Oppdals beskjedne rockeblogger. Fryktet og hatet, elsket og æret. Aylar Von Kuklinski er hans navn, bevæpnet med ordhagle av stål, og et hjerte av kobber. 20 vintre ung, og delvis autistisk!
Uansett hvor surrete og frem og tilbake jeg kan virke, så skal du vite en ting; Om jeg sier at jeg er glad i deg for den du er, så er jeg det. Jeg er ikke den som strør folk i håret med koseord, komplemanger og støtte, bare glem det!
Hvis jeg mener noe, så sier jeg det. Og det er en grunn til at jeg aldri har vært en av de som ikke har sagt noe negativt til deg. Det er rett og slett ikke noe i hele verden med deg som jeg annser som "feil".
Har sagt hva jeg mener om utseende ditt flere ganger. Jeg mente aldri noe annet enn det jeg skrev. For meg er du utrolig god, veldig pen, og uansett så har jeg aldri brydd meg spessielt om det ytre, se på meg da!
Kunne aldri falle meg inn å bruke et eneste minutt på noe(n) jeg ikke bryr meg om. Det er veldig mange jeg har valgt å rett å slett ikke ha kontakt med, og mange av de har faktisk veldig, veldig godt utseende, faktisk over gjennomsnittet bra utseende, folk jeg kunne snakket med i stede. Men for meg er det til pokkers med det, så lenge jeg ikke har noe felles med dem.
Vi to, vi snakker vi.. Enige er vi jo ikke om alt, alltid. Men da er vi i det minste enige om at vi er uenige. Til tider og steder hender det at jeg kan være ukonsentrert, rastløs og litt vekk. Lettere sagt enn gjort; men det er ikke grunn til å få panikk av, eller grunn til å tenke at du har gjort noe galt. For har du gjort det, så kan du faen meg signere pannahuden din på at jeg hadde latt deg få vite det!
Usikkerhet forstår jeg at du er preget og fjernstyrt av, det er jeg selv og det. Det er så jævlig mange folk som ikke sier det de mener, også kommer sannheten for en dag, og da ønsker vi at de bare kunne komme med den ubehagelige sannheten, fremfor den behagelige løynen, som ble ekstra ubehagelig når sannheten enn dag ikke klarte å holde seg innestengt lenger.
Har jeg ikke noe tro på noe(n), så sier jeg det. Du trenger ikke være redd for at jeg sier noe annet enn hva jeg mener. Jeg er glad i deg for svarte fittesatan! Jeg er høyt og hellig faktisk det! Det er ikke for å være slem at jeg sier skriver alt dette. For igjen, jeg også liker ikke at folk skal se meg på mine mindre gode dager, men samtidlig har jeg lært meg å bare kjøre på og gi faen i det.
Kan ikke kreve at alle gjør som meg, absolutt ikke. Men etter all denne tiden, alle samtalene våre, så hadde jeg i alle fall håpet at når jeg virkelig gir faen i om du mot all for moding skulle se mindre representabel ut, at jeg faktisk mener det. For jeg er glad i deg uansett, jeg dømmer ikke med bare øynene, som alle andre fugleskremslene i dette slimsnedspytta gåsehudlandet.
Hvordan tror du forresten det er for meg når du mener at du ikke er verdt noe og sånn etter all tiden vi har snakket. Da kan jo det også tolkes som meg som om jeg har dårlig smak, og som du faktisk snakker nedvergende om meg også?
Selvanalyse, bare en rar ting, eller noe som flere kunne prøvd ut? For senest før jeg senket med til sengs i natt så tenkte jeg på å faktisk skrive om hvordan jeg selv ser på meg. Og det er akkurat det jeg har tenkt å fylle dette innlegget med, rett og slett en beskrivelse om meg selv som om jeg er en andreperson.
Aylar Von Kuklinski er en fyr som bruker veldig mye tid på å sitte stille og tenke. I de siste månedene har han kommet seg en del mer ut for å møte andre. Han er veldig opptatt av å vise at han er der for andre, og at han bryr seg. Til tross for en litt lite fargerik og særegen kleskode så har han et mer utbredt samtalefelt enn mange kan tro. Han kan snakke om alt, så lenge det ikke går ut på frisørting, piercing og tattoveringer, det trenger sjelden være en såkalt pinlig stillhet rundt denne gutten, med mindre noen andre i nærheten selv ønsker det.
Spessielt synlig er det ikke at han sliter med de tingene han påstår han gjør i den grad han påstår at han sliter med dem. Men det beste tegnet er hvis han blir veldig stille. Skulle han mot all formodning svare at det ikke er noe, når han er veldig stille, så er det som regel ikke sant. Han har med tiden gjort seg lettere sårbar ved enkelte felt, blant annet da han legger ut veldig mye om seg selv i det offentlige rom.
Gutten er langt mer følsom enn øyet først kan bedømme utifra hva man ofte kan lese fra/om/av han, og utifra hvordan han ser ut. Mens klærne hans ofte kan si "Hei, jeg er en kynisk, mørk og kald gutt som gir faen" så er han egentlig en veldig følsom, snill og mer rolig, urebelsk gutt som slettes ikke gir faen, og som bryr seg veldig mye om andre, enn han gjør om seg selv.
På hobbybasis har han flere baller i luften. Han er glad i å skrive, og tar man seg tid så kan man fort se at han har en god del tanker om ting. Mindre glad er han i å lese, da han blant annet sliter med større konsentrasjonsvansker og evne til å konsentrere seg. Mye av årsakene til dette er knyttet til asbergerdiagnosen hans som gjør at han er veldig opptatt av som regel en ting om gangen. Mye ironi og såkalte koder er det i dagens samfunn, noe han sliter med å tolke utenom når han selv bruker det, og han bruker det ofte selv, noe som kan virke forvirrende for de som vet han ikke tolker andres ironi så godt.
Han har forresten en noe dårlig forhold til rusmidler generelt, noe som gjør at det med årene er blitt noe redusert med ting han kan delta i sosialt i og med at nesten alle vennene hans drikker alkohol, oftere enn han skulle ønske de gjorde. Når det kommer til rusmidler, trekker han seg unna, og det er ikke vanskelig å se at dette er noe han setter lite pris på.
Kort oppsummert er han kreativ, snill, vennlig, som regel rett på sak, påståelig, rastløs, pen, original, lettere sårbar, ærlig og trygg til å stole på.
Å DREPE NOEN!! Du skal drepe noen! Du har en årsak, og den er irellevant i dette blogginnlegget! Du skal kaste noen på dødens dør, og aldri la de komme ut igjen! "Once you go black, you never go back".
Personlig har jeg kun latt mine midlertidlige mord forbli ved fantasi og dataspilling/filminnspilling. Men jeg har en del tanker og tips å dele ut dersom det er noen av dere som planlegger et drap om aldri så lenge.
1. Svigermors drøm Du hater svigermor, det er det ingen tvil om. Knepet er å verken spille for mye, eller være for ærlig. Du skal verken vise hvor mye du hater henne, og du bør helst ikke overspille hvor mye du elsker henne, da det er en sjanse for at din andre halvpart går fra deg, med mindre h*n vil ha trekant... Svigermødre er noen terrorister på å invitere dere hjem på middager, mest for å forsikre seg om at dere får dårlige samvittighet og ikke sier nei til å passe på rævva hennes når hun blir for gammel og ikke lenger er i stand til å passe på seg selv.
Dette kan du gjøre: Du kan slippe løs den hyperaktive hundevalpen som hun ikke har hatt krefter til å tatt med ut på luftetur. Hunden vil dermed forsvinne, og hennes hjerte vil sakte bryte sammen, som resten av vraket. Dersom gamle folk mister de kjæreste vennene i livet, så er det gjerne starten på det absolutte dommedagshelvete for dem.
Dette kan du la være: Jadda, svigermor har mange bananer i fruktskålen, og ingen vil merke om du fjerner en av de, tar ut bananen og dermed legger igjen skallet der hun ferdes som verst. De fleste forfaller bare på oppskrytte tegneseriestriiper. Unntak; Hvis du legger et bananskal i dusjen, og slår av lyset mens hun er der! Din perversje gris..
2. Sjefens mareritt Du jobber dagen av deg for å få uken til å ikke henge seg. Sjefen din er en hykler av verste sort, og det gjelder å komme seg unna fortest mulig. Men er det rett at du slutter i jobben bare fordi at sjefen din er en arrogant apekatt som ikke helt har lest arbeidsmoralloven og kort sagt resserer sitt eget løp.
Dette kan du gjøre: Ta sjefen på fersken når han/hun som et rovdyr knuller noen andre enn den personen som bor hjemme hos h*n med en ring på ene hånda. Ta med videokamera og er du heldig har sjefen skrytt litt for mye av nyrene sine når noen en gang finner h*n hengende i taket med slipset rundt halsen.
Dette kan du la være: Spander på en fjernstyrt kontorstol til h*n som passer hans/hennes stil. Du spiller hyggelig og sier at du er kjempetakknemelig for å ha akkuret han/henne som sjef og at han/hun er aller tiders og fortjener en påkjennelse.. Det som er feil med dette er alt! Vedkommende vil mest sannsynlig gå rundt og skryte av deg en stund, noe som gjør at alle vet hvem som kjøpte stolen. Med andre ord, da hjelper det lite hvor godt du styrer den stolen på speed ut ut og gjennom nærmeste lettknuselige vindu, når alle vet hvem som kjøpte den stolen som politiet til slutt fant ut var fjernstyrt etter at sjefen har falt 50 meter og blitt pizza på fortauet. Til syvende og sist er det du som taper!
3. Barna i nabolaget Det er disse krekene som renner ned dørene til folk hver Halloween og peprer hus med egg og menseninnlegg dersom de ikke får oppfylt sine bortskjemte tilfredstillelser om noe munnsøtt i kjeften. Og du har fått nok, for det er Halloween bare en gang i året, men de monsterne farer rundt året rundt. Det er alltid noe føkk med dem, og du er lei.
Dette kan du gjøre: Tjuvlån den alltid ulåste bilen til gamle fordrukne Erik. Tjuvlån også frakken hans fra kleshengeren og vri om nøklene. Grisekjør som en fylikk fra helvete og sats på å treff mest mulig småbarn! Du får en bedre grunn til å smile for hvert blinkskudd! Men vær rask, med å forsvinne igjen. Dette her er garangtert sukse dermed du er sjapp, og tar den en dag du vet at de fleste barna er samlet på ett sted. Ingen vil en gang gidde å etterforske saken, den gamle fyllefanten vil bli pågrepet uansett! Umulig å feile!
Dette kan du også gjøre: Det er en del barn i gaten, men samtidlig ikke så mange. Du kan fint spandere på dem en trailer med godteri for ett par lønninger du har spart sammen. Da er det ikke du som dreper dem en gang, men de selv som bedriver et sagte kaloriselvmord, først vil de ikke komme seg ut lenger fordi de er for opptatt av det langsomme selvmordet, og om et eller to år ligger de gravlagd på hver sin plass der de fikk plass på en eller annen gård.
Dette kan du la være å gjøre: Kle deg ut som MacDonalds-klovnen, napp de opp og ned i en sekk på offentlig gate forså å dumpe sekken med avkom nede i mosermaskinen på søppelplassen. Årsaken til hvorfor dette er dumt burde være unødvendig å nevne.
4. Kristne fanatikere Jehovas vitne og andre religiøse fanatikere som alerede er død på innsiden kan være forbanna plagsomme. De kommer på døra til folk og vil prekke på deg sin tro. Jesus er den eneste veien til himmelen - Ta imot han eller gi faen!
Dette kan du gjøre: Lei et helikopter og en Jesus-dukke. Når den kristne bedreviterfanatiker-jævelen i øverste etasje henger opp de hvite tøyene på værandaen er det viktig å være rask. Slipp ned Jesus-dukken fra himmelen og håp at fanatikeren ser hvem dukken ligner. Alle kristne avskum føler seg så takknemlige for hva Jesus "gjorde" for menneskeheten for cirka 2000 år siden at de ser på det som sin plikt å redde han dersom han skulle falle ut fra et helikopter. H*n slenger seg ut fra værandaen i håp om å få tak i Jesusen sin, h*n knuses som et egg på asfalten, og dukken du har leid inn er fortsatt like hel. Du sparer penger på å slippe erstatning, og fanatikeren tar sitt stup ned dit alle plagsomme plagånder til syvende og siste dødssynd havner uansett hvor godtroende de er; helvete!
Dette kan du la være: Aldri fortell Gud om planene dine, aldri be Gud om rådgivning. Gud hater også kristne fanatikere som ødelegger hans rykte ved å fremstå han som den strenge diktatoren som de fremstår han som, men Gud er likevel ikke åpen for å slippe gale mordere som deg inn i himmelen selv om han innser at samfunnet tjente på innsatsen din. Du vil bli belønnet av vår herre med mange gode ting på jorden mens du lever, men etter på blir det avhør i helvete..
Noen som ble noe klokere på dette? :-) Noen som har noen mordplaner for øyeblikket? Hvem skal dere i såfall senke ned i jordens store potteplante som et korn til nytt liv, håp og glede?
Søtt, søtt, søtt, og fordømt innpåslitende! Søtsaker kan være innpåslitende når det forblir en fristelse som du prøver å tenke minst mulig på. Akkurat som et barn som du prøver å ignorere og helst bare vil kjære ned fordi det distraherer deg for mye... Men akkurat som barn så kan man ikke kjære i hjel tankene og fristelsene sine! Fuck off!
Litt over 600 kroner har jeg for øyeblikket som skal holde til mandag om 6 dager. Jeg har også en annen konto med 900 kroner, men den skal jeg ikke røre fra. Den skal bare vokse og vokse den, frem til det blir en viss sum der som gjør at jeg kan reise og plage og pese bestevenninnene mine Sara og Camilla i nakken!
Jeg føler meg så uviktig, seriøst! I andre land er det folk som blir happy om de får en tannpirker å spise, eller i alle fall en roten osteskive, også sitter jeg og tenke på å svi av flere kroner på fett, høykarbo og hjerteinfarkøkende gifter! Hvilken moral!
Klovner har sin sårbare tristhet, akkurat som jeg har min patetiske griskhet! Demonene må være mine brødre, for jeg føler meg så syndig her jeg sitter og bare venter på neste lønning sånn at jeg kan skyve inn godterier og snop gjennom mine organer, uten å være redd for at det skal gå utover pengesummen til neste lønning! For jeg skyter meg selv med en dobørste om jeg bruker et rødt øre fra sparekontoen!!!
Skjebnesvangerte valg taes og besluttes hver eneste dag. Hver eneste lille bevegelse kan være totalt skjebnesvangert, samma hvor mye du liker det eller ikke.
Velger å komme ut av skapet... Som en slags, klovn! En 78,63% klovn som bare ikke har gidda å make up-itisere seg nok!
Alerede i det du velger om du vil stå opp akkurat nå, eller sove ti minutter til, kan være totalt avgjørende for resten av livet ditt. For å sette det på spissen.. Går du ut akkurat med en gang så kunne det øke sannsynligheten for at foreksempel en eller annen bil uten kontroll hadde most det totalt og gnidd de totaltknuste restene av deg bortover fortauet. Eller hva om du sover 10 minutter lengre og blir liggende litt til? Tenk om du akkurat da skulle risikere at et fly nødstyrtet akkurat der du bor!
Den desto mer hyggeligere versjonen. Hadde du ventet med å gått ut i minst 10 minutter til.. Så hadde han/hun som du ikke har sett på kjempelenge lykkes i å overaske deg. Han/hun som du har savnet så lenge som akkurat har brukt timer på å reise til deg med fly og buss og all verdens kjøretøy, også kommer vedkommende til et hus for å overaske noen som akkurat har gått ut døra for å gå på jobb, handle, pante 7 flasker boblevann eller noe annet..
Vedkommende hadde ikke fått med seg at du hadde fått deg ny jobb... Du fikk jobben for to dager siden, og du tenkte at det var sikkert ingen som var interesert likevel, så derfor valgte du også å drite i å skrive om den nye vaskejobben din på Ikea på facebook! Eller... Du tenkte å overaske den som nå har dratt for å besøke deg, men du ble for sen og han/hun kom til deg først, og nå er det alerede blitt så mye kaos i denne teksten at jeg skal fortsette videre!
Brunost, kaviar eller syltetøy på brødskiva? Tenk om akkurat den lille milimeteren med pålegg, akkurat den ene lille ostskiva du legger på er av dårligere kvalitet enn den så og til å være, og vips ligger du i senga i noen timer og spyr!
Jeg er bare sykelig drastisk og på kanten på, jeg vet. Men tenk på det. Det kan være skjebnesvangert å faktisk legge klærne sine i rett skuff fremfor å legge dem feil. Det kan alltid hende at du gjør noe rett ved å gjøre noe galt, eller omvendt. Poenget er, hver lille bevegelse du gjør eller ikke gjør, har konsekvenser! Alt er en konsekvant! Nå fant jeg på et ord på slutten der som ikke betyr noe, gi meg en pokal takk!
Hvis du ikke fikk leve til i morgen? Ok, det er litt lite timer igjen av dagen i dag... Du har nøyaktig 24 timer igjen å leve. *Tikk takk*. Snart skal du dø, og råtne som et beinrangel, med mindre du ikke har gitt tegn for ønsket kremasjon. *Tikk takk* Klokka går, først, hvis jeg hadde vært deg ville jeg sluttet å lese dette blogginnlegget, men slapp av, mest sannsynlig håper jeg at du lever litt mer enn 24 timer fra og med nå.
Hva hadde du gjort om de 24 timene hadde kommet akkurat NÅ? Fra og med NÅ har du 24 timer igjen før du dør! Dermed basta, thats it! Nå har du muligheten til å gjøre masse faenskap og faktisk i tillegg kan du slippe å betale for deg særlig lenge mens du er i livet! Du kan gjøre hva du vil, du kan gi faen i lovverket og være så dønn hakka kriminell du vil, om du vil det. Du kan voldta, plyndre og fråtse som et rovdyr! Eller du kan fortelle noen noe du aldri har sagt før, eller noe som du har vært regelmessig sløv på. Du kan fortelle dine nærmeste hvor glad du er i dem, du kan fortelle alle lærerne du hadde for mye du hatet dem, og hvor mye du driter i de som ga faen i deg!
Over at the Frankenstein place - again!
Eller noe heeeeelt annet! Live and die, lets the game begun! Vi reblogges!
Ja, Tommy Steine. Gladfuglen på Tv2, "Tommys popshow", "Skal vi danse", "Allsang på grensen". Jeg kan virkelig ikke fatte helt hvorfor, men dere må tro meg. Jeg har ingen spessielle dragninger mot Tommy Steine. Jeg verken hater eller elsker han. Fyren kan være morsom til tider, men han er ikke blant de kjendisene jeg tenker mest på til daglig.
Han er en helt grei artist og komiker, og han var også helt grei i den komiserien som gikk på Tv2 kalt "Bot og bedring", med blant annet Solveig Kloppen, Sturla Berg Johansen og Anne Marie Ottesen med på laget.
For å gni det inn, Tommy Steine er veldig, veldig lite med i hverdagen min. Og jeg aner ikke hvorfor jeg nå har drømt om han 2-3 ganger.
I natt drømte jeg nemlig det at Tommy Steine har vært barnehageonkelen min. Ikke den uvanligste drømmen kanskje, men det er så fjernt likevel. Har aldri møtt fyren, jeg vet bare så vidt av han.. Hvorfor har han da så tilfeldig vært inn i drømmene mine 2-3 ganger.
Han er ikke den eneste, det er også noen andre mennesker som jeg har drømt mer om faktisk, som også er slike mennesker som jeg stort sett ikke tenker på eller legger merke til i hverdagen, spessielt en kar som bor i Oppdal. Uten at jeg skal gå nærmere innpå hva slags person det er, og sånn.
Så kjære Tommy Steine; om du ved en tilfeldighet skulle lese dette! Slå på tråden og fortell meg hva du gjør i drømmene mine, og hvorfor du leker barnehageonkelen min fra fortiden! Er du hent hint om at jeg helst skulle hatt deg som barnehage onkel, og at jeg hadde fått et bedre liv uten alle disse barnehagetantene? Eller er du mer random inn i underbevistheten min?? Kanskje vi en gang møtes igjen i et annet liv? Eller kanskje drømmene mine er et hint om at du var barnehageonkelen min da vi begge levde våre forriges liv? Nei, jeg gir opp disse tankene!
Men når det er sagt, du er en kul fyr tror jeg! :-)
Er det flere av dere som har veldig rare drømmer, hvor underbevistheten deres forundrer dere? Hva er de fjerneste drømmene dere har hatt, med veldig liten forklaring på, som har vært mer enn èn gang?
Folk og dyr har gjennom millioner av år forsvunnet, blitt etterlyst og savnet. Selv i 2012 er det uendelig med menneskesjeler som fordufter og blir borte. Madeleine McCann er bare et av utellelige mange unge som har forsvinnet, uten at noen egentlig vet helt sikkert hvor det ble av henne. Men så er det langt i fra bare barn som forsvinner, ganske sporløst og mystikk.
Voksne mennesker har også forsvunnet. Det er mange grunner til at mennesker har blitt borte og enda er en uløst sak. Kidnapping kan være en årsak i noen tilfeller, men det eksisterer ikke uventet mange som også har rotet seg totalt bort på ukjente steder, falt i havet, blitt tatt av snøras, frosset ihjel et sted, tørstet i hjel et øde sted...
Årsaker til at folk forsvinner kan også ha mange grunner.. Her i Oppdal var det en gutt som på 90-tallet forsvant og ble funnet igjen først for under 2 år siden. Han hadde drukket litt alkohol, det var kaldt, og kombinasjonen alkohol og kulde gjorde at vedkommende mistet anelse om hvor han befant seg, forså å dø oppe i fjellene i bygda. I cirka 10 år har vedkommendes kropp ligget i et av fjellene her i Oppdal, og råtnet... Enda en grunn var også den at han var ikke kjent nok her, og kom opprinnelig ikke fra bygda, selv om han hadde slekt eller venner her.
En av mange menneskers største frykter tror jeg må være å rote seg bort. Det er en panikkfylt følelse, full av usikkerhet og ubehag. Og det å eventuelt til slutt ende opp som desperat er ikke alltid det beste som kan skje. Spessielt et sted hvor svært få eller så godt som ingen forstår eller snakker det språket du kan! Et sted hvor det er vanskelig å spørre og be om hjelp helt ordentlig. Blir folk kidnappet er det ikke alltid det hjelper om du tilfeldigvis hadde all verdens kart og kompass. For du kan jo faktisk aldri vite om noen faktisk kidnapper deg der du bor, og kjører deg til Mokk!
Jeg har heldigvis aldri kjent noen som har forsvunnet og blitt borte. Det håper jeg at jeg aldri skal oppleve heller. Har dere opplevd at noen dere har visst om eller kjent til har forsvunnet? Er du selv redd for å rote deg helt bort et sted? Har du rotet deg bort noen gang?
Eventyr er bare for barn, finnes det voksne som sier. Eventyr er bare for barn, finnes det veslevoksne ungdommer som mener. Eventyr er bare for barn, finnes det også veslevoksne barn som sier.
Snipp, snapp, snute, så var min tro på de menneskene ute! Det var en gang et folkeslag kalt Norge, et land så vakkert og grønt. Se dere rundt, ikke fortell barna deres, eller noen andre at eventyr bare er fantasi. Verden er jo omgitt av gode og onde prinsesser, hekser og orker.
Hver helg finner vi sjelløse orker på barer, fester, pubber, i hjem og andre steder som terroriserer sin egen helse med å drikke mest mulig hardcore. Idioti kjenner ingen grenser! Vi har gode prinsesser som tenker på utseende, og vi har enda gode prinsesser som bruker sin magi og evner til å utrede fred og rettferdighet i verden. Over alt kryr det av hekser som ødelegger småe og uskylde alvejenters selvbilder ved å rakke ned på de.
"Speil, speil på veggen der, hvem er den mest uimotståelige, sexye og penest i samfunnet her?". "Charlotte i klassen din, om jeg får være ærlig"...
Og vips er heksen ute etter å finne opp det sure epleet som skal forgifte Charlottes selvbilde mer og mer, som hevn! For ikke å snakke om andre pene jenter som heksa innerst inne i sitt egooppslåtte luftslått synes er penere enn henne selv, og derimot anses som en fiende. Den største fienden er ikke hennes kjekke ridder som gjør alt for henne, det er henne selv.
Over alt finner vi også Askeladdens små og store etterkommere. Folk som tenker originalt, står i mot strømmen, og har venner i alle kategorier, uavhengig av hvordan de ser ut. Venner som kan litt av hvert, kanskje til og med venner som folk flest ser rart på, fordi de kanskje sitter med for mye stein i kjeften og for mye flass i håret? Uansett det finnes en Askeladden litt her og litt der. Typer av begge kjønn som har fått høre at de ikke duger til noe, men som likevel vandrer videre, og finner det positive i det meste man kommer over. Og en gang, beseirer prinsessa (den gode forhåpentligvis) og hele kongeriket!
Se dere rundt! Vi lever i en eventyrbok! Og vi bestemmer våre roller selv. Noen vil være sjelløse orker, noen velger å være den kalde heksa, andre den søte prinsessa, noen andre finner valulvdrakten, noen velger å være pyroman på fritiden og blir dermed dragen, noen er ufrivillig født som hobbiter og andre som kjemper! Vi er alle i en og samme gedigne eventyrbok!
Og snipp snapp snute, så var det blogginnlegget ute!
"Du, hvis du skulle havne på en øde øy... Og du bare fikk ta med deg eller beholde èn eneste ting av det du har i dag, hva skulle det vært. Og husk, bare èn ting!".
Tja, hva skal man svare på sånt? Skulle jeg sagt mobiltelefonen? Hva skal jeg med mobiltelefonen om: 1. Jeg ikke fikk tatt med laderen? 2. Det mest sannsynligvis ikke er strøm på den øde øya?
Så alt teknisk utstyr droppes med en eneste gang. Ikke noe pc, ikke noe mobiltelefon, ikke noe ipod, og heller ingen fotmassasje-maskin fra cdon. Det er i bunn og grunn egentlig bare bøtta i (James)-bånn at jeg dryger svaret mitt, eller later som om jeg tenker på det og er usikker. For svaret, det er ikke noe å spekulere på. Bare èn ting sier du? Du kan droppe beskrivelsen "bare", og høre på meg.
Skulle jeg vært på en øde øy, og jeg skulle hatt med meg en ting fra livet i dag så hadde jeg på under tre sekunder svart bestevennene mine, de er riktignok i praksis to stykker. Sammen er de en kjempefantastisk duo, mine bestevenner som er helt uadskillelige. Og de heter for Sara og Camilla! Helst ville jeg tatt med ALLE vennene mine både i og utenifra Oppdal, men om jeg måtte velge, så er jeg redd, og dette er ikke for å støte alle dere andre.. Men da hadde jeg valgt de to bestevennene mine som hos meg betyr like mye på hver sine måter for meg.
Sara og Camilla er to kjempekoselige individer med utrolig masse varme, humor, gode ideèr, energi og glede! Har aldri møtt noen av de utenfor nettet enda, men jeg har hatt noen samtaler med dem begge over cam de siste månedene. De dømmer ikke andre, de aksepterer andre og hverandres grenser, og er rett og slett verdens mest uerstattelige mennesker. Begge to er to strålende vakre skjønnheter, like så mye innvendig som utapå. De er begge to fremdeles 16 år, og de er langt i fra noen 16 åringer som bør sammenlignes med de fleste mennesker jeg har vært borti på den alderen. De er ikke alt for voksne av seg, heldigvis, men likevel er de modne nok uten at de er overmoden. Med det mener jeg at de vet at det finnes mer i verden enn å bare rave på fylla, snakke om gutter og disse andre som ikke mener det samme som dem selv, eller andre som skiller seg ut.
De kan begge ha en merkelig form for humor, og merkelige oppfatninger av ting. Mens den ene kanskje syns at det bare er sukkeret som gjør at te blir smakbart, så mener kanskje den andre av de at te er godt i seg selv også, uten alt sukkeret. Du kan skille de to ved en del ulikheter, men du kan aldri skille dem på ordentig! Ikke faen! Til tross for at de er i slekt, så er det ja, ja, det er en del ulikheter mellom dem. Men når jeg ser på dem og snakker med dem så er de like gode på forskjellige gode måter!
Skulle jeg havne på en øy ville jeg hatt Camilla og Sara rundt meg til å snakke med, ledd med, spilt strandfotball med, bokset mot rosa gorillaer med, danset med Tarzan og Jane med, for ikke å snakke om å synge tråløst og strømløst Singstar On The Beach sammen med.
Jeg skulle med glede vært den personlige butleren for dem begge to i evigheter, om jeg bare aldri slapp å miste de for noe som helst i hele verden. Bloggen min kunne jeg slettet, tven og alle filmene og cdene mine kunne jeg destruert eller gitt bort, fingrene mine kunne jeg kuttet av, bankkontoen min kunne jeg gitt bort, sammen med lønna mi og alt jeg eier og har, om jeg bare slapp å aldri miste de to.
Aller, aller, aller helst. Ville jeg helst tatt med alle vennene jeg har, for de er ikke så veldig mange, og jeg ville slåss livet av meg for at absolutt ALLE mine venner skulle fått vært med, for jeg hater tanken på å skille meg fra noen som helst... Men måtte jeg velge, og jeg fikk velge mellom å ha med to, så hadde det dog vært Camilla og Sara. Og det er fordi det er de jeg har hatt best og mest kontakt med det siste halvåret, de jeg har ledd mest med og de jeg har best og flest minner fra.
Hiv og hoi, nå har jeg svart på det spørsmålet. Vi reblogges!
(Ikke mitt bilde, men tar sjansen på å bruke det likevel. Dette er tatt i påska i år, da noen jenter stoppet meg og spurte om jeg kunne stille opp på dette bildet, som jeg jo gjorde for jeg er null og niks "nei"-menneske)
Det er en ting jeg har tenkt på. Ikke mye, men litt akkurat nå og her! Vi mennesker er verdensmestere i å kritisere, baksnakke, slakte, spre rykter, rakke ned og drive med drittkasting.
Det er egentlig litt ironisk i seg selv. Hvorfor det? JO, når man først begynner å spre dritt om noen eller noe, er det fordi man faktisk ønsker å skade den det gjelder. Man vil at offeret skal såres og kanskje gi seg eller forsvinne. Man vil veldig gjerne eliminere noe(n) med fokusere på "u-sidene". Og nå er jeg kukksugende klar over at det er litt forskjell på å være et offer for denslags på en skole, og foreksempel være en kjendis som blir utsatt for slik mer offentlig. Desto flere som sprer ryktene om hore-Kari i klasse 10c som har ligget med transe-Gunnar, runke-Ola og nerde-Håvard, desto større blir egentlig hore-Kari metaforisk sett. Det kan også hende hun dater MacDonalds-klovnen og til slutt blir større bokstavelig talt, men ikke det jeg mente.
Desto flere ord, bokstaver, komma, spørsmålstegn, utropstegn og punktum du sprer om en person eller en gruppe, desto større blir faktisk den det gjelder, desto mer populær. I manges hoder er betydningen av ordet "populær" dette: En person/gruppe/ting som har gjort noe bra og noe som alle liker. (for å sette det på spissen)
Velvel. Min tolkning av ordet populær er mer som dette: En person/gruppe/ting som mange individer vet om, har sett eller hørt om enten negativt eller positivt. Noe som er populært er noe som mange har hørt om, og ikke nødvendigvis bare positivt, eller ikke nødvendigvis positivt i hele tatt.
Kort forenklet: Vet flere om "noe(n)" så er ordet "populær" passende uansett negativ eller positiv grad! Så hvis hensikten med å eliminere"noe(n)" ved å spre enten hat, rykter eller dårlig omtale, er at "noe(n)" skal forsvinne, da tar du feil. Jo mer tid du bruker på den eller det som det gjelder, desto seinere blir den/det glemt, og desto større blir den/det. All pr er god pr! Og det er en faktasetning uten hermetegn!
Et godt eksempel er hvis en gruppe med sinte foreldre foreksempel har som mål å fjerne en rockegruppe eller artist ved å fortelle alle hvor mange dårlige sider som er rundt den eller det som det gjelder. Desto flere sinte foreldre som måtte protestere mot foreksempel en rockegruppe, desto større blir den rockegruppen, fordi flere hører om den og fanmengden blir som en rullende snøball, den vokser på snø, men også all grusen!
Så gratulerer til alle som foreksempel har skrevet et nedsettende blogginnlegg om noen andre, gratulerer til alle dere som har spredd rykter om noen, gratulerer til alle dere som oppretter hatgrupper på facebook; gratulerer til alle som generelt har gjort noe lignende for å "skade" noe(n); snøballen dere missliker og ser på som en trussel, den har dere nettopp bidratt med å forstørre. Kanskje kommer den rullende tilbake i vinter og knuser huset ditt?
*Plutselig gikk det inn for meg at jeg har skrevet til flere enn bare de som leser den, men også til undertegnende*
Ønsker alle en God Damn god helg! Og husk, er det noe du virkelig ikke liker, hold kjeft og ikke gjør noe! Det er det tryggeste for å unngå flere byggeklosser i den store muren! Kvaliteten er ikke så farlig, muren raser ikke likevel så lenge en kloss er en kloss, kvalitet er bare oppskrytt!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Vold avler vold, og "haters gonna hate"! Hva har skjedd når en 6-åring skyter en annen 6-åring? Hva har skjedd når to tenåringer stormer inn på deres egen skole og dreper 11 av sine kjære medelever, samt en lærer. Hva har skjedd når en godt voksen mann bestemmer seg for å lage en stor eksplosjon som dreper sivile i Oslo, for deretter å med et bredt smil om munnen fortsetter til ei øy og med et dødelig smil skyter en rekke ungdommer, barn samt voksne, akkurat som om de skulle vært noen fluer i kaken hans.
Hva får et menneske til å drepe et menneske? Hva får et menneske til å i hele tatt tenke tanken på å skade et annet menneske, eller et dyr for den saks skyld!
Svaret er enkelt: For å kunne drepe noen må du enten være mørk i huden, eller så må du høre på mørke metallband eller spille agressive tv-spill med mye vold, eller se en del voldelige filmer ellet serien. Har du lyst til å drepe noen, men mer guts? Enten farger du huden din mørk, eller så kjøper du det du finner i butikken av voldelige filmer, spill eller rock!
(bilde tatt fra: helnwein.com)
På slutten av 90-tallet gikk to ungdommer løs på sin egen skole, skapte panikk og fullstendigkaos, og i løpet av dagen skjøt de 11 medelever, 1 lærer og til slutt seg selv. En dag i dag så vet ingen helt sikkert hva som utløste denne episoden. Men mest sannsynlig var det Marilyn Manson! Altså, de hadde hørt på Marilyn Manson, de hadde mørke gotheraktige klær på seg, og de hadde drept 12 personer, i tillegg til seg selv! Hallo? Hvorfor er det noe spørsmål. La meg spole tilbake... "Altså, de hadde hørt på Marilyn Manson, de hadde mørke gotheraktige klær på seg."
Hm, vent ett par sekunder... Jeg må bare sjekke hybelen min litt... Oi, jeg har faktisk nesten 10 Marilyn Manson plater jeg... Oi, jeg har alle Saw-filmene, og et grøsselig antall voldelige dataspill og filmer. Filmer hvor vi ser karakterer buksprette andre mennesker, filmer hvor folk får hodene sine blåst i filler, og jeg kunne fortsatt å fortelle sikkert en time over skrekkelige scener som mine filmer har... Jeg må bare finne ut hvordan jeg klær meg.
Sort bokse, *check*. Sort Marilyn Manson t-skjorte, *check*! Sorte sokker med røde dødninghoder, *check*! Jepp, jeg er den perfekte massemorder!
Hm, nå blir jeg litt forvirret. Jeg har nesten bare mørk rock på Ipoden min av totalt 3500 låter... Jeg har nesten bare mørke klær med skumle og skremmende motiver og mønstre... Hva er galt med meg, jeg har enda ikke drept noen! Er jeg virkelig så retarded? I dont think so, det må ligge noe mer enn bare Marilyn Manson, emo/gothklær, voldsfilmer og den satanistiske ringen min... Men hva?
Jeg lener meg tilbake og går utifra at jeg trykt kan fortsette å høre på Marilyn Manson... Jeg legger meg i sofaen og tenker... Har jeg noen gang tenkt voldelige tanker mens jeg har sett på en voldelig film..... Hm... Nei? Hm, dette er kjedelig, Marilyn Manson... Jeg får bare ikke den lysten til å gå ut og skyte noen i kveld... Jeg føler ikke behovet. Jeg har ikke store selvbildet, jeg har blitt mobbet en stund. Og... Nei... Hva kan det være... Jeg har dårlig selvtillitt, jeg er nokså isolert til tider fra resten av omverdenen... Eller jeg snakker veldig mye med andre venner over nettet hver dag... Så da kan det ikke være det at jeg er så mye i en trang hybel heller...
Bilde av Utøya. (bilde tatt fra: jompastanker.blogspot.com)
Hm, nei... Skal jeg se om det har skjedd noe nytt i verden mon tro? Jeg klikker meg innpå diversje nyhetssider jeg finner på nettet. Hm, jenter blir fortsatt voldtatt i Norge, æsj og der er en annen sak om han "skal-ikke-nevne-navn" som i år drepte nesten 100 mennesker i Norge i år. Jeg fortsetter å bla meg gjennom nyhetene. Voldekt, voldekt, massemord, selvmord, et innlegg som heter "ja, til pelsoppdrett", voldtekt, voldtekt, Utøya, drap, Carl I. Hagen, drap, drap, massedrap, selvmord, voldtekt, drap, drap, ulykke, drap... Jeg kjenner jeg begynner å bli litt engstelig. Dette gjør noe med meg. Jeg får lyst til å eie et våpen, jeg får lyst til å finne de menneskene som står bak verdens tragedier. Jeg har lyst til å drepe voldektsforbrytere, å om jeg bare kunne stukket ned han massemorderen... Hadde jeg bare hatt et våpen i hybelen, så hadde jeg i det minste følt meg tryggere. Eller jeg kunne gjemt en pistol i lomma mens jeg skulle handle på butikken, og i tilfelle jeg så en hvit, skalla fyr med holdninger mot invandere; ja da kunne jeg bare skutt han før han trakk frem et våpen og helt sikkert ville drepe en rekke mennesker på den butikken!
Hva? Hva er det jeg sier? Nei... Uansett så er det ikke rett å drepe. Hva om jeg hadde tatt feil? Hva om det bare var en helt vanlig blek nordman med hudproblemer som gjorde at han ikke fikk langt hår? Og hva om jeg missforsto og han var sarkastisk? Og om han virkelig var rasist og hatet svartenegerne over alt på jord? Hadde han likevel kommet til å drepe de?
Jeg ser meg selv i speilet. Jeg innser noe rart... Jeg vet ikke hvordan det er med alle andre, men jeg tror definitivt at uvitenhet og frykt er en veldig stor årsak til tragedier. Fordommer, uvitenhet om andre mennesker og grupper. Jeg tror, at hvis jeg hadde lest mindre nyheter, lest mindre om tragedier fra virkeligheten, så hadde jeg kanskje kunne levet litt mer uvitende om den stygge verden, som jeg da ikke hadde visst om, dermed ikke fryktet, og dermed ikke tenkt noen stygge tanker i hele tatt, forda hadde jeg ikke vært redd?
Kjære alle sammen. Håper at alle som har lest dette innlegget er i stand til å se ironien og sarkasmen i enkelte av linjene. Og at dere alle forstår at min mening, min tro er at frykt og uvitenhet er de største avledningsmanøverne for vold. Vold avler vold. Frykt skaper frykt, frykt skaper hat, og hat kan føre til død. Død igjen fører til mer frykt, som igjen fører til enda mer hat, som igjen kan føre til enda mer død! Hastalavista! Så jeg ber dere tenke over hvorfor dere hater svartingen som leverer posten deres? Hvorfor dere hater den muslimske familien som bor to hus unna. Hvorfor dere hater de sortkledde emoene som digger Marilyn Manson, Black Sabbath, Tokio Hotel, Slipknot, Dimmu Borgir eller hva pokker de hører på? Og hvorfor dere hater han ensomme mannen som bor i et litt rart hus og bare er ute en gang i året.
Politiet aksjonerer mot Hells Angels-lokaler i Alnabru... (bilde tatt fra dagbladet.no)
Jeg skal innrømme en personlig "feil" som kan bekrefte dette. Spessielt før har jeg hatet folk jeg ikke kjenner bare fordi jeg har sett de i skinnbukser og Harley Davidson jakker. Jeg har hatt fordommer så det holder etter MC-folk generelt. Dratt alle under samme kam! Jeg har fortsatt noen fordommer mot MC-miljøet, men hadde det ikke vært for det jeg har hørt på nyhetene om Hells Angels, så hadde jeg virkelig mest sannynligvis ikke følt noe når jeg så en person i MC-klær. Og bare så dere vet det; jeg har ei god venninne i dag som bodde i Oppdal frem til hun flyttet i år. Hun var jeg livredd for før, hun er noen år eldre enn meg og kunne vært min mor. Når jeg så henne på treningsenteret jeg trente på med skolen en stund så ble jeg litt redd, når jeg så henne kjøre rundt om kring med eller uten barna sine var jeg redd. Bare fordi hun gikk i bilklær og hadde vært sammen med en fyr i MC og bilmiljø, sannheten er at hun aldri har gjort en flue fortred og er blant de flotteste medmenneskene jeg vet av. Et år etter jeg ble kjent med henne ble jeg venn med en annen kvinne som faktisk har vært med i MC-gjeng som ungdom (da var jeg veldig, veldig ung, siden også hun kunne vært moren min)... Hun har kontakt med motorsykkelfolk i dag, og er slettes ikke voldelig i hele tatt!
Og spessielt før disse to vennene kom inn i livet mitt trodde jeg alle MC og bilfolk var kriminelle, gangstere og voldelige! Og media fikk meg til å hate MC-folk uansett hvilken gruppe og gjeng det var! Jeg skulle ønske jeg hadde en revolver i lomma hver gang jeg så MC-folk før! Det er forandret nå, siden jeg for det første ser veldig lite på nyhetene, og for det andre har blitt kjent med folk selv, og utryddet litt fordommer.
Forstår dere budskapet? Ikke hat noen dere ikke kjenner! Det er greit å være forsiktig, men pass på at redselen deres og frykten for det ukjente ikke tar overhånd! Musikk gjør deg ikke til en morder, filmer og tv-serier med eller uten vold gjør deg ikke til en morder. Men frykt, uvitenhet og hat derimot... En kloknordman kalt Trond Viggo Torgersen sang en gang "Tenke sjæl", og med det mente han ikke at vi skal la media eller bibelen for den saks skyld tenke for oss! :-)
VI blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Jeg er ingen blogger, og dette er ingen blogg. Jeg er ingenting mer enn det du ser, ikke det du tenker. Du kan føle meg, høre og se meg, men ikke forstå meg. Vi har aldri møttes, vi har bare eksistert på samme sted og tid.
I morgen er en drøm, gårdagen er et minne. Intet av det du gjør betyr noe i den store sammenheng. I den store sammenheng er vi alle dødlige, og prikk lik.
Vi er alle som maur, vi jobber alle for noe vi innbille oss fins. En gang skal vi alle utslettes som en maurtuve på et minefelt.
Livet ditt er kanskje virkelighet nå. Men om 1000 år vil ingenting av det du har gjør, være betydelig.
Vi er alle sammen det samme gullet, vi er alle den samme dritten. Livet er en drøm, vi føler den, vi lukter den, men den er ikke ekte! Vi er alle sammen plassert i en legoby, livet er bare en lek. Livet er en lek oppå et bord, et bord av kjærlighethet, hat, glede og smerte! (Skrevet av Aylar Von Kuklinski, 19. november 2011)
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Kjære nordmennkvinner og invandrere! Jeg har et spørsmål. Alle som er menn kan gå, og alle kvinner som er heterofile kan også gå.
Sånn, er det bare lesber igjen på innlegget mitt nå? Flott! Kjære alle lesbiske venner, jeg har et spørsmål, et frågan! Og jeg krever ikke svar, men det hadde vært hyggelig. Vakre lesbiske kvinne, har du noen gang ønsket at dama di hadde kuk?
Gud vet hvor tanken kom fra, og dessverre har jeg ikke mailkontoen til Gud... Aner ikke hvorfor jeg tenker på dette, men fins det noen hellesbiske kvinnelesber der ute som ønsker at den dødsdeilige damekjæresten sin hadde hatt kuk innimellom? Ikke til sex nødvendigvis, men noe ekstra å le av? Eller noe ekstra å holde i, i tilfelle kjæresten skulle være usikker og måtte amputere armene.
For kuken min kan brukes til mer enn bare sex. En penis er så mye mer enn en sexape! En penis kan du bruke til pynt i stuen, man kan leie inn folk med kuk (kalt menn) for å stikke kuken gjennom den tynne veggen i stua da, så kan du leie kuken hans som foreksempel jakkeopphenger for 150 kroner timen! Originaltanke, og jeg vet ikke hvorfor ingen andre har tenkt den enda. Går utifra at jeg er den eneste her som er genial! For å spørre på en annen måte: Hvor mange lesber tenner på Lady Gaga? Uten lighter og fyrstikker og steiner! Ok, jeg har tatt Lady Gaga-spørsmålet; så til det andre: Hvor mange lesbiske tenner på Justin Bieber, alltid vært sikker på at Bieber er lesbe. Bieber liker jo kvinner, dermed må være lesbisk! Eller bi(hule-betenelse).
(bilde tatt fra: myroommateisagiantlesbian.tumblr.com)
Men tilbake til hovedspørsmålet; kunne dere ønske at den lesbiske kjæresten deres med pupper hadde kuk? I just ask, dont shoot me with your bazooka, pick up your wathergun!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Sceneskrekk, scenesex, scenevett, teaterscene, scenediett, sceneklovn, favorittscene! Nå har jeg nettopp presentert dere for dette innlegget, dette skal handle om favorittscener, ikke dine, men mine!
Film har jeg en del av, har også sett noen tv-serier. Og nå skal jeg skrive litt om noen scener jeg husker godt fra diversje ting jeg har sett, som har gjort inntrykk.
"Pompel og Pilt" - Fru Gorgons dyrebare esker (bilde tatt fra: rushprint.no)
Av min genereasjon er det enkelte som ikke en gang vet hva "Pompel og Pilt" er for noe. Pompel og Pilt var en barnetv som ble vist på Nrk1 i 1968. Og når Pompel og Pilt gikk på norske skjermer sto valget mellom å se på det, eller ikke noe. Dette var fordi det var tv-monopol i Norge på den tiden, noe som betyr at Norge kun fikk lov til å ha en tv-kanal, og det var Nrk1. Eller Nrk som det het da.
Pompel og Pilt er to reperatører som veldig gjerne ønsker å vise hva de duger til i løpet av 5 12-minutter episoder i sorthvitt. I samme serie møter vi også Gorgon vaktmester, Gorgon Vaktmesterassistent, baby-Gorgon og fru Gorgon, i tillegg til en dott som spiser nøkler, i tillegg til noen andre snåle typer. Så Pompel og Pilt senest i går, og husker spessielt godt scenen med fru Gorgon som dikterer Pompel og Pilt frem og tilbake mens de skal sette på plass noen esker for henne. I flere minutter går de samme ordene fra henne igjen og igjen, og det er tydelig at hun går på repeat. "Der ja, nei ikke der. Der ja. Å mine esker, mine dyrebare esker. Er de ikke skjønne" der er stort sett den samme replikken som går både på speed og repeat uten pause i noe som føles ut som fem lange minutter. For meg er det nærmeste jeg har kommet til å blitt forsvarsløst torturert i min egen stue, men koselig er det.
"Saw IV" - Hårfellen (bilde tatt fra: mylot.com)
Vi skal rask forflytte oss de de mer voskne sadistenes verden. Nemlig Saw, nærmere bestemt Saw IV. Hvis noen har lest mitt innlegg om min mystiske hårfobi så er det vel ikke noen stor overaskelse at denne scenen ble litt utfordrende for meg.
Jeg er en stor Saw-fan, har alle sju filmene, og har aldri reagert på noen av scenene, kost meg med alle, UTENOM en scene. En kvinne sitter fastlenket og det som er i en slags stol. En slags politimann som er hovedpersonen i denne filmens handling (utenom Jigsaw), finner henne og forsøker å redde henne. Håret hennes sitter fast i en tannhjul-maskin som sakte og smerte fult drar håret hennes bakover. Politimannen leter som en gal etter en saks eller noe å klippe håret hennes med, samtidlig som han får flere påminnelser fra avdøde Jigsaw om at han sløser bort tiden og ikke bør bruke den på å redde henne. Det går så langt i scenen at håret blir dratt av maskinen såpass at det spruter blod om man ser litt inn under huden på henne, for å si det sånn. Etter at han likevel klarer å redde henne til slutten viser hun sin takknemlighet ved å prøve å stikke han ned med en kniv, i angst for at han skal avsløre bakgrunnen hennes forså å bure henne inne senere. Han vinner kampen og hun dør... Takknemlighet er livets lønn.
"Star Wars - Revenge of the jedi" - Maskene faller (bilde tatt fra: picgifs.com)
Noe annet som har klistret seg fast i hukomelsen er en av de siste Star Wars-scenene fra de originale filmene fra 70 og 80 tallet. Luke Skywalker har nettopp vunnet kampen mot den pur onde keiseren Palpatine, med litt assistanse fra sin onde far Darth Wader. Luke har også før det igjen nesten drept Wader i en lyssabel-duell, og Darth Wader (tidligere Anakin Skywalker) ligger for døden.
The empires har nettopp tapt kampen mot opprørerne, og ved god hjelp av noen teddybjørner har de gode seiret over de onde. Det er noen triste minutter som ligger forran oss når den onde, forhatte Darth Wader ligger nærmest i fanget på sin gode sønn Luke. Darth Wader som egentlig ikke har rett til å be noen om noe lenger, spørr om et siste ønske før han sovner inn, han ber om at Luke skal ta av han den berømte masken, slik at han for en gangs skyld kan få sett sønnen sin med sine egne øyne, og ikke bare via den noe spessielle og berømte masken. Luke vil ikke det, siden det i hvertfall vil drepe faren, men faren vet at han skal dø likevel nå, så Luke oppfyller farens siste ønske. Og det var med et lite sjokk jeg så den scenen første gang. Når Darth Wader får av seg masken ser han slettes ikke så slem ut, ser mer ut som en gammel, likblek fyr med noen arr og merker her og der. Litt som en større, eldre emoversion av Marilyn Manson!
"Kaptein Sabeltann - Skatten i Kjuttaviga" - Kapteinen mister parykken (bilde tatt fra: monaelisabeth.blogg.no)
Det var tydelig at Terje Formoe hadde humor på det å være gammel og miste håret tidlig på 90tallet/slutten på 80-tallet. Som veldig mange andre barn på den tiden, var også jeg en stor Kaptein Sabeltann-fanatiker. Nesten hele døgnet var jeg en av Kaptein Sabeltanns fremtidlige sjørøvere oppe i hodet mitt. Og en dag skulle drømmen bli sann, vel det har ikke skjedd enda. Intet skip har lagt seil i Oppdal, og jeg er ikke plukket opp av kongen på havet enda! Hvorfor tror dere jeg blogger egentlig?
Vel, jeg skal nå nevne en av avsluttningscenene i den absolutt første forrestillingen. Kaptein Sabeltann og den Røde Ruben sloss en kamp på liv å død med hver sine våpen, begge rivalene har sine medhjelpere. Mens Kaptein Sabeltann har sine tilbakestående sjørøvervenner, har Røde Ruben ei som heter Bassa og som er tante til alle i verden, og lille naive Sunniva som er en tenåringsjente i småpike-klær. De gode vinner selvsagt her også, når tante Basse klarer å feie av han parykken, avsløres det at også gamle Kaptein Sabeltann bruker parykk. Og hårtapet distraherer Sabeltann så mye at han taper hele kampen og blir tvunget til å gjøre et suicidalt plask fra Rubens planke, det er nemlig "haier" i havet.
Rambo IV- Landsbymassakeren (bilde tatt fra: screenjunkies.com)
Til sist vil jeg nevne en veldig brutal og hard sekvens fra den fjerde Rambo-filmen med Sylvester Stallone fra 2008. Denne filmen ble laget cirka 20 år etter den forrige filmen, og skaperne har bestemt seg for å skru volden og antall dødsfall mange hakk opp.
Det er en veldig tidlig scene i denne 18-årsgrense filmen jeg har tenkt å plukke fatt i. Plukkefnatt, hattifnatt! Haha! Vel, anyway. Det er en scene veldig tidlig hvor vi ser en landsby med fattige folk, unge og gamle i begge kjønn. Her og der er det kommet noen snille, kristne mennesker som er der for å hjelpe landsbyen med medisner og andre legehjelp-assistanser. Det som i noen fredlige minutter er en koselig scene hvor barn og voksne lever i harmoni med hverandre utvikler seg brått til å bli et helvete. Plutselig går det av noen eksplosjoner, og noen slemme militæraktige menn som ser ut til å være fra Korean eller noe begynner å drepe og torturere. I denne sekvensen ser vi barn UNDER 10 år bli kastet inn i brennende hus, blir lagt i bakken, og holdt fast mens de får trykket gevær gjennom livet. Barn, kvinner og menn løper for livet mens de blir skutt som fluer, og faller i døden. Det er en grotesk massaker scene som ikke skåner noen. De få overlevende blir fanget og gislet, hvor kvinnene blir tvunget til å opptre med sexuell stripping, samtidlig som mennene buer de ut og kaster ting på dem...
Heldigvis er det en fattig trøst ved å se denne scenen i senere tid når man har sett hele filmen, og det er at man vet at Rambo i Sylvester Stallones skikkelse finner ut dette, og etter litt betenkningstid bestemmer seg for å gjøre noe med situasajonen. Han går amok sammen med noen rebrelske pirater som er på hans side, forså å drepe alle de slemme japseaktige-militærfolka. Og trust me; The devil burns in hell!
Fant tilfeldigvis den provoserende, massakerscenen på youtube, fra Rambo Iv. Sees på eget ansvar:
Nå vil jeg høre litt om forskjellige scener innen film og tv som dere husker fra godt og vondt. Enten det er fra barnefilmer eller voksenfilmer, det er det samme! :-) Og det trenger ikke være noe grotesk heller, bare noen scener dere husker enten det er på godt eller vondt! :-)
Kom forresten på en musikkvideo med scener som også har gjort inntrykk. Sikkert tiende gang jeg poster denne musikkvideoen på bloggen min nå, men:
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Nå er det vel en del alerede som har løpt ned en etasje, åpnet en skuff, tatt ut et lommetørkle, løpt opp igjen, sperret dere fast i en stol og klar for å lese om min traumatiske barndom. Du kan bare gå ned igjen og legge tilbake lommetørklet, jeg skal ikke skvise ut mange dystre barndomsminner akkurat nå. Ikke på den måten.
Det jeg derimot vi blogge litt om er ting jeg husker jeg enten har blitt opprørt, skremt av eller trist av, når det kommer til film og tv. For det er noe med barn som gjør at vi er litt mer følsomme gjerne da. Kjære alle filosofer, Jesuser, traumatiserte apekatter og inngrodde snørrvalper; vi skal dykke i det mørke tv og film-arkivet.
The Julekalender (bilde tatt fra: tv2.no)
Jeg skal ikke gidde å spørre spørsmålet en gang. Som en selvfølge tar jeg det at alle her husker, og vet hva The Julekalender er (les var). Spessielt godt husker jeg at jeg led litt på en bisærr måte da de episodene tok slutt. Det eneste vi skulle få se var to bein som gikk i sløv mosjon, eller slow motion som det egentlig heter. Man ante ikke hvem de beinene tilhørte. Kanskje var det i verste fall Michael Jacksjon som var på jakt etter noen små barn nede i juletrekassen til Gjertrud? Det visste seg å heldigvis være noe litt hyggeligere, men dog forskrekkende skummelt! En mannjeskikkelse ved navn Benny Franzen, såkalt nåsså eller hvordan det skrives. Fra første stund skulle vi forstå at Benny Franzen bar på katta i sekken og ikke hadde tenkt å slippe katta ut, og at han var en ulv i fåreklær som bare slengte av seg fillene når han drakk sprit!
Spessielt skummelt var det nettopp når han drakk og fikk briller og huggtenner! Syke faen, jeg kunne blitt sengeveter for resten av livet!
Drømmen om Narnia (Tv serien) (bilde tatt fra: lunch.com)
Noe annet jeg husker er tv-serien om "Drømmen om Narnia". Jeg husker spessielt godt at jeg HATET episoden hvor løven ble tatt og jeg trodde den ble drept, om den døde eller bare var lat og sov en stund etterpå, husker jeg ikke. Vel, ett fett. Jeg husker at episoden jeg hatet mest av det som egentlig var en nokså fin og småtraumatisk serie, var den episoden som ble sendt på julaften av alle dager i hele året som har 365 dager, just saying!
Jeg husker at da løven ble offer for heksas terror, så gråt jeg da, og jeg gråt lenge etterpå, og det tok tid for mine foreldre å fått roet meg ned og trøstet meg. Noen som syns det er rart at jeg er blitt som jeg er blitt?
Kapten Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttavika (bilde tatt fra: fvn.no)
O hiv og hoi. Hvem er det som har fått hiv nå da? Og hvem har fått hoi? Vel, det er ikke min sak. Vi (les meg for faen) kan ikke lage dette innlegget, uten å nevne Kaptein Sabeltann. Min mor og min far hadde vært så barmhjertelige å spilt inn "Kaptein Sabeltann og hemmeligheten i Kjuttavika" på en VHS-kassett for meg, en vhs kassett som faktisk lever enda, til tross for at den er sett ett par ganger for å si det hjertens pent. Dette var mitt første møte med kongen på havet og kongen over alle selvopptatte egoister, og jeg syns det var småskummelt alerede da Kaptein Sabeltann introduserte i starten at han skulle hevne seg på Ruben Den Røde etter forrige møte i første forrestilling. Hvem faen er Ruben Den Røde, en menneskelig brennmagnet? Nope...
Uansett, Kaptein Sabeltann var mest skummel i introduksjonscenen hvor han snakket til seerne, og på slutten fortalte vettet mitt at jeg kunne heller være mer redd for noe annet. GRUSOME GABRIELL! Litt nedvergende viste deg seg å være da jeg fant ut at det bare var den ekle brødskalken Pinky som hadde lekt "knask eller knep" med Kaptein Sabeltann... Kaptein Sabeltann slapp med skrekken, og vet enda ikke at han ble lurt. Jeg lever med mareritter enda, og vet at jeg ble lurt i tillegg!
Skal jeg skrive om Pompel og Pilt også sier dere? Nei, jeg vil ikke lyve for dere. Jeg syns ikke Pompel og Pilt er skummelt, forvirrede mennesker og pedofile vaktmestere er man da vant med, også i farger og sorthvitt. :-)
Hva er deres barndomstraumer fra skjermen?
Ønsker alle sammen en god kveld videre. :-) Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Kjære alle blogglesere, kom nettopp på en tanke jeg har hatt før. Og for en gangs skyld kom jeg faktisk på å blogge ned spørsmålet mitt. Må bare spørre: Er det noen som helst forskjell på puling å knulling? Er knulling et begrep for hardere puling? Eller er det bare to forskjellige ord som betyr presis det samme?
(bilde fra: rock103.com)
Og hva er forresten det engelske ordet for å jokke (jokke betyr å gni skrittet sitt mot noe, ikke å kjøre det inn)? Sitter med noen sextanker på hjernen, klistret som flensost (gammelt sæd) på en vegg! :P
Forresten, en coverversion av "Touch-a, touch-a"-låten fra "Rocky Horror" fikk jeg plutselig lyst til å legge til random:):
Ønsker alle sammen en god tirsdagskveld videre! Vi blogges! :-)
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Siden det snart er jul, så tenkte jeg at jeg skal være ekstra snill med dere den nærmeste tiden, selv om jeg ikke er noen simpel julesjel. Ok, dette har egentlig ikke noe med jula å gjøre i hele tatt. Saken er at jeg i dag har laget atter en video til dere, og til meg selv. For premiere på min nye video, se her:
Hva syns dere? Ikke mitt beste verk, men noe er det da vel?. Så skal jeg ramse opp dagen litt, og vi starter minst like hyggelig i kveld som vi slutter.
Da jeg i dag logget meg på blogg.no, forså å sjekke kommentarene mine fikk jeg som vanlig flere gode smil, men i dag et ekstra bredt smil. Min fantastiske medblogger og bloggvenninne bak hlolnr2.blogg.no har vært så utrolig søt og god at hun faktisk har skrevet et innlegg om bloggen min, og det er ikke hver gang man leser. Koselig med så gode fan. For å lese innlegget hennes om meg, klikk her! :-) Og til LOLnr2: Tusen takk min venn, og en stor klem igjen fra meg! :-)
Var forresten nettopp på Kiwi. Kjøpt litt middag for de neste 4 dagene, pluss dette: Laban (jule-)seigmenn, nyeste Nemi, og noe helt nytt: Freia-julegg! :-D
Noen her som har smakt det nye Freia-julesjokoladeeggene? :-) Gleder meg i hvertfall til å smake de, selv om jeg har hørt fra noen at de ikke er så deilige som påskeeggene med hvit krem. Men, må jo smake selv, går da ikke ann å høre på hva andre syns, må utforske livet selv!
En ting jeg i hvertfall VET ikke vil skuffe er nytt Nemi, Nemi skuffer aldri! Ønsker alle sammen en god uke. Ta godt vare på dere selv, og husk dere er alle noen gode mumitroll som alle fortjener en varm klem! :-)
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Jatakk, jeg vil gjerne ha pose! Du har nettopp gått ferdig runden i butikken du skal nå betale. Du har til sammen brukt litt under 200 kroner på mat. Og du ser på varene dine som du snart skal dra med deg hjem.
To dobbeltpakker grovt knekkebrød, en storflaske husholdningsaft, en posa cheez twisterz, en pakke taqliatelle, en dåse pizzakrydder, en pose med 12 pølsebrød, og en liten partysnop"pakke" med "Looko look".
"Vil du ha pose", kommer det fra h*n bak kassen. "Neitakk, jeg tar alt under armene jeg", tenker du at du skal skyte ut litt sarkastisk, men svarer "ja takk". Så kommer du på følgende tanke; hm. Hjemme har jeg faktisk plenty med poser, og jeg trenger ikke akkurat en til... Ikke så dumt spørsmål likevel.
Og på en annen side, jeg KUNNE alltids sikkert klart å tatt alle varene mellom armene. Det er ikke sikkert jeg hadde mistet noe på veien. Og da hadde jeg deffinitivt hatt noe å blogge om etterpå også!
Kjære alle medfugler; tar dere oftest med bæreposer hjemmefra når dere skal handle som meg, forså å la bæreposesamlingen hjemme vokse! Eller tar dere ofte med dere bæreposer i lomma, i en veske eller noe når dere handler?
God helg. Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Kjære Jule Klaus. Takk for at du leser mitt brev. Var usikker på hvor du bodde, men nå som du leser dette går jeg utifra at postduen min har kommet frem.
Om ikke så lenge er det jul, forsåvidt bare en ilustrasjon. Men jul er det likevel. Den 24. desember. Jeg vet smertelig godt at jeg ikke har vært kjempesnill gutt i år. Har vendt rumpa mi mot kristendommen et par ganger, og latt fisen stå til. Har også kastet småstein på småripsen, populært kalt Justin Bieber-fanatikerne, og rosabloggerne.
Men hvis det fremdeles finnes plass til ønskelisten min i all den kyniske verdenen min, så vil jeg veldig gjerne at du skal ha den, hvis ikke kan du kanskje i det minste ta vare på den til neste år?
Kjære julenissen, her har du min ønskeliste for i år: 1. Ønsker forbud mot pels. 2. Ønsker at alle gjerrige og uvitende kryp uten sjeler som plager dyr skal få en mystisk sykdom og dø av den langsomt. 3. Hadde satt veldig stor pris på om Justin Bieber mistet stemmen sin helt, og bare forduftet. 4. Ønsker meg at de mest kristne fantatikerne skal få sitt eget land, og bli der, og ikke heire som noen uønskede utlendinger i mitt lille land. 5. Vil veldig gjerne at alle mine venner skal ha det bra, og at de skal leve et langt og godt liv. 6. Jeg vil igjen ønske opp ønske nummer 5 på nytt! Vennene mine betyr virkelig alt for meg, de få jeg har. 7. Ikke la ventetiden til den nye Manson-plata bli for lang. 8. Hadde satt umåtelig stor pris på om jeg en gang kunne få møte mange av de nye bloggvennene jeg har fått på blogg.no en gang, utenfor skjermen. 9. Ønsker meg en lang mørk, men ikke så alt for sølevåt og kald vinter. Lenge leve vinteren <3 10. Til sist. Min gamle tante på sørsiden, hun er 88 år gammel. Er tvunget til å besøke henne med familien på nyåret. Sist var hun så sur og grinete, kan du kjøre julestaken din inn i henne noen timer på julenatten så hun kanskje blir litt glad igjen. Hun trenger sårt en kuk...
(bilde: thegodmurders.com)
Takk kjære julenissen, det var alt jeg hadde for i år. Nå skal jeg bare publisere dettet innlegget, og er jeg heldig så har selv julenissen internett på nordpolen og ved en tilfeldighet kommer over dette beskjedne blogginnlegg fra en fortapt sjel i lille Sør-Trøndelag! Du kan adressen!
Klem julenissekona de fra meg, og hils alle de hundretusen små. Og ikke spis Rudolf, han er blitt gammel, men han fortjener bedre!
Hjertelig hilsen den beskjedne, ynkelige, lille Aylar Von Kuklinski som aldri har gjort en flue fortred.
Forresten, et ønske til. 11. Jeg vil vite hva "fortred" betyr!
(bilde: bico-art.com)
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Nettopp kommet hjem fra mitt månedlige ansvarsgruppemøte. På grunn av at jeg har både asperger syndrom, ADD (ikke ADHD), og sliter en del generelt så er det et møte månedlig med forskjellige mennesker som er med på å hjelpe meg. Hvem som har vært på disse møtene har variert en god del gjennom årene. Perr dags dato er det min kontaktperson i Nav, min fastlege, min terapaut, samt min kontaktperson fra Vekst som er på disse møtene, i tillegg til meg. Uten meg er det ikke vits i å ha disse møtene.
For første gang i historien har jeg tenkt å dra frem noe fra ansvarsgruppemøtet. En eventuell støttekontakt, ble tatt opp som tema i dag. Og jeg fant ut i dag at jeg hadde missforstått litt hva en støttekontakt er, jeg trodde at kontaktpersonen min i Vekst er en støttekontakt, men det var feil.
Fant i dag ut at en støttekontakt er mer en person man kan finne på ting med, som kino, gå turer, se på film, eller andre fritidsaktiviteter som man liker. Og også snakke med om ting vist det skulle være noe, og det er det jo ofte gjerne for min del, ofte ufrivillig.
Årsaken til dette innlegget er som følgende; er det noen der ute som har noen erfaring med støttekontakt? Hvordan har det funket, eller eventuelt IKKE funket. Jeg setter umåtelig stor pris på om noen kan dele sine erfaringer med meg, enten du har støttekontakt selv, har hatt støttekontakt, eller om du kjenner noen med støttekontakt, eller om du faktisk er støttekontakt selv!
Jeg vurderer faktisk det, fordi jeg vet at jeg bruker alt for mye tid alene og hadde vært veldig greit å hatt noen å møtt innimellom, så hadde det sikkert vært lettere å faktisk vært mer utenfor dørstokken også, for å si det sånn.
Ønsker alle sammen en god fredagskveld. Ta godt vare på dere selv i denne novemberettermiddagen! Love yah! Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Ja, nå var det sikkert noen som trodde at han selveste Aylar Von Kuklinski skal blogge om fugler og dyremisshandlig. Dessverre, ikke i kveld, har forsåvidt skrevet et innlegg om mine meninger om dyremisshandling før, men tittelen over er denne gangen en metafor.
Metafor = et ord som tydeligvis er litt ukjent for enkelte. Det er enkelte som har reagert på mitt skjønne blogginnlegg "Jesusfakta til dere kristne som har vondt for det", og det var også meningen. Først og fremst så blogger jeg mest for min egen del, for å ha noe å gjøre. Men noen ganger blogges det for at jeg vil dele min mening, og de fins det en god del av for å si det sånn.
(bilde tatt fra: gennaration.com.tr)
Poenget med Jesus-innlegget var kort sagt for å få frem at JEG synes det er litt tragikomisk at mange kristne tror på en Gud i himmelen, en fyr som har gått på vannet også videre. Og det finnes mange måter å tolke bibelen på, noen mener disse tingene er metaforisk. Men jeg spørr; hvordan kan det at Jesus gikk på vannet være en metafor?
Vel det er ikke poenget, poenget er at jeg som ser på meg selv som en realist, ikke ser noe fornuft i å tro på en mann som døde, og reiste opp til himmelen. Og de historiene synes jeg er så useriøs at jeg måtte gå på samme "seriøse" nivå for at det kanskje kunne forståes hva jeg virkelig mener om å basere sin tro på eventyr.
Ja, jeg syns det er tåpelig! Men det betyr ikke at jeg ikke aksepterer kristne for det. Noen som har fått med dere at jeg har ei bestevenninne som heter Mira, som også blogger? Vel, hun har vært med i jehovasvitne og er kristen! Så der fikk dere den, dere som tror at jeg drar alle over en kam. De kristne menneskene jeg virkelig kan bruke hat-ordet på er de ekstremkristne som tvinger troa sine på andre, og stenger andre ute som ikke tror.
Jeg stenger IKKE ut de som tror, og ikke de som ikke tror! Men jeg må få lov til å si hva jeg selv tror, og ikke tror. Jeg tror på vitenskapen, men vil folk tro på bibelen eller "Askeladden og de gode hjelperne" for den saks skyld så er det ikke noe problem!
Sååå til den minst viktige saken som likevel er den saken som folk flest har tatt opp. Wow! Jeg har kalt kristne for tilbakestående! Ehm, ja det har jeg! Ok, det er greit at folk som aldri har vært inne på bloggen min før det innlegget, reagerer. Meeen, det som er litt snålt er at enkelte som kommenterer og skriver at de har fulgt bloggen en stund reagerer på dette? Si meg, lyver dere meg rett opp i tryne! Altså, jeg driter i hvem som er innom bloggen min, og hvor ofte. Det er ikke det! Men har dere fulgt med meg en stund, så burde dere virkelig ikke ha reagert på at jeg kaller kristne for tilbakestående.
Jeg har ved flere anledninger kalt meg selv, både før og etter for mongo, tilbakestående, dildobanan og har ved flere anledninger kalt leserne generelt for ting som parykkneger, parasittrunkere, søte dildoroboter og det har vel egentlig ikke manglet på kreative tulleord! For det er det det er ment som.
(Ikke bare kristne som er tilbakestående, jeg er også det på min måte, som alle andre er. Dette bildet er tatt tidlig i vår! :-) Koselig nostalgi)
98 prosent av innleggene mine inneholder ord og uttrykk som jeg ikke har sett hos mange andre enn meg selv, skal jeg nevne en blogger som til tider bruker "nedsettende" ord på en koselig måte er det Daeva. Hun kaller alle leserne sine nærmest for tapere! Men det er ikke bokstavelig ment!
Vel, nå skal jeg ikke flytte fokuset over på noen andre. Men poenget mitt er, jeg mente ikke noe negativt når jeg kaller kristne for tilbakestående? Er litt tragikomisk at det reageres først når jeg kaller kristne for tilbakestående! Men skjønner at i og med at de fleste av linjene i det innlegget virket noe "truende" og krenkende og negativt så måtte selvfølgelig tilbakestående-ordet taes negativt sammen med resten av kaken også. Obs: metafor!
Jeg har mitt eget språk, og utaller meg på min helt unike måte. Jeg har bare en bønn til alle som leser bloggen min: Ikke gidd å ta alt jeg skriver bokstavelig. Og er du kristen så kan jeg godt være din venn, ikke noe problem så lenge du ikke presser religionen på meg :-)
En siste ting: Noen tror her at jeg er satanist. Vel jeg liker ikke religion, og gråter ikke om jeg hører at en kirke har brent ned. Og alerede nå kan jeg forbanne meg på at noen har hengt seg for mye opp i den ene kirkebrann-setningen, og det er helt greit din kuksuger, men la meg få fullføre setningen før du blåser deg opp for noe som egentlig ikke betyr noe. Jeg er ikke satanist. Jeg er kledd i sort. Jeg avskyr religion, men i og med at min bestevenn faktisk er kristen, og at jeg fremdeles ikke har meldt meg ut av kirken, så kan jeg ikke akkurat kalle meg satanist. Men tar det som et komplemang :-) Vi er alle tilbakestående innerst inne! :-) Hihi.
(bilde tatt fra: proprofs.com)
Noen mener sikkert fortsatt at jeg mobber ved slike innlegg som det Jesus-innlegget. Men dere har tydeligvis et litt annet syn på mobbing enn jeg har! For tilbakestående bruker jeg generelt! Og det har dere fått med dere om dere virkelig hadde fulgt med! :-) Det gjør dere ekstra tilbakestående, ekstra menneskelig (oversettelse trengtes).
Ønsker alle favorittmongoleserne mine for en god natt. Så blogges vi, god natt alle kukksugere! :-)
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Husker ikke helt hvor jeg hørte dette fra. Men mener å huske at jeg har hørt det fra "Sucker Punch"-filmen. Flott film forøvrig, som jeg tror jeg har skrevet om tidligere! Så til alle som vingler frem og tilbake, fra vennegjeng til vennegjeng, fra meninger til meninger. Slutt å vai sånn, eller personlig gir jeg en stor faen i det, men for deres egen skyld. Finn dere noen ting å stå for, noe dere brenner for, tror på, liker og virkelig setter pris på.
Spessielt mange unge tror de kan klare å stå for absolutt alt, klare alt, være venn med alle, bli godt likt av alle. God jobb! Det er ingen som kan bli likt av alle. Og går du rundt å prøver å bli likt for å bli likt, da er det direkte synd i deg. Absolutt alle har noen som bryr seg om en!
Jadajada, det kan godt hende at det er utrolig mange som er ekle med deg, frekk og at du får mye motgang fra andre du slettes ikke hadde fortjent. Og det synes jeg i såfall er utrolig leit, men jeg VET at alle har noen som bryr seg, et eller annet sted så fins det en person som syns at nettopp DU er verdens beste! "HAHA?" sier du, "Mm", sier jeg.
(bilde tatt fra: wakka.isay.no)
Ei søt lita frøken skrev nettopp i mitt forrige innlegg dette: "Bare fordi DU har det litt jævlig så trenger ikke du å kaste den gugga på andre. Vett du hva... Når du kommer med slike utsagn så synes jeg heller at du burde gjøre slutt på smerten din. Ta deg en tur ut for faen! Prioriter å kjøpe billetter til vennene dine i stedet for å bruke penger på puter, dumme skjellett, sminke og svarte klær. Det handler om hva du viser av signaler og ikke. Som du skrev her om dagen at du ikke likte piller og medisiner. Det viser bare at du syter her på bloggen slik at vi lesere skal skrive kommentarer som lyder: "Ånei, Andreas... Du er en kjempeårleit fyr og du finner den rette til slutt!" Hadde du VIRKELIG hatt lyst på venner så hadde du for faen kommet deg ut av leiligheten og oppsøkt mennesker istedet for å sitte der i din egen sympati.
Nå får du for faen meg vokse opp."
Ntååå, søt da! :-) Synes slike søte tenåringer som prøver så hardt å være voksen at fasaden bryter helt sammen er så koselig og tragimorsomt! :-)
Det er enkelte som har beskyldt meg for å drive med mobbing på denne bloggen. Den diskusjonen gidder jeg nesten ikke diskutere en gang, men skal igjen skrive noe jeg har skrevet før. Jeg er sterkt kritisk til religion, og det kommer jeg til å fortsette å vise offentlig på samme nivå som før, vist jeg ikke øker det og blir enda mer rett på sak og ærlig. Religion er det minst seriøse i hele verden, og likevel er det så alt for alvorlig seriøst! Jeg mener det jeg skriver, og jeg skriver det jeg mener, og når folk blir provosert og reagerer så gir det meg (dessverre for dere) bare enda mer lyst til å fortsette!
"Desto mer de frykter oss, desto større blir vi" sitat Marilyn Manson.
Hvis noen reagerer på at lille ufarlige meg skriver nedlatende, og faktisk tørr å skrive rett fra levra om og mot religion så syns jeg det bare ikke kan taes seriøst i hele tatt. Hadde jeg skrevet nedsettende om utseende, legning, sykdommer, selvskading, overvekt eller noe annet som betyr noe, da hadde jeg forstått dere. Men der går jeg ikke! For de tingene jeg skrev nå, det er seriøse ting, man skal være litt forsiktig med, men religion er bare en frivillig sykdom i mitt hode som enkeltmennesker bestemmer selv!
(bilde tatt fra: no.croxsdubbs.wikia.com)
Og ja, jeg synes fortsatt at mange kristne er tilbakestående, fordi de står litt tilbake i mitt syn. Sorry, men det er MIN mening. Men for faen, jeg er også litt handycapet, jeg er det til og med uten at jeg kan noe for det, jeg er autist. Og jeg tar meg ikke nær av at noen kaller meg for autist. Jeg er autist, og om noen vil bruke det negativt, så be my guest! Jeg skal sette på bordet og gjøre det veldig hyggelig! :-)
Neinei, jeg må innrømme at mange av dere er litt frekke. Altså på DENNE bloggen er det jo jeg som skal være den teite å skrive teite ting, og da må ikke mange av dere ødelegge det ved å bli enda teitere enn meg og faktisk bevise at dere ikke forstår at mye av denne bloggen faktisk er kun for å provosere.
En siste ting, også jeg har en grense for hva jeg kan skrive. Og autisme er ikke en av de tingene jeg ikke kan skrive om, for jeg kan godt skrive nedlatende om autisme også, er ikke så hårsår. For jeg har selvironi, og tar ikke ting så forbanna alvorlig! Vi er alle sammen litt tilbakestående når det kommer til alt! Vi er tross alt mennesker, med mindre du ikke er et annet dyr!
Jeg lover på tro å ære at jeg kommer til å fortsette religionkritikken, og om noen tar seg nær av at jeg disser religion og andres tro så kan jeg faktisk ikke klare å bry meg, for religion er en folkesykdom som er høyst frivillig for alle oppegående mennesker. Men er tydelig at det ikke er såå mange oppegående mennesker her? :-) Slapp av, slapp av og ta dere en bolle!
Selv skal jeg ta meg en pizza, så kanskje dere er heldig ved at sjansen øker for at jeg dør av tidlig hjerteinfarkt om ikke lenge? Kos det!
(bilde tatt av: midwesternerinmexico.com)
Ønsker alle sammen en koselig og fin kveld. Ta godt vare på dere selv, ta deres egne valg. Ikke la andre bestemme for dere, og for all del, ikke voks for mye opp! :-) Å bli litt provosert og reagere litt har aldri skadd noen, den gangen jeg eventuelt skulle begynne med MOBBING, da skal jeg virkelig vurdere å gjøre noe drastisk med livet mitt. Men slik jeg ser det så er ikke jeg noen mobber, jeg kritiserer kun enkelte temaer på min egen, brutale måte. Dere som ser på meg som en mobber har tydeligvis forstått veldig lite av alt. ;-) Nei, ta dere en bolle! :-)
Bloggen min er som bibelen og "Se&Hør", bare bedre! :-) (Man skal ikke tolke alt bokstavelig, og slettes ikke tro på alt :-), heller ta mye og mangt med en klype salt. Var det tydelig nok?)
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Kjære alle kristne fanatikere og andre kristne som helt seriøst tror på en Jesus som en gang skal komme tilbake og helt sikkert også har møtt eller følt Jesus. Den berusa fantasien skal dere få beholde i fred, uten at jeg skal fortelle dere den virkelige årsaken til at dere tror det.
Men det jeg nå skal knuse er teorien om at Jesus gikk på vannet. Og at han for opp til himmelen etter sin død. Eller neeeei, Dagfinn Lyngbø skal få gjøre det: :-)
Det er godt mulig at det fantes en mongolid skjeggape for 2011 år siden ved navn Jesus. Jesus er bare et navn. Men Jesus var ikke den eneste som eventuelt ble kastet opp til himmelen, eller gikk på navnet.
Kjære alle tilbakestående, ops... Mente kristne, Jesus har funntes, godt mulig. Men ikke noe big deal. For 2011 år siden kunne ALLE bli kastet opp til himmelen, eller gå på vannet, årsak; vekten! Jo lengre vi går tilbake i tid, desto mindre blir menneskene. Så Jesus var på den tiden ikke større enn en rosin, og da sier det seg selv at det var ikke så stor deal at han gikk på vann. Og han ble kastet til himmelen, oh yeah. Av vinden!
Så kjære alle tilbakestående kristne, her har dere svaret! :-) Og til dere som fortsatt venter på det store comebacket. Det er faktisk større sjanse for at jeg er det bortadobterte barnebarnet til Elvis Presley enn at Jesus kommer tilbake. Si meg, er dere kristne større filmslaver enn meg, hvor mange filmer har dere egentlig sett for at dere tror at ei stein død hestkuk skal komme tilbake. Og la oss si at det hadde vært mulig. Hvorfor tror dere han har ventet så lenge i såfall! Det er fordi han skammer seg over dere! De fleste kristne i dag, er som søppel. Skader og plager samfunnet, deres stinkende tanke om hvordan ting skal være og ikke være måtte i såfall fått Jesus til å gjort noe så ukristent som å tatt sitt eget liv ved å stikke en tannpirker inn i hjertet, slik at han døde igjen, forså å nekte å våkne igjen! Jesus liker ikke kristne, derfor velger han å gi faen i dere, og vi kule "satanister" :-)
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Oppgaven jeg ga dere låt som følger: "Jeg så en gang en mann som var på vei til toget. Han hadde en kone, to elskere, fire barn, åtte onkler, ni tanter, tre adobtivbarn, to hunder, en katt, fem kanarifugler, sju slaver, fem naboer, tolv kollegaer, tre bestevenner og førtifire andre venner.
Hvor mange hadde han med seg på toget?"
(bilde tatt fra: rashmanly.wordpress.com)
Svaret er: Ingen! Han skulle på toget, men han tok ikke med seg de som ble nevnt i teksten! Så til dere som eventuelt begynte å regne på dette: Mohahaha!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
God mandag alle lesevepser! Ny uke, ny mandag, ny 7. november og nytt blogginnlegg! Wow wow for en praktfull dag. Såååå mye nytt da gitt?
Spessielt det med nyttblogginnlegg, helt storartet så barmhjertig jeg er i dag! Og mer barmhjertig skal jeg bli, skal nemlig sette dere på en test, en gåte på en måte! Nå skal vi teste litt hvor god dere er på mattekunnskapen deres!
(bilde tatt fra: rockinoutroxy.blogspot.com)
"Jeg så en gang en mann som var på vei til toget. Han hadde en kone, to elskere, fire barn, åtte onkler, ni tanter, tre adobtivbarn, to hunder, en katt, fem kanarifugler, sju slaver, fem naboer, tolv kollegaer, tre bestevenner og førtifire andre venner.
Hvor mange hadde han med seg på toget?"
Gjør meg stolt folkens, og svar riktig! Ønsker alle sammen en god mandag, ta godt vare på dere selv!
Vi blogges
Ps: Legger ut svaret for dere som ikke klarer det senere i dag!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
Er en god del saker om en viss voldtektbølge, spessielt i Oslo for tiden. Noe jeg syns er utrolig deprimerende og skremmende å lese om, og liker det mildt sagt ikke. Skal også innrømme at det gjør noe med humøret mitt. Jeg syns at folk som begår voldtekter rett og slett skulle vært avlivet, folk som voldtar har ikke livets rett og burde vært partert og lemlestet sakte og smertefult i en iskald og mørk hule.
Jeg har selv tre veldig gode venner jeg, som har vært offer for voldekt. Og yngste vedkommende er 5 år yngre enn meg selv. Hva faen er det som skjer med verden?
(bilde er tatt fra: spider-kiss.deviantart.com)
I hele verden finnes det ikke en eneste grunn til å voldta noen. Alkohol er ingen unnskyldning, det er heller ingen unnskyldning om offeret er lettkledd og kledd i sexye klær! Kan alle sammen som i hele tatt tenker tanken på å voldta noen, eller har tenkt tanken være så snill å finne en skyskraper å hoppe ned fra? Eller ta kontakt med meg hvis du er litt lat så skal jeg personlig mose det stygge forgriperansiktet ditt! Jeg må bare spørre, vet egentlig folk som begår sexuelle eller generelt andre overgrep mot andre hva de egentlig gjør? Er slike mennesker klar over at de faktisk ødelegger livene til den de gjelder? Omså vedkommende har gjort noe helt forkastelig mot deg eller dine så er det ingen som fortjener voldtekt. Alle voldektsforbrytere i hele verden burde etter min middels sterke mening vært buret inn i en kald grotte uten mat hvor de kunne sulte ihjel til døde, langsomt og smertefult. Det skulle kommet noen innom og tvinget i dem ekkel mat slik at de levde litt lengre, kun for å forlenge smertene!
Er ikke ofte jeg har mye til overs med Kvinnegruppa Ottar, men da jeg hørte at de arrangerte sånn togaksjon eller hva det heter mot voldtekt så var det faktisk en av veldig få ganger jeg helt alvorlig skulle ønske at jeg kunne være der, og støtte de i saken! For voldekt er umenneskelige gjerninger begått av mennesker som ikke har livets rett. Og jeg synes personlig utrolig synd på alle som har blitt offer for slike overgrep, og sender alle gode ord og tanker til alle som har opplevd det marerittet!
Er heller ikke mange år siden en guttegjeng i Oppdal tok et helt tilfeldig offer som også var en gutt, forså å kjøre en trepinne oppe i rumpa på det forsvarsløse offeret. Hvor samtidlige av disse som var med vistnok egentlig bare var med fordi de var for feige. Også de menneskene skulle vært skutt og drept sakte! For er du så feig og så råtten at du er med på slikt så har du ikke noe godt du fortjener lenger i livet. Som sagt; voldtekt er voldtekt uansett!
Vil helt på slutten oppfordre alle til å ta et bilde av seg selv hvor dere signaliserer at dere er mot voldtekt, det er ikke mye som skal til. Litt fantasi, og litt pause fra latskapen i fem minutter! Jeg vet at dette ikke vil utøve kjempestore forskjeller, men det er det minste vi ALLE kan gjøre for å vise vår avsky mot denne umenneskelige formen for overgrep mot andre mennesker som der og da får veldig mye i livet sitt ødelagt for alltid!
Det tar ikke lang tiden. Skriv bare på en lapp eller noe mer fantasifult at du er mot voldtekt. Hvordan det gjør det er opp til dere selv, og jeg driter en lang marsj i om dere linker til dette innlegget eller ikke!
Jeg sier ikke at alle som ikke gjør dette er lat, umenneskelig, eller for voldtekt, men virkelig; det tar ikke lang tid og jeg syns alle burde vise at de er i mot slike ting! Til og med folk som er vitne til en voldtekt og ikke tørr å anmelde det en gang, har jeg ikke noe til overs, selv om jeg forstår at det føles ubehagelig å tenke på hva som eventuelt kan skje da!
Ønsker alle sammen en god og fin onsdag. Ta godt vare på dere selv, og deres nærmeste venner. Gi hverandre kjærlighet, tro og forståelse, og gi folk en sjanse! Dere er alle verdt noe så lenge dere ikke er voldtektsforbrytere eller noe annet grotesk som går ut på å såre eller skade andre mennesker, med eller uten vilje! For å si det sånn, voldtar man og tror at det ikke gjør noe, da er du jævelig tilbakestående og skulle aldri kommet ut av din mors fitte!
Vi blogges!
Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-) kiddys.blogg.no
First of all motherfuckers: Beklager at jeg ikke gidder å starte dagen med et seriøst tema. Eller vet dere hva, det kommer ann på øynene som ser, ørene som hører for ikke å snakke om nesen som lukter!
Har du noen gang prumpet før? Selvfølgelig har du det, hvis ikke hadde du sikker vært dæv. Visste dere forresten at man også har luftutslipp når man ligger død også? Nei, kødder ikke!
Ok, men nå skal jeg inn på temaet: Fittefising! Når en kvinne promper, eller for å si det på en finere måte: Når det kommer gass gjennom rørsystemet til det kvinnelige kjønn! Det er så ekkelt! Helt seriøst, kvalmt! Ok... Hm... HEY! HVORFOR DET EGENTLIG?
Hvorfor er det så mye mer motbydelig og ekkelt om ei jente eller en kvinne slipper ut tåkegården sin, enn om en gutt eller mann gjør det? Er ikke en promp en promp, og en fis en fis uansett om det kommer fra deg, meg, eller katta til naboen? Det finnes en del medfødte forskjeller på kvinner og menn. Kjærringene er foreksempel ikke født med kuk, og menn kan ikke føde, men enn mann er født med en kuk, og hvis han ikke er steril kan han gjøre en ikke-steril kvinne gravid! Overasket? I såfall lurer jeg på hvor stort fravær du hadde på skolen lille brødskalk!
My point is: Kvinner kan føde, menn kan ikke føde. Er det derfor enkelte nærmest legger seg på kulvet og kravler skjelvende i håp om å finne et sikkert rom, akkurat som noen jøder fra andre verdens krig når en kvinne slipper ut luft i det fri. Mens når det er en mann hoppes det nærmest i taket og hans fis blir mottatt med applaus og skryt for alle de pølsene han sikkert måtte ha spart for å få produksert dette kreative produktet av enda et luftutslipp?
Jeg er smertelig fisefin klar over at mange av dere kanskje skal ha frokost nå, får dere fyker av gårde som noen rakkettfiser over til skolen eller jobben, eller kanskje en barnehage med noen barn først. Men fortell meg to ting; er det virkelig mer kvalmt viss det kvinnelige kjønn promper, fiser eller raper for den saks skyld, enn om enn mann gjør det? Og er det slik; hvorfor i fisefittefaen er det slik? Just asking you guys!
Ønsker alle en fisefin mandag, og håper alle har det bra. Eller det er lame, for ikke alle har det bra, spessielt ikke i en av verdens mest depressive land, til tross for at vi er blant de mest rike, så fisefint er Norge. Fisefint har også sin pris!
Sliter med sterke følser for tiden... Spessielt til to venninner av meg... Den ene har jeg møtt in real flere ganger, men ikke sett på 4 måneder på grunn av jobb, jobb, jobb og familie... Den andre som jeg nå for tiden elsker enda mer, har jeg ikke møtt... Og er sikker på at jeg sikkert finner ut at det snakkes ugjensidig forelskelse der også, og at jeg "bare" er en bestevenn.
Klikker snart, tenker så konstant på mange rare ting nå. Flashback fra tidligere ulykkelige forelskelser i nære venner, og bla bla bla... Hva skal jeg gjøre???????
Å være ugjensidig forelsket og samtidlig så forbanna impulsiv som jeg er ikke bra. Gjør, sier og skriver så ofte så mye som jeg tenker. uten å tenke meg om...
Må seriøst være det mest rastløse og impulsive mennesket i verden. Kjenner ingen som handler så mye uten å rekke å tenke før jeg. Er ikke alltid bra å fortelle venner at du har følser for de, spessielt ikke når de er så nære venner... Da er det bedre å lide alene enn å risikere å dra de ned i gjørma. Faen ta meg... KILL ME PLEAAASSSSEEE!
Kom nettopp på at jeg vil prøve å skape noe nytt her på blogg.no! Faktisk! Vi mennesker er så geniale til tider når det kommer til å dagdrømme, tenke randome tanker, og dikte opp.
Har nå lyst til å prøve å se for meg en hvordan jeg kunne tenkt meg at livet mitt skulle se ut, om jeg byttet ut 10 personer av forskjellige kategorier, med 10 døde mennesker, 10 døde KJENTE mennesker!
Her er min fantasi døde-gjeng i hverdagen: Mamma: Amy Winehouse Pappa: Harald Heide Steen Junior Kontaktlærer/sjef: Arve Opsdahl Nærmeste kollega: Charlie Chaplin Bestevenn: Elvis Presley Nabo: Michael Jackson Kjæreste: Marilyn Monroe
Min stalker/forfulger: Bill Clinton H*n som alltid plager meg: Jesus (det forbanna gjenferdet... plag heller de kristne, som du ikke kan plage!!!)
Kopier denne, og lag din liste over døde mennesker du kunne drømt inn i hverdagen din! :-) Legg gjerne igjen en kommentar når du har gjort det slik at jeg får se! :-)
Hei, vil bare fortelle dere noe som kanskje ikke allllleeeeee har skjønt enda. Og beklager overskriften, litt unserious, men måtte bare suge dere til meg!
Menn liker menn, kvinner liker kvinner, menn liker kvinner og omvendt, og noen vil bare ha alle. Om to av samme kjønn liker hverandre, så kalles det å være homofil, og det er helt greit, og syns at homser er det beste som fins uansett om det er kvinner eller menn!
Legning er ikke bare sexuelt, men det gjelder også hvem du føler for og liker ellers. Så til heterofile sofarunkere og galningkyllinger som tror at homofile er bare ute etter sex! Lol at you!
Homofile er ikke mer nødvendigvis mer sexuelle enn heterofile eller noen som helst andre dyr i denne jungelen vi alle lever og herjer i. Det finnes kvinner som tenker mer enn gjennommsnittet på sex, som det fins menn, uansett om de liker motsatte kjønn, samme kjønn eller om de har tresleiv eller gulrot som største fetish!
Æehm, ja... Jeg er bifil og vil ha alle, men absolutt IKKE alle. Vil bare ha en person å dele livet med, gidder ikke deling å mas og sjas. Var nok deling, multiplikasjon, mas og sjas på skolen for min del! Lol at me!
Vel, ja. Nå skal jeg ta meg en runk, for det syns jeg er godt, og syns alle skulle gjort det før de legger seg. Da sover man bedre! Og det sier jeg ikke for jeg er bifil, men fordi jeg er et sexuelt glad menneske med behov akkurat som alle dere andre dyrene i hakkebakkeskogen!
Uansett hva du liker og missliker skal du DØØØØ! Så ikke gidd å hate eller elske de som ikke fortjener det. Du skal dø uansett, det skal alle de du aksepterer, forstår og ikke forstår også. Så køss deg selv på underarmen, klø deg litt på tarmen og ikke stress med å disse, selv om du må tisse :-)
God natt, sleep tight everyone! Love your hate, hate your love, and I like your balls, and I love your love, and hate your hate! Fate for your life, I love you to! Kisskiss, goodnight!
Vi blogges!
Ps: Æ syns at nuggati ser ut som bæsj, men smake gått for de! Hadd e hatt fordomma mot Nuggati, så hadd e fått ett dålar liv da e ikke vest ka e ikke skull få opplev! Æ itj du eni så spis en banan og hold fint kjeft!
Mildt sagt elsker Marilyn Manson, og de klippene hvor han tenner fyr i den stygge Bibel-boka. Den onde boken som har gjort så mange tilbakestående, eller kristen om du vil. Den onde boka som skaper hat og fordommer mot homofile og så mange andre. BURN THE FUCKING BIBLE! HELL YEAH! :-D
Synd disse amatøropptakene fra publikums telefoner/kamera er i dårlig kvalittet. Finner for øyeblikket ikke noe bedre nå.
Hva er forresten forskjellen på en mentalt tilbakestående og en religiøs person? De mentalt tilbakestående får som regel mildere straff for sine grovere feilhandlinger, og kan ikke straffes like hardt :P
Vi blogges, i mellomtiden skal jeg bare brenne en bibel eller to :-) Hehe! Kast kristendommen og religionen vekk! Vi trenger ikke slik søppel, det fins nok sykdommer og hat her i verden fra før, om ikke religion skal forferde verden enda mer enn det alerede har gjort!
Seriøst! Jeg bare må få det ut! Sitter nå og ser på sesong 2 av "The vampire diares" på Blu Ray, og jeg bare må få sagt det. Damon Salvator (spilt av Ian Somerhalder) er seriøst noe av det deiligste og flotteste mannevesenet jeg har sett. Utrolig kjekk, fantastisk deilig kropp, hærlig ironi og veldig mannlig og forførende stemme! Im in love <3 :-) Etter Marilyn Manson er denne kjekkasen den desidert peneste skapningen som finns! No kidding!
Er dere ikke enige? <3 Skal også innrømme at jeg er noe svak for "The vampire diares"-karakteren Elena Gilbert (og også Kathrine, dobbeltgjengeren til Elena), hun hadde også vært en perfekt kjæreste. God damn, er så mye vakre mennesker i verden. Fordelen med å være bifil er at man har mer å velge mellom, bakdelen er at man lettere kan bli fortvilt med tanke på at det er da mer man kan få lyst på, men ikke får...... Hm, nei, nå kan jeg ikke sløse mer tid på blogging. Skal se mer av "The vampire diares" nå, blir nok en del episoder i natt, spessielt så lenge han og hun fortsetter å være så utrolig pen!
En ting jeg ikke forstår. Jeg liker gutter og menn, men er noe jeg virkelig ikke skjønner. Hva i helvete er greia med Justin Bieber egentlig? Han fins ikke kjekk i hele tatt, heller patetisk, motbydelig, kvalm og JÆVLIG egoistisk? Kan noen henge han opp etter et tau for meg, da ville verden blitt et så mye bedre sted med en gang! Liker virkelig ikke slike søppelhuer som Bieber... Huff.... Det eneste han har er egoet sitt, ikke mer, han synger ikke pent en gang for helvete! Kvel fyren... Huff, blir så provosert av at så søppelaktige plastikkskaller som Bieber (og Anna Anka) viser seg så mye frem i verden, slike mennesker trenger verden virkelig ikke. Men deilige menn som Ian Somerhalder, Marilyn Manson (Brian Hugh Warner) og Alexander Skarsgård (True Blood), derimot! Wanna eat them, de er deilig de!
Marilyn Manson blir anklaget for å være parodi på seg selv i nyere tid Sitter og kjeder meg, får ikke sove og noe tilfeldig sitter jeg i sovesofaen min og leser gamle anmeldelser av Marilyn Manson-plater alt fra debattplaten fra 1996 "Portrait of an American family" til "The high end of low" fra 2009. Det skal sies at dette er to forskjellige album, som jeg begge elsker svert sterkt, virkelig mye!
Personlig liker jeg alle albumene, singlene og også de fleste remixene av denne fantastiske fyren. Ikke alle som interesserer meg like mye, men det er heller ikke meningen. For man kan ikke like alt og alle like sterkt! Det går ikke.
Leste nylig en anmeldelse om "The high end of low", som fikk terningkast to. Noe jeg syns er høyst ufortjent. Anmelderen kaller seg selv gammel Marilyn Manson-fan som har fulgt Manson fra plate 1, og det kan jeg tro på, for vedkommende skriver om noe han/hun kan. Likevel vil jeg påstreke at jeg syns terningkast to er ufortjent, virkelig. Min personlige mening er at Marilyn Mansons "The high end of low" ikke er den BESTE platen, det er den ikke. Men den er heller ikke dårlig, og det sier jeg ikke kun fordi jeg er helfrelst Manson-fan fra kneskåla til mitt øverste anushull også kalt kjeften!
Jepp, Marilyn Manson forandrer seg kanskje ikke så mye og ofte som før, men Jesus da! Mannen er 42 år! Og det er faen meg ikke mange over 40 som klarer å holde koken og tempoen som denne mannen enda gjør! Det er kun tre artister over 40 som jeg virkelig mener stråler til tross for alderen og det er Marilyn Manson, Ozzy Osbourne og Alice Cooper!
Rolling Stones og slik pappa-spiller-i-garasjen-band er ikke helt meg, men har respekt for Stones også!
På "The high end of low" hører vi blant annet låter som "Leave a scar", "Arma-Goddamn-motherfucking-geddon" (x2), "Running to the edge of the world", "15", Into the fire" og "We`re from america". Dette er de låtene jeg personlig liker best av de totalt 16 låtene på platen. Å si at dette er den svakeste platen av alle Manson-platene er jeg ikke enig i, men hver sin smak. Det er riktignok flere av låtene som ligner litt, og ikke like stor variasjon som før, greit nok. Og det er mulig han graver litt sin egen grav med låten "Four rusted horses" hvor han synger at folk kommer i begravelsen hans kun for å være sikker på at han er død. Det er tydelig at Manson er med deprimert enn tidligere, låtene blir mer personlig, mindre varierte fra hverandre, og mørkere, men det syns jeg nesten gjør Manson bedre jeg! Liker personlighet, at han går helt i bunn på seg selv ser jeg på som en toppting! Er kanskje ikke like mye låter mot kirken, kristendommen og om ting som nekrofili, barnedrap, dop og andre tabulagte temaer som før, og savner litt mer av de type sjokklåtene. Likevel syns jeg denne platen er en veldig sterk ting, liker hans personlige, suicidale "syns-synd-på-meg-selv"-låter nesten like sterkt som sjokkerende oppgjørslåter som feks "God, Guns and gouverment".
Om folk generelt som sliter psykisk/fysisk og skriver om det Hvis det er en større svakhet enn styrke å vise seg svak, så syns jeg at verden virkelig er i ferd med å falle fra. I 2011 syns jeg alle skal ha rett til å stå frem med sine personlige mørkemørketanker. Uansett om folk skriver på facebook at de tenker på selvmord, så syns jeg ikke det er grunn til at andre skal hakke ned på de! Heller tilby de hjelp og kjærlighet. De bloggene jeg leser mest for tiden er faktisk av folk som lider med foreksempel fortid som voldtektsoffer, selvmordstanker, spiseforestyrrelser, selvskading, flere besøk på sykehus og "galehus" enn skole eller jobb, og lignende. Jeg liker ikke at folk sliter, men jeg har stor sansen for de som tørr å fortelle om det, og det gjør ikke disse menneskene svakere, men heller sterkere og enda mer respektabel, fremfor de som skjuler seg. Og med det mener jeg ikke de som skriver anonyme deppeblogger, men de som ikke skriver eller snakker om noe uansett om ting er lyst eller mørkt, uansett om de skriver anonym eller svært ikke-anonym!
Vet jeg skiftet litt tema nå; fra Marilyn Manson, til personlige deppere generelt, men det er litt av den jeg er :-) Så til alle som skriver om sine vanskeligheter og får ofte høre at de er oppmerksomhetssyke, at dere klager også videre: Ikke bry dere! Skriv det dere vil, og jeg tror nemlig at mange faktisk er missunelige for at dere tørr å skrive så personlig til tross for mørkt og eventuelt suicidalt dere måtte skrive.
Det er bedre å være dønn ærlig og suicidalt mørk, fremfor å være falsk og uendelig usann lys! Jeg foreksempel har forandret meg, og det er det en del som ser på negativt. Jeg er riktignok blitt mørkere, mer depressiv og det mange kaller "emo". For det første, emo er en musikksjanger, og for det andre, uansett hvor mørk eller lys jeg er så er jeg alltid meg selv, og har folk problemer med det så hver så god, har dere tid til å irritere dere over det så er det et komplemang for meg det! ;-) Jeg kliner til ansiktet med så mye sort sminke jeg vil, hvis jeg vil det, kler meg så mørkt jeg vil, og tørker rumpa mi daglig med kommentarer fra folk som dømmer og ikke forstår, forså å tappe det ned og ikke tenke mer over det! Så det så! :-)
Ønsker alle sammen en riktig god og fin onsdag! Ta vare på dere selv, aksepter den dere er, og den andre er! Ikke hver redd for å hver dere selv, si hva dere tenker og mener, og de som ikke tåler det trenger dere ikke gi deres tid eller oppmerksomhet til! De er ikke verdt det! Ærlighet varer lengst på godt og vondt, og det er bedre å syns synd på seg selv, fremfor å ikke bry seg om noe overhode!
Noen som leste forrige innlegg, det jeg skrev i dag tidlig? Mm, som noen kanskje fikk med seg styrtet jeg en hel flaske Gerimax, Enegy-shot. Ambefalt dose er tre topper om dager på det maximale.... Og det står klart at man bør ikke overdrive.
Kan vel si at jeg gjorde det i dag tidlig, har riktignok slitt med helse en del i den siste tiden, de siste månedene. Men nå føler jeg meg virkelig ikke bra. Gerimaxen har mildt sagt gitt meg en nedtur i dag, gråt på vei hjem fra butikken i dag, tårene lot seg ikke skjule, hadde problemer med å gå, alt var helt tomt og tung. Føler meg helt tom. Føler ikke for å gjøre noe, alt jeg gjør nå føles vanskelig og som en belastning... Vil bare be alle sammen om å veldig gjerne unngå å gjøre det jeg har gjort, ta heller 5-6 småbokser Redbull, enn en flaske Gerimax. Har prøvd begge delene, så jeg kan sammenligne det.
Hilsen han døde Oppdal-bloggeren, uten liv og helsa for øyeblikket....
Vet egentlig faen meg ikke hvorfor det er 18-års grense på denne videoen, men greit... Vil noen se hvordan en fødsel er så får dere det usensurert og uten noe klipping her! Ser at flere har delt denne her, og tenkte at; hvorfor ikke gjøre det jeg også.
Bestemt meg for en ting her og nå; jeg vil ikke føde hvis jeg får meg kjæreste en gang. Forresten, er ikke fødsel sånn kvinnfolk greie? Eller kan gutter føde i 2011? Via rompa feks?
Har forresten nettopp gjort noe jeg sikkert ikke skulle gjort. Dere husker kanskje den Gerimax-flasken jeg kjøpte før helgen? Der tre topper er maximaldosen man bør ta daglig? Jeg styrta hele flaska nettopp, sist jeg tok så vidt to småe doser sovnet jeg og ble trett, havner vel i koma om ikke så lenge nå da... Står tydelig bak at man ikke skal overdrive, og jeg er kjent for å gjøre det motsatte av hva som er lurt. Hvis jeg dør er det fint om noen har merket seg at jeg ikke ønsker en kristen begravelse ;-D Hehe, lol...
Kan dere kjenne det? Føler dere ikke lukten? Lukten av det nye som har begynt, og det gamle som nettopp tok slutt? En ny uke har nettopp blitt født! Hallelujah!
Ja, og med det tenker jeg at setter en stopper der, hehe. Vel, det er altså mandag, jeg har nettopp våknet etter noen timer søvn, ikke mange, men vet at jeg har sovet fordi jeg faktisk husker å ha drømt i natt.. Drømte om den kvinnen jeg fremdeles er noe forelsket i, den kvinnen som jeg blant annet har slettet facebook-siden min på grunn av for snart to uker siden i håp om at jeg skal klare å kutte ut mest mulig ting som får meg til å tenke på henne. Og bare det å ha facebook-profil, var en av de tingene, hjelper lite å slette andre fra facebook, siden jeg alltid ender opp med å legge de til igjen, spessielt mennesker jeg har så sterke og knytta følser til.
Sitter i skrivende stund å hører på Lady Gaga-remixer fra Ipoden i håp om å distrahere hodet mitt mest mulig over på andre ting.
Vel, poenget er; Jeg har for en stund siden nå fjernet de bildene jeg hadde av henne på ipoden, slettet det ene bildet jeg hadde på mobilen, slettet meg selv fra facebook. Og heller ikke sett henne live på en god stund. Heller ikke sendt eller mottat sms eller noe. Har faktisk nesten ikke tenkt på henne overhode de siste dagene, og ikke noe stygt om henne, men det har faktisk vært mye lettere de siste dagene. Hun er et virkelig alright, rettferdig og en veldig, veldig god venn, men da jeg endte opp med å bli så forelsket i henne ble det veldig slitsomt og vanskelig for min del siden følelsene altså ikke var gjensidige på den måten. Hun er glad i meg som venn, men ikke forelsket som jeg fortsatt er i henne. Har jo fortalt henne det face2face... Men det har egentlig ikke noe med saken å gjøre.*
Saken er at jeg nettopp har våknet fordi jeg drømte noe så kort og enkelt som at jeg var kjemperaskt innom jobben hennes, med to tegninger i en pose som jeg hadde tegnet, hun ga meg en klem uten å spørre, også gikk jeg igjen med en gang. Veldig kort og enkelt med andre ord, og den knøttlille drømmen er nå årsaken til at jeg er oppe så tidlig. Det positive er at jeg skal på jobb 10.00 i dag, og hadde det ikke vært for denne drømmen hadde jeg sikkert ligget i sengen og gitt faen i å gå på jobb om noen timer...
Sitter i skrivende stund å distraherer tankene mine mest mulig med denne remix-versionen av "Lady Gaga - Boys, boys, boys":
Vel, jeg lurer på en ting, hvor mange der ute er det som har måtte selv kutte kontakten med noen som faktisk var/er en veldig, veldig god venn, fordi at DU har hatt følser for han/henne, men da du snakket med vedkommende så var de ensidige, og det har gjort vennskapet litt vanskelig for din del når han/henne senere har forelsket seg i noen, men likevel selvsagt ønsker å være venn med deg fordi for han/henne har du alltid vært den BESTE VENNEN hun/han har hatt? Noe du selvfølgelig synes gjør saken enda verre, fordi du vet at du betydde mye for han/henne og føler at du nå har sviktet den det gjelder, og føler deg egoistisk, til tross for at du selv hadde det veldig vanskelig med tanke på disse følsene, noe vedkommende forsåvidt har hatt stor forståelse for, men at det likevel har vært vanskelig selv om vedkommende forstår?
Blæh, ble litt lange setninger nå, men håper i hvertfall 1 blogger/ikke-blogger der ute forstår hva jeg sikter til og mener.
Vel, jeg bryr meg om at andre mennesker skal ha det godt. Og vil alltid være her for de vennene jeg har uansett hvor langt oppe eller nede de måtte være.
Bryr du deg, så syns jeg du også kan dele denne videoen! Koster ikke noe! Vi blogges!
(Personlig syns jeg det er verre at norske medier legger ut bilder av ekte døde kropper fra tragedien som dette, enn at en fyr i Usa lager spillefilm om tragedien alerede nå! Hvor er moralen, hvorfor er filmen om Utøya så mye verre enn disse bildene?) (bilde tatt fra: http://www.sagat.no)
Mulig at noen kan komme til å hate meg eller misslike meg mer enn det som alerede gjøres nå, men har likevel tenkt å legge inn noen ord om noe en god del andre bloggere har tatt opp den siste uken. Nemlig "Utoya Island", den amerikanske spillefilmen om hendelsene som skjedde på Utøya i vårt eget land Norge, den 22. juli i år.
Selv har jeg ikke sett filmen, og jeg skal ærlig innrømme jeg syns det er lavmål at dette er en amerikansk produksjon, som til og med skjer mer ut som en billig splatterfilm, enn en dokumentarfilm som foreksempel "Max Manus" var om 2. verdenskrig. Har sett småklipp og teaser på youtube, og jeg kan ikke helt klare å la meg inponere. Skuespillerstaben ser noe billig ut, effektene og hele filmen egentlig, ser nesten ut som et videregåendeprosjekt, men jeg ser også positive sider som kan komme med at denne filmen lages, uansett!
Skal igjen gni det inn at jeg hadde foretrukket helst at denne filmen ble laget av norske folk med mer kunnskap enn amerikanerne har om hendelsen, men likevel tror jeg faktisk det kan trekkes ut positive sider ved at denne filmen lages av amerikanerne når den først skal lages nå. For det første vil det alltid være folk som syns at dette ville vært en veldig sår og vond film uansett om den ble laget av norske folk i Norge, eller amerikanere i Amerika, uansett om den ble laget alerede i år, eller om den kom om 10-30 år.
Syns egentlig det er noe uklokt og grådig gjort at denne filmen kommer nå, og jeg kan egentlig ikke skjønne timingen, men likevel når det først skal lages så tidlig som nå, så tror jeg likevel det er en fordel at den IKKE spilles inn i Norge, for da ville den blitt ekstra sterkere og vondere for de som er mest pårørt, og de det gjelder mest i denne saken. Det er ikke en stor hemmelighet at jeg personlig tror at skaperen mildt sagt driter i dette, men at det er mest fordi han faktisk så tidlig hvor stor oppmerksomhet dette ville få, og hvor mye han egoistisk sett selv vil tjene på oppmerksomheten, på godt og vondt. Men igjen; når det først lages en film så umenneskelig tidlig som det er gjort i dette tilfelle, tror jeg det er best at den ikke spilles inn i Norge, i nærheten av norske folk, som er naturligvis mest såre på dette temaet siden det faktisk skjedde i Norge, dette året.
Det er også det eneste positive jeg har å si om denne filmen, kan legge til at jeg kommer til å bruke penger på filmen, og at den kommer til å havne i filmsamlingen min så fort den eventuelt vil bli utgitt. Men det er først og fremst for at jeg selv ønsker å ha argumentene på plass, når det gjelder å faktisk mene noe. Det kan jo hende at den ikke er så ille og latterlig som jeg tenker og tror akkurat nå, men at det kan dukke opp overaskende gode ting for at den faktisk ble spilt inn nå. Vi vet jo ikke, og vil ikke dømme den, før jeg har sett den selv. Sårt vil det være uansett! Kall meg gjerne kald, men jeg kommer faktisk til å kjøpe denne filmen, for å i hvertfall ha noen meninger før jeg eventuelt fordømmer den og hater den ;-)
Her kan dere se intervju med skaperen av Utøya filmen, syns faktisk som han sier at det er verre at media viser bilder av virkelige døde kropper, enn at denne filmen kommer!
Ønsker alle sammen en riktig god og fin onsdagskveld, til alle sammen! Vi blogges!
Er rett og slett sjelden at jeg skriver blogginnlegg for sexkategorien her på blogg.no, men nå skal jeg gjøre det rett og slett. Har gjort det før, og kunne gjort det oftere, skal rett og slett la dere komme veldig nær mine mest intime og personlige sexdrømmer. Rett og slett, faktisk!
For de fleste har vel en gang enten mens de har sovet, eller vært våken fantasert sexuelt om noe eller noen! Kom til meg og si det motsatte, hokus pokus, du har dermed fått en Pinochio nese som er lengre en kuken din den mest populære hesten i nabolaget ditt.
(bilde: dinky.blogg.se)
Når sant skal sies drømmer ikke jeg så mye om sex verken når jeg sover, eller er våken. Ikke som før, har vokst litt som mange gjør, og får egentlig tilfredsstilt meg selv nok med at det holder med en gang onani, eller kanskje to runder om dagen. Men nå skal vi seile litt tilbake i tid på havet av sæd, og sjekke ut litt av hva hodet mitt har klart å skape av sexuelle fantasier opp over åra.
Først syns jeg at jeg kan starte med en drøm jeg hadde mens jeg enda gikk på barneskolen, eller så vidt hadde begynt på ungdomskolen. Husker at jeg en gang mens jeg sov drømte at jeg var i nærheten av idrettsbanen på Oppdal, det var idrettsdag og jeg husker ikke mye av hva jeg drømte om selve idretten, men husker at jeg på et tidspunkt i drømmen gikk litt bort fra de andre opp mot skogen for å pisse, mens jeg var i ferd med å tømme blæra dukket en lærerinne jeg hadde på barneskolen opp, en kvinne og lærer som jeg alltid har hatt mine sexuelle fantasier om... Huff, nå føler jeg at det kan bli pinlig å gå ut heretter, men greit... Vel, ehm ja... Jeg skulle ta på meg buksa i full fart, fikk beskjed om å ikke gjøre det, før hun tok forsiktig tak i meg. Jeg var så og si i drømmen veldig, lett å legge rolig ned på gresset, hun tok av seg selv buksen og satte seg på meg og begynte å "ri på meg".... I dag er vel vedkommende 40 og jeg er 20, ehm... Ja, men altså bare en drøm, og hadde aldri hendt i virkeligheten, hehe...
Kommer jeg på flere sexdrømmer da mon tro... Ja, og denne husker jeg at jeg drømte på ungdomskolen... Og igjen er vi inne i idrettens verden. Hadde nettopp hatt gym, tror det var håndball som nettopp hadde blitt spilt, timen var over. Alle hadde gått ut fra idrettsalen, mens jeg lå på en bå tjukkass om ikke hadde blitt ryddet vekk enda, da kom det to jenter og begynte først å koseprate veldig med meg, før de fikk av meg den sorte Adidas buksa, og begynte å gni seg mot penisen min, med klær på, før de etter hvert satte seg på meg mer og mer naken og begynte å "ri" i idrettssalen helt uredd for at det skulle dukke opp lærere eller medelever. Spessielt med tanke på hvem de to jentene i drømmen var, så hadde det aldri skjedd overhode i virkeligheten, først og fremst er de to i mitt hode noe kjedelige og litt redd for hva andre skal mene om dem, og for det andre, slikt skjer bare ikke i steder som Oppdal. IKKE i idrettsalen, med 98 prosent fare for at det kommer noen! Hehe...
(Hotel Cæsar-karakteren Julie Anker-Hansen, som jeg en gang har fantasert noe spessielt om) (bilde: tv2.no)
Skal avslutte med en siste drøm, denne gangen skal vi inn i kjendisenes verden. Vi skal faktisk snakke om Hotel Cæsar-karakteren Julie Anker Hansen. Denne drømmen kom også for en god del år tilbake, nærmere bestemt på den tiden Julie hadde eget maleri i serien, jeg drømte at jeg var på det stedet hun solgte bilder. Var bare meg og Julie Anker-Hansen der, jeg gikk litt rundt for meg selv og glodde på maleriene, hun sto fult på kledd bak kassa og holdt på med sitt (ikke koffert nå...), til slutt spurte hun om jeg ville ha hjelp. Jeg sa at jeg bare var der for å se, jeg snakket om maleriene, mens hun hadde helt andre ting i tankene da hun spurte meg. Kort sagt endte det med at hun hjalp meg sexuelt, ved å sette meg på plass i en stol, svært rolig og forsiktig, mens hun satt forran meg, helt påkledd mens hun onanerte meg med den ene armen sin. Julie Anker-Hansen var i den drømmen en god del mer sexuell og mer glad i smaken av sæd på tungen, enn jeg har oppfattet henne i tv-serien... Hehe..
Har sikkert hatt flere drømmer også, kommer på flere drømmer jeg har hatt i fjor spesielt, men som jeg ikke skal gå nærmere innpå, med tanke på at det gjelder noen som i dag står meg veldig nær, hehe! Makan til hvor pinlig jeg skal gjøre det for meg selv også! :-) Har dere hatt noen sexuelle drømmer eller fantasier dere vil dele med resten av verden? :-)
Helt på tampen av sexstigen vil jeg avslutte med å legge til en låt som en noe kofferttenkende venninne av meg delte med meg for en stund tilbake: Sex, sex, sex!
Hva er deres meninger om sex! Tenker at noen sikkert syns dette er drøyt, men det å kjøre en kuk inn i en kvinnes vagina foreksempel, er like naturlig som å kjøpre en skje med honni korn og melk inn i munnen mens man spiser frokost for jobben/skolen! Så det så, og det blogger folk om, uten at noen reagerer på hvor drit kjedelig det er!
Følelser kan være vel og bra, men også veldig ødeleggende. Å skru følelser av og på som man vil, er rett og slett ikke mulig. Og man kan heller ikke til en hver tid alltid kunne bestemme hvilken følelser man skal ha for ditten og datten.
(bilde tatt fra: wellhappypeaceful.com)
Personlig føler jeg at følelser er blitt et veldig sterkt problem for meg. Jeg føler selv at jeg føler alt for mye, og ikke minst tenker for mye. Jeg vet at flere av dere sikkert vil tenke, og kanskje også skrive at det er bedre å ha følelser enn ikke følelser i hele tatt. Men jeg vet faen ikke.
Jeg hater at de følsene jeg som regel har er knyttet til depresjon, angst og sorg, som regel fordi jeg er veldig glad i noen, eller veldig redd for å bli helt alene, fordi jeg innerst inne setter så stor pris på å ha noen rundt meg. Men så er det det som jeg har skrevet før; har ingen å være sammen med, i hvertfall ikke i Oppdal. Ikke kan jeg være med på pubb, bryggeriet og den slags, det fikser jeg ikke. Slike fest og drikke-ting har jeg store problemer med å takle.
Hver eneste dag så står jeg opp til en hverdag som ikke gir meg store meningen. Eneste kontakten jeg har med folk nå, er enten over sms eller nett. Og de fleste bor milevis unna, som beskrevet tusen ganger før. Og de få vennene jeg har lyst til å møte i Oppdal, er for opptatt med sitt, og det forstår jeg godt, og har ikke problemer med å skjønne.
Alt er og blir min feil. Hadde jeg klart og spart til flytting, til et sted med ett litt annet miljø, så tror jeg mye hadde vært bedre. Ikke helt perfekt, det blir det aldri. Men bedre enn slik som ting er nå; at jeg er helt alene, og hater livet mitt grenseløst, og føler for at jeg bare kan grave meg 7 fot under jorda, fordi jeg klarer ikke å leve likevel. Å leve for meg selv, og må distrahere meg med å gjøre ting jeg liker (alene) er jeg hakka lei av. Og jeg er også veldig lei av meg selv, med tanke på at jeg stadig skriver personlige fakta på nettet, offisielt, fordi folk tror jeg er enda galere enn jeg er! Og kanskje har de rett. Kanskje er jeg rett og slett enda galere og sykere enn jeg selv klarer å innse.. Er som regel en selv som innser ting om seg selv sist.
(bilde tatt fra: http://broken-aero-vista-black-wallpaper.en.softonic.com)
Jeg er en gutt på 19 år, skriver og snakker nesten ikke om annet enn følelser. Jeg steller neglene mine, hater kroppen min, og savner veldig sterkt å dele opplevelser med andre. Er jeg født i feil kjønn rett og slett? Jeg er en dramaqueen uten like, og kan veldig lenge slite med å legge noe fra meg. Er jeg en kvinne født i en stygg guttekropp som ingen vil ha?
Ja, det tror jeg så sannelig at jeg er! Vi blogges.
Tirsdag skrev og gjorde jeg et parr ting som jeg egentlig kunne ønske ble gjort anderledes. Blant annet kuttet jeg selv tråden med en venninne jeg er utrolig glad i, en venninne som jeg har hatt noen veldig fine og gode stunder med, men da vedkommende ble opptatt med jobb hver eneste dag til slutt, også søndager, har jeg nesten ikke sett vedkommende på 2-3 måneder. Så vidt snakket sammen over facebook-chatten et par, veldig få ganger...
(bilde tatt fra flickr.com)
Det skal også nevnes at jeg etterhvert har fått veldig sterke følser for den det gjelder, noe som gjorde avstanden enda verre for min del, og som også klarte å gi meg veldig mange dumme tanker som dukket opp når vi så hverandre mindre og mindre. Dette til tross for at jeg alltid har tenkt at jeg alltid ønsker kun å være en venn, fordi jeg er redd for at noe annet vil ødelegge. Så var det altså ikke noe slik som skulle ødelegge, men min egen dumme hjerne. Har sagt så mye dumt over facebook-chatten, vært veldig sjalu på jobben hennes nærmest. Og det at jeg ikke jobber mer enn 10 timer uken, og ikke egentlig klarer å være på jobb en gang for tiden, gjør jo ikke noe, noe bedre.
Jeg skammer meg over meg selv. Ja, man gjør og sier mye dumt og rart man ellers ikke ville gjort som forelsket. Men jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke fikk slike følser for en person som alltid har vært en kjempegod venn for meg. Selv om det var jeg som tirsdag slettet henne fra facebook-listen min, telefonlista mi og sa at det er best vi bare kutter kontakten, så skal det veldig gjerne sies at jeg angrer nå... Angrer bittert. Nå tenker jeg nesten at det hadde vært bedre om vi omså bare hadde møttes en gang i året, enn aldri mer... Men samtidlig så vet jeg at i hvertfall det å legge hverandre til på facebook igjen vil føre til at jeg blir avhengig av å sjekke statuser og slik, og tenker det ene og det andre dumme... Og at jeg igjen blir veldig personlig og negativ ovenfor henne på foreksempel facebookchatten... Jeg lurer bare på nå... Hva skal jeg gjøre videre. Tar jeg kontakten igjen vil det kanskje gå noen dager, men så igjen vil jeg bare bli så hekta på å tenke på vedkommende, og dermed bli ekstra skuffet og sur i lengden igjen, noe som ikke bare vil gå utover meg, men også henne... Og hun fortjener bedre. Til tross for at hun sist jeg sendte sms med henne, at hun da skrev at det var jeg som ville kutte kontakten, og IKKE henne...
(bildet er tatt fra: jptwilightzone.blogspot.com)
Samtidlig tror jeg at mye hadde vært enklere hvis det ikke hadde vært for facebook. At det kanskje kunne gått ann å holdt kontakt, bare vi ikke hadde hverandre på facebook, fordi da hadde jeg ikke blitt deprimert og sjalu bare av at hun hadde lagt ut musikkvideoer fra band med mannlige artister hun synes er kjekk. Noe som egentlig er småting, men for meg har det blitt veldig blåst opp, og slitt meg veldig ut... Hun fortjener ikke en sjalu og paranoid venn som bare hakker... Hun er den beste vennen jeg har hatt, av de vennene jeg har møtt ansikt til ansikt! Og jeg er fremdeles veldig glad i henne.
Siden tirsdag har jeg ikke vært utenfor døren. Har bare spist litt, og sovet en del. Har faktisk sovet veldig mye, veldig ofte. Er utrolig for nedsløvet man blir av å være i et lite rom med sorte gardiner, hvor det er noe varmt. Nesten dopet... Skulle lage middag igjen til meg selv i dag, noe jeg gjør syv ganger i uken... Kjenner at bare det å lage mat til meg selv bare, er en veldig tøff og trist ting. Alt føles så tungt, meningsløst. Er så og si helt alene. Eneste kontakten jeg har med folk som regel er over nett eller pr. sms. De fleste bor så langt unna. Min beste venninne foreksempel bor 40 mil unna cirka.. Altså 5 timer med bil!...
Her i Oppdal eller i nærheten har jeg ingen som jeg lenger har mye til felles med, de vennene jeg har her har jeg enten vokst fra, eller så har de ikke tid på grunn av skole, jobb og andre ting. Er helt alene, og alt føles bare som en stor påkjenning nå, uansett. Hver dag blir helt lik, uansett... Har vært dager hvor jeg virkelig klarer å distrahere meg noe fra tanker ved å gjøre ting jeg liker. Gikk en del ut før, men er så forferdelig lei av å gå de samme stedene hele tiden. Og Oppdal er ikke akkurat noe stort sted, blir fort oppbrukt kan man si.
Og det dere sikkert vil høre. Jeg er altså ikke død, og som det med venninnen jeg skrev om først... Så var jeg også veldig rask og impulsiv da jeg annonserte at bloggen skulle stoppes, og slettes.
Er ikke sikkert jeg blir veldig aktiv som før, med det første. Er generelt veldig tom, sliten, lei og umotivert. Men jeg lover, har ikke gitt meg helt enda... Selv om jeg tenker ofte på det, og da mener jeg alt... Men, skal ikke dø enda, skal jeg vel det?
(bilde tatt fra: flickr.com)
OG JA: Hun vet hva jeg føler, har snakket ut om det, men er nok gjensidig. Kan også legge til at det at hun fikk vite om det aldri forandret noe negativt i vennskapet, var først da hun fikk mer jobb å gjøre at "vennskapet" ble et problem, mest for meg. Ikke vennskapet, men avstanden som har kommet, i og med at hun bor cirka 30 minutter unna med bil, og ikke har bil selv noen av oss. Og hun er på jobb hver eneste dag... Men nok om det, jeg har kuttet kontakten, og at jeg nå spørr om beklagelse og ditten og datten vil bare gjøre at det blir stilt enda flere spørsmål rundt min seriøsitet enn det som alerede er gjort. Nå skulle jeg ønske at jeg var født UTEN aspergers syndrom, at jeg var født UTEN ADD, og at jeg var født UTEN evnen til å forelske meg, i hvertfall ugjensidig.
Rett og galt er slettes ikke alltid like lett å skille mellom, hva gjør en god handling god, og hva gjør en dårlig handling dårlig, og er dårlige handlinger som regel ond?
Var nede på Kiwi-butikken i Oppdal i dag, for å egentlig bare kjøpe en pakke pølsebrød i utgangspunktet, noe jeg gjorde. I tillegg så jeg at det var kommet et nytt Nemi-blad på markedet, så jeg gikk for å kjøpe det også. Som vanlig stilte jeg meg i kø, og betalte når det var min tur. Det eneste jeg hadde kjøpt var altså et blad og en pakke pølsebrød. Da jeg sto og pakket de to tingene jeg hadde kjøpt og betalt, ned i en handlepose så jeg en tyggispakke som noen tydeligvis hadde glemt å ta med seg etter å ha betalt. Den lå klin inntil mine varer, på min side og alt det der. Flere hadde kanskje på ren automatgir gitt den til den som satt i kassa på butikken, men ikke denne karen. Jeg valgte å ta den med selv.
Så kommer det store moralspørsmålet? Var jeg en tyv i dag? Har denne handlingen jeg begikk på Kiwi i dag gjort meg til et dårligere menneske enn før? I mine øyne så er jeg ikke mindre verdt eller et dårligere menneske til tross for denne handlingen. Skal sies at jeg er slettes ikke noen "tyv" til vanlig, men er morsomt å høre hva andre individer i verden mener! Det er jo en av de grunnene til at jeg skriver her!
Forresten, denne boken fant jeg (og betalte for :P) på Domus i dag. Dette er en barnebok faktisk: Denne boken heter "Jon Demon" og er skrevet av Reider Kjelsen. Fant denne altså blant barneavdelingen blant bøker på Domus i dag. Gleder seg til å lese <3 :-) Symbolet på forsiden fakket min interesse med en eneste gang! Hehe, jeg er det svake mennesket, jeg vet.
Mens jeg har lagt ut bilde av boken, kan jeg vel for morro skyld legge ut bilde av det nyeste Nemi-bladet også, som endelig har veldig mange nye striper! Lise, tegneren har jo tatt permisjon eller noe en stund nå, og er nå endelig tilbake med kjempemange nye, ferske og uviste striper om og med Nemi!:
Og så har jeg en liten beklagelse å komme med i natten. Det er nå tirsdag, så da blir det jo først og fremst galt at jeg skriver i dag, når det egentlig var i går jeg tok den tyggegummien og alt det der... Men, egentlig skulle jeg skrevet et blogginnlegg om homofili i GÅR, altså mandag. I skrivende stund er det altså tirsdag og klokken er såvidt 01 på natten. Vel, jeg hadde virkelig planer om å følge det løftet jeg hadde lovet, men lover å prøve å komme med det innlegget i dag i stede, i tillegg til at jeg skriver det blogginnlegget som jeg også hadde lovet for denne dagen! Skrev for noen få dager siden en bloggliste over temaer jeg skulle ta opp denne uken, for dere som vil se listen så kan dere trykke her!
Greit, da tar jeg snart natta jeg! :-) Men først... Da jeg filmet videobloggen ovenfor i dag, som tok sinnsykt lang tid å legge ut på youtube, siden jeg valgte høyere oppløsningen på denne videoen enn tidligere videoblogger. Vel, da jeg filmet denne ved Oppdal Videregående skole i dag, så tok jeg også et bilde, helt sånn tilfeldig. Eller random som noen sier, selv om det er ikke et norskt ord :P:
Dette bygget av en skole passerer jeg hver eneste dag jeg. Er så og si så nær videregående skolen i Oppdal som det kan gå ann, bor like ved. Bare en liten skog mellom, og den er ikke tykk :-)
Kan noen forklare meg hvorfor det alltid er flere individer fra denne skolen, som andre steder i verden som glor så tåpelig når jeg er ute og går i mitt fredlige sinn? Hehe, neida, bare hyggelig. Takk til alle som tar seg bryet! Godt at dere har noe fint å se på, til dere som går på denne skolen og gloooor! :-D Hahahaha! *lættis* Jeg bor jo tross alt, FORTSATT i Oppdal! Trenger ikke si mer da! Her her vi alle litt tilbakestående... Ikke alle, men de fleste ja! (håper enkelte skjønner at jeg bare ønsker å provsere nå, noe jeg er sikker på at jeg får til igjen :-) !).
Neida, joda, så... Da tar jeg natten jeg! :-) Ønsker alle sammen en god tirsdag!
Det er noe jeg har tenkt på, ikke bare i det siste, men faktisk ganske ofte. Det er virkelig ingen i verden som kjenner meg, ikke en gang min nærmeste familie.
Folk flest virker til å tro at jeg bare må ut med alt, og jeg tar den. Jeg er veldig personlig og åpen om mer enn gjennomstnittet av Norges land. Fremdeles må jeg ærlig innrømme at det er så og si ingen som kjenner meg. Innerst inne i meg ligger det fremdeles skjulte hemmeligheter, som selv mine beste venner, og nærmeste familie ville bli veldig oppgitt og overasket over. Dere vet alerede at jeg nærmest er det man kaller suicidal, jeg tenker stadig flere tanker som ikke er av de letteste. Dere vet også om legningen min, dere vet at jeg har asperger syndrom, og ADD. Ja, det er jo en del dere vet, hva jeg liker av filmer, musikk, klær og at jeg elsker å sminke meg, og ja, det er jo en del dere vet.
(bilde tatt fra: www.flickr.com)
Men jeg tørr å skyte et spørsmål i luften. Selv om en vet mye om en person, kjenner man en? For å omformulere meg enda bedre, hva er definisjonen av å virkelig kjenne noen? Er svært godt mulig at jeg har et helt annet syn på det også, som alt annet. Men jeg føler virkelig med hånden på mot hjertet og en slakterkniv mot pulsårene mine at jeg trygt kan si; nobody know me! Hadde det vært kjent det faktisk ingen har blitt fortalt, for å si det slik det er en grunn til at jeg holder kjeft om de siste større detaljene som ikke en gang terapauten, bestevenninnen min eller en gang dagboken min vet.
Og jeg skal også innrømme, jeg kjenner ingen. Jeg vet av flere, og det er igjen langt flere som vet av meg. Vet hva jeg heter, hvordan jeg ser ut, men kjenner meg, det gjør altså ingen. Og det kommer ingen noen gang til å gjøre. Jeg skal dø jeg, med de siste detaljene ingen får vite, bare kanskje min beste venninne får vite det den gangen jeg ligger på mitt dødsrede, hvis jeg skal dø først. Men i og med at jeg ikke vil tynge noen verken før eller etter min død, mer enn jeg alt har gjort med alt for mange dystre og mørke betroelser om meg selv, så ser jeg det svært lite sannsynlig.
(bilde tatt fra trehugger.com)
Det man ikke vet, det skader ikke. Det er når man virkelig vet noe, at man virkelig har tatt skade av det. Enten man vet lite eller mye om noe, så gjør det vondt hvis det er en ting som ikke er noe man egentlig ønsker å vite, fordi det mørklegger stadig det virkelighetsbilde man engang hadde. Jeg vet mye mer om verden i dag, enn da jeg var barn, og jeg var lettere til sinns den gang. Jeg skal holde kjeft nå om hvor mye jeg virkelig hater mye av dagens samfunns forandringer, hvor mye jeg missliker at folk ikke er i stand til å leve livet sitt, hvor mye jeg missliker at folk ikke har tid til å leve med de som egentlig betyr noe lenger, hvor mye jeg hater at folk fucker med kroppen sin med rusmidler og gjerne sier at det fins verre ting, hvor mye jeg hater folk som beskytter pelsoppdrett, hvor mye jeg missliker når folk utaler seg om det de ikke vet noe om, og hvor mye jeg missiliker de som snakker dritt om andre når de som alle andre har mer enn nok med seg selv.
Jeg henger i hvertfall ikke ut enkeltpersoner, og de som anklager meg for mobbing, og føler seg støtt av det jeg skriver er ikke noen jeg kan forklare ting bedre for likevel. Og det skal jeg heller ikke beklage meg for. Vi lever i et svært uvitende samfunn, hvor vi stadig kødder mer og mer til for oss selv. Håper på at alle kan leve med seg selv, for det de gjør, jeg kan det, fordi jeg vet hvem jeg er, og har tatt de valgene jeg selv vil. Men det vet jeg at svært mange enda ikke har gjort, og mange kommer ikke til å tenke tanken godt nok, før det er for sent. Takk dere selv, når den angrefylte dagen vil komme, til dere som en gang skal oppleve det. Da kan dere tørke dere bak med de få minnene dere har fra det patetiske og fattige livet dere trodde var rikt. Vil dere skal være stolte av dere selv, og det er langt flere som har større grunn til å være det, enn mange sikker vil tro at jeg mener, igjen fordi alt for mange har en ufattelig stor evne til å missforstå. Dere fleste har faktisk gode grunner til å være stolte av dere selv, og det er ikke det, men det er alt det andre som jeg har skrevet. ;-)
Februar 2003 ble universitetsprofessor og palestinaaktivist Sami Al-Arian arrestert i Tampa i Florida, anklaget for å støtte en palestinsk terroraksjon. I to og et halvt år ble han stengt inne, isolert fra omverden i alt fra 23, og noen ganger også 24 timer i døgnet, mens han ventet på rettsaken.
"Usa mot Al-Arian" er en dokumentar-film jeg nettopp har sett, som handler om denne saken. Sami Al-Arian er en av flere uskyldige aktivister som har stått frem for sin sak, det man tror på, og brukt ytringsfriheten til det fulle. "Usa mot Al-Arian" er et skrekkeksempel på hvor sterk og vondt fremmedfrykt, hat, rasisme, uvitenhet og fordommer kan gjøre mot de det gjelder.
Tidlig i filmen får vi se et stort lager med mange kasser som inneholder cder, med opptak av telefonsamtaler. Ikke bare fra Sami, men også er hans kone, døtre og sønner blitt spionert på i cirka 10 år. Det som også er verdt å nevne, er at det var ikke før etter 11. september 2001 at USA virkelig begynte med å anklage, misstenke og i dette tilfelle arrestere aktivister som de fryktet kunne være en trussel mot resten av verden.
Over 472 000 samtaler er tatt opp, og 400 av de ble brukt i retten. Og som da sønnen til Sami sier i filmen, når man har så mange samtaler på bånd, er det veldig lett å velge de samtalene som lettest kan missforstå. Det er ikke mye som skal til for å missforstå, og lettere tenke det verste. Tonefall og måten ting blir sagt på, er noe vi alle sikkert vet veldig godt kan bli veldig tolket på forskjellige måter, utifra hva vil selv vil høre, og tro. Om noen sier "Jeg skal på skolen i dag", så kan det tolkes på flere måter utifra hvordan man sier det, en alvorlig og dyster stemme, eller en litt lettere og blidere stemme kan fort bli gjøre at det tolkes på en en helt annen måte.
Jeg håper og tror de fleste av meg forstår hva jeg mener. Saken denne dokumentaren tar opp er altså saken om den aktive aktivisten Sami som er arrestert. Sami er blitt utsatt for 200 anklagelser. Media og pressen vrir om på det de vil vri om på, forså å presentere det verste. Myndighetene finner det de selv vil finne, og i denne saken velger de å fokusere på terrorisme og at han er utlending. Heldigvis kommer rettferdigheten, og når dommeren til syvende og sist leser opp sin tale på slutten, kommer det frem at Sami er funnet IKKE SKYLDIG i noe av de 200 anklagelsene han har lidd for, og også familien hans som har måtte lide veldig mye hver eneste dag, kort og enkelt fordi alt for mange i denne verden er alt for preget av hat mot det de vet for lite om, som foreksempel muslimer.
Vil rådføre alle til å ta seg tid i 1 time og 47 minutter og se denne filmen som jeg nettopp har sett. Gjør dere opp deres egne meninger, og håper dere vil like den, å få ett par tankevekkere. Ikke alle muslimer er like, ikke i hele tatt. Slettes ikke alle muslimer er terrorister, og heller ikke alle terrorister er muslimer. Jeg har selv dessverre vært noe rask i enkelte situasjoner med å tenke det verste om muslimer og lignende. Under Utøya-skytingen og Oslo-eksplosjonen i år var jeg alt for rask til å tenke at det var muslimer, vi vet alle i dag at jeg, og også alt for mange flere tok grundig feil da det faktisk var en etnisk nordmann.
(Sami Al-Arian og hans kone Nahla Al-Arian) (Dette bildet er hentet fra www.usamotalarian.no)
Men tilbake til denne saken filmen dreier seg om. Synes verden generelt bør bli flinkere til å se litt mer åpent på ting, ikke dra alle under en kam. Og selv politisk aktive muslimer er slettes ikke nødvendigvis terrorister eller drittsekker i hele tatt! Er møkkalei av slike ting. Folk som sier at alle muslimer er like, har jeg rett og slett til å gi en kraftig en midt i tryne...
Kjedelig og litt a4, men får bare bli det i kveld. Vil bare ønske alle sammen en riktig god natt, dere er alle sammen unike og uerstattelige på hver deres måte.
(bilde tatt fra: kvitboffel.wordpress.com)
Uansett om du er sykt tynn, veldig overvektig, eller helt "normal", hva nåenn normal er. Uansett om du går i fargerike, lyse farger, eller veldig mørkt og dystert.
Uansett om du har regulering eller ikke. Uansett om du stadig sier ting som sårer andre, eller irriterer, eller klarer å holde kjeft.
Uansett om du er veldig deprimert, negativ og lei, eller om du er fylt av positivitet, gledespreding og smil Uansett om du er veldig rolig, holder deg for det meste for deg selv, eller om du stort sett snakker veldig mye og mange mener det blir for mye av deg.
Samme om du drikker alkohol, røyker og i verste fall går på narkotika, eller om du er en av de få som er sterk nok til å la være med alle de unødvendige tingene. Uansett om du liker natt eller dag best, sommer eller vinter.
Hvordan du ser ut naturlig eller ikke naturlig, uansett hvor anderledes du er sammenlignet med folk flest. Uansett hva du står for, sier, mener og tror på. Du er helt spesiell uansett! Og de som ikke aksepterer deg, trenger du ikke bry deg om!
Dere er alle sammen bra nok. Ønsker en verden hvor alle bare kan slutte å se stygt på andre, uansett hvordan de ser ut eller er innvendig, og oppfører seg. Ønsker en verden hvor ingen snakker krenkende bak ryggen på andre, selv om noen kanskje har såret deg eller gjort deg noe vondt først.
Verden blir ikke bedre med hevn, stygge blikk, mangel på forståelse, respekt og aksept. Jeg driter i hvordan du ser ut, hva du tror på, om du sminker deg eller ikke, om du er gutt eller jente, om du er heterofil eller skjev. Ingen av de tingene betyr noe, det som virkelig betyr noe er at andre aksepterer andre uansett hva, og at hvis noen ikke liker noen, at de likevel klarer å være høfflig ovenfor vedkommende, og lar være å spre rykter og nedsettende ord.
Å se stygt på andre, uansett årsak gjør bare at du selv blir mer ynkelig og teit. Å baksnakke andre, uansett om hvor mye du/dere føler at noen fortjener det, gjør dere selv bare mer latterlig. Å tenke at noen er mindre verdt enn deg selv, uansett hvem det gjelder, gjør bare deg selv til en mer tåpelig ting.
(bilde tatt fra: thejenkinsinstitute.com)
Takk, det var alt. Ønsker alle sammen en god natt. Dere er alle sammen spesielle, i denne verden finnes det ingen som er stygg utseende messig, bare mindre pen. De som ikke skjønner det, de har det ikke lett med seg selv...
Stor klem fra meg, til alle som eventuelt vil ha, i morgen skal jeg igjen forsøke å spille inn ny video for bloggen. Med budskap revet rett ut fra hjerterota mi.
På facebook har folk begynt å gjette i hytt og pine på hva jeg har cirka 6000 av. Og samtidlig skal ha 70 000 av, til slutt. Ser ingen grunn til at ikke flere skal få være med på å gjette. Er ikke noe premie her, men kan bli morsomt likevel
Og ja, det er virkelig noe jeg skal ha 70 000 av, og har 6000 av, men hva? :-) Dere skal få et hint: Vi har det alle, selv i de mest uforståelige og vanskeligste stunder. Vi har det alle!
Så hva skal jeg ha 70 000 av, som jeg bare har litt over 6000 av nå. Et hint til, det er ikke penger, for det har jeg IKKE 6000 av dessverre.
Vi har alle sammen en gang vært veldig små og uvitende barn. Desto yngre man er, desto mindre har man enda funnet ut, og dessto mer i livet er det å forske på.
Vi mennesker kan aldri forske og finne ut nok, man har som regel funnet flere svar på spørsmål når man er eldre, enn når man var ung, og det er jo nesten en selvfølge, men ikke nødvendigvis, en 15-åring kan faktisk vite mer enn foreksempel enn 20-åring. Men det er ikke kveldens tema.
(Bilde hentet fra: pointblog.no)
Kveldens tema, er noe jeg har tenkt litt på etter å sett "Kos og kaos", vitenskapprogrammet med Klaus Joachim Sonstad på Nrk.
Hva bør man fortelle barna om, når det gjelder vanskelige ting? Hva forteller man foreksempel angående døden, og hvordan legger man frem ting?
Selv husker jeg ikke hvor gammel jeg var når mne foreldre og jeg snakket om døden første gang. Og jeg husker heller ikke i detaljer hva jeg har blitt fortalt, men det jeg husker er at mine foreldre har vært flinke med å ikke lyve for mye om døden.
Veldig få liker å tenke på døden, kanskje er det ingen som egentlig gjør det, og derfor er det nok også litt vanskelig å snakke om, fordi vi er redde selv, og føler oss triste ved å snakke om det.
Men å la være å snakke om ting, generelt, vet jeg av egne erfaringer, at det ikke er helt bra. Jeg har min tro og mening på at jo tidligere et barn blir informert, dessto bedre vil det være på sikt, for hvis foreksempel foreldre eller andre foresatte venter for lenge, så tror jeg at det øker sjansen for at barna kan få høre det fra noen andre, at man i verste fall kan overhøre noe, og bli veldig skremt og ikke tørre å snakke om det man har hørt, og i verste fall kan ha bygget et eget bilde som ikke helt stemmer, noe som kan falle litt tilbake på en senere.
Så hva sier man til barna om døden, og hvordan?
Så, hva sier vi? Jeg mener at dette er noe vi bør tenke gjennom. Vi bør først og fremst ikke lyve for barna, men samtidlig kunne bruke litt fantasi til tider. Det å fortelle barna at noen som er død, bare sover i det uendelige, det kan fort skape forvirrig, og gjerne føre til at barna får en redsel for å sove. Da mener jeg personlig at det er bedre å heller si det som det er, at den eller de det gjelder er død, men at vedkommende ikke har det vondt, og at det kan se ut som om h*n sover.
Og, så er det veldig fint om man kan si at selv om noen er død, så vil personen på en måte alltid være her fordi, i hjertene våre, og minnene.
(bilde hentet fra: 1-2-30.no)
Jeg vet i hvertfall at hadde noen sagt til meg som barn, at de døde bare sover, så hadde i hvertfall jeg blitt redd for å legge meg å sove, og hadde heller mye heller likt å høre den mer ærlige sannheten, selvfølgelig på en noe skånsom måte, men samtidlig ikke for skånsom. For det er det jeg tror mange foreldre og foresatte gjør feil, at vi holder for mye tilbake. Dessto mer vi beskytter andre, dessto svakere og mindre åpen kan noen bli for vanskeligheter senere i livet.
Når jeg en gang tidligere blogget generelt om barneoppdragelse, så fikk jeg en kommentar om at jeg ikke visste noe om hvordan det er å oppdra barn, og det å være for overbeskyttende, og det er riktig, jeg har ikke barn selv. Men jeg vet hvordan det er å være glad i noen, og være redd for at noen og føle at jeg aldri får passet godt nok på noen, har det sånn med noen venner, skal selvfølgelig være litt forsiktig med å sammenligne det å beskytte barna sine, med det å beskytte sine nærmeste venner, men jeg vet i hvertfall hvordan det er å ha noen å være glad i, og kanskje være redd for å fortelle for mye, Og jeg vet også, fordi jeg en gang har vært barn, at det å være for beskyttet mot virkeligheten, kan gjøre det vanskeligere når man er eldre.
Så nå lurer jeg på, hva mener dere om disse linjene og tankene jeg har skrevet? Hva har dere blitt fortalt om døden, som barn? Og hva og hvordan forteller dere mindreårige om døden?
Ønsker alle sammen en god og fin lørdagskveld! Håper at alle sammen har det bra, og at dere tar godt vare på dere selv, og deres nærmeste venner og familie.
Da var datoen her, 1. august, til skrekk og advarsel kanskje, for noen. Noen kan kanskje tenke idag; "Huff, nå er juli over for dette året, nå kommer høsten"...
Det blir etterhvert mørkere om kveldene, sola forsvinner tidligere og tidligere, ting rundt oss visner, kulden kommer for å bli.
(foto hentet fra: blog.devlishdesign.com)
For meg så har dette ikke store sorgene å by på, jeg blir først og fremst kvitt pollenallergien for en stund, dessuten at jeg faktisk foretrekker mørke fremfor lyset. Er mye hyggeligere å kunne sitte inne å se film, og mange andre ting. Lettere å få sove om nettene, forrige høst så gjorde jeg stort sett ikke mer enn å sove, sove, sove, deppe, og sove.
Nå så sier jeg ikke at depping er noe bra-ting, men... Jeg depper mye hele året så for meg så er det ikke noe forskjell på høst, vinter, vår og sommer på den måten.
Jeg kunne kanskje skrevet noe om at vinteren kommer også, om noen måneder, men det tørr jeg ikke spå gitt, vi i Norge er ikke akkurat lenger helt garangtert noe vinter lenger, i hvertfall ikke med noe snø, så for meg er det i hvertfall ikke vinter vist det ikke er snø. Mye vann langs veiene og mørk himmel, og klissklass uføre telles ikke nødvendigvis som vinter i mitt hode, sorry pus.
(bilde tatt fra: cva.stanford.edu)
En annen positiv ting jeg ser med høsten, er at da slipper jeg mer av de intense småfuglene som så alt for ofte kommer så alt for tett innpå en. Og fuglene er sjelden noe jeg savner når det er høst og vinter for å si det sånn.
Vil ønske alle sammen en riktig fin start på august, ta godt vare på dere selv, og deres venner og familie. Kos dere!
Veldig mange mennesker i dette universet skulle ønske de hadde superevner, og at de kunne være på flere steder, på samme tid.
Samtidlig som mange kan ha kroppen sin på jobben, så kunne man samtidlig ønske at man i tillegg var på barnehagen og hentet barna, samtidlig som man var ute på en kaffe med venner, samtidlig som man også satt hjemme i sofaen og så på tv.
(bilde hentet fra ledernytt.no)
Ingen kan fysisk sett være på flere enn ett sted om mangen. Eller jo, du kan alltids ha en fot i Norge og en fot i Sverige, men da snakker vi jo halve kroppen på et sted og den andre halvparten på ett annet sted.
Nå føler jeg at innledningen min ble litt usakelig med hensyn til temaet jeg egentlig tenkte på, men shitt au.
Vi mennesker er ofte slik at vi er mentalt til stede en plass, og fysisk til stede en helt annen plass. Når jeg sitter inne på mitt kjære rom så er jeg ALLTID fysisk til stede... På rommet, men jeg kan godt være mentalt til stede i Oppdal sentrum, foreksempel. At jeg godt kan bli sittende på rommet og egentlig ikke gjøre så mye enn å tenke på et helt annet sted jeg skulle vært på, enten alene eller med noen.
Også kommer jeg meg kanskje fysisk til det stedet, og da kan jeg fint tenke på at jeg heller skulle vært alene. Så da blir jeg gjerne fysisk til stede i Oppdal sentrum, som et eksempel, men mentalt til stede på rommet mitt, hjemme.
Hvorfor er det i veldig mange situasjoner litt vrient å være både mentalt og fysisk til stede på et og samme sted? I denne skrivende stund kommer jeg bare på en løsning hvor jeg er både mentalt og fysisk til stede, garangtert hele tiden, og det er når jeg får være i lag med min beste venn som jeg dessverre ikke har fått se på en jævlig tung og lang måned nå, men det er en annen sak.
Jeg vil gjerne komme med et eksempel til. Vi fleste drømmer som regel om å reise bort på ferie. Og vi mange er slik gjerne at når vi forlater foreksempel Norge, og kanskje er i England foreksempel (eneste feriestedet jeg har vært i, som IKKE er i Norge), så tar man seg tid til å finne et postkort, og skrive til venner og/eller familie i Norge. Da blir man som regel fysisk til stede i England, men samtidlig litt mentalt til stede i Norge.
(bilde fra: tu.no)
Dette med å sende postkort til de hjemme når man er maks 14 dager på ferie et annet sted har jeg ikke helt forstått, jo, det er fint å gi livstegn fra seg og minne de hjemme på at vi fortsatt ikke har glemt dem. Hadde det holdt med bare et postkort, også at man gjerne kan sende en sms om dagen til de ABSOLUTT NÆRMESTE så hadde jeg forstått det, for jeg hadde ikke likt vist foreksempel min absolutt beste venn hadde reist langt bort og ikke gitt lyd fra seg i hele tatt på en uke foreksempel. Meeeen; mange kan fint dra det lengre med å sende noen smser i uken til de kjære, "ååå denne skulle Lars ha sett", "ååå, her skulle Lars ha vært", Lars er bare en person jeg fant på nå som bor i Norge mens noen andre er i Syden. Poenget er at vi også er veldig gjerne, veldig ofte mentalt i Norge fortsatt selv når vi er på ferie, og er ikke det litt vitsen med å dra på ferie, at man skal være på ferie?
Det verste med å sende postkort til de hjemme, når man er på ferie er at det som regel er et bilde på baksiden som sier "HER er JEG, men det er IKKE DU! :-P", hehe. (bilde tatt fra: stylehive.com) Selv om jeg vet at jeg ikke hadde likt at det hadde tatt for mange dager uten et eneste livstegn fra de kjæreste i livet mitt, så hadde jeg samtidlig ØNSKET at vedkommende skulle ha det bra, slappet mest mulig av DER de er uten å være mentalt til stede i feks Norge, vist det da er hjemlandet. Er man på ferie så er man på ferie.
Hva er deres tanker og erfaringer rundt å være på to steder samtidlig, et sted mentalt og ett annet fysisk? Ønsker alle sammen en fin og god kveld!
Nettopp våknet, i natt har jeg faktisk drømt tre drømmer, som jeg husker, noe som faktisk er veldig normalt for meg. Det som derimot ikke er helt normalt enda er at jeg blogger om drømmene jeg har drømt etterpå, men tenkte jeg skulle gjøre det i dag, siden i natt har jeg faktisk drømt noe som går ann å dele med dere.
Første drøm (mareritt!!!!!!): Første drøm gikk ut på at jeg endelig fikk møte igjen min beste venn som jeg har savnet noe helt utrolig en hel måned nå, det møtet ble i drømmen min av det triste slaget da h*n fortalte at h*n er lei av meg og noe i den duren og av vi ikke kan være venner lenger, husker ikke stort av hva h*n sa til meg i den drømmen i natt, men det jeg husker var at vennskapet med min absolutt beste venn noen gang tok slutt og jeg fant meg et sted hvor jeg gråt og gråt og gråt lenge etterpå... (et random bilde jeg fant på google for noen dager siden, ikke lenge siden jeg brukte dette bildet i et annet blogginnlegg...)
Andre drøm: Jeg drømte at jeg nettopp hadde stått opp, kledd på meg og skulle til å åpne døren til rommet mitt for å gå ned. Før jeg åpnet døren hørte jeg min søster rope at jeg skulle vente litt med å åpne døren, noe jeg ikke gjorde. Da jeg åpnet døren kom kattungen Johannes til min overaskende løpende inn i rommet, (kattungen som jeg vi i virkeligheten hadde for en stund siden, men har gitt tilbake til eieren), og i den drømmen var kattungen virkelig hyper denne gangen, løp rundt rommet mitt frem og tilbake, opp og ned i utrolig fart. Årsaken til at jeg sikkert drømte at min søster ropte det hun gjorde var at Johannes egentlig ikke skulle være på soverommene våre... (Bildet er tatt av meg en eller annen gang i vår, da vi fremdeles hadde kattungen Johannes)
Tredje drøm: En mindreårig mørkhudet gutt unge som var veldig fjasete og forsåvidt veldig livsglad, var i nærheten av meg. Jeg var ute sammen med en bekjent eller noe. Og det var vel strengt talt flere småbarn i nærheten. Det var forresten vinter, og veldig mye snø, noe som ikke stemmer med virkeligheten i Oppdal lenger.... I den drømmen kjente jeg ikke helt igjen meg selv, den versionen av meg i denne drømmen var heller en utgave av hvordan jeg innimellom drømmer om å være, hehe.... Men tilbake til drømmen... Spessielt den ene gutten mener jeg å huske at han startet veldig uskyldig med å såvidt kaste noe løssnø i retning mot meg. (et helt random bilde jeg tok av bussholdeplassen ved ungdomskolen i vinter/vår, tror faktisk at denne drømmen foregkk her i nærheten i natt) Da ropte jeg veldig høyt og tydelig at vist han gjorde noe slik igjen så kom han til å angre og at han var en jævla skitunge... Hehe, husker ikke helt ordrett hva jeg sa, jeg sa egentlig mer tror jeg og jeg var nok mye mer hissig og sa styggere ting, men husker ikke hva... Etter jeg var ferdig med å kjefte på den veldig unge og livsglade gutten så fortsatte jeg å snakke med en eller annen venninne eller bekjent før jeg omsider fikk en snøball eller noe på meg. Snudde meg og så den lille, uskyldige, uerfarne og livsglade guttungen stå og le helt uskyldig akkurat som om alt var bare en lek for meg også. Da gjorde jeg noe jeg ikke ville gjort i virkeligheten jeg tok hardt, hardt tak i gutten og holdt han langt under en dunge med mye snø i mange sekunder. Da jeg omsider bestemte meg for å slippe guttungen, og rive han opp igjen fra snøen gråt han som en foss og løp avgårde.... Og jeg er igjen heller IKKE rasist, det var bare tilfeldig at det gutten i drømmen var mørkhudet.
De to siste drømmene jeg beskrev nå har jeg ikke helt peiling på hvorfor jeg drømte... Kattungen foreksempel er noe jeg ikke har tenkt på på lenge, den bare dukket opp i en drøm i natt igjen... Og det med den ungen som jeg sikkert gjorde om til en depressiv, paranoid og sengeveter for resten av livet, aner jeg ikke hvorfor jeg drømte. Jeg hater jo ikke akkurat unger, og jeg har aldri vært spessielt "plaget" av barn heller... Jaja, jeg har vel en mørk side i underbevistheten, kanskje greit å sterilisere meg nå, mens jeg enda kan da, hehe.
Men den første drømmen, ja den vet jeg veldig godt hvorfor jeg drømte, jeg har jo ikke gjort stort annet enn å virkelig savne bestevennen min i HELE juli nå, og savner h*n virkelig veldig mye, var til og med det eneste jeg klarte å tenke på før jeg la meg i natt, prøvde å få tankene på andre ting ved å lese Nemi, men klarte ikke konsentrere meg, savner bestevennen min alt for mye. Og jo lenger tid deg går, jo reddere er jeg for å aldri se vedkommende igjen, noe som hadde vært utrolig trist siden denne personen er noe av det få som betyr noe for meg nå i livet.
Det sies at vi mennekser kan forske på drømmene våre, og at drømmene som regel sier noe om oss selv, eller hva vi tenker på, eller ting som vi har tenkt på, opplever eller har opplevd? Har dere drømt noe spessielt i det siste som dere oppfatter som enten helt naturlig, mer skremmende, mystisk, eller helt vanvittig? :-)
Men da skal jeg spise opp de brødskivene jeg har smurt nugatti på, og drikke den mørke t`en min. Ønsker alle en god helg!
22. juli 2011, dagen hvor en stor eksplosjon skulle ramme hele Norge. I dag skjedde det, som jeg og mange andre sikkert har ventet på LENGE! Det var bare et tidsinnstilit spørsmål om når dette ville skje. Ikke akkurat noen bombe, for å si det sånn...
(foto fra Oslo sentrum i dag er tatt av: Ulrik Fredrik Thyve)
Å si at jeg som bor i Oppdal er likegyldig til dette, ville vært en stor løyn! Dette har virkelig fått meg til å tenke. Ikke på hvem som står bak, eller hvorfor dette skjedde, for det er ikke noe jeg synes er store spørsmålene, jeg som sikkert veldig mange andre har mine misstanker.
Det jeg virkelig tenker på er hvor glad jeg virkelig er i mine venner, og at jeg håper jeg ikke kjenner noen nærme venner som er skadet eller omkommet i dag. Det er jo ferietid såvidt fortsatt, og jeg har flere venner som bor i Oslo, eller nært nok til at de kunne ha tatt seg turen til Oslo sentrum, i nærheten.
Jeg har også holdt meg så alene i det siste at jeg ikke helt vet hvem av vennene mine som er hvor for tiden, og nå tenker jeg at jeg skulle ønske at jeg de siste 3-4 ukene var litt mer tilstede...
Kjære alle mine venner som måtte lese dette, uansett hvor i verden dere er: Jeg er utrolig glad i dere, og håper at alle har det best mulig! Vil noen snakke om noe, er det noen som bærer på noe eller noe som helst, så vil jeg dere alle skal vite at jeg er HER FOR DERE ALLE! Ingen plager meg med å snakke, jeg er her for dere, og jeg er ubeskrivelig glad i de jeg har i livet, både de få som bor i Oppdal og de flere som bor andre steder, som foreksempel i nærheten av Oslo, eller lignende...
Tusen takk for hver eneste dag jeg har fått, vi vet tydeligvis aldri helt når livet tar slutt. Hver så snill bruk tiden dere enda har best mulig, klem deres venner, sett pris på livet, både godt og vondt. Lev hver dag som om det skulle vært den siste!
Tusen takk til alle de vennene jeg har for at dere er mine venner!
Stor tankeklem sendes herved fra meg til absolutt alle i det norske land!
Og til sist: Håper virkelig at en god del er enige med meg nå, i at vi bør tørre å endelig sende ut enkelte her fra landet! Før det er helt for sent! Med det mener jeg ikke alle utlendinger, men veldig mange! Jeg er IKKE rasist, noen vil sikkert se på dette som rasistisk, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Jeg vet selv at jeg ikke er rasist, har venner som er mørkhudet og fra andre land, så alle utlendinger er ikke like, men ALT FOR ALT FOR MANGE utlendinger skulle vært sendt tilbake for flere 10-år! En ting er at de tar jobbene våres, pengene våres og andre ting, i tillegg til at de skal behandles med respekt og blabla, men nå skal de faen meg begynne å bombe her også!
Og til de pårørende av de som er skadet og også drept. Dere har min fulle medfølelse! Sender spessielt alle varme tanker de de nærmeste og pårørende!
Her i denne lille store verden finner vi tusenvis, millionerbillioner mennesker som sliter. Mennesker som har mistet noen eller noe, mennesker som har blitt syke... Også videre.
Jeg er et av de menneskene i verden som ikke er alvorlig syk, eller spessielt syk i det hele tatt, heldigvis. Men likevel føles det som om jeg har dødd litt innvendig de siste ukene, savner venner, spessielt en veldig nær og god venn.
Jeg er et menneske som egentlig er vandt til å være mye alene, men de siste ukene har det virkelig vært altfor lange dager hvor jeg stort sett ikke har klart å tenke på veldig få venner jeg savner så det nesten gjør vondt for tiden. Har så og si stoppet litt opp, i tillegg har jeg skyvd folk unna meg. Av en eller annen grunn så har jeg begynt å tenke at alle synes at jeg tenker teite ting, at jeg er teit og at jeg ikke vil at de skal skamme seg over meg, men at folk ikke tørr å innrømme det selv. Pågrunn av slike tanker har jeg også den siste uken begynt å skyve folk mer og mer fra meg, tragisk ikke sant?
Men det er en ting av positivitet å nevne, jeg har begynt å gjøre litt mer igjen, prøve å flytte fokus fra det store savnet etter mine nærmeste, til andre ting. I går foreksempel var jeg på kino og så den aller siste Harry Potter filmen, film 7, del 2 i 3D, litt irriterende med kino med tanke på godteposelyder og andre lyder fra publikum, sliter egentlig med å være på kino, somregel på grunn av de andre :P.... Derfor går jeg så godt som aldri på kino, blir VELDIG fort veldig ukonsentrert og irritert av å være på kino, og tenker veldig ofte at jeg bare skal drite i å være der, og bare gå min vei... Men etterhvert som enkelte, sluttet å spise mer godteri og og dritt og lage mindre lyder så gikk det bedre, og jeg klarte å slappe bittelitt av. Men tanken på spessielt en bestemt, god venn som jeg har savnet voldsomt, dukket likevel opp flere ganger selv mens de beste scenene kom. Savner spessielt min aller beste, nærmeste bestevenninne noe helt forferdelig.
I tillegg til at jeg var på kino i går filmet jeg også noen flere scener til mitt nyeste filmprosjekt, og det var vel det som hjalp mest i går, når det gjaldt å tenke på andre ting, enn enkelte jeg som sagt savner så jeg nesten vil gråte, saken er at jeg får ikke til...
Sltier også for tiden med å blogge, fordi jeg klarer nesten ikke tenke på annet enn de vennene jeg savner sterkt for tiden, og som sagt spessielt en kjær venn.... Så beklager at jeg har vært så fraværende i det siste...
Jeg savner virkelig å være tilbringe tid med noen nå, og dessverre så er det ikke mange i bygda mi som jeg er særlig likesinnet med... Livet kan virkelig være ensomt og trist.
Sliter fortsatt litt med kjedsomhet, har nettopp prøvd å skrive en vits om to engler som jeg håper dere vil lese, har litt mørk humor, hehe :P Skrevet den selv, og setter pris på om vist noen vil kopiere den, at dere spørr om lov først...:
Englene To engler satt på en grå sky, en regnværs dag og tenkte tilbake på livet. Etter en stund sa den langhårete engelen til den andre.
"Hva er ditt mest ekstreme minne fra livet?"
Den andre engelen tenkte seg om i noen sekunder og svarte: "Det må være da jeg falt pladask for en mann" "Hva skjedde så?" "Siden jeg var alene med han på en stor feriebåt da, og ingen av oss kunne svømme... Jeg druknet"
En stund senere sier den korthårede engelen: "Men hva med ditt mest ekstreme minne fra livet?" "Hm. Det må være da en mann tok hjertet mitt". "Hva skjedde så?" "Jeg døde"....
Håper dere liker den, og at dere alle før en finfin og trivelig mandagskveld :-) VI BLOGGES!
Tanker om døden og livet Døden er noe absolutt ingen har sluppet unna, du skal dø, alle vennene dine skal dø, kjæledyrene dine skal dø, sjefen din skal dø, naboen din skal dø, svigermora di skal dø, søsknene dine skal dø, barna dine skal dø. Alle skal dø.
Alle du er så ufattelig glad i, elsker så høyt, og prissetter skal en dag i fremtiden forlate denne verden, så også jeg. For jeg er et menneske jeg også, selv om det kanskje ikke virker slik, hehe.
Det kan være mange, mange år til, det kan skje i kveld, det kan skje i morgen, om noen dager, om en uke, om noen måneder, ingen vet helt sikkert når man skal dø, med mindre man har bestemt seg selv, og jeg vet heller ikke når min tid kommer, noe jeg virkelig håper er lenge til.
Selv om jeg går rundt å føler meg veldig ensom og litt deprimert og slik nå, så vil jeg IKKE dø, jeg er for ung, jeg har så mye liv og gode opplevelser fremfor meg, sammen med flere depresjonstider, nedturer, sviktelser og vonde tider.
Jeg gleder meg jeg, til alt jeg har igjen å oppleve av vondt og godt! Jeg gleder meg ikke til de vonde tingene i livet for de vonde tingenes skyld, men hvordan kan vi mennesker virkelig sette pris på de gode tingene hadde det ikke vært for alt det vonde?
Når jeg dør- Så har jeg noen ønsker
Men nok om livet, dette innlegget skal være noe av det svarteste jeg har skrevet hittil, jeg skal blogge om noe ikke alt for mange snakker og skriver om, jeg skal skrive om døden, min død!
Når jeg en gang ikke har et hjerte som banker, puls som slår, flere tårer å felle, flere gleder å gi, så vil jeg først og fremst ikke ha en kristen begravelse, som folk flest. Jeg har ikke noe i mot kristendommen, men jeg har ikke min tro på Gud, jeg er ikke enig i alt kristendommen står for, og jeg er ikke en kristen person, jeg er medlem av kirken perr dags dato fordi jeg er døpt, men om ikke så lenge kommer jeg nok til å melde meg ut av kirken.
Jeg innser at mine ønsker for min død nok ikke blir gjort noe med, på grunn av regler og sånne ting jeg vet lite om, men dette innlegget handler likevel om mine ønsker, VIST de hadde latt seg gjennomføre.
Først og fremst ville jeg gjort noe jeg vet er lovlig, nemlig å gi bort diversje kroppsdeler til folk som eventuelt måtte trenge de mer enn meg når jeg faller fra. Om det på den tiden finnes noe igjen av meg som jeg ikke har ødelagt eller råtnet ihjel så ønsker jeg at mest mulig av min kropp skal gis bort til syke og andre mennesker som trenger en kroppsdel eller flere som jeg eventuelt da kan få gitt.
Det som eventuelt måtte bli igjen av meg etter at diversje kroppsdeler, mengder blod og lignende er fjernet, ønsker jeg skal legges i en kiste eller boks eller noe, forså å graves langt ned under jorden så jeg kan gi noe tilbake til naturen, for alt det naturen har gitt meg!
Av musikk under min begravele ønsker jeg som mange sikkert er inneforstått med, ingen vanlige kristne sanger. Hadde gjerne ønsket at en kvinnelig artist med virkelig spessielt sangstemme kunne fremføre en Ozzy Osbourne-låta "Goodbye to romance" blant annet.
Og sist men ikke minst hadde jeg ønsket at mine absolutt nærmeste bestevenner hadde tatt seg bryet å dukke opp, noe jeg aldri vil forlange, fordi jeg forstår godt om ikke. Noe som hadde vært veldig fint. Trenger ikke for mange av familien, men hadde vært veldig fint om mine venner, de menneskene jeg generelt har mest med å gjøre perr dags dato foreksempel, om de hadde ville vært der.
Jeg ønsker heller ingen form for prest eller noe til å tale, om noen ønsker å tale så er det kun de få som jeg har en del med å gjøre i dag, noen av de få som virkelig forstår meg, og aksepterer meg for alt jeg står for og er, både med og uten sminke, hehe :P
Nå så er jeg jo dø når jeg først er dø, så da er de jo egentlig ett fett uansett hva mine etterkommere måtte finne på å gjøre, men dette er likevel noen tanker og drømmer jeg har.
Håper ingen tenker noen bekymringsfylte tanker på grunn av dette, jeg vil ikke dø, er utrolig glad i de få, nærme vennene jeg har på jorden, og selv om jeg er inne i en litt mørk periode nå så håper jeg at også det vil ordne seg. <3 :)
Lov meg å ta godt vare på dere selv, og kos dere masse, ta godt vare på deres egne og det som er ditt og deres! Dere er alle utrolig spessielle, og jeg er glad for at dere som leser bloggen min, gjør det, alle mine faste lesere, og nye lesere betyr mye for meg!
Til slutt; Lisa Loeb fremføre Ozzy Osbournes låt "Goodbye to romance":
Det er ikke størrelsen som teller, sies det. Og det kan hende, men vist det ikke er størrelsen som teller på en manns penis, hva er det da?
Selv så er jeg ikke så opptatt av størrelsen på min egen penis, har en penis jeg selv er veldig fornøyd med, og det syns jeg godt jeg kan si, har en kuk på ca. 13 cm lengde og den er cirka 4,5 cm tykk, når den ikke er erigert/stiv (målte nettopp), litt vanskelig å måle, i og med at jeg ikke er 100% sikker en gang på hvor jeg skal starte å måle lengden, men, det er ikke poenget.
Mine spørsmål, spessielt til dere jenter/kvinner, hvor lang bør en kuk være eller ikke være? Er det pent med for lang kuk, og er det bare søtt med en kuk på foreksempel 2 cm? :P Og telles størrelsen, og om ikke, hva er det da som telles under et knull? Og hva sier dere; kuk, penis, pikk, lillemann eller noe helt annet? Og HVORFOR sier dere det dere sier?
Jeg sier som regel kuk fordi jeg synes det er enklest å si, og på andreplass kommer pikk.
Og et siste spørsmål, hva syns dere om penis uten forhud, er det hot or not" for å si det på blogg/fjorTISSspråket? (bilde hentet fra www.soc.ucsb.edu)
Og til dere gutta, er dere fornøyd med penisen deres, og i såfall ikke; hvorfor? Og hvorfor er dere fornøyd om dere er det? Størrelsen eller helt andre ting?
Jeg er som sagt veldig fornøyd med min egen pikk, og det kan nok synes noen ganger på selvtillitten min i tillegg til andre ting som trekker selvtillitten opp, uten at kofferten skal dras frem pga "trekker opp". Er selv jomfru, har kun "ligget med meg selv", men er likevel fornøyd med den kuken jeg har selv om jeg ikke har fått brukt den enda, for å si det sånn. :-P
Og helt siste spørsmål; er snakk om penis et tabu tema i 2011? Jeg syns ikke det bør være det, penis er en like naturlig del av kroppen som foreksempel fingrene mine, håret eller nesten, eller noe som helst annet, så hvorfor er det fremdeles sensur i enkelte land og tv-kanaler når man foreksempel viser eller snakker om kuk, eller vagina for den saks skyld? SEX GENERELT? ER DET TABU? Nei, mener jeg.
Ønsker alle sammen en riktig fin og god kveld videre! :-)
