De kjære minner dukker frem (fra mitt barndomshjem… Æeh, tullpiss)
Jeg vet det er for galt, men jeg gjør det. Jeg snur på hodet, ser meg bakover og tenker på hva som var før, ting som ikke lenger er, ting som ikke lenger er mer enn ett ord: historie.

Jeg husker da jeg gikk i barnehagen, jeg var utrolig forelsket i hun søte jenta med lyst hår, hver morgen før jeg sto opp lå jeg og tenkte at jeg skulle fri (ja, tenk, for vist voksne skal få gifte seg så hvorfor skal ikke vi barna få det å? tenk!).

(bilde hentet fra barnetro.no)

Det ble aldri noe av, og i dag er det heeelt greit, vi var kanskje i godt selskap som venner på barnehagen og en stund i barneskolen, men ettersom tiden har gått og vi begge har vokst og utviklet oss, så har vi gått to veier. Og jeg syns det er helt greit at det ikke ble noe forlovelse og bryllup i en alder av 5-8 år, hadde vært som om Marilyn Manson hadde giftet seg med paven.

Åja, så hadde vi han tøffe, lillegutten som dro andre under snøen på den kalde vinteren, og på sommeren kastet sand og pinner etter andre. Han “kule” fyren som egentlig bare var et problembarn, nei… Ikke problembarn, men en drittsekk, det er to forskjellige ting! Han lille drittsekken som var så utrolig tøff mot andre, han som kunne få andre til å skremme andre for seg for å selv bli fryktet og veldig “kul”, oh som jeg digget han fyren og de store stygge venna hans, not… På den tiden, det vil si barnehagen, barneskolen og ungdomskolen… På den tiden brukte jeg mye tid på å “leve i skjul” for å ikke bli kritisert, ledd av, mobbet og kanskje slått eller noe… I dag eier jeg ikke den frykten lenger, tvert i mot! 🙂 Alerede nå snakker jeg om ting fra fortiden JEG ikke savner 😉

Sjørøvertiden

(foto hentet fra: aftenposten.no)

Andre ting jeg husker fra barnehagen var at jeg var en fordømt god sjørøver, eller det vet jeg ikke. Men sjørøver var jeg faktisk, eller det vil si, jeg lagde i hvertfall kart, og selv om det ikke var så mye sjø der jeg lekte (les arbeidet) så var det i hvertfall nok vann i fantasien på barnehagen. Jeg drømte om å bli Kaptein Sabeltanns beste medhjelper… Ohoi…
Lek og fritid før i tiden: Bobb bobb.

Bestevennen
Jeg husker mer fra barndommen, jeg husker min farfar, som alltid var min nærmeste og bestevenn. Han var alltid min bestevenn, bedre enn noen av de på min samme alder, spessielt på den tiden jeg begynte å komme i 4-5 klassa og de andre gutta i klassa ble mer og mer interessert i noe så vulgært som jenter og fotball. (Fotball er fortsatt vulgært, totalt meningsløst og utrolig kjedelig, men på jentefronten har jeg vel strengt talt forandret syn noe JÆVLIG :-D) Med bestefar kunne jeg snakke om akkurat det jeg ville, ingen ting var for teit eller upassende for han. Til tross en utrolig aldersforskjell, så følte jeg alltid at han forsto meg best av alle, og jeg gråt og gråt og gråt og gråt den natten han døde midt mellom julaften og nyttårsaften i desember 2002.
Bestefar var: Stor + i hverdagen

Skolen
Skole? Jo, har da gått skole. Husker godt mattefaen, naturogmiljø-helvete, matlagings-stresset, gymtime-marerittet, krl-torturen og nynorsk-dritten. Vi mennesker er nå en gang slik at vi dessverre husker de negative tingene i livet ganske så godt. Ikke glad i skole jeg? Ikke hver så spydig da!

Men seriøst, jeg hatet skolen…. MOTERFUCKER UNØDVENDIG ALA. HOSTEL-TORTUR!
I dag er jeg i jobb, jeg har et perfekt liv, og nesten ingen ting av det jeg ble tvangsforet i meg på verken barneskolen, ungdomskolen eller videregående har alt for mye med det å gjøre. Jeg var slettes ikke skoleflink!
Mr. Ener og Toer eller Ingeting på skolebenken, her har du meg. Masse fravær, lave karakterer og dittendatten.

(bilde hentet fra: dagsavisen.no)
Likevel kjære venn, så er jeg i dag Oppdals mest leste blogger, ok… Det er ikke så vanskelig og ikke mye å skryte av, men i tillegg har jeg en greit nok betalt jobb i en avis som journalist, hvor jeg har fått en jobb som innebærer ansvar og en jobb som er en god tillitsærklæring. Og jeg har hittil mestret jobben veldig greit, OG IGJEN: JEG VAR ALDRI SKOLEFLINK…

Jeg husker de litt mer gretne, sære lærerne lure på hva det skulle bli av meg som ikke tok skolearbeidet alvorlig, jeg som slurvet med leksene vist jeg i det hele tatt gjorde de. HA! I DAG HAR JEG KOMMET VELDIG LANGT JEG, TUSEN TAKK FOR OMTANKEN FRØKEN. LÆRER FISEBOLLE! 😀

Andre ting jeg husker med skolen var harde trestoler, det å måtte være på samme to som mange andre hadde vært på, og kanskje ikke alltid var like ren, det å måtte ha med matpakke med noe jeg fort ble dritlei av, lekser og det å bli tvunget til å være ute selv når det var kaldt eller regnet. Eller kanskje noe så ubehagelig til å bli plassert i nærheten av noen du absolutt IKKE likte…HATER TVANG. OG DET FLESTE MED SKOLEN ER JEG JÆVLIG GLAD JEG ER FERDIG MED NÅ! FUCK SKOLE! 😛 Hehe…
Skolen var: –

Også de andre tingene da vettu…

(husker du tv-serier som “Mot i brøstet” (bildet, hentet fra filmweb.no), “MacGyver,” de første “South Park”-episodene og en rekke andre tv-serier som ikke går lenger nå, mange finnes på dvd idag, så hvorfor savne de når du kan finne de på dvd igjen nå? ;-))

På tven husker jeg godt komiserien “Mot i brøstet”,  etterskoletid-programmet “Etter skoletid”, et Disneyprogram jeg tror het “Ducktales”, barnetv-program som “Sesam Stasjon” og “Fritt fram”… Geniale program.
Hva faen er dagens tv-program for barn og unge, spessielt barn i dag mot det som var før? Hm…

Men når det skal sies så tror jeg ungdomseriene og voksen seriene fra dagens dato er bedre, hm… Kanskje?

Og kjære Godisklump! Husker dere den røde Donald-posen, smurfegodt-posen, Mumitroll-brusen, spøkelse-isen (gul med grøn munn og øyer), Timon og Pumba-isen, “Olaf Sands rifla potetflak”… Bare for å nevne noe… HVOR HAR VERDEN BLITT AV?
Jeg ser ut av vinduet og finner ut at den er der fortsatt, bare litt forandret, men likevel, takk Gud.

Når alt kommer til alt er jeg ikke så sikker på at så mye var så mye bedre før, for se rundt deg da, hvor var internett før i tiden? Foreksempel? Tenk på alt det nye som vi ikke hadde før som faktisk er så utrolig kulere enn ting som fantes før!

(bilde hentet fra: spilleglede.no)

Kulere og bedre tver, vi har fått et nettsted til å holde kontakten med resten av verden (facebook feks), Kjell Magne Bondevik er IKKE statsminister i Norge, det er tryggere og mer aksebtabelt å være seg selv uansett legning, bakgrunn og andre ting i dag enn feks 10 år tilbake… Det har i det siste ti året kommet en rekke gode tv-serien som får flere eldre tv-serier til å virke som kjedelige (etter mine øyne), så hva savner vi egentlig.

Musikken fra 80-tallet finnes fortsatt kjære deg, på itunes.no finner du nok mye av det, og det du ikke finner av gammel musikk der finner du andre steder, garangtert.

Jeg mener vi har det bedre i dag. Jo, ting er dyrere, politikerne er blitt enda mer verdiløse og ja, noe har også forandra seg negativt. Og vi har en vei å gå, men verden blir aldri perfekt.

Så hvorfor se for mye bakover, når du kan konsentrere deg om å gjøre det beste ut av nå, fremfor da? 🙂
Det eneste jeg savner virkelig er mennesker som ikke lenger finnes på denne jorden, venner og familiemedlemmer jeg aldri før klemt igjen, sagt hvor glad jeg er i, og opplevd nye ting med.

Utenom avdøde mennesker jeg savner så synes i hvertfall jeg at jeg har det bedre nå enn før, men vi mennesker er forskjellige. Og mange kan ha hatt et veldig bra liv før, forså å mistet veldig mye… Og jeg skjønner at folk som har opplevd slikt savner fortiden, fremfor å trives så alt for godt i dagens verden.

(bilde hentet fra: listen.no)

Hm, føler kanskje dette innlegget ble noe usakelig og rotete, men det jeg vil få frem er at vi må prøve å se det positive i det som er nå, fremfor å se oss alt for mye tilbake, vi skal ikke den veien!
Vi har fortsatt minnene fra fortiden, de er jo ikke borte 🙂 Ikke vist du virkelig tenker deg om.

Klem og nattanuss til alle store og små barn fra meg!
VI BLOGGES I FREMTIDEN! 🙂