31.12.2012, 20:16

I fjor skrev jeg et todelt, langt innlegg hvor jeg ramset opp veldig mye av året, med masse bilder og lenker.
Dette året har jeg derimot tenkt å avslutte på en litt annen måte her på bloggen. Tenkte at denne gangen trenger jeg ikke ta med "alt", men kun det viktigste. Samtidlig som jeg vil skrive litt om hva jeg tenker om nyåret.

2012 har for meg vært et år med en del utfordringer, på godt og vondt. Året har også kommet med en del forandringer og nye ting. Foreksempel har jeg aldri før delt seng med en annen jente, i hvertfall ikke holdt rundt noen mens jeg har sovet. Det derimot har jeg fått oppleve i år. Så jadda, året har bydd på koselige og positive ting i tillegg til en del negative episoder.

Har herved en liten liste. Og må få påpeke at når det kommer til sanger, film og slik så er det ting jeg har likt veldig i år, og IKKE nødvendigvis ting som kom ut i år.

Året som gikk:
Årets positive forandring:
Da jeg flyttet fra hybelen på ca. 15 kvd til sokkelleilighet på 79 kvd.
Årets negative forandring: Da blogg.no gjorde sånn at jeg verken kan blogshoute eller at bloggen min på noen måter er synlig på forsiden lenger.
Årets utfordring:
Min veldig sterke sjalusi i forbinnelse med forelskelse.
Årets impulsive: Rottene mine.
Årets hat: Alt som har med barn å gjøre. Og når folk legger ut om alkohol, fester og lignende (både på nett, og i muntlige og skriftlige samtaler).
Årets tåre(r):
Avskjedene med Sara i mai og oktober :`-(...

Mest hørte sanger: «You`re so vain» (Marilyn Manson feat. Johnny Depp) og «Rainbow connection».
Årets artist: Angela Gossow.
Årets band: «Arch Enemy».
Årets tv-program: «Hotel Cæsar» og «The Walking Dead».
Årets film: «Orphan» og «The Muppets».
Årets spill: «Last Standing 2» og «Lollipop Chainsaw».
Årets kjøp: Alle dukkene fra Devil Dolls-butikken til Lillith.
Årets farge: SVART!

Dette angrer jeg mest på:
At jeg har vært for dumsnill og latt enkelte personer invandere for mye av tiden min.

Årets høydepunkt: Alt i alt så sitter jeg med en del ting å velge mellom, men det beste høydepunktet er akkurat i år likevel ingen tvil. De to gangene Sara har vært på besøk har utvilsomt vært de beste dagene i 2012.

Året som snart kommer:
DETTE skal jeg bli bedre på i 2013
: Bli flinkere til å ikke tollerere ting jeg misliker. Bli flinkere til å si nei, og kort sagt godkjenne mine egne grenser, behov og lyster bedre. Altså bli tydeligere!

Attpåtil håper jeg på å bli bedre på å ikke "forsvinne" med en gang det dukker opp noe utfordrende, altså at jeg plutselig logger av Skype eller lignende om noen sier eller skriver noe som "støter meg" eller plager meg på andre måter. I det minste ikke uten å si noe om hvorfor.

Utfordringer for 2013: Må vel bli når jeg skal reise utenfor Oppdal for første gang alene uten at jeg har med familie, venner eller bekjente på reisen. Når jeg må gå på rett buss og tog, og gå av og på riktig sted helt på egenhånd.

Dette gleder jeg meg til: Å besøke diversje venner der de er/bor.
Dette gruer jeg meg til: Nye utfordringer knyttet til mine vanskelige forhold til sjalusi, når folk drikker, når folk er på fest også videre.

Dette frykter jeg skal skje: Redd for å miste bestevenninna mi, eller at noe skal komme mellom vennskapet som er i dag.
Dette håper jeg skal skje: Hadde vært flott om jomfrudommen røyk... Og at jeg får kjøpt meg ny og stiligere sofa, og ikke minst; EN MYE BEDRE SENG! Så håper jeg selvfølgelig at INGEN av mine venner dør eller at det skjer noe galt med de jeg har.



Vi reblogges!


28.12.2012, 15:58

Jomfrudommen!
Et skummelt ord for noen. Et tidsspørsmål for andre.

For mange er det å være jomfru etter en viss alder en negativ ting, noe å skamme seg over. Men er det å være jomfru etter å ha fylt 20 (i undertegnedes tilfelle: 21 år) egentlig så ille?

Jeg kan bare snakke for meg selv. Ja, det er klart at det ikke er så utrolig kult. Å være jomfru for meg i min alder føles som en vanskelig ting. Spesielt i stunder hvor jeg får litt ekstra motgang så er tanken på at jeg ligger etter noe jeg kan bli ekstra nedtrykt av, enn ellers. Så og si alle andre har gjort det, for en stund siden. Det er heller ikke til å fornekte at jeg innimellom tenker hva det er så er galt med meg. Samtidlig så hjelper det ikke mye at jeg er såpass av-sosial, og i tilllegg sær på hvem jeg gidder å omgi meg med og ikke.

Men jeg håper likevel på å bli kvitt jomfruen før den dagen jeg dør. Nå er jeg i den situasjonen at jeg har en spesiel person jeg er veldig glad i, og omså andre jenter skulle tilby noe så er det uaktuelt for meg å gjøre noe med andre enn den ene. Så lenge jeg er betatt og forelsket i den ene, og hun kanskje ikke i meg så får jeg heller vente til følelsene mine for henne skulle gå over og at jeg ikke lenger er betatt av noen spesiel. Eller at jeg får følser for noen andre hvor det er gjensidig.

Kort sagt, så lenge jeg har en spesiel i mine tanker så vil jeg ikke gjøre noe annet med noen andre enn henne, selv om hun ikke finnes interessert i meg.

Så skal jeg komme meg til det jeg tenkte dette innlegget skulle være godt for. Nemlig en liste med visse fordeler ved å være jomfru etter fylt 21 år.


© Foto: Kim Jakobsen


I. Man slipper kjønnsykdommer
Riktignok burde ikke dette være noe problem dersom mannen bruker kondom. Men så er det jo de som er allergisk mot kondomer, både enkelte kvinner og menn. Men det skal jeg i hvertfall ha, man kan si mye rart om meg, men jeg har i det minste ingen kjønnsykdommer!

II. Ingen uønskede barn
Atter et punkt som ikke burde være et problem dersom begge parter har nok vett i skolten med å bruke beskyttelse, og helst ikke smeller på hverandre når man har drukket så mye at man ikke tenker klart lenger. Hvert år så kommer det ønskede barn til verden. Hos noen går det bra, men en del uforbredte foreldre takler det ikke særlig bra og man har egentlig verken plass eller råd. Det er ei ingen hemmelighet at mange barn som føler seg uønsket fort kan ende opp som stoffmisbruker eller kriminell, eller begge deler i litt eldre alder.

III. "Sterkere" sex
Dette er altså ikke noe jeg vet noe om enda. Men jeg liker i hvertfall å tro at en av fordelene med å bli kvitt jomfrudommen i eldre alder gjerne kan føre til at det blir noe sterkere følelsesmessig når man først finner den man virkelig liker, fremfor at man har seg i yngre alder med noen tilfeldig, noen ukjent, noen man bare har litt følelser for eller miksede.

IV. Mindre kresen
Det er fort gjort at folk som har fått en del gjerne blir mer bortskjemt og at når de får seg nye partnere så krever man at de skal gjøre alt som de andre har vært med på å gjøre.

Jeg tror dessuten at mange som er jomfru i eldre alder gjerne er mer forsiktig enn de som er mer erfaren. I tillegg til at eldre jomfruer gjerne blir bedre kjærester for sin fremtidlige partner enn de som har hatt en del i den forstand at mange som har hatt mye sex med flere gjerne blir mer kresen.

V. Bedre forberedet teoretisk
Forskjellen på en som debuterer i foreksempel 21-årsalderen og en som debuterer i 15-årsalderen er at 21-åringen gjerne har gått gjennom mer av informasjon som er å få med seg i bøker, på nett også videre.


Det er helt sikkert flere punkter jeg kunne lagt til. Men kommer ikke på noe konkret som er verdt å taste ned just nu.
Hvor gammel var du da du eventuelt kastet jomfrua på huet og rævva ned i kranskekaka?
Er det noen andre der ute som enda er jomfru etter en viss alder, og i såfall føler dere at det er noe negativt, eller synes dere det er greit?

Vi reblogges!


24.12.2012, 20:37

Det er ikke alltid man skal forstå alt. Eller, man SKAL ALDRI komme til å forstå alt!
Så tenkte jeg, hva med å gjøre et blogginnlegg om ting jeg bare ikke kan forstå?

Hva meningen skulle være med det, vet jeg ikke.
Kanskje jeg kan få svar på noe? Eller kanskje jeg bare vil forstå enda mindre av de svarene jeg får?
Uansett, jeg vet ikke før jeg har prøvd.

Her er 5 ting jeg ikke helt klarer å bli klok på:

I. Hvorfor folk må hakke på hverandre?
Jeg kan bare ikke begripe hva behovet enkelte mennesker har for å henge ut, nedverge, trakkasere, udmyke, og tråkke på andre skal være godt for. Hvorfor bruker så mange individer så mye tid på slikt? Jeg har selv blitt mobbet på, og jeg har også mobbet andre... Hvorfor forstår jeg ikke i dag. Jeg sier som den sangen.. Why can`t we be friends?

II. Hvorfor folk legger ut bilder de selv ikke forstår hvorfor de legger ut?
Jepp, det finnes slike mennesker også. Mennesker som legger ut bilder de ikke forstår hvorfor de har publisert. Det er klart, det går ann å velge feil bilde, men da er det jo bare å slette det igjen om det er for ille.

III. Hvorfor folk må drikke seg drita?
Jeg syns rett og slett at dette er et punkt som for meg beskriver en eneste ting: Idioti!
Selv om jeg personlig ikke er noe særlig begeistret for alkohol, så kan jeg forstå de som drikker litt for å kose seg og sånn... Men når folk drikker seg drita... Da kommer det store, fortvilte spørsmålstegnet fra meg. Hvorfor verden, hvorfor????

IV. Hvorfor superlim ikke stivner i tuben?
Når man klemmer lim ut av "hjemstedet sitt", så stivner det etter hvert. Hvor fort kommer selvsagt an på mengde og (sikkert) litt andre ting. Er det mengden i en tube som gjør at det ikke stivner, eller er det noe mer som hindrer limet fra å stivne inni tuben? Det er ikke så mye lim i de minste tubene man kan finne, og jeg tror man skal vente en stund før limet eventuelt hadde stivnet i tuben uten at den hadde vært åpen. Eller er det bare jeg som tenker og tror nå?

V. Hva er greie med deppemusikk når man er deppa?
Helt ok, jeg hører noe på triste og depressive sanger selv i vanskelige perioder. For selv jeg forstår jo at det kan hjelpe å høre på musikk som forteller at det er flere som har hatt det tøft. Men når det BARE skal spilles depressiv musikk i eningen... Forstår ikke folk at dette er en ting som gjør at man mest sannsynlig vil deppe enda lengre enn "nødvendig"? Igjen, det hjelper med depressiv musikk man kan kjenne seg igjen i der og da, men når det PLUTSELIG er BARE det som skal spilles i ukesvis/årevis??? Har man da i hele tatt prøvd å finne noe mer oppmuntrende? Vil enkelte virkelig ha det vondt?

Helt til slutt vil jeg legge til en video som jeg filmet i ettermiddag.
En stund siden rottene mine har fått noe oppmerksomhet av dere nå.

Her har dere som vil se, en liten, fersk videoblogg med rottene mine som hovedfokus:



Ellers folkens. Hva har dere bedrivet tiden deres med?
Eller bedre; har noen av dere opplevd noe spesielt dere føler er verdt å dele med meg uten at dere tror jeg kommer til å gjespe av å lese om det?

Personlig driter jeg faktisk i det. Tenkte en stund at jeg skulle spørre for å være hyggelig, men den stunden ble kortvarig.
Går utifra at dette blir en sjette ting jeg ikke forstår.. Altså, hvorfor jeg spurte om hva dere har gjort i dag.

Jaja, seks mysteriumer fra meg i kveld!



Vi reblogges!


22.12.2012, 18:28



De uvitende juleterroristene

Tenkte egentlig at jeg ikke skulle skrive flere ord og linjer om dette temaet. Men jeg har så lite å gjøre på, så jeg gjør det likevel. Er det noen som ikke har fått med seg at vi er inne i en ny juleperiode, så synes jeg at vedkommende skal få fortsette å være uvitende. Personlig er jeg selv ikke noe glad i disse dagene som har vært den siste tiden, og jeg gruer meg til enda tøffere dager som kommer.

For meg er det ikke bare kulde og klima som gjør at jeg har det litt vanskelig nå. Det er en del mer.
Det er den uvitende terroren som mange driver på med. Det er butikkene. Det er markedet. Det er internett. Det er folk.

Jeg nevnte internett, og akkurat det er i år et av de problemene jeg tror skal bli blant de minste. For siden i fjor har jeg foreksempel valgt ut noen få mennesker som jeg får se oppdateringene til på forsiden. Sånn var det ikke sist år. Nå slipper jeg å få opp de verste julestatusene, oppdateringene og bildene. Sånn sett vil nok dette året bli litt greiere enn det var i fjor.

Men det er som sagt ikke bare internett. Jeg nevnte også nettopp butikkene, markedet og folk. For mange utløses glede når man mottar en gave eller et kort med en god jul-hilsen. Til meg utløser slikt heller depressive følelser. Og jeg tenkte at jeg nå skal forklare litt nærmere om hvorfor jeg ikke er glad i gaver, enten det er bursdag, jul eller noe annet.

Kort, hilsener, gaver og overraskelser
Jeg er som egentlig ikke trenger å nevnes, veldig kresen. I år har jeg kastet og gitt bort en del ting som jeg ikke lengre er interessert i å ha. Det meste har vært ting jeg har kjøpt selv på impuls. Senest i går solgte jeg alle Olsenbanden-filmene til min mor, altså seniorutgaven. Og det er fremdeles en del ting jeg vil kvitte meg med. Og jeg skal gjøre enda en ting helt klart, det er ikke det at jeg har fått dårlig plass. Niks, for jeg har god plass, det er ikke det som er saken. Men jeg vil uavhengig av plassen jeg har, at det kun skal finnes ting her som jeg virkelig bryr meg om. Ting som er en større sannsynlighet for at jeg faktisk gidder å benytte meg av, ting som jeg gidder og vil bruke. Så vær så snill å ikke gi meg noe, og da mener jeg generellt uavhengig av hva settingen er. Jul eller ikke. Hva er vitsen når det er så stor sannsynlighet for at jeg bare kaster det, gir det bort eller gjemmer det bort uansett?

Så tenkte jeg å bevege meg til punkt nummer to. "God jul"-hilsninger. For meg utløser "god jul" en mindre god følelse. Med andre ord kan dere allerede notere ned at selv noe så smått som julekort er bare å glemme. Ikke send meg en sms med noe som har med jul å gjøre, ikke send meg en mail, ikke si "god jul", ikke legg igjen noe på facebooken min.. Det vil bare bli kastet eller slettet uansett. Jeg er virkelig en julehater, og selv om jeg har et valg om å være med noen, velger jeg heller å være alene. For alternativet er å være hos familien, men der er det juleprogrammer på tv, pepperkaker og andre ting som minner om jula. Hjemme er det ikke en pøkk som minner meg om jula, med unntak av enkelte artikler på nett og slik jeg ikke får ignorert uansett.





Ensomheten
Nå tenker du sikkert; Men du må da føle deg utrolig ensom?
JA! Fakta er nemlig, jeg gjør det...

Det er et noe begrenset utvalg folk å snakke med på nettet da en del er mer opptatt med andre ting, enn ellers i året. Jeg har ingen nære venner lenger i Oppdal, utenom min familie, og de anser jeg kun som familie, ikke nære venner...  De neste dagene vil jeg mest sannsynlig bare bli sittende helt alene uten noen å kommunisere med av folk jeg vil snakke med. Jeg føler meg veldig ensom, og det er en noe depressiv følelse. Men jeg vil som jeg har skrevet i tidligere innlegg heller være alene og ensom fremfor å snakke med folk jeg har så lite felles med, som dermed gjør at jeg føler meg enda mer ensom enn når jeg er helt alene.

Jeg har vurdert å slette facebook fra og med i dag til litt ut mot januar. Men jeg tror ikke det vil gjøre noe nytte for meg. Jeg har i alle fall et håp om at de fleste, om ikke forstår meg, så i alle fall tar hensyn til at jeg ikke feirer jul og ikke vil ha NOE med det å gjøre.

Så vil det jo mest sannsynlig være noen som er pålogget der og da av de få menneskene jeg virkelig liker her i verden. Og de er det ikke sikkert jeg hadde fått snakket med om jeg hadde slettet facebook, og holdt meg vekk fra Skype frem til nyåret. Jeg håper i hvertfall at jeg får snakke litt med bestevennene mine i alle fall, selv om det nok ikke blir like "mye" som til vanlig..

Angsten for å ringe, angsten for å ta kontakt
Så tenker dere kanskje; Men du kan i alle fall ringe noen av de du vil snakke med?
Nei, det tørr jeg ikke... Jeg har angst for at jeg skal ringe noen på et tidspunkt noen har drukket noe, uansett om det er snakk om en veldig liten dose.

Når folk drikker blir man jo annerledes fra slik jeg er vant til at de er når de er edru. Noen mer enn andre, men poenget er at for meg skal det ikke store forandringen til for at jeg tenker veldig mye over det, i negativ forstand. Så dette er faktisk grunnen til at jeg ikke tørr å ringe noen selv, fordi jeg har så stor, paranoid frykt for at noen har drukket. Dette gjelder til og med i hverdagen. Ikke bare i jula, i helgene, i påska, osv.

Uansett hvor usannsynlig det er så lar jeg alltid være å ringe folk fordi jeg får alltid en liten angst-følse for at det KAN JO HENDE at noen har tatt noe... Og da lar jeg heller være... Så derfor er det helst folk som ringer meg, da de nærmeste vennene mine vet at jeg ikke liker når noen er påvirket av noe. Mens hvis det er jeg som ringer først, så er det en større sjanse for at de glemmer seg og tar den likevel om de ser at det er meg.



Altså, det er ingen av mine venner som jeg tror drikker mer enn vanlig. Det er heller ingen av de som er alkoholikere eller noe i den dur. Men hver gang jeg har lyst til å ringen noen så tenker jeg "det KAN jo hende at de har tatt seg noe likevel..." Og i tillegg til at jeg har problemer med forandringer og endringer, så sliter jeg også en del med enkelte former for spøk, ironi, sarkasme og slik, noe som kommer med diagnosen min asperger. Når folk drikker blir de gjerne i tillegg til forandret, også mer tullete og fjasete, og det er en ting jeg har problem med, og som jeg kan få en slags unødvendig, lidende angstpanikk-følelse av.

Er vanskelig å beskrive dette, siden jeg vet at det er sikkert ingen som kan tenke seg noe slikt selv... Så jeg har egentlig ikke store troa på at noen helt vil forstå det jeg nå skriver, men jeg skriver det ned likevel.

Jeg har angst og jeg sliter med en del ting. Jeg har en lav psyke, og jeg tåler mye som folk flest tar forgitt, svært dårlig.
Spesielt rundt folks bursdager og andre høytider prøver jeg å ta kontakt mindre enn ellers, fordi jeg er så redd for at jeg skal snakke med en påvirket side av noen som jeg ikke liker så godt som den edrue.

Men nå var det egentlig jula som var temaet, og ikke min angst for å ta kontakt med noen..
Og jeg føler egentlig nå at jeg har skrevet nok.

Vi reblogges!


19.12.2012, 00:24


Se videoversion av blogginnlegget her

"Hore"
Tenkte å skrive et lite innlegg om noe som irriterer meg littegrann både i skriftlig og muntlig kommunikasjon.
Det er flere ord og setninger som folk enten bruker feil eller som blir overdrevet på en eller annen måte.

Ta ordet "hore" som vårt første eksempel.
"Hore" er et ord som beskriver en person som selger sex, altså som tar betalt for sexuelle tjenester.
Ofte blir det ordet brukt om noen (helst jenter) som har hatt flere kjærester eller ligg på kort tid. Så lenge vedkommende ikke har tatt betalt så er man fortsatt ikke hore, men da heller det jeg ville kalt løs.

"Elske" og "hate"
"Elske" og "hate" er de neste ordene jeg vil ta opp.
Begge disse ordene er i utgangspunktet to sterke begrep, som mer og mer mister sin styrke da de blir totalt overdrevet brukt om nesten hva som helst. Dersom noen foreksempel gjør noen en tjeneste som man blir glad for kan man få høre "åååå, tusen takk, jeg elsker deg". Igjen, elske er et sterkt ord, og hvis man elsker noen så er man virkelig veldig, veldig glad i noen. Og da helst litt mer enn i bare noen sekunder, om dere skjønner.

Det å hate noen eller noe er også blitt veldig populært skal man tro ordvalget til mange i dag. Folk hater lærerne sine, foreldrene sine, sjefen sin, mobilen sin, Ipoden, pcen, senga... Kort fortalt, det er ikke måte på hvor mange ting og folk vi har uttalt at vi hater. Som regel så blir helst også dette ordet altså brukt uten at vi egentlig mener det. Ja, vi kan virkelig være intenst irritert, sint og lei av en viss ting, og jada, over lengre tid også... Men... Og jeg gjentar; Hat er et veldig sterkt begrep, og de fleste hater egentlig ikke noe(n) når de sier at de gjør det!

"Dust" og "idiot"
Helt til slutt vil jeg nevne ordene "idiot" og "dust".
Jeg synes at hvis en person er dust eller idiot, så er man det virkelig.
Begge disse ordene er begrep om en mindre intelligent person. Det er forskjell på å begå en idiotisk handling, og det å være en idiot. Det samme gjelder også ordet "dust".

Dessverre blir også disse ordene gjerne brukt dersom vi ikke er enig med noen i noe.
I går ble dette ordet faktisk brukt om en lærer som var masete. Altså mente noen jeg snakket med i går at læreren var dust av det grunnlaget at han/hun var masete. Jeg mener man skal skille masete fra idiot, og man må ikke være idiot selv om man maser en del. Det skal flere faktorer til for at man er en idiot eller dust, enn at man "bare" maser mye.

Disse ordene blir også brukt unødvendig og ofte i en rekke andre sammenhenger der det ikke nødvendigvis er tilfelle at noe eller noen er dust eller idiot, men jeg føler likevel at de som vil, de har forstått meg nå uansett.

Ikke sendt ønskelisten til julenissen enda?
Legg til et siste punkt; "Få bedre ordforråd + ordbok"!

(Og ja, jeg vet at jeg selv har syndet ved flere anledninger på overnevnte eksempler. MEN jeg har i det minste i de siste året bestemt for å forbedre meg til et bedre eksempel)

Vi reblogges!


14.12.2012, 12:27

Musikksmaken er IKKE som baken. Baken, er hos de fleste kun delt i to.
Når det gjelder folks forhold til musikk så er den delt i langt flere meninger.

Men hva er det JEG setter mest pris på, og leter etter i musikk?




For det første er det viktig at det bandet eller artisten jeg skal høre på har variasjon i låtene sine. At ikke alle melodiene, eller tekstene er alt for identiske. Blir det for ensformig blir jeg fortere lei, og da er det naturlig større sjanser for at jeg ikke gidder å høre mer på det i fremtiden.

Som dere vet er en av mine favoritter Marilyn Manson, som etter min mening har ganske god variasjon i låtene han har sunget og skrevet. Både med tanke på lyric, innhold, rytme, melodi og bruk av instrumenter. I tillegg til en del sanger med fokus på rus, så finner vi også de mer seksuelle låtene, vi finner de som er religionkritiske, vi finner de som er depressive og suicidale, og vi finner også faktisk en barnesang da jeg tenker på coverversionen av "This is halloween", som originalt er fra Tim Burton-filmen "Nightmare before christmas".

Det er også en fordel at det er mulig å høre hva som blir sunget, eller eventuelt skreket. Såkalte growlere har jeg heller ikke noe problem med, men jeg er veldig bestemt på hva jeg gidder å høre på da mange growling/skriking-band er nesten umulig å tolke. Men det finnes growlere som er mulig, og også lett å forstå. Mitt absolutte favorittband er faktisk et growlerband, Arch Enemy.

Til slutt er det også viktig at det er noe helt spesielt, en x-factor. Jeg liker folk som sjokkerer, eller noe som har noe som skiller seg veldig ut. Noe som gjør Arch Enemy såpass spesielt er at vokalisten som growler er en kvinne, i tillegg til at hun er jævlig flink i det hun gjør. Hva som gjør Manson til spesiell trenger jeg vel neppe forklare.



Så skal det også være sagt at det meste jeg hører i lengden er noe mørkt og innen en litt tung sjanger rock. Jeg kan også høre på annet enn rock, Lady Gaga fungerer der og da, men hun er ikke blant favorittene lengre. En av tingene som gjør at jeg liker Gaga er at hun har en tydelig x-factor, hun har variasjon, og hun har baller (nei, tenker ikke nå på at hun er mann). Attpåtil har hun et tydelig budskap om å være seg selv slik også Arch Enemy og Manson har i sterk grad.

La meg gjøre en kort oppsummering:
Jeg liker at det finnes en tydelig x-factor, at det er variasjon i tekst og melodi, at man hører hva som blir sunget/growlet, at det helst er noe brutalt, usensurert, direkte og rocka, og så er det et pluss om budskapet er noe som jeg brenner for på en eller annen måte.

Hva er det du ser etter når du skal finne noe å høre på?
Hva er dine kriterier?

Vi reblogges!


08.12.2012, 23:27

Du ser inn i kamera. Du sitter i dusjen. Foran deg har du et ark med ti snodige ting du skal si.
Du har over seks år med skuespillererfaring, en erfaring som ikke hjelper hele veien.

Nei, for saken er nemlig at til tross for hvor lenge jeg har jobbet med skuespill og slik før så hender det likevel at jeg sprekker eller at andre ting skjærer seg. Det var tilfelle i dag tidlig mens jeg satt i dusjen og spilte inn opptakene til "10 ting man aldri trodde jeg skulle si"-videoen. Originalvideoen som endte på 2 minutter og 11 sekunder etter ferdigklipping, ble nemlig på over 12 minutter.

Nå tenkte jeg å dele 5 minutter og 33 sekunder med dere, som dere hittil ikke har fått se. På tide å vise dere noen av fliringen og tabbene som dukket opp under forsøkene.

Ønsker alle en god natt!
Vi reblogges!


08.12.2012, 08:01

Blitt noe lite aktivitet her i det siste. Aktiviteten har egentlig blitt sjeldnere og sjeldnere.
Men for dere som har lest de siste innleggene, håper jeg i alle fall at mange forstår det.

Likevel har jeg hatt bloggen i tankene, selv om jeg ikke har fått gjort så mye.
Jeg har nemlig forsøkt å motivere meg til å fullføre en video som jeg fikk ideen til for rundt en måned siden, men som jeg ikke har fått samlet meg til å ferdiggjøre, før nå. Jeg vil først og fremst si takk til ti gode venner av meg som har hjulpet meg med å finne på hva jeg skal si, da faktisk alle replikkene mind, er skrevet av ti forskjellige bekjente av meg.

Vil også for andre gang dette året takke den fantastiske, mørke stemmen til Jan Dalchow som igjen har vært veldig behjelpelig med å være voice-over i videoene mine.

For dere som ikke helt vet hvem Jan Dalchow er; Det er han som hadde fortellerstemmen i Trekant sesong 2 på Nrk 3, det er han som er fortelleren i Robinsonekspedisjonen på Tv3 og han har også dubben en rekke andre tv-serier, og også tv, film og radio-reklamer.

Så takk til alle mine ti venner som har hjulpet med å finne på ti ting jeg skulle si, og takk til Jan! ^^

Håper dere likte den.
Og hvis jeg skulle være så overbevisende i denne videoen, må jeg understreke at alt jeg sier her er ting ANDRE har bestemt at jeg skulle si.

Vi reblogges!


02.12.2012, 00:37

Det å være forelsket eller betatt fører gjerne med seg en del (lovlige) rusfølelser. For faktumet er at når man blir veldig, veldig glad i noen så får man en slags beruset følelse. Mange gjør, tenker og sier ting de kanskje ikke hadde sagt til vanlig.

Man må være splitter ny her inne, eller rett og slett bare dum dersom noen ikke har fått med seg at det er noen jeg har fått sterke følelser for.

Det jeg tenkte dette innlegget skulle handle om er det faktum at denne tilstanden har forandret en del ting i meg, tankemessig og holdningsmessig. Foreksempel har denne situasjonen gjort meg noe bløtere og mykere enn til vanlig, ikke minst sårbar. Spesielt når jeg tenker på dette mennesket blir alle følelsene i meg mye sterkere. Er det noe vanskelig blir jeg fort ekstra nedfor, aggressiv og deprimert, er det noe fint kan jeg bli ekstra glad enn til vanlig.


© Bildet tatt fra venturegalleries.com

Men i tillegg har denne forelskelsen gjort at jeg selv ikke føler jeg er bra nok lenger dersom jeg ikke matcher en slik drømmetype som jeg vet eller tror hun helst skulle hatt. For realiteten er at dette er en ugjensidig forelskelse, noe jeg så gjerne vil gjøre noe med. Og det er helt klart veldig, veldig vondt for den som da er forelsket og veldig betatt. Jeg har rett og slett sklidd mer og mer "vekk fra meg selv", på noen måter.

Det mest konkrete eksempelet jeg kan komme med er at jeg liker ikke å ha langt hår. Jeg liker ikke å ha skjegg, jeg synes det er ubehagelig, og jeg får ofte litt angst om jeg får det for langt.... Eller det blir forstyrrende eller distraherende på en eller annen måte, for meg.... Så er det jo sånn at den personen jeg har blitt sykelig betatt av foretrekker langt hår på folk, og har sagt ved flere anledninger at hun synes det er veldig sexy, og ja... Så for noen netter siden lå jeg og tenkte på dette. Kort fortalt er alt jeg tenker på nå, hvordan bli best mulig likt av denne personen. Og jeg har masse å gå på.

Foreksempel så har jeg veldig vanskeligheter med å tilfredstille henne i å være en venn hun kan snakke om fester og den slags. Jeg sliter med å være en hun kunne ha drukket i lag med (og drikking er som kjent noe som gjør at folk ofte kan komme nærmere...), jeg kan ikke engang være en hun kan snakke med tatoveringer, og hårrelaterte ting med. Jeg føler meg så depressiv bare jeg tenker på hvor langt unna jeg står unna å bli den perfekte vennen hun hadde fortjent, men som jeg kanskje aldri kan bli for henne.

Og det jeg skal skrive nå er vanskelig for meg å skrive om siden det er en av flere ting som ødelegger mitt image, men jeg har rett og slett vært på kanten av å gråte ved flere anledninger, fordi jeg ikke kan bli den personen jeg sterkt skulle ønske jeg kunne bli for henne.

Før syntes jeg det var tåpelig med slike personer som vil forandre seg for andre, men nå har jeg dessverre blitt mer og mer av de som skulle ønske at jeg var som en av de kjendisene, og da spesielt de som hun liker og ville gjort ALT for... Jeg kommer bare så aldri til å bli en av dem... Og ja, slå meg i ansiktet nå for å være stakkarslig..


© Bildet tatt fra flickr.com


© Bildet tatt fra rolereboot.org

Jeg skulle så utrolig ønske at jeg var den gutten hun bare savnet når jeg ikke var til stede. Og at jeg betydde like mye for henne, som hun betyr for meg. Jeg blir lett sjalu dersom noe er viktigere enn meg. Og jeg vet også at det er veldig ynkelig av meg. For det er jo svært naturlig at det er flere ting som er viktigere og som gleder henne mer. Foreksempel så bor ikke jeg i nærheten av denne personen, så det er helt naturlig at det foreksempel er en del gutter som hun kan få sterkere følelser for enn hun noen gang kan få for meg, og dermed også gjøre andre ting sammen med enn meg, rett og slett for det kan finnes folk som hun er sterkere knyttet til, følsesmessig.

Jeg blir sliten av meg selv, og jeg har feilet så til de grader spesielt de siste ukene. For det er ikke til å fornekte at enkelte ting angående min forelskelse har blitt vanskeligere enn jeg skulle ønske. For jeg har blitt besatt av tanken på at jeg ikke er bra nok, og frykten for at det en dag vil dukke opp noen. Samtidlig er det også vanskelig for meg om det er snakk om fester, som jeg har nevnt tidligere, siden det ikke er uvanlig at det kan skje det ene og det andre i sosiale anledninger, enten det er julebord, bursdag, fest, konsert, eller bare besøk. Jeg blir veldig såret av å tenke disse tankene, og det skal veldig lite til for at noen av de skal dukke opp. Akkurat nå skal det ikke mer til enn at jeg slår opp en hvilken som helst nettavis.


© Bildet tatt fra bighdwallpapers.com

Leser jeg foreksempel en artikkel om sex, så tenker jeg på henne, mer og mer henne med andre enn meg selv. Leser jeg en artikkel om overgrep blir jeg redd for alt som kan skje med henne, at hun skal bli ranet på gata, at hun skal bli påkjørt, at hun skal bli voldtatt, at noen skal lure i henne noe farlig.... Kort fortalt klarer jeg å koble svært mye til noe som har med henne å gjøre, eller helst ting jeg bare er veldig redd for skal skje. For jeg elsker henne, og jeg blir for hver dag som går mer og mer redd for å miste henne.

Men nå har innlegget klart å handle om litt mer enn bare det jeg tenkte først.
For det jeg i utgangspunktet tenkte å fortelle, var det faktum at jeg nå har begynt å tenke veldig mye på hvor mye jeg må endre på meg, for at jeg kanskje skal ha et håp om å vekke noen følelser i henne for meg, som hun ikke har i dag.
Skal jeg gro håret, skal jeg ikke? Burde jeg gjøre det jeg kan for å være mest mulig hard slik at hun kan drikke med meg, eller snakke om forskjellige ting jeg synes er vanskelig? Jeg har så mange handycap. Og jeg er veldig lei meg for alt jeg ikke er, som jeg skulle vært for at hun skulle like meg mer enn bare en god venn...


© Bildet tatt fra weheartit.com

Burde jeg kutte kontakten med henne? Skulle jeg kutte kontakten med hun som bare har vært snill med meg, og som har vært den beste vennen etter min bestefar døde for 10 år siden? Skulle jeg kutte kontakten med, forså å svikte en god venn kun fordi jeg har fått vanskelige følelser jeg ikke lengre har kontroll på. Det jeg søker nå, og desperat trenger er hjelp. Til tider har jeg blitt så depressiv at jeg har tenkt på å dø... Men samtidlig har jeg øyeblikk hvor jeg tenker at jeg SKAL klare dette, UTEN å kutte henne ut. Hvis jeg bare forsøker, så kan det gå bedre ettert hvert?

Tankene er mange. Og jeg har også vaiet mye frem og tilbake. En ting er sikkert. Det gjør vondt nå, og det kan hende jeg kan gjøre ting verre ved å kontakt med henne med tanke på at det er fort gjort at jeg sier og gjør ting som vil gjøre ting verre... Samtidlig er det også en fare for at hun finner seg lettere nyere og bedre venner å bruke tiden på, om jeg trekker meg unna mye lengre, noe jeg har gjort en stund. Og jeg vet også at jeg vil angre om jeg bare kutter kontakten, uten å prøve en stund til...

Vi reblogges!


Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits