Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Stjernemila
Du har lov til å kalle meg meg Astro, men noe naut er jeg ikke.
Og jeg er utvilsomt litt gal, men jeg heter ikke Akse.
Tikk-takk-tikk-takk – nei, det er ikke jeg som takker.
Tiden går, den gikk, den kommer ikke tilbake.
Hvor ble du av? Hvor tok du av veien?
Hva skjedde med oss? Hva er vi nå?
Jeg husker deg fremdeles, husker du meg?
Jeg husker deg så altfor godt, kan du ikke se?
Det er sikkert på tide å gå videre nå.
Det er på tide. Jeg vet.
Kommer vi til å møtes igjen?
Hvem, hva, hvor – når er vi?
Trist og glad, litt midt i mellom.
Sånn går dagene, og nettene er lange.
Jeg tok deg, din tid – alltid forgitt.
Og jeg tok deg aldri tilbake.
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
5 ting jenter aldri vil forstå med gutter
Kom igjen, bare innrøm det. Du har tenkt tanken du også, til og med sagt det. “Herregud disse kvinnfolka altså.” Eller.. “Faen ta de jævla mannfolka!!”.
Siden tidenes morgen har det vært sagt i de tusen hjem at mann og kvinne neppe kan komme fra samme planet. For herre min UFO så forskjellige vi er!
Ja, jo. Vi ER forskjellige. Men er vi?
I kveld tenkte jeg nemlig vi skal snakke litt om det. Dvs. det er vel stort sett jeg som skal stå for snakkinga som vanlig i kveldens lille video som tar for seg FEM+(++) ting som kvinner “ALDRI” vil forstå med menn, og igjen – ER vi egentlig så forskjellige som først antatt?
Stay goregeous!
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Dvalen
Kan jeg ha drept noen?..
Når jeg står i dusjen og lar vannet strømme ned mot den skjøre, sårbare huden min, ja da kan dere tro at jeg tenker mye rart. Ja faktisk så mye rart at jeg om mulig strengt talt burde skjermes mot meg selv og mitt.
Hvilke tanker fosser gjennom dere i dusjen?? 😊
Aylar Von Kuklinski
FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Mine ti BESTE videoer fra 2010-tallet! (vol. 2)
PSTT!! Ikke lest “Mine ti BESTE videoer fra 2010-tallet (vol. 1)” enda, veeeeel – klikk her da vel!
2015 – NÅ eller ALDRI!?
Så var vi nok en gang kommet til et år hvor jeg igjen ikke var så veldig aktiv verken her inne, eller på Youtube for den saks skyld. Men denne gang skyldtes ikke dette at jeg var deprimert slik som i 2013, men først og fremst at jeg heller hadde valgt å fokusere mer på andre ting. Husker jeg ikke helt feil ble det mye gaming på meg i 2015, og jeg fokuserte igrunn generelt mer på ting andre hadde laget enn å faktisk lage noe selv. Dessuten så tror jeg at jeg også hadde lagt veldig mange regler på hva jeg kunne gjøre, og ikke gjøre dette året, kontra hvordan jeg hadde tenkt i gullåret 2011, og ja, kontra hva jeg har gjort i 2019 også for den saks skyld. 😊
Men enywayzZZZzzzz.. Helt øde var det likevel ikke. Jeg skrev noen innlegg nå og da, og det hendte også at jeg fremdeles klinket til med en og annen video – så vidt det var. I april slo jeg meg blant annet sammen med en felles medtrønder og venn, Maren. Vi hadde snakket litt på forhånd om hvor gøy ville det ikke vært om vi møttes og filmet en video hvor vi byttet klær. Og hmm.. Helt ærlig er dette kanskje den videoen (som heter for “Mamma! IKKE SE!!”!) hvor jeg har vært mest spent på forhånd. Desto mer hæppi er jeg nå for at videoen faktisk ble ganske så festlig. Men likevel.. Det er en annen video fra dette året som etter MIN mening skinner enda litt klarere på den store YT-himmelen..
Og videoen jeg sikter til er den legendariske “NÅ eller ALDRI!?” som veldig kort fortalt handler om en selger som bare vil selge noen produkter, MEN som så brått blir borte før kjøperen har klart å bestemme seg for hva han skal ha. Hmm, ja.. Og mer vil jeg igrunn ikke si i tilfelle det er noen som ikke har sett den enda, og det er det jo klart at det er? 😉
2016 – Just face it!
Fremdeles så kan det se ut som at jeg har litt trøbbel når det kommer til motivasjon for blogg og Youtube. For igjen har vi nå med å gjøre et år hvor jeg ikke la ut like mye like ofte som jeg en gang hadde gjort. Men igjen, noe ble altså det likevel. Og yes da – også på Youtube-fronten. En ting jeg forsøkte å få til dette året var en oppfølger til “Ti ting man aldri trodde jeg skulle si” som jeg valgte å publisere 7. desember 2012. I “Ti ting man aldri trodde jeg skulle si – Part II” som ble sluppet 15. april (2016) så var konseptet eksakt det samme som sist; ti helt forskjellige venner av meg skulle gi meg en setning hver som jeg skulle si så troverdig som mulig mens jeg satt i dusjen og filmet meg selv. Og akkurat som i originalen var det også min gode venn, TV3-stemmen Jan Dalchow som skulle få åpne det hele med sin dype røst. En video jeg likte veldig godt der og da, og kanskje enda bedre nå som jeg har fått den enda litt mer “på avstand”.
Mhmmm, ja også skal det også sies at jeg på høsten bestemte meg for å trolle dere lesere/ seere ganske så greit (kanskje!) for aller første gang noen sinne (hvis man ser bort ifra “Det var et gang et menneske..”). For i oktober-måneden dette året bestemte jeg meg for å skape en helt særegen, fiktiv historie utkledd som “vanlige” hverdagsinnlegg. En serie med “fake” blogginnlegg hvor jeg skulle poste et nytt innlegg hver mandag (fordi Halloween dette året var på en mandag). Nå var riktignok ikke videoen “Sannhetens time” en av de innleggene jeg laget for denne “serien” (som btw handlet om en FIKTIV venninne av meg kalt Sabina), men den ble likevel en DEL av den likevel, ja, dere som har fulgt med i timen, deeeere veet. 😅 Men uansett.. Folk gikk fem(ten) på både med denne ene videoen, og stort sett også i de fleste innleggene om Sabina som skulle bli en mystisk gjenganger tre år på rad før jeg omsider bestemte meg for å avslutte det hele. RIP.
Og hvis vi vifter bort alt som har med video å gjøre så er det godt mulig at det er fødselen til Sabina jeg er desidert mest fornøyd med fra 2016. Men nå var det altså VIDEOENE det skulle handle om for denne gang, og i den forbindelse må jeg gi den endelige seieren til “Just face it!”, en beskjeden sketsj som nok en gang har meg og Rune i hovedrollene. En video som ja, er veldig enkel og i hele tatt, men samtidig også ganske genial – om jeg får være så frank. Det er mulig at muligheten for en jobb som kirurg bare ble enda hakket mer innskrenket etter denne her, men det får isåfall bare være.
2017 – Kjære leverpostei-boks II
Haha!! Nå som vi har kommet oss til 2017 kom jeg faktisk på hva en av de største faktorene til at jeg tidligere hadde vært så lite aktiv faktisk var. For våren 2012 bestemte blogg.no for å ta vekk bloggen min fra forsiden sin. Det vil si – bloggen var for kontroversiell til at jeg lengre hadde lov til å ligge på noen som helst av deres topplister, jeg kunne ikke lengre bloggshoute, og det kom heller ikke opp reklame for meg når jeg hadde lagt ut noe nytt. MEEEEN på vårparten 2017 så skjedde det noe magisk. Engelen Lillian dalte ned fra himmelen, holdt meg stramt i hånden mens hun så fikk overtalt meg til sende blogg.no en mail hvor jeg skulle forklare om situasjonen den gang, kontra situasjonen nå. Jeg var jo tross alt ikke i nærheten av like drøyt mer som da bloggen min plutselig ble “gjemt bort” og dermed også litt “glemt” blant mange. Og ganske riktig, blogg.no var enig med engelen Lillian, og VIPPS så var jeg tilbake på topplistene, “Siste innlegg”, og hele gamet – og med dette kom også motivasjonen for å blogge tett og oftere igjen gradvis mer og mer tilbake.
Så jeg vil herved utrede en STOR takk til engelen Lillian. Uten deg hadde neppe denne bloggen eksistert nå med tanke på at blogg.no i fjor slettet en rekke bloggere som ikke hadde vært så altfor aktive det siste året når de litt større, og mer populære bloggerne (som da HELDIGVIS blant annet var meg igjen) var blitt overført fra gamle blogsoft (r.i.p) til WordPress. Så kjære, fantastiske, herlige, snille, morsomme, rettferdige, elskverdige, crazye, barske og stramme Lillian – TUSEN TAKK for at du i 2017 utredet det som et halvannet år senere skulle vise seg å være helt avgjørende for at denne bloggen fremdeles har livets rett!!! <3 Sånn – nå skal jeg slutte å suge Lillian sin kuk.
Hmmm.. Jeg må seriøst bli flinkere til å korte litt ned assa, og ikke la ting spore sånn av. Eller nei, akkurat i dette tilfellet kan jeg faktisk stå for at jeg hittil ikke har skrevet noe som helst om video-året 2017, før NÅ: Dette året startet jeg med å lage det som skulle bli en oppfølger av “Leverposteidiktet” som ble til høsten 2011. I “Kjære leverpostei-boks II” (litt forvirrende at de ikke helt heter det samme, ai nau) så følgte jeg mer eller mindre den samme formelen som sist. Jeg ville lage noe litt “vemodig”, men samtidig noe litt småhumoristisk. En helt grei oppfølger, så absolutt, holder kanskje til en sølv-medalje, men GULLET derimot vil jeg derimot gi til.. Neida, bare kødda. Siden jeg først og fremst valgte å prioritere BLOGGEN igjen dette året så ble det ikke til at jeg investerte så mye sjel i Youtube i 2017 heller, så den kjente og kjære leverpostei-boks får faktisk gull-medaljen nok en gang!
2018 – JA TIL DYREMISHANDLING? – 6 ONDE TING JEG GJORDE SOM BARN!
Neimen, se det. TAMPEN brrreeeeeeeenner, for nå har vi omsider kommet oss til i fjor. Og med det så vil jeg (for denne gang) herved si at tiden som inaktiv og “stille” er forbi. For i 2018 hadde jeg VIRKELIG gjort comeback igjen som produktiv youtuber. Og tanken jeg i flere år hadde gått rundt med at det er bedre med ingen innlegg en periode fremfor at jeg stort sett bare lager “det samme” “hele tiden”, ja den ideologien er det fint lite som minner om når jeg ser hva jeg hadde filmet og sånn da, for gud beeeeeeedre så mange liste-videoer jeg plutselig skulle lage.
“7 yrker jeg (helt oppriktig) drømte om som barn!“, “PARADISE-SEX?? – 7 ting jeg vil oppleve før jeg dør!” og “JEG LIKER SYLVI LISTHAUG! – 5 ting folk flest HATER, men som jeg liker!” er ikke en brøkdel en gang av liste-videoer jeg hadde samlet meg til å pøse ut i retning DERES ÆREFULL KREMFJES i året som kom og gikk i fjor. Og siden det var såpass mange av nettopp denne typen content jeg valgte å produsere, så er jeg LITT usikker nå på hvilken av de jeg egentlig liker best (og nei, jeg har ikke giddet å se opp igjen alle sammen heller!). Men når det igjen er sagt så føler jeg at jeg i det minste kan stå for å ha utpekt “JA TIL DYREMISHANDLING? – 6 ONDE TING JEG GJORDE SOM BARN!” som den endelige vinneren. Ikke bare hadde jeg seks ganske finurlige historier å fortelle som ble fortalt på en skremmende akseptabel måte, men jeg hadde også valgt å åpne denne videoen med en rimelig heftig intro som kunne fått selv Satan i gatan til å skjelve i hornene!!
2019 – My secrets – 8 år senere
Ai, jai, jai.. Så FORT som tiden går. Jeg syns ikke det er lenge siden jeg satt her og skrev om at jeg ikke hadde noen videoer i 2010 å kåre fordi jeg faktisk ikke la ut en eneste video i 2010 jeg, og nå har vi altså klart å komme oss tilbake til 2019. For et liv. Og NÅ gjelder det å holde tunga på plass der den måtte høre hjemme. For jeg har jo tenkt å lage et helt eget innlegg litt senere som rangerer mine topp 5 eller 10 favoritter fra Youtube-året 2019, og da hadde det vært kleint om den jeg kårer nå plutselig havner på tredjeplass på denne listen, MED MINDRE jeg faktisk lager to videoer før nyttår som faktisk ER bedre enn den jeg skal kaste glans, glitter og glamour på nå.
Men ja.. Også i år har jeg uten tvil laget en god del liste-stuffs. Men jeg har også gjort mitt aller første video-intervju på veldig lenge når jeg i høst fikk et 20 minutter langt møte med “Attack of the Killer Kast“. Ja, også fikk jeg jo testet min kjære bror i hvordan det ville sett ut om han plutselig måtte ta over kanalen min på ubestemt tid i “Meget interessant “intervju” – jeg vet da faen, jeg..“. Også skal vi HELLER ikke glemme den første Oslo-vloggen hvor jeg blant annet hadde en ganske lollete og fin samtale med Ole Johannes Ferkingstad, hvor mesteparten av samtalen (av hva DERE har fått se) handlet om tre ting han likte med meg, og tre ting han ikke nødvendigvis anså som like positivt. For ikke å snakke om “OPPDAL MØTER SOLA! (DET STORE DIALEKTBYTTET)” hvor jeg og min gode venn Håkon “byttet dialekt” under årets andre (og siste) Oslo-visitt.
Ja, 2019 har med andre ord vært et år hvor jeg har blitt veldig flink til å involvere litt flere enn “bare” Rune hele tiden i ting jeg lager (og mye tyder på at dere skal få hilse på enda flere “pornstars” i 2020!!!!!! :-D). Men til tross for hvor mye jeg har sett opp igjen alle de flotte videoene jeg har laget i samarbeid med andre dette året, ja så er likevel det jeg nå skal kåre som årets video en video jeg laget helt på egenhånd. For i oktober valgte jeg å lage en react-video til “My secrets” som jeg filmet høsten 2011. Med “My secrets – 8 år senere” så hadde jeg EN visjon, og det var å minne folk om hvordan livet mitt var på sitt verste DEN gangen, hvor utrolig mye bedre jeg har det i dag, og ikke minst HVORDAN jeg har kommet dit jeg er nå. En video som jeg har laget for å si at når JEG nå har klart det, ja så kan faen hakke meg DERE klare det også!! 💜🖤 Det er ikke den videoen som er mest gøy å se fra min “karriere”, men det er så uten tvil blant de viktigste videoene jeg noen gang har gjort. Og noen gang triumferer faktisk “viktig” det som er gøy.
Se det. Det var Youtube-tiåret 2010, det. Det har vært en æresfryd å gjøre disse to innleggene, se tilbake, mimre, sukke, smile, og i hele tatt.. KOSE MEG i den gamle glansen av mitt eget skjermbilde, meg selv. Og man skal ikke se helt vekk ifra at det kan komme flere lignende innlegg før (eller etter) nyttår også. Som sagt så vurderer jeg å lage et helt eget innlegg hvor jeg kårer mine topp 5 eller 10 videofavoritter fra året som snaaaaart er på vei ut døra, men jeg vil ikke love noe 110%. For i likhet med dette tiåret så er jeg til tider veldig opp og ned, jeg er MANNEN bak fullstendig kaos, jeg er uforutsigbarheten selv, jeg er han du kanskje ikke ante at du ville ha som bestevenn, men som du kommer til å ELSKE over nesten alt på jord hvis du først har vært så heldig å med å trykke på de riktige knappene.
Men EN ting er likevel like sikkert som at godt over halvparten av dere som følger med på meg nå er IRRITERENDE stille i dørene når dere først har klikket dere inn. Og det er det faktum at jeg ALLTID kommer tilbake. ALLTID!! Og selv om dere ikke er så flink til å minne meg på det lengre, ja så VET jeg at dere faen hakke DIGGER meg herfra og til Enhjørningens Paradis!! Og bare så det er sagt.. Ditto din gamle dritto 💜
Stay goregeous!
Aylar Von Kuklinski
FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Mine ti BESTE videoer fra 2010-tallet! (vol. 1)
Om ikke skremmende lenge så er også 2010-tallet en historisk rift i historiebøkene. Og FOR et tiår det har vært, på både godt og vondt, ja ihvertfall for min egen del. For det er jo i løpet av denne perioden jeg har vært innom mine aller tøffeste perioder noen sinne. Men heldigvis har det også vært mye bra. Januar 2010 var jo blant annet tiden da denne bloggen skulle se sine aller første lys, og siden den gang har jeg vært nokså aktiv her inne – i tillegg til at jeg har skapt litt kaos inne på Youtube.
Og det er nettopp video-tiåret 2010 vi skal ta en aldri så liten flashback inn i nå. I dette innlegget skal det kåres noen “honorable mentions”, samtidig som jeg også skal utpeke EN helt bestemt video som har skilt seg ut litt ekstra fra det året den ble laget etter mine helt egne, personlige referanser. Og akkurat som tidligere når jeg har gjort lignende innlegg så fokuserer jeg heller ikke her på hvilke videoer som har fått flest likes, kommentarer eller views. Men rett og slett hvilke videoer JEG liker best uavhengig av disse ekstra gevinstene som har hopet seg opp i etterkant av publisering.
2010 – Ingen video
2010 var riktignok året jeg fikk opprettet bloggen, men på mange måter blir det faktisk ikke helt feil å si at det heller var i 2011 at jeg startet å blogge “sånn på ordentlig”.
For til tross for at jeg opprettet bloggen i januar-måned, ja så ble det likevel til at jeg “kun” skrev (og postet) 38 innlegg dette året – hvor absolutt INGEN av innleggene fra denne tiden hadde så mye som et eneste lite 3 sekunders-klipp å vise til.. 😅
2011 – Leverposteidiktet
Det er nesten litt synd å si det, men det var 2011 som utvilsomt ble, var og fremdeles er mitt gullår som blogger. Jeg var ekstremt aktiv dette året med tanke på produksjon av egne innlegg til egen blogg, men det hendte også at jeg skrev et og annet gjesteinnlegg for andre bloggere. I tillegg så kommenterte jeg flere blogger daglig, som igjen gjorde meg enda mer synlig andre steder enn først og fremst “bare” inne hos meg selv.. Nå kan man forsåvidt si at det er senere år hvor kvaliteten har vært/blitt bedre, men det var ihvertfall 2011 som ble mitt desidert mest aktive år, i tillegg til det “best betalte” i form av hvor mange kommentarer, likes og delinger jeg fikk på den tiden.
Ja, også på videofronten skimtet jeg til dette året. Hvis man i dag går inn på kanalen min og rangerer de forskjellige videoene etter flest antall views, så vil SAMTLIGE av det jeg publiserte i 2011 dukke opp om man f.eks sjekker ut en beskjeden topp 20. Og blant disse finner vi blant annet “Leverposteidiktet”, et dikt som ikke tok meg lange tiden å verken skrive eller filme. En video jeg jeg forsåvidt godt kunne gjort bedre i den forstand at man ser nokså tydelig at jeg titter bort på en skjerm for å sjekke “manus” ved en rekke anledninger, MEN likevel en video som jeg har som min personlige 2011-favoritt en dag i dag. Og ja, som jeg også anser som en av mine mest episke videoer noen sinne – selv om det altså er et og annet man godt KAN kritisere, hvis man gidder sånt.
2012 – Aylar Von Kuklinski FEAT. Bittelilletine
Herremin for en jobb jeg har gitt meg selv nå ved å gå gjennom alle de forskjellige videoene jeg har laget det siste tiåret.. Jeg sjekket akkurat gjennom 2012-katalogen og trodde først at jeg ville få en enklere jobb med å kåre dette årets beste video, men jeg innser nå at jeg også her hadde et meget aktivt video-år med SVÆRT mange videoer jeg fremdeles anser god som gull. For når jeg i ste tittet gjennom 2011-katalogen var det slettes ingen lett jobb å kåre en personlig favoritt, og det ser jeg er tilfelle også nå som vi har skutt oss inn mot 2012.
For det var jo dette året at (VIDEOEN – basert på et dikt jeg skrev 18. mai 2011) “Jeg er stygg” først sa “tittei, hei og fuck dere a!”. En dikt-video som på den tiden fungerte som et slags motsvar til samtlige “venner” jeg hadde der og da, som jeg ved en rekke anledninger hadde overhørt i å snakke bak min rygg om hvor stygg og patetisk de syntes at jeg var med de klærne, og den sminken jeg valgte å gå i. I TILLEGG var det også i 2012 at den aller første “Speil, speil på veggen der” poppet opp, en diktserie som skulle få hele TO oppfølgere allerede samme året – hvor min herlige venninne Sara skulle få en liten gjesterolle i del 3.
Men EN bestemt førsteplass skal likevel kåres, og da er det faktisk intervjuet jeg gjorde med det som dengang var en slags datidens svar på Maria Stavang (aka. Piateed) som skal få lov til å sitte på den øverste tronen, sammen med meg selv. Det er kanskje ikke så mange som vet, eller som husker hvem Bittelilletine var lengre i dag, men i 2012 så var Bittelilletine en meget aktiv blogger og Youtubere som drev og parodierte rosabloggere. En blogger som våget å ta opp enkelte litt tabubelagte tema, og som absolutt fungerte som en frisk motvekt til alt det såkalte “perfekte” i det universet hun kinda var blitt en del av, selv om hun egentlig var ment som en parodi på det. Og akkurat det med å være en motstemme til det såkalte “perfekte” var jo noe vi to hadde til felles på denne tiden.
Dog var det også en del som skilte oss “litt” fra hverandre. For mens Bittelilletine stort sett kunne anses som en ganske lystig og munter-ish blogger (og youtuber), så var jeg sykelig besatt av at ting skulle være mest mulig alvorlig, trist og grått – ja aller helst sort som natten. Med andre ord – når vi til slutt “slo oss sammen” for å lage en felles video så var det nok flere der ute som ble noe overrasket. Og det skulle altså ta verden SYV ÅR å få en sånt sjokk igjen da Donald Trump tidligere i år valgte å dra ned til Nord Korea for å besøke sin nye bestevenn Kim Jong-un.
2013 – Inntil mørket faller går det alltid et tog
2011 og 2012 er som nevnt to år jeg anser som to år med MYE bra innhold både blogg og Youtube-messig. Men når vi nå har karret oss frem (eventuelt tilbake) til 2013, ja så har jeg brått fått en noe motsatt utfordring enn tidligere. For mens jeg sleit med å bestemme meg for hvilken video jeg likte best fra disse to tidligere årene, så sliter jeg nå mer med å finne en favoritt i hele tatt. 2013 var et år hvor jeg hadde låst meg veldig fast til depressive tanker og følelser. Jeg var ikke lengre spesielt gira på å lage underholdning, ei heller særlig fokusert på å lage noe som helst annet som jeg seks år senere kan sitte å si meg nevneverdig fornøyd med. Ja 2013 var rett og slett et i overkant mørkt, depressivt, trist og KJEDELIG år for min del. Kanskje det aller verste året med tanke på mine blogg/Youtube, hvis vi bare ser bort ifra all inaktiviteten i beta-året 2010.
Og dessverre så er dette noe også “vinneren” fra 2013 bærer preg av. For i “Inntil mørket faller går det alltid et tog” så har jeg ikke akkurat lagt skjul på at jeg følte meg ensom, at “alle andre” hadde det bedre enn meg selv, og at jeg var lei av å føle at alle mulighetene i livet bare passerte forbi mens jeg stadig ikke våget å “hoppe på”. En video som godt kunne vært bedre med tanke på at lyden er litt dårlig. Jeg har særlig forståelse for at folk som ikke kommer fra, eller har vært i Trøndelag noe spesielt kan ha trøbbel med å høre det som blir sagt.. Ja, også ser man godt at jeg på et tidspunkt IGJEN titter ned på manuset jeg har skrevet.. Dog ikke en ELENDIG video, men jeg skulle likevel ønske at jeg hadde noe bedre å komme med når jeg nå skal kåre min beste video fra 2013. Men det har jeg altså ikke..
EDIT: Denne “klassikeren” har nu blitt tillagt norske undertekster! 😉
2014 – Mannen som bare tenkte på..
Men dere vet hva man sier – det er ALLTID mørkest før morgengry. For endelig, ENDELIG begynner ting å se litt lysere ut igjen. For mens jeg i 2013 nesten bare gadd å tilby alvorlige og triste videoer, samt en og annen middelmodig liste-video nå og da, ja så hadde 2014 på sin side helt andre ambisjoner om å bli det året hvor jeg uten tvil skulle produsere flest mulig sketsjer noen sinne. Ja, det er nesten litt morsomt å se hvor mange køddevideoer jeg faktisk hadde fått gnisten til å lage igjen dette året. Og for de av dere som måtte være litt allergisk mot tørre ordspill, ja så ble kanskje mitt video-år 2014 om mulig litt i meste laget. 😂
Og nok en gang så har jeg flere store favoritter å velge mellom. “Black, white and blue” er foreksempel en video jeg fremdeles vil anse meg rimelig greit fornøyd med, selv om den i skrivende stund ikke har klart å nå 100 views en gang. “So happy togeater” må også nevnes – snutten som tar for seg et vennepar som får sitt vennskap satt på spissen når bestikkelse og annen type skarpe stikk kommer og truer deres tilværelse. Ja, for å ikke glemme “Det var en gang et menneske” – en klassiker hvor jeg IGJEN hadde fokusert på det som mange nok vil anse som trist og vondt, nemlig døden, bare at i motsetning til f.eks fjorårets champion så hadde jeg her et viss glimt i øyet, og et ikke helt usynlig snev av selvironi.
MEN når vi nå tar og løfter blikket helt opp til den øverste hyllen, ja så er det ingen ringere enn “Mannen som bare tenkte på..” som har æren av å ligge der. Joda, den er utvilsomt veldig enkel, og nei det er ikke akkurat denne videoen som har blitt sett og kommentert flest ganger fra dette året heller. Men den er likevel MIN personlige favoritt, til tross for at jeg ikke er like koffert med tankegangen lengre nå, som jeg var den gang da.
Yes!! Da var mine 5 første favoritter fra det siste tiåret omsider fått dyppet seg i glansen. Jeg kunne godt ha fortsatt, men siden jeg ser at jeg har greid å passere over 1600 ord her nå, ja så tenker jeg heller å ta 2015-2019 i et litt senere innlegg.
Stay goregeous!
Aylar Von Kuklinski
FULLSTENDIG KAOS MED SOSIALE MEDIER:
Facebook: aylarvonkaos
Instagram: fullstendig_kaos
Yoghurt på brødskiva?
Når man har pustet og pest i 10401 dager så sier det seg selv at ikke all type frokost er like spennende og “deilig” som det den en gang var. DERFOR er det viktig å av og til slå til med et og annet nytt og sprekt.
Jeg mener, den helt rykende ferske favoritten kan jo ha ligget i kjøleskapet i mange år allerede. 🧐
Frista til å prøve selv? 😅
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
5 TING JEG VIL TAKKE ASPERGERS OG ADD FOR!
Jeg er som (u)kjent blitt diagnostisert med både aspergers syndrom og add.
To diagnoser som begge har køddet til svært mye for meg opp gjennom tidene. Men heldigvis så finnes det også en rekke eksempler på POSITIVE ting jeg har fått ut av det dem. Og det er disse tingene jeg tenker å fortelle litt om nå.
Stay goregeous! 💀
Aylar Von Kuklinski
Facebook: aylarvonkaos
