I dag fikk jeg endelig et maleri jeg har ventet LENGE på. Eller, det har i hvertfall føltes sånn helt siden jeg sendte en forespørsel i slutten av november til min gode venninne Julie om hun ikke kunne tenke seg å lage et akrylbilde av Hitler og Eva Braun som zombier.
Lørdag ble bildet sendt, og i dag ankom det Oppdal. I videoen under kan dere se min reaksjon fra da jeg fikk sett bildet for aller første gang.
Velkommen til regnbueland, frihetens sted. Her kan alle være seg selv og leve og le. Her bærer ingen hat, her kan du leve i fred. Jeg lover det blir gøy, bare vent å se.
Kjærligheten her blomstrer vær eneste dag, den har alle rett på, lik kjønn eller ei. Her bor det folk av alle slag, ja her er det liv, rai rai, huhei.
Det siste året har det blitt ganske lite filmtitting på meg i forhold til hva som pleier å være mer vanlig. Og hvis jeg først har sett en film så ser jeg den som regel bare en gang. Så hva er det da som skjer når jeg plutselig bestemmer meg for å se den samme filmen fire ganger i løpet av en ukes tid og til og med på kino? Jo, for å gjøre det kort; “Død Snø 2”, eller “Dead Snow 2 – Red Vs. Dead” som den også er kjent som er en helvetes bra film.
Foto tilhører: Tappeluft Pictures.
Filmen starter der den forrige sa takk og farvel. Legestudenten Martin (spilt av Vegar Hoel, “Monstertorsdag” (2004), “Død Snø” (2009)) har akkurat gitt tilbake nazigullet til Herzog (spilt av Ørjan Gamst, “Kill Buljo – The Movie” (2007), “Død Snø” (2009)) og co. Men da det viste seg at kisten manglet en mynt… Vel, Martin klarer likevel å kjøre avgårde med Herzog halvveis inn i bilen. Når Martin omsider greier å kvitte seg med sjefszombien revner Herzogs arm og blir liggende i Martins bil. Martin sliter videre med å holde seg våken og ender opp med å krasje.
Det neste som skjer er at han våkner opp på sykehuset. I rommet er det en politimann (spilt av Christian Rubeck, “Max Manus” (2008), “Rottenetter” (2009)) og en lege (spilt av Ingar Helge Gimle, mest kjent fra “Hotel Cæsar”). Martin er fastlenket til sykesengen da politiet tror det er han ene og alene som brutalt har sine venner oppe på fjellet. Mye stort bedre blir det ikke når legen i rommet forteller at de har funnet Martins arm og fått den sydd på igjen. Men det er selvfølgelig ikke Martins arm de har fått sydd på, men Herzogs…
Uten at jeg skal røpe noe om hvordan så klarer Martin omsider å komme seg løs fra sykesengen og ut i det fri. Han har akkurat fått høre om en amerikansk gruppe ved navn “The Zombie Squad” som er spesialister på zombier. Martin tenker at dette må være proffe folk, ordentlig badass. Når det derimot viser seg å være tre nerder som fremdeles bor hjemme hos foreldrene sine blir han derimot litt paff.
“The Zombie Squad” består av Daniel (spilt av Martin Starr, “Knocked Up” (2007), “Adventureland” (2009)), Blake (spilt av Ingrid Haas, “Scott Pilgrim vs. the World” (2010), “That Burning Feeling” (2013)) og Monica (spilt av Jocelyn DeBoer, “Stuck Like Chuck” (2009), “Andy and Zach” (2011)) og fungerer alle som et internasjonalt, friskt innspill til filmen. Forresten, jeg har en innrømmelse å komme med. Monica er en av årsakene til at jeg har ville sett denne filmen hele fire ganger på kino nå, hva kan jeg si, jeg har en greie for rødhårete, hun er jævlig skjønn, samt at hun minner meg noe om noen jeg kjenner godt xD Ok, videre…
Vel, Herzog har fremdeles ikke tenkt å gå av pensjon. Nå som han har fått kloa i alle gullmyntene igjen har han bestemt seg for å gjennomføre et gammelt oppdrag han og troppen fikk av Hitler under krigen, nemlig å utslette befolkningen i Talvik. Det eneste som kan redde den nordnorske bygda er Martin, “The Zombie Squad”, skaphomsen Glenn (spilt av Stig Frode Henriksen, “Kill Buljo: The Movie” (2007), “Død Snø” (2009)) og et par russiske kommunist-zombier.
Da den første filmen ble spilt inn ble det gjort under et noe lavere budsjett enn denne gang. For å si det sånn, det synes at regissør og geni Tommy Wirkola har fått flere strenger å spille på denne gangen. Først og fremst skal det nevnes at filmen ikke er spilt inn i Norge denne gangen, men i Island. I tillegg har denne filmen langt flere skuespillere og statister, for ikke å snakke om spektakulære scener som er meget unikt i norsk sammenheng. Vi får blant annet servert scener hvor politibiler blir kjørt over av en tanks.
Humoren er like vulgær som alltid, og selv om budsjettet er betydelig større denne gang så er det likevel samme pakke man åpner som sist, bare med et par justeringer, samt at pakka selvfølgelig er litt større denne gangen.
Foto tilhører: Tappeluft Pictures.
Selv om denne filmen er så godt som PERFEKT i mine øyne er det likevel noen bagateller å pirke på. Enkelte av statistene kunne vært jobbet mer med, samtidig som det er en del småting jeg ikke helt får til å stemme i hodet. Blant annet er det en scene hvor Martin får kinnet sitt noe svidd på en stekeplate i et rom i et hus man akkurat har kommet inn i. Det kan hende at noen bare har vært slurvete og latt det stå på, men likevel blir det alt for tilfeldig for min del.
Men til tross for litt småplukk så er likevel Død Snø 2 så godt som perfekt! Horrorfansen får tarmer, innvoller og blod i en mengde som nok er rekord i norsk sammenheng. Er man ikke så glad i den slags er det likevel en stor sjanse for at man kan like filmen da den byr på en humor som bare de hjernedøde ikke kan le av.
Foto tilhører: Tappeluft Pictures.
Kan forresten ikke avslutte denne anmeldelsen uten å nevne Kristoffer Joner (kjent fra “Villmark” (2003), “Naboer” (2005)) som ikke har en eneste replikk i denne filmen, men som likevel er med å hamstre inn det ene latterkicket etter det andre som en noe uheldig sidekick-zombie. Jeg er normalt ikke kjent for å være noe stor fan av Kristoffer Joner, men her er han virkelig fantastisk.
Natt til torsdag forrige uke døde den andre rotta mi, nå litt over en uke siden sist har det skjedd igjen. Nå er det bare en igjen av det som en gang var fire glade, livlige, skjønne og nysjerrige rottejenter. Men denne gangen kan jeg ikke si for sikkert hvorfor. De to søstrene som har dødd tidligere hadde kuler som var synlig, det har ikke vært tilfelle hos hun som har gått bort nå i natt.
Jeg er likevel ikke overrasket heller denne gangen. Det skal sies at til tross for ingen kuler som jeg har sett så har hun ikke vært i noe god form de siste dagene, særlig ikke det aller siste døgnet. Det virket som hun og den nå siste gjenværende begge var frisk og i form forrige torsdag. Men så var det noe som dukket opp igjen, og ja… Nå er det altså bare en igjen av de flotte, nydelige jentene mine….
Igjen, sånn er livet. Ingen kan leve evig… Hvil i fred.
For faen i helvete! Sånn, nå har jeg omsider en start på dette innlegget. Det skal ikke være lett å begynne på noe bestandig. Uansett, føler at starten sitter, så nå kan jeg fortsette. Livet er nemlig ganske allright for tiden, noe som har en viss sammenheng med at jeg har begynt å få mer respekt for meg selv igjen.
Har vært så jævla molbo siden steinalderen nå. Det er faen meg ikke måte på hvor selvutslettende og destruktiv jeg har vært i over et halvannet år nå. Før jeg fortsetter å fortelle om det jævla hyggelige livet mitt for tiden vil jeg spørre dere om noe. Er det flere enn meg som har vært så jævlig tilklistret et annet individs kraft at du på et eller annet tidspunkt har klart å sette fast hodet ditt i din egen ræv for deretter å ikke klare å tenke klart i en helsikes lang periode på over minst et år?
Jeg skal være mer konkret og mindre metaforisk… Jeg går utifra at mange av dere ikke helt skjønner hva i helvete jeg mener når jeg skriver sånn som nå. Ok. Er det flere enn meg som har vært veldig betatt av noen som aldri har hatt samme følelser tilbake, og nettopp derfor har du på et eller annet tidspunkt funnet ut at du ikke fortjener å ha det bra? For greia er at jeg har tenkt sånn lenge nå. Jeg har lenge heller holdt det for meg selv hvis jeg har hatt noen gode stunder sånn at ihvertfall ikke hun ikke skal ha visst om det, og heller vært mer opptatt av å fortelle henne og resten av verden om det som er negativt.
Til tross for at jeg har gått rundt og vært jævlig glad i den samme jenta lenge og hun fremdeles aldri har fått de samme følelsene så har jeg likevel fortsatt med en veldig destruktiv holdning ovenfor ting jeg nærmest har nektet meg å gjøre fordi jeg har ikke ville risikert å få det bra så lenge hun ikke er forelsket i meg tilbake… Rett og slett fordi jeg har blitt helt besatt av at hun skal forstå hvor mye hun virkelig betyr for meg. Dersom jeg har hatt det noenlunde ok mens hun fremdeles ikke har likt meg har jeg vært redd for at hun ikke skal tro jeg er så glad i henne likevel ettersom hun eventuelt skulle ha sett jeg likevel har klart å ha det greit selvom…
Sånn. Da var det nok om det. For denne gang. Nå har jeg det altså jævlig bra for tiden. Blant annet fordi vi har ikke like mye kontakt lenger, som igjen har gjort at jeg har fått følelsene litt mer på avstand. Som igjen har resultert i at jeg har blitt mer og mer i stand til å tenke klart igjen og faktisk begynt å bry meg mer om meg selv.
Har bestemt meg for at resten av dette skriveriet skal fortsette i form av en liste. Fordi lister er gøy, og jeg liker endelig ting som er gøy igjen.
Så her kommer den. Her er listen over ting som gjør at jeg endelig så smått har begynt å se vitsen med å stå opp igjen, her er listen over hvorfor livet mitt er ganske så awesome for tiden! Og jeg sverger på at jeg ikke faker, ti kniver ditt hjerte og din mor dingler fra en skyskraper… Jeg har det rimelig bra for tiden 😀
Awesome venner – Det faktumet at jeg har sluttet å lyve for meg selv om at jeg bare har den ene venninna i livet og at uten henne har jeg ingenting å leve for er nok den mest åpenbare årsaken til at ting har blitt lettere. De siste månedene har jeg igjen begynt å snakke med flere av de jeg har der ute, og søren snute så mange flotte, herlige og jævlig kule folk det faktisk finnes når jeg bare gir faen i å være så ignorant. Skal ikke nevne noen, det er selvfølgelig enkelte jeg har mer kontakt med enn andre, men alle jeg snakker enten med daglig eller der og da: Vit innerst inn i hjerterota at jeg er jævlig glad jeg har dere. Alle dere jeg har snakket med den siste tiden er så jævlig gofolk at jeg kan ikke få sagt det! Og jeg gleder meg sånn til å forhåpentligvis møte flere av dere i løpet av nær fremtid <3
Youtube-aktiviteten – Som de mest oppservange og våkne fansa mine har registrert seg så har jeg blitt mye mer aktiv på Youtube de siste to månedene enn jeg noen gang har vært. Kreativiteten min er tilbake som aldri før og det vet jeg at flere av dere har latt merke til. Jeg ser at det jeg har gjort den siste tiden er noe dere liker, noe som igjen gjør at jeg får større lyst til å lage mer. Vil dere gjøre meg enda gladere så bli enda flinkere til å dele og like videoene mine som dere finner interesant eller underholdende.
Drømmer og fremtidsplaner – Hvis du skal se noe mening med å stå opp er det viktig at du har noe å se frem til. Nok et punkt jeg har blitt mye flinkere på. I skrivende stund sparer jeg penger så jeg en dag kan flytte sørover. Om ikke lenge starter jeg også min egen gaming-channel på Youtube. Jeg har et par venner i Trøndelag-området jeg trolig drar for å besøke snart, OG jeg skal mest sannsynlig se opp igjen Død Snø 2 i morgen og på torsdag!!!! Kort fortalt, det er viktig å ha noe å se frem til. Det trenger ikke være så stort som å flytte, men kan likegodt være noe så enkelt som, ja, rett og slett å dra på kino, gjerne samme film flere ganger. Uansett mye bedre enn å sitte hjemme hver kveld. Så er det forresten heller ikke lenge igjen til jeg blir en stolt eier av Play Station 4, og jeg tror også at ei venninne av meg snart er ferdig med et maleri som jeg gleder meg jævlig mye til å se!!!! ^^
110% ærlig – Fra og med 1. nyttårsdag startet jeg med et prosjekt om å være 110%, selv om det gjelder noe som ikke er direkte positivt og populært. Jeg har bestemt meg for å ikke lenger bry meg om å holde igjen, samme hva. Det om at det enkelte ganger er best å bare holde kjeft er faen meg bullshit. Folk som ikke tåler å høre det jeg mener har uansett ikke noe blant mine venner å gjøre. Jeg har igjen blitt en jævlig ærlig og direkte fyr. Jeg sier det jeg tenker, og jeg finnes ikke lenger redd for å gjøre det. Og grunnen til at det er med på denne listen er fordi det naturligvis er med på å gjøre at jeg nå i ettertid er i stand til å føle meg bedre. Tror at problemet hos mange som er nede faktisk ligger i at alt for mange holder for mye igjen. Er så alt for mange som enten holder kjeft hvis det er noe, eller som i verste fall velger å fake og lyve om stort og smått. Sånt er ikke bra, og sånn sett er det etter min mening mange som nærmest fortjener å være nede når man ikke er i stand til å respektere seg selv mer enn som så.
“Fuck it, gjør det likevel” – Har lenge slitt med at jeg ofte bestemmer meg på forhånd for at ting ikke vil gå. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg bare har sittet og hatt lyst til å gjøre noe, men tenkt at det sikkert ikke vil være aktuelt likevel og dermed latt være å gi det en sjanse. De tullfaktene har jeg så greid å gi beng i nå. De gangene jeg har hatt lyst til å ringe noen eller å snakke med noen, så har jeg tatt den sjansen og bare gjort det. “Hun er sikkert opptatt eller så har hun andre hun heller vil snakke med. Nei, vet du, fuck it, jeg skriver til henne likevel”. “Det er nok best jeg blir hjemme og dropper den kinoen. Det vil sikkert komme masse mennesker der hvor flere av de sikkert er kjipe og ikke i stand til å holde kjeft, dessuten har jeg ikke så mye penger nå. Fuck it, jeg går likevel”. Ja, dere skjønner tegninga. Og vet dere, hittil i år kommer jeg ikke på et eneste tilfelle hvor jeg har angret på at jeg har gitt noe eller noen en sjanse! Moralen: Bedre å angre på har hjort enn ikke hjort, kan ikke være rein hele livet uansett!!!
Gaming – Jeg har utvilsomt brukt en del energi på spill i det siste. Særlig etter at jeg for ikke alt for lenge siden laget meg en online-profil på Play Station 3 har det nærmest gått i sport å helst ha flere trophier enn vennene mine. Jeg elsker å være den beste, noe jeg enda ikke er. Poenget er at den evige trophy-jakten har gjort det morsommere å spille. Jeg spiller ikke lengre spill bare for å ha det gøy ved å runde det en gang. Nei nå spiller jeg gjerne det samme spillet lenge etter jeg har rundet det for å finne mest mulig skjulte stuffs og kort sagt låse opp og vinne mest mulig ekstrapoeng og trophies. Gaming er awesome, det er moralen her! ^^
Har jeg ikke lyst så har jeg ikke lyst – Alt for mange bruker tid på å tvinge seg selv til å spise opp noe man egentlig ikke lengre har lyst på. Jeg derimot har lært meg selv å gi mer faen i om jeg må kaste noe mat innimellom. Jeg spiser ikke lengre det jeg har bare fordi jeg kanskje heller burde det før jeg begynner på noe nytt. Nå spiser jeg akkurat det jeg har lyst på. Har jeg noen brødskiver jeg ikke egentlig har så alt for lyst på så spiser jeg ikke de brødskivene og finner meg heller noe annet å kjøpe til foreksempel frokost. Når det er sagt er det ikke sånn at jeg kaster så enormt masse mat hver dag, heller tvert i mot. Men jeg er likevel ikke redd for å la enkelte ting bare råtne og gå ut på dato. Som overskriften i dette punktet sier, har jeg ikke lyst så har jeg ikke lyst. ^^ Og dette gjelder ikke bare mat, men rent generelt, men først og fremst mat i skrivende stund.
Er forresten en ting til. Mesteparten av teksten før denne listen har jeg jo brukt til å skrive lite hyggelig og for det meste fokusere på det negative venneforholdet mellom meg og en spesiell. Jeg vil avslutte denne teksten med å si at det ikke er meningen å virke kjip mot den det gjelder ved å ha skrevet det. Jeg angrer ikke på at jeg har skrevet det siden hvert jævla ord er harde fakta. Når det er sagt så vil jeg legge til at jeg fremdeles er jævlig forpult glad i henne. Det er på ingen måte henne sin skyld at jeg har hatt det jævlig jævlig lenge. Jeg skulle virkelig ønske at jeg fortsatt kunne ha like mye kontakt med henne som før og samtidig ha det like herlig som nå, men sånn funker det dessverre ikke.
Så kommer poenget med at jeg drar opp dette igjen nå. Til tross for at mine følelser for henne enda ikke på noen måte er utslettet (har de bare på avstand) så har jeg troa på at vi kan i hvertfall ha en noenlunde god kontakt igjen der og da, og rett og slett være gode venner igjen uten at det destruerer verken meg eller henne på noen måte. Men den ikke enda. I skrivende stund er vi fortsatt venner i den forstand at vi ikke har kuttet kontakten helt og at vi ikke har kranglet eller vært kjipe mot hverandre på en stund. Dessverre tror jeg at jeg nok må fortsette å ha minimal kontakt med henne i hvertfall 2 år til før følelsene jeg har for henne er blitt såpass små at de ikke lengre plager meg.
Selv om jeg jo har flere venner så er hun likevel ikke en jeg vil miste for alltid. Sagt det før og sier det igjen, har virkelig ALDRI hatt en mer real, forståelsesfull og god venninne som henne. En gang skal jeg bli i stand til å bli den vennen jeg var for henne før disse følelsene kom opp. For nok en gang, til tross for alle de vanskelige stundene jeg har hatt på grunn av følelsene tilknyttet henne, så er det ikke hennes skyld at jeg har hatt det så jævlig vondt. Og selv om de følelsene jeg har hatt er noe jeg fortsatt har og som eksisterer så nekter jeg å gi henne opp. En dag SKAL vi vinne tilbake vennskapet vi en gang hadde. Men før den tid må jeg vinne tilbake meg selv 100%. Har sagt det før og jeg sier det igjen, jeg faen meg elsker den jenta. Og jeg er ikke lengre en av de som tenker at hvis man virkelig elsker noen så skal man la de gå. Sånt er bullshit, kattepiss og rett og slett bare tull!
Enda ikke fått nok av meg, min tørre humor og mine mer eller mindre korte videoer? Flott! I kveld har jeg nemlig lekt meg foran kamera igjen, og denne gangen har jeg intet mer enn tre snutter jeg håper dere vet å sette pris på ^^ Og ja, det er mulig dere får bruk for en klut eller to da disse nok er litt i tørreste laget.
