30.09.2012, 19:40



Hvordan kan du kreve jeg skal ta det i mot med klart sinn når ditt budskap er så uklart?
Du står der og taler i hint, jeg sitter og forsøker lytte.
Utålmodigheten min begynner å fordufte, hva er det du vil?
Trodde du min tid var uendelig så trodde du feil.
Er alt bare en lek for deg, eller har du noe mer konkret?

Hver så snill, kom til poenget.
Er det så vanskelig får du heller la være.
Jeg er ingen farlig mann, men jeg har begynt å kjenne min egen begrensning.

Du setter min grense på prøve.
Jeg råder deg til å unngå det, for nå har du endt opp med det jeg ante meg fra starten.

Tidevannet rant ut, og ingen av oss har fått noe utav det.
Jeg antar at jeg aldri vil forstå deg.
Og du vil aldri la meg forstå..

Min tid er ikke uendelig.
Slutt å sløs den.


30.09.2012, 17:59



Mordere på film
Mordere, skurker og psykopater er det mange som har en pervers forkjærlighet for i en fiksjonelle verden.
Det blir oftere og oftere at mennesket dykker inn i en verden med mørke handlinger, grove hendelser og morbide settinger for å rømme litt fra den verden vi lever i selv. Til tross for hvor mye rasisme, hat, voldekt, drap, massedrap, svik og faenskap vi leser om i media, er det mange av oss som stadig forelsker seg i det oppfunnede faenskap. Det får oss rett og slett til å glemme den virkelige frykten vi kan få gjennom samfunnet.

På filmlerretet har vi fråtset oss i årevis blant seriemordere, massemordere og andre psykopater. Vi simpelten elsker dem! Det som er med å gjøre at vi ikke går lei dem er at de finnes i forskjellige former og verdener.
Tenkte jeg skulle dedikere et innlegg til noen onde "monstre" vi har sett på film, mordere vi elsker mer og mer desto verre de blir.

Det er uhyre mange å ta av. Det er mange som mangler, og som skulle vært med, men jeg har denne gang satt min begrensning til fem stykker! En dukke, et levende mareritt, en bitter kreftpasient, en psykotisk mann og en annen psykotisk mann med svært trist bakgrunn.



Charles "Chucky" Lee Ray


© Bildet tatt fra fanpop.com

I 1988 lot vi oss sjokkere av morderdukken Chucky i "Childs Play".
I begynnelsen av filmen er vi vitne til at seriemorderen Charles Lee Ray blir skutt av politiet, og i et desperat forsøk for å fremdeles kunne hevne seg bestemmer Charles seg for å overføre sjelen sin til en av Good Guy-dukkene i leketøybutikken han ligger i. Han lykkes, menneskekroppen hans dør, men sjelen hans lever videre i den tilfeldige utplukkede dukken.

Senere i filmen blir han bursdagsgaven til en ung guttunge kalt Andy. Andy blir overlykkelig for Chucky, frem til han innser hva han egentlig har fått. Når Andys tante blir myrdet ved at Chucky dytter henne ut fra et vindu, er det unge Andy som blir mistenkt.
Chucky er ikke fornøyd med å være en dukke, så han bestemmer seg for å oppsøke sin gamle lærermester for å få hjelp til å bli et menneske igjen. Når han får vite at den eneste måten er å drepe det først mennesket han fortalte sannheten til, blir det altså unge Andy han skal jakte på, og drepe.
I slutten av den første filmen taper Chucky en morbid kamp på liv og død, og vi skal tro at vi aldri før se han igjen.

I film tre er Andy kommet inn i militæret, og det er alt annet enn med glede han føler når han da for tredje gang må ta opp en kamp mot den onde morderdukken. I slutten av denne filmen "dør" Chucky igjen, og Andy blir dessverre arrestert for enkelte ting. Senere i serien får også Chucky en kone og en sønn, og Tiffany Ray og Glen Tilly. Tiffany skal ha kjent Chucky mens han enda var menneske, og er i film nummer 4 egentlig ekskjæreste av han når de møtes igjen.

Da skaperne av filmserien skapte rollefiguren satte de sammen navnet Charles Lee Ray utifra Charles Manson, Lee Harvey Oswald og James Earl Ray.

Freddy Krueger

© Bildet tatt fra comicvine.com

Kan en person som alerede er ganske tvilsom bli mye verre? Definitivt ja!
De som vokste opp med skrekkfilm på 80-tallet burde kjenne til fenomenet bak "A Nightmare On Elm Street".
I utgangspunktet var Freddy Krueger en mann som hadde et litt for nært forhold til barn, noe foreldrene foraktet sterkt da det ble oppdaget. Foreldrene i byen bestemte seg for å ta loven i egne hender, ved å sette fyr på Freddys hjemsted. Mennesket Freddy Krueger ble altså drept, men ånden hans skulle leve videre i en mye, mye verre form.

Freddy bestemmer seg for å ta hevn ved å tre inn i drømmene til barna, kort fortalt gjennom minnene og frykten deres. Noe som også har skapt den kjente replikken "frykt ikke annet enn frykten selv".
Ved å tre inn i drømmene til barna blir det plutselig svært vanskelig å skille mellom fiksjon og virkelighet, for i dette tilfellet er drømmene/marerittene nettopp virkelighet da de dør i virkeligheten dersom de dør i drømmene.

Det kjente ansiktet til Freddy kommer som dere sikkert har gjettet alerede, av brannen.
Freddy er utstyrt med en arm som inneholder barberkniver, og det er oftest de han har brukt som sitt våpen.

Karakteren har også stått ansikt til ansikt med andre kjente seriemordere, i 2003 møtte han nemlig på Friday the 13th-ikonet Jason Voorhes i "Freddy vs. Jason".

John (Jigsaw) Kramer

© Bildet tatt fra tumblr.com

John Kramer fra "Saw"-filmene er den geniale mannen som egentlig aldri har drept noen, til tross for at han står veldig høyt på listen over filmfigurer som har flere liv på samvittigheten. John Kramer er en kreftsyk mann som får beskjed om at han er dømt til å dø, han har mistet en sønn som aldri ble født fordi barnets mor døde da en narkoman presset maget så hardt at babyen døde ufødt.

John Kramer kan på mange måter virke som en bitter mann, noe som også er helt korrekt. Etter han selv nesten omkommer i en bilulykke er det at han innser at han har tatt livet forgitt. Det er også der det skulle renne over for han på blodig alvor, forså å gi han ideen om et prosjekt som blir satt til live for å gi andre mennesket samme syn på livet, rettferdigheten og meningen med ting, som han selv har fått.

Han blir via pressen fort døpt for The Jigsaw Killer når lik blir funnet, ofte slaktet på veldig barbarisk vis. Noe som kjennetegner disse offerne er at de har fått skjært ut en del på kroppen som etterlater et tegn som symboliserer at det var noe i livet deres som manglet, derav kommer "Jigsaw"-navnet frem da det på norsk blir "puslespill". Johns offere blir plassert i symbolske feller, og de må gå gjennom et svært morbidt og smertefult valg for å "gjennfødes"/overleve.

I film 3 av "Saw" blir John drept mens han ligger i en seng, men budskapet hans og prosjektet føres likevel videre i fire filmer til av medhjelpere han har funnet før han døde, blant annet hans egen kone Jill.

Michael Myers

© Bildet tatt fra michael-myers.tumblr.com

Micheal Myers er kanskje et av de absolutt mest kjente seriemorderne filmlerettet noen gang har rullet frem for tilfredstilte horrorfans. Det var i filmen "Halloween" fra 1978 at vi møtte han for første gang, og siden da har den ene oppfølgeren etter den andre rullet på seg med blodig samvittighet.

Som bare 6 år gammel blir han innlagt på såkalt mentalsykehus for å ha drept sine eldre søsken. Etter 15 år lykkes han i å rømme og drar tilbake til der han vokste opp, forså å ta livet av den ene ungdommen etter den andre.
Han har en såkalt ærkefiende, som er hans psykiater som gjør det som står i hans makt for å stanse Myers ondskap.

John Carpenter, mannen bak Michael Myers og Halloween-filmene har lenge likt å lekt seg med fantasien til publikum og man kan egentlig aldri helt vite hvem eller hva Myers egentlig er innerst inne. Er han menneskelig, er han overnaturlig? Til tross for at han har blitt skutt og skadet en rekke ganger lar han seg (som de fleste legender) aldri helt dø..

Jason Voorhees

© Bildet tatt fra movieweb.com

Sist, men ikke minst står vi igjen med Jason Voorhees, legenden fra "Friday the 13th"-filmene.
Som barn ble Jason Voohees offer for noe mange barn en dag i dag møter daglig, nemlig mobbing. Mye hjalp det heller ikke på Jason sin tilværelse at hans mor ikke var den beste. En dag skjer det noe fryktelig galt som ung drukner unge Jason på en leirskole mens de ansvarlige ungdommene i nærheten er mer opptatt av å ha sex enn å passe på folkets sikkerhet.
(Det skal legges til at flere av publikumerne gråt da den traumatiske bakgrunnshistorien ble vist)

Senere står Jason opp igjen fra de døde, som en veldig kaldblodig mann med bare en eneste enformet glede i livet; drepe! Mobbingen, oppveksten og drukningsulykken skyldte vekk alt som var av menneskelig godhet.
Kjennetegnet hans er uten tvil ishockeymasken som han skjuler ansiktet bak, ansiktet som var med på å gjøre at han ble mobbet som barn.

I skrivende stund er det 11 personer som har spilt Jason Voorees, da det ikke er nødvendig med en og samme person i en karakter vi uansett ikke får sett ansiktet til.


Dette ble de fem jeg valgte å trekke ut av mørket i kveld.
Skulle også tatt med Hannibal Lector, Leatherface, Samara og så mange til. Men disse ble altså de fem jeg valgte å skrive om nå!

Hvem er din favorittpsyko?

Vi reblogges!


30.09.2012, 14:18

En ganske rett-på-sak-overskrift som legger få spørsmålstegn etter seg..
Tiden deres er knapp, så jeg skal ikke tulle den bort. Altså ikke en sånn knapp man har i skjorta, eller man trykker på for å sette igang en vibrator, det at tiden er knapp er bare et utrykk. ^^



Det har gått to måneder siden jeg flyttet inn i sokkelleiligheten. Jeg har aldri før hatt en egen støvsuger, så etter jeg flyttet kjøpte jeg meg en egen støvsuger på Expert her på Oppdal. For å kunne støvsuge er det en kjempefordel å ha støvsugerposer. Støvsugeren jeg fikk ambefalt hadde (som sikkert alle de andre sugerne også) pose i fra før. Attpå til valgte jeg å plukke med meg en pose med 6 støvsugerposer, de fikk jeg også hjelp til med å finne.

Nå, to måneder senere tenkte jeg det var på tide å bytte pose. Så jeg kastet den gamle posen i søpla på dagtid i går, og på kveldtid bestemte jeg meg for å gidde å sette inn en ny og tom en.
Oppdagelsen jeg da gjorde var at de posene jeg hadde fått med ikke matcher støvsugeren.
Kødden på Expert hadde bare satset på at han valgte noe som passet, i stede for å tatt seg kanskje et ekstra minutt på å faktisk kontrollere det 100%. Hastverk er lastverk, og det er igjen bedre med kvalitet fremfor kvantitet.

Hadde han tatt seg det lille ekstra minuttet, hadde ikke jeg brukt litt over 100 kroner på 6 poser som overhode ikke passer.


Nå har jeg ikke lenger esken til støvsugeren, da jeg har kastet den. Men poenget er, det er ikke vanskelig å vite hvilken type støvsuger man har, det står foreksemel under støvsugeren, i dette tilfellet helt øverst "FC8133". Det er navnet på min støvsuger som også er fra Philips.


Hadde mannen på Expert tatt seg bryet da han valgte pose så hadde han sett at man ikke finner Philips FC8133 på denne pakken til de 6 posene.. Hvilket som har resultert i:


En noe irritert Aylar Von Kuklinski!
En sånn en du ikke kødder med!

Så budskapet er sugende enkelt!
Aldri stol på folk som jobber i elektrovarebutikker og sånn lenger, det er nesten ingen som kan yrket sitt lenger, de bare tenker "selg, selg, selg"! Spar penger, bruk fornuft, ta deg ekstra tid ved å undersøke at ting blir riktig selv!

Kuksugerne på Expert kan i hvertfall ikke det å ta seg tid nok lenger!

Vi reblogges!


29.09.2012, 20:06

Å være opphengt i noe, å være fanatisk opptatt av noe er sjeldent veldig bra.
All respekt til de som virkelig klarer å finne en interesse eller en hobby som de brenner for. Jeg synes det er flott at folk lager fansider, blogger og klubber for det man liker. Enten det er en idrett, en kjendis, en film, en type hobby, et land, en organisasjon, dyr eller noe helt annet.

Jeg er glad for at det finnes foreksempel så trofaste fans av horrorfilmer at det er laget en facebook-gruppe som samler det beste av det beste, da det er fremdeles veldig mange filmer jeg ikek har sett, og som jeg setter pris på at jeg kan få tipset om i slike grupper. Jeg skal absolutt være blant de siste som rakker ned på noen som lager en fanside eller fanklubb for noe(n) de liker eller brenner for. Alle skal få lage en fanklubb for det de vil, så lenge det selvfølgelig ikke er noe som støtter voldtekt, rasisme, hat, kriminallitet også videre.

Da jeg var noe yngre drev jeg en fanside for Hotel Cæsar.
Jeg hadde en gjestebok blant annet som jeg var veldig stolt av etterhvert som flere og flere skrev i den. Jeg brukte timer daglig på å skrive karakterbeskrivelser om skikkelser som var med da, og som var med før. Kort fortalt har jeg i min fortid brukt veldig lang tid på en nettside for tv-serien Hotel Cæsar. Eller rett skal være rett, jeg har hatt flere - Da spesiellt en var større enn de andre.


Noen har sikkert sett dette veset på Youtube før?
© Bildet tatt fra i-am-bored.com

I dag har jeg blitt noe eldre og vokst litt mer fra å lage sånne fanklubber. I hvertfall for det jeg laget klubber og sider for den gang. Kan godt hende jeg lager en fanside for noen eller noe igjen, dersom jeg kommer over noe som jeg synes fortjener det. Men mest sannsynlig blir det ikke noe av, i og med at jeg for tiden er opptatt nok av å dyrke meg selv, fremfor å dyrke noe annet.

Nå skal jeg komme til poenget.
Til tross for at det er supert med mennesker med sterkt og brennende engasjemang for noe, så finnes det alltid en grense for alt. Jeg kom over en videoblogg for noen dager siden som bare var trist, rett og slett. Ironisk nok var det en Hotel Cæsar-blogg hvor eieren av bloggen var klin hakke forbannet på Tv2 fordi han mente at det var noe stort tull at Hotel Cæsar tar 2 måneder sommerferie, han var også veldig opprørt over at han der og da hadde problemer med å få igang sumoen (nett-tv). Han uttalte i sinne at Tv2 ikke tenker, da han sikter til at reprisene på de gamle episodene blir sendt på dagtid når han enda sover..
Fyren ser ut til å sprekke, og han har selvfølgelig fått en rekke kommentarer, blant annet fra andre Hotel Cæsar-bloggere som var mer eller mindre flau på hans vegne!

Med tanke på at jeg selv har asperger syndrom som er en form for autisme så vet jeg hvordan det er å være så angasjert i noe at man nesten ikke ser noe annet enn det man er suget inn i, heldigvis har jeg vokst litt siden da - og jeg håper også at vedkommende vokser opp en dag, da det er håp om det siden hans alder ser ut til å være 16 år..


© Bildet tatt fra etiennehacquin.com

Det er ikke en menneskerett å se Hotel Cæsar hver dag. Det er lov å være interessert i hva man vil, og det er heller ikke forbudt å være fanatisk. Men jeg vil oppfordre alle sammen til å forstå at det finnes så mye i denne verden, mer enn "bare" den ene kjendisen, tv-serien, filmen, hobbyen eller hva det skal være. Når man blir såpass opphengt i noe at man foreksempel velger å drite seg ut for en hel verden for at en såpeserie tar 2 måneder sommerferie, da er det noe galt.. Mener jeg.

Har også funnet en del verre eksempler av fanatiske fans (sikter ikke nå til Hotel Cæsar, men helt andre ting) som foreksempel unge mennesker som klikker og raserer rommet sitt dersom pcen med favoritttspillet låser seg...
Ja, budskapet mitt er egentlig bare at det er lov å suge inn en interesse, men ikke la interessen din suge inn deg!

Ps: Dersom noen vil ta en titt på hva jeg sikter til ovenfor kan dere se på DETTE innlegget laget av Cæsar-bloggeren hotelcaesar1996)..
Og en ting til, er jeg ikke flink som har laget et innlegg om fanatiske fans uten å nevne Justin Bieber-fansen før nå? ^^

Vi reblogges



1
29.09.2012, 10:06

Spøkelser er for meg et veldig bredt begrep. Det er mulig jeg har egne syn på ordet "spøkelser" som andre ikke har. Spøkelser kan foreksempel være døde folk forkledd i laken på film, i bøker, i tv-serier også videre. Spøkelser kan for enkelte også være zombier og vampyrer. Og spøkelser kan også være en viss tro enkelte har i virkeligheten om at døde mennesker er blant oss.

Jeg har enda et begrep som kanskje ikke alle deler med meg.
For meg er også spøkelser psykiske minner. Gode minner som oftest gjør vondt å tenke på nå, av den grunn av at det er minner om en annen tid som jeg kanskje ikke får opplevd igjen, i dag. Jeg hadde en drøm i natt, den føltes veldig god mens den varte. Derimot var det mer depressivt å våkne opp igjen i dag mårres. Da jeg sov i natt var det akkurat som jeg møtte igjen et spesiellt menneske jeg har savnet lenge. For hjernen min føltes det ut som om jeg møtte igjen en viss person, som jeg snakket med, lo igjen med, hadde det gøy igjen med. Et menneske som er høyst levende, men som bare bor alt for langt unna i dag i dag.

Når jeg først kom til å drømme den drømmen (som jeg fremdeles husker veldig godt i detalj og følelser når jeg nå sitter og blogger om det, rett etter å ha stått opp) så begynner jeg å tenke litt på flere mennesker.

Det de alle har til felles er at ingen av de jeg savner kontakt med er døde. Jeg har de alle på facebook, og jeg har alle møtt dem i virkeligheten, og faktisk omgått disse menneskene ofte i en tid tilbake, som begynner å bli veldig lenge siden.

En siste ting disse menneskene har til felles, er årsaken til at kontakten har blitt så dårlig som den er har blitt.
De fleste årsakene har vært preget av dårlig oppførsel som har kommet fra meg på visse punkter, og som har hakket ihjel en viss tillit og idyll i vennskap som jeg og de andre partene en gang satte god pris på.

Heldigvis er selv ikke spøkelser/minner om fortiden udødelig.
Det finnes en måte å kverke disse spøkelsene på, og det er å kjempe for å faktisk få rettet opp de feilene. Man kan ikke gå inn i fortiden å gjøre begåtte ting til ugjort, men man kan vise at man virkelig har forandret seg!

For jeg har virkelig forandret meg!
Som jeg har skrevet tidligere i høst så har jeg virkelig en større selvtillit for tiden enn hva jeg noensinne har hatt før. Den dårlige selvtilliten og det dårlige selvinstinktet jeg har hatt før har ofte ført til sjalusifylte, raserihandlinger, eller spontane handlinger som skulle vært ugjort dersom jeg bare kunne tenke lengre på sikt der og da. Og tenke riktig.



Jeg vil ikke godta at disse få menneskene forblir minner om gode venner, og i et tilfelle av de en bestevenn som jeg etterhvert skyvde bort, og deretter har fått problemer med å overbevise om at vi bør/vil treffes igjen.
I løpet av de to siste årene har jeg tatt oppgjør som har kostet, oppgjør med meg selv. Jeg har vokst psykisk.
Om jeg ikke helt får tilbake den idyllen som var, skal jeg i hvertfall kjempe for at jeg ikke skal forvandle de gode kontaktene jeg har i dag om til spøkelser om fortid!

La meg understreke at disse menneskene jeg skriver om nå ikke er blodsugende vampyrer som kun har sugd energi fra meg uten at jeg har fått noe tilbake. Disse få menneskene som er skrevet om nå er virkelige venner som jeg har fått veldig mange sjanser fra en gang. Folk som har hatt sine grunner til å bli skeptiske i ettertid, etter at en ond demon i meg slo til. Den demonen er nå bekjempet, og jeg gjør det jeg kan for å holde den i stramme jernlenker.

Må kraften være med meg!
Vi reblogges!



0
29.09.2012, 01:09

Over alt på nettet kryr det av klonede og uklonede kryp som er ute etter å gi livet ditt noe du helst i ettertid skulle sett var ugjort.
Uansett hvor du farer på nettet finner du overgrepsbasiller som er ute etter deg, på en eller annen måte. Meningen med dette innlegget er ikke for å spre paranoia, men for å vekke en liten skeptikker som holder vakt i fornuften deres.

Bare dere leser ordet "overgrep" nå så tenker de fleste seksuelle overgrep i en eller annen grad. Vel, mesteparten av dette innlegget kan ende opp med å ta for seg de type overgriperne på nett, men jeg vil også få dere til å være varsom mot enkelte andre overgrep på nett også.

Hvis vi skal starte med et annet type overgrep enn det seksuelle kan jeg foreksempel trille min lille skepsis til søppel/spammerne. Spam er også et slags overgrep. En god huske regel der er å være veldig skeptisk med tanke på hvor du oppretter mail-adressen din. Nettet kryr av fristelser, hvor mange av de er så gode at de ikke helt er sanne. Mange naive skriver inn mailadressen sin i forskjellige spørreundersøkelser også videre.. Dette kan veldig fort skape en angreeffekt du skulle ønske var ugjort!

Så første råd fra onkel Kuklinski i natt; Hver veldig, veldig skeptisk med tanke på hvor du skriver inn mail-adressen din.


© Bildet tatt fra itavisen.no

En annen vanedum tabbe mange gjør er å ukritisk klikke seg inn på forskjellige lenker man får. En av de vanligste formene for å la seg lure er å åpne foreksempel en mail eller beskjed som ser ut som er sendt fra en av vennene du har på et eller annet nettsamfunn. Å få foreksempel en form for virus i dag kan være så enkelt som å bare åpne en eller annen feil e-post enten på facebook, hotmail eller en annen mail-boks man måtte ha.

Populært er det også for virusbasillene å lage såkalte virus som gjør at det ser ut som om en eller annen har skrevet en beskjed til deg, etterfulgt av en link på foreksempel msn eller chatten på facebook. Det beste du kan gjøre, som man aldri kan gjøre for ofte er å faktisk skrive til den man får en link fra før man eventuelt åpner linken, bare for å bekrefte at det ikke er noe farlig og at vedkommende faktisk har sendt deg noe han/hun/de vil du skal se på. Du gjør ikke bare deg selv en tjeneste ved å gjøre dette, men også den du tror du mottar det fra. For i verste fall så er det kanskje virus, og vedkommende som du har fått det fra vet det ikke selv en gang!

Så igjen; Du kan aldri på forhånd spørre for mange ganger før du åpner en link du har fått tilsendt!
Nå begynner det å bli på tide å ta for oss de som ikke bare gir pcen/maskina di et overgrep, nå tenker jeg at vi også kan ta for oss de som liker å overgripe andre mer psykisk/fysisk.


© Bildet tatt fra markedsheltene.no

Veldig mange mennesker er ute etter å lure deg for penger! Svindlerovergriperne!
Internett er stappfult av nettbutikker som er av drevet av tvilsomme "forhandlere". Dette er faktisk uavhengig av hvor stygt, pent, profft eller uprofft design nettbutikken har. Skal du handle noe på nettet er det lurt å gjøre litt research før du faktisk bestemmer deg for at du skal bruke penger. Vi er mange som er veldig impulsive, og mennesket er skapt at dersom det ser noe man har veldig lyst på så er vet veldig lett å klikke "bestill". Kjære alle sammen, når du oppdager en butikk på nettet eller et annet type tilbud som går på handling; Gjør deg selv en tjeneste, søk etter litt informasjon før du tar for deg noe!

Veldig mange forum finnes, og det finnes mange blogger og forum som nettopp "lever" for å fortelle deg hvilke forhandlere og butikker du IKKE bør kjøpe av, og hvilke som er seriøse og trygge! Du kan fort risikere å betale for noe helt annet enn det du ender opp med å få, dersom du faktisk får noe som helst.

Sist, men ikke minst skal vi ende opp med den siste kategorien overgripere på nett som jeg tenker å ta for i natt. Nemlig de overgriperne som er ute etter å missbruke kroppen din på en eller annen måte.
La oss foreksempel nevne de stygge eller truende kommentarer. Får du en stygg kommentar som er over grensen av det som er lovlig eller akseptabelt bør du ta å melde i fra til foreksempel de som styrer blogg.no, dersom du har bloggen din her inne. Dette gjelder ikke bare din egen blogg, men også hvis du ser det hos andre som kanskje ikke har turt eller giddet å melde fra selv. Dersom en kommentar er såpass krenkende at det er veldig over grensen så kan faktisk politiet finne ut hvem som har sendt den, selv om det er skrevet av en kommentar! Får du en sånn kommentar er det bedre å anmelde, enn å ignorere eller slette det. En ting er om du selv ikke tar deg nær av det, men tenk litt på at folk som skriver stygge ting til deg også skriver stygge ting til andre mest sannsynlig, og det er ikke alle som takler ting like godt.


© Bildet tatt fra online.no

En viss grense finnes det, og man trenger ikke melde i fra om alt som virker nedkrenkende heller. For en negativ kommentar trenger ikke nødvendendigvis være ment som krenkende eller støtende, så der er det viktig å finne en grense før man tar for seg noe. Så har det også litt å si hvem som mottar forskjellige nedvergende kommentarer. Bloggere som meg foreksempel gjør egentlig mer opp til at slike kommentarer kan komme inn. Men samtidlig er det også yngre bloggere enn meg her i verden, som får uakseptable kommentarer/meldinger uten at bloggerne selv har lagt opp til det!

Vel, la oss vandre oss til neste punkt:
Stadig støtt ønsker mange mennesker gjerne å komme i kontakt med nye mennesker. Vi ønsker alle å utvide kontaktnettet, og mennesket er generellt et veldig nysjerrig vesen. Naivitet er en sykdom nesten mer smittsom enn kreft, og naivitet kan fort få veldig alvorlige utfall! Man trenger ikke bare være på datingsider, facebook og msn for å risikere å støte på folk som vil lure deg, overalt på nettet (som alle de andre eksemplene også), er det veldig viktig å være føre var... En rumpa bar!

Kidnapping er ikke noe som bare skjer når folk er ute på byen i beruset tilstand. Kidnapping foregår også fordi mange kidnappere vet å bruke internett som lokkemat. Før du eventuelt bestemmer deg for å møte den du har kontakt med er det flere ting du bør ha som forhåndsregler, rett og slett for å beskytte deg selv! Du bør helst ha snakket med vedkommende over webcamera, og gjerne også snakket med han/hun/de over telefon også, mer enn bare èn gang. Vedkommende bør helst være like gammel som deg selv, i alle fall være forsiktig dersom det er noen som er flere år eldre. Og du bør også ha hatt kontakt med vedkommende en god stund før dere går for å møtes in real life! Spesiellt dersom du er ung, er disse forhåndsreglene ekstra, ekstra lure å ha. Men det gjelder selvsagt også de som er eldre. Og sist; det hjelper ikke om du bare har sett bilder av den du snakker med, hvem som helst kan nemlig lage seg en profil på nettet ved å bruke bilder av andre!

Verden er fult av folk som vil lure deg. Ikke alle mennesker er snille mennesker. Og selv om en person virker som verdens snilleste, kuleste og hyggeligste person, kan det fort vise seg at du har tatt VELDIG, VELDIG FEIL!
Man skal selvfølgelig leve livet, ha det gøy og ikke la frykt og paranoia være et hinder for å utforske nye ting og veier, men enkelte veier er det lurt å unngå dersom du ikke ønsker en episode som kan gi deg en del bemerkelsesverdige sår.

God helg alle sammen!
Vi reblogges!


28.09.2012, 22:02

Den dagen jeg dør vet jeg at enkelte mennesker vil se på det som en bra ting.
Det finnes mennesker der ute som ikke ville felt en tåre i dag om jeg hadde gått bort, folk som irriterer seg over å se meg på gata. Folk som syns jeg er en latterlig idiot som rett og slett ikke har noe her å gjøre.

Jeg har folk der ute som syns jeg er så forkastelig nettopp fordi jeg mener det jeg mener, og fordi jeg gjør de tingene jeg gjør, fordi jeg har gjort det jeg har gjort og vil gjøre det jeg i fremtiden vil gjøre. Det er en hel del mennesker som ikke finnes fan av meg overhode, og som aldri ønsker å kobles til meg eller bli sett med meg, spesiellt ikke av sine nærmeste venner.

Folk som sender nedvergende blikk, flåsete uttrykk og hånede, småfalske smil når de sammen med enten kjæreste eller venner passerer meg. Folk som tror at slikt er til å ta seg nær av.

Det finnes mennesker som liker å håne min tid, de som tror jeg lar meg narre. De går ofte i flokk og de er antakelig flere enn meg.



Omså jeg ligger på sofaen en hel dag kan det være galt eller tåpelig i noens hode.
Heldigvis vil enkelte mennesker aldri slutte å hate meg eller i det minste irritere seg over meg, for jeg trenger slike. Og jeg gjør mitt aller beste for at de skal fortsette å bli flere, desto flere jeg får som tydeligvis misliker meg og min verden, desto flere beviser at jeg i det minste har gjort noe annet enn å bli ignorert. For det er de som virkelig syns jeg er tåpelig, teit, idiot og stygg som virkelig får meg til å innse hvor godt jeg har lykkes med mitt arbeid, som jeg vil fortsette med så lenge jeg har puls til å gjøre det! <3

Vi reblogges!


28.09.2012, 18:22

Få filmer innen skrekksjangeren har solgt så grotesk mye som Saw har gjort de siste årene.
Faktisk har Saw-serien havnet i Guinness rekordbok, og det vel fortjent. Jeg er en stor Saw-fan, har alle syv filmene som er laget, og jeg smilte da filmserien havnet i rekordboka for å være den mest suksessfulle av dem alle!

Hvilket betyr at både Texas Chain Saw Massacre, Hostel, The Ring, The Nightmare On Elm Street, Friday the 13th, Halloween, Scream og alle andre serier er slått av den amerikanske skrekkserien som følger en kreftsyk mans syke og morbide oppgjør mot rettferdighet.



Saw-filmene har ofte blitt omtalt som torturporno. Noen går også så langt i å påstå at har du sett en av de, har du sett alle. Påstand jeg derimot stiller meg sterkt uenig i. Ja, filmene er fylt med tortur fra begynnelse til slutt. Men likevel er filmene såpass forskjellige fra hverandre at noe annet syns jeg blir for dømmende å påstå, rett og slett for uvitende.

Den aller første filmen i rekken ble vist den 29. oktober 2004. Bare et år senere kom det en oppfølger, noe som skulle gjenta seg 7 år på rad til serien omsider stoppet på kapitell sju.

Noe som gjør at film èn skiller seg mer ut fra de etterkommende filmene, er budsjettet!
Saw fra 2004 var nærmest det man kan kalle en lavbudsjettfilm i USA da den ble produsert for en beskjeden sum på 1. million dollar. I amerikansk filmproduksjon er ikke det mye penger.
Høyere ble derimot summen for de kommende etterfølgerne. Suksessen og ryktet til Saw spredde seg fortere enn kreft, og vips skulle Saw om noen år altså bli verdens best solgte og populære serie innenfor skrekk og horror-sjangeren.


Dukka Billy.
© Bildet tatt fra my.spill.com



Karakteren Amanda fra Saw, Saw II, Saw III og Saw VI leter etter nåla i høystaken i Saw II.
© Bildet tatt fra thepuppettheatre.blogspot.com

I den første filmen våkner de to mennene Adam Faulkner og Dr. Lawrence Gordon i en kjeller. De sitter på hver sin side av gulvet, og mellom dem ligger en skallet mann, med en større bloddam rundt. Alt tyder på at han har skutt seg selv. I den noe gamle kjelleren henger det også en klokke på veggen, mer av moderne tid. De blir fort enige om at klokken er der av en grunn, men hvorfor finner de ikke ut. I løpet av natten går det opp for dem hvem som har plassert dem der. Dr. Lawrence Gordon forteller at han er kirurg, og at mannen som har plassert dem der er den kreftsyke mannen John Kramer, i media best kjent som Jigsaw-morderen.

Originalt var det meningen at Saw fra 2004 skulle slippes rett på dvd, men i stede ble den laget som en kinofilm, noe som viste seg å være noe man ikke skulle angre på.

John Kramer har i den siste tiden vært kjent for å sette mennesker med dårlig moral og dårlige uvaner i morbide oppgaver i håp om at de skal overleve, og gjennom et svært smertefult valg gjenfødes på nytt som et bedre menneske som ikke tar livet forgitt.


I Saw 3D/7 får man en litt morbid måte å løse et trekantdrama på.
© Bildet hentet fra slantmagazine.com

I den første filmen får vi så vidt se John/Jigsaw i enkelte flashbacks. Man får derimot se mer til han i spesiellt film nummer 2, 3 og 5, til tross for at han egentlig stryker med selv i film nummer 3.

Konseptet i Saw-filmene er det samme.
Uskikkelige sjeler blir satt på spill, for å teste sin egen vilje til å leve. Er viljen deres sterk nok til at de vil ofre noe fra sin egen kropp? Fellene de blir satt i er som regel veldig symbolsk ovenfor den fortiden og de gale valgene de har tatt i sitt tidligere liv før de ble plassert der de i løpet av filmene blir plassert.
Offerne for Jigsaw for hjerne en kasset de spiller av i en kassetspiller med diverse instruksjoner for å overleve, enten via en kasset, eller så får de budskapet via en dukke (som heter Billy), eller så kommer budskapet fra en gammel tv når en video John har spilt inn blir avspilt der og da.

Alle syv filmene har i Norge aldersgrense 18 år, og ikke uten grunn.
Filmene inneholder svært morbide historier, veldig usensurerte og veldig detaljerte bilder som viser menneskets indre natur som blod, organer og diverse godsaker (dersom du er kannibal, hehe). Det positive med disse filmene i tillegg til at den tilfredstiller et viss behov horrorfrelste har, er at alle filmene har en moral om at det til syvende og sist (bokstavelig talt) ikke lønner seg å være slem/et umoralsk dårlig menneske.





Av kjente fjes som har medvirket i Saw, kan det nevnes at vokalisten i Linkin Park har en rolle som rasist i Saw 3D, som er den siste og syvende filmen. Saw 3D/Saw 7 er også den eneste filmen i serien som kan sees i 3D.
På flere måter kan konseptet faktisk sammenlignes med filmen Seven fra 1995, en film med Brad Pitt og Morgan Freeman som også gikk ut på at diverse ofre ble satt i symbolske måter å dø på, som har med de syndene de en gang har begått.

Har du noe forhold til Saw?
Live or die - Make your choice!


28.09.2012, 16:51

Høstens fargepreg har kommet.
Grønnfargen begynner å gi mer og mer til rom for de andre fargene vi kjenner til, før det sakte og for noen fort nok visner og forvandles til en kald, deilig, mørk og velfortjent vinter.

Jeg har vært ute med fotokameraet mitt, tatt noen bilder.
Vel og merke blir ikke originalbildene lagt ut, denne gangen har jeg tenkt å gi dere et lite beskjedent lass med bilder som jeg har redigert litt på. De fleste redigert i forskjellige stiler.

























Har det kommet mange kontrastfylte fargelagte områder der du bor hittil i høst?

Vi reblogges!



0
28.09.2012, 11:06

Tiden er ikke alltid den beste venn. Bestevenner skal sammerbeide for at ting skal gå unna med minst mulig smerter og ubehag. Det er ikke sånn at tiden utsetter meg for smerter og ubehag, men derimot en ubehagelig lang ventetid. Dagene nå går nemlig ut på vente til høstferien, da jeg får et veldig etterlengtet besøk. Hjernefilteret har låst seg på veldig ensidige tanker, det går veldig mye i det besøket jeg gleder meg satans mye til. Dersom alt går som håpet på er det fra og med i dag 11 dager til.

11 dager, det er normalt sett ikke lange tiden. Nå er det lang tid. For meg.
Det positive er jo at jeg får utfordret kreativiteten i meg. Og jeg kan også benytte denne førtiden som en trening på å konsentrere meg mest mulig på andre tanker. I går foreksempel klippet jeg meg nesten skallet igjen, det er noe jeg ville gjort uansett de nærmeste dagene. Jeg hadde også en del hjemme-ting å gjøre som å ta oppvaska o.s.v.


Må si det hadde hjulpet en del om en viss pakke fra cdon som ble sendt fra de torsdag forrige uke hadde kommet. Nå er det fredag, en uke senere. 8 dager har det gått, og jeg har ikke sett snurten til den... Jeg frykter at posten har rotet den bort, det har hendt en gang før for rundt 2 år siden... Det er to spill jeg venter på.
Lollipop Chainsaw og Lord Of The Rings: War In The North.

Jeg tror rett og slett at pakka er rotet bort, har ikke sjekket posten helt enda i dag.. Men..
Hadde jeg hatt råd skulle jeg kjøpt et lass med Red Bull, forså å virkelig stått på her på bloggen.
Har nemlig funnet ut at de mest kreative bloggerne jeg følger selv, går så og si på Red Bull.
Det er ikke en hemmelighet at koffein og taurin er med på å gi mer energi, og samtidlig mer sjerpet konsentrasjon.
Jeg vil ha de vingene daglig, da skulle jeg flydd og laget en litt høyere og bedre blogg for meg selv!

Ja, så hva skjer egentlig med at jeg skriver på hverdagsinnlegg?
Don`t ask me, ask the timewarp!

Vi reblogges!



0
27.09.2012, 23:34

Tenkte å lage en liten liste med bakdeler og fordeler ved å være uføre.
Hva man ser på som positivt og negativt får være opp til en hver enkelt individ.

Har selv vært uten jobb i månedvis grunnet min situasjon, min psyke og helse.
Og tenkte jeg skulle ramse opp noen ting jeg merker ved å være uten jobb eller skole.

* Man slutter å glede seg til ferier og helger
* Man får en del tid til å tenke på ting andre ikke får tenkt like mye på
* Det kan være ekstra fort gjort å føle seg ensom dersom man ikke bruker tiden kreativt
* Man kan sove så lenge man vil
* Man kan ligge i sofaen å dra seg i snabelen og likevel få betalt
* Man kan bruke tiden mer på det man vil bruke livets få sekunder, minutter, timer, dager og år på <3
* Personlig føler jeg at jeg vokser og dyrker meg selv bedre, da jeg ikke blir tvunget til å være i nærheten av tilfeldige utplukkede grupper mennesker som jeg har lite felles med, at jeg rett og slett blir mindre påvirket av folk jeg ikke vil bli påvirket av, ved å ha en større frihet til å unngå folk selv, da jeg slipper å gå noe sted jeg ikke egentlig vil

Det var Det!
Da ønsker jeg dere alle en god natt <3

Sleep tight!

Vi reblogges!



0
27.09.2012, 14:18

Siden første menneskets fødsel har vi elsket og fråtset oss i andres historier. Skumle historer, glade historier, morsomme historier, ekle historier. Vi går aldri lei, vi blir aldri helt mett. Jeg er ikke den som vanligvis deler ut så mange historier til folk egentlig, men akkurat nå har jeg en som jeg bare velger å offentliggjøre. Ta den med en klype salt, finn fram godsakene og la meg fortelle hva jeg har på lager.

Som sagt ikke en skrekkhistorie, men den er i det minste noe creepy..

Vi reblogges!



1
26.09.2012, 15:53



Allright, this is maybe the only vblog I ever will make on English, so enjoy it.
Dont even know whay Im doing this. I guess I like to show that i can do things i can`t.

Yesterday a very vierd idea come into my head. Why not make a video when Im talking about good things in my life since I very mutch talk about dark and heavy stuffs? And just to make it even vorse, I will speak on a language I dont really can!

Ok, lets face it! I know this is very, very bad stuff!
Not as bad as som other celebritys in Norway, but still very bad!

So.. I guess the time is here...
Dear every readers of my blog, this is it:

Laught at me if you wish. Its okey! ^^

Then again,
I be back!


25.09.2012, 22:19

Å koke sammen to mareritt til å bli til ett, ser ut til å være den mest perverse og mest geniale ideen jeg har sett på filmlerettet på lenge. Når et våkent og et sovende mareritt settes sammen til en film er det kun de sterkeste som vil få overleve.

Hvem har vel ikke hørt om "Nightmare on Elm Street"-filmene, og "Friday the 13th"-filmene?

A Nightmare On Elm Street
I 1984 slapp New Line Cinema ut den aller første "Nightmare on Elm Street"-filmen. Denne filmen skulle bidra sterkt til å skuespilleren Robert Englund en plass blant de helt uforglemmelige seriemorderne i den fantastiske skrekkverdenen. I rollen som Freddy Krueger ga han barn over en hel verden en god grunn til å ikke legge seg tidlig, helst ikke legge seg å sove i hele tatt. Handlingen i denne serien er bassert på historien til den i utgangspunktet litt uskikkelige karakteren Freddy. Som levende menneske var Freddy en mann som hadde veldig god kontakt med barn, og gikk litt over grensen når det kommer til hva man kan tillate seg å gjøre. Da sannheten om Freddys overekstreme tilknytting til barn kommer frem, bestemmer foreldrene i (den oppdiktede) byen Springwood seg for å ta saken i egne hender, fremfor at retten skal gjøre det.


© Bildet tatt fra headinjurytheater.com

Freddy blir en sen natt altså myrdet av en flokk rasende foreldre, brent levende.
Foreldrene vandrer hjem igjen og tror nå at de har beskyttet barna mot flere overgrep... Vel, man kunne ikke bommet verre. For da de drepte (u)mennesket Freddy Krueger, skapte de samtidlig en annen Freddy, som skulle vise seg å bli mye, mye verre!

For hva hjelper det at Freddy er død, så lenge han enda finnes i traumene og minnene til offerne, og de pårørte.
Freddy Krueger står fort opp igjen fra de døde, og bestemmer seg for å hevne seg, ved å drepe barna i landsbyen, mens de sover.. I drømmene deres! Den eneste måten han nå kan få tak i barna, er dersom de faller i søvn. Da, og bare da kan han terrorisere dem. På en helt annen måte enn han kunne før, og attpå til, dersom han dreper de i drømmene, så dreper han de også i den virkelige verden. Med andre ord skulle det heretter bli svært vanskelig å skille mellom fiksjon/drøm og virkelighet!

"Nightmare of Elm Street" var også den første kjente filmen som Johnny Depp var med å spilte i, da han hadde rollene som en av de unge offerne til Krueger.

Friday The 13th
I 1980 kom den aller første "Friday the 13th"-filmen ut.
Denne er for mange regner som en av de mest originale førstefilmene med konseptet undommer som er på tur for å drikke, pule og ha det morro, forså å bli drept av en psykotisk seriemorder.


© Bildet tatt fra meetinthelobby.com

I den første filmen blir Camp Crystal Lake åpnet igjen etter å ha vært stengt i årevis grunnet en tragisk drukningsulykke. Syv unge leirledere ser frem til en idyllisk sommer sammen med gjester, sang og leker. Det blir sang, det kommer gjester, og det blir leker. Det de ikke helt hadde regnet med er at det snart skal utvikle seg en lek noe utenom det de hadde sett for seg, en lek av det mer morbide. Et ustabilt uhyre er nemlig i nærheten, fult av vrede og hat... Og en pervers lyst og et gedigent behov for å drepe. Som forsvarsløse høner blir den ene sjelen etter den andre slaktet ned på grotesk vis. Et levende mareritt har startet!

Filmen(e)s seriemorder Jason Voorhees hadde en traumatisk barndom. Han ble mobbet på den mest uforsvarlige måte av de andre barna, og pådro seg dermed psykiske arr og et hat som uskyldige i ettertid skulle få lide for.
I det den første "Friday The 13th" går mot rulleteksten, er 13 mennesker drept.

Freddy Vs. Jason


På en måte er denne filmanmeldelsen ganske ulik andre anmeldelser jeg har skrevet, da jeg aldri før har skrevet om flere filmer i tillegg til hovedfilmen.
I "Freddy Vs. Jason" gjør Freddy Krueger (som også her blir spilt av Robert Englund) det han kan for å fortsette sin terror. Grunnet det faktum at flere har glemt han, og nesten ingen frykter han lenger så har han ikke den styrken han sårt trenger. Freddy ser sitt snitt, og får en djevelsk god ide. Han går inn i drømmene til en annen seriemorder. Helt riktig; Jason Voorhees!

I sin morbide drøm får Jason beskjed om å dra til Elm Street. Barna der har vært veldig uskikkelig, og Jason blir "bedt" om å dra dit for å skape litt frykt. Jason er ikke noen man trenger be to ganger, og før vi vet ordet av det er en ny blodorgie fylt av barbariske og svært oppfinnsome, groteske drap et faktum. Igjen.

Det første offeret i denne filmen blir slaktet i en seng i det samme huset hvor de kjente Elm Street-drapene fant sted. Politiets bekymring for at Freddy Krueger er tilbake popper opp, og når den unge jenta Lori Campbell (spilt av Monica Keena) overhører navnet "Freddy Krueger" blir Freddys plan med å bruke Jason omsider høstet, og drømmen begynner å vokse nok en gang til en tragisk virkelighet. Frykten om Freddy sprer seg som ild i tørt gress, og fortere enn pesten begynner de dødelige drømmene å ta form. Men når Freddy igjen har kommet tilbake er han altså ikke den eneste. Det Freddy ikke viser en alt for stor begeistring til er når Jason får til uvane å drepe offerne hans, før han selv. En duell mellom de to blir satt i gang, og spesiellt på slutten av denne filmen får vi noen hærlige kampscener mellom kanskje filmhistoriens to mest uforglemmelige skrekksymbol, fra to forskjellige verdener og filmer!


© Bildet tatt fra thewolfmancometh.com

Nevnes skal det også at Sean S. Cunningham som har regissert og produsert den første "Friday the 13th" står som en av flere produsenter bak på denne, noe som også Robert Shaye gjør som har vært med i produksjonen på flere av "Nightmare on Elm Street"-filmene.

Filmen er som porno for sadiskiske horrorfans som meg selv. Musikken er rocka så det holder. Og en ting er sikkert, man skal ikke frykte annet enn frykten selv.. Og; Denne filmen utsetter søvnen din i alle fall med 1 time og tre kvarter!

Terningkastet har for min del aldri før vært klarere. Det er ingen tvil. Jeg tror neppe jeg skal bekymre meg for overdrivelse når jeg nå skriver at dette er den råeste og beste filmen jeg har sett dette året!

Terningkast

Vi reblogges!


25.09.2012, 11:43

Da jeg sto opp i dag var det til et litt forunderlig syn. Overasket ble jeg ikke, men litt forundret.
Rottene mine har nemlig prestert å flytte huset sitt noen centimeter, attpå til veldig skjeivt. Og best av alt; tre av fire hadde nærmest stengt seg selv inne da de hadde flyttet huset slik at døren ble sperret for med tanke på buret.

Ja, uten at jeg trenger å forklare kan dere egentlig se det litt snåle "påfunnet" deres selv, på denne videoen:

Da den udramatiske redningsaksjonen var ferdig, var det klart for litt lek og morro. Ut i det fri, vel, det vil si, på rommet mitt.
Er for mange katter og sånn utenfor til at jeg tørr ha de ute. Dessuten har jeg ikke noe spesiell plass å ha de på heller utenfor leiligheten.

Uansett, en stund siden jeg tok bilder med de nå, så da var det på tide med noen oppdaterte bilder i dag!
























Rottegjemsel.












Her er et endelig bildebevis på at de slåss iblant.


Nybegynnerforsøk på en 69?

















Da skal jeg spise, og også vurdere å klage til posten. Cdon sendte meg en pakke torsdag, nå er det tirsdag. To spill, et play station3-spill og et xbox360-spill.. Pakken har ikke kommet i dag heller. Derimot kom en annen pakke fra cdon jeg bestilte i helga, nemlig bluray-filmen "Freddy vs. Jason"! ^^

Uansett, håper dere likte bildene!

Vi reblogges!



0
24.09.2012, 19:41

Musikk skaper liv, musikk tar liv. Bokstavelig talt, i flere betydninger.
I flere tusener av år har menneskeheten latt seg forføre av kjente ansikter og stemmer.
Det er ikke måte på hva en fanskare har gjort for forbildene sine. Ja, fans har til og med begått selvmord grunnet sine idoler.

Carlos Gardel var en mann som i sin tid hadde en ganske trofaste gjeng tilhengere. Gardel flyttet til Argentina med moren bare fire år gammel. Han ble tidlig kjent som «El Morocho del Abasto» som oversatt til norsk blir «Den mørke fra Abasto». Abasto sluttet som 16 år på skolen for å fokusere mest mulig på sang og musikk.


© Bildet tatt fra fanpop.com

Som veldig mange andre mer kjente talenter startet han med å opptre mest på resturanger og kafeer i nabolaget. I 1912 duellerte han mot sangeren José Razzano i tango, men det ble så vanskelig å kåre en vinner at man heller kan si det ble uavgjort. De neste femten årene skulle disse to opptre sammen.

Gjennom sine år klarte han å skape mye magiske øyeblikk, og ilag med dikteren og journalisten Alfredo Le Pera komponerte de sammen klassiske tangoer som Mi Buenos Aires querido, Soledad, Golondrinas, Volver og El día que me quieras.. Attpåtil komponerte han i tillegg til tangoer også milengas, zambas, rancheras, tonadas, tristes og estilos.

Mot slutten av 1920-årene flyttet han tilbake til Europa (han ble nemlig født i Frankrike, hvor han bodde sine 4 første år) og ble så en enda mer populær og respektert mann. Faktisk ble han argentinas første verdensstjerne, en stjerne som snart skulle slukne fra vår klode. Mange bruker uttrykket "Det er bra å gi seg mens man er på topp", Gardel derimot døde mens han var på topp.
Sammen med blant annet Le Pera omkom han da to fly krasjet på en rullebane i Columbia.


© Bildet tatt fra jazzagemusic.blogspot.com

Millionvis av fans ble knust sønder og sammen da den kølsvarte nyhetene ble kjent. Og igjen skal vi snakke bokstavelig talt, for flere av tilhengerne ble Gardels bortgang så hard at de valgte å gjøre slutt på sine liv. Antall suicidale fans som tok sine liv, og ikke bare forsøkte det ved å misslykkes er ukjent, men det var helt klart en god del, særlig med tanke på at flere av de som begikk selvmord aldri hadde møtt Gardel.

Ja, vi har idoler i dag med beundrere som burde søkt hjelp for lenge siden. Men hvor lenge siden er det vi egentlig hørte om at flere fans har tatt sine liv etter en stjernes død? Michael Jackson, Justin Bieber, Marilyn Manson, Lady Gaga, Madonna og alle dagens stjerner, kan nok ikke måle seg med den mørke og mystiske Carlos Gardel.
Er det virkelig som de gamle sier, at ting var bedre før?

Vi reblogges!


24.09.2012, 13:52







Veldig enkelt, men dette er alt jeg kan av det som falt meg inn da jeg fikk i oppgave å lage surrealistiske selvportrett i dag av bestevenninna mi.

Hva syns folket?

Vi reblogges!


24.09.2012, 12:06

I kjedsomhetens navn er det mye man kan tilatte seg å bruke tiden på.

En av de tingene er å teste ut folk. Nå har ikke jeg veldig mange rundt meg å teste på live, så derfor bruker jeg rett og slett dere. Jeg håper dere er ærlige når dere eventuelt kommenterer tilbake, etter å ha sett denne videoen her:

Hva svarte/tenkte dere?

Hehe, dette innlegget er vel det nærmeste jeg kommer en bloggstøtte til bønder og bondesamfunn som hjembygda her..

Vi reblogges!


24.09.2012, 06:25

Hei, jeg heter Emilie. Men egentlig så gjør jeg ikke det. I folkeregisteret har jeg et annet navn, og til og med et annet kjønn.

Jeg er født som gutt og oppdratt deretter, og i det daglige lever jeg fortsatt som det mannlige kjønn. Jeg tror ikke noen av dem jeg jobber med eller tilfeldig forbipasserende på gata i min hjemby Trondheim vet at når jeg kommer hjem så skifter jeg både identitet og antrekk. Så fremt jeg tilfeldigvis er hjemme alene da, for jeg bor dessverre i et kollektiv.

Og her kunne jeg skrevet at jeg er superhelt. Men det er jeg altså ikke. Jeg er en jente i guttekropp. Hadde det vært synonymt med superhelt hadde jeg også vært temmelig ubrukelig, for jeg tør ikke gå utendørs som jente. Det er kun når jeg er alene eller med de av vennene mine som jeg stoler nok på til at jeg har fortalt dem det, at jeg tør å være meg selv.

(Og her legger jeg inn en kunstpause så de av de lykkelig uvitende vennene mine som tilfeldigvis ser dette innlegget og kanskje kjenner meg igjen, og dermed blir sure for at jeg ikke har sagt noe, enda vi er så gode venner, kan få rast fra seg).

Men jeg er lei av å være et dobbeltliv, og å gjemme meg i et (kles)skap. Jeg har lyst til å begynne å leve som jente i det daglige også. Derfor har jeg begynt å brette ut deler av privatlivet mitt og mine erfaringer og utfordringer i en blogg, som du finner på http://emiliesskap.blogg.no/, i håp om å bli akseptert som den jenta jeg ønsker å være. Men det å lage en blogg er i seg selv tydeligvis ikke nok for å få lesere, man må tydeligvis hore seg litt, og dermed var noen som foreslo å gjesteblogge hos en allerede etablert blogger, som Aylar von Kuklinski. Så her er jeg.

Dette lover forresten bra. Her oppretter jeg en blogg for å bli akseptert som jente, og noe av det første jeg gjør er å hore meg. Noe sier meg at jeg neppe noen gang får holde tale 8. mars.

Men hva vil det si å være jente i en guttekropp? Det byr jo på noen utfordringer, og jeg har allerede i bloggen min, som du fortsatt finner på http://emiliesskap.blogg.no/ (jeg ble oppfordret til å referere til bloggen, med adresse, når jeg kunne) snakket om sånt som skjeggvekst. Enkelte sliter med at skjeggstubbene vokser så raskt at de stikker frem gjennom et tykt lag med foundation allerede etter et par timer. Men jeg er heldig som ikke bare har beskjeden skjeggvekst, men som også er 170 høy og bruker størrelse 41 i sko, så jeg kan finne klær og sko i normale størrelser overalt. Jeg slipper å spesialbestille noe. Men i forhold til klær er det fortsatt noen utfordringer.

Rent fysisk er jeg jo fortsatt en gutt, med alt som følger med. Jeg har dermed bredere skuldre enn de fleste jenter. Midjen min er på et annet sted enn den er hos de fleste jenter. Jeg har heller ikke noen pupper med kløft å vise frem, selv om jeg selvsagt bruker innlegg i bh-en og faktisk kan lage en falsk kløft ved å snurpe meg selv litt sammen. Men litt lenger nede på kroppen har jeg noe som absolutt ingen jenter har, og som jeg definitivt bør skjule.

Så når jeg skal ut og shoppe en kjole, så må jeg finne en som ikke fremhever, men dekker over skuldrene. Den må være formsydd akkurat på de rette områdene sånt at jeg får den kvinnelige midjen på riktig sted. Den kan ikke ha for mye utringning for å ikke avsløre mangelen på pupper, og samtidlig avsløre innleggene i bh-en, og så må den absolutt ikke være for kort, så visse personlige gjenstander i underlivet stikker frem, selv om jeg også bruker diverse figurformende undertøy under kjolen for å stramme inn det som ikke skal være der og gi meg de riktige feminine formene. Men det er virkelig mye jeg må ta hensyn til for å finne en kjole som sitter riktig, og får meg til å se bra ut.

Akkurat som hos en vanlig jente altså.

Men dette vil bli barnemat i sammenligning med den store utfordringen som venter meg. Som sagt har jeg aldri beveget meg ute blant folk som jente (karneval regnes ikke), men på onsdag reiser jeg til London for å finne meg selv. I overført betydning. Jeg tror nemlig ikke at jeg gjemmer meg i London, og trenger å bli funnet. Derimot så tror jeg at tiden er moden for å prøve å leve som jente i en periode, og for tryggheten sin del så starter jeg i en by hvor jeg ikke kjenner noen. Den eneste jeg tar med er bestevenninna mi, men det gjør jeg for tryggheten sin del. Hvordan dette vil gå, det vil tiden vise. Og ikke minst vil bloggen min vise det også. Jeg kommer til å fortelle om det der, enten underveis eller når uka er over, avhengig av om vi får tak i litt internett mens vi er der.

Så følg med på http://emiliesskap.blogg.no/ hvis du vil følge min ferd ut av skapet.

Og forresten, http://fullstendigkaos.blogg.no/ virker som en fin blogg. Jeg synes du skal fortsette å lese den også.

- Emilie


23.09.2012, 17:29

Man finner ikke en dritt som har både en positiv og en negativ side.
Facebook intet unntak. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg synes det er mye unødvendigheter der inne. Alt fra 10 000 spillforespørsler til det faktum at man der og da får lese noe man kanskje ikke hadde trengt å vite.
Det kommer nye spill hele tiden, og man kan nesten glemme å ignorere det!

Hvis jeg skal ta utgangspunkt i de negative sidene til facebook først, så er det jo fremdeles noe å ta tak i. Fortsatt så er det mulighet for å legge til andre i grupper uten at de selv har valgt å være med der, et konsept jeg er i mot på alle tenkelige måter. Skal man være med i en gruppe bør man ha et ja-nei-valg, uten at man plutselig er der. Jeg foretrekker heller grupper enn sider på facebook, personlig. Mye grunnet chatten i diverse grupper som popper opp når noen skriver, heldigvis er det noe som er lett å fjerne.

En ny oppdatering er når folk skriver til deg, så ser de når du omsider har latt merke til meldingen deres. Det kan være negativt dersom det er folk du egentlig ikke har lyst å skrive med. Før kunne man late som man ikke har sett når folk har skrevet til deg, nå kan man ikke det..



Så kan vi danse oss inn på de positive sidene.
Vi kan starte med det faktum at vi kan slette hvem vi vil fra vennelista vår, og vi får aldri nye venner uten at begge parter har akseptert det. Faktisk er det også mulig å totalignorere andre, slik at man ikke en gang kan se hva de man har ignorert skriver på statusen til andre. Man kan altså velge å totalignorere folk! Synd det ikke går like lett i den virkelige verden.

Også har vi hovedårsaken til at facebook er til. Man holder kontakt med folk man ellers ikke lenger møter på eller har kontakt med. Man kan chatte med hvem man vil av venner og kollegaer, og igjen, de man ikke vil ha kontakt med er det jo bare å ignorere ^^ En annen flott ting er at man velger hvilke venner, grupper og sider man vil ha oppe på nyhetssiden, og hvem man IKKE vil! Man kan også velge å foreksempel bare abonnere på bildene til en person, men ikke statusoppdateringene og arrangementene hans/hennes.

Facebook er også en veldig flott ting å bruke dersom man vil reklamere for foreksempel en blogg eller nettside man har. Da kan man på få minutter lage en facebook-side for foreksempel bloggen man har, bedriften man eier, eller faktisk hva som helst annet. Det eneste som ikke er lov å lage sider for er sånne selvfølgeligheter som nazi-grupper, sider hvor man kan kjøpe dop fra også videre. Og ja, det finnes også en del facebook-grupper som er svært negative som enda lever, og som burde ha vært fjernet..

Man velger selv hva man skal legge mest vekt på.
Selv har jeg ignorert de negative sidene såpass at jeg ikke gidder bry meg.
Har slettet facebook-kontoen min to ganger tidligere, men etter at det som da plaget meg er ting som nå kan justeres på, ser jeg ingen grunn til å forsvinne.

Hva mener du om facebook?
Vi reblogges!


23.09.2012, 15:12

I en god stund i dag har jeg lett etter inspirasjon og ideer. Begynte med at jeg skrev et manus for en kortfilm i dagtidlig, men kortfilmen ble fortkastet og den kommer ikke til å gjennomføres.



Derimot klarte jeg å komme på en litt annen småteit ide. Det er fader meg ikke lett å være genial alene til tider.
Lett å filme er det heller ikke når det er bare èn person. Men jeg har likevel klart å produksert noe, noe jeg er sånn middels fornøyd med. Er ikke noe jeg kommer til å se om igjen flere ganger, men synes i hvertfall det er litt bedre enn det kunne blitt.

Kortsnutten jeg har laget har jeg kalt "En dukkeromanse".
For dere som er pysete ovenfor småmorbide ting, og spesiellt dukker; Se den likevel! Hehe..

Her har dere den i alle fall.
En dukkeromanse:


Vær enig i følgende!
Det er bedre en bonderomantikken til Tv2!

Til slutt vil jeg igjen få rådføre dere innpå facebooksiden til Devil Dolls, hvor disse fabelaktige vesene kommer fra.

Vi reblogges!


23.09.2012, 07:31

Der var det sikkert noen som reagerte ja!
Nå er det sikkert noen som tenker; "Endelig har han forstått det. Endelig skal han komme seg opp av sofaen og tjene penger som ærlige folk"..
Til dere som tenker det, gå tilbake til deres egne liv, eller nei vent! Jeg har noe dere bør lese først!

Er det noe jeg syns er stakkarslig så er det folk som rakker ned på andre som går på trygd.
Min historie er det få som vet, ingen av dere som følger bloggen kan min hele og egentlige historie, hvilket som egentlig ikke gjør at noen har rett til å si noe. Siden jeg blogger daglig så er det noen som tror at jeg skriver ut om så og si alt, at jeg ikke har noen grenser? Vel det er mye som fortsatt ikke tilhører offentligheten.


© Bildet tatt fra xtrablogg.no

Det faktum at enkelte av dere rakker ned på folk som får pengene sine via Nav, uten at de er ute i jobb, er etter mitt syn idioti.
I Norge i dag må man se at noen er syk for at folk ikke skal nedverges av andre som er mer i form. Dersom folk har en diagnose eller sykdom som ikke synes utenpå, da blir de sett på som late trygdesnyltere, kanskje til og med banditter...

Jeg selv får økonomien min via trygd. Jeg har vært gjennom forskjellige tester, og jeg har forsøkt så godt jeg kan å delta jobbmessig i flere år. Men det har ikke latt seg gjøre. Jeg har hatt med meg fastlege, terapaut, Nav, Vekst, arbeidsgivere, lærere og andre mennesker i en støttegruppe helt siden ungdomskolen. Mye har vært forsøkt lenge, og jeg har virkelig forsøkt å holde meg i aktivitet på diverse arbeidsplasser, men grunnet diverse ting har det altså ikke fungert.

Jeg fungerer ganske godt i enkelte situasjoner, spesiellt innen for det jeg brenner mest for, men det jeg brenner bare litt for eller ikke for i hele tatt, eller sånn middels, det er ting som viser seg å ikke fungere.. I mitt tilfelle er det blant annet diagnosen asperger syndrom som har vært en utfordring. Det finnes flere med asperger der ute som har jobb, men det finnes også en rekke som ikke er i stand til å jobbe, i alle fall ikke med de tilbudene som kommunen i nærheten har å tilby.

Uansett er poenget mitt at folk skal være forsiktig med å mene og synse for mye om folk som går på trygd. At folk skal være forsiktige med å dømme de som har en diagnose eller sykdom som ikke synes utenpå! De færreste av oss er stolt av det, men vi må også ha økonomisk støtte for å overleve vi som alle andre!
For folk som jobber rævva av seg kan jeg skjønne at det føles irriterende at det er folk som ikke jobber og likevel får "lønn", men samtidlig vet dere ikke 100% hva vi såkalte Navere har å stri med. For igjen, det er mye man ikke kan se med øyet, uansett hvor mye man er i nærheten av en som sliter med kanskje livsvarige problemer.

Det finnes så mye mer enn man kan se og bedømme med det blotte øyet.
Og det er synd at så utrolig mange stakkarslige ikke har forståelse for dette!
Jeg spørr meg hvordan dere hadde reagert om dere plutselig havnet i mine sko... Da hadde dere antageligvis fått en mindre hatt etter hvert!

Så vokt deres egne saker, ikke sitt med pekefingeren og dømmestokken rettet mot andre.
Vi reblogges!



0
23.09.2012, 02:25

Det er ikke bestandig lett å holde motet oppe.
I ti timer har jeg ligget nede og gitt faen.
Klokken er i skrivende stund halv to.
Det er natt, og de "fleste" legger seg nå.

Jeg la meg ikke kun fordi jeg var trøtt.
Mest fordi jeg bærer på tunge bekymringer.
Et savn etter en bedre verden er så sår.
En hverdag med så lite glede er så hard.

Jeg er redd for de som kveler vår frihet.
Jeg frykter de som legger lokk på mennesket.
Jeg frykter de som banker kvinner og roper Jihad!
Og mest av alt, jeg frykter de som slipper de inn!

Dypt bekymret for Norges fremtid.
Norges frihet, og Norges fred.
De rødgrønne minner meg om spy.
Grønt oppkast med røde biter i...

Generellt er det mye som tynger mine tanker.
Ikke masse sånn sett, men mye av det samme.
For noen timer siden var det uviktig om jeg døde.
Jeg var i mitt mørke meg, og alt var veldig mørkt.

Noe av det få jeg virkelig har tro på for tiden,
det er faktisk meg selv, den jeg er.
Før var det som regel rake omvendt.
Før var alt annet bedre, og jeg selv var et tap.

Men hva hjelper å tro på seg selv,
når jeg ikke har stor tro på verden rundt?
Man kan ikke lenge ytre sine meninger lenger,
i samme grad som man kunne før...

Norge er blitt et landsvikende land.
Fullt av bedragere, svikere og onde makter.
Troen på menneskeheten daler.
Religion generellt burde forbys!

Alt som legger lokk på menneskelige behov,
de er blitt mine verste fiender.
For hva skjer når man legger lokk på ting,
jo, da vil det før eller siden koke over.

Man kan foreksempel prøve å presse et dyr i et hjørne,
se hva som skjer da - Bare ta følgene selv.
Hvis Norge ved neste valg ikke forandres,
aner jeg ikke om jeg gidder være her mer...

Jeg er for invandring, men mot invandring av Islam.
Ikke menneskene, men religionen og troen i de.
Ikke menneskene, men syn på verden som de har.
Ikke menneskene, men truslene de sprer rundt seg.

Om noen etter disse ord anser meg som rasist,
så får det heller være, jeg vet hvem jeg er.
Jeg har flere utlendinger som venn,
er ikke det det står på.

Nå orket jeg ikke mer av disse tanker i natt,
jeg vil tenke på andre ting, forsøkt i 2-3 døgn..
Helt siden nyhetene viste direktesending fra Youngstorget,
har jeg ikke kunne tenke på annet...

Jeg er skremt!


22.09.2012, 13:43

Definitionen på ondskap er i følge Wikipedia å med vilje påføre andre motgang eller smerte som i utsagnet "det var gjort av ren ondskap".

Likevel mener jeg at den mest vanlige ondskapen kanskje ikke er ment som ondskap, men som har blitt det likevel.
Anders Behring Breivik er og blir den mannen folk flest i dag vil tenke mest på dersom vi nevner ondskap i Norge, enda hans såkalte budskap var å vise Norge hva som er galt med landet, i håp om at vi skal våkne før det er for sent.
Adolf Hitler regnet vel heller ikke seg selv som en ond person, men heller som en politisk person med en visjon om hva som var godt og ondt. Hitler så på blant annet jødene som de onde på jorden, og dermed ville rydde de ut, til folkets beste.
Hitler mente selv han hadde gode intensjoner, men handlingene var utvilsomt svært skrudd, og onde!



Dersom man går inn i en tankekrets om hva som er ondt og godt er det fort gjort at man beveger seg i selve ondskapen selv. For i veldig mange tilfeller så har ondskap nettopp kommet av at andre mennesker har sin visjon om hva som er galt og ondt, og dermed har blitt besatt av tanke på å gjøre noe med det, forså å selv trå inn i ondskapens makter.

Ondskap møter vi ikke bare i politiske forrestillinger om rett og galt. Vi møter også ondskap i andre former. Som foreksempel dersom noen mangler noe, eller ikke har fått tilfredstilt et behov. Mangel på selvtillit er ofte en kjent form for å utvikle onde tendenser som går ut på å skvise og ydmyke andre mest mulig. Dette er gjerne folk som ikke sier at de sliter med det, det kan også være folk som gir utrykk for at de har veldig god selvbilde, men likevel spiller et spill, og der det å late som de har veldig god selvtillitt er bare en av flere ting de sliter med, samtidlig som de ofte føler de må ydmyke og såre andre for å holde seg oppe.

Man trenger foreksempel ikke lete lenge på blogg.no for å finne slike mennesker.
Slike mennesker ser kanskje heller ikke på seg selv som en ond person, de kan kanskje innrømme at de er et rasshøl, men ikke alle innser eller vil innrømme at de er en ond, da de gjør onde handlinger.

Jeg er en dag i dag usikker på hvor jeg havner på målestokken mellom godhet og ondskap.
Jeg vet selv at jeg er der kanskje mer enn jeg burde for enkelte, samtidlig som jeg også kan være veldig kald dersom noen gjør meg noe. Personlig mener jeg at jeg er det som heter "necessary evil", men på en annen side, hva er definitionen på det?
Det eneste jeg vet om ondskap er at klær og utseende skaper ikke ondskap, eller godhet. Man kan finne en mørk og stygg person som er snill, man kan finne en lys og pen person som er tvers gjennom ond.

Så hva er egentlig ondskap?
Hvor ond er du? Er folk som hater noen ond, eller kan man hate noen uten å være det?

De fleste av oss er nemlig ond uten å være klar over det selv - Tenker jeg!


21.09.2012, 17:54

Norge er et land som absolutt kunne vært bedre! Vi kunne hatt noen andre bak styret enn Arbeiderpariet, det at Jens Stoltenberg bytter ut folk i partiet gjør etter mitt syn ingen forskjell fra eller til. Kanskje litt fordomsfullt sagt, men rødgrønne er rødgrønne uansett. Det får man ikke gjort noe med, uansett hvem som sitter i hvilken stilling.

Så skal jeg komme til selve grunnlaget for dette innlegget!
Jeg skal nemlig skrive om noe som ikke fult så mange andre bloggere har skrevet om, nemlig det faktum at 3000 muslimer i dag står og demonstrer mot såkalt "muslimhets" i Oslo.

Da en dansk redaktør trykket karekaturtegninger av Mohammed måtte han gå nærmest under jorda, sammen med familien for å ikke bli drept..
Nå er det muslimer i utlandet som prøver å kreve at den ansvarlige for filmen «Innocence of Muslims», som dere kan se her:



Personlig synes jeg filmen heller er dårlig, og ikke morsom. Men det er ikke fordi den handler om det den handler om, jeg syntes rett og slett den bare er kjedelig. Derimot er jeg for at denne filmen skal få fortsette å ligge tilgjengelig for alle!

Så fremt man er muslim så er dette selvfølgelig ikke til å akseptere... Det at 3000 muslimer nå protesterer, er et hån og et angrep mot ytringsfrihet, ikke mot mobbing! For hvor mange grupper og ting i samfunnet er vel ikke vitset om på samme eller verre nivå, UTEN at det har blitt noe oppstyr? Sist gang jeg kan huske at noen andre enn muslimer har reagert fordi de føler seg "mobbet" var da en mentalt forvirra Lars Andreas Larsen gikk ut mot Team Antonsen fordi han mente de mobbet nordlendinger og samer, forså å legge seg langflat da flere nordlendinger syntes dette var tåpelig av han..

Her i Norge synes og mener jeg at vi skal få tegne hva vi vil, hvem vi vil, og vi skal også kunne lage filmer om absolutt hva som helst, så lenge filmen ikke har et budskap som går ut på å drepe eller plage noen, så synes jeg at ALT annet skal tillattes! Denne filmen sier ingenting om at vi skal mobbe noen, det er kun en litt snål film. Satire, sort humor. Men slettes ingen mobbefilm, ikke mer mobbefilm enn sketsjene fra Torsdagskveld Fra Nydelen f.eks...

Dersom vi skal ha muslimer i Norge, må de tåle satire, spøk og humor, på lik linje med alle andre før de kan begynne å skrike og true til seg respekt!

Vi reblogges!


21.09.2012, 15:49

Uskrevne regler, regler hvor enkelte av dem har en grunn til at de forblir uskrevne!
Uskrevne regler er det nesten om alt, enten det er bordskikk, handling, sykling, innendørs eller utendørs.

Bryllup har foreksempel uskrevne regler.
Det sies at ingen skal være finere enn bruden på brudens store dag..
Si meg, er det heller ikke "lov" med unntak i dette tilfellet?:

© Bildet tatt fra tackyweddings.com

eller hva med dette tilfellet?:

© Bildet tatt fra themarchingjester.wordpress.com

Dersom bruden i disse tilfellene var vakrest av alle, lurer jeg på hvordan gjestene så ut.
Og her ser vi en brud som har tatt hele brudekaka alene:

© Bildet tatt fra funnyweddingmedia.com

Ok, nå skal ikke jeg henge ut flere bruder eller brudgommer som alerede er hengt ut på andre steder på nettet. Mange kan ikke noe for at de ser ut som de gjør, og det er heller ikke poenget da utseende fortsatt for meg ikke har noe å si. Men jeg må fortsatt få lov å spørre, hvorfor har vi en uskreven regel som heter "ingen skal være vakrere enn bruden på bryllupsdagen"?
På en annen side, hvis ikke brudgommen får se hvordan bruden skal se ut på dagen, hvordan kan da alle hundre gjestene vite det?

La oss si at vi har med en helt normal jente/dame som er akkurat på gjennomsnittet normal pen. Hva nå enn det vil si, da det er et veldig individuelt spørsmål? Poenget er, det er umulig å vite om man blir flottere enn bruden. Igjen også av den grunn at alle individer har svært ulikt syn på hva som er pent og mindre pent! Jeg offentligjør herved min mening om at denne bruderegelen er en tomskalleregel!

Så har jeg enda en uskreven regel som jeg syns er halvveis snål. Jeg er veldig for at man skal takke for maten når man er hos andre. Men jeg synes ikke at man trenger å takke for maten dersom man er hjemme, spesielt ikke at barna trenger å takke foreldrene sine for maten dersom de er under 16/18 år og det fortsatt er normalt at de i sin alder bor hjemme.
For som foreldre så skal det bare mangle at man fôrer de skapningene de har satt til verden. Nå så er dette egentlig bare en fillesak, og nærmest unødvendig av meg å nevne, spesiellt siden de fleste av begge parter gir faen nå uansett. Må bare ha noe å skrive om.

For å beholde seriøsiteten littegranne, så går jeg herved løs på den mest tullete reglen av alle uskrevne regler.
Janteloven! For dere som ikke er helt sikre på hva janteloven sier;

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro at du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg at du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mer enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mer enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du kan ikke tro at du kan lære oss noe.

For det første, dersom vi ikke kan le av hverandre lengre... Hva skal vi le av da? Mugg i kjøleskapet?
Trenger egentlig ikke forklare og stille flere spørsmål rundt denne janteloven. Alle som følger den på noen som helst måte er idioter. Det finnes de som vet mer enn andre, vi er ikke verdt like mye. Vi er nesten alle født likens, men ikke alle har like mange gode indre verdier som andre! Det finnes avskum i verden, og det finnes også de som er mindre oppegående uten at det skal gjøres noe nummer ut av. Vi er forskjellige, og den beste rettferdigheten er at ingen blir behandlet likt. Men heller behandlet forskjellig individuelt! Jeg duger til mye, jeg duger kanskje ikke på arbeidslivet som mange andre, men jeg er faen meg helt konge på å blogge når jeg vil, og jeg er også en jævel på å oppmuntre de som fortjener det! Basta!


© Bildet tatt fra stinemoor.com

Så kjære jantefanter, gå et sted og lås dere inn. Jantere trenger vi ikke lengre, jeg håper for samfunnets skyld at dere er en utdødd rase, bare så synd at jeg vet at jeg tar så alt for feil... For jantere er det alt for, alt for mange av. Dersom noen viser seg og blir mer synlig enn andre, er det alltid noen som er der for å "dra vedkommende mer ned på jorda igjen", hvilket som er idioti.

Det er også de som mener at man skal behandle troende mennesker med respekt.. Mange av de er vel troende selv, jeg ser ingen grunn til å behandle en eneste kristenfant med respekt, mer eller mindre enn jeg respekterer noen andre! Man skal ikke tro seg til respekt! Det samme mener de som sier vi skal behandle eldre mennesker med respekt, tull det også!

Jeg går utifra at så lenge menneskeheten lever, vil idioti alltid eksistere. Enten det gjelder brudeloven, religion, janteloven eller annet avskum som bare er til for at de kuleste av oss skal ha noe å le av.

Vi reblogges!

 



0
21.09.2012, 12:15

Når andres høye musikk står på donk-donk er det ikke helt ærlig av meg å skrive at det ikke er irriterende.
For det kan være jævlig irriterende til tider. Akkurat som nå hører jeg lyder, det høres ikke ut som musikk, men lyder. Noen har veldig høyt volum og bass på i nærheten. Og det er irriterende!

En annen ting som også er irriterende er når du for en gangs skyld føler deg skikkelig flink, og du håper på en "belønning" i posten. Saken er at klokken er snart 12 i skrivende stund, jeg har stått opp tidlig, og alerede har jeg unnagjort vasking/rensing av rotteburet, jeg har tatt oppvaska (som var litt) og jeg har også tatt av lakenet fra sengen min forså å vasket det! Nå hadde det vært såpass deilig om en viss spill-pakke fra cdon.com hadde kommet frem. Var ute for litt siden, og kassa var like tom som en rykende pistol..



Er fremdeles fortsatt håp for at pakka kommer i dag, hadde det vært noe som helst der så hadde jo posten alerede vært her, da hadde det vært bevis på at jeg fremdeles MÅ vente minst èn dag til.
Hehe, og når jeg omsider får i meg mat nå, så kommer jeg garangtert til å irritere meg over at jeg har skrevet et sånt innlegg som dette, siden jeg vanligvis ikke irriterer meg over sånne småting. Men på en annen side, jeg har lite å skrive om, så dermed var det vel noe godt med at jeg hadde noe å irritere meg over, sånn at jeg overhode har klart å presse ut noe til dere i dag å ^^

Vil forresten meddele at jeg følte litt dårlig samvittighet for noe som skjedde mens jeg jobbet med rottebur-rens i dag, sånn for to timer siden. Mens jeg renset buret ringte det på døra, og der sto det en ung mann (litt eldre enn meg) som ikke snakket norsk. Han ga meg en lapp og sa "Whats this"/"Read this" eller noe i den dur. Lappen hadde han nok fått noen andre til å skrive, siden den var perfekt skrevet på norsk.

Mannen som jeg så vidt sa "Hei", "sorry, but I have no money right know" og "bye bye" til, hadde ifølge lappen en ung datter, som var rammet av leukemi, altså blodkreft.. Han som far hadde ikke råd til å hjelpe datteren selv, så han går rundt i håp om å få hjelp til å redde datteren. Hvilket land han kommer fra aner jeg ikke, aksangen var heller ikke typisk engelsk eller noe. Uansett, jeg var i hvertfall ærlig. For det jeg har av kroner nå må jeg ha selv til neste lønning, men hadde jeg kunnet litt bedre engelsk skulle jeg i hvertfall prøvd å sagt noe, som viste at jeg ønsket han og datteren lykke til videre, på en best mulig måte.

Huff... Verden er ikke god!
Sånn, da skal jeg få meg noe mat i kroppen.

Vi reblogges!


20.09.2012, 13:57

Det skulle egentlig bare mangle!
I et frihetsaktivt Norge i dag ruser vi facebook med grupper for og i mot.
Alt som noen er for, er alltid noen i imot. Og det som noen er i mot, finner man alltid noen som er for!


© Bildet tatt fra: odegarden.ipublish.no

Nynorsken er stadig et mindre og mindre populært fag på dagens skole, spesiellt i Norge - Siden det er svært uvanlig å ha nynorsk i f.eks Bosnia, hehe.

Dersom man skal ha en samtale med en skoleelev om hva vedkommende synes er kjedeligst eller mest unødvendig er det som regel nynorsk som kommer som svar. Blant unge og andre aktive nettbrukere kan vi der og da finne anti-nynorske statuser og kommentarer, med et ønske om å forkaste og legge død over nynorsken. En gang for alle.

Derimot, bokmål-norsk skal vi ha! Det er det nesten ingen som strider i mot! Unntatt de som av natur skal stride i mot alt da, hehe..

Det flere og flere ikke tenker på er at det faktisk finnes mennesker som bor forskjellige steder i landet som faktisk snakker nynorsk, fordi det er dialekten fra der man er oppvokst og kommer fra. Hvor mange av nynorsk-hatere tenker egentlig på de?
For de finnes, man kan foreksempel finne noen dersom man reiser til Sogn og Fjordane.

Jeg synes det er på tide for dere som vil totalfjerne nynorsken fra skolen, å faktisk tenke på de som frivillig heller vil ha nynorsk enn bokmål. For de finnes.


© Bildet tatt fra wikipedia.org

Så mitt budskap til Norge i dag er som følger!
La folk få velge frivillig mellom undervisning i nynorsk, eller om man vil ha undervisning i bokmål i stede.
Tenk i hvertfall litt lengre dere nynorskhatere med Spynorsk Mordliste, at det finnes individer som kommer fra steder i landet, som snakker nynorsk, og dermed blir det dumt å fjerne muligheten for undervisningen i faget totallt!
Vi trenger flere snakkemåter i Norge, og vi skal sette pris på at andre tenker og snakker anderledes, igjen så lenge det er uten tvang!

Vi reblogges!


20.09.2012, 10:35

Who let the dogs out? Who!!! Who!!! Who!!! Who!!!
Who let the dogs out??? Who!?!? Who?!?! Who!?!? Who!!!!???

Tidligere i år har jeg skrevet om avføring fra hunder som man finner så og si over alt. På plena, på byen.. Ingensteder hvor man ikke kan finne det.

Selvfølgelig er det avføring fra andre dyr som er noen ganger verre størrelsesmessig. De verste klattene bæsj man finner i Norge kommer helst fra kuer, eller hester.
Spesiellt hester er det normalt å ta med på forskjellige steder ut på tur, og uansett hvor man tar med seg hesten kan det komme bæsj, akkurat som om man skulle luftet noe annet.

Greit, da har jeg fått poengtert at jeg vet det finnes verre avføringsdyr enn hunder!
Da kan jeg bevege meg til hovedpoenget uten at jeg trenger å få kommentarer fra bjeffende hundeeiere som forteller meg det jeg alerede har kommet opp med.

Heller uvanlig er det at naboens hest setter seg i hagen din og lar det flomme ut. Jeg vet ikke hvordan det er ellers i landet, men i Oppdal er det i hvertfall ikke vanlig kost at verken kuer eller hester setter seg utenfor døra til andre mennesker og gjør fra seg.

Og, jo.. Det er fint med gjødsel. Men for all del, så lenge noen ikke har et stort ønske om at andres dyr skal komme å gjøre fra seg på hans/hennes private eiendom, så holder du dyra dine bort fra andres!
Budskapet på slutten er kanskje komisk og useriøst for mange, men det burde faktisk komme en ny lov i Norge dersom man liker rettferdighet!

DERSOM du kan bevise at noen andres dyr har gjort fra seg på din private eiendom uten din godkjenning burde du ha fullt lov til å gå på vedkommendes eiendom neste gang du må gjøre noe på naturens vegne, sett deg gjerne sammen med hagenissene og la den brune, deilige, myke og illeluktende bæsjen din komme ut!



Jeg syns vi for en gangs skyld virkelig skal skape færre forskjeller på dyr og mennesker! Dersom dyr kan avlives dersom de står i veien for noe, så burde også mennesker kunne avlives på samme måte! Dersom vi kan sette dyr i bur uten at de har gjort noe, burde det også kunne gjelde mennesker!
Dersom et annet menneskets dyr gjør fra seg på din eiendom, burde du ha full rett til å gjøre fra deg på eiendomen til eieren av dyren, dersom det kan bevises.

Dersom du som hundeeier ser at hunden din skal til og gjøre fra seg, og den sitter på privat eiendom, så synes jeg du i alle fall burde forsøke å dra hunden vekk sånn at den heller gjør fra seg på feks fortauet som eies av staten/kommunen ^^
Når vi først stanker og snakker om det! Dette gjelder ikke kun hunder! Dette gjelder like mye de som drar rundt på hest. Ta med spade og pose, nå!

Bæsj er bæsj, og liv er liv.
Rettferdighet er inntil videre ikke rettferdighet!

Vi reblogges!


20.09.2012, 04:54

Det er nå gått mange timer siden jeg var på posthuset i 15-tiden i går og hentet Bloody Mary.
Bloody Mary er nå min tredje djeveldukke fra Devil Dolls. Den tredje svært unike dukka mi som er laget av min gode venninne Lillith, en dukke som ikke akkurat finnes mange mer enn en av som ser helt slik ut! ^^

Siden jeg hadde døgnet til i går så ble det til at jeg bare spiste litt og la meg etter jeg var på posten, men nå er jeg våken igjen og har fått tatt noen ferske bilder av den lille morbide babyen min <3

Kjære Lillith, nok en gang! Du er fantastisk!!




Ut fra asken kom hun, inn i hjertet mitt forble hun <3






Dere vet hva som skjer dersom dere kaller Bloody Marys navn tre ganger i speilet på badet? <3










Hele den lykkelige familien <3




Ingen kommentar.. Tror det er sjalusidrama på gang uten videre invitasjon til trekant for nykommeren!









Er hun ikke bare helt nydelig vakker? <3
Ønsker alle en jævlig god torsdag!

Vi reblogges!


19.09.2012, 08:34

På facebook er det første man får opp ved innlogging nyhetsoppdateringer fra venner samt sider og grupper man er medlem i.
Visste du at du kan fjerne de vennene du vil fra nyhetssiden, uten å fjerne de fra vennelista? Det beste av alt, de vet det ikke selv, så du slipper å få irriterende spørsmål om hvorfor.

Så, hva gjør du?
Jo, det er det dette innlegget er skrevet for å hjelpe deg med.
Jeg skal i dag gjøre din facebook til et enda bedre sted å være.



Først av alt går du inn på en av de vennene du har, som du vil slippe å se oppdateringene til på nyhetsiden din i fremtiden.
Berør deretter det firkanta feltet hvor det står Venner (rett ved siden av navnet til vennen din), klikk deretter på der det står "Vis i nyhetsoppdateringen", dersom det står med tykke bokstaver og en hake på venstre side.

Når det er gjort vil du slippe å kunne se statusene, bildeoppdateringene også videre, fra vedkommende med mindre du er innom facebooken hans/hennes selv. Og samtidlig er dere fortsatt venner på facebook, og kan snakke via foreksempel chatten dersom det er ønskelig.

Så beveger vi oss til det andre jeg tenkte å hjelpe dere med.
Hvordan kan man fortsatt være medlem av en side på facebook, men samtidlig slippe å få oppdateringer fra den på forsiden?
Faktisk gjør man det samme som når man fjerner oppdateringer fra venner, på forsiden.

Man går inn på den facebook-siden det gjelder.
Berør musa forsiktig der det står "Likt", ved siden av navnet til siden.
Og trykk deretter på "Vis i nyhetsoppdateringen", dersom det står med tykke bokstaver og en hake!



Helt til slutt skal jeg hjelpe dere med å gjøre det samme med grupper. Det er ikke veldig stor forskjell på å gjøre det på en gruppe, som en side, eller venn.
Man går inn på den bestemte gruppen. Trykker på "Varsel"-knappen som er veldig til høyre, og deretter på "Av"!

Jeg personlig synes det er veldig greit å kunne justere hva og hvem man skal ha på forsiden sin, uten at man nødvendigvis sletter noen fra vennelista, eller slutter å være medlem et sted.
For selv om man foreksempel synes at mange i familien har kjedelige bilder, og statusoppdateringer så kan det likevel være greit å ha de som venner for å foreksempel snakke med hverandre gjennom chatten.



Håper at noen fant dette innlegget nyttig, og at jeg vært litt til god hjelp.

Helt på tampen vil jeg minne om at denne bloggen også har en facebook-side som jeg veldig gjerne ønsker meg stadig nye medlemmer på. Klikk HER for å se den, Lik siden min om du syns jeg/bloggen min fortjener det og hvis du vil gjøre meg glad. Gjør meg gjerne enda gladere ved å fortelle flere av vennene dine om facebooksiden!

Vi reblogges!



1
19.09.2012, 07:03

En teori i alle fall jeg har er at det går ann å hindre vold med nettopp voldspill.
Et liv har utrolig mye frustrasjoner og utfordringer å by på. Det er rett og slett ikke sjeldent at vi helst ønsker å gi noen en rett på tryne. Personlig har jeg en del mennesker rundt meg som jeg der og da skulle ønsket å rett og slett gjort noe med, som er i mot norske lover.



I spillverden er det færre regler enn vi finner i den virkelige. Du havner ikke i fengsel på ordentlig for å henrette 30 mennesker utenfor et kjøpesenter i et Grand Theft Auto-spill. Du får ikke bot i virkeligheten for at du i Need For Speed kjører på fortauet over en bekymringsfull, høy fartsgrense.

Spill kan til en viss grad tilfredstille drømmer og behov som du ikke kan i ditt virkelige liv.
Jeg mener at det er idioti å skylde på spill for at enkelte i samfunnet har begått et grovt lovbrudd som foreksempel et drap.
De som begår et drap har alltid flere andre urovekkende ting i fortiden før drapet enn nettopp å spille voldspill.
For de som først er noe forstyrred, og svært isolert fra den virkelige verden er det selvfølgelig at data-vold 24/7 ikke nødvendigvis er noe positivt, det skjønner alle.

Derimot mener jeg samtidlig fortsatt at spillvold faktisk er med på å hindre at de handlingene som blir utført i et spill, ikke også dras inn utenfor spillet. Er du forbanna irritert, så kan det virkelig være jævlig tilfredstillende å la det gå utover virtuelle ting og vesener i en spillverden. Etterhvert så har du kanskje roet deg ned, og du har ikke lenger behov for å foreksempel fike til en falsk "venn".

Dessuten, det finnes faktisk flere forskjellige voldspill å velge mellom, da jeg mener noen er uskyldigere enn andre, til tross for at volden og det grafiske ligger på samme nivå.
I f.eks GTA-serien (Grand Theft Auto) har man muligheter til å rive uskyldige folk ut fra deres bilder, ta bilene deres og kjøre ihjel maksimalt med uskyldige folk helt til politiet tar rotta på deg. Man kan også torturere, banke opp og/eller drepe hvem man vil med ganske solid utvalg av våpen. I tillegg til at man i spillet har oppdrag hvor man blant annet kan havne i kamper med andre kriminelle, så kan man også utenom oppdrage være mildt sagt en forbannet psykopat som herjer verre enn Anders Behring Breivik...

I Resident Evil-serien derimot så holder man seg til oppdragene og historien i spill-serien. Man kan ikke bevege seg utenfor hovedoppdragene, og det å drepe uskyldige personer/mennesker er ikke mulig, det har rett og slett ikke en plass i den verdenen. Det fine med Resident Evil, til tross for at det er et voksenspill, er at man dreper zombier i det spillet! For å understreke det, zombiene dreper deg dersom du ikke dreper dem. Zombier er monstre, eller tidligere mennesker som nå egentlig er død.

Å spille Resident Evil er noe jeg ikke ser noe som helst galt med, spesiellt hvis du tåler noe blod og gørr og ikke er en av de som har lett for å bli paranoid, få mareritt og den slags.
Bakdelen med RE er at det kan være noe vanskeligere enn GTA-spillene, som regel.

Vanskelighetsnivå er dog ikke temaet.
Kort fortalt mener jeg at det er bra vi har spill i verden med voldelige innhold. For det går faktisk ann å få ut sine behov for å gjøre noe galt i et spill, fremfor å gjøre det in real life! Mennesket er en voldelig rase, og spesiellt derfor kan voldspill være en god medisin og en samfunnvenn som hindrer at spillerne føler for å utøve vold fysisk når det kan gjøres virtuelt i fantasien.

Lenge leve voldspill! Må de aldri forbys fra markedet!
Og selvfølgelig, alt til en viss individuell grad.

Vi reblogges!


19.09.2012, 02:07

I forrige innlegg laget jeg et "Fuck, marry, kill!"-innlegg!
Der etterlyste jeg kjendiser fra dere. Tre stykker fra hver, en jeg skal ha sex med, en å gifte meg med, og en å drepe.

I løpet av dette innlegget har jeg sex med seks stykker, jeg gifter meg med seks stykker, og samtidlig må seks kjente fjes gå rett fra hovedoverskriftene til dødsannonsene!

Her er de jeg fikk, og her er det jeg har valgt, med følgende begrunnelser!


Iselinn Andersen ga meg valget mellom Brad pitt, Jason Statham og Tim Burton.
Av disse er Jason Statham utvilsomt minst klyse, og den deiligste av de. Han skal jeg altså ha sex med, av disse tre mennene.

Tim Burton er et inspirerende geni til flere hundre. Å unngå et ekteskap med han, om det hadde latt seg gjøre, hadde vært dumt. Jeg må dessverre dytte hans kjære Helena Bonham Carter ned fra haugen hun står på, sammen med han nå.

Brad Pitt er den største klysa av disse tre. Jeg liker filmene hans veldig godt, og jeg liker også han ekstremt godt. Men dessverre må noen dø, og selv om dette gjør vondt er det han jeg må drepe av disse tre... Sorry Brad :-(


Av bloggeren All Boats fikk jeg alternativene Christina Aguilera, Penelope Cruz og Cameron Diaz.
Sex-delen var for meg veldig lett. Helt siden jeg for første gang så Cameron Diaz i "The mask" har jeg vært betatt av henne, og jeg er mer eller mindre rammet av sjalusi når hun blir tørrjokket i "Bad Teacher"-filmen. Jeg har lenge ønsket å knulle henne, og må benytte anledningen nå.

Christina Aguilera ble det visst bryllup med. Hun er en flott danser, sanger, og nattlig stripping fra henne hadde ikke vært meg i mot. Hun er pen, hun flink, og jeg liker henne. Hun er dessuten også rik, hehe, noe de to andre å er ^^

Penelope Cruz må bøte med livet siden hun er fransk. Fransk er et irriterende og jålete språk, og hun spiller også i Pirats-filmene som også kan være noe irriterende, til tider. Blir for mye, rett og slett!


Av min kjære venninne Charlotte Sortgrim fikk jeg velge mellom Pamela Anderson, Siouxsie Sioux og Christina Ricci.
Jeg valgte her å ha meg med Siouxsie Sioux siden noe sier meg at hun virkelig har unike talenter i senga, noe jeg får inntrykk av via enkelte av musikkvideoene hennes, for å nevne noe.

Christina Ricci er så utrolig søt, at hun er det sunt å gå i ekteskap med for å bli smittet av sjarmen og smilet hennes.
Pamela Anderson har jeg delvis hatt et missforhold til, da hun ikke er et helt sunt og bra forbilde for folk, dermed skal det være min plikt for fremtidens barn og unge å drepe henne!


En av bloggerne bak Randomcaps ga meg valgene Justin Bieber, Jesus Kristus og Lil Wayne.. Ingen av disse har jeg noe positivt forhold til, men igjen, jeg må velge. Og det var ikke så vanskelig når jeg først tenkte meg om..

Jesus Kristus må være det nærmeste man kommer himmelsk sex, noe som i tillegg ville endre de dumme kristenfolkenes forhold og syn på homofili!

Justin Bieber terroriserer verden med sin usmakelighet, han er som kreft, og kreft skal man egentlig ta livet av. Men i dette tilfelle velger jeg å terrorisere Bieber i livet som min lille bitch. Siden jeg ikke er pedofil får han dessverre for han ikke kjenne på min deilige kuk, men han skal faen meg være min lille bitch, og han skal lide akkurat som de uskyldige rockevennene mine har lidd fordi han blant annet har fucket litt med metallverden for en stund tilbake med noen dumme fotoshots..

Lil Wayne, rusmissbruker, irriterende artist... Død! Dårlig forbilde, akkurat som Bieber.. Av Bieber og Wayne er Wayne eldst, derfor kjærer jeg av han hodet.


Denne var vanskelig!
Av en anonym fikk jeg Lady gaga, Dita Von Teese og Angelina Jolie.
Egentlig har jeg mest lyst til å ha sex med Angeline Jolie, da det har vært en særdeles våt drøm siden jeg så henne på filmlerettet første gang.. Men da hadde jeg måtte drepe Lady Gaga og det hadde vært utrolig trist og et større tap for verden i og med at hun faktisk har et utrolig viktig og godt budskap om å være seg selv, uansett hva!

Dita Von Teese, har tidligere vært gift med Marilyn Manson, og derfor den jeg var mest sikker på. Hun plasserte jeg med en gang. Dersom jeg er gift med Dita Von Teese er det også større sjanser for at jeg kan komme tettere på Marilyn Manson!
Sorry Angelina, men nettopp fordi du ikke har like stort og viktig budskap som Gaga må du dessverre dø. Jeg elsker deg som skuespiller kanskje mer enn jeg elsker Gaga som musiker egentlig, men dessverre må det bli sånn... Gaga sitt budskap er udødelig og veldig viktig, for viktig til at hun kan dø! Derfor er det blitt sånn!... :-(


Til slutt ga min kjære bestevenninne Sara meg tre å velge mellom hun også.
Lizzy Caplan, Tim Curry og Amy Lee ble de jeg skulle plukke mellom og resultatet har jeg valgt av de årsaker at Amy er den utvilsomt heiteste av disse tre. Å ikke kjøre kjønnsorganet mitt inn i hennes hull om sjansen hadde bydd seg, hadde vært idioti! Hun er DRITLEKKER, kjempesexy og utrolig heit! Det er slike jeg vil finne på erotiske nettsider!

Tim Curry er geniet som spiller Frankenfurter i rockemusikalen Rocky Horror Picture Show, har sett filmen totalt 10 ganger. Curry er utrolig morsom, sjarmerende, og om han vil dele bryllupsringer med meg, så får det bli sånn! ^^

Lizzy Caplan har ender opp med å bli den personen jeg angrer mest på at jeg dreper i kveld, utenom Angelina Jolie! Har egentlig ingen grunn til dette, men på grunn av de to andre alternativene må det bli hun som dessverre må forlate oss...

Takk til alle som sendte inn! Alle nevnt, ingen glemt.
Vi reblogges!


18.09.2012, 21:09

Den berømte leken "Ligge med, gifte seg med, drepe", er ikke helt sjelden i foreksempel blogg-verdenen.
Jeg tenkte å faktisk lage et slik innlegg, men da trenger jeg jo først dere!


© Bildet tatt fra philebrity.com

Jeg trenger en kjendis å drepe, en å ha sex med og noen å gifte meg med.
Heldigvis skal jeg bestemme hvem jeg skal gjøre de overnevnte handlingene med, men det er dere som skal velge hvem jeg skal ha som alternativ.

Hvilket betyr at dere skal oppgi tre kjente personer hver.
Deretter skal jeg fortelle hvem jeg vil gjøre hva med, og hvis jeg har en spesiell grunn kan det hende jeg også begrunner det.

Simpelt og enkelt, jeg håper dere gir meg noe å gjøre på. For jeg har mange jeg skal ha sex med, mange å drepe og mange å inngå ekteskapsløfter med! Så igjen, gi meg tre navn hver, altså DU som leser dette skal gi meg tre navn, kjente!

Så bare venter jeg i spenning på hvem dere bringer meg.

Vi reblogges!


18.09.2012, 09:45

Jeg liker å tro at overskriften gjelder enhver blogg som eksisterer i verden.
Faktisk så føler jeg meg 100% sikker på at det aldri vil finnes en blogg for absolutt alle og en hver.

Du skal aldri satse energien din på noe som vil fenge alle, da det er bare bortkastet tid, og dessuten umulig.
Sex er noe som interesserer veldig mange, det betyr ikke at det er det som folk helst vil lese at du skriver om.
For dersom sex ikke egentlig er på ditt bord, så bør du ikke prøve å servere det alt for ofte heller.

Hvis du bare er gjennomsnittlig opptatt av sex og vet like mye som folk flest, er det ikke nødvendigvis det beste for deg å skrive om. Bare for å trekke et eksempel. Det er ikke nødvendigvis at alle og enhver kan skrive om det som statistiskk sett er det folk søker mest på.



De tingene jeg vet at jeg kan mest om, viser seg stadig å være de tingene som får best likes, lesere og kommentarer.
Jeg kan en del om asperger syndrom, jeg har gjort meg en god del tanker om det å være seg selv og det å kjøre sin egen stil og jeg har også en styrke innen visse filmsjangere.

Selv om de fleste bloggerne på blogg.no fortsatt er jenter som er opptatt av sminke, klær og det ytre, så betyr ikke det at det er de tingene jeg vil få best ut av å skrive. Jeg kan nesten ingenting om mote og sminke, skulle jeg skrive innlegg om det ville ikke det fenge de som vanligvis lar seg fenge av de emnene, rett og slett fordi det er ikke mine sterke sider.

Man kan ikke skrive om det som er mest populært kun for at det er populært, dersom det ikke er noe man vet noe spesiellt om.
Jeg er garangtert noens oppmerksomhet om jeg blogger om Justin Bieber. Dermed hadde jeg vært garangtert enda fleres oppmerksomhet om jeg hadde kunnet om Justin Bieber, vært interessert i Justin Bieber forså å skrevet om han.
For om jeg kun skriver om han med det lille jeg vet om han, så vil det kun føre til at noen tilfeldige Belibere er innom innlegget og det er det. Hadde jeg derimot hatt et nært forholdt til han, og skrevet om han ville jeg endt opp med et mer seriøst, godt resultat som først og fremst hadde gjort at jeg hadde fått noens oppmerksomhet ved foreksempel en Bieber-overskrift, og dermed hadde den fansen som liker Beliber likt innlegget fordi det var skrevet av noen som skrev et godt innlegg, noe som igjen hadde resultert i at de hadde delt og spredd innlegget videre.

Vil jeg skrive et innlegg som har best sjanse for at det blir delt med flest mulig bør jeg for min del heller skrive om monstere, død, zombier, skrekkfilmer, vampyrer eller andre morbide ting. For en ting er å skrive om noe bare for å skrive noe, og plukke her og der fra forskjellige nettsider og sånn man finner tilfeldig. Noe helt annet er å faktisk vite noe på forhånd, og faktisk lage et innhold man legger mer av sjelen sin i. For det er da man også føler at man virkelig har laget noe man liker, og da er også sjansen for at flere vil like det.

Uansett hvor tynn interesse det er for det du bryr deg om, er det garangtert at du heller vil få mer lesere på å skrive om det, enn om du skriver om noe som på markedet og i statistikken er mer populært, men som DU personlig kan og vet mindre om.

Og mens vi snakker om folks valg av temaer, emner og saker.
Hvorfor ikke samtidlig bevege oss på overskrifter? En ting er å ha et godt innlegg, som er skrevet godt av noen som har skrevet om noe man brenner for. En annen ting er å skrive overskrifter som faktisk ikke er helt ute å kjøre.
Engelsk er utvilsomt et utrolig populært språk, verden over. Det betyr ikke at det beste er å skrive overskrifter på engelsk.
Språk er vanskelig, og dersom man skriver feil på et språk man ikke kan godt nok, blir det bare dumt.

Skal du foreksempel lage et sinnainnlegg om falske venner bør du unngå den engelske overskriften "Untrue friends" eller "False friends", da jeg finner det bedre med "Fake friends". Ja, man kan finne flere ord med noen lunde lik betydning, men ikke alle de like betydningene er like korrekt å skrive.

Er du ustødig på andre språk enn ditt eget. Bruk vettet, skriv på det språket du mestrer. Noe annet vil bare slå tilbake, og du vil mest sannsynlig ikke vinne på å gjøre noe du ikke kan.
Det er også populært for enkelte norske blogger å legge tid ordet "time" i mange av overskriftene.
Du er glad i putene dine, du er trett og skal kanskje lage et innlegg om putene dine...
"Pillow time"!

Eller enda mer spennende. Du er bil interessert, men dårlig i engelsk.
"Car time"... Jeg tror faktisk du på ditt eget språk, som altså er norsk, ville kommet på en litt mer fengende overskrift, dersom du kan så dårlig engelsk at du skriver det engelske ordet for noe du interesserer deg for, samt å legge til ordet "time".

Skriv på det språket du kan best, ikke det språket som er mest populært hvis du faktisk ikke mestrer det godt nok.
Skriv om det du interesserer deg mest for, ikke om det som folk flest interesserer seg for statististisk, da det som sagt vil tape seg for ditt vedkommende med tanke på ditt manglende engasjemang som igjen gir dårligere resultat enn om du hadde brent mer for det!



Helt til slutt skal jeg kort innom bilder.
Bilder gjør opplevelsen av et innlegg enda bedre. Men ikke legg til et bilde for å ha et bilde med, dersom du ikke har et bilde du er stolt nok av, eller som ikke har noe med teksten å gjøre. Skal du skrive et innlegg om foreksempel likvidering, så går jeg utifra at du mest sannsynlig ikke har mange egne bilder av nettopp det. Da bør du heller låne et bilde som alerede ligger på nettet, uansett ikke legg ut et bilde av katta di, eller en fotball du tilfeldigvis har tatt bilde av for å ha et bilde. Da er det enten bedre å ikke ha med bilde i hele tatt, eller å rett og slett tyv"låne" noen andres! Men da må du i såfall skrive at du har tatt det fra noen andre, og hvem du har tatt det fra.

Dette burde ikke være så vanskelig, og det er det heller ikke.
Holdt kjeft om det du ikke vet, skriv om det du virkelig kan!
Blogger du i utgangspunktet kun for å få flest lesere og oppmerksomhet uten å ha noen spesielle talenter eller interesser å skrive om, ambefaler jeg deg heller å finne på noe annet, da blogging ikke er noe for deg.

Vi reblogges!


17.09.2012, 17:46

Forfatteren Simon Stranger skulle fredag logge seg inn på facebook for å sende forespørsler til venner og bekjente angående lanseringfest rundt ny bok.
Da han logget seg inn fikk han ikke til det. Facebook trodde nemlig ikke at han heter Simon Stranger, da de fant navnet hans.. Rart.

I følge en nyhetsartikkel på tv2.no har også flere med etternavnet Anti fått sin profil stengt, litt surt siden dette ikke er et helt uvanlig samenavn.
I regelverket til facebook står det at folk skal bruke kun sine egne og virkelige navn, noe som virkelig betyr at de fleste av mine venner, inkludert meg selv balanserer på en tynn, tynn isplate som fort kan knuse.



I retningslinjene til facebook står det som følger:
«Facebook er et sted der folk får kontakt og deler ved hjelp av sine virkelige identiteter. (...) Det er et brudd på Facebooks betingelser å hevde at du er en annen person, opprette flere brukerkontoer eller feilaktig representere en organisasjon (...)»

Det positive med dette er at et hav av falske profiler opprettet til ære for karakterer fra kjedelige tv-serier og filmer vil forsvinne.
På facebook er det nemlig svært mange karakterer fra den fiksjonelle verden som har fått egne liv, skapt av fans. Jada, selv Darth Wader sitter på facebook i 2012.

Er du fransk er heller ikke Gay et superunaturlig etter eller mellomnavn, lite hjelper det når facebook til tider har helt andre mistanker rundt det, enn hva som kan vise seg å være sant. Har du uvanlige etternavn eller mellomnavn, ja så er din facebook i fare for å stenges. Nå gjelder det å hete Ola Storli, Finn Knutsen og Fant Olav Hansen! Du kan derimot IKKE hete Lillian Dark, Eskil Store eller Simon Stranger, det er rett og slett for rart i facebooks misstankeboks!

Så, har du et rart navn, skift navn i navneregisteret, og for Guds skyld oppdater facebooken din nå! :-P

Jeg personlig skal drite i det!

Vi reblogges!


17.09.2012, 16:26

Siden morgenes stund har menneskene alltid drevet med en eller annen form for selvjåleri.
I dag er mulighetene flere enn noen gang, og man kan virkelig se ut som man vil selv.
Har du nok penger, så kan du se ut som akkurat hva som helst. Kun fantasi og økonomi setter grensen.

Det som koster mest for de fleste å våge, våge å fullføre drømmen.
Mange har blitt fortalt av foreldre, besteforeldre, lærere o.s.v at vi er fine nok som vi er.
Fine nok slik vi er født, fine nok nå, trenger ikke forandres!

Heldigvis er det et individuelt valg!
Uansett hvor mye du vet at folk vil reagere, og uansett hvor mye din mor vil hate at du fullfører drømmen; Det er fortsatt kun du, og bare du som skal bestemme.
Ingen skal nekte deg å farge håret ditt neon-orange med fiolette striper dersom det faktisk er drømmen din å ha et hår som er farget slik.



Da jeg enda bodde hjemme og enda ikke var fylt 18 år, var det en stund ikke helt fritt frem for å velge de klærne jeg ville ha, velge den lengden på håret jeg ville ha, også videre. Jeg var hjertelig velkommen til å velge klær selv før jeg fikk egne penger og sånn. Men et sted satte mine foreldre grensen. Som 11 åring kunne jeg se langt etter å foreksempel ha en t-skjorte som bar noe satanistisk ved seg. Jeg kunne bli mobbet på skolen, noe jeg alerede var. For meg ble det ikke noen stor krangel med foreldrene mine sånn sett, da jeg heller ikke turte å gå slik jeg egentlig ville. Samtidlig som jeg heller ikke var sikker på hva jeg ville heller.

Nå som dette innlegget skrives er jeg 21 år. I kleskapet mitt har jeg for det meste et veldig ensformig utvalg, alt er mørkt, og det meste, spesielt t-skjortene har noe morbide motiv.
På veien til å oppnå din absolutte drømmen om hvordan jeg vil se ut har jeg et problematisk, stort, unikt og tungt handycap. Jeg lider som kjent med en helt spesiell fobi som gjør at jeg blir svimel og ustabil dersom folk snakker om nettopp frisørting, tatoveringer og piercing. Ser jeg noen farge håret, så blir jeg svimmel, jeg svimer av og kaster opp. Kall det tvangstanker, fobier, kall det hva dere vil... Grunnet dette kommer jeg mest sannsynlig aldri til å ta noen tattovering, oddsene for at jeg svimer av og kaster opp er unormalt store. Det samme gjelder hvis jeg skulle fått noen til å farge håret mitt, eller bare puttet gelè i det. Det er nyttesløst!

På hårfronten er det eneste jeg kan gjøre uten problemer, nettopp å klippe det. Bestemme hvor kort eller langt det skal være. Piercing er også en slik ting som jeg har store uvellheter ved.

Heldigvis er det fortsatt igjen mye som kan være med på å påvirke et bilde av hva jeg vil være, som er oppnåelig. For en av de få kroppskunst-tingene jeg ikke har problem med, finner vi nemlig neglelakk og sminke. Det derimot, funker helt fint. Jeg har i de to siste årene konstant hatt neglelakk på meg. Siden sommeren 2010 er det ingen som har sett min egentlige, naturlige neglefarge på fingrene!

Per dags dato er jeg fornøyd med den jeg er i den grad at jeg ikke har noe å være misfornøyd over. Jeg anser meg selv som et vakkert menneske, utseendemessig. Jeg har et flott, pent ansikt som jeg faen meg er stolt av. Jeg har en penis som mange menn kanskje skulle likt å hatt, likevel er jeg fortsatt jomfru og har enda ikke fått brukt den. Jeg har ingen planer om å ta kirurgiske inngrep ved kjønnsorganet, for å si det sånn. Der er jeg svært fornøyd. Skulle jeg endret noe med ansiktet mitt så hadde jeg fått noen til å lage en litt annen nese.

Jeg kunne også tenkt meg å gått med sminke daglig. Tenker ikke da på litt øyenskygge, og leppestift. Nei, jeg tenker på et totalsminket ansikt, daglig. Det er til å fullføre i den forstand at jeg ikke har noen psykiske problemer med akkurat det. Derimot vil jeg tro at det vil koste litt å sminke ansiktet sitt, slik jeg ser for meg, i alle andre stunder enn når jeg skal sove.

Det handler om å våge. Det handler om å innse at det finnes kun en sjef, en gud, en diktator og en kvinne og en mann i ditt liv! Deg selv! Du skal være den eneste virkelige guden din, du skal være din eneste sjef, du skal være din eneste diktator, kvinne og mann! Ingen andre skal bitche med deg. Viktigste personen i ditt liv, er deg selv, du er hovedpersonen. Alle de andre er statister, biroller, gjesteroller. Alle andre er de som legger ting til rette for deg, de som gjør deg sterkere ved å gi deg motgang, de som gjør deg sterkere ved å støtte deg! Men du er den viktigste! Alle andre bare er med å holde teppet opp. Uten hovedpersonen blir det heller ingen god historie. Alt og alle rundt deg, ja de er utvilsomt svært viktig, men du er viktigst. Ene og alene.



Kall det egoistisk tankegang. Jeg kaller det for den eneste sannhet!
Så når du neste gang ser noe du vil gå med. Gi kraftig faen i hva du frykter folk rundt vil reagere med. Idioti, sjalusi, bedrevitere og diktatorer er som kreft. Og la oss være enige, det er INGEN som liker kreft!

I hodet vårt bor det to menn!
Den ene er den som forteller deg alt du ikke kan, hvor galt det vil gå om du i hele tatt prøver, og hvor mye fæle ting folk vil kalle deg og tenke om deg!
Den andre mannen er han som forteller deg hvor bra det kan gå, han som forteller deg hvor lurt det er å våge, hvor sterk du er, han som forteller at dette kan du faen meg få til!
Hvem vil du lytte til? Optimismen eller pessimisten?

Sett deg dine mål. Skyt gjerne målene høyt, og vær vågal. Det er bedre å feile når man vet hva man vil, uansett hvor virkelighetsfjerne og gigantiske krav man stiller til seg selv, men det er i alle fall bedre enn å være feig, og ikke tørre i hele tatt. For det er det de fleste av oss gjør feil. Vi er redd for å sette oss for høye mål, i frykt for å falle og aldri oppnå drømmene. Vi er faktisk så redde for det, at de fleste av oss stopper opp på et hvis punkt, og aldri utvikler seg, og forblir et kjedelig, helt vanlig menneske.

Med de ordene anser jeg kabalen i denne saken lagt.
Og jeg utfordrer dere til å våge, våge å gi faen! Våge å satse høyt, for da har du i alle fall prøvd, og slipper å angre på nettopp det når det er for sent!

Vi reblogges!


16.09.2012, 23:05

Frykt!
Det sitter innerst inne i hodet på et hvert menneske og dyr som er skapt på vår planet.
Enten vi liker det eller ikke, vi alle frykter noe, eller lar oss skremme av noe.

Jeg er ikke spesielt redd mørket at det gjør noe, jeg er ikke redd små dyr, men noe som skremmer meg er nyhetene!
Det er skremmende å tenke på hvor mange mennesker som blir drept, voldtatt og terrorisert hver eneste dag.
Det skremmer meg hvor lite som skal til for at medmennesker, ja MEDMENNESKER skal liste fatningen totalt, og gjøre noe som ALDRI kan endres igjen.


© Bildet tatt fra webpsykologen.no

Muslimene som nå protesterer mot Mohammed-filmen "Innocence of Muslims", for å ta et eksempel. At mennesker kan gå så forstanden, kun på grunn av en film, det er skremmende i mine øyne! Når man tyr til vold, og drap på grunn av en film som fornærmer en Gud de elsker mer enn seg selv. Da er det forståelig at folk mister tro på menneskehetens evne til å tenke fornuftig! Da er det lov å bli bekymret.

Muslimene er ikke de eneste ved nyhetene som er skremmende. Det er skremmende hvor mange voldtekter som foregår, og de foregår nær de fleste av oss. De kan like så gjerne bli begått av den overhyggelige læreren din på 47 år, som den voldelige og usikre guttegjengen på 18 år, som stadig sitter utenfor skolen og spiller supermario på en mobiltelefon. I en hver drakt, bak et hvert skinn kan vi finne en voldtektsforbryter, uavhengig av alder, kjønn, yrke og tidligere rulleblad.

Så er det også skremmende å lese om all kreften, og alle de andre sykdommene som ødelegger mennesker fra 0-100 i prosentøkning, på få sekunder. Avisene kan fort gjøre oss generellt paranoide, og jeg innser at i den store helheten er min største fobi rettet mot nyhetene generellt! Morgendagen er skremmende, neste uke blir et mareritt, og jeg vil ikke tenke på hva neste år bringer!


© Bildet tatt fra greekshares.com

Hva gjør deg redd?


16.09.2012, 06:51

Drittsekken Jan Thomas er ute igjen.
Personlig driter jeg i hele uvesenet, men det er likevel noen ting jeg finner såpass interesangt til at jeg vil skrive det ut, her og nå.

For dere som leser sladrebladet Se&Hør så har han sin egen "spalte" der, hvor han gir terningkast på antrekk til forskjellige kjendiser. Igjen så mener jeg at bare det er unødvendig nok, da ikke alle som får terningkastene har blitt bedt om å få terningkast på hvordan de kler seg der og da. Igjen så er dette, som så mye annet i verden, med på å gjøre flere (spesielt unge) mennesker der ute i verden den troen at antrekk og det ytre er viktigere enn det er.

Han har nettopp gitt terningkast 1 til artisten Carina Dahl, hvor han har skrevet at hun kler seg som en hore i det antrekket han har kastet terning på. Carina Dahl og Jan Thomas har begge vært intervjuet av blant annet God Kveld Norge, hvor jeg er litt enig i litt av det de begge sier. Jeg er delvis enig i det Jan Thomas sier om at så lenge man er kjendis og har valgt et slik yrke, så må man tåle en del ekstra. Dermed er jeg ikke enig i at man kan finne seg i absolutt alt av kritikk, positiv eller negativ, så lenge man ikke er likegyldig.. Derimot er jeg veldig enig i Carina når hun sier at dette er mobbing, ikke det at hun har fått terningkastet, men at han skriver at hun har kledd seg som en hore.


© Bildet er tatt fra nettavis.skolenettet.no

Og jeg må få spørre!
Hvorfor er Jan Thomas, en mann som ser ut som en en billig barbiedukke, en mann som skal bedømme hvordan andre kler seg og ser ut? Hvorfor er en mann som har så mye botox i ansiktet at det er helt stivt en mann som skal kalles moteekspert? Hva gjør han ekspert på mote? Jeg er ingen ekspert på dette området, men jeg har min personlige mening om at veldig mye av hans arbeid er alt annet enn appetittelig!

Så lenge man har den kjendisstatusen man selv har valgt, så må man bare regne med slike anmeldelser som terningkast og kritikk for mote... Men Jan Thomas har etter min mening ikke hatt en stor troverdighet i dette, å skrive at noen kler seg som ei hore, ja det er mobbing!

Jeg spørr igjen, hvordan kan en mann som er så ubehagelig fylt med så mye botox i ansiktet, en mann som da han ble spurt ikke en gang visste hva Norges statsminister heter, sitte å dømme andre kjendisers mote og ytre? Det er umennesker som han som er med å forebygger det faktum at flere og flere sliter med spiseforestyrrelser, dårlig selvbilde og forstyrret bilde av hva som telles og ikke i verden! Det er umennesker som han som gjør at mange mennesker fort tror at det er greit å foreksempel kalle folk for horer på skolen, fordi de går sånn og sånn kledd!

Jan Thomas Mørch Husby, dette er ikke fordi du er homofil, eller fordi du ser ut som en billig barbiedukke. Men fordi du er så usmakelig uproff i enkelte av dine arbeider som du er; Det er få mennesker jeg skulle likt å slått hardt i fjeset så nesen hadde sprukket, men du er en av de.

Heldigvis for deg har jeg bestemt meg for at jeg skal slå kun de som virkelig fortjener det. Og du fortjener heller ikke mer oppmerksomhet enn du alerede har fått, men dette innlegget er først og fremst skrevet for å vise min avsky av de signaler du sender i slike tilfeller du har gjort nå!

Dessverre er vi to på min mors side i slekt, og det gjør meg bare uvell!

Til slutt vil jeg påpeke at jeg vet at enkelte kan se på dette som mobbing, noe som ikke er meningen fra min side. Min mening med dette, er å slå hardt ned på slike som er med på å forverre mobbingen, og i slike tilfeller når utøverne er såpass gamle er det beste man kan gjøre å slå hardt til!

Vi reblogges!



0
16.09.2012, 04:55

Kontroversiell tittel fant jeg meg på det forrige innlegget, denne gangen landet jeg på en mer tilfeldig en.
Jeg og min gode venn Rune har siden midnatt spilt spill og diskutert tungt og lett, helt til jeg plutselig kom på at vi måtte finne ut hvor lenge det tar å GÅ fra Oppdal sentrum (som ligger i Sør-Trøndelag) til Afrika.

Ikke noe alle tenker på, men her skal dere få svaret. Så dere nettopp slipper å tenke på det.



Ønsker alle urene sjeler der ute en god søndag!


15.09.2012, 23:52

Kontroversiell tittel, ikke sant?
Selvmord har vært et tanke som for meg nesten har falt inn til å bli realitet, et par ganger for mye. Sist gang jeg var langt nok nede, og faktisk tenkte tanken på dette var faktisk i februar/mars i år.
Jeg var sliten psykisk, og mye av energien min hadde blitt kastet vekk på et menneske jeg følte at jeg brukte mer på, enn jeg fikk igjen. Følte meg mer og mer utnyttet, og ikke sett. Vedkommende er et menneske som er utrolig direkte, noen som jeg møtte ofte da, men et venneforhold som brutalt rev av meg skinn og hud, gang på gang.

Den største idioten i suppa var meg selv! Greit nok at medmennesket er et menneske som jeg i dag ikke forstår, hvorfor har vært såpass nær venn. Men den største idioten som jeg har å skylde på er igjen meg selv. Det er grusomt mange personer vi bør passe oss for, og de verste er som regel de søte, uskyldige. Hun her var/er en sånn en! Hun gjorde meg aldri noe med vilje, og hun var heller aldri en av de som har sagt noe stygt om meg, etter det jeg vet. Men det ble for mye, jeg ble ringt flere ganger for å hjelpe med det ene etter det andre. Det skjedde to ganger på alt for kort tid at hun tryglet om at jeg skulle være der hele natta. Jeg er ikke den som svikter, men det som stadig viste seg å være et irritasjonsmoment var at det ofte var så sykelig selvforskyldt...



Mennesker over 20 år burde kjenne sin egen kropp og sitt eget medsamfunn såpass at man unngår slike idiotiske episoder som jeg ikke skal gå nærmere innpå, hva det var.

Disse tingene ble jeg mer og mer lei av, og jeg var også grådig lei av en del andre ting, både i og utenfor dette mennesket. Samme hvor sterkt folk vet at jeg er i mot alkohol og røyking, så har dette blitt ting jeg har blitt smisket om å handle for enkelte, spesielt en person.

Dette innlegget er skrevet for å gjøre det klart, at jeg er drit lei sånne mennesker! Dette er nesten en hevn, uten at jeg skal fortelle hvem jeg skriver om!
Man skal ikke finne seg i å bli behandlet som en slave, man skal ikke være noen andre er så avhengig av at man selv blir tømt for energi og gleder. Enkelte mennesker burde gå mer i seg selv, fremfor å totalt være avhengig av alle andre for å i hele tatt kunne fungere, eller å være avhengig av alkohol for å ha en grei helg!

Jeg hater slike menneskers attitude!
I tillegg til at jeg ble stadig tømt for energi og glede av dette, så var jeg også grundig lei av en del andre ting. Dette innlegget har to meninger med at det blir skrevet.

Nummer 1, for å få skrevet denne historien som hittil har vært holdt kjeft om!
Nummer 2, for at jeg nå skal skrive litt om hvorfor jeg er glad jeg rev meg løs fra hennes verden, og at jeg tok avstand fra tankene om selvmord i en periode hvor alt ble svært ensformig, i en tid hvor jeg følte meg brukt og ignorert, i en tid hvor jeg følte at verden igjen ga faen så lenge den fikk bruke meg!

Mye av denne historien førte meg også inn i mitt nye lys, den lavianske satansmen.
Spesielt siden i høst har jeg mer og mer falt for den satanistisme holdningen om at et hvert menneske ikke skal la seg bruke, tråkke på og regjere av andre. Slike mennesker er nå ynkelige, ikke de som blir slavet med, men de som uvitende eller vitene bruker andres tid slavisk!

Hadde jeg tatt mitt eget liv da jeg som verst i februar og mars var lei, utmattet og svært provosert til tider, så er det mye jeg hadde gått glipp av, som har med alt annet å gjøre enn henne, hennes verden, og omgivelsene rundt!
Hadde jeg tatt mitt liv i mars, hadde jeg aldri få truffet de fantastiske jentene Sara og Kirsten som overnattet til meg i mai og i juni. Jeg hadde heller ikke fått stiftet bekjentskap med den hærlige, kreative dukkemakeren Lillith Doll bak djeveldukke-shoppa Devil Dolls på facebook! Jeg hadde heller ikke fått eiskap i den satanistiske bibelen, jeg hadde ikke en gang fått hørt Born Villain som er den fantastiske nyplata til Marilyn Manson! Og, jeg hadde heller aldri fått koset med, og stiftet bekjentskap med de veldig nydelige rottejentene som jeg er så fantastisk heldig å eie i dag.



Jeg er lei av den slags kristne pakk som lever i den verden at folk skal stille opp for hverandre, samme hva det er. Og Gud skal vite at jeg syns han er en ikke-eksisterende vits, som KUN er skapt for å fjerne de feigeste, de dummeste og de minst selvstendige av oss fra den virkelige verden, slik den er!

Apropo, hvis-jeg-hadde-vært-død-nå-lista. Jeg har litt mer å tilføye.
Jeg hadde aldri fått den deilige følelsen av å ha en leilighet på 70 kvd, som jeg har nå. Det å få flytte vekk fra den hybelen, og den bitcha som jeg leide hos det siste halvåret, var et djevelsk fornøyelse! Ingen kan lenger eie meg, jeg lar meg heller ikke leie.

En hver idiot som tror at jeg kan brukes slik som jeg alt for lenge har blitt brukt, kan bare lete videre etter et annet denslags menneske! Jeg er snill mot de som fortjener min godhet, de finnes! Og jeg skal aldri slutte å stille opp for enkelte, men jeg står ikke på hode for idioter som tapper meg for tid uten å gi særlig tilbake mer! Død over den slags tanker og holdninger!
Lenge leve meg, og mitt nye klarsynte liv med laviansk satanisme, og noen få, utplukkede venner som jeg fortjener slik de fortjener meg!

Vi reblogges!


15.09.2012, 21:14

Da tenkte jeg å blogge om noe som jeg ikke har skrevet om på en stund.
Kjærlighetsforhold og denslags har aldri vært min greie. Jeg er 21 år og jeg har aldri hatt et forhold med noen som i et kjærlighetsforhold eller lignende.

Jeg vet selv at det ikke har noe med utseende mitt å gjøre. For jeg er faktisk ganske pen. Jeg er ikke perfekt, men jeg har faktisk en veldig bra kropp, jeg har et veldig fint smil når jeg først smiler, jeg har noen pene øyne, og jeg er naturlig pen. Det finnes egentlig ikke noe spesielt ved min egen kropp jeg er misfornøyd med, annet enn en liten bagatellting, og det er at det er noen få, sorte hår på ryggen. Men de er lett å fjerne uansett.

Utenom det vil jeg selv si at jeg har et veldig sjarmerende ansikt, og det er egentlig litt småsynd at jeg har så dårlig tålmodighet til å spare på langt hår, siden jeg tror jeg hadde vært enda mer sexy med langt hår. Og ja, jeg får meg selv til å skrive at jeg synes jeg er sexy, da jeg ikke finner noe grunn til å la vær.



Så utseende messig finnes det ingen grunn til at jeg ikke har hatt dame.
Jeg er heller ikke spesielt slem. Jeg er faktisk en av de snilleste menneskene man kan komme bort i, dersom de menneskene som jeg kommer borti også er snill med meg. For å sitere en venninne av meg, så er jeg egentlig snill som et lam, bare du ikke gjør meg noe urett!

De to største utfordringene har derimot ligget i at jeg ikke alltid har vært meg selv. Jeg har vinglet en stund fra å være noe, til å plutselig være noe annet. Jeg har lenge visst hva jeg ville være, men på grunn av det norske idiotsamfunnet vi fleste lever i, så var ikke det noe jeg turde å gjøre skikkelig før sånn cirka 2-3 år siden. Jeg har fått kritikk så det holder av enkelte kanter, blant annet da jeg brukte sminke. Og de sminkebildene jeg har lagt ut, de var aldri meningen at de skulle se pene ut. De la jeg ut fordi jeg liker å bruke sminke innimellom, og jeg driter i hvordan jeg ser ut da. For jeg er såpass pen som jeg er, så da driter jeg rett og slett NÅ i hva folk mener om hvordan jeg ser ut når jeg bruker sminke.

Den andre grunnen i tillegg til at jeg lenge har vært veldig frem-tilbake, er at jeg ikke er like lett å komme inn på. Jeg kan enkelte ganger være noe innestengt, veldig lite ute. Her på Oppdal har det ikke noe å si likevel, for her finnes det ikke lengre noen jenter eller kvinner jeg ville stukket lillefingeren inn i munnen på en gang. Det er flotte jenter som bor på Oppdal, det er ikke det. Men jeg har alt for lite felles med de. Utseende messig finnes det absolutt en del helt greie jenter i Oppdal, så det er absolutt ikke det ytre i bygda som er problemet, men det er interessene deres.

Derimot venninner med gode fellesinteresser har jeg likevel fått, og jeg har spesielt tre venninner i dag som for meg er totalt uerstattelige. Det er jenter som tørr å være seg selv, det er jenter som jeg har fellesinteresser med, og det er jenter som ikke sladrer og sprer ting videre. Jeg elsker de vennene jeg har i dag, og jeg føler meg ganske trygg på at det faktisk kan bli noe mer spesielt mellom meg og en annen en gang i fremtiden.

En siste årsak til at jeg har hatt vanskeligheter for å fått meg kjæreste tidligere, er at jeg har som regel hatt veldig lavt selvbilde. Jeg trodde at jeg ikke dugde til noe, og folk som har slike holdninger har gjerne ikke lett får å få seg kjæreste da ingen vil være sammen med noen som er konstant nedvergende! Man SKAL være negativ, da det som regel er ærligere enn det positive. Men man skal ikke være totalt selvdestruerende heller, det finnes en grense!



Jeg vet i dag hvem jeg er. Jeg er veldig fornøyd med mitt eget ytre, og jeg vet at de som rakker ned på meg er mennesker som misunner de hellige egenskapene jeg faktisk har funnet ut at jeg har. Jeg er en kjernekar som det finnes bare èn av, og jeg vet at om jeg hadde forsvunnet ville det vært et veldig stort tap for en del, veldig flotte mennesker som jeg elsker masse!

Så mitt budskap til verden i kveld er, ha troen på deg selv. Ikke bry deg så alt for mye om hva andre rundt deg sier, la folk få le av deg og vit at de som ler av deg er de svake, misunnelige med et dårligere liv enn deg selv!

Du er unik, JEG ER UNIK! Og i motsetning til veldig mange mennesker i både Oppdal og resten av Norge er jeg også pen på innsiden da jeg i hvertfall ikke har mye å skjule lenger! Og jeg vet at jeg også er et forbilde for veldig mange der ute, som mener det samme som jeg har skrevet nå! <3

Jeg er en gledesspreder, og ja, jeg er den viktigste i mitt eget liv!
Vi reblogges!



0
15.09.2012, 00:59

Det er ikke alt for ofte at jeg skriver, hedrer og gir oppmerksomhet til andre lengre. Mer før enn nå.
Likevel, man trenger ikke slutte helt med å spre lyse budskaper, selv om man prøver å kjøre en mørk stil. Så får jeg heller bare irritere meg over det når noen igjen må klinke til med at jeg er snill innerst inne og all sånt pakk.


Random bilde - Jeg vet!

Uansett, det er noen i denne bloggverden som rett og slett fortjener å høre det!
Det er en del som får høre det fra meg, men få som får det på en positiv måte uten å bli skjelt ut, og banket sønder og sammen, helt inn til Drammen.

Ok, skal prøve å ikke ødelegge seriøsiteten med å bevege meg inn i et rim-innlegg, det er tross alt ikke vinter enda. Så rim, kulde og is (også kalt kaldt vann) får vi legge litt på... Is?
Hadde det bare vært en mørk blogger, men denne berta er rosa som et lokomotiv som noen har kasta rosa maling på, men som i utgangspunktet var sort!

Kjære Bittelilletine bak bittelilletine.blogg.no, denne videoen er til deg! (og teknisk sett resten av verden som vil se & hør!)



Dersom noen enda ikke har sett intervjuet jeg gjorde med henne i vår, er det på høy tid å sjekke det ut her!
Og folkens, sjekk hun opp og ut; bittelilletine.blogg.no

Ønsker alle en god lørdsgshelg!
Vi reblogges!


14.09.2012, 21:42

For å sette et sinne i kok på en person holder det i mange tilfeller bare å si din ærlige mening om et av vedkommendes forbilder, en mening som han/hun ikke tåler å høre fordi dere to har helt forskjellige meninger angående emnet.
Alt for ofte blir vold, trusler det eneste enkelte vet å komme med når de blir motsagt, ikke får sin vilje, eller når de hører noe de ikke liker. Ikke helt betryggende er det heller at vold ligger i menneskets natur da statistisk sett er de mest voldelige i spesielt det norske samfunnet, nettopp de yngste barna som ikke vet bedre.

Men når man har runnet noen år skulle man i alle fall få håpe at man har lært litt mer enn fra da man tittet ut av morens opprevne hull, og skrek titt-tei som en stygg liten zombie som nyfødte barn oftest er. Sorry, ikke stygt ment mot nyfødte, men de er som oftest ikke veldig pen, rett etter de har kommet til!

Uansett. Vold og sinne er like fryktet og spredelig som kreft og akkurat som kreften så finner vi også sinne, hat og vold i hvert eneste land, hver eneste lille bygd, hver eneste by. Og det er helt naturlig å bli sint i enkelte tilfeller, men likevel er ikke det en unnskyldning for enhver handling et menneske kan ta for seg. Å hugge hodet av naboen sin kan ikke unnskyldes med sinne uansett hvor høyt volumet fra høytalerne sto til vers da det var Ole Ivars som sto for tur.

Dersom et menneske har til uvane å ty til vold og trusler når det dukker opp fornærmelser eller andre ting som er tøft å takle er det lite grunn å stille spørsmålstegn bak det faktumet at vedkommende trenger hjelp. Dersom vedkommende er så tåkelangt unna virkeligheten at han/hun baserer handlingene sine på en bok som sier at det er lov å drepe dersom noen sier, produserer og gjør det og det, så trenger vedkommende I ALLE FALL HJELP!
Trenger ikke gå nærmere inn på det siste eksemplet, antar jeg.

Jeg er en mørk mann som tidligere har slitt med sterkt sinne. Har aldri vært religiøs, noe som heller ikke er poenget. Uansett hvilken retning et menneske tar, uansett hva man tror på, eller ikke... Det finnes ingen andre unnskyldninger for vold, enn når det er snakk om selvforsvar. Å forsvare Guden sin mot en film, med å ty til brenning av ambasader, flagg og bruk av vold er ikke akseptabelt forsvar etter mitt øye..

Da jeg gikk på ungdomskolen spesielt hadde jeg et sinne som var farlig for andre, men mest farlig for meg selv. Det skulle ikke mange pirk i nakken med en finger mot ryggen min fra en annen medelev før jeg kunne bryte ut i et raserianfall, legge vedkommende i bakken og true med å banke hodet tvers gjennom asfalten. Dette skyldes ikke i at jeg var ung, alder kan akkurat som religion og alt annet ikke forsvare voldshandlinger!

Man skal slettes ikke finne seg i å bli behandlet urett. Og som laviansk satanist er jeg for at man skal knuse sine motstandere dersom de går for langt. Men med det mener jeg atter en gang ikke vold, verken mot vedkommende eller vedkommendes nærmeste... Om noen absolutt gjør deg noe stygt, gå for hevn, men på en mer ydmykede måte som ikke gjør at du selv også fremstilles som en total idiot! Ydmyk dine fiender muntlig, men mobbing, vold eller trusler... Igjen ikke lov! Vold er for retarde feiginge, mobbing og erting er for retarde feiginger og trusler er for retarde feiginger!

Vil vi virkelig fylles med en verden full av hat og frykt?
Dersom noen faller i fryktens fang er det lett å ty til hat, som igjen fort kan ty til vold, som igjen tyr til at du blir mer hatet.
Ønsker du å bli akseptert, i stede for at folk skal håne deg og le av deg, bør du finne deg andre vaner.. Alt i alt skaper vold det faktumet at vedkommende blir mindre og mindre populær, det gjelder de som foretar seg handlingene, og også deres Guder!
Jeg vil sitere Blekkulf og hans team: Bruk hode, vi har bare en klode!

Lev i fred! Slutt å slåss, og ha en god helg!

Vi reblogges!


14.09.2012, 19:45









God helg fra Candy & Fluffy!
Vi reblogges!



0
14.09.2012, 15:24

Elsker dukker! Spesielt djevelske dukker.
Barbie og engledukker derimot er ikke helt i min verden sett på som aksepterte!

Men babyene fra min gode venninne Lillith Doll bak Devil Dolls, de forguder jeg!!!
Har tidligere vist dere min skjønne, nydelige og morbide Fluffy, og i dag kom det ei lita jenta på døra (teknisk sett måtte jeg hente henne på posthuset selv) som veldig gjerne ville bo her for vinteren, og gjerne så lenge som mulig!

Håper og tror ikke at Fluffy blir sjalu for at det nå er en til her i huset, i tillegg til han selv, alle fire rottene og tarantellaen min Belle.
Tror kanskje han liker Candy litt mer enn han vil snakke om nå, det er håp om romantikk i den forurensede lufta!

Kjære zombies og menneskevrak! Her har dere min nye samboer, Candy!!! <3






Candy og i bakgrunnen tegningen av hennes rettmessige mor Lillith ^^














Drit, fuck og dra i Bonderomantikk/Jakten På Kjærligheten på Tv2 - I høst er det dette parret som teller!













Dessverre er det en kniv som skulle vært i høyrehånda hennes, som da har falt av, men den skal jeg lime på så fort jeg får skaffet lim til det.

Da er jeg smålig skrubbsulten og skal spise den første lunsjen ilag med Candy!
Vi reblogges!


13.09.2012, 18:14

Det å kommentere på en blogg er noe alle kan. Enten du har blogg eller ikke, så er de fleste bloggene svært lette å kommentere på.
Men ikke alle er derimot like flink til å få med f.eks profilbildet sitt når de legger igjen kommentarer.

Hvilket som i det store og hele betyr svært lite, men det er en liten oppskrift som KAN være lur å følge for at den som kommenterer skal få automatisk beskjed når kommentaren er besvart, og at profilbildet vil bli med i tillegg til det andre.


Ignorer det jeg har skrevet i kommentarfeltet! Dette er et illustrasjonsbilde som viser hvordan man skal gjøre det riktig DERSOM man er online!

Først og fremst, er du ikke pålogget så hjelper det ikke at du fyller inn bloggadressen din, navnet ditt og e-postadressen.
Det viktigste av alt for at du skal være sikker på at du får beskjed når en kommentar er besvart, er at du må kommentere som innlogget.
Noe som til tider kan være lettere sagt enn gjort. Noen har til uvane å glemme å logge seg på når de kommenterer, samtidlig som det også kan forekomme at du plutselig blir logget ut av blogg.no grunnet tekniske feil eller hacking, osv.

I tillegg til at du må være innlogget må du også være helt sikker på at du har bloggadressen din helt rett. At det ikke er skrevet med store bokstaver, og at du helst har med http:// på forhånd og hele pakka.

Når det kommer til navn er det også noe jeg tror må legges med. Dette er jeg ikke helt sikker på, kan hende at navnet blir med automatisk så lenge du er online og har skrevet inn rett bloggadresse (DIN EGEN).

Mulig en smule smålig, men jeg blir småirritert og tent av at folk med blogg ikke kommenterer ordentlig, altså at profilbildet deres ikke er med! Hehe.

Er det flere enn meg som lar seg tenne av dette?

Vi reblogges!



0
13.09.2012, 17:10


© Bildet tatt fra myspace.com

Kjærligetens hugg!

En vakker kvinne leter etter sitt avkapne hode,
det hun mistet ved henrettelsen, forrige høst.
Hennes far var politimester, ikke av den gode,
at hun også mistet barnet, er heller ingen trøst.

Hun brakte skam og synd mot sine kjære,
da hun med han ble gravid etter 2 års forelskelse.
Hennes far advarte, men hun ville ikke lære,
heller ikke tok hun i mot prestens frelse.

Døden ble løsningen, for hennes familie,
en blodig affære som foregikk på gata.
Hun kunne høre folket skrike og hoie,
da hennes hode ble hugget på plata.

Hun skulle bli den siste drepte i Norges land,
Norge, 1877 tiltalt for skampåførelse.
Hennes blod tørket vekk i tørr, gammel sand,
og nå står hun på gravkammeret, uten noe helse.

Line Ingvardotter, hun falt for kjærligheten,
følgende ble et ufødt barn, samt døden.
Hun måtte bøte for dyrkbarheten,
barn utenfor ektespak tok hele gløden.

En dag vil hun seg selv og barnet hevne,
så fort hun finner sin topp.
Familiens forfengelighet skal snart revne,
og da er det de som skal skrike stopp!


13.09.2012, 13:34

Nå vedder jeg på at noen av dere klikket dere innom for å se hva som har vekket min begeistring. Hva er det jeg liker så utrolig mye at jeg repeterer Liker-ordet tre ganger med fem utropstegn? Ikke en dritt!

På God Morgen Norge var det for kort stund siden en sak om at Liker-knappen er under granskning da den kanskje kan være ulovlig, merkelig nok.
Jeg har ikke tenkt å skrive en sak om akkurat det, spesielt da jeg neppe tror det vil få noe utfall uansett.

Derimot skal jeg skrive litt generelt om andre ting knyttet til verdens nye favorittknapp på nettet.
For hva er det vi egentlig trykker Liker på? Bruker vi knappen mer og mer uhemmet, eller er det noen som klarer å bruke den kun til de mest spesielle tilfellene hvor det virkelig er noe vi synes noe om?

La meg titte på facebooken min, brb...
Titter innpå en tilfeldig venn på facebook som jeg ofte forbinner med hverdagsstatuser. Saken er at vedkommende trenger på seg treningsdrakta og skal trene litt sånn at det med god samvittighet kan koses med sjokolade og film på kvelden. Joda, dette liker vi, liker 15 ganger faktisk!
Så spørr jeg, liker vi hele greia, eller er det at folk trener som vi liker? Eller sjokolade og film kanskje? Svaret er svært individuelt og forskjellig fra de 15 personene som liker dette, antar jeg.

Jeg klikker meg videre til en annen venn, og ser først at det er kopiert en vits om to trøndere i en badstu, to liker dette.
Scroller lengre ned og finner ut at tre personer liker at katten til den det gjelder er en klatrekrabat på klestativet.

Katter i klestativ er ikke like populært, gøy og positivt som at noen trenger på seg treningsklærne for å kunne ha god samvittighet for film og sjokkis?
Nå tenker du kanskje at det kommer ann på hvor mange venner de forskjellige har på facebook-lista også? Det er jeg klar over, og jeg har selvfølgelig tatt såpass takhøyde til det, til at jeg har tatt to tilfeldige personer med omtrent like mange venner hver.



Disse eksemplene og sammenlignelsene hadde jeg egentlig ikke store gleden av å finne ut, så jeg spørr heller mine godt over 200 faste lesere.
Hvor uhemmet er du på hva du liker av andres utlegginger på facebook?
Er du en person som foretrekker randomness og vitser fremfor hverdag, trening og katteliv?

Er du en av de som kun trykker liker dersom det er noe helt spesielt som ligger ditt hjerte nærmest, som foreksempel noe så sjeldent (eller alt for ofte) som bryllup, kanskje er du heller en som meg som er mest ivrig på Liker-knappen dersom noen har noe morbidt, småprovoserende med godt mulig et politisk budskap?
Jeg liker mindre og mindre at folk trener, at katta klatrer i klatrestativet eller at folk leser Verdens Gang på utedassen i Gokk.

Personlig prøver jeg å Like minst mulig, og det som det mest går i er de som dekker mine nærmeste interesser. Altså horror, film, morbidhet, satanisme, kort sagt ekstremhet innenfor den mørke verden! Men jo, jeg kan også få et infall og like at noen spiser soft is utenfor en Mix-butikk i november.

For å gjenta meg selv på tampen? Hva Liker du?

Trykk gjerne Liker på dette innlegget om du likte det :-P
Vi reblogges!


12.09.2012, 19:34

Tenkte å ta opp en rød tråd igjen med satanismen som fokus.
Det er ikke en hemmelighet at spesielt en del av den yngre garde liker å tøffe seg ved å si at de er og gjør noe som ikke naturligvis henger på den sanne faktalinja.

Mange jenter kan foreksempel spre rykter om at de er lesbisk, uten at de er det. Noen velger å fortelle at foreldrene deres er rik, uten at det heller ikke er sant. For meg er det egentlig jevne likegyldig hva slags løyner folk generelt prøver å innbille andre med, til syvende og sist er den de bedrar mest til slutt seg selv.

Det er en fyr, en ung gutt som i det siste har skrevet til meg at han er satanist. Hvilket som er greit nok det, men saken er at jeg ikke helt er sikker på om vedkommende vet hva det å være satanist egentlig er.
Jeg har tidligere skrevet om en del typiske fenomener, rykter og tunnelsynbyggede inntrykk folk flest av den uvitende rase tror er å være satanist. Som foreksempel at en satanist som har vært så uheldig å bli tvunget inn i en kirke i skolesammenheng skal sette på den mørkeste musikken han/hun har og i tillegg krangle med presten, mest mulig, samma hva.

Igjen, å være satanist går ikke ut på å hate kirken, presten og den hellige ånd hardest mulig. Å være satanist, innebærer ikke at du skal være jævligst mulig for jævelhetens skyld.
I alle fall ikke dersom du er laviansk satanist som er den eneste satanismen, i alle fall i Norge, som da er akseptert som ekte og seriøs tro.

Satanismen er IKKE en religion som bygger på Satan sånn sett, men seg selv som individ.
Som satanist er det bare en Gud, og det er deg selv. Såkalte naturlige grunnregler, kirkelige lover eller moralske lover så fokuserer vi heller på våre egne åndelige fremgang, fremfor å bry fokusere alt for mye på det andre jeg nevnte nå.
Riktignok unngår vi fleste av oss gjerne kommunikasjon med andre religiøse, og da spesielt kristne og islamister, men igjen; å være satanist er først og fremst ikke en religion som går ut på å "hate" andre religioner mest mulig, brenne kirker også videre...

Et hvert oppegående menneske bør være såpass klar i hode til å ta ansvar for egne handlinger uten å skylde på, eller be til åndelige fantasi Guder om tilgivelse, bønn og hjelp. Gud er død, og den eneste guden som eksisterer er vi mennesker og dyr som vandrer her på jorden.

Mange ser på oss gjerne som svært egoistiske, og ja, sataniske er en egoistisk filosofi/religion, kall det hva du vil.
For meg er ikke satanisme en religion, men mer en filosofi. Men som sagt, folk må bare bruke det ordet de vil, DET gidder ikke jeg bry min kostbare tid med.

Som satanist skal du heller ikke vende det andre kinnet til dersom noen gjør deg urett, men du skal derimot gå for hevn og knuse den andre sønder og sammen.
La meg sitere The Satanic Bible et sekund her:
«Hate your enemies with your whole heart, and if a man smite you on one cheek, SMASH him on the other!; Smite him hip and thigh, for self-preservation is the highest law!»



Dersom du skulle gjøre meg urett går jeg for å ydmyke deg på det absolutte nivå, og jeg skal ikke vise deg nåde.
Men igjen, først og fremst går satanisme ikke ut på hevn, jævlighet og/eller smerte, det går ut på å tilfredstille seg selv så langt man får til, mest mulig, videreutvikle seg selv og fokusere mer på seg selv enn noe(n) andre/annet.

Sånn, da er det snart sushi-tid for meg!
Til dere som har veldig behov for å tøffe dere med at dere er satanist. For all del, det er dere selv dere bedrar, men jeg synes i alle fall at dersom du kaller deg selv noe, bør du i alle fall være orientert om hva det faktisk innebærer, ellers vil du bare bli sett på som en idiot, noe du da også er!

Satanismen har også noen regler og erkleringer som dere jeg har skrevet om tidligere, de kan dere lese her!
Og ved å trykke dere inn her kan dere se oversikt over de satanistiske syndene.

Vi reblogges!



Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits