Gratulerer med dagen alle som leser dette innlegget.
Dere lever alle i dag, og dere levde alle i går. Men morgendagen finnes ingen garanti på, ikke overhode.
Som i tvprogrammet “1000 way to die”, så har også livet minst 1000 måter å dø på.

Livet er et spill, du er hovedpersonen i spillet ditt. Alt annet er bare en verktøykasse, noen assistenter og en ukontrolert bøtte med glovarmt, middels passende og til tider iskaldt vann! Metaforisk sett, off course!

Klokken er bare en illusjon, livet ditt er bare en illusjon. Det er egentlig revne likegyldig hva vi mennesker gjør. Vi dør alle en gang uansett, og når lokket er lagt på kommer det aldri lys igjen. Ikke et glimt.
Det er mulig du har en utrolig tøff dag i dag, at du alerede ser nok mørke, og skulle ønske at alt tok slutt. Kanskje har forholdet til den du elsker gått raka veien, kanskje har du fått sparken fra jobben, blitt mobbet på skolen, blitt uvenn med en venn, mistet noen du er glad i, brukket et bein, mistet mobiltelefonen din til 20 000 kroner i do, kanskje du sliter med spiseforestyrrelser, eller et annet syndrom eller en sykdom… Kanskje sitter du akkurat nå å bare drømmer deg bort, og ønsker å dø.

Vel, skal ta fokuset bort fra den mer depressive siden av livet nå.
Kanskje du ikke har det så verst, men føler livet er blitt et kjedelig repriseprogram? Du våkner opp i den samme sengen. Du spiser den samme frokosten, pusser tenna og går på skolen eller jobb og gjør det samme du har gjort i så mange år. I helgen skal du kanskje enten sitte hjemme med en film, eller ut med noen venner og ta “ett” glass øl, forså å ligge kvalm dagen derpå. Du har det ikke så ille kanskje, du bare er lei av det samme livet. Rutiner, gjentagelser. Et enda stort hjul.

Kanskje er du mer som meg, sitter mye alene? Jobber lite, og har lite kontakt med venner og andre mennesker generelt?
Eller kanskje er du en overarbeidet alene mor, du står opp tidlig og drar på jobben, og kommer sent hjem igjen, hver dag, også i helgene. Du jobber hver eneste dag, for at det skal finnes pålegg på brødskiven til ungene dine. Og du har fri kanskje ti dager i året! Og på de bruker du til møter, eller avtaler med venner som du har lovet, avtaler som ikke betyr så mye lenger, men du må bare gjøre det fordi du har lovet det, og ikke vil ha dårlig samvittighet. Enda du ikke syns det er så gøy. Du selv har det nesten aldri gøy eller bra lenger.

Eller kanskje du er en person som har akkurat nok fritid, og akkurat nok jobb. Men du velger å leve etter en bok, og etter en mann som du aldri har møtt. Som kansje har vært død, eller ikke aldri har eksistert. Du går i kirken fordi Jesus vil det, og fordi du ikke vil skuffe Jesus, fordi du er glad i Jesus, du elsker Jesus. Men kanskje har du begynt å tvile på at Jesus elsker deg… Nei, selvfølgelig har du ikke tvilt på det. Jesus elsker alle! Tross alt… Du har jo tross alt følt Jesus noen ganger, du har følt hans godhet, hans renhet. Han er i blant oss alle, du bare vet det! Det står jo i den hellige bok. Tross alt…

Nei, du er faktisk ikke religiøs, du er heller ikke overarbeidet, og du har nok fritid. Men du sliter likevel. Du har venner, du møter dem faktisk mer enn mange andre møter vennene sine. For ti minutter siden sto du foran speilet. Du sto og anstrengte deg for å få på deg den rette skjorte, den rette buksen, og lurer på om det er lenge siden du gikk til frisøren. Egentlig ser du faktisk utrolig flott ut i manges øyne, det har du fått hørt selv også, men tviler… Hva vet vel de? Du følte et lite ubehag i går, blant vennegjengen. Du følte at alt var så mye mer stille enn ellers, kanskje hadde du kledd deg feil? Det tror du, mens sannheten egentlig var at samtlige av vennene dine sliter enda mer enn du gjør, og har hatt en dårlig dag før dere alle møttes, og ingen vil snakke om noe! I årevis har du levd i frykt for å ikke være godnok, enten fordi media og samfunnet har blitt så stivt og strengt. Eller fordi at du for en stund tilbake hadde traumatiske opplevelser med noen som rakket ned på deg. Og nå har de vunnet ved at du har blitt mer som den, og alle andre.

Eller kanskje ikke det er deg heller? Kanskje du nettopp stakk en nål i huden din. Var tross alt en stund siden siste stikk nå. Forran deg ligger deg flasker overalt. Gamle klær som du ikke har vasket på en måned. Katta di ligger halvdau i ei skål og har fått alt for dårlig og lite næring. Du drakk deg dritings i går og skal nå sprute inn en ny dose heroin i årene, før du sniffer en liten stripe cola etterpå. Rusen er det eneste du lever for, venna dine har forlatt deg. Den eneste vennen du har nå er han feite overtatoverte gangsteren i Spygata. Du skjelver, er livredd for at purken skal rasere leiligheten din, avlive katten din helt, og kaste deg i fengsel for noen brekk du har gjort for å få råd til absolutt siste dose.

Det er også større sjanse for at ingen av disse beskrivelsene passer deg, men at du likevel ikke har det helt greit. Eller, er du en av de heldige i verden som har det utrolig godt. Du har akkurat nok av det du bryr deg om og det er lite du savner. Kanskje er du en av de ytterst få menneskene i verden som lever livet, gjør mye ut av livet. Gjør det som betyr noe for deg, enten det er å glede andre, gjøre mange sprøe og vulgære ting de fleste ikke tørr tenke på engang, eller kanskje din glede rett og slett er din religion? Jeg dømmer deg ikke for noe. Uansett hva slags liv du har, eller ikke har, jeg dømmer deg virkelig ikke! Men jeg vil du skal vite en ting, uansett hva du gjør, har gjort, og har opplevd, og opplever nå; Du er ikke alene om noe! Mange har opplevd alt du har opplevd før.

Men det var egentlig ikke poenget. Poenget er… Livet venter ikke. Du har kanskje gjort noen feil oppover åra, det har alle. Og kanskje har du tilfredsstilt de ønskene og drømmene du har svært lite, eller ikke i hele tatt. Det er ikke for sent akkurat nå. Men det kan være det i morgen. Har du noe du skulle ha gjort, ikke utsett det. Enten det er å treffe familien igjen, vennene dine, eller en annen stor drøm eller noe annet. Ikke vent, alt er mulig, det eneste du ikke kan er å leve for alltid!

Ønsker alle sammen en god og fin lørdagskveld. Ta godt vare på dere selv, og husk at livet er ikke alltid en dans på roser, det er også en dans på torner innimellom! Gi de menneskene dere er glade i en god klem ofte, fortell dem hva dere liker ved dem og fortell hvor mye de betyr for dere. Lev ut deres villeste drømmer, og ta vare på dere selv, deres helse og deres liv!

Vi blogges!

Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! 🙂
kiddys.blogg.no