En felles forbannelse vi alle er rammet av er foreldring. Mennesket eldres hver dag, hele tiden – Totalt umulig å stoppe!
Jeg tror faktisk at noe av det som er mest tabu for folk i dag, er faktisk det faktumet. De færreste liker å tenke på å bli eldre.

Jo, de på 12 og 15 år vil jo bli eldre, alle unge mennesker vil jo gjerne bli 21 sånn at de kan kjøpe det de vil på polet, sånn at de kan leie de verste grøsserne, ta senge-lappen, bil-lappen, også videre. Men så skal det helst stoppe i 20-åra.
Sannheten er at du slutter ikke å eldres selv om du har fylt 20. Det er ingen som forblir 20 inn i evigheten.

Med årene skal vi merke at kroppen skal svikte mer og mer. Hukommelsen skal begynne å svekke deg. Håret mister mer farge, og hodet mister mer og mer hår. Noen er tidligere utsatt enn andre utifra hvor god helse man har unnet seg.
For meg føles det ut som alderprosessen har startet å tikke nedover alerede. Skal jeg være ærlig med dere, og meg selv så er det ikke noe som bare føles som, det er sånn!

For etter å ha fylt 20 går det bare nedover. De fleste slutter å vokse. Og det er nå man kan begynne å legge på seg, dersom man ikke er godt trenet fra før. De som fra før aldri kunne legge på seg grunnet stor forbrenning vil merke at forbrenningen ikke er like god som den var. Og fettet vil bli tydeligere med åra. Før man vet ordet av det er man en krokete, utrent Bjarne Brøndbo som sitter alene og glemt – Og da er det ikke lenger noe rai rai.

Vel, jeg er fortsatt ung til å nettopp ha trukket billett inn i alderdomnedtellingen. Men jeg har merket enkelte nedturer alerede. Foreksempel hadde jeg en noe bedre fantasi som 15 år, enn jeg har nå. I dag må jeg bruke mer tid på å få til de helt gode historiene som jeg skal skrive og dele med omverden, om det i hele tatt blir noe av. God og aktiv fantasi har jeg fortsatt, for all del, det er ikke det – Den var bare bedre før. Bedre, raskere, mer original og mer spektakuler.
Nå har jeg begynt å “stjele” mer fra andres eventyrverden, når jeg skaper noe.

Ikke alt er bare en sorgprosess heldigvis.
Før så skulle alt gjøre i en kanonfart. Selv om jeg foreksempel hadde bedre hukommelse og fantasi før enn nå, så har jeg likevel en bedre tålmodighetsevne og evne til å se gjennom ting og utføre ting litt mer, enn før. Før så bare løp jeg mot mine mål, og på veien ble det veldig mange ting jeg ignorerte av småfeil. Nå har jeg en bedre evne til å se mer mellom fingrene, og se at det er tid for å faktisk gå tilbake og forbedre det jeg har gjort tidligere – Fremfor å bare løpe fra det ene prosjektet til det andre, og ikke ta meg tid nok til å gjøre det beste. Hastverk er lastverk.

Men utenom det så kan jeg ikke si at det er så mye mer positivt jeg har vokst på, utenom at jeg har blitt flinkere til å gjøre noe med problemer og ikke bare sette meg ned og deppe. Jeg har blitt flinkere til å foreksempel fokusere på positive ting i negative perioder, ved å foreksempel gjøre ting jeg liker, fremfor ting som jeg ikke kommer noen vei med uansett som å foreksempel sutre og klage og tro at ting skal bli bedre av det.

Ja, og der sa det også stopp på de positive tingene med å gå nedover alderdommens mørke trapp, som en dag skal ende i døden.

Det er ikke noe hyggelig, men det er i alle fall et faktum at tiden flyr. For hvert eneste sekund mister vi langsomt den ene muligheten etter den andre. For hver dag er det noe helt fantastisk vi kunne ha gjort, i stede for det vi valgte å gjøre i stede. Tiden flyr ikke med vinger, men likevel tar den stadig noe fra oss av sjanser vi ikke får igjen. Hver eneste dag har en helt unik mulighet vi ikke får i like sterk grad den neste. Alderen blir høyere, evnene våre skal sakte, men sikkert bli lavere.
Individuelt er det når nedtelligen begynner. Men den kommer en dag for alle. Det er det eneste sikre i alt det usikre!

Lev nå, for en dag sitter du der alene rundt ei potte med piss – Og ingen av vennene dine husker lenger hvem du er, og de som er yngre vil ikke ha noe med deg å gjøre, bare de som må tørke rævva di hver dag fordi det er jobben deres!

Vi reblogges!

Navnelapp kan for noen være en spennende sak.
For meg var det det før. Nettopp ankommet hybelen igjen etter å handlet frokost på Kiwi.
Har egentlig nok materialle til frokost hjemme, men det er mat jeg ikke hæler akkurat nå med tanke på doseringen av candy fra gårdagen.

Var altså ute og handlet. Sto i kassa, i kø med headsettet mitt på begge ørene som vanlig da jeg så at en fot med sandaler. Han plasserte foten sin så nært mine som mulig, og jeg trodde han gjorde det for å sammenligne størrelsen på skoene.

Jeg tok av meg headsettet for jeg merket at den fremmede fyren bak meg snakket, og skjønte at det var til meg.
«Er det ikke varmt å gå med sånne sko nå?», lød spørsmålet. Vedkommende misstenker jeg forresten for å bare være her på ferie eller noe, siden jeg aldri har sett han før, og dessuten hadde han en helt annen dialekt enn noe som helst som minte om trøndelag.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

«Jo egentlig, men jeg velger å gå med de likevel, på grunn av stilen», låt svaret mitt.
Da svarte han noe i denne dur: «Aha, så du synes stil er viktig». Jeg svarte at jeg velger å “lide” for stilen, noe i den retning.. Heldigvis så jeg at kassen på andre siden nå ble tatt over av ei søt mørkhåret dame, så jeg kunne gå bort dit. Mannen var ikke ekkel, negativ eller noe sånn. Han var faktisk veldig hyggelig og alt det der, det er bare at jeg er ikke superbegeistret for å kommunisere med så mange andre enn absolutt nærmeste, spessielt ikke vilt fremmede på en butikk.

«Forresten, det er en ting til jeg lurer på..», hørte jeg ved siden av meg, etter det hadde gått en stund.
«Hva heter den stilen du kjører?».

Svaret mitt endte på det ærlige faktum at jeg ikke har noen spessiel stil. Jeg fikk betalt for meg, den hyggelige sorthårete, unge damen i kassa spurte som vanlig om jeg ville ha med kvittering og pose, noe jeg valgte å svare ja på, og så gikk jeg ærlig ut igjen. Med ærlig ut igjen, mener jeg at jeg ikke gikk ut uten å betale for meg, altså, jeg er ingen tyv! Hehe.

Mannen i køen, virket som han kan ha fylt 40 år, kanskje litt mer, men ikke over 60 i alle fall. Han var egentlig ikke veldig gammel, men er godt mulig han har rundet 50. Ganske høfflig forsåvidt, og veldig nysjerrig.

Så kommer det JEG funderer på, hvorfor er det som regel barn i barnehagen og eldre familiefedre som stopper meg for å leke 20 Spørsmål? ^^

Jeg er rett og slett ute etter å vite noe, som dere må hjelpe meg med. Nysjerrig på hvem de fleste av fansen min er. Så kan alle dere som leser bloggen min fast, eller innimellom kommentere med hvilket kjønn dere er og hvor gammel dere er?

Setter pris på om ALLE gjør det, selv dere som ikke har blogg! Om dere vil være anonym i dette tilfellet er det ok, jeg vil bare vite hvem folk flest er. Hvor gamle mine fleste lesere er og sånn. Ikke at det har noe å si, på ingen måte, jeg er bare nysjerrig, akkurat som han turisten!

Vi reblogges!

«Døden gjør livet meningsløst fordi alt vi noensinne har strevd for, opphører med den, og den gjør livet meningsfylt fordi dens nærvær gjør det lille vi har av det, umistelig, hvert øyeblikk kostbart.» sa en Karl Ove Knasgård en gang.

Kjære levninger, velkommen til nok et innlegg om døden.
Alt som blomstrer opp på jorden skal en gang visne bort igjen. Døden er det eneste rettferdige ordet i hele verden, for mange er også døden enda det mest tabulagte og skremmende ordet også.
For mange er døden en mørk straff, for andre en lys frigjørelse.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Jeg tror at den gangen jeg ble presentert for døden sånn at jeg tenkte over det for første gang, var via Astrid Lindgrens film “Brødrene Løvehjertet”. Filmen om den dødssyke lille gutten som ligger i sengen og hoster, venter på at han snart skal dø. Så står en gang huset i brann, og det ender med at storebroren i stede er den første som skal omkomme når han ofrer sitt eget liv for minstemann. Noen dager etterpå dør ikke uventet minstemann, av sykdommen.

Uten å være redd for å ta feil så tror jeg det var den filmen jeg lånte hyppigst på biblioteket som barn. Det var noe med filmen som jeg elsket. Til tross for at det er en veldig trist film, fikk ikke hjelpe, jeg elsket den. Nettopp fordi den var så tankevekkende, engasjerende, og ikke minst; dyster!
Dere som kjenner meg vet nok at det har blitt en god del mer døden-fanatikk på meg også de senere årene. Jeg rett og slett er dypt fasinert av det mørkeste av det mørke.
Som jeg skrev i et innlegg tidligere så ser jeg frem til døden, for da er jeg endelig fri fra alle de psykiske forfølgelsene av plager livet har å by på. Da slipper jeg aldri leve ensom igjen, på samme måte jeg gjør i dag.

Samtidlig er jeg redd for å dø for tidlig, til tross for depresjoner. Mye av dette har med min beste venn å gjøre. Det er så jævlig mye jeg vil si til henne, og gjøre med henne før jeg lar noen sende kroppen min i en varm ovn, og kremerer meg bort. Ironisk nok er døden noe som hindrer mange i å leve. Mange tørr ikke leve livet rett og slett fordi de er redd for følgene det kan få.

Av å ha tilfeldig sex kan man få en eller annen farlig kjønnsykdom, av alkohol og tobakk kan man på dra seg kreft (noe man kan få samme faen man gjør), av å se på Hotel Cæsar kan man dø av paranoia, av å gå uten for døra kan man få en murstein i hode, av å gå på fest kan man bli voldtatt og drept, eller ranet og drept, eller bare torturert og drept, eller bare drept…
Av å svare på telefonselgere kan man dø av kjedsomhet, av å åpne døren for Jehovas Vitne kan man dø av latterkrampe. Av å ha sex med hageslangen kan man dø av vanntrykket… Av å lage mat kan man skjære seg ihjel, av å tenne lys i juletreet kan man brenne opp… Av å stå opp kan man dø av alt… Om man legger seg for å sove kan man risikere å aldri våkne igjen…. Faen, er det rart at folk flest går på noe? Det kan man også dø av… Bare av å lese Dagbladet kan man dø av angst! Det er ingen ting som er trygt! Ikke en gang å tenke selv, det er i alle fall utrygt, og å la andre tenke for seg er enda farligere…

Hvor kommer forresten folks fasinasjon for døden fra? For selv om det er tabu for noen å snakke om, er det noe som blir mer og mer utbredt i bøker, bladet, film, tv… Etc.
Det er egentlig litt teit at så mange faktisk bruker så mye tid på å spekulere i døden mens man lever, med tanke på at døden varer utrolig mye lengre enn selve livet. Logisk sett hadde det vært mer fornuftig å bruke livet på å utforske mest mulig om hvordan det er å leve, for de døde vil aldri gi oss levende svarene vi lurer på uansett før vi er en av dem selv! Av alle spørsmål knyttet til døden er det faktisk bare et todelt spørsmål som jeg finner mening i å spekulere i, her og nå: Fins det noen mulighet å vekke de døde, i såfall hvordan?

For verdensfreden håper jeg det aldri vil la seg gjøre, uansett hvor langt vitenskapen måtte fare. Tenk om vi kommer så langt en gang at de hadde klart å gjennoppleve Hitler eller Saddam Hussein, eller Osama Bin Laden? Eller enda verre, om vi i tillegg kunne gjøre oss udødelige! Jeg vil ikke leve i en verden med udødelighet, eller rom for gjennopplivning.

Jeg kan for underholdningens skyld tenke meg en verden med zombier. For de er egentlig ikke noen big deal uansett. Vampyrer er jeg heller skeptisk til. Liker tanken på å gjøre meg selv om til vampyr, også skulle jeg likt å bite bestevenninna mi slik at hun for alltid ville vært tiltrukket av meg, så skulle jeg gjort oss begge udødelig. Men i såfall ville jeg at vi skulle vært nesten de eneste… Ok, det var litt stygt sagt i forhold til mange av dere som leser nå..

Faktisk så ser vi gjenferd daglig alle sammen, når jeg tenker meg om. For veldig mange prosent av kroppen vår består jo av celler, døde som levende. Og ganske stor prosent av DEG er faktisk døde celler… Kort sagt, en større del av deg er alerede død. Og du dør bare mer og mer for hver eneste dag. Snart er det over. Vel, i det store perspektivet så har du i alle fall kort leve tid uavhengig av alder eller helse.
Så til slutt har vi det med himmel og/eller helvete, da… Nei, vet dere… Det gidder jeg ikke ta opp akkurat nå. For det finner jeg ikke vits i å skrive om uansett, siden det er noe vi ikke finner ut av nå uansett.

Til slutt vil jeg avslutte dette innlegget med et sitat fra Woody Allen..
«Det største problemet med døden er frykten for at det ikke skal være noe liv etterpå – en deprimerende tanke, særlig for dem som har tatt bryet med å barbere seg.»

– Dead end –

Jeg er ingen superhelt, men jeg har deffinitivt noen krefter jeg som alle andre ikke-superhelter!
Jeg er kanskje ikke veldig god i matlaging. På en annen side er jeg heller ikke dårlig i det.
Det vil si, de mest grunnleggende tingene enhver 20-åring burde klare, kan jeg. Koke pølser, steke pizza, stelle brødskiver, lage en spaggetirett… Kan til og med lage risenrynsgrøt på en veldig forstyrra dag.

Ok, så står vi fast på at jeg er helt vanlig ok på å lage mat. Punktum, lite mer å skrive om det.
Men jeg tror jeg kan slå fast på at det er noe jeg er litt bedre enn gjennomsnittmennesket på.
Godt mulig det er en ønsketenkning, men jeg tror jeg har en superevne når det kommer til fantasi. Kapp gjerne hendene av meg om dere er uenige, men jeg får i alle fall høre at jeg har en i overkant aktiv fantasi til tider, og noen har også vært så redd for at fantasien skal utvikle seg for langt, ehm… Hva nå enn det vil si.

Det er helt sikkert ingen som med hånden på hjertet som kan påstå uten å lyve at man aldri drømmer seg bort noen ganger. Og jeg tror overbevist at alle innimellom drømmer om å ha en eller annen superevne de ikke har. Enten det eller en manglende muskler. Som foreksempel når man akkurat ikke rekker opp til den øverste hylla på butikken hadde det vært greit med litt lengre bein. Jeg tror forresten at jeg skal være forsiktig med å ønske meg lengre bein, kan risikere å få ønsket oppfylt!

Men tilbake til de superevnene man har. Som JEG har! For det er faktisk MEG, MEG, MEG dette innlegget og denne bloggen skal fortsette å helst handle om. Hva slags andre evner har jeg? Er det en evne å prompe lydløst? For det er noe jeg føler jeg faktisk er god på. Det er ikke stort å skryte av, men jeg føler i en del sosiale situasjoner at jeg har vært god på å lage en diskè fjert! Det er jo i alle fall en egenskap! Det er selvfølgelig veldig vanlig å prompe, og i de fleste tilfeller gir jeg faen, men hvis man står der med ei dame man helst vil pule fra Sandodden til Jupiter så er ikke det som står øverst på smart-lista å slå på høytaleranlegget for prompe-festivalen i Gokk?

Ok, prompelyddemper og fantasiproduksjon, dette er jo uten tvil de beste egenskapene et individ har beskrevet om seg selv på lenge.. Jeg er også god i å bekymre meg unødig, hva nå enn som er unødig.. Men det er ikke noe jeg ser på som evner jeg har, heller onde kryptonitter som kommer svevende der og da.
Ha, jeg kom faktisk på en siste superevne jeg har! Men den skal jeg faktisk la vær å dele offesielt, tror det er lurt for min egen del! Ok; Jeg kan få ståpikk av å se Hotel Cæsar, sånn, ferdig med det..

Hvilken “super”evner med deg selv er du mest fornøyd med ditt mårratryne?

Vi reblogges!

Vår verden stinker. Ikke mye mer å si på akkurat det.
Jeg er lei. Rett og slett lei. Drømmer meg mer og mer bort til den andre verden som jeg opprinnelig har stor tro på at den finnes. Men det er en verden de levende på denne planeten ikke kommer seg til.

Oppdal er og blir en liten skitbygd. Verden er og blir en skitplass. Full av arrogante, kjedelige mennesker, parasitter.
Jeg er lei av voksne mennesker. Sånne folk som er så ordentlig på; gjør ditt, huske datt, få til ditt, passe på datt…
Hver morgen er en ensom morgen, ingen å våkne opp med på siden. Og i de fleste tilfeller er det jævlig bra.
For dere fleste der ute vil jeg ikke våkne opp med. Det har ikke noe med utseende å gjøre. Eller kjønnet. Det vil si, det har noe med det å gjøre også, for jeg vil ikke dele seng med en annen mann, jeg orker så vidt å klemme andre menn eller gutter.
Men saken er virkelig at det er få mennesker jeg vil våkne opp med, som ikke får meg til å føle meg mer ensom enn om jeg hadde våknet opp alene.

Er det ikke typisk. Her i Oppdal vet jeg bare av parasitter. Og den jeg helst kunne ønsket å leve hver eneste dag med, og natt.. Er en fantastisk blodsugende vampyr som holder til i Sogn og Fjordane…

Ok, men tilbake til saken.
Jeg er trøtt på livet. Og lever mer og mer på en drøm om å ta med de svært få menneskene som er igjen på planeten, som er verdt å bry seg om. Det er så mange mennesker jeg utvilsomt gir en kald faen i, folk som rett og slett ikke raker meg lenger.
Forbanna lei er jeg av de som mener jeg burde leve sunnere, de som snakker om at jeg skulle gått mer ut, de som mener jeg burde hatt godt av å oppsøke flere mennesker…

Jeg tror ikke det er mulig å bli lykkelig nok på denne planeten. Et hvert menneske er en syk person som fra og med fødselen blir født for å dø, og mest sannsynlig leve et eller annet kjipt liv som ikke er mye verdt å nevne. Det er de færreste av oss som i hele tatt har baller til å tenke selv. Baller til å gi faen i flasketuthjernenes forbunn som daglig sier; gjør sånn, tenk sånn!

Det vakreste jeg kan tenke meg, er å stå hånd i hånd med verdens skjønneste. På en kant i solnedgang mens vi ser ned i en magisk portal som skal sende oss til en annen verden, et annet univers. Det stedet hvor det ikke finnes voksne mennesker. Hvor alle er som barn. Jeg tror på en bedre verden, og den er ikke skapt for de levende. Et sted uten forpliktelser. Jeg vil aldri gjøre noe som å reise dit alene, jeg vil veldig gjerne ta med meg den beste venn jeg har.

Før var det veldig mange mennesker jeg kunne si at jeg virkelig brydde meg om. I dag er det tallet grundig falt ned. Det er flere mennesker jeg fortsatt elsker, og håper får det beste livet man kan få. Og jeg håper også at det er mennesker jeg får leve uendelig med, selv etter at vår uendelige lange tålmodighetstest på jorden er over.

De få menneskene det gjelder har jeg beskrevet tidligere, og jeg håper dere fortsatt vet hvem dere er.
Ønsker alle sammen en ok dag.

Vi reblogges!

Grusomheter skjer hele tiden. Hver eneste dag blir mennesker bortført, stengt inne i en kjeller, mens de våkner opp i en kjeller, med et lik mellom seg, sammen med en kassetspiller og en kasset med forferdelige meldinger om hva de må gjøre for å overleve seks timer med nådeløst helvete.

Norske kvinneblader forteller Norges kvinner og bøger hvordan de finner ut om kjæresten/elskeren er utro. Dagbladet forteller deg hvordan du helt sikkert kan finne ut at du selv og alle skolekameratene dine har kreft og sesam stasjon-syndromet. Vi Menn forteller deg hvordan du best mulig skal havne inn i pikachuen til den rødhårede venninna til dama di, og jeg forteller deg i denne usløselige stund hvordan du avslører at dine nærmeste har gått helt av skaftet, og utvikler et psykopat-syndrom som i følge Norske lover er forbudt og kan straffes med 5 år fengsel hvis den dømte er maks uheldig med dommen.. Ja, Norge er streng på sånt!

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Ok, la oss ikke kaste den verdifulle tiden vår til hundene i Texas, her har du en (graaaaaaatis) sjekk-liste for om dine nærmeste er blitt helt splitter pine gal!

1. Klipping av aviser/magasiner/blader
Ikke funnet det misstenkelig at h*n der og da sitter å klipper i et eller annet blad? Det er meget mulig at du har fått sett at vedkommende klipper ut bilder av sitt forbilde, men det er bare for å dekke over det faktum at h*n egentlig sitter å klipper ut bokstaver og ord! For Guds skyld, dersom noen av dine venner har for gode til å klippe i noe som helst blad, ring politiet og hør om noen i nærheten er meldt savnet!

2. Firmabil i garasjen
Kanskje det heller ikke har falt deg inn at det er en smule merkelig at noen du kjenner plutselig har begynt å parkere firmabilen sin i garasjen, fremfor å la den stå i garasjen på jobben?
Den er kanskje litt stor også? Igjen, sjekk ut hvor mange som er meldt savnet i nærheten.

3. Klassisk musikk om natten
For Guds skyld! Ring politiet! Hvis du noen gang hører at noen spiller klassisk musikk, opera eller blues på svarte natta betyr det at vedkommende mest sannsynlig har et eller flere offer hengende opp ned i taket etter piggtråd, mens h*n grotesk åpner sine ofres kropper på utenkelige 18-års grense vis! Psykopater hører alltid på høy klassisk musikk eller opera mens de opererer med å oppfylle drømmen som kirurg som de aldri fikk fordi de har problemer med skjelvinger i musklene.

4. Tiltaler seg selv som andreperson
Enda et punkt den naive hjernebollen din kanskje ikke har funnet mistenkelig. Men her er sannheten; Dersom noen du kjenner har til uvane å snakke om seg selv som en andre eller tredjeperson betyr det at vedkommende har fått kroppen sin stjelt av onde makter som h*n så godt som mulig prøver å skjule. Det er ikke godt å vite hva den andre sjelen i din bekjentes kropp har som mål, men det er i alle fall ikke at vennen din skal bli flinkere i matte! Ring politiet, eller gjør verden en tjeneste selv ved å tilintetgjøre den gale morderen!

5. Impulsiv oppussing
Jo, det finnes mange impulsive mennesker i verden, men ingen ved sine fulle fem pusser helt uten videre opp bostedet sitt sånn omtrent over natta! Dette er det mest sikre tegnet på at noe alvorlig galt har skjedd. Blod har blitt renset bort, lem og involler har blitt ryddet opp, og det var en forferdelig årsak til at din venn “plutselig” har pusset opp stedet sitt “uten videre”… Sannheten er knallhard!

Sånn, med dette blogginnlegget regner jeg med at verden er blitt et litt tryggere sted! Psykoene skal ikke slippe unna! (strøk det siste, fordi jeg egentlig syns litt synd på mange seriemordere, siden i alle fall Jigsaw var veldig søt i dukkeversion <3)

Vi reblogges!

Selvrespekt er ikke medfødt, det er innøvd
Selvrespekt er noe en hver enkel jævel på denne jordkloden bør ha for å komme et hvis sted.
Tolk det ikke på den måten at man skal digge seg selv så sterkt, at man ser på alle andre som undermennesker. For da har du misforstått meg.

Det finnes de som er så jævla våte at de finner seg i mer enn de hadde trengt fra andre medfostre, noe som ikke er nødvendig.
Vet dere hva folkens, jeg har vært en naiv, bløthjertede tosk jeg! Skal jeg fortelle dere noe artig? Det svir!
Kan dere gjette hva slags personer jeg synes mest synd på av de mest vanlige krypa som finnes i Norge? Jeg tenker på de som er så redd for at å bli alene at de alltid må ha noe som foregår hele tiden, de som alltid må være sosial helst med flere på en gang, for å føle seg i live.

Annonsørinnhold

Lekreste kjolene til festsesongen: Finn din favoritt

Også har vi de stakkarne som lider av ballesvikt og ikke klarer å kjøre foten ned i gulvet, og bare lar seg selv bli personlig overkjørt av at de selv gang på gang sier ja til ting de kunne sagt nei til!

Forrige onsdag – Gryta som rant over
Vet dere hva som skjedde meg forrige onsdag? Onsdag 20. mai 2012 for å være konkret!
Hva synes dere egentlig om at andre inviterer noen inn i ditt hjem, uten din godkjennelse, eller uten å i hele tatt spørre?
Onsdag, forrige uke var det nemlig et faktum i mitt liv. Jeg hadde besøk av ei venninne som forsåvidt har vært ganske nær en stund..

Vedkommende tar etter en stund og ringer til en kompis, av henne. Ikke av meg, men med henne.
Jeg sitter egentlig bare å venter på at hun skal bli ferdig i telefonen, da jeg plutselig hører at hun inviterer han med en tone som lyder at det er en selvfølge for meg at han hun snakker med bare kan komme. Det er enkelte mennesker som lever i den verden at det som er ok for en selv, er greit for andre også. Folk som nesten ikke har forståelse for at andre har andre følser enn seg selv.

Han som ble invitert har aldri stått meg nær. Det kan jeg ikke si. Ikke at jeg har noe personlig mot gutten, men jeg stoler ikke på han. Skal jeg fortelle dere den største og mest selvfølgelige grunnen til det? Jeg aner ikke hvordan han er i dag, men fortiden hans er ikke spessielt tiltrukkende for min del. Han har dårlige uvaner innenfor det å stjele. Blitt tatt for å stjele på et kjøpesenter, minst en gang av meg bekjent. Ja, jeg skal ikke gå dypere inn i beskrivelser nå, i fare for at hele Oppdal ender opp med å hviske navnet på han jeg tenker på…

Uansett, han kom innom.
Jeg hadde ikke noe sterkt i mot det sånn egentlig. Men irritasjonen går mer utover energien min enn jeg fortjener, når faktumet er at hun bare overkjørte meg og tok meg forgitt! Jeg kan virkelig ikke forakte når folk tar meg forgitt, spesielt ikke på sånne ting! Jeg vil bestemme hvem jeg selv skal ha innen dørstokken til en hver tid. Helvete, jeg er så irritert nå for min dumsnillhet! Jeg skal helt seriøst bli klarere på enkelte områder sånn at jeg ikke føler meg så utrolig idiotisk til grunns igjen!

Ok, nå skal jeg fortsette på historien fra onsdag.
Han kom som sagt. Aldri vært noen stor fan av flørtekonserter. Begeistringen vokste heller ikke på tre da de satt og klemte rundt hverandre som om de begge var noen bamser hvor den ene kanskje luktet litt bedre i håret enn den andre. De snakket rolig og lavt til hverandre, Jeg Er Glad I Deg, også videre…
Og nei, de er ikke kjærester! Begge vedkommende, spessielt hun er en veldig intens og kosesyk person..

Vel, dette er bare småe fluer i suppa mi, for nå skal jeg komme sporens straks til poenget! De gikk til slutt…
Dere vet kanskje at jeg har mistet det forrige lommekameraet mitt… Skal jeg fortelle dere noe jævla rart? Det kameraet forsvant tilfeldigvis nøyaktig samme dag som jeg hadde en kis inn på hybelen min, som for det første jeg ikke inviterte selv, og som det andre har flere kjente uvaner på nettopp stjeling!

Et hvert beråttent menneske på denne jorda burde ha respekt nok for seg selv til å si når nok er nok. Ellers har man fortkjent kassa med drit man får igjen senere!
Jeg ønsker bare å knytte noen never, løpe ut i skogen og håpe at Gud har hengt opp noen boksesekker i svarte sommernatta!

Jeg er så irritert, og først og fremst på meg selv! Jeg kunne i det minste gjort meg selv en demontjeneste ved å ikke si ja til alt for mye som enkelte blodsugere spørr om, maser og smisker seg til! Nikkedukkesesongen er over! Nå skal kursen byttes om, fra nord til vest!

Bløthjertighet er en synd.
Hva ville dere gjort?

Vi reblogges!

Uansett hvor surrete og frem og tilbake jeg kan virke, så skal du vite en ting;
Om jeg sier at jeg er glad i deg for den du er, så er jeg det.
Jeg er ikke den som strør folk i håret med koseord, komplemanger og støtte, bare glem det!

Hvis jeg mener noe, så sier jeg det. Og det er en grunn til at jeg aldri har vært en av de som ikke har sagt noe negativt til deg. Det er rett og slett ikke noe i hele verden med deg som jeg annser som “feil”.

Annonsørinnhold

Black November: Kupp julegavene til elleville priser!

Har sagt hva jeg mener om utseende ditt flere ganger. Jeg mente aldri noe annet enn det jeg skrev. For meg er du utrolig god, veldig pen, og uansett så har jeg aldri brydd meg spessielt om det ytre, se på meg da!

Kunne aldri falle meg inn å bruke et eneste minutt på noe(n) jeg ikke bryr meg om. Det er veldig mange jeg har valgt å rett å slett ikke ha kontakt med, og mange av de har faktisk veldig, veldig godt utseende, faktisk over gjennomsnittet bra utseende, folk jeg kunne snakket med i stede. Men for meg er det til pokkers med det, så lenge jeg ikke har noe felles med dem.

Vi to, vi snakker vi.. Enige er vi jo ikke om alt, alltid. Men da er vi i det minste enige om at vi er uenige.
Til tider og steder hender det at jeg kan være ukonsentrert, rastløs og litt vekk. Lettere sagt enn gjort; men det er ikke grunn til å få panikk av, eller grunn til å tenke at du har gjort noe galt. For har du gjort det, så kan du faen meg signere pannahuden din på at jeg hadde latt deg få vite det!

Usikkerhet forstår jeg at du er preget og fjernstyrt av, det er jeg selv og det.
Det er så jævlig mange folk som ikke sier det de mener, også kommer sannheten for en dag, og da ønsker vi at de bare kunne komme med den ubehagelige sannheten, fremfor den behagelige løynen, som ble ekstra ubehagelig når sannheten enn dag ikke klarte å holde seg innestengt lenger.

Har jeg ikke noe tro på noe(n), så sier jeg det.
Du trenger ikke være redd for at jeg sier noe annet enn hva jeg mener. Jeg er glad i deg for svarte fittesatan! Jeg er høyt og hellig faktisk det! Det er ikke for å være slem at jeg sier skriver alt dette. For igjen, jeg også liker ikke at folk skal se meg på mine mindre gode dager, men samtidlig har jeg lært meg å bare kjøre på og gi faen i det.

Kan ikke kreve at alle gjør som meg, absolutt ikke. Men etter all denne tiden, alle samtalene våre, så hadde jeg i alle fall håpet at når jeg virkelig gir faen i om du mot all for moding skulle se mindre representabel ut, at jeg faktisk mener det. For jeg er glad i deg uansett, jeg dømmer ikke med bare øynene, som alle andre fugleskremslene i dette slimsnedspytta gåsehudlandet.

Hvordan tror du forresten det er for meg når du mener at du ikke er verdt noe og sånn etter all tiden vi har snakket. Da kan jo det også tolkes som meg som om jeg har dårlig smak, og som du faktisk snakker nedvergende om meg også?

Hehe, tenkte meg det.
Vi reblogges!

Selvanalyse, bare en rar ting, eller noe som flere kunne prøvd ut?
For senest før jeg senket med til sengs i natt så tenkte jeg på å faktisk skrive om hvordan jeg selv ser på meg.
Og det er akkurat det jeg har tenkt å fylle dette innlegget med, rett og slett en beskrivelse om meg selv som om jeg er en andreperson.

Aylar Von Kuklinski er en fyr som bruker veldig mye tid på å sitte stille og tenke. I de siste månedene har han kommet seg en del mer ut for å møte andre. Han er veldig opptatt av å vise at han er der for andre, og at han bryr seg. Til tross for en litt lite fargerik og særegen kleskode så har han et mer utbredt samtalefelt enn mange kan tro. Han kan snakke om alt, så lenge det ikke går ut på frisørting, piercing og tattoveringer, det trenger sjelden være en såkalt pinlig stillhet rundt denne gutten, med mindre noen andre i nærheten selv ønsker det.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Spessielt synlig er det ikke at han sliter med de tingene han påstår han gjør i den grad han påstår at han sliter med dem. Men det beste tegnet er hvis han blir veldig stille. Skulle han mot all formodning svare at det ikke er noe, når han er veldig stille, så er det som regel ikke sant. Han har med tiden gjort seg lettere sårbar ved enkelte felt, blant annet da han legger ut veldig mye om seg selv i det offentlige rom.

Gutten er langt mer følsom enn øyet først kan bedømme utifra hva man ofte kan lese fra/om/av han, og utifra hvordan han ser ut. Mens klærne hans ofte kan si “Hei, jeg er en kynisk, mørk og kald gutt som gir faen” så er han egentlig en veldig følsom, snill og mer rolig, urebelsk gutt som slettes ikke gir faen, og som bryr seg veldig mye om andre, enn han gjør om seg selv.

På hobbybasis har han flere baller i luften. Han er glad i å skrive, og tar man seg tid så kan man fort se at han har en god del tanker om ting. Mindre glad er han i å lese, da han blant annet sliter med større konsentrasjonsvansker og evne til å konsentrere seg. Mye av årsakene til dette er knyttet til asbergerdiagnosen hans som gjør at han er veldig opptatt av som regel en ting om gangen. Mye ironi og såkalte koder er det i dagens samfunn, noe han sliter med å tolke utenom når han selv bruker det, og han bruker det ofte selv, noe som kan virke forvirrende for de som vet han ikke tolker andres ironi så godt.

Han har forresten en noe dårlig forhold til rusmidler generelt, noe som gjør at det med årene er blitt noe redusert med ting han kan delta i sosialt i og med at nesten alle vennene hans drikker alkohol, oftere enn han skulle ønske de gjorde. Når det kommer til rusmidler, trekker han seg unna, og det er ikke vanskelig å se at dette er noe han setter lite pris på.

Kort oppsummert er han kreativ, snill, vennlig, som regel rett på sak, påståelig, rastløs, pen, original, lettere sårbar, ærlig og trygg til å stole på.

Vi reblogges!

Å DREPE NOEN!!
Du skal drepe noen! Du har en årsak, og den er irellevant i dette blogginnlegget! Du skal kaste noen på dødens dør, og aldri la de komme ut igjen! “Once you go black, you never go back”.

Personlig har jeg kun latt mine midlertidlige mord forbli ved fantasi og dataspilling/filminnspilling. Men jeg har en del tanker og tips å dele ut dersom det er noen av dere som planlegger et drap om aldri så lenge.

Annonsørinnhold

Julekalenderne mannfolk ønsker seg

1. Svigermors drøm
Du hater svigermor, det er det ingen tvil om. Knepet er å verken spille for mye, eller være for ærlig. Du skal verken vise hvor mye du hater henne, og du bør helst ikke overspille hvor mye du elsker henne, da det er en sjanse for at din andre halvpart går fra deg, med mindre h*n vil ha trekant…
Svigermødre er noen terrorister på å invitere dere hjem på middager, mest for å forsikre seg om at dere får dårlige samvittighet og ikke sier nei til å passe på rævva hennes når hun blir for gammel og ikke lenger er i stand til å passe på seg selv.

Dette kan du gjøre: Du kan slippe løs den hyperaktive hundevalpen som hun ikke har hatt krefter til å tatt med ut på luftetur. Hunden vil dermed forsvinne, og hennes hjerte vil sakte bryte sammen, som resten av vraket.
Dersom gamle folk mister de kjæreste vennene i livet, så er det gjerne starten på det absolutte dommedagshelvete for dem.

Dette kan du la være: Jadda, svigermor har mange bananer i fruktskålen, og ingen vil merke om du fjerner en av de, tar ut bananen og dermed legger igjen skallet der hun ferdes som verst. De fleste forfaller bare på oppskrytte tegneseriestriiper.
Unntak; Hvis du legger et bananskal i dusjen, og slår av lyset mens hun er der! Din perversje gris..

2. Sjefens mareritt
Du jobber dagen av deg for å få uken til å ikke henge seg.
Sjefen din er en hykler av verste sort, og det gjelder å komme seg unna fortest mulig.
Men er det rett at du slutter i jobben bare fordi at sjefen din er en arrogant apekatt som ikke helt har lest arbeidsmoralloven og kort sagt resserer sitt eget løp.

Dette kan du gjøre: Ta sjefen på fersken når han/hun som et rovdyr knuller noen andre enn den personen som bor hjemme hos h*n med en ring på ene hånda. Ta med videokamera og er du heldig har sjefen skrytt litt for mye av nyrene sine når noen en gang finner h*n hengende i taket med slipset rundt halsen.

Dette kan du la være: Spander på en fjernstyrt kontorstol til h*n som passer hans/hennes stil. Du spiller hyggelig og sier at du er kjempetakknemelig for å ha akkuret han/henne som sjef og at han/hun er aller tiders og fortjener en påkjennelse.. Det som er feil med dette er alt! Vedkommende vil mest sannsynlig gå rundt og skryte av deg en stund, noe som gjør at alle vet hvem som kjøpte stolen. Med andre ord, da hjelper det lite hvor godt du styrer den stolen på speed ut ut og gjennom nærmeste lettknuselige vindu, når alle vet hvem som kjøpte den stolen som politiet til slutt fant ut var fjernstyrt etter at sjefen har falt 50 meter og blitt pizza på fortauet. Til syvende og sist er det du som taper!

3. Barna i nabolaget
Det er disse krekene som renner ned dørene til folk hver Halloween og peprer hus med egg og menseninnlegg dersom de ikke får oppfylt sine bortskjemte tilfredstillelser om noe munnsøtt i kjeften. Og du har fått nok, for det er Halloween bare en gang i året, men de monsterne farer rundt året rundt. Det er alltid noe føkk med dem, og du er lei.

Dette kan du gjøre: Tjuvlån den alltid ulåste bilen til gamle fordrukne Erik. Tjuvlån også frakken hans fra kleshengeren og vri om nøklene. Grisekjør som en fylikk fra helvete og sats på å treff mest mulig småbarn! Du får en bedre grunn til å smile for hvert blinkskudd! Men vær rask, med å forsvinne igjen. Dette her er garangtert sukse dermed du er sjapp, og tar den en dag du vet at de fleste barna er samlet på ett sted. Ingen vil en gang gidde å etterforske saken, den gamle fyllefanten vil bli pågrepet uansett! Umulig å feile!

Dette kan du også gjøre: Det er en del barn i gaten, men samtidlig ikke så mange. Du kan fint spandere på dem en trailer med godteri for ett par lønninger du har spart sammen. Da er det ikke du som dreper dem en gang, men de selv som bedriver et sagte kaloriselvmord, først vil de ikke komme seg ut lenger fordi de er for opptatt av det langsomme selvmordet, og om et eller to år ligger de gravlagd på hver sin plass der de fikk plass på en eller annen gård.

Dette kan du la være å gjøre: Kle deg ut som MacDonalds-klovnen, napp de opp og ned i en sekk på offentlig gate forså å dumpe sekken med avkom nede i mosermaskinen på søppelplassen. Årsaken til hvorfor dette er dumt burde være unødvendig å nevne.

4. Kristne fanatikere
Jehovas vitne og andre religiøse fanatikere som alerede er død på innsiden kan være forbanna plagsomme. De kommer på døra til folk og vil prekke på deg sin tro. Jesus er den eneste veien til himmelen – Ta imot han eller gi faen!

Dette kan du gjøre: Lei et helikopter og en Jesus-dukke. Når den kristne bedreviterfanatiker-jævelen i øverste etasje henger opp de hvite tøyene på værandaen er det viktig å være rask. Slipp ned Jesus-dukken fra himmelen og håp at fanatikeren ser hvem dukken ligner. Alle kristne avskum føler seg så takknemlige for hva Jesus “gjorde” for menneskeheten for cirka 2000 år siden at de ser på det som sin plikt å redde han dersom han skulle falle ut fra et helikopter. H*n slenger seg ut fra værandaen i håp om å få tak i Jesusen sin, h*n knuses som et egg på asfalten, og dukken du har leid inn er fortsatt like hel. Du sparer penger på å slippe erstatning, og fanatikeren tar sitt stup ned dit alle plagsomme plagånder til syvende og siste dødssynd havner uansett hvor godtroende de er; helvete!

Dette kan du la være: Aldri fortell Gud om planene dine, aldri be Gud om rådgivning. Gud hater også kristne fanatikere som ødelegger hans rykte ved å fremstå han som den strenge diktatoren som de fremstår han som, men Gud er likevel ikke åpen for å slippe gale mordere som deg inn i himmelen selv om han innser at samfunnet tjente på innsatsen din. Du vil bli belønnet av vår herre med mange gode ting på jorden mens du lever, men etter på blir det avhør i helvete..

Noen som ble noe klokere på dette? 🙂
Noen som har noen mordplaner for øyeblikket? Hvem skal dere i såfall senke ned i jordens store potteplante som et korn til nytt liv, håp og glede?

Vi reblogges!