Nettopp kommet hjem fra mitt månedlige ansvarsgruppemøte.
På grunn av at jeg har både asperger syndrom, ADD (ikke ADHD), og sliter en del generelt så er det et møte månedlig med forskjellige mennesker som er med på å hjelpe meg. Hvem som har vært på disse møtene har variert en god del gjennom årene. Perr dags dato er det min kontaktperson i Nav, min fastlege, min terapaut, samt min kontaktperson fra Vekst som er på disse møtene, i tillegg til meg. Uten meg er det ikke vits i å ha disse møtene.
For første gang i historien har jeg tenkt å dra frem noe fra ansvarsgruppemøtet. En eventuell støttekontakt, ble tatt opp som tema i dag. Og jeg fant ut i dag at jeg hadde missforstått litt hva en støttekontakt er, jeg trodde at kontaktpersonen min i Vekst er en støttekontakt, men det var feil.
Fant i dag ut at en støttekontakt er mer en person man kan finne på ting med, som kino, gå turer, se på film, eller andre fritidsaktiviteter som man liker. Og også snakke med om ting vist det skulle være noe, og det er det jo ofte gjerne for min del, ofte ufrivillig.
Årsaken til dette innlegget er som følgende; er det noen der ute som har noen erfaring med støttekontakt? Hvordan har det funket, eller eventuelt IKKE funket. Jeg setter umåtelig stor pris på om noen kan dele sine erfaringer med meg, enten du har støttekontakt selv, har hatt støttekontakt, eller om du kjenner noen med støttekontakt, eller om du faktisk er støttekontakt selv!
Jeg vurderer faktisk det, fordi jeg vet at jeg bruker alt for mye tid alene og hadde vært veldig greit å hatt noen å møtt innimellom, så hadde det sikkert vært lettere å faktisk vært mer utenfor dørstokken også, for å si det sånn.
Ønsker alle sammen en god fredagskveld.
Ta godt vare på dere selv i denne novemberettermiddagen! Love yah!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no
Vet ikke noe særlig om det, men setter pris på at du forteller så åpent om deg selv….klemz Dev :-)))
Tror det blir bra for deg jeg !: )<3
Hello dark prince:))..Jeg har et barn med asberger,hun har hatt støttekontakt ..Vi har ikke hatt så god erfaring med denne ordningen fordi hun har blitt tilegnet ungdommerfolk som er litt ustabile fra før å har gjort dette for å tjene penger-å har seff sluttet fordi dem ikke har tjent godt nok..det er jo så jævli trist ihvertfall for jenta mi som anser disse som venner…Derfor tenker vi å ”ansette” noen voksne,som gjør dette fordi de ønsker det.
Vet du hvor mange timer du har fått disponibel med dein støttekontakt eller??
For i disse timene er det dine ønsker som er prioriteringen-alt fra å hjelpe med matinnkjøp til,til legebesøk til kino,konserter og div…du har eller burde få deg ledsagerbevis som taes med,på de fleste arrangementene skal ledsager ikke betale noe mens du betaler en egenandel..#du får kanskje hjelpestødnad?#….
vaniljeogpepper: Takk for kommentaren. Det jeg er mest redd for er muligheten ved at jeg blir for knyttet til vedkommende, også slutter den personen i jobben og kontakten forsvinner og jeg kan få en depresjon på grunn av det… Jeg blir fort knyttet til folk, uavhengig av kjønn og alder…
Angående penger vet jeg faktisk ikke noe som helst, visste ikke at støttekontakt koster? Det ble ikke nevnt på ansvarsgruppemøte i dag. Føre hjelpestødnad eller hva jeg skal kalle det fra Nav ja, har ikke vanlig jobb… Er mer på sånn prøveopplegg hos Nav, og får en god del tjenester fra dem generelt.
Er ikke selv, men har fått tilbud om å være det for innvandrer barn i Lillehammer.
Vet at det er en helt annen gruppe enn det du er i, men likevel tror jeg dette er en veldig fin ordning.
Men som du sier, er du redd for at du blir for knyttet til denne personen osv.
Jeg har i alle fall hørt veldig mye bra om det, men nå skal jo jeg bli Sosionom og liker dermed mange slike typer ordninger. Men det er vel verdt å prøve?
🙂
støttekontakt har taushetsplink finner på ting som du ønsker
Kristine : Ja, vil faktisk heller gå på den nedturen av å miste kontakten, fremfor å gå i evig frustrasjon for å ikke forsøkt i hele tatt. Bedre å angre det det man har gjort enn ikke gjort! Man lever uansett bare en gang, og jula er bare en gang i året og alt det der, hehe, siste ble litt teit, men du skjønner meg? 🙂
..men det er ikke du som skal betale for støttekontakt-det er vedtak komunen setter for deg og de betaler..Jeg skjønner godt hva du mener med vegring for og imot hvis de skal slutte,eller når dem gjør det-men dette vet de vel om sidene det er en klausul i din ”diagnose” å noe de må ta hensyn til når de og du velger en støttekontakt-da kommer denne personen til intervju alene,så blir dere innkalt sammen for at du kan stille spørsmål osv..idet hele tatt for å se om du liker denne personen…Tror dette kan være en veldig god mulighet for deg å få gjort noe mer en vanlig:))
hehe ja sant, jo jeg skjønner det veldig godt. Man lever bare en gang 🙂
Du, der tok du opp noe veldig bra! Jeg har tenkt tanken SÅ mange ganger… Jeg trur jeg kan ha noe å tilby ved å være støttekontakt. Jeg skal jammen meg ta steget ut, og melde meg. Jeg trur jeg også kan ha godt utbytte av det, da føler jeg at jeg “bidrar” til samfunnet og mine medmennesker rundt meg, også kommer jeg meg ut selv. Jeg er veldig hjemmekjær. Men som du sier, jeg trur man blir veldig knyttet til mennesket man er sammen med, selv om det er som støttekontakt, eller som bruker av en støttekontakt. Et tips er kanskje å få noen som er litt eldre enn deg selv vil jeg tru…
Jeg har da ingen erfaringer rundt dette, du fikk bare tankene mine.. Men hadde vært kjekt å høre hvordan det går fremover 🙂 Heia på deg!
sersjantnilsen: Tusen takk for det. Jeg vurderer seriøst å si ja til støttekontakt, til tross for det med at det kan bli vanskelig når vedkommende eventuelt skulle slutte jobben.
Ønsker deg masse lykke til, hvis du velger å bli støttekontakt. Klem fra en som bryr som om deg 🙂