I dag er det den dagen igjen. Den dagen hvor jeg føler at ting bare er vanskelig. Den dagen hvor jeg føler at alt bare er tungt og meningsløst. Jeg føler at jeg ikke egentlig har noen å snakke med. Joda, jeg har noen å snakke med, men jeg har ingen å snakke med… Jeg sliter med tillit til folk, av mange årsaker. Jeg sliter med tiltro til meg selv. Har ikke noe tro på at ting vil bli bedre for meg. At jeg nå gjentar masse ting som er skrevet en del ganger tidligere føler jeg bare bekrefter at jeg kommer meg ikke videre…
Slik jeg ser det har jeg ingen nære venner. Verken geografisk eller på andre måter. Jeg har flere jeg bryr meg om, men jeg er ikke lenger sikker på om det er gjensidig noe sted. Jeg føler ikke at det er de andre som har sviktet meg først og fremst, men jeg som har sviktet meg selv… Og de jeg engang så på som nære, enten på ene eller andre måten. Jeg antar at det er slik det skal være. De gangene jeg har hatt noen har det aldri vart særlig lenge uansett.
© Bildet er tatt fra wallpaperup.com
Jeg har aldri tolket sosiale normer og spilleregler spesielt godt. Jeg har ofte tråkket i salaten, og sjelden kommet alt for godt ut av det. Jeg er et freakshow som ingen egentlig liker. Folk kan være nysgjerrige på meg, men det blir som regel bare med det. Jeg kommer alltid til å være alene, jeg kommer aldri til å bli gammel og lykkelig… Så ensom, og så jævla patetisk.
Ja, da tenker jeg at det var nok for denne gang…
Vi reblogges.
Det var sterke ord. Du klarer å få satt gode ord på din fortvilelse, og det må jo sies å være noe.
Jeg kjemper mot trangen til å si noen trøstende ord, fordi jeg vet at de ikke vil falle i god jord. Du har det som du har det, og ingenting kan jeg gjøre med saken.
Ta vare på deg selv og forsøk å gjøre noe som du synes er hyggelig, selv om du må gjøre det alene.
Deveny
Skulle gjerne snakket mere med deg jeg, men du spiller en del og nå har jeg en syk pus så må holdes øye med noen dager for vet ikke om han tåler alle medisinene sine kombinert, men tenker på deg.. dessuten er bildet ditt snart ferdig også! 🙂 Hang in there!
deveny: Det å sette ord på ting når jeg skriver er en av de få egenskapene jeg har og nesten alltid har hatt. Gjerne verre når jeg skal forklare noe muntlig til tider…
Vel, takk i alle fall.. 🙂
Catzy Munster: Ja, har “forsvunnet” mer og mer inn i spillverden de siste månedene. Det er i alle fall noe som hjelper meg litt til en viss grad der og da. Virker ikke som de tingene i den virkelige verden er noe jeg får gjort noe med likevel, så da er det heller bedre å være “et annet sted”..
Gleder meg til å se det ferdige resultatet av Addams-bildet. Som du vet 🙂
Du satte nettopp ord på livet mitt slik det er nå. Kan ikke si noe trøstende ord som: Det blir bedre! For jeg har selv gitt opp håp på at det blir bedre for meg selv. Alt jeg vil si er at jeg håper det blir bedre for deg. Jeg gjør virkelig det.
Kristin: Leit å lese at du også har det sånn for tiden.
Takk!