Vil i nattens mørke ta opp et litt sårt tema, som har tatt stor plass i livet mitt den siste tiden, i tillegg til ensomhet, som igjen har ført til depresjon.

Er en ting jeg ikke har blogget så mye om, og det er altså det som kanskje er vanskeligst for meg utenom savn til likesinnede mennesker/venner rundt meg.

(bilde tatt fra facebook-applikasjonen: gothic candy)

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Kjærlighetssorg er vanskelig. Kjærlighetssorg kan komme av så mange årsaker, enten av at man har fått vite at den man liker ikke liker deg på samme måte. Kjærlighetssorg kan også i veldig sterk grad være sjalusi, eller savn knyttet til det menneske du har blitt veldig glad i.

I livet mitt har jeg vært sjalu veldig mange ganger, bare noen jeg liker litt for godt legger ut en musikkvideo av en artist eller band med noen h*n liker blir jeg sjalu, og da er det vanskelig å tenke lyse tanker en god stund fremover. Generelt er jeg veldig svartsjuk, altså sjalu, og da skal de ikke mye til for at jeg legger meg ned, og bare la tårene strømme på…

Jeg har hatt tre sterke kjærlighetssorger til tre forskjellige personer i løpet av de siste 5 årene, blir jeg først forelsket, så blir det veldig, veldig inntenst, og det går ubeskrivelig inn på meg. Spesielt når jeg ikke har fått sett de(n) jeg har forelsket meg i på lengre tid. Og spesielt hvis det en gang var en tid man så sin store kjærlighetsflamme, og fikk tilbringe mye tid med den før og dermed bygget opp mange fine tanker, ilusjoner og lyse følelser, da faller totalt ned i grus når du plutselig ikke får sett vedkommende så ofte lenger. Desto oftere man så personen før, og jo bedre det da var, jo verre er det når det gode følelser du da tok forgitt plutselig blir tatt fra deg, ved enten sjalusi, savn eller andre ting knyttet til vanskelig kjærlighet.

Selv har jeg alltid vært singel, og det er også det jeg ønsker å fortsette med til jeg dør.
Det beste i verden er å ha gode venner, for kjærlighetssforhold varer sjeldent evig. Alt som har med forhold og sex å gjøre er for meg totalt uintressangt, og jeg har alltid kun ønsket å ha gode venneforhold med folk, hvor to av de jeg har /har hatt sterke følelser for er nære venner. Noe som da også gjør ting mer komplisert. Tanken om en kjæreste har kommet til noen tider, men innerst inne vet jeg at det beste er vennskap, uansett! Familie og kjærester er greit å ha, men for meg er nære, likesinnede venner det aller viktigste. Beklager om jeg tråkker noen på tærne, for meg er jeg mer opptatt av venner enn familie, eller noe annet.

Tilbake til temaket kjærlighetssorg generelt:
Det er som regel lettere å være forelsket i noen som ikke står deg så tett, med tanke på at da kan du lettere trekke deg unna den det gjelder. Men venner som du har hatt som gode venner før følelsene slo til, er noe vanskeligere å kutte ut, for da er det flere minner og gleder som står der, og det er i det hele tatt da mye verre siden du er forelsket i noen som du annser som en god venn, og som mest sannsynlig også anser deg som en god venn.

Du vil jo helst være der for gode venner for alltid, til tross for at du har følelser for noen av de, hvor dette ikke er gjensidigt, og dermed kan være vanskelig å komme over, og ikke tenke på.

Kjærlighetssorg tror jeg er vanskelig uansett om det er til en nær venn, en kollega, eller noe helt andre. Uansett om det er snakk om sjalusi for h*n viser interesse for andre enn deg, eller om det er snakk om lang tid siden du så h*n sist.

Men, uansett hvor vanskelig kjærlighetssorgen virkelig kan være uansett grunn til at den er der, så gjelder det å prøve å oppføre seg godt fremfor den det gjelder. Og ikke si eller gjøre ting som gjør vondt verre. De som virkelig klarer å være venner, til tross for at den ene kanskje har sterkere følser ovenfor den andre enn bare vennlig, og den andre ikke, så gjelder det likevel, spesielt fra den som er forelsket, å prøve å ikke la sin frustrasjon, vanskelige situasjon og kanskje tvilsomme tanker gå utover den det gjelder. Selv hvor vanskelig det kan være, så gjelder det med kjærlighetssorg som alt annet; å prøve å gjøre det beste ut av det, og ikke gjøre vondt verre. Selv om det er en nær venn det gjelder, og det kan føles noe vanskelig, så er det viktig å prøve så godt man kan, hver dag, å ikke gjøre noe som kan skade vennskapet. For slike følelser vil som regel gå over etter en stund, og har man da klart å ikke ødelegge vennskapet på grunn av ekstra følelser, ja så er det virkelig verdt smertene, tårene og depresjonene! :`-)

(bilde tatt fra facebook-applikasjonen: gothic candy)

Når det gjelder forelskelse til noen som ikke er så nær, så kan det være en fordel å være litt forsiktig med å ta for nær kontakt, å fortelle noen om slike følelser har sjeldent vært farlig, uansett om det kan være vondt å høre det man eventuelt ikke hadde håpet på. Men det å prøve å bli venn med noen som man før vennskapet vet man har ugjensidige følelser for, synes jeg kan være en risiko med tanke på den utsattes (han/hun med følelsene) eget beste. For kjærlighet er ikke lett, spesielt ikke når det ikke er gjensidig, og den personen det gjelder står deg nær og dermed er noe vanskelig å trekke seg unna for en stund, forså å prøve å tenke på andre ting en stund.

Hvor mange ganger har dere værrt langt nede, tungt deprimert, og følt dere ekstra ensom, og kanskje blitt suicidal på grunn av et annet menneske? Er det noen av dere som føler forelskelse nå, og som har fortalt det til den det gjelder? Hvordan har det gått?

Siste ord: Kjærlighet finner man uansett, kjærlighet kan man også gi og få av gode venner, uten at vi snakker om sex, forhold og forelskelse. Kjærlighet kan vi alle gi hverandre, uansett. Og det er det som er det viktigste; kjærlighet, tro og håp, respekt, aksept, og samhold i tykt og tynt. <3 Uansett forelskelse eller ei; love hurts enyway. Jo, sterkere man står, jo mer svir det når noe er vanskelig mellom mennesker…

VI BLOGGES! <3