Å være god og alltid der for andre er vel og bra.
Virkelig, det er virkelig en god egenskap å være en som alltid stiller opp for andre, til tross for at en selv allerede har et veldig tungt lass med byder som gjør at ryggen din snart er i ferd med å knekke.

Å være en som folk regner med er der når de har sine behov er noe som også kan være litt selvdestruktivt innimellom.
Dessverre så er det innimellom ikke alltid mulig å være superman, 24/7. Det å ALLTID ha på telefonen i tilfelle noen skulle ringe det, det å alltid si ja til det folk ber deg om, det å generellt alltid være en god venn for andre, uansett hva, kan fort være å bli en god idiot mot seg selv.

For i det sekundet du bestemmer deg for å stille opp for folk, gang på gang, på gang er rollene satt.
De er blitt til de som herved er blitt avhengig av deg, mer eller mindre. Og du er den som finner deg i å fly fra det ene til det andre såre individet.
Det å plutselig bryte det brødet når det har stått der en stund, og blitt hardt – Er en jævlig vanskelig jobb.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder i vår

Vonde vaner er vonde å snu, så også gode!
For å unngå de verste situasjonene der man ender opp i en slik situasjon, er det greit å bestemme enkelte grenser på forhånd.
Hva er det greit å si nei til? Hva kan du si nei til, uten at du er en sviktende, dårlig venn?

Man må nemlig trøste alle som gråter og trenger en arm å lene seg på.
Lasset kan til slutt bli veldig tungt å bære, og desto flere som lener seg på armen din, desto større er sjansen for at den snart brytes av.

Først bør du tenke på, hvem det er som er dine virkelige venner.
For den verste fellen mange går i når det kommer til dumsnillhet, er å hjelpe de som ikke gidder å hjelpe deg tilbake når rollene snues om, og det er du som er den mest sårbare som seiler på sjøen med et rødt flagg i hånden med ordet “Hjelp”.

For det andre, hvor alvorlig er situasjonen?
Trenger du foreksempel ryke ut en natt for at noen ikke finner igjen et par dvder, og gråter fordi han eller hun ikke får sett favoritt-filmen sin, som han/hun har sett minst 50 ganger før? Og om vedkommende har blitt syk, eller føler seg dårlig? Er det selvforskyldt?

La oss foreksempel si at noen er blitt syk fordi vedkommende av en idiot har pådratt seg noe, grunnet.. Tja, ta foreksempel drikking som et tema. I det tilfelle ville jeg kanskje tenkt at vedkommende hadde best av å ikke få alt for mye trøst, og heller burde lære bedre av sine egne feil – Fremfor å kreve at du orker å være trøstevenn på telefonen eller slave på andre måter…

Kort og enkelt, enkelt og kort: Sett deg en grense – Hold deg til den.
Å hjelpe andre er en veldig god sak, VIRKELIG.
Men ikke la noen kreve at du skal gidde, klare, orke eller gjøre alt.

Blir noen sure for at du ikke kan eller vil!
Ja, så er det ikke deg det sier mest om!

Vi reblogges!