Kan jeg vennligst få deres oppmerksomhet? Jeg gjentar, kan jeg vennligst få deres oppmerksomhet?? Tusen takk, dere skal få den igjen ved neste morgengry! Ja, nei altså. Nå har det seg slik at han onkel Kukkelinsky driver og drar seg i det mer produktive hjørnet igjen. Han har akkurat NÅ klemt ut sin fjerde video for den siste måneden, og i følge han selv er det aller siste verket hans det desidert beste han har klippet og stusset i løpet av den aller siste tiden.
For det skal jo stadig mases og sjases om det faqt at vi nå er inne i et helt nytt år. Det berømmelige 2018 som alle er helt hundre og niks enige om vil bli det aller mest fantastiske året den store, lille verden noen sinne har kjørt sine tær gjennom og forbi. Og i den forbindelse, altså nyttårsskiftet, innså onkelen deres her forleden at det var på tide å sette seg et par nye og gamle mål igjen. For man skal jo helst ha en grunn til å reise seg, sa brura. For uten blir det som kjent noe vanskelig om man skal la det skure. Okei, greit.. KJØR FILM!:
Se der ja! Da var den videoen ute i den enorme, kjempeskumle verden. Da er det bare å kaste seg ut med den, og begynne å “leve” litt igjen. Begynne å klatre opp mål-stigen jeg har satt opp allerede nå før det plutselig er for sent og 2018 er blitt kastet på huet og ræva ut like fort som gode, gamle 2017 til slutt ble. Mener å huske jeg passerte det ved inngangen til Nav her forleden. Er slettes ingen spøk å være år gitt. Men ja. Vi prekes, sa presten og så ramlet han ned prekestolen..
Ja, da var vi inne da, sa de to unge herremennene som brura akkurat hadde sagt ja til. Tenk det dere, et helt nytt år. 20-fuckettyfuck-18!! – Olalla, FOR ET ÅR dette skal bli, HÆ? 😀 Jeg mener.. Dette året bare MÅ bli helt fantastisk tenker ihvertfall jeg. Det er vel ingen grunn til at det IKKE skal bli det? Selvfølgelig.. Et par basiller og basselusker kommer det til å bli. Det er ikke til å cumme foruten. Men alt i alt tror jeg virkelig at vi har et helt supert år i vente. Og for å bevise det har jeg nå allerede på selveste første nyttårsdag valgt å starte året med å lage en.. Vel, en helt okei video. Nemlig årets aller første “episode” av “Aylars videodagbok!”:
Og forresten.. Absolutt vært ord, hver eneste setning i denne videoen bør, må og skal taes helt 100% alvorlig. For ingen liker tull og tøys og fjas. Alt jeg som er blitt sagt i denne videoen er helt og fullstendig ikke-kødd på noe som helst plan. Sånn er jeg, sånn skal jeg bli, og sånn skal jeg alltid for være. Så det så, så det så, så det så.. Jada, jo.
Aylar Von Kuklinski blir en kald vinterdag mot slutten av desember oppsøkt av sine egne lesere som så svært ivrig lurer på hvordan det blant annet gikk med nyttårsforsettene han satte seg for 2017. Fikk han egentlig reist seg i året som gikk? Ble det noe fres? Ble det noe liv eller rai rai? Ja.. Ble det egentlig noe på han i hele tatt?
Hei og hå – så er vi inn i de salige juletider igjen!.. Og må denne jula bli en av de bedre. Ja, nei, jo, altså.. Ja, sånn var det ja, nå husker jeg omsider hva hensikten med dette innlegget var igjen, gamlefar begynner å bli gammel.. Hehe. Saken er nemlig den at jeg har en aldri så liten pakkesang til dere. En pakke som verken egentlig er en pakke, og som heller ikke innebærer eller inneholder noen sang, men som ihvertfall kan tolkes som en slags gave fra meg til dere. Eller dere har kanskje ikke savnet å se meg på video?
Spoiler alert!: Dere kan faktisk se meg danse sånn helt på slutten!! 😀
– Voksne barn slutter aldri å være små barn, var det ingen som noen gang har sagt i hele verdenshistorien før noen som en dag kom over denne setningen tok seg til å lese den, forså å si det høyt for seg selv sånn aller mest på pur f. Måneder har nå gått siden forrige gang den lenge herjede Kuklinski våget å gjøre en video sammen med sin svært fryktede venn – Rune den høredøve. Nå har de spisset sablene sine nok en gang, og sitter herved klar i samme sofa, klar for mer lek.. Og bittelitt moro.
Du store lille verden så fort tiden går. Jeg vet jeg har skrevet dette som en intro tidligere i høst, men du store lille verden. I de siste par dagene har jeg vinket litt med mitt fravær igjen her inne på bloggen. Og årsaken til det er rett og slett fordi jeg har vært opptatt med å gjøre noe helt, helt nytt som jeg foreløpig aldri hadde gjort før – jeg har nemlig bodd på hotell denne helgen, og ikke et hvilket som helst hotell, her snakker nemlig vi basic, nærmere sagt Basic Hotel Bergen.
Forhåpentligvis kommer det et lengre blogginnlegg med et par bilder og noe tekst litt senere denne uken, kanskje allerede senere i dag. Men til den tid kan dere som måtte gidde det “kose dere” med et par videosnutter jeg spilte inn i all kjedsomhet torsdag og fredag.
Gjennom årenes løp har jeg både svettet og strevet, ledd og grått, hatt et par raserianfall, nesten kastet opp, og attpåtil nesten DØDD mens jeg så har jobbet med å få til en og annen Youtube-video som jeg ihvertfall har HÅPET at noen av dere skulle ha ork til å se på i ettertid. Noen ganger har jeg endt opp med å treffe spikeren noe så VELDIG på det såkalte hodet ved bare et eneste slag. Andre ganger har jeg forsåvidt truffet ganske greit, men uten å helt få den ordentlig inn, og ja.. Så har det jo vært et par episoder hvor jeg først og fremst BARE har truffet mine egne fingre, og vel, kun det.
For man skal jammen prøve og feile en del før man til slutt sitter igjen med drømmeslottet. Og det er nettopp den feilingen vi skal “unne oss” en liten titt på i dag. For JA – jeg har helt klart et par videoer liggende ute på Youtube som jeg ikke bare-bare er helt fornøyd med lengre i dag, for å så det sånn. Noen av de sliter jeg med å se ferdig først og fremst fordi jeg rushet for mye med å få de på plass litt for tidlig, også finnes det et par snutter som jeg finner noe ubehagelige nå mest på grunn av enkelte minner fra fortiden som jeg kanskje helst mest skulle ønske at jeg bare kunne glemme.
… “Tomskalle på tomgang” … Først ute er en slags vlog som glatt er med på å understreke at min ikke-tilstedeværende døgnrytme ikke akkurat er noe helt nytt. “Tomskalle på tomgang” er en video jeg ikke er helt sikker på hvorfor jeg faktisk filmet i utgangspunktet, men jeg antar at jeg kanskje gjorde det bare for å ha noe nytt til kanalen og bloggen akkurat den dagen. Videoen er ikke bare klein fordi jeg er såpass ute, men den er også veldig, veldig kjedelig, og ganske repetitiv, jeg mener… “Emmmmm…”.
Funfacts!!!: En liten stund ETTER at denne videoen ble publisert hørte jeg noe om at det var enkelte elever ved Oppdal videregående som brukte friminuttene sine på å sitte i kantina og diskutere om jeg hadde begynt med narkotika. Om det hadde så alt for mye med denne 4 minutters snutten å gjøre er uvisst, men jeg vil i hvertfall ikke utelate det for å si det sånn.
… “Hvis jeg ble borte, ville du…” … “Selvmedlidenhet er en synd” var det en gang en død, gammel rocke-artist som sang noe om. Og det skal jeg om ikke synge, så ihvertfall si meg ganske enig i. Og det er bare å erkjenne det med en eneste gang, først som sist – jeg kan virkelig være nokså så selvopptatt og for ikke å snakke om selvmedlidende til enkelte ikke-tider, og “Hvis jeg ble borte, ville du…” er det perfekte eksemplet på nettopp det.
På den tiden jeg laget denne “snutten” var jeg ganske langt nede i en alt for lang og mørk periode av livet mitt. Jeg følte meg såret langt inn i hjerterota og ville mest av alt bare påføre diverse folk rundt meg ubehag og smerte, nettopp fordi jeg følte at noen andre hadde gjort det mot meg selv. Så akkurat den siden ved meg selv er jeg ikke så alt for stolt av, men når DET igjen er sagt så syns jeg likevel at diktet jeg skrev dengang da ikke ble så alt for verst, selv om altså hensikten med det ikke var av den aller beste..
… “”BOTEN ANNA”-miming” … Okei, før jeg sier noe særlig mer nå så vil jeg bare få sagt det at jeg fortsatt står for det jeg har skrevet ganske mange ganger før – jeg blir ikke egentlig så veldig lett flau på vegne av meg selv. I think.. Men det er likevel NOE med vår neste video som gjør at jeg ikke bare-bare klarer å se gjennom den helt uproblematisk. For greit – det var aldri hensikten at denne “seansen” skulle ende opp med å bli et av mine livs stolteste øyeblikk. Jeg laget faktisk denne videoen for å drite ut meg selv, totalt frivillig og med fullstendig viten om at det var nettopp DET jeg også gjorde.
Men ja, jo.. Selv om jeg faktisk laget denne videoen for å nettopp drite ut meg selv så.. Ja så gjør ikke det nødvendigvis denne “saken” så mye bedre fordiom. Så.. Jeg antar at jeg virkelig lyktes med noe denne gangen her. Skål for det i det minste. SKÅL!!
… “Ting som irriterer – Part 9” … Så har vi omsider kommet til den videoen som nok er den som faktisk plager meg aller mest sånn per dags dato. For i løpet av sommerferien 2014 laget jeg og det som ihvertfall den gang da var en av mine beste venner totalt fire videoer sammen, blant annet en “Ting som irriterer – Part 9”. En video som i seg selv ikke ble så aller verst, så det er ikke videokvaliteten jeg skal pirke på her nå, men det som derimot faktisk plager meg er hvordan jeg oppførte meg ovenfor Camilla på den tiden, altså hun jeg laget denne videoen med.
For selv om jeg ofte pleier å spøke litt vennskapelig med folk uten at jeg mener noe vondt med det så skal jeg likevel mene at ikke alt bare var helt uskyldig ment fra min side der og da. Det var særlig den gangen en del ting som gnagde litt i meg, ting som jeg hadde irritert meg en del over uten å ta det opp ordentlig på en voksen og hederlig måte, som altså resulterte i en oppførsel jeg ikke helt kan stå inne for en dag i dag. Jeg har aldri helt sagt unnskyld til Camilla for hvordan jeg var mot henne akkurat der og da, og nå er det også for sent siden hun ikke lengre er blant oss..
… “SKREMSELSPROPAGANDA!!” …
Helt til slutt syns jeg vi kan avslutte med å ta for oss en av de litt mer enklere frustrasjons-videoene mine, som også er blant de aller nyeste jeg har laget. For tidligere i sommer laget jeg og lillesøster Sigrid nok en humor-video sammen, som går rett inn i “bokstavelig talt”-skuffen. Og jeg skal ikke røpe helt konkret HVA det er som blir sagt i denne videoen i tilfelle dere ikke har sett den før. Men det jeg derimot kan si er at det jeg sier mot slutten, samt det klokka faktisk viser burde vært byttet litt om.
Hmm. Ja, det er vel egentlig det jeg har å si om den saken. SNURR FILM!
Oh yes – da var lageret nok en gang tømt for denne gang. Håper dere har satt ihvertfall noe pris på denne kleinhetsreisen, og at den ikke har skremt dere fra å ta turen innom igjen i den nærmeste fremtid. Helt, helt til slutt kan jeg forresten legge til at JEG HAR planer om å lage flere videoer igjen, men akkurat nå er ikke motivasjonen sånn helt på topp siden jeg FREMDELES har en pc som plutselig bare slår seg av når den prøver å rendre enkelte videoer med et viss innhold, og/ eller på en viss lengde. Og for å si det sånn – Det er nesten litt rart at jeg ikke har fått blodpropp enda…
Jeg skiftet blant annet til et bedre minne tidligere i år, maskina har fortsatt enkelte problemer, så akkurat her og akkurat nå vet jeg faktisk ikke hva jeg skal gjøre for å fikse dette MILDT SAGT frustrerende problemet. Såå.. Hvis det er noen der ute som har noen som helst formening om hva som kan være problemet, så vær så vennlig – SKRIK UT!!
Hvilke av mine videoer synes DU er mest ubehagelig å se på?
Det å en dag få lov til å gjeste et talkshow er en drøm som ganske mange går rundt og bærer på. Men det å bli kjendis derimot, er mulig en drøm som deles av enda flere. Akkurat det vet jeg ikke for sikkert, jeg mener.. Hva vet vel jeg? Men likevel.. Når begge disse drømmene en dag faktisk har gått i oppfyllelse, men du ikke lengre vet det selv. Ja, hva da?
Det er NESTEN helt utrolig, men irritasjons-begeret mitt er selv etter tolv skarpe og intense videoer de siste fem årene altså fortsatt ikke helt tomt. Litt over et år har nå gått siden jeg følte for å lette på trykket sist, da var det sommeren som fikk gjennomgå, men denne gang nå som jeg (tro det eller ei) omsider har laget min 13nde video i “Ting som irriterer meg”-serien skal jeg gå enda litt dypere. Ja, for nå skal det nemlig handle ene og alene om meg selv.
For selv hvor fornøyd jeg sikkert kan virke når jeg innlegg etter innlegg bare fortsetter å pøse på med selvskryt, ja så er det likevel et og annet jeg også ikke bare er 100% “fan av” når det kommer til meg og mitt. Så sett dere nå godt til rette, her er videoen dere neppe visste at dere hadde ventet på engang: Ting som irriterer – part 13:
Har du noe ved deg selv du finner ekstra litt irriterende?
For et par dager siden (dvs. i går..) så kunne jeg gå og hente meg ikke bare en, men TO middels store esker, fylt opp med masse, deilig digg. For greia er at jeg for en ukes tid siden bestemte meg for å teste ut XLgodis.se som blant annet Side2.no hadde skrevet så varmt om tidligere i vår. Og jeg er jo som kjent nokså glad i godteri, ikke like hardbarka som før, men på en annen side.. Får jeg først muligheten til å spare en del penger, ja så slår jeg gjerne til på det JEG ihvertfall anser som en knakende god deal. Og nå har jeg ikke fått spist så mye av går dagens fangste enda, men når det kommer til det som har med pris å gjøre, så har jeg ihvertfall ingen verdens ting å klage på. For å si det sånn.
Litt tilleggsinformasjon: Det eneste jeg slet litt med i ettertid av denne videoen, sånn bortsett fra å få knipset og redigert et godt nok miniatyr-bilde, samt noe eget til Instagram og Snapchat(…), var.. Hvor i helsikes skulle jeg gjøre av alt?? De 24 boksene med 7up gikk greit, de fikk plass i kjøleskapet, liksom. Men resten måtte jeg derimot tenke litt ekstra for å få “gjemt” bort, men jeg fikk visst til det også. Til slutt! xD
