ADVARSEL!
Teksten som kan leses i dette innlegget kan for enkelte virke veldig provoserende.
Som leser tar du selv ansvar for det du måtte velge å gjøre – Etter at jeg har kommet med en liten forhånds-advarsel!
Budskapet i denne teksten er først og fremst ikke mine meninger om eller mot utroskap, men mer i mot religion.

Kvinnens urenhet
En skambitt kvinne henger opp etter taket i rustne kroker.
Hun dingler rundt og blodet har for lengst gått til hode på henne.

Hun har gjort noe hun skulle ha gjort ugjort.
Straffen skulle bli seks uker lang.

Under henne kryper det masse rotter og mus.
Hun kjenner knapt sine følelser.
Hun husker ikke lengre sine foreldre.
Hun husker ikke sine barn!

Bortover ryggen har hun ni lange arr.
Ett arr for hver forbrytelse.
Ett arr for hver mann hun knullet.

Midt på gulvet står en kiste.
I den kisten ligger gifteringen.
Påminnelsen om han hun såret.
Påminnelsen om hvem som hang henne opp.

Slim og gammel dritt renner ut av munnen hennes.
I mørket er det så mørkt, at hun knapt kan se.
En stank av sin egen dritt er det eneste hun kjenner.
Ja, og selvfølgelig en smule selvforrakt.
Og sist, lysten på å dø.

Et menneske er ikke bygget for å tåle denslags.
Hun kan avslutte det når som helst.
Mellom tennene har hun fått påtapet en kapsel.
Biter hun over, er all smerten over.
Men vet du hva?
Hun vet det selv.
Hun fortjente det.

For innerst inne såret hun mannen sin mest.
Hun såret han mer enn hun nå sårer han.
Da hun var utro, hun føler deg selv.
Helvete hun har kjent på i kjelleren var fortjent.

Måtte Gud straffe henne så lenge han vil.
Måtte Guden hennes selv bestemme når det er over.
Den kristne, urene kvinnen føler hun har seg selv å takke.
Hva bibelen sier om hennes forbrytelser vet hun godt.
Hun vil så gjerne forlate verden, nå, men det er for tidlig.
Til da, måtte hun bare henge til hjertet sier stopp!