“Hore”
Tenkte å skrive et lite innlegg om noe som irriterer meg littegrann både i skriftlig og muntlig kommunikasjon.
Det er flere ord og setninger som folk enten bruker feil eller som blir overdrevet på en eller annen måte.
Ta ordet “hore” som vårt første eksempel.
“Hore” er et ord som beskriver en person som selger sex, altså som tar betalt for sexuelle tjenester.
Ofte blir det ordet brukt om noen (helst jenter) som har hatt flere kjærester eller ligg på kort tid. Så lenge vedkommende ikke har tatt betalt så er man fortsatt ikke hore, men da heller det jeg ville kalt løs.
“Elske” og “hate”
“Elske” og “hate” er de neste ordene jeg vil ta opp.
Begge disse ordene er i utgangspunktet to sterke begrep, som mer og mer mister sin styrke da de blir totalt overdrevet brukt om nesten hva som helst. Dersom noen for eksempel gjør noen en tjeneste som man blir glad for kan man få høre “åååå, tusen takk, jeg elsker deg”. Igjen, elske er et sterkt ord, og hvis man elsker noen så er man virkelig veldig, veldig glad i noen. Og da helst litt mer enn i bare noen sekunder, om dere skjønner.
Det å hate noen eller noe er også blitt veldig populært skal man tro ordvalget til mange i dag. Folk hater lærerne sine, foreldrene sine, sjefen sin, mobilen sin, Ipoden, pcen, senga… Kort fortalt, det er ikke måte på hvor mange ting og folk vi har uttalt at vi hater. Som regel så blir helst også dette ordet altså brukt uten at vi egentlig mener det. Ja, vi kan virkelig være intenst irritert, sint og lei av en viss ting, og jada, over lengre tid også… Men… Og jeg gjentar; Hat er et veldig sterkt begrep, og de fleste hater egentlig ikke noe(n) når de sier at de gjør det!
“Dust” og “idiot”
Helt til slutt vil jeg nevne ordene “idiot” og “dust”.
Jeg synes at hvis en person er dust eller idiot, så er man det virkelig.
Begge disse ordene er begrep om en mindre intelligent person. Det er forskjell på å begå en idiotisk handling, og det å være en idiot. Det samme gjelder også ordet “dust”.
Dessverre blir også disse ordene gjerne brukt dersom vi ikke er enig med noen i noe.
I går ble dette ordet faktisk brukt om en lærer som var masete. Altså mente noen jeg snakket med i går at læreren var dust av det grunnlaget at han/hun var masete. Jeg mener man skal skille masete fra idiot, og man må ikke være idiot selv om man maser en del. Det skal flere faktorer til for at man er en idiot eller dust, enn at man “bare” maser mye.
Disse ordene blir også brukt unødvendig og ofte i en rekke andre sammenhenger der det ikke nødvendigvis er tilfelle at noe eller noen er dust eller idiot, men jeg føler likevel at de som vil, de har forstått meg nå uansett.
Ikke sendt ønskelisten til julenissen enda?
Legg til et siste punkt; “Få bedre ordforråd + ordbok”!
(Og ja, jeg vet at jeg selv har syndet ved flere anledninger på overnevnte eksempler. MEN jeg har i det minste i de siste året bestemt for å forbedre meg til et bedre eksempel)
For det første er det viktig at det bandet eller artisten jeg skal høre på har variasjon i låtene sine. At ikke alle melodiene, eller tekstene er alt for identiske. Blir det for ensformig blir jeg fortere lei, og da er det naturlig større sjanser for at jeg ikke gidder å høre mer på det i fremtiden.
Som dere vet er en av mine favoritter Marilyn Manson, som etter min mening har ganske god variasjon i låtene han har sunget og skrevet. Både med tanke på lyric, innhold, rytme, melodi og bruk av instrumenter. I tillegg til en del sanger med fokus på rus, så finner vi også de mer seksuelle låtene, vi finner de som er religionkritiske, vi finner de som er depressive og suicidale, og vi finner også faktisk en barnesang da jeg tenker på coverversionen av “This is halloween”, som originalt er fra Tim Burton-filmen “Nightmare before christmas”.
Det er også en fordel at det er mulig å høre hva som blir sunget, eller eventuelt skreket. Såkalte growlere har jeg heller ikke noe problem med, men jeg er veldig bestemt på hva jeg gidder å høre på da mange growling/skriking-band er nesten umulig å tolke. Men det finnes growlere som er mulig, og også lett å forstå. Mitt absolutte favorittband er faktisk et growlerband, Arch Enemy.
Til slutt er det også viktig at det er noe helt spesielt, en x-factor. Jeg liker folk som sjokkerer, eller noe som har noe som skiller seg veldig ut. Noe som gjør Arch Enemy såpass spesielt er at vokalisten som growler er en kvinne, i tillegg til at hun er jævlig flink i det hun gjør. Hva som gjør Manson til spesiell trenger jeg vel neppe forklare.
Så skal det også være sagt at det meste jeg hører i lengden er noe mørkt og innen en litt tung sjanger rock. Jeg kan også høre på annet enn rock, Lady Gaga fungerer der og da, men hun er ikke blant favorittene lengre. En av tingene som gjør at jeg liker Gaga er at hun har en tydelig x-factor, hun har variasjon, og hun har baller (nei, tenker ikke nå på at hun er mann). Attpåtil har hun et tydelig budskap om å være seg selv slik også Arch Enemy og Manson har i sterk grad.
La meg gjøre en kort oppsummering: Jeg liker at det finnes en tydelig x-factor, at det er variasjon i tekst og melodi, at man hører hva som blir sunget/growlet, at det helst er noe brutalt, usensurert, direkte og rocka, og så er det et pluss om budskapet er noe som jeg brenner for på en eller annen måte.
Hva er det du ser etter når du skal finne noe å høre på?
Hva er dine kriterier?
Du ser inn i kamera. Du sitter i dusjen. Foran deg har du et ark med ti snodige ting du skal si.
Du har over seks år med skuespillererfaring, en erfaring som ikke hjelper hele veien.
Nei, for saken er nemlig at til tross for hvor lenge jeg har jobbet med skuespill og slik før så hender det likevel at jeg sprekker eller at andre ting skjærer seg. Det var tilfelle i dag tidlig mens jeg satt i dusjen og spilte inn opptakene til “10 ting man aldri trodde jeg skulle si”-videoen. Originalvideoen som endte på 2 minutter og 11 sekunder etter ferdigklipping, ble nemlig på over 12 minutter.
Nå tenkte jeg å dele 5 minutter og 33 sekunder med dere, som dere hittil ikke har fått se. På tide å vise dere noen av fliringen og tabbene som dukket opp under forsøkene.
Blitt noe lite aktivitet her i det siste. Aktiviteten har egentlig blitt sjeldnere og sjeldnere.
Men for dere som har lest de siste innleggene, håper jeg i alle fall at mange forstår det.
Likevel har jeg hatt bloggen i tankene, selv om jeg ikke har fått gjort så mye.
Jeg har nemlig forsøkt å motivere meg til å fullføre en video som jeg fikk ideen til for rundt en måned siden, men som jeg ikke har fått samlet meg til å ferdiggjøre, før nå. Jeg vil først og fremst si takk til ti gode venner av meg som har hjulpet meg med å finne på hva jeg skal si, da faktisk alle replikkene mind, er skrevet av ti forskjellige bekjente av meg.
Vil også for andre gang dette året takke den fantastiske, mørke stemmen til Jan Dalchow som igjen har vært veldig behjelpelig med å være voice-over i videoene mine.
For dere som ikke helt vet hvem Jan Dalchow er; Det er han som hadde fortellerstemmen i Trekant sesong 2 på Nrk 3, det er han som er fortelleren i Robinsonekspedisjonen på Tv3 og han har også dubbet en rekke andre tv-serier, og også tv, film og radio-reklamer.
Så takk til alle mine ti venner som har hjulpet med å finne på ti ting jeg skulle si, og takk til Jan! ^^
Håper dere likte den.
Og hvis jeg skulle være så overbevisende i denne videoen, må jeg understreke at alt jeg sier her er ting ANDRE har bestemt at jeg skulle si.
Unike, kreative ildsjeler i Norge er en utryddelsetruet art.
Men, de finnes så vidt det er. Villkatten bak Devil Dolls er en slik sjel, som jeg nå synes fortjener noe ekstra oppmerksomhet for sitt enestående, perfeksjonistiske arbeid.
Har tidligere vist dere mine dukker Fluffy, Bloody Mary og Candy.
Har veldig nylig blitt den veldig heldige eier av tre helt nye dukker som jeg bare må vise dere.
Men før jeg viser dere noen bilder av de, vil jeg gjerne vise dere alle seks dukkene mine i en video som jeg laget i dag. Alle dukkene er altså laget av en og samme person, og for å komme til facebooksiden hennes trykker du her!
Og her har dere noen helt ferske bilder av både de nyeste og de “gamle” dukkene mine.
All the family. Rett og slett <3
Immortals <3
Daeva <3
Og her er nykomlingene mine samlet <3
Og helt på slutten er hele gjengen samlet til et stort familiebilde.
The Kuklinski family. Portrait of an doll family. <3
Hvem sier egentlig at jeg er ensom?
Da vil jeg ønske alle en strålende tirsdagskveld.
Og du, SJEKK UT DEVIL DOLLS PÅ FACEBOOK! (hvis ikke dreper jeg deg) (kødda).. (Neida, jeg mente det!).
En snau måned har gått siden jeg fortalte om 10 ting som irriterer meg.
Alt i alt blir det en del negativitet og mørk fokus når man kommer nær mitt nærvær.
Jeg er som kjent ikke veldig glad i optimisme, snillisme og overdrevne positive mennesker, derfor er det også naturlig at jeg oftest liker å presentere de mørkere sidene ved livet som hva man irriterer seg over.
En annen ting er at det ofte er lettere å komme på hva man misliker fremfor hva man liker.
Det er lettere å komme på negative ting ved seg selv, fremfor positive.
I alle fall så fremt vedkommende er en smule “normal”.
Men en sjelden gang kan man gjøre det omvendte av hva man pleier til vanlig.
Jeg har derfor tenkt å gi dere et lite innblikk i samtlige ting som jeg blir glad av.
Besøk av fittevennene mine
Først og fremst vil jeg understreke at jeg ikke er en supersosial person som blir glad for å få besøk nesten uansett hvem det er.
Jeg er utrolig sær, og som regel syns jeg det er bedre å være en loner, fremfor å omgå mennesker jeg har bare litt eller middels til felles med.
MEN, det er noen ytterst få mennesker som jeg virkelig ELSKER å få besøk av.
Selvfølgelig er det ingen av de jeg nærmest DØR ETTER å få se som bor i nærheten av meg. Mine to beste venner Sara og Kim holder foreksempel til i Sogn og Fjordane, og Oslo. Det er et langt stykke unna Oppdal, det.
Som kanskje samtlige har fått med seg gråt jeg ganske bra da Sara dro tilbake etter to døgn med overnatting i mai, og det var også et helvete for meg å ta farvel da hun dro igjen etter å ha vært her noen døgn i oktober.
Nå sitter jeg å venter på nytt besøk igjen, Kim (som tidligere het Kirsten, frem til hun skiftet navn denne måneden i registeret) kommer nemlig her like etter jul og blir her i et par dager. 27. desember til 1. januar for å være konkret.
Så det er noe jeg ser frem til siden Kim også er en av få mennesker jeg virkelig, liker å ha kontakt med!
Ja, så må jeg vel forklare overskriften på dette punktet før jeg går videre på neste. Når jeg nå har skrevet fittevennene mine er det kun en mer oppfinnsom omskrivning av jentevenner. Det er ikke elskere, eller noe sånt, og ingen av de som er mine fittevenner er venner jeg har hatt sex med (i alle fall ikke enda), det er bare at de har en vagina i stede for kuk, altså er de jenter. Og de beste vennene mine er tilfeldigvis jenter, eller fittevenner som jeg liker å kalle dem fra og med nå. Hehe..
Oppmerksomhet på nett
Den viktigste personen i et hvert menneske sitt liv er seg selv. Derfor er det for meg også lite som er mer normalt enn mennesker som vil fremheve seg selv, folk som vil dyrke seg selv, sine talenter, egoer og behov.
Når folk sier at de ikke bryr seg om seg selv i hele tatt er det løgn. Intet mer enn løgn.
Selvfølgelig finnes det mindre egoistiske mennesker enn meg, men det finnes INGEN som overhode ikke bryr seg om seg selv. Slik er det i alle fall i min verden.
En ting egoet mitt virkelig liker er når jeg ser at jeg virkelig har gjort noe riktig med noe jeg har publisert. Det kan være så enkelt som en facebook-status på 3-5 ord, eller et blogginnlegg som jeg har jobbet med en stund. Eller, når jeg legger ut en sang eller en video jeg har funnet på Youtube, som jeg deler på min vegg, og den får mange likes, så er det noe som tilfredstiller meg selvom produktet kun er delt, og ikke er noe jeg har laget selv.
Så lenge det er noe jeg har lagt ut på MIN VEGG, eller MIN BLOGG, og det får likes/kommentarer (negativt eller positivt er revne likegyldig så lenge det har noe med tingen å gjøre, og jeg føler jeg får oppmerksomhet), så faller deg meg tilfredstillende uansett om det er noe eget, eller om det er deling av noe andre har lagt ut. Men eget mel er alltid best å få kred for..
Pakke i posten
Dette er heller ingen hemmelighet, men jeg liker utvilsomt når jeg har bestilt noe jeg har lyst på og når det ENDELIG ankommer.
Denne følelsen varierer i grad utifra hva det er. Det skal heller ikke fornektes at det har blitt noen bestillinger som har vært spontan og som jeg nesten ikke har brydd meg om i ettertid.
Likevel har jeg blitt flinkere til å unngå spontane kjøp på ting jeg ikke har mye følelser for, og blitt flinkere til å heller spare til de virkelige tingene jeg kan elske i laaang tid. Sånn som nå er det tre jævlig hærlige dukkeskikkelser som jeg venter på fra Devil Dolls-butikken til min gode venninne Lillith.
Jeg kjenner at det også skal bli veldig hærlig når jeg får råd til å kjøpe et par Arch Enemy-cdeer og annet stuff, et band jeg har fått hekta på de to siste ukene. Et jævla fantastisk death metal-band fra Sverige, med tysk, kvinnelig vokalist som growler <33
Kort fortalt, jeg elsker å motta nye ting til min mørke, morbide hule.
Jeg elsker å eie og kjøpe ting som er morbidt, rocka, horribelt og grotesk, og det er en veldig grei følelse når jegmottar hentelapp på pakker som er for stor til postkassa mi.
Penger
Penger, penger, penger.
Jeg elsker penger, kan ikke noe for det.
Man kan ikke måle hele min lykke i penger, men man kan tro at dersom jeg er over normalen glad en stund, så har jeg en del penger å rutte med. Folk sier at man ikke kan bli lykkelig av å være rik, vel, man blir i alle fall IKKE lykkelig av å være fattig heller.
Så ja, jeg elsker penger. Ikke å se på andres penger. Men Å HA PENGER!! <3
Å vinne!
La oss ikke ignorere at jeg kan være en like dårlig taper som vinner.
Jeg elsker å ha rett. Jeg elsker å nedverge mennesker dersom vi blir uenige i noe, eller hvis noen har irritert meg på et punkt.
Jeg har en egoistisk lyst til å slå andre ganske så mye.
Jeg vil ha flere facebookvenner enn alle de andre vennene mine, jeg vil ha en mer besøkt blogg enn de andre jeg vet av..
Jeg HATER å tape når jeg spiller tv og data-spill. Har jeg ikke god nok tro på at jeg vil få til noe, så deltar jeg heller ikke. Når jeg går inn for noe vil jeg gjøre det maksimalt, ingen mellomting helst!
Som barn jukset jeg flittig mot min egen farfar i ludo, og jeg kunne laga drama dersom jeg ikke vant.
Som barn tok jeg seieren på forskudd en gang jeg og min far kjørte om kapp på en bilbane jeg hadde på rommet mitt en periode. Jeg skjøt hendene i været da jeg trodde jeg hadde vunnet, men faktumet var at jeg hadde stoppet rett ved målstreken, og sekunder etterpå vant altså min far over meg fordi jeg hadde stoppet rett ved målstreken for å vise at jeg hadde “vunnet”, noe jeg altså ikke gjorde. Dette er mer enn ti år siden, og det henger ved meg enda. Litt.
Det viktigste er IKKE å delta, men å VINNE! Pronto!
Musikk
Er det noe energien min brukes i veldig stor grad på så er det å høre på musikk.
Jeg har alltid på musikk om jeg ikke er hos terapauten, legen min eller hos venner som ikke har på musikk der og da. Jeg går jo ikke å krever at folk skal ha på en viss type musikk når jeg er hos andre heller..
Men når jeg er ute å går alene, så har jeg ALLTID musikk på. Når jeg er på butikken, når jeg går i skogen, går i sentrum, er hjemme. Alltid på musikk da! Og som regel det enkelte sauer der ute vil kalle for bråk.
Jeg er ikke lengre en fyr som kan høre på nesten alt.
Det har virkelig blitt et noe smalere spekter for hva jeg tillater meg å høre på, men når jeg hører den musikken jeg virkelig forretrekker, så er det veldig hærlig. Ja, nesten hellig faktisk.
For tiden går det mest i Arch Enemy, Marilyn Manson, The Cumshots, Rob Zombie og Ozzy Osbourne.
En god film / tv-serie
En annen ting jeg virkelig elsker er når jeg en sjelden gang ser en seriøst bra film eller tv-serie.
Jeg ser mye på film og litt på forskjellige serier. Men det er også her ting å finne som er bedre enn andre.
Elsker horror, men det betyr ikke at ALLE horrorfilmene er like bra.
Når jeg derimot ser de filmene eller seriene som er over gjennomsnittet uberfantastisk, da er det godt å være Aylar.
De filmene som har gjort best inntrykk på meg det siste året må være Candyman, Phenomena, Cannibal Holocaust, Carrie, Nightmare On Elm Street-serien og Chucky-filmene. Av serier holder det å bare nevne to som virkelig er bra uansett episode; The Walking Dead og True Blood.
En god runk
Sist, men ikke minst; en god runk.
Jeg skulle likt å skrive et godt knull, en god blow-job, eller lignende. Men saken er fremdeles den at jeg er jomfru, og for dere som har lest innlegget helt ned til nå så faller vel ikke det som så veldig rart.
Vel, jeg elsker den følelsen som er like før jeg får orgasme. Når jeg virkelig konsentrerer meg og klarer å nyte de sexuelle bildene, tankene og følelsene så er det ubeskrivelig deilig. En dag uten en god runk, er en litt fattigere dag i mitt sære liv.
Seksuell tilfredstillelse er 100% normalt, enten det er med seg selv eller andre, og det eneste som kan gjøre meg litt sær her er at jeg skriver om det mens “dere fleste” holder kjeft.
Vet ikke om dette innlegget var tilfredstillende nok for dere, men.
Hva er det som tilfredstiller og gleder deg?
Det er ikke svært ofte at temaet asperger syndrom popper opp. For alt jeg vet har jeg flere venner som kanskje ikke engang vet at jeg har diagnosen. Likevel, det hender noen spør.
At folk spør syns jeg er en bra ting. Ikke så flott med folk som bare tror, uten å spørre for å være sikker.
Utenomom «Hva er egentlig asperger syndrom for noe?», så er spørsmålet «Hva er de mest vanlige trekkene hos en med asperger?», mest spurt.
(For dere som vil høre og se meg snakke om de mest vanlige trekkene ved asperger syndrom kan dere se denne)
Ja, la oss begynne. Jeg har ikke hele dagen på meg skal dere vite. (Ok, jeg har).
Asperger syndrom er en tilstand eller diagnose om du vil, som man er født med. Det er ikke en farlig tilstand i den forstand, men det er en funksjonshemning som gjør at vi som har det får en rekke utfordringer med ting i hverdagen som “folk flest” kan ta forgitt. Det er ikke noe som er smittsomt, og i de fleste tilfeller er det noe man lærer å beherske bedre når man har blitt eldre.
Så skal jeg rul(l)e videre til det som jeg ser på som de mest vanlige trekkene for folk med autisme. I hvertfall er de punktene under de jeg selv har mest å stri med en dag i dag.
Mangel på sosial interesse/forståelse Felles med oss aspergere er en viss mangel for sosial interesse eller sosial forståelse. Det er ofte sånn at vi ikke føler det helt store behovet for å omgi oss med andre mennesker, og for min del opplever jeg stadig at jeg vil at samtaler flest skal avsluttes fortest mulig. Jeg syns folk flest er drit kjedelige, og totalt ikke verdt min tid.
Om jeg ikke synes sosial kontakt er kjedelig, så er det oftest noe jeg rett og slett ikke føler store behovet eller vitsen med. Kort oppsummert: Mangel på sosial interesse og forståelse er noe av det mest typiske ved asperger.
Det skal OGSÅ sies at selv de beste vennene mine har til tendens å være uinteressante. Men da merker de det som regel fort selv, tror jeg. Og helt til slutt fungerer de fleste av oss veldig dårlig dersom vi har flere mennesker rundt oss, altså takler i hvertfall jeg mennesker i flokk VELDIG DÅRLIG.
Jeg blir nervøs og urolig, fysisk og psykisk, når mennesker blir til mengder, store eller små grupper, skal jeg forholde meg til noen bør det helst være toppen to om gangen. Men det kommer litt ann på HVEM de personene er, hvor nære de er, og hvor gode venner vi er. Når jeg bodde hjemme var det som regel sånn at jeg etterhvert ikke spiste middag eller lunsj sammen med foreldrene mine og mine to søsken. Mens de satt og spiste sammen, satt jeg som regel helst alene på rommet mitt. Jeg hater som regel å spise i lag med andre, noe foreldrene mine ikke alltid har aktseptert som igjen har ført til krangler og slik. Men de forsto at de måtte bare gi opp etter det var gått noen år. Man bør absolutt ikke tvinge folk med autisme til å spise ilag med andre, om det ikke er hundre prosent NØDVENDIG/KRISE.
Panikk ved forandringer Det skal for min del ikke mye til for at jeg skal freake ut av noe som jeg plutselig oppdager er forandret på. Jeg er foreksempel en person som er veldig dårlig på å fjerne gamle innlegg her på bloggen, med mindre det ikke er noe jeg har publisert som jeg virkelig finner veldig elendig eller uinteressant i dag.
Blir noe generelt borte for meg så kan jeg låse meg helt, og bli et veldig vanskelig menneske å få kontakt med. Hvis noe er flyttet på innenfor min arena, altså mitt hjem, som jeg IKKE har flyttet på / forandret på selv, så er det ukult for å si det sånn.
Jeg kan også finne det noe vanskelig dersom nære venner plutselig skulle få seg noen nye venner eller kjæreste som jeg er redd for kan ta min plass.
Avtaler som endres på eller kanselleres er bare enda flere eksempler på ting jeg kan ta ille opp.
Smale interesseområder Her kommer vel punktet som flest av dere har merket best. Med mennesker med asperger finner man som regel et noe smalt interesseområde.
Det er ikke så veldig mye som er interessant og som fenger, derimot er interessene våre noe vi er som oftest er mer enn bare litt over gjennomsnittet opptatt av.
Hos meg er det for det meste bare horror-relaterte ting som gjelder, i tillegg til bloggen og film. Jeg ser veldig mye film, og jeg bruker de fleste timene jeg er våken på ting som har med horror eller andre makabre ting å gjøre. Jeg tenker gjerne på horror om dagen, og det kan også følge meg til sengs.
Jeg kan få en ide til bloggen som blir så sterk at jeg ikke klarer å legge den fra meg før jeg har gjort ideen om til virkelighet.
Jeg anser meg selv som en levende leksikon på spesielt Hotel Cæsar (som er noe av det få jeg brenner for utenfor horror-stadiet). Og det av den grunn at Hotel Cæsar er den interessen jeg har beholdt lengst av de jeg har hatt. Jeg kan masse folk flest ikke kan om hvem som har vært med, hvem som har vært sammen med hvem, hvem som døde i hvilket årstall, også videre.
De smale interesseområdene har også for meg ført til at jeg nå har søkt om ung uføre, da jeg helt har gitt opp å kunne fungere med å jobbe med noe av det som er av tilbud i Oppdal. Yrkes- og interessemessig skulle jeg ikke bodd i Norge i hele tatt. Motivasjon er ikke-eksisterende om jeg ikke får fokusere på det jeg virkelig brenner for. Jeg er selverklært perfeksjonist innen det jeg brenner for, og en null innen det jeg ikke bryr meg om.
Kort fortalt: Interessene våre er som regel noe vi er veldig INTENST opptatt av, og de er også veldig smale. Og; hva enhver person med asperger interesserer seg for er UTROLIG INDIVIDUELT, slik som hos andre mennesker uten diagnosen.
Misforståelse ved ironi, sarkasme, spøk og billedlig tale Ironi, spøker, sarkasme, og folk som snakker i bilder er enda en ting som oftest er en stor utfordring å forholde seg til. Jeg kan forstå noe av det som har med ironi, men jeg skal innrømme at jeg sliter kanskje mer enn mange av dere har hørt meg innrømme. Asperger tar som regel ting veldig bokstavelig, og det gjelder å være klar og tydelig for å unngå misforståelser.
Hm, ja. Har ikke stort mer å si om akkurat den saken.
Helt til slutt vil jeg legge til at mennesker med as har en tendens til å virke klossete, og misforståtte. Mange kan også ha et noe utfordrende forhold til ordforrådet sitt, og til å kunne forklare seg til å gjøre seg forstått.
Skal også legge til at de forskjellige vanskene varieres i grader fra person til person. Jeg har ofte fått høre fra folk som har jobbet med autister at jeg er en av de best fungerende med diagnosen som de har vært borti. Så, hvor store de forskjellige utfordringene er varierer VELDIG fra person til person.
Jeg kan som mange andre der ute helt sikkert skrive flere bind med årlange bøker om ting jeg synes er irriterende.
Det er så utrolig mye uvaner, ufolk, uting, usteder og udotter omkring i vår verden som jeg kunne vært foruten at halelujah… Sånn, da fikk jeg sikkert irritert noen med at jeg smelte inn blasfemi å..
For første gang, kanskje ikke i historien, men i alle fall på lenge skal jeg nå lage et innlegg som inneholder tre alternativer.
Innlegget handler for dere som ikke har skjønt det enda om ti ting som faller meg irriterende.
Dere kan enten velge å se og høre meg si det i min nyeste video, eller dere kan velge å lese det, ellller dere kan være så elskverdige å gjøre begge delene… Eller drite i å gjøre noe av delene, ok, dere får faktisk fire alternativer.. Bortskjemte rasshøl..
Uansett, her har dere meg i videoversjon som syter ut om ti ting jeg synes kan være enten litt, jævlig, eller ekstremt irriterende!
Og her har dere tekstnarkomane de samme tingene i tekstversion:
1. Når folk tar min tid forgitt … Jeg er for dere som ikke vet det enda, ikke udødelig. Jeg har ikke allverden med tid før jeg dør, og jeg setter stor pris på folk som ikke kuler den alt for mye, og tror det. Det jeg snakker om nå er i tilfeller når jeg og en andrepart avtaler at vi skal møtes på en bestemt dato, men at vedkommende ikke klarer/gidder å komme med noe konkret tidspunkt og heller sier at hun/han ringer meg eller sender meg melding når det passer… Sist gang det skjedde ble jeg sittende hjemme/inne hele dagen å bare vente… Jeg ble veldig irritert, og vurderte å bare sende melding til vedkommende om at hun bare kunne drite i den avtalen likevel, fordi jeg har et liv jeg også – Og at hvis vi skal møtes får vi heller komme med KONKRET tidspunkt, og da skal også folk holde seg til det, og ikke komme 10-20 minutter eller i verste fall 1-4 timer forsent!
2. Barn! … De barna, de barna… For å sitere en venninne av meg, barn er som små levende dukker! Jeg har ikke noe i mot dukker egentlig, ikke babydukker heller.. Men jeg forakter det meste som puster og peser av barn. Spesielt de barna som stopper deg og skal spørre og snakke med deg om alt og ingenting, også kjenner de deg ikke – Men av en eller annen irriterende grunn har de såpass mye selvtillit, eller så er de bare for dum til å skjønne at man ikke stanser fremmede og tapper dem for tid, på svært irriterende samtaler, som regel smaltalk-temaer..Når jeg bruker tid på andre vil jeg gjerne ha noe utav det, det eneste jeg lærer og får utav barn er at jeg innser at jeg bare kan hate dem mer og mer..
3. Når blogg.no er fucka – På feil tidspunkt.. … Dette har skjedd en del ganger; Jeg har skrevet et innlegg, og når jeg trykker på publisering-knappen blir det ikke publisert fordi blogg.no har en eller annen feil, og jeg får enten opp en feilmelding, eller så viser det seg at jeg plutselig er blitt logget ut..
4. Ikke-venner som tror de er mine venner … Det er kanskje vanskelig for enkelte å skjønne, men ikke hele verden er min venn! Jeg liker nesten generelt ikke at folk kommer bort til meg for å snakke, spesielt ikke hvis det ikke er en av mine NÆRMESTE venner! Merk dere at det er forskjell på mine venner, NÆRMESTE venner og bekjente! Dere fleste er ikke noe problem da flertallet av dere bor milevis unna.. Men det finnes enkelte i Oppdalområdet som har litt vondt for det, og som er rammet av det overtrivelige Oppdalsyndromet som tilsier at man skal stoppe opp og ta seg en prat.. Om så jeg allerede står å snakker med noen, så er ikke det et klarsignal for at flere kan komme bort til meg, med mindre den personen jeg snakker med er en av dine nære da..
5. Nettbankens trege oppdateringer … Det er mulig dette ikke gjelder alle nettbanker, men min nettbank (Oppdalsbanken) funker fra tid til annen svært tregt. Problemet oppstår som verst når det tar så lang tid fra jeg har kjøpt noe, til pengene på det jeg har kjøpt omsider blir trekt i fra på saldoen min. Ofte ser det ut til at jeg i perioder har noen kroner mer, enn jeg egentlig har, noe som igjen kan resultere i at jeg da bruker penger jeg ikke skulle ha brukt, da det omsider viser seg at jeg har mindre enn jeg trodde. Ene og alene fordi banken er treig med å oppdatere den egentlige summen med penger som jeg har å rutte med..
6. Venner som “rømmer”/tilgjør seg på bilder … Innser nesten at jeg i fremtiden bør ha en huskeregel for hver gang jeg stifter nye bekjentskapelser. Det første jeg bør fortelle nye venner i fremtiden er at jeg elsker å ta bilder med folk, og hvis de ikke er glad i å bli tatt bilder av så bør de si ifra nå, sånn at jeg kan revurdere å ha vedkommende som venn, hehe…
Faktumet er at jeg missliker sterkt når jeg vil ta bilder med noen, og den andre ikke vil. Dersom vedkommende har en veldig dårlig dag eller noe sånt er det forståelig. Det er ikke sånn at jeg vil ta bilder hele tiden jeg heller.. Men nå snakker jeg om folk som generelt ikke vil ta bilder med andre. Problemet mitt er at jeg er såpass ego at jeg fort tror at det har noe med meg å gjøre når folk prøver å unngå å ta bilder med meg, i hele tatt..
7. Masete personligheter … Masete personligheter.. Huff! Lite er mer frustrerende med personligheter, spesielt på nettet som tror jeg er bestevennen deres kun fordi vi foreksempel er venner på facebook og kanskje har vært det en stund.. Folk som skriver til meg på chatten, og som skriver gjerne langt.. Det KAN være koselig, men jeg er veldig sær på hvem jeg vil sløse bort det hellige tidevannet mitt på. Det har vært noen som jeg har advart og sagt at jeg synes er masete, da jeg er en veldig ærlig person som ikke er redd for å si hva jeg mener.. Da det viser seg å ikke hjelpe, og folk etter en stund igjen fortsetter som før, DAAAAAAA!!!! Grr..
8. Feige venner som er ikke-venner … Det har opp gjennom historien vært en del venner som jeg misstenker egentlig er redd for å såre meg, og derfor ikke helt tørr å si ting som de egentlig er. Jeg synes det er veldig stygt gjort av folk når de vet at jeg liker dem godt som venner, og de ikke tørr eller gidder å si det rett ut som det er at de kanskje ikke er helt likesinnede..F.eks gamle venner som en gang bodde i Oppdal som flere gang har vært innom bygda, folk som har sagt/skrevet at vi sikkert kan møtes igjen og bla bla bla, også har jeg ikke hørt snurten av de når det har gjeldt.. Dersom noen synes jeg er kjedelig, teit eller av andre grunner egentlig ikke har behov for å være venn med meg, snakke med meg, skrive med meg også videre er det bedre å si det rett ut til meg, fremfor å gang på gang la meg håpe at ting kan bli som før (dersom det var bedre før), eller lignende.. Igjen, min tid er ikke uendelig!
9. Posten!!! … Dette trenger jeg neppe skrive mye om, men gjør det likevel for dere som ikke helt skjønner hvorfor jeg har posten på listen min.. Posten må være noe av det mest trege og minst fornuftige du kan komme borti, i Norge i dag, etter Nav så klart.. (Årsaken til at jeg ikke selv har Nav på listen er at jeg har så lite med de å gjøre at det gjør meg egentlig ikke så mye)..
Posten kan være supertrege med sine leveringer etter at noe er sendt fra avsender… Og poster tar sakte og sikkert selvmord med at de på unevnelige mange punkter er dyre!!
10. Høye, uønskede lyder … Dette er som regel noe jeg merker verst når jeg er hjemme.. Jeg har også naboer, og andre mennesker å ta hensyn til, folk som dermed også burde ta hensyn til meg tilbake! Ja, jeg synes det er litt irriterende med andres høye lyder, enten det er musikk, motorsag, snekring, eller helt andre ting som jeg hører irriterende godt!
Forresten, er du en skapning som leter etter positive innlegg så er vel ikke dette innlegget noe for deg. Og nå kan det hende jeg har irritert deg ved å ikke fortelle deg det på forhånd – Isåfall irriterer det meg at du er såpass treg i nøtta at du ikke klarte å forstå det selv før du har kommet helt til denne linja. Ok, egentlig så gir jeg faen! ^^
Hittil har vel familien min vært svært fraværende i mitt mørke bloggunivers.
Men bare så det er sagt – De finns!
Man skulle vel helst håpet på at jeg er en engangsoppfinnelse, en eneste robot eller noe som ble laget på en forskrudd, morbid fabrikk i Japan (der alt kommer fra), men nei.. Jeg er dessverre et menneske av kjøtt og blod. Og jeg har også familie, noe som tilsier at jeg “deler” mitt blod med andre, hehe..
Jeg tenkte at jeg i slutten av uken skulle presentere dere for min søster. Dere har så smått sett noen bilder av henne tidligere, nå får dere henne i levende bilder da jeg har gjort et lite intervju for at dere skal bli bedre kjent med min eneste søster. Hehe.
