Tenkte å komme med noen tanker om et tema jeg har blogget om relativt sjelden. Nemlig en av mine favoritt serier, Hotel Cæsar. På seriens offisielle Facebook-side har det rent inn med alt for mange klager i løpet av de siste månedene. Det er tydelig at mange synes at serien har tapt seg betydelig etter at Arne Berggren tok over som kreativ produsent etter Tom Sterri.

Dette er selvfølgelig en smakssak, og de som mener at serien har blitt dårligere i vår har sin fulle rett til å mene og synse det. Jeg har ikke vært blant de aller mest aktive i de diskusjonene, men jeg tenkte å bruke litt av tiden min til å få frem hva jeg personlig mener.

© Bildet tatt fra Tv2.no

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Jeg er nemlig overrasket over dette, da jeg synes at dagens sesong virkelig er en av de beste som har vært. Den slår ikke vel og merke ikke sesongen hvor Harald Hildring lurte Loke Andersen og Rolv Espevoll i en skjebnesvangert felle rundt år 2000. Den slår ikke min favoritt-sesong da Rolv og Scott kastet Anker Hansen-familien på gata, samme sesong hvor Rolv gikk amok med en hagle og drepte 22 mennesker. Men jeg vil likevel personlig mene at den slår de aller fleste andre sesongene.

Eva har i flere år irritert meg med sine uendelige naivitet og vingling. I dagens episoder har hun virkelig fått kjøtt på bena og bein i nesen, noe som jeg mener er på tide. Det plager meg selvfølgelig at hun ikke før nå nylig har forstått hvilken falsk hurpe Janne Langangen er, men samtidig er det veldig menneskelig.

Skal også nevnes at den tragiske lidelsen Arnfinn har lidd under har vært en av de flere historiene i vår som har fasinert meg. Han er en av de få karakterene jeg liker for øyeblikket, og har sympati for. Når det kommer til hans rival Jens August derimot… Som jeg nettopp skrev på “Hotel Cæsar (offisiell)” på Facebook så håper jeg at den mannen måtte brenne i helvete en dag, og helst ikke om alt for lenge. Jeg elsker skurker og kalde karakterer, som regel mer enn de snille. Men det er noe med Jens August jeg ikke klarer å like akkurat nå. Det har ikke alltid vært sånn, for ofte har jeg faktisk vært på hans lag da jeg som regel har mislikt de han har hatt som fiender før… Men når det kommer til Arnfinn lykke synes jeg at Jens August sine handlinger har vært grunn nok til at Loke Andersen eller en av hans tidligere motstandere kommer tilbake fra enten de døde eller fengsel, forså å knyter han fast et sted der pepperen gror!

Nå tenkte jeg det var på tide å komme frem til han som har blitt min nye absolutte favoritt. Nemlig nykommeren Willy Wang spilt av Jeppe Beck Laursen. Jeg har før Willy sjekket inn vært fan av Jeppe en stund. Det er verdt å nevne at Willy forresten ikke er Jeppe sin første Cæsar-figur. I de første sesongene spilte han journalist, ble blant annet slått ned i Georg Anker-Hansens begravelse, av ingen andre enn… Jens August. I 2003/2004 spilte Jeppe enda en gjestekarakter som var så vidt med, da som en torpedo som het Roger, var blant annet den gjestekarakteren som sendte Kenneth Dahl i rullestol.

© Bildet tatt fra Tv2.no

Jeg synes virkelig at Willy Wang er en utrolig flott fyr. Lojal så det holder mot den han arbeider for. Utrolig oppegående, rettferdig, litt hevngjerrig (men god på bunn), åpensinnet og flott. I motsetning til de fleste som har vært med i seriens løp er han en av de få som ikke tenker særlig på seg selv, han er ingen egoist og det er sjelden vare i denne såpa. Attpå til er han avholdsmann som kom fram for et par episoder siden, da han også nevnte at han har en fortid som alkoholiker. Per dags dato minner han meg faktisk ganske så mye om hvordan Rolv-karakteren var i sin første periode før han ble arrestert for et drap han ikke hadde begått og kom tilbake som en langhåret, psykotisk, tatovert faen i 2005. Jeg håper ikke at Willy Wang går inn i like tragisk skjebne, jeg likte at det skjedde med Rolv da Rolv var kanskje litt vel kjedelig i starten, men Willy er såpass kul nok at han ikke trenger en såpass dramatisk forandring.

Når jeg nå har tatt frem flere av de tingene som jeg har satt pris på hittil i år bør jeg også ta frem noe av det som har irritert meg. Albert Lunde, eller Albert den Tredje har ikke gjort noe som helst annet enn å plage vettet av meg i denne sesongen. Er det noe jeg virkelig ikke kan respektere og like så er det smålige, vinglete tøffelhelter av noen simple feiginger. Da Albert Lunde i Sondre Krogtoft Larsen sin skikkelsen forlot serien i 2004 gråt jeg, og det skammer jeg meg ikke over å innrømme. Sondre var den eneste Alberten som jeg har klart å like da han var en mye bedre Albert enn dagens Kenneth Åkerland Berg, og debutt-Alberten Erik Aleksander Schjerven (gjett forresten hvilken Nrk-kjendis han er bror til). Kenneth er god skuespiller, men den Albert-versionen han spiller på er intet mer enn irriterende.

Albert har alltid vært noe soft, men nå har han virkelig overgått seg selv såpass kraftig at det ikke er mer enn lidelse å se på. Jeg kommer neppe til å gråte dersom/når Albert en gang måtte forlate serien igjen.

Og apropo soft: Pelle Krogstad holder Albert godt med selskap. Pelle er en jo-jo-karakter følelsesmessig for meg. Jeg liker han, men jeg liker han ikke bestandig. Kommer litt an på hvilken sesong han er med i, og akkurat nå tråkker han litt i kjelleren igjen. Hvor ble det av den selvsikre dotten som styrtet inn i et brennende hus, rev av seg parykken forså å redde livet til en besvimt Juni Anker-Hansen? Hvor ble det av den Pelle Krogstad som etter langt og lenge fikk baller for en periode til å rive seg løs fra en parasitt som Cathrine Hove?

Helt til slutt vil jeg trekke frem enda en nykommer som jeg er nysjerrig på å få se mer av. Nemlig Hilde Erichsen, spilt av Hanne Dahle som jeg svært tidlig i min barndom fikk et ganske tett og nærmest intimt forhold  til (ikke tolk det med kofferten) i rollen som Alfa i Sesam Stasjon. Hun er en kvinne som sier det andre ikke tørr i si, hun er selvstendig, selvsikker og vet hva hun står for, hva hun liker og ikke liker. Hadde ikke vært meg i mot å se henne i vignetten under neste sesong, hint, hint.

Som jeg skrev i begynnelsen er Hotel Cæsars sesonger og Hotel Cæsar generelt smak og behag. Men jeg må få presistere å si at de som mener at dagens sesong er blant de tammeste og kjedeligste, neppe kan ha sett alle sesongene. Hvis jeg personlig skal trekke frem en virkelig tam og kjedelig sesong må jeg vel peke på flere av de sesongene fra 2007 og utover. Fabian-sesongen, som et eksempel.

© Bildet tatt fra Tv2.no

Igjen må jeg påpeke at jeg ikke har noe i mot at folk er uenige, men jeg er virkelig forbauset over at såpass mange mener det de gjør. Arne Berggren er hos meg hjertelig velkommen til å forbli seriens kreative produsent/show runner, i flere fremtidige år! Han har etter min mening løftet Cæsar et tydelig hakk opp!

Forresten, en liten stund siden jeg reklamerte for andre blogger nå, da jeg med hensikt gjør det minst mulig. Men når vi er inne på Cæsar vil jeg likevel avslutte med å linke dere til den Hotel Cæsar-bloggeren jeg synes er overlegent den aller beste av de som finnes i dag.

Sjekk ut hcfan.blogg.no!

Hva synes dere?
Vi reblogges.

Musikksmaken er IKKE som baken. Baken, er hos de fleste kun delt i to.
Når det gjelder folks forhold til musikk så er den delt i langt flere meninger.

Men hva er det JEG setter mest pris på, og leter etter i musikk?

For det første er det viktig at det bandet eller artisten jeg skal høre på har variasjon i låtene sine. At ikke alle melodiene, eller tekstene er alt for identiske. Blir det for ensformig blir jeg fortere lei, og da er det naturlig større sjanser for at jeg ikke gidder å høre mer på det i fremtiden.

Som dere vet er en av mine favoritter Marilyn Manson, som etter min mening har ganske god variasjon i låtene han har sunget og skrevet. Både med tanke på lyric, innhold, rytme, melodi og bruk av instrumenter. I tillegg til en del sanger med fokus på rus, så finner vi også de mer seksuelle låtene, vi finner de som er religionkritiske, vi finner de som er depressive og suicidale, og vi finner også faktisk en barnesang da jeg tenker på coverversionen av “This is halloween”, som originalt er fra Tim Burton-filmen “Nightmare before christmas”.

Det er også en fordel at det er mulig å høre hva som blir sunget, eller eventuelt skreket. Såkalte growlere har jeg heller ikke noe problem med, men jeg er veldig bestemt på hva jeg gidder å høre på da mange growling/skriking-band er nesten umulig å tolke. Men det finnes growlere som er mulig, og også lett å forstå. Mitt absolutte favorittband er faktisk et growlerband, Arch Enemy.

Til slutt er det også viktig at det er noe helt spesielt, en x-factor. Jeg liker folk som sjokkerer, eller noe som har noe som skiller seg veldig ut. Noe som gjør Arch Enemy såpass spesielt er at vokalisten som growler er en kvinne, i tillegg til at hun er jævlig flink i det hun gjør. Hva som gjør Manson til spesiell trenger jeg vel neppe forklare.

Så skal det også være sagt at det meste jeg hører i lengden er noe mørkt og innen en litt tung sjanger rock. Jeg kan også høre på annet enn rock, Lady Gaga fungerer der og da, men hun er ikke blant favorittene lengre. En av tingene som gjør at jeg liker Gaga er at hun har en tydelig x-factor, hun har variasjon, og hun har baller (nei, tenker ikke nå på at hun er mann). Attpåtil har hun et tydelig budskap om å være seg selv slik også Arch Enemy og Manson har i sterk grad.

La meg gjøre en kort oppsummering:
Jeg liker at det finnes en tydelig x-factor, at det er variasjon i tekst og melodi, at man hører hva som blir sunget/growlet, at det helst er noe brutalt, usensurert, direkte og rocka, og så er det et pluss om budskapet er noe som jeg brenner for på en eller annen måte.

Hva er det du ser etter når du skal finne noe å høre på?
Hva er dine kriterier?

Vi reblogges!

For en stund siden slapp George Lucas nyheten om at han hadde solgt Star Wars-rettighetene til Walt Disney.
Han har sagt at han lenge har visst at Star Wars vil overleve han, noe han har rett i.

Samtidlig som det ble fortalt at Disney har kjøpt opp Star Wars for 4.05 milliarder dollar som tilsvarer 23.3 milliarder norske kroner, ble det også lansert en nyhet om en tredje trilogi.

Disse filmene vil foregå ETTER “Return of the jedi” fra 1983, og i den forbinnelse er det håp om et gjensyn med både Harrison Ford, Mark Hamill og Carrie Fisher som Han Solo, Luke Skywalker og prinsesse Leia.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

© Bildet tatt fra screenrant.com

Som den trofaste, gamle Star Wars-likeren og som den filmelskede autisten jeg er har jeg selvfølgelig scannet nettet litt mer enn “vanlige” folk gidder rundt denne saken.

Jeg har lest gjennom så og si alle de norske nettavis-artiklene om nyheten. Det mest interessante er til syvende og sist å gå gjennom diversje filmforum og videoblogger, da en del nyhetsartikler er noe identiske.

Tankene og reaksjonene rundt denne nyheten (som uten overdrivelse må sies å være en av de største filmnyhetene i det 20. århundre) har vært veldig individuelle og forskjellige. Mens noen håper på at film 7, 8 og 9 skal inneholde bl.a Luke, Leia og Han fra den opprinnelige triologien, så er det andre som ønsker seg at de kommende kapitlene heller skal foregå minst 100 år etter ROTJ, da samtlige ikke er keen på nye stjernekrig med gamlinger.

Ikke er det å legge skjul på at utrolig mange er skeptiske til hva Lucas egentlig har gjort nå som han ikke lengre har makt over hjertebarnet sitt. En kjent (u)ting med Disney er at de i nesten alle filmene sine sniker inn et symbol eller en skygge som ligner på Mikke Mus, og at vi på slutten av filmen får spørsmål om vi så Mikke.

© Bildet tatt fra mashable.com

Det er også de som frykter at Disney nå vil gjøre de kommende filmene utrolig barnevennlige, samt at vi også risikerer dubbede versioner der de yngste kan velge å høre heltene snakke norsk. Når det kommer til dubbingen er det jo uansett frivillig om man vil høre den.

Heller er det ikke alle som har lagt skjul på at de konsekvent hater Disney, slik det er nå. Ser det er flere som er mildt sagt veldig skeptisk til alt Disney har laget etter at 90-tallet tok slutt. Det ikke så mange har nevnt er at Pirates Of The Carribean-serien faktisk lages under dette selskapet, og volden i de filmene er faktisk på noe lik linje som SW.

Men når det er sagt, så er POTC en av ytterst få filmer Disney har kommet med etter år 2000 som er av særlig god kvalitet. For ja, det meste av andre ting de har skapt har etter min mening vært søppel sammenlignet med udødelige klassikere fra 80- og 90-tallet da vi snakker om filmer som The Lion King, Toy Story, Tarzan, Aladdin og The Little Mermaid. Så skal vi heller ikke glemme de enda eldre klassikerne som Mikke Mus, Langbein, Pluto og Donald-filmene, og heller ikke The Jungle Book, Lady and the Tramp, Peter Pan, Dumbo, Bambi, Snow White og Cindarella. Dette er min mening, men jeg syns ikke Cars, Hannah Montana, The Incredibles, Dinosaur, Finding Nemo, G-Force, High School Musical eller Monsters er i nærheten av så bra som de virkelige gamle filmene. Igjen, Pirates Of Carribean er virkelig et av FÅ eksempler som har god kvalitet fra senere tids Disney.

Kort fortalt skjønner jeg av flere årsaker den enorme skepsisen til at LucasArts nå eies av Disney.
Litt beroligende er det at Michael Arndt trolig er den som skal skrive manuset for filmene, mannen som jobbet med “Toy Story 3”, for å nevne noe.

Allerede er det også spekuleringer rundt tittelen på den neste filmen, og det kan hende at i alle fall en av de neste filmene vil hete Dark Empire, som også var navnet på en tegneserie som ble utgitt på 90-tallet, som fortalte om hva som hendte etter at film 6, Return Of The Jedi tok slutt.

© Bildet tatt fra cnn.com

© Bildet tatt fra amog.com

Til 2015 er det bare å spekulere og undre seg.
En trøst med det hele er at Disney forhåpentligvis ikke vil lage like dårlige Star Wars filmer som “The Phantom Menace”, “Attach of the clones” og “Revenge of the Sith”, da Lucas stakk hånda litt for dypt inn i lekekassa. Men vi kan ikke si noe før vi får sett resultatene selv. Vil Disney lage de neste filmene til en forverrelse eller forbedring sammenlignet med de tre siste, nevnte? I dont know!

Men en ting er i alle fall sikkert…
Jeg vil ikke at langbein skal dukke opp som broren til Chewbacca, og jeg ber om at verken Donald, Minni, Mikke, Snipp og Snakk, Ole, Dole og Doffen, bestemor Duck, Onkel Skrue eller B-Gjengen ender opp som verken opprørere, jedier eller noe som helst annet.

Hva tror dere?
Vi reblogges!

Av ganske mange sære spill viser Lollipop Chainsaw seg til å være en av de beste, og særeste jeg har vært borti noen gang!
I natt satt jeg oppe til klokken var nesten fem, jeg har omsider fullført spillet på det letteste vanskelighetsnivået. Nå vil jeg skrive litt smått om spillet i håp om at jeg skal friste flere av dere til å teste samme skjebne.

Først og fremst, hva slags spill er Lollipop Chainsaw! Kan for dere eldre lesere legge til at vi ikke nå snakker om Ludo eller andre brettspill, Lollipop Chainsaw er et konsoll-spill. Et veldig, veldig underholdende, fjasete, smågrotesk, mannsjåvenistisk, morsomt, rosa spill. I spillet styrer vi karakteren Julie Starling (som Tara Strong har stemmen til) som helt tilfeldig fyller 18 år på den dagen spillet tar utgangspunkt i. Hun er en cheerleader, en godtemoms og en skikkelig gladjente, med en bitte liten, mørk hemmelighet. Hun er også zombiejeger, da hun drepte sin første zombie som bare noen måneder gammel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

I starten av spillet er det tidlig morgen, Julie har 18 årsdag og mens hun presenterer spillerne for hvem hun er og den slags så oppdager hun at hun er i ferd med å komme for sent til skolen. Hun kaster seg over sykkelen sin og trår det hun kan for å komme frem. Når hun er fremme oppdager hun at hun skal få helt andre ting å tenke på, enn å delta i skoleundervisningen denne bursdagen.. Skolen er nemlig angrepet av zombier, noe som også viser seg at hele byen er i løpet av dagen.
Hun åpner opp baggen hun har med, hvor det ligger en rosa motorsag. Det som gjelder fra og med nå er å slakte ned det hun kommer over av zombier, og samtidlig redde flest mulig mennesker fra en zombie-skjebne.

Første brett i dette spillet foregår altså på Julie sin skole. Det første som slår meg er hvor lett spillet er på det letteste nivået. Det andre som slår meg er hvor tegneserieaktig spillet er, noe jeg skal innrømme at jeg liker. Nå snakker jeg ikke bare om grafikken, men hele settingen. Dersom noen foreksempel er i nødfare, så er det som regel en firkantet tekstboks som signaliserer SOS, altså at folk er i nød. Det skal også nevnes at dette spillet er fylt opp med masse forskjellig god musikk, alt fra heavy rock, til mer tenåringspop! I menyen på spillet hører vi foreksempel The Runaways-låten Cherry Bomb. Spillet gir det også jevnlige muligheter til å oppgradere ting og tang. På veien får du nemlig ofte anledning til å kjøpe nye ting for pengene du har tjent underveis. Du kan kjøpe nye antrekk for sølvpenger, eller du kan kjøpe f.eks nye kamptriks/kampbevegelser og andre saftige ting med gullmyntene dine. I shoppingsmenyen hører vi forresten Chordettes-låten “Lollipop”, en sang man kan bli litt lei av dersom man er den som ofte benytter seg av sjansen til å shoppe i spillet.

© Bildet tatt fra pixelperfectmag.com

© Bildet tatt fravideogamer.com

Julie har forresten en såkalt boylover, eller kjæreste om du vil. Ganske tidlig i spillet skjer det noe tragisk med han som gjør at Julie bestemmer seg for å ta en noe original avgjørelse for å redde hans liv. Hva hun faktisk gjør, vil jeg overlate til dere andre å finne ut. Det vil ikke jeg ødelegge ved å fortelle nå.
Det skal også legges til at hvert brett i spillet har en egen person eller et monster som du må nedkjempe på slutten, før du kan gå videre til nytt brett. Disse skapningene er de vanskeligste utfordringene i spillet, men heller ikke de er spesielt vanskelig i min mening, i alle fall ikke på vanskelighetsgraden “Easy”.
Spillet er stappfylt med en del sexuelt relaterte replikker mellom Julie og kjæresten (som du på en eller annen måte klarer å ha med deg, selv etter at han teoretisk sett skulle vært død). Og i tillegg til alle zombiene og bossene vi skal nedkjempe er det også andre utfordringer som dukker opp. Blant annet er det et spill i gymsalen på skolen hvor vi skal kappe av 100 zombiehoder som i løpet av en viss tid skal lande i basketball-kurv, noe som ikke er bare-bare med tanke på at det jevnlig dukker opp en keeper som også er zombie.

Alt i alt er det veldig mye hopp og sprett i spillet, og sykelig mye energi. Julie lever forresten på godterier, eller kjærlighet på pinne. Det er det som gir henne energi til å overleve! Julie sin familie er også tett innpakket i spillet da vi får god assistanse fra hennes to søstre og hennes far i løpet av dagen. Vi hører også fra Julies mor der og da, men det er kun via telefon, og en snutt på slutten av spillet etter vi har sett ferdig rulleteksten.

© Bildet tatt fra 4logpc.com

© Bildet tatt fra gorepress.com

Jeg synes Lollipop Chainsaw er så underholdende, så blodig frekt og så unikt at jeg bare måtte dele det med dere. Det er mulig å få kjøpt på både Play Station 3 og Xbox 360, absolutt ikke et angrekjøp dersom du har sansen for slasher-sjangeren, pop-musikk, zombier, pervers humor, tegneserier, heavy rock og Commandore 64, hehe.. Sistnevnte vil jeg ikke avsløre hva jeg mente med, før dere spiller det selv.

SPILL DET!

Vi reblogges!

Det er noen måneder siden Marilyn Manson-albumet Born Villain kom ut nå, da det kom ut i begynnelsen av mai eller slutten av april som det gjorde i Norge, 30. april for å være pinlig korrekt.
Hittil er det gjort tre musikkvideoer fra forskjellige låter på det albumet, og denne uken ble musikkvideoen til Slo-Mo-Tion sluppet!

Marilyn Manson – Slo-Mo-Tion

Synes denne låta er så helvetes tilfredsstillende, så også videoen!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Vi reblogges!

Doll-Digga-Buzz-Buzz-Motherfuckin-YEAH!!!!!
Dette er dommedagen jeg har venta på satans fittelenge!! I dag kom ENDELIG den nyeste Marilyn Manson plata “Born Villain” i postkassa mi. 13 nye sanger, pluss en coversang (med Johnny Depp på gitar).
Jeg er et et jævla happy freak i dag! I am freak now, in the freakshow!!!

I tillegg til dette albumet har også en Blu Ray-disc funnet veien til postkassa mi. Nemlig “Lady Gaga – The Monster Ball Tour At Madison Square Garden”.
Prøver å gjøre som min gode venninne Charlotte Sortgrim rådet meg til i dag, å roe ned eggstokkene mine nå, men det er lettere sagt enn gjort når denne dagen er bygget for tidenes multiorgasmer!

Men da gidder jeg ikke skrive mer, nå er jeg så happy at I dont care even if som terrorists from blogg.no kill my virginblog!
Fuck me hard! Im so glad!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Vi reblogges!

I går skrev jeg om at Johnny Depp er med på det siste bonussporet på Marilyn Manson sitt nye album “Born Villain” som slippes ut i Norge den 30. april, da Manson har fått med Depp på en coverversion av 70-talls låta “You`re So Vain” av Carly Simon.
Vi må fremdeles vente en stund før vi hører deres tolkning av låta i sin helhet, men; Vil dere alerede nå se og høre de to sammen, så kan dette klippet kanskje være noe? 🙂

Dette klippet fant jeg på YouTube når jeg søkte litt rundt i går, og det er fra Marilyn Mansons turne som holder på sånn cirka i disse tider. Klippet er filmet i år! 🙂
Legger ut egen videoblogg igjen i løpet av dagen! 🙂

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Vi reblogges!

Bilde tatt fra: www.abcnyheter.no

Neida, jeg vet det ikke er første 1.april i dag, og ja du leste riktig! Og nei, jeg kødder ikke..
Den 30. april kommer som jeg har skrevet før; Marilyn Manson sitt nye album ut i butikkene.
På den følgende skiva vil det være 14 spor/sanger (i alle fall i første omgang), og på den aller siste låten har Marilyn Manson fått med sin gode venn Johnny Depp til å være med på ny coverversion av Carly Simons “You`re So Vain”.

Det er ikke første gang at Depp og Manson er kombinert. “The Nobodies”-låta av Manson ble foreksempel brukt til filmen “From hell” som Johnny Depp hovedrollen spilte i, en film om seriemorderen Jack The Ripper.
Og noe annet jeg la merke til en gang da jeg så “Once upon a time in Mexico”, som også er en film som Johnny spiller i, i en av scenene der har Depps rollefigur med seg en Marilyn Manson-matboks.

Johnny Depp har også vært med i musikalske sammenhenger før, men Marilyn Manson er hittil den første og eneste som har fått han med så en plate.
I fjor sto Johnny Depp på samme scene som Alice Cooper i London, men Manson er som sagt den første Depp har vært med å jobbet med i platesammenheng.

Hvordan de har tolket Carly Simons originalversion av “You`re So Vain” får vi bare vente noen dager på til plata kommer, men til da kan jeg i alle fall legge ut hvordan originalversionen høres ut:

Gleder vi oss? Hell yeah!
Det skal sies at det er på trommer Johnny Depp er med, med mindre de har bestemt å overaske oss med sang også, noe vi bare må vente å høre selv, eventuelt.
Uansett;
Vi reblogges!

I går lanserte Marilyn Manson endelig sin splitter nye musikkvideo “No reflection”, noen uker etter at singelen for låta kom ut.
Jeg har selvfølgelig sett videoen og liker den. Til tross for at det ikke er helt den Marilyn Manson han var før.

Marilyn Manson – No reflection

Denne låta er en av de nye sangene som kommer ut på albumet “Born Villain” som lanseres den 30. april på cdon.
Fra før har også låta “Born Villain” kommet ut i musikkvideoform, har lagt den ut noen ganger før, men skader ikke pulsåra mine å gjøre det en gang til.

Annonsørinnhold

Stort salg: Superkupp på sport og friluft

Marilyn Manson – Born Villain (No reason):

Vil du som meg forhåndsbestille denne platen før den kommer 30. april, og dermed risikerer å få den noen dager før også? Eller kanskje du vil vente litt ekstra i håp om at det kan komme ut en senere spessialutgivelse av albumet? Uansett, “Born Villain” kan dere forhåndsbestille ved å klikke på dette bildet!:

Hva synes dere om disse to hittil utgitte låtene, og videoene? 🙂
Vi reblogges!

Skrekkblandet fryd
Noen hater dem, noen elsker dem. INGEN stiller seg likegyldig!
Skrekkfilmer finnes i utellelige mange sjangre, og som alle andre kategorier film så er det også variasjoner innen skrekkfilmbudsdjett!

Om kort tid kan skrekkfilm-fanatikere glede seg til en ny, norsk amatørfilm. Regissert og laget av Lars-Erik Lie.
Utgivelsedatoen ligger på 30. mai 2012, og til tross for at vi snakker amatørfilm er det en film som man kan finne på flere av de mest kjente og populære nettbutikkene i Norge.

Min gode venn Kirsten/Kiddy (som bl.a har laget bloggdesignet mitt / klikk her for å innom Kirstens blogg) spiller hovedrollen i denne filmen. Så for meg personlig har jeg to blodsgode grunner til at jeg SKAL se denne filmen. Den andre er altså at jeg elsker skrekk og horror, noe som burde være unødvendig å fortelle nå.

Annonsørinnhold

Vårnyheter hos Ellos: Få 33% rabatt på hele bestillingen

Jeg har tatt kontakt med regissør Lars-Erik og stilt han noen spørsmål, med andre ord; Et intervju!

© Bilde www.thrillofakill.com

Først og fremst. Hva er plottet/storyen til The Thrill Of A Kill?
Filmen er en “homage/tribute” til de gamle slasher/exploitationfilmene fra 70-80 tallet og er inspirert av dem, men vi har ikke kopiert dem. Kjører helt vår egen stil. Storyen i filmen dreier seg rundt tenåringsjenta Kimsy (Kirsten Jakobsen), som stadig vekk krangler med moren sin. I sinne forlater hun huset og går til skogs for å “roe” seg ned. Der ute møter hun på en fotograf, og det blir opptakten til den mest blodige, syke og perverse dagen i hennes liv..

Samtidig følger vi en ung gutt (Carl Arild Heffermehl), som vokser opp på 60-tallet langt inne i skogen i Trysil. Hans alkoholiserte mor både banker og slår han og bringer stadig vekk med seg nye elskere hjem. En dag får gutten nok og finner fram høygaffelen…

Høres spennende ut. Har det vært noen spessielle utfordringer under denne produksjonen, hva har de i såfall vært?
Oj, det har vært MANGE utfordringer underveis. Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, hehe! Å lage amatørfilm for nesten ingen penger er ingen lett sak, spesielt IKKE når man snakker om langfilm på bortimot 90 minutter. Det største hinderet er selvfølgelig mangelen på penger. Filmen er laget for rundt 30 000,- kroner, noe som er latterlig lite i filmsammenheng. Dette gir mange begrensninger på hva man kan få til og hva man kan gjøre (og ikke gjøre).

Men samtidig så kan man som uavhengig filmskaper gå “all the way”, uten at et stort filmselskap sitter og puster en i nakken og setter begrensninger for en. Så det er noen positive ting ved å lage film på et ultralavt budsjett også.

Et stort problem som nok alle amatørfilmere har, er mangelen på dedikerte skuespillere og medhjelpere. Siden ingen har fast lønn, så føler de fleste heller ingen forpliktelse mot prosjektet og mange trekker seg kanskje i aller siste liten, gjerne dagen før innspilling, slik at vi har et sant helvete med å finne erstsattere som kan trå til iløpet av 24 timer.

I trailerne ser man at det er en nokså blodig film vi snakker om. Har noe noe styr på hvor mye blod som er brukt? Og hva består det blodet av?
Blodet er i all hovedsak “ekte filmblod”. Koster 170,- kr literen, men er drygt og kan blandes ut for å vare lenge. Vi brukte faktisk ikke spesielt mange litere i filmen, men noe blod er lagt til i postproduksjonen, dvs. digitalt blod.

Filmen er faktisk ikke SÅ blodig som man skulle tro. Det er ikke “gore-factoren” som gjør filmen interessant. De som har sett den sier at det er mer den “sadistiske undertonen” som driver filmen framover, fremfor ekstremt blodsøl og der kan jeg være enig.

Hva har blitt gjort for å markedsføre dette prosjektet ut til offentligheten?
Når det gjelder markedsføring så bruker vi all hovedsak nettsida vår – www.thrillofakill.com til det.

Jeg har også sendt ut screenere av filmen til en rekke filmanmeldere både i Norge og Sverige, som har lagd forhåndsanmeldelser av den på sine nettsider. I tillegg vil Another World Entertainment markedsføre filmen i tida framover, da det er de som skal gi den ut på DVD den 30. mai 2012.

Dessuten har vi to trailere og en teaser som er ute på YouTube, sammen med en liten presentasjon av filmen, gjort av undertegnede pluss hovedrolleinnehaver Arve Herman Tangen.
Filmen vil komme for salg hos CDon, Videonova, Platekompaniet m..m

Når startet dette prosjektet? Har det blitt brukt lang tid?
Prosjektet startet som en kortfilmide tilbake i 2006.
Planen var å gjøre en kortfilm på 15-20 minutter, men så utartet storyen etterhvert og ble bare lengre og lengre…

Vi startet å filme de første scenene sommeren 2007, men så trakk hun som da hadde hovedrollen seg fra filmen, og ble alt lagt på is fram til våren 2010. Da fant jeg fram til Kirsten Jakobsen og en hel rekke med skuespillere, effektmakere etc., så da filmet vi utover sommeren og høsten 2010, tok en ny pause på vinteren og gjorde de siste scenene iløpet av sommeren 2011.

Redigering skjedde fortløpende fra høsten 2010 og frem til nyttår 2012 (dvs. 01.01.2012). Faktisk, de siste små forandringene er blitt gjort nå etter at masteren er sendt inn til AWE (Another World Ent.). Filmen hadde dog premiere den 28.10.11 på skrekkfilmfestivalen RAMASKRIK.

Er du fornøyd med resultatet? Hva er det du er mest stolt av, og hva er du eventuelt mest missfornøyd med?
Ja, med tanke på det mikroskopiske budsjettet vi hadde, og de forutsetningene vi hadde, så må jeg si meg fornøyd med resultatet. Som regissør så kan man jo alltid ønske seg MER da, som f.eks. bedre lyd, bedre bilde, enda fetere effekter, kanskje noen proffe skuespillere osv. – MEN vi har faktisk fått til mye bra allikevel, så det viser at det går ann, bare man er tilstrekkelig stri og sta, hehe!

Jeg er nok mest stolt av at vi faktisk kom i mål og fikk fullført filmen. Dernest av det faktum at DVD-produksjonsselskapet Another World Entertainment tok oss under vingene sine og faktisk vil gi ut THE THRILL OF A KILL på DVD. Jeg tror det er første gangen i historien en norsk amatørfilm til 30 000,- kroner får en deal med et såpass stort distribusjonsselskap, så DET er vi stolte av.

Er det noe jeg evt. er misfornøyd med, så er det mangelen på en egen lydmann under produksjonen. Skulle gjerne hatt enda bedre lyd på filmen, men, men – vi får se positivt på det. På et vis så bidrar det til en mer troverdig stil også, og det passer bra med både filmen, DVD-coveret osv.

Filmelskere vil gjerne ha litt ekstra utenom filmen, såkalt bonusmatrialle. Finner mann noe kommentatorspor, utklipte scener, tabber eller lignende på Dvden av The Thrill Of A Kill?
Yes, DET er det. Det blir mengder med bonusmateriale på DVD`en. Jeg nevner i fleng: Slettede scener, Behind the scenes, en presentasjon av filmen – gjort av Arve Herman Tangen og meg selv, et intervju med en av skuespillerne, 2 trailere, 1 teaser. Tilsammen ca. 90 minutter med bonusstoff.

For ytterligere info. se www.thrillofakill.com

Helt på tampen, så er det et spørsmål som gjerne vil bli stilt. Vil det være noen forhåndsbestillingsmuligheter?
Har ikke hørt noe fra AWE om den muligheten enda, men de trykker opp flere tusen kopier, så skal ikke være noe problem å få sikret seg et eksemplar når filmen kommer. Uansett, CDon har forhåndsreservering av nye filmer, og de vil ha THE THRILL.. i sitt sortiment, så da kan man nok reservere et eksemplar der vil jeg tro.

Kort oppsummert;
Noter ned 30. mai 2012 i dag, og dere bør på liv og død ikke glemme å sikre dere denne filmen dersom dere prissetter god underholdning!

Er i alle fall ingen tvil om hva jeg skal! 🙂

Og her kan dere forresten titte på den internasjonale traileren for The Thrill Of A Kill:

Da vil jeg ønske alle sammen en riktig god onsdag! Håper at alle sammen har det fint, og får en fin dag.

Vi reblogges!