USYNLIG – LIKEVEL EN BYRDE FOR MEG SELV.

Uvesentlige, lille meg
Føler meg så jævlig ensom akkurat nå…

Jeg savner å snakke med noen…
Føler meg så grusomt alene.
Så inderlig patetisk.

En av mine bestevenner tar aldri telefonen lenger.
Jeg kan bare ikke forstå, hvorfor jeg er født.
Føler meg så utrolig teit.
Så til bry.

Folk er opptatt med sitt, og jeg har bare ikke mitt.
Jeg er lei av å gjøre ting alene.
Lei av å føle meg usynlig.
Lei av å føle meg ego.

Kjære store verden, hvorfor er jeg er?
Skulle aldri egentlig blitt født.
Ingen forstår noe lenger.
Spessielt ikke jeg.

Til tider vil jeg bare dø.
For jeg klarer sjelden leve.
Når jeg lever er det via andre.
Og en sjelden gang via meg selv.
Og jeg vil nå leve i felleskap.
Men det går jo aldri…
(Aylar Von Kuklinski 27. desember 2011)

12 kommentarer
    1. Du er ikke uvensentlig, du er unik og spesiell og ingen andre kan fylle akkurat din plass i verden. Men livet er ikke enkelt bestandig, jeg ser på livet som et spill / en oppgave jeg må løse. Det hjelper meg å holde motet oppe når livet er vanskelig. Ensomhet er vondt. Noen ganger kan man føle seg ensom, selv om man er sammen med andre mennesker også. Sender deg noen gode tanker iallefall, håper det hjelper litt….

    2. lenamon: Ingen som trenger å fylle min plass, for det er så mange andre bedre enn meg som alltid blir prioritert likevel. Om jeg hadde forsvunnet, hadde noen kanskje blitt litt lei seg noen dager, og bare glemt alt etter kort tid…

    3. Det der høres ut som depressiv tenkning og det er vondt å ha det sånn. Jeg tror mange har kjent på det innimellom, at man bare er en liten ubetydelig brikke, men det er ikke sånn det er. Du har større betydning enn du tror. Jeg sier ikke det for å prøve å overbevise deg, osv osv. Men det er sånn jeg ser det.

    4. Bra skrevet tungt å lese. Du er unik og ingen kan erstate deg, blir du borte vil noen savne deg vær eneste dag. Selv om det kan være vannskelig til tider er det viktig å se mere fremover en bakover.
      (beklager vis det er skrivefeil når jeg kommenterer hos deg, retskrivings programe funker ikke på din blogg siden høyre klikking ikke er lov. Men håper du ikke blir iritert av mine skrivefeil.)

    5. går ikke an og glemme noen som deg, Aylar. si fra vist du trenger noen og snakke med, og er det ekstra ille så kan jeg kjøre meg en tur og holde deg med selskap. du er ikke uvesentlig.

    6. Neineinei, Andreas! Du er hvertfall ikke usynlig, og jeg og mange flere hadde merket det om du forsvant. Lei meg noen dager du liksom.. Jeg hadde blitt dødstrist, og savnet deg kjempemye! For du er så flott du, unik og snill, grei og allting. Veldig glad i deg vet du <3
      SKulle skrevet masse mer her, men det er midt på natta.. Vi snakkes snart ^^

    7. Ser du i innboksen din, skjønner du at jeg har det akkurat likt…
      Ingen av FB”vennene” setter pris på meg.. Det vil si.. Omtrent ingen jeg kjenner…

    8. Sara Helene : Takk Sara, og du har sikkert rett… Unnskyld.. Veldig glad i deg også.

      Bare sliter en del nå, men ja… Unnskyld. Får ta meg en eller to kopper te, får ikke sove likevel, nettopp stått opp etter å ligget våken i fire timer i sengen og bare tenkt og tenkt, uten å få sove. Da er det bedre å heller stå opp nå og drikke litt te, se noe på tv, eller en film.:P

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg