Ja, det dere har bladd dere gjennom nå er litt av de blodige fritidsproblemene jeg har for tiden. Ikke mer å si på det!
Vi reblogges!
Nok et dødsfall i rottereiret…
Natt til torsdag forrige uke døde den andre rotta mi, nå litt over en uke siden sist har det skjedd igjen. Nå er det bare en igjen av det som en gang var fire glade, livlige, skjønne og nysjerrige rottejenter. Men denne gangen kan jeg ikke si for sikkert hvorfor. De to søstrene som har dødd tidligere hadde kuler som var synlig, det har ikke vært tilfelle hos hun som har gått bort nå i natt.
Jeg er likevel ikke overrasket heller denne gangen. Det skal sies at til tross for ingen kuler som jeg har sett så har hun ikke vært i noe god form de siste dagene, særlig ikke det aller siste døgnet. Det virket som hun og den nå siste gjenværende begge var frisk og i form forrige torsdag. Men så var det noe som dukket opp igjen, og ja… Nå er det altså bare en igjen av de flotte, nydelige jentene mine….
Igjen, sånn er livet. Ingen kan leve evig… Hvil i fred.
Høne Pøne
Er det flere enn meg som synes at denne såkalte “Oppdalshøna” minner skrekkelig mye om Hufsa i Mummidalen?
Vi reblogges!
Fordi lykke vokser ikke på trær xD
For faen i helvete! Sånn, nå har jeg omsider en start på dette innlegget. Det skal ikke være lett å begynne på noe bestandig. Uansett, føler at starten sitter, så nå kan jeg fortsette. Livet er nemlig ganske allright for tiden, noe som har en viss sammenheng med at jeg har begynt å få mer respekt for meg selv igjen.
Har vært så jævla molbo siden steinalderen nå. Det er faen meg ikke måte på hvor selvutslettende og destruktiv jeg har vært i over et halvannet år nå. Før jeg fortsetter å fortelle om det jævla hyggelige livet mitt for tiden vil jeg spørre dere om noe. Er det flere enn meg som har vært så jævlig tilklistret et annet individs kraft at du på et eller annet tidspunkt har klart å sette fast hodet ditt i din egen ræv for deretter å ikke klare å tenke klart i en helsikes lang periode på over minst et år?
Jeg skal være mer konkret og mindre metaforisk… Jeg går utifra at mange av dere ikke helt skjønner hva i helvete jeg mener når jeg skriver sånn som nå. Ok. Er det flere enn meg som har vært veldig betatt av noen som aldri har hatt samme følelser tilbake, og nettopp derfor har du på et eller annet tidspunkt funnet ut at du ikke fortjener å ha det bra? For greia er at jeg har tenkt sånn lenge nå. Jeg har lenge heller holdt det for meg selv hvis jeg har hatt noen gode stunder sånn at ihvertfall ikke hun ikke skal ha visst om det, og heller vært mer opptatt av å fortelle henne og resten av verden om det som er negativt.
Til tross for at jeg har gått rundt og vært jævlig glad i den samme jenta lenge og hun fremdeles aldri har fått de samme følelsene så har jeg likevel fortsatt med en veldig destruktiv holdning ovenfor ting jeg nærmest har nektet meg å gjøre fordi jeg har ikke ville risikert å få det bra så lenge hun ikke er forelsket i meg tilbake… Rett og slett fordi jeg har blitt helt besatt av at hun skal forstå hvor mye hun virkelig betyr for meg. Dersom jeg har hatt det noenlunde ok mens hun fremdeles ikke har likt meg har jeg vært redd for at hun ikke skal tro jeg er så glad i henne likevel ettersom hun eventuelt skulle ha sett jeg likevel har klart å ha det greit selvom…
Sånn. Da var det nok om det. For denne gang. Nå har jeg det altså jævlig bra for tiden. Blant annet fordi vi har ikke like mye kontakt lenger, som igjen har gjort at jeg har fått følelsene litt mer på avstand. Som igjen har resultert i at jeg har blitt mer og mer i stand til å tenke klart igjen og faktisk begynt å bry meg mer om meg selv.
Har bestemt meg for at resten av dette skriveriet skal fortsette i form av en liste. Fordi lister er gøy, og jeg liker endelig ting som er gøy igjen.
Så her kommer den. Her er listen over ting som gjør at jeg endelig så smått har begynt å se vitsen med å stå opp igjen, her er listen over hvorfor livet mitt er ganske så awesome for tiden! Og jeg sverger på at jeg ikke faker, ti kniver ditt hjerte og din mor dingler fra en skyskraper… Jeg har det rimelig bra for tiden 😀
- Awesome venner – Det faktumet at jeg har sluttet å lyve for meg selv om at jeg bare har den ene venninna i livet og at uten henne har jeg ingenting å leve for er nok den mest åpenbare årsaken til at ting har blitt lettere. De siste månedene har jeg igjen begynt å snakke med flere av de jeg har der ute, og søren snute så mange flotte, herlige og jævlig kule folk det faktisk finnes når jeg bare gir faen i å være så ignorant. Skal ikke nevne noen, det er selvfølgelig enkelte jeg har mer kontakt med enn andre, men alle jeg snakker enten med daglig eller der og da: Vit innerst inn i hjerterota at jeg er jævlig glad jeg har dere. Alle dere jeg har snakket med den siste tiden er så jævlig gofolk at jeg kan ikke få sagt det! Og jeg gleder meg sånn til å forhåpentligvis møte flere av dere i løpet av nær fremtid <3
- Youtube-aktiviteten – Som de mest oppservange og våkne fansa mine har registrert seg så har jeg blitt mye mer aktiv på Youtube de siste to månedene enn jeg noen gang har vært. Kreativiteten min er tilbake som aldri før og det vet jeg at flere av dere har latt merke til. Jeg ser at det jeg har gjort den siste tiden er noe dere liker, noe som igjen gjør at jeg får større lyst til å lage mer. Vil dere gjøre meg enda gladere så bli enda flinkere til å dele og like videoene mine som dere finner interesant eller underholdende.
- Drømmer og fremtidsplaner – Hvis du skal se noe mening med å stå opp er det viktig at du har noe å se frem til. Nok et punkt jeg har blitt mye flinkere på. I skrivende stund sparer jeg penger så jeg en dag kan flytte sørover. Om ikke lenge starter jeg også min egen gaming-channel på Youtube. Jeg har et par venner i Trøndelag-området jeg trolig drar for å besøke snart, OG jeg skal mest sannsynlig se opp igjen Død Snø 2 i morgen og på torsdag!!!! Kort fortalt, det er viktig å ha noe å se frem til. Det trenger ikke være så stort som å flytte, men kan likegodt være noe så enkelt som, ja, rett og slett å dra på kino, gjerne samme film flere ganger. Uansett mye bedre enn å sitte hjemme hver kveld. Så er det forresten heller ikke lenge igjen til jeg blir en stolt eier av Play Station 4, og jeg tror også at ei venninne av meg snart er ferdig med et maleri som jeg gleder meg jævlig mye til å se!!!! ^^
- 110% ærlig – Fra og med 1. nyttårsdag startet jeg med et prosjekt om å være 110%, selv om det gjelder noe som ikke er direkte positivt og populært. Jeg har bestemt meg for å ikke lenger bry meg om å holde igjen, samme hva. Det om at det enkelte ganger er best å bare holde kjeft er faen meg bullshit. Folk som ikke tåler å høre det jeg mener har uansett ikke noe blant mine venner å gjøre. Jeg har igjen blitt en jævlig ærlig og direkte fyr. Jeg sier det jeg tenker, og jeg finnes ikke lenger redd for å gjøre det. Og grunnen til at det er med på denne listen er fordi det naturligvis er med på å gjøre at jeg nå i ettertid er i stand til å føle meg bedre. Tror at problemet hos mange som er nede faktisk ligger i at alt for mange holder for mye igjen. Er så alt for mange som enten holder kjeft hvis det er noe, eller som i verste fall velger å fake og lyve om stort og smått. Sånt er ikke bra, og sånn sett er det etter min mening mange som nærmest fortjener å være nede når man ikke er i stand til å respektere seg selv mer enn som så.
- “Fuck it, gjør det likevel” – Har lenge slitt med at jeg ofte bestemmer meg på forhånd for at ting ikke vil gå. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg bare har sittet og hatt lyst til å gjøre noe, men tenkt at det sikkert ikke vil være aktuelt likevel og dermed latt være å gi det en sjanse. De tullfaktene har jeg så greid å gi beng i nå. De gangene jeg har hatt lyst til å ringe noen eller å snakke med noen, så har jeg tatt den sjansen og bare gjort det. “Hun er sikkert opptatt eller så har hun andre hun heller vil snakke med. Nei, vet du, fuck it, jeg skriver til henne likevel”. “Det er nok best jeg blir hjemme og dropper den kinoen. Det vil sikkert komme masse mennesker der hvor flere av de sikkert er kjipe og ikke i stand til å holde kjeft, dessuten har jeg ikke så mye penger nå. Fuck it, jeg går likevel”. Ja, dere skjønner tegninga. Og vet dere, hittil i år kommer jeg ikke på et eneste tilfelle hvor jeg har angret på at jeg har gitt noe eller noen en sjanse! Moralen: Bedre å angre på har hjort enn ikke hjort, kan ikke være rein hele livet uansett!!!
- Gaming – Jeg har utvilsomt brukt en del energi på spill i det siste. Særlig etter at jeg for ikke alt for lenge siden laget meg en online-profil på Play Station 3 har det nærmest gått i sport å helst ha flere trophier enn vennene mine. Jeg elsker å være den beste, noe jeg enda ikke er. Poenget er at den evige trophy-jakten har gjort det morsommere å spille. Jeg spiller ikke lengre spill bare for å ha det gøy ved å runde det en gang. Nei nå spiller jeg gjerne det samme spillet lenge etter jeg har rundet det for å finne mest mulig skjulte stuffs og kort sagt låse opp og vinne mest mulig ekstrapoeng og trophies. Gaming er awesome, det er moralen her! ^^
- Har jeg ikke lyst så har jeg ikke lyst – Alt for mange bruker tid på å tvinge seg selv til å spise opp noe man egentlig ikke lengre har lyst på. Jeg derimot har lært meg selv å gi mer faen i om jeg må kaste noe mat innimellom. Jeg spiser ikke lengre det jeg har bare fordi jeg kanskje heller burde det før jeg begynner på noe nytt. Nå spiser jeg akkurat det jeg har lyst på. Har jeg noen brødskiver jeg ikke egentlig har så alt for lyst på så spiser jeg ikke de brødskivene og finner meg heller noe annet å kjøpe til foreksempel frokost. Når det er sagt er det ikke sånn at jeg kaster så enormt masse mat hver dag, heller tvert i mot. Men jeg er likevel ikke redd for å la enkelte ting bare råtne og gå ut på dato. Som overskriften i dette punktet sier, har jeg ikke lyst så har jeg ikke lyst. ^^ Og dette gjelder ikke bare mat, men rent generelt, men først og fremst mat i skrivende stund.
Er forresten en ting til. Mesteparten av teksten før denne listen har jeg jo brukt til å skrive lite hyggelig og for det meste fokusere på det negative venneforholdet mellom meg og en spesiell. Jeg vil avslutte denne teksten med å si at det ikke er meningen å virke kjip mot den det gjelder ved å ha skrevet det. Jeg angrer ikke på at jeg har skrevet det siden hvert jævla ord er harde fakta. Når det er sagt så vil jeg legge til at jeg fremdeles er jævlig forpult glad i henne. Det er på ingen måte henne sin skyld at jeg har hatt det jævlig jævlig lenge. Jeg skulle virkelig ønske at jeg fortsatt kunne ha like mye kontakt med henne som før og samtidig ha det like herlig som nå, men sånn funker det dessverre ikke.
Så kommer poenget med at jeg drar opp dette igjen nå. Til tross for at mine følelser for henne enda ikke på noen måte er utslettet (har de bare på avstand) så har jeg troa på at vi kan i hvertfall ha en noenlunde god kontakt igjen der og da, og rett og slett være gode venner igjen uten at det destruerer verken meg eller henne på noen måte. Men den ikke enda. I skrivende stund er vi fortsatt venner i den forstand at vi ikke har kuttet kontakten helt og at vi ikke har kranglet eller vært kjipe mot hverandre på en stund. Dessverre tror jeg at jeg nok må fortsette å ha minimal kontakt med henne i hvertfall 2 år til før følelsene jeg har for henne er blitt såpass små at de ikke lengre plager meg.
Selv om jeg jo har flere venner så er hun likevel ikke en jeg vil miste for alltid. Sagt det før og sier det igjen, har virkelig ALDRI hatt en mer real, forståelsesfull og god venninne som henne. En gang skal jeg bli i stand til å bli den vennen jeg var for henne før disse følelsene kom opp. For nok en gang, til tross for alle de vanskelige stundene jeg har hatt på grunn av følelsene tilknyttet henne, så er det ikke hennes skyld at jeg har hatt det så jævlig vondt. Og selv om de følelsene jeg har hatt er noe jeg fortsatt har og som eksisterer så nekter jeg å gi henne opp. En dag SKAL vi vinne tilbake vennskapet vi en gang hadde. Men før den tid må jeg vinne tilbake meg selv 100%. Har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg faen meg elsker den jenta. Og jeg er ikke lengre en av de som tenker at hvis man virkelig elsker noen så skal man la de gå. Sånt er bullshit, kattepiss og rett og slett bare tull!
Vi reblogges!
Noe løken humor
Enda ikke fått nok av meg, min tørre humor og mine mer eller mindre korte videoer? Flott! I kveld har jeg nemlig lekt meg foran kamera igjen, og denne gangen har jeg intet mer enn tre snutter jeg håper dere vet å sette pris på ^^ Og ja, det er mulig dere får bruk for en klut eller to da disse nok er litt i tørreste laget.
Kveldens siste video er vel og merke ikke en humor-snutt, men en behind the scenes-film til de to dere nå forhåpentligvis har sett.
Håper dere liker videoene! Ikke glem å trykk på Liker-knappen 😉
Vi reblogges!
A real jam-over
Nok en gang har en av mine forlatt meg. R.I.P…
Enda en av rottejentene mine er nå død
I desember tapte en av rottejentene mine kampen mot kreften og nå i natt har tragedien gjentatt seg. Jeg vet ikke når eksakt det skjedde, men det må ha skjedd nå nettopp siden det var liv i alle tre for en liten time siden. Etter jeg hadde tatt oppvasken nå og var på vei med kluten jeg hadde brukt så jeg henne ligger der rett ut, helt livløs.
Trist, men sånn er en gang livet… Men med tanke på at hun har gått rundt på en klump en stund nå så var nok dette det beste for henne som med søsteren som altså gikk bort like før jul av samme årsak. Nok en gang har jeg valgt å ikke operere bort kreftkulen med tanke på hennes alder, og heller bestemt meg for å gå å få henne avlivet dersom kulen hadde vokst og blitt verre slik at den hadde vært i veien for henne… Nok en gang ble det ikke nødvendig med noe avlivning…
R.I.P.
Vært på kino i kveld – Død Snø 2
Har forresten ikke bare vært en trist dag det siste døgnet. I kveld har jeg nemlig vært på kino og sett Død Snø 2, en film som etter min mening slo den opprinnelige filmen langt ned i snøfteskaftene, eller hva man pleier å kalle det. Den filmen er så ulovlig rå at det finnes ikke måte på. Anbefaler alle som ikke har sett den å se den! Beste norske filmen ever, og muligens også den beste zombie-filmen jeg har sett. Og jeg har sett MANGE. Mulig jeg kommer tilbake med en filmanmeldelse på den litt senere.
Har dere forresten lest den tåpelige VG-anmeldelsen av han derre Jon Selås. Fyren liker ikke sjangeren en gang, så hvorfor setter de da slike folk til å anmelde slike filmer??? Fjotten er en uvitende kødd! Død Snø 2 er SÅ mye bedre enn en simpel 3`er…
© Bildet er tatt fra filmweb.no
Haha, syntes synd på Kristoffer Joner bigtime i denne filmen, mange ganger på rad! ^^
God natt alle sammen.
Vi reblogges!
Litt sånn på (senge)kanten..
Premutos – Lord of the living dead (1997)
Når faren til den unge Mathias en dag finner en nedgravd, gammel bok og en gulaktig “drikke” i hagen på hans egen bursdag blir han svært ivrig og kry. Lite vet han at boken tilhører den falne engelen Premutos, den eldste av dem alle. Boken har siden 1943 ligget nedgravd etter at en bonde feilaktig forsøkte å gjenopplive sin kone. Sønnen Mathias er en klums uten like og når han klarer å søle den gule gugga over seg selv forvandles han brått om til et monster og bringer en hær av zombier til stedet.
Det som startet som et ganske mislykket og elendig fødselselskap er senere utpå kvelden blitt en blodig kamp på liv og død. Men elendig bursdag eller ikke, Mathias sin våpenglade og stolte far nekter å la en haug av zombier ødelegge.
“Premutos – Lord of the living dead” er laget av den tyske regissøren Olaf Ittenbach som også står bak mer eller mindre kjente horrorfilmer som “Legion of the dead”, “Beyond the Limits” og “Chain Reaction”. Av de nevnte er det kun “Legion of the dead” jeg har sett fra før av, og jeg må si at i likhet med den er historien om Premutos også for de mer spesielt interesserte. Som meg selv.
© Bildet er tatt fra klubkrik.ru
Dette er unektelig en film med en rekke scener man gjerne husker, enten det er snakk om de litt tvilsomme effektene, den billige humoren eller rett og slett all den meningsløse og samtidig underholdende volden. Filmen har en rekke mindre og større rollekarakterer av begge kjønn. Dessverre er det likevel lite å feste blikket til på den fronten da ingen av de vi “møter” er verken nevneverdig kjekk, pen eller deilig. Ikke at det har mye å si, bare følte for å nevne det.
Filmens lyd er heller ikke det beste jeg har vært borti. Jeg mistenker sterkt at filmen er dubbet, samtidig som de aller fleste lydene ellers også er pålagt i ettertid. Når det derimot kommer til musikken er det i hvertfall litt mer å heise flagget for. Musikken er kanskje heller ikke av det beste jeg har hørt, men den er i hvertfall veldig episk og matcher filmens ellers nokså sære univers.
© Bildet er tatt fra klubkrik.ru
© Bildet er tatt fra klubkrik.ru
Det sterkeste leddet med denne filmen må dog være at til tross for at den på en del måter er noe tvilsom så er den likevel ganske så underholdende. Den tar seg ikke selvhøytidelig et sekund og den prøver ikke å være noe mer enn hva den faktisk er. Det skal også sies at den har en ganske grei historie og dersom du er sulten etter tonnevis av død, blod, innvoller, slakt og faenskap, ja så vil du ikke bli skuffet for å si det sånn.
Terningkast 
Vi reblogges!
Little Deaths (2011)
Liker du korte historier fylt av sex, nakenhet, mørke og morbiditet? Ja, da er mulig Little Deahts noe for deg. I denne filmen får vi ikke bare servert én historie, men tre historier som ikke har noe med hverandre å gjøre annet enn at de alle har en viss rød tråd.
House and Home – Regissert av Sean Hogan
© Bildet er tatt fra cinehouseuk.blogspot.no
I den første historien møter vi et kynisk, manipulerende og egoistisk par som inviterer hjemløse hjem til middag. De utgir seg for å være troende og gir et uttrykk for at de gjør det de kan for å hjelpe de som har havnet på gata. Men egentlig blir de lurt og utnyttet. For sannheten er at paret er mer opptatt av å tilfredstille sine egne perverse behov, enn å hjelpe andre med noe som helst.
Likevel, alt har sin ende. En dag ender de opp med å lure feil jente. Feiltagelsen blir for å si det pent, svært voldsom.
Mutant Tool – Regissert av Andrew Parkinson
© Bildet er tatt fra richonfilm.com
I den andre historien møter vi en tidligere prostituert og stoffavhengig kvinne. Etter at hun har fått seg kjæreste har hun kuttet ut den tidligere jobben, og går for tiden på tabletter som skal forhindre henne i å falle tilbake til stoffavhengigheten. Det hun ikke vet er at det er noe muffens med pillene. Pillene er nemlig laget av sæden til et Frankenstein-lignende kryp.
Hun får raskt en del bivirkninger, blant annet har hun nå blitt nymfoman så og si over natta. I tillegg kan hun både føle og se det samme som “monsteret” hun uvitende svelger sæd fra hver dag gjør.
Bitch – Regissert av Simon Rumley
© Bildet er tatt fra wreckhousemagazine.com
I den siste historien blir vi kjent med et par som har et slave og dominatrix-forhold. Her er det kvinnen i forholdet som er sjefen, og mannen har ikke noe han skal ha sagt i det hele tatt. Det er ganske tydelig at for henne handler det ikke om dem, men ene og alene om henne selv.
Det er tydelig at mannen sliter og at han mistrives. Når hun en kveld har seg lidenskapelig med en annen mann i deres egen seng er grensen nådd. Han bestemmer seg for å gi henne det hun fortjener. Hun er nemlig livredd for hunder, og det skal nå utnyttes.
Etter min personlige mening er den siste historien den beste. I motsetning til de to andre så kunne denne historien vært sann. Samtidig følte jeg veldig med den mannlige hovedpersonen i “Bitch”. Jeg har selv aldri vært i noe forhold, og slettes ikke i noe bdsm/ slave og dominatrix-forhold, men jeg har likevel ingen problemer med å sette meg inn i hans frustrasjon, sjalusi og følelse av å ikke bli hørt og sett av den han elsker.
Ikke misforstå, bdsm og dominerte-forhold kan være vel og bra for de som liker det, men greia er at hun han er sammen med overhode ikke bryr seg om hva han mener i hele tatt. Og selv om hans hevn mot slutten er noe ekstrem og kald så føltes det i hvertfall som hun kun fikk som fortjent når jeg så den.
I den store helheten likte jeg alle historiene. De er alle ganske syke på hver sin måte. De er alle ganske så mørk og har alle en veldig random avslutning. Jeg liker måten de er regissert på og i hele tatt så er det gjort en ganske god jobb på de fleste punkter.
Likevel er det enkelte ting som kunne vært gjort bedre. Det største minuset ved filmen for min del må være det faktum at jeg ikke helt forsto “Mutant Tool”. Eller jeg forsto historien, men jeg forsto ikke helt vitsen med den. Etter min mening er “Mutant Tool” det svakeste leddet ved denne filmen.
(Følte for å legge til avslutnings-soundtracket som jeg likte ganske bra. Dessverre i litt dårlig kvalitet, men..)
Det er også et par ting man kunne gjort annerledes med “House and Home”, men den er likevel ikke like “ille”. Nå synes jeg forsåvidt ingen av disse historiene er ille, men jeg brukte nå kun det ordet ene og alene i mangel for et annet ord jeg ikke gidder å tenke ut hva er, her og nå.
Uansett. Til syvende og sist, jeg liker Little Deaths.
Terningkast 
Vi reblogges!