Bildet er tatt fra: pixabay.com
Det er noe jeg har gått rundt og tenkt på en hel del nå de siste par ukene. For det er ikke til å legge under en stol at det er en del holdninger og oppfatninger rundt omkring som ganske mange deler, men som ikke nødvendigvis er så veldig sunne, eller riktige. Hva som derimot er sunne, riktige eller mindre korrekte holdninger er selvfølgelig ekstremt individuelt, men den holdningen jeg har tenkt å ta tak i nå er ihvertfall en holdning som jeg synes er nokså fordummende, for å si det forsiktig.
Og holdningen jeg vil ta tak i her og nå er den berømmelige “hvis du ikke kan si noe ansikt til ansikt er det like greit å ikke si noe i hele tatt!”. For meg blir dette litt som å si “ingenting er bedre enn litt”. Og helt ærlig så tror jeg ikke at de som sier og mener dette egentlig kan ha tenkt seg så alt for mye om. Det har derimot har jeg gjort nå, og jeg skal herved gjøre mitt beste på å forklare hvorfor jeg synes dette er en såpass idiotisk ting å si.. Hvorfor jeg syns at disse holdningene bør dø mer eller mindre helt ut.
Personlig så har jeg alltid vært flinkere til å skrive, enn hva jeg har vært når det kommer til å snakke muntlig med folk. Og dette kan man selvfølgelig som med alt annet si er en trene-sak, og joda, jeg kunne alltids vært flinkere i muntlig kommunikasjon enn hva jeg er per dags dato. Men så var igjen det med at noen vil ALLTID være best til å skrive, mens andre vil være best i å ta det muntlig. Vi har de som greit under press, ja til og med best under press.. Mens andre vil for bestandig fungere dårligst under press. Også videre. FOLK ER FORSKJELLIGE.
Bildet er tatt fra: pixabay.com
Når det så kommer til det å våge, ja så er det neppe noen hemmelighet at jeg har ganske så få sperrer når det kommer til verken det ene eller det andre. Forskjellen for meg der er først og fremst som nevnt i ste: at jeg får formulert meg bedre skriftlig enn hva jeg gjør muntlig. Men så er det ikke alle som er som meg når det kommer til disse grensene. For sannheten er at verden er fullstappet med folk som har noe de bærer på, og som man har ganske vanskelig for å åpne seg. Noen av disse menneskene velger å holde helt tett, helt til det en dag renner fullstendig over. Mens andre har klart å finne en slags løsning, som å opprette en anonym blogg foreksempel.
Og det at disse menneskene i verste fall skal bli stemplet som feige for at de ikke velger å stå frem med fullt navn, eller for at de først og fremst velger å dele sine opplevelser og meninger på nettet, men ikke “ut i den virkelige verden”, ja det syns jeg er så på trynet at jeg har nesten ikke ord.. Og selvfølgelig…. NOEN ting skulle verden kanskje helst vært fullstendig foruten. Mens andre ting skjønner jeg så utrolig godt at enkelte først og fremst velger å skrive om anonymt et eller annet sted, som foreksempel hvis man har blitt offer for seksuelle overgrep.
Bildet er tatt fra: pixabay.com
Så min konklusjon er altså at med mindre vi ikke snakker om de aller mest ekstreme av de ekstreme hat-ytringene, ting som ene og alene er ment for å såre, krenke, eller spre hat.. Ja, så syns jeg folk burde holde seg for god til å kalle folk som først og fremst velger å åpne seg bak et tastatur, anonym eller ikke, for feige!..
Stay goregeous!
#meninger #ytringer #anonym #anonymt #anonyme #face2face #samfunn #debatt #ærlighet #tabu #bloggere #anonymblogg #overgrep #hat #rasisme #angst #sosialemedier #sosialemedia #tanker
Dette er en eldgammel saying som I utgangspunktet gjaldt baksnakking. Men det er uansett like korttenkt som du sier, fordi det forutsetter visse kriterier. For ikke all baksnakking er negativt ment.. Det kan f.eks også være for å hjelpe noen på et sårbart område hvor dette må gjøres I det skjulte e.l
Det kommer også anpå om det er farlig å si noe. En varsler kan gjøre det annonymt, fordi noen må si det.
Takk for et givende, flott og ærlig innlegg som rørte ved meg ihvertfall. En stemme for mange der ute<3 Jeg er her uten bilde av meg selv og mitt navn for en grunn du nevner i innlegget ditt. Jeg er sikkert feig, det kan jeg leve med. Ingen vil gå i mine sko for å si det sånn. En dag skal masken falle og sløret av fordi da er jeg kanskje klar for det. Det er ikke mange som har opplevd omsorgssvikt som står frem med bilde og navn. Det kan være mange grunner til det.
Du er herlig og det er så bra at du ikke lar noe sperre deg. Ha en herlig dag som du kan:))
Gry Henriksen: Sant det, dessverre. Og det var også en tanke jeg var innom et par ganger mens jeg skrev dette innlegget natt til i dag. Så, helt enig.. All baksnakking trenger ikke nødvendigvis være av negativ sort.
Deveny: Så absolutt! Helt sant, så helt enig.
Orkidedatter: Ta den tiden du trenger og føler for selv. Og nei, jeg tror ikke du er feig. Ihvertfall pga du velger å skjule ansikt og navn inntil videre. For det å være en offentlig person kan virkelig være en belastning, og det skal ikke så mye til dessverre i dag for at noen begynner å hate på noen. Det skal så latterlig lite til. Så.. Selv om jeg ikke akkurat har holdt meg så veldig anonym selv (bortsett fra at jeg “opererer” under et helt annet navn (Aylar Von Kuklinski) enn hva som står i navneregisteret), så forstår jeg likevel at det finnes de som altså velger å holde seg og sin identitet, sitt ansikt hemmelig.
Her er du inne på noe riktig og viktig, både når det gjelder vanlige folks (mis)bruk av ordtak, og at man gjennom skriftlig kommunikasjon enkelte ganger kan formidle et budskap _bedre_ enn muntlig kommunikasjon. Hvordan skiller man f.eks. mellom liten og stor bokstav når man snakker? Det kan forandre meningsinnholdet totalt, siden stor bokstav angir et egennavn, altså en spesifikk referanse, i motsetning til en generell uttalelse som kan (mis)forstås på flere måter. Enkelte bruker også dette som en bevisst manipuleringsteknikk.
Frikar1: Akkurat det med stor og liten bokstav i skriftlig kommunikasjon sånn i forhold til muntlig, må jeg innrømme at jeg ikke har tenkt på før xD Tror jeg..