SKREVET OG LEST INN EN HISTORIE (PÅ VIDEO)

Har det litt vanskelig for tiden, ting går ikke helt min vei lenger for å si det sånn. Har gått rundt i 7 timer i dag og tenkt mye frem og tilbake, og i frykt for å si eller skrive noe jeg angrer på til andre så har jeg bestemt meg for å holde meg unna facebook en stund, og heller være litt alene.


Men, har nettopp bestemt meg for å prøve å bruke tiden min litt mer positivt, har derfor prøvd  å skrevet en egenoppdiktet historie. En historie om en gutt som kan minne noe om meg og mitt på noen møter, men har selvfølgelig vridd om litt på ting, slik at ikke alt er helt likt mellom meg, og min nyfødte karakter.
Historien er ikke bassert på en sann historie, men enkelte ting er inspirert fra min virkelige hverdag.

Har kopiert historien jeg har skrevet i “word”-programmet inn her på bloggen, for dere som vil lese den selv, og for dere som heller vil høre meg lese den, så har jeg lagt ut en video her (tekstversionen finner dere under videoen):


For dere som vil lese historien selv så finner dere den her, håper dere liker den, beklager enkelte skrivefeil:

“Dette er historien om Kim Wilmar. Kim Wilmar er en gutt som alle andre. En gutt med drømmer, en gutt med lengsel, med håp og med livet i behold.

En dag sto Kim Wilmar opp, noe han har gjort før, som vanlig med blandet følser. Kim Wilmar liker som mange andre å sove lenge, spessielt tidlig på morran.
Men denne dagen var annerledes, i dag hadde han motivasjon, motivasjon til å reise seg, motivasjon til å stå opp. I dag var det tirsdag, noe det gjerne er en gang i uken, men ikke hvilken som helst tirsdag, i dag skulle Kim ut på årets første sykkeltur.
Faren hans hadde nemlig lovet at han skulle ha i stand en helt ny sykkel til han klokken 11 denne dagen. Kim har aldri hatt den beste økonomien i orden, og har ikke fått råd til å skaffe seg en selv, etter at hans gamle sykkel ble frastjålet før nyttår.

Kim hadde kledd på seg og var på vei ned for å vaske seg og spise frokost da han kjente det vibrerte i lommen. Telefonen ringte, det var pappa! Kim tok telefonen med en gang, kanskje kunne han allerede hente den en time før tiden. Da samtalen var over visste ikke helt Kim hva han skulle tro. Pappa hadde ikke fått tak i noen ny sykkel, han var på vei til å gjøre det i går kveld, men på vei til butikken fant han ut at han hadde ikke råd, ikke før om tre dager til. Kim liker sjeldent å vente, og han takler som regel utsettelser og skuffelser i livet litt dårlig, men det var likevel noe denne dagen som gjorde at han taklet det bra; i dag var det fint vær.

Etter å ha vasket seg, spist frokost og pusset tenna så tok han på seg øretelefonene sine, fant frem favorittmusikken sin på Ipoden og gikk ut i håp om å treffe på kjente, og gode venner av han.
Men Kim møtte ikke noen spesielt mange denne dagen, faktisk så så han ingen han kjente spessielt godt.
Det var tross alt tirsdag, og de fleste var på skole eller jobb, ikke så mange var å finne. ?Sånn er det å være arbeidsløs, og ikke ha noe skole?, tenkte Kim, litt angrende for at han ikke hadde søkt seg på et år til på den videregående skolen dette året.

Etter en og halv time hadde været forandret seg, vinden var blitt sur, og himmelen var blitt overskyet, og grå, det begynte å regne. Kim gikk inn på det nærmeste kjøpesenteret, og satte seg på en benk, uværet kunne jo alltids gå over etter en stund. Mens han satt der gikk det en gjeng på 4 forbi, tre gutter og en jente. De smilte alle hånlig da de passerte, de likte ikke Kim, for han var annerledes, han hadde en annen livstil, klessmak og var generelt ikke som de fleste i bygda skulle ønske.

Kim hadde enda ikke opplevd de helt store motgangene denne dagen, han visste selv, innerst inne at alt i dag er ting han kan heve seg over vist han vil, og ikke gå rundt å tenke på. Han ringte sin beste venn Roger for å komme på bedre humør. Roger tok ikke telefonen. ?Kanskje Roger ikke vil snakke med meg? Kanskje han også bare tenker at jeg er teit?, tenkte Kim. Roger har aldri gjort Kim noe galt, han har alltid stilt opp for Kim, og alltid vært en kjempegod venn.

Men når Kim først har en litt dårlig dag har han en uvane av å tenke det verste om det meste. Kim bestemte seg for at han skulle gå hjem igjen, men først skulle han kjøpe seg noe, så hadde ikke dagen vært helt forgjeves. Som du vet, så tjener ikke Kim så mye, han går på trygd og har sjeldent god råd. Men en liten, lys melkesjokolade, og en flaske med Sprite hadde han råd til. Kim gikk og kjøpte seg deg. Da han kom til kassa var køen lang, det var mitt i storefri, og mange ungdommer sto i kø. Litt forran han sto det to jenter og baksnakket han, Kim hørte godt at de

snakket nedvergende om stilen hans, og det at han er så glad i godteri, og hvor lenge det vil ta før han ender opp med diabetes. Kim lot som han ikke hørte noe, han hadde fortsatt øreklokkene på ørene, så han kunne godt late som han ikke hørte noe.

Da det var Kim sin tur å betale satt det en hyggelig mann i kassa. Mannen smilte til han, og ønsket han en god dag. Resten av denne dagen var Kim i godt humør. Han hadde ikke opplevd de helt store tingene, men etter at den hyggelige mannen i kassa hadde vært hyggelig mot han, på en hyggelig måte så hadde Kims litt smådystre og kjedelige dag gått fra å bli fremdeles litt kjedelig, men likevel en del lysere.

Denne dagen bestemte Kim seg for å bli flinkere til å smile og prøve å gi komplemanger. Det var da ikke så mye til som skulle til for å gjøre mye mørke om til lys.”


Hva syns dere, håper dere liker den, for dere som har sett videoen; igjen, beklager for dialektrot, og litt andre småfeil under lesingen.


Mitt budskap er at det er ikke så mye til som skal til å glede andre nødvendigvis, et lite vennlig smil kan i mange tilfeller være nok, nå er alle sammen forskjellige, men det er som regel i hvertfall ikke så mye som man tror som skal til for å gjøre andre glad. Og dessverre er det heller ikke så mye som skal til for å gjøre andre triste eller lei seg også, så ber alle sammen ta godt vare på hverandre.
Er det noen dere ikke liker, eller ikke har så mye til overs med, så hver så snill; la vedkommende være i fred.
Og vist noen har gjort deg eller noen du kjenner noe først, så er hevn uansett ikke noe lurt, da du selv synker ned på et lavnivå.

Ønsker alle en god og fin natt.

VI BLOGGES!


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no – I am who I am no matter what!

11 kommentarer

Siste innlegg