Rastløs natt
Så var det å la ordene falle ned som noen nedskutte fugler, i håp om å rydde mitt hode mest mulig tom for tanker og rastløs energi. Igjen.

Kanskje skal jeg være ærlig å si at det er ikke ene og alene tanker i seg selv som holder meg oppe. Det kan tenkes at det også har litt med å gjøre at jeg kokte meg to kopper pose-te med 3-5 store skjeer sukker før leggetid. Og at jeg i går sov fra cirka 09 eller 10-tiden til rundt 15-tiden.

R.J.B er min betatthet
Betatthet og forelskelse er ofte gjerne som toeggede tvillinger, de er ikke hundre prosent like, men det vanskelig å skille lag om de. Om ikke forelsket så kan jeg offesielt legge ut om at jeg er i alle fall betatt av en veldig søt, ung jente som jeg har fått en veldig lun og fin kontakt med. Det har vært noen uker vi har hatt kontakt, men spessielt de siste dagene har vi hatt noen ekstremt magiske og til tider lattermilde telefonsamtaler, telefonsamtaler jeg ikke er vant med. Hun ringte meg i går, dagen før, og dagen før der igjen. I følge henne selv er jeg blitt hennes beste venn, og den hun absolutt aller, aller helst vil snakke med i hele verden. Og jeg kan skjønne at for mange der ute så er “å elske noen” et veldig sterkt begrep, men faen heller, jeg elsker henne virkelig som en veldig god venninne.

Telefonsamtalene våre har vært så utrolig hærlige. Hun har en så hærlig latter som jeg savner de gangene vi ikke snakker sammen. Hun har alltid vært ei fantastisk gladjente i telefonen de gangene vi har snakket sammen hittil, hun ler av mye, og det er ikke ofte jeg har fått så mange komplemanger for å være morsom, fantastisk, god, snill, uerstattelig og generelt en god venn, som det hun har sagt meg en del ganger i det siste. Første dagen etter at hun ringte meg første gangen lå jeg bare i sengen, holdt rundt dyna mi som et sentimentalt spebarn og bare følte meg veldig fylt av kjærlighet, energi og glede. Hun har virkelig fylt et noe rustent beger i meg, når jeg tenker på henne er det lettere å motivere meg til å gjøre noe fremfor å bare sitte rolig. Hun er som en magisk rus som gjør at jeg foreksempel kan gå ut uten at det kommer for mange negative, mentale sperrer som gjør det vanskeligere å gjennomføre en tur over dørstokken og dermed en lengre tur rundt omkring et lite eller større sted.

For spesseielt nå i det siste har det vært så mye lettere å orke og gidde ting. Hvis jeg noen gang skulle miste henne, da mister jeg ikke bare et menneske i livet mitt; jeg mister en fantastisk flott godjente med mye forfriskende kjærlighet, jeg mister en venninne som jeg er villig til å selge alle nyrene og kroppsdelene mine for, jeg mister en som forstår meg, ser meg og elsker meg som venn for den jeg er, jeg mister en drivkraft av de helt store dimonsjoner, jeg mister en stor gledesfølelse, og ikke minst; Jeg mister den totalt mest uerstattelige 19-år gamle venninna jeg har hatt med hærlig trondhjem-dialekt som Gud har skapt på denne jord!

Jeg ser så enormt mye frem til å møte henne, hun har snakket om at hun veldig gjerne skal prøve å spørre om hun kan få lov til å besøke meg alerede i helgen. Saken er at hun er ikke hjemme eller hos noen venner, men har tatt et veldig godt valg for en stund siden om avrusning. Uansett hvor lang eller kort tid det skal ta før jeg får møtt henne så er det i alle fall ett par ting som er sikkert: Jeg ønsker å være en best mulig venn for henne i hennes nye liv. Jeg tror sterkt på henne, bare det å ta den avgjørelsen om å reise bort fra Trondheim og gå på avrusning er ikke noe hvemsomhelst får til å motivere seg til så godt som jeg synes hun har gjort såpass frivillig. Fantastisk inspirasjon for meg, når hun kan løfte sine tunge steiner og gå i dårlig og fint vær, så kan jeg også løfte mine steiner!

R.J.B tusen takk for at du er den du er. Du sier at jeg er det mennesket som den siste tiden har løftet deg opp, og gjort ditt liv enklere å tro på, det skal du jammen meg vite at det samme har du klart å gjort for meg også, bare ved å være den du er, intet mer, intet mindre.

Med deg R.J.B vil jeg oppleve noen helt nye samtaleevner, samtalestunder og dialoger som jeg ikke har delt med andre før. Med deg vil jeg gjerne vandre ute med hele natten et sted hvor det er bare du og jeg, som vandrer og går gjennom naturen og hører fuglene kvitre, flaggermusvingene flakse, og vinden blåse. Med deg vil jeg gjerne ha et filmmaraton uten like, jeg vil oppleve en helt ny verden med deg. Jeg vil forsvare deg når du gjør noe mindre klokt og skryte av deg når du gjør noe mer klokt. Ryggen min har jeg ingen tanker om å snu mot deg, noen sinne. Jeg vil høre på hva du tror på, mener, tenker og filosoferer, ingenting du kan si er dumt i min forstand. Du er ikke grunnløs, jeg vet at du til tider møter bakken, og et nederlag som er tungt å krype i før du kommer deg opp igjen.. Men fra og med nå skal jeg være med deg på veien, om jeg får lov. Enten det er for å høre hverandres stemmer, eller for å spørre eller snakke om noe konkret, eller bare bable om noe uplanlagt og bare bable for å bable, så kan i alle fall du slå deg til ro med; Meg kan du slå på tråden uansett om det er sort natt eller lys dag.

Du er min hjerteknuser, og kjæresten din er utrolig heldig som har deg. For ingen ting i verden vil jeg bytte deg mot. Jeg tenker på deg med glede, for meg er du ikke et mareritt, du er en hittil veldig fjern, men veldig, veldig god drøm. Faen så fantastisk mye glede et menneske kan gi et annet, du skulle bare visst. Forsøke skal jeg gjøre å fortelle deg det når vi møtes, men alt jeg har lyst til å si kan jeg ikke si. For da får vi aldri snakket om noe annet <3

Med ditt nåværende 2 centimeter korte hårstrå, dine magiske øyne og varmblodige sjel har du tatt bolig inn i en 20 år ung gutteramps hjerte, og jeg kommer aldri til å låse opp og slippe deg ut igjen!
Jeg elsker deg som en venn jeg aldri før har hatt, og dermed ikke kan sammenligne med noe.
Fordi sammen er vi udødelige, alltid helbredelige og ustoppelige, vi er et team – Venner for livet!

(“Det som før var trist og kaldt, har nå blitt varme over alt” – sitat Rune Rudberg.)

Vi reblogges!