Yrkesekornet og hurraekornets moralhistorie

Har du noen gang hørt om ekornbrødrene Hans og Ragnar?
Hans og Ragnar var to energifylte ekorn. Ragnar var yngst.

Til tross for utseendemessige likheter var det meste på innsiden som var forskjellig.
Begge hadde mye energi, begge brukte energien anderledes fra den andre.
Hans var en skikkelig lathans. Ragnar, var et yrkesekorn.

«Nå må du se til å gjøre noe!», skrek Ragnar oppgitt en mandags morgen.
Hans lå og solet seg under et eiketre. Ragnar gikk mot broren og ristet på hodet.
Ragnar var fult av flekker. Han hadde drevet på hele natta og jaktet på nøtter og mat til vinteren.

«Kjære broder. Min elskede venn. Du er ufattelig morsom når du er så sinna. Ta det heller litt kult, slik som meg. Jeg har nettopp vært i pornosjappa og leid den hardcore-filmen med Lillith-Bangbang Ekorn i hovedrollen, hun med den ufattelige glatte pelsen», svarte Hans omsider.

Ragnar ristet på hodet.
Og slik fortsatte sommeren. Hans var som regel over alle andre hauger enn brorens arbeidshaug. Han var over nabohaugen og hilste på musevennen til nabokjærringa, han spilte bowling og Play Station i timevis og drakk alkohol og sang karaoke så det sang etter!
Mens Ragnar, han jobbet, jobbet og jobbet og jobbet, og jobbet, og jobbet, og jobbet.

«En dag vil han nok forstå. Det er bare så ergelig at det er jeg som må gjøre alt alene. Han hadde hatt godt av litt arbeid han å! Den lathansen!», forbannet Ragnar og sparket hardt i en valnøtt som lå forran han. Valnøtten ble skutt mot veggen og dessverre for Ragnar kom den i reversj og styrtet Ragnar rett ned en grop han nettopp hadde gravd.

Vinteren nærmet seg. Situasjonen var som før. Ragnar jobbet og passet på at alle de viktige tingene ble gjort. Og Hans, ja han levet livet som en ekte konge!

Da vinteren omsider kom bestemte Hans seg for å dra avgårde til syden. Uken før hadde han vunnet i et lotteri og hadde akkurat nok penger til en enveis-billett til syden. Han hilste broren i det han fartet avgårde i naboens bil, riktignok som blindpassasjer.
Ragnar ristet oppgitt på hodet og skulle til å gå tilbake til arbeidshaugen sin i det en stor varebil kom susende mot han. Ragnar rakk ikke å reagere før varebilen kjørte over han, og han lå der som most lasagne i bakken.

Moralen i historien må vel være at man får leve mens man enda ikke er død?
(Historien er skrevet den 29. mai 2012)

3 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg