Det er ikke mer igjen for meg å elske.
Jeg venter tålmodig på endens time.

Jeg kan knapt mitt eget navn.
Kjenner knapt til virkelighetens lys.
Husker bare små biter.

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Jeg ligger på gulvet i mørket, alene.
Som et kryp ligger jeg her, uelsket.
Det pirrer, fristelsen til å skli vekk.
Fristelsen til å ta det sorte grep.
Fristelsen til å ta farvel, aldri mer elsket.

Jeg var din usle hore.
Jeg var din kast og bruk!
Nå ligger jeg på gulvet som søppel.
Og jeg ligger her stygg og lite pen.

Dine venner lattergjorde meg.
Dere kastet stein mot mitt hjerte.

Eneste lyd jeg hører er mitt blod.
Jeg kjenner på lysten til å ta farvel.
Et knust speil kan være min venn.

Et eneste vindu gir meg lys iblant.
Jeg kunne se barna utenfor, leke i gleden.
Nå er de ikke lengre barn, men forpliktelsens slaver.
Og jeg er bare ei ensom hore på fortapelsens gulv.