Hva skal jeg si?
Jeg har bare lyst til å gråte.
I natt innså jeg igjen hvor ensom jeg egentlig er.
Ingen ting er noen gang som man tror.
Man håper og tror.
Gir seg selv, livet og andre stadig nye sjanser.
Men skuffelsen kommer alltid.
Har ikke følt meg så ensom og deprimert som NÅ, på lenge.
Natt til i dag startet bra, men så skjedde det.
Nå må jeg starte fra bunn igjen.
Forandringer har skjedd.
Større enn jeg liker.
Ingen gravkiste er stor nok for mine frustrasjoner.
Ingen vegg kan sperre inne min frykt.
Jeg lever i en verden fult av virus.
En verden fult av motgang.
Et liv uten mening.
(Aylar Von Kuklinski, 6. desember 2011)
5 kommentarer
….jeg skjønner du har en dritt-møkka dag…å det er jo lov på samme måte som du sprudler…Du er ikke alene,å jeg håper du vet det-selv om du er alene inni hodet ditt,hvor tankene dine er,dem kan bare du se-men du er med mange i hjertet hver dag..Vet det høres klisje ut…men jeg tenker ihvertfall på deg hver dag på en god måte..og andre her inne,som jeg aldri har møtt men som jeg deler noe med.
* klem *
Ingen fortjener å føle det slik.
*Kaster snøball på, og håper på å få en igjen, sammen med ett smil*
Sender deg en stor og varm klem <3
Desember kan være et helvete uten like. Selv har jeg ofte vært innlagt på denne årstiden, og er det nå. Sender en støtteklem <3
Jenny: Takk, men dette har ikke noe med at det er desember, vinter og mørketid eller noe sånt.. Det har skjedd noe, jeg har oppdaget noe med en venn. Oppdaget at jeg tydeligvis ikke kjente den jeg så på som min bestevenninne, så godt som jeg trodde. Og har ikke følt meg så alene i verden som etter at jeg fant ut den tingen jeg fant ut i natt.