Plutselig akkurat nå var det en tanke som streifet meg. Jeg begynte å tenke litt tilbake på forskjellige drømmer jeg har hatt gjennom årene. Først skal det sies at jeg har hatt et par gode (men merkelige) drømmer. Jeg har foreksempel drømt at jeg nærmest har fløyet fra min fars skorsteinspipe til mine besteforeldres. Altså hoppet fra tak til tak. Det er cirka 120 meter å hoppe fra disse husene i følge Google Maps.
Så ja. Jeg har hatt noen mer positive drømmer. Men de aller fleste jeg kan komme på er drømmer som kanskje ikke er av den veldig positive typen. Som veldig liten drømte jeg blant annet at min filleonkel fra Nord-Norge helt tilfeldig ba meg om å rekke ut hendene før han så strødde noe som kunne minne om bakepulver på dem, forså å sette på meg håndjern, plassere meg inn i en politibil og kjøre bort. Det eneste som ikke er veldig tilfeldig med dette er at han faktisk var politi på dette tidspunktet. I dag har han nok gått av pensjon.
Det skal sies at jeg ikke var veldig uskyldig som barn, blant annet stjal jeg begge husnøklene til farfar og farmor forså å gå langt oppi skogen kaste dem i håp om at de alltid skulle være hjemme sånn at jeg kunne besøke dem akkurat når jeg ville. Mye på grunn av at jeg aldri hadde noe særlig til venner ellers i livet før jeg ble rundt 15 år gammel…
Ellers har jeg også hatt mer brutale drømmer som at min mor stakk meg ned bak sofaen med en kjøkkenkniv. Jeg har hatt drømmer om at hele Norge har vært fullstendig bombet i stykker, at jeg har gått rundt blant masse nedbrente hus og bare funnet den ene utbrente kroppen etter den andre, gjerne rester av familie og bekjente.. Og på den tiden fikk jeg ikke lov til å se slike filmer som jeg ser en del av i dag. Det jeg så på den tiden var ganske uskyldige filmer, som regel rettet mot barn.
Jeg kan fortsette å fortelle om mørke drømmer, men jeg føler egentlig det ikke er nødvendig. I stede vil jeg heller gå rett til poenget. Kan det tenkes at folk med en noe lav selvtillit gjerne har mer depressive og negative drømmer (også kalt mareritt) enn folk med ganske godt selvbilde?
De siste årene har de fleste drømmene mine nemlig vært mer av de positive, til tross for at jeg ser mye verre, mer brutale og skumlere filmer og serier nå enn noen gang. Poenget mitt er at jeg har fått en litt bedre selvtillit nå enn da jeg var barn og hadde de mest hyppige marerittene. Jeg har fremdeles problemer med meg selv, men de ligger på en litt annen skala nå. Jeg gikk veldig ofte rundt med store, vonde skyldfølelser som barn, samtidig som jeg var ofte veldig nervøs, usikker og redd.
Hva tror dere, kan selvbildet ha en betydning for hvor lyse eller mørke drømmer hjernen vår produserer? Hva er deres drømmeerfaringer?
Vi reblogges!
Det er vel litt opp til hver enkelt hva man velger å tro og den slags, men jeg synes det er veldig moro å søke opp drømmetydning og symbolikk i drømmer etter at jeg har hatt en merkelig drøm. Og som regel kan det faktisk stemme og ha mening i hvordan livet er rundt den tiden jeg hadde drømmen. Så jeg tror nok at selvbilde/selvtillit og underbevissthet arbeider veldig tett sammen om natten og at alt man drømmer er et indirekte resultat av noe man har opplevd eller tanker man har. Jeg kunne diskutert slik i timesvis, så jeg tror jeg bare får holde munn nå XD Synes i hvert fall drømmer er veldig interessant og tenke litt ekstra på!
V: Vel, jeg er ingen drømmeekspert, men jeg tror i hvertfall at hvordan man har det har noe å si utifra hva slags drømmer man ender opp med. Eller for å gjøre det kort og enkelt, det ser ut som vi to i hvertfall er enige hittil 🙂
Siden jeg har vært liten har jeg sleti med mareritt. Alt fra å bli spist levende av krokodiller, å bli skutt, at mormor gikk igjen og ville drepe meg med å sette en sprøyte i meg, til å dytte søstra mi ut av et vindu på en skyskraper.. til å kjøre en jævli svær drill i magen på en x av meg så kjøtt og blod spruta, hang ei dame i en gnistrende kabel en gang og tente på ho.. men de verste mareritt som har vært gjenganger hele livet er der jeg ikke ser noe, hvor alt er mørkt, jeg får ikke puste, jeg klarer ikke rope, jeg har panikk, men kroppen vil ikke våkne, og noe(n) i mørket vil meg fryktelig vondt..
Jeg tror nok drømmene bearbeider alle inntrykk og opplevelser gjennom livet, noen ganger på veldig fantasifulle måter.
Jeg og drømmer ofte at jeg kan fly, enten selv eller på store drager! Det er magiskt, elsker de drømmene 😀