Dette er historien om påskeharen Zwitzh.
April hadde nettopp tredd seg ned mot det norske folk, og de fleste i lande hadde konkurranse om å drukne seg mest mulig bort i alkoholen.

Zwitch var en påskehare av avholdsrikets kunster. Ja, sånn egentlig var han avholds mot nesten alt. Han var avholds mot krig, han var også avholds mot fred. Krig skaper for mye kaos og ulykkelighet, mens fred skaper derimot for mye kjedsomhet igjen, tenkte Zwitzh!

Dagene gikk, og de ble lengre for hver dag. Det nærmet seg påskeaften, og det var ikke lenge før det var hans tur til å løpe Norge rundt med godteegg fra dør til dør. Ja, apropo påskeegg så var deg også noe han ikke likte.
I hulelabben krydde det mange andre harer, alle var hans nærmeste familie. Frem og tilbake spratt den ene haren etter den andre, det var skikkelig påskekaos i harelabben denne påsken, som påsken før der, som påsken før der igjen!

– 4 timer til påskeaften!!!!!, hylte det gjennom høytalerne!

Zwitch løp fra den ene skåla til den andre. I hulen krydde det av gedigne store skåler. Noen med jordbærstenger, andre med lakrisstenger, noen med appelsiner i, andre med klementiner i, noen med drops, andre med seigmenn, også videre. Alle harene i hulen hadde fått flere lister. Hver eneste nordmann hadde skrevet sin bestilling som inneholder hva de liker, og hva de ikke liker.

– Så utrolig tullete, hvert bidige år må jeg løpe ørene av meg for at de likbleike, fordrukne, feite nordmennene skal godte seg og ruse seg vekk fra virkeligheten… Joda, Zwitzh var blant de mer gretne påskeharene i hulen.
– Ikke et eneste påskekort får jeg tilbake som takk. Alt de tenker på er å drikke seg fulle, drikke bort flere hjerneceller og feite opp den uspiselige kroppen sin…, la han til mens han dumpet den siste dose lakris i egg nummer 4839.
For å forsøke å stresse seg litt ned tok han seg et minisekund på et glass med vann som han hadde plassert der i tilfelle han skulle bli tørst. Det var en stund siden han hadde plassert det der, og blant derfor var vannet av litt svekkende kvalitet.

– Det var da pyton og hyton for en kvalmende smak det var på dette vannet i år da. Smaker nesten som LSD, han kjente han ble litt rar i kroppen, og litt småsusete, men lot ikke det stoppe han i å utføre den årlige påskeplikten.

3 timer og 3 kvarter senere var han omsider ferdig med alle eggene han hadde på sin liste! Nå var det bare ett kvarter igjen før han siste frist. Han løp med sin blytunge pose på ryggen, og kastet seg ned i et jordhull som hadde en hemmelig vei til alle de 10 000 han hadde å levere til.

Men nei, det var selvfølgelig noe han hadde glemt! Han hørte et kylling hyl som kaklet etter han, det betydde at han måtte tilbake! Da han tittet beskjedent opp igjen sto general Gul rett over han! General Gul var den 4 centimeter høye påskekyllingen som regjerte i påskelandets hule!

– Hva er første huskeregel for alle harer i påskens stund?, kaklet general Gul.

Selvfølgelig, han kom ikke unna med det dette året heller. Han måtte kle på seg den uspiselige, sukkersøte, rosae onepiece-lignende forkledningen! Den rosa dressen som alle harer var påbudt å dra på seg hvert bidige år for at alle de motbydelige feministene i verden skulle få en ekstra glede. Ja, nå var ikke rosafargen noe som var påbudt for alle harer i hulen. Men da Zwitch ble født var han en av de som trakk loddet som dømte han til å være den som besøkte rosafeministene hver påske. Selv skulle han ønske at han fikk jobbe i avdeling svart, i stede, for da kunne han besøke alle de kule rockefanatikerne i stede, men den skjebnen var det ingen som unnet han.

Hoppende mot garderoben, noe irritert som vanlig, valgte han å bruke de verste glosene han kunne tenke seg.
Da han fikk åpnet klesskapet fikk han en blandet reaksjonssuppe rett i fjeset!  Han visste ikke om han skulle reagere med panikk eller glede! Etter to sekunders betenkningstid løp han ut igjen og satset på at ingen så at han løp avgårde uten den rosa forkledningen dette ene året. Plutselig stoppet han opp, i et speil rett ved tunnelen han snart skulle ha styrtet i så han plutselig masse hår. Han dro ikke kjennsel på hvem det kunne være og tenkte å snu seg!

Han rakk akkurat å se hvem det var før han deiset i gulvet. I det han snudde seg eksploderte det lille harehjertet. Blod flommet ut av øyekanalene på haren, invollene krøp ut av munnen på han, og skjelletet hans knustes og knastes.
Den høye, langhårete skikkelsen med hette over hodet forsvant like så fort som han dukket opp. En tung tåke hadde dukket opp, og da tåken forsvant igjen, var både den mystiske herreskikkelsen og Zwitzh`s utinvolliserte lik forduftet!

Hvem hadde tatt Zwitch Eggløsning av dage?
I en påskefortelling som hittil er så ufattelig kort, og med så få involverte figurer, hvem kan ha drept Zwitch Eggløsning?
Kan det rett og slett ha vært general Gul som fikk så gult da han ikke så Zwitch i rosa? Eller kan det rett og slett tenkes at Zwitzh begikk selvmord, og at denne historien dermed er omskrevet og omskåret litt utifra den virkelige sannheten som da må skjules for Zwitzs nærmeste familie? Eller kan morderen være en random påskemorder som enda ikke har blitt nevnt?

Følg med i andre, og siste del som kan leses ved å klikke her!