29.09.2011, 07:37


Heps, her fikk dere endelig videoen jeg spilte inn uten for Aunasenteret litt før 03.00 i dag, altså fire og en halv time siden nå som klokken er 07.22 i skrivende stund.
Tar tid å legge ut på youtube, i tillegg til at jeg også formaterte om filen først før opplastingen på youtube.

Har altså ikke sovet siden videoen ble filmet, og nå er det plutselig litt lysere ute, enn da jeg filmet denne.

Vel, som sagt i filmen blir jeg "savnet" igjen i hvertfall 1 dag her på bloggen og facebook. Saken er at den nyeste filmen jeg har jobbet med den siste måneden er ved veis ende. Redigeringen er snart i boks, satser på at jeg gjør den ferdig i dag, og mens pcen min blir stående og gjøre klar den filmen (som ikke finnes på nett fordi det er flere i den som ikke liker å bli lagt ut på nettet, men liker å være med på filming ellers) så er det best at jeg ikke bruker pcen til noe. Hvis jeg sitter på foreksempel facebook og klikker og trykker, mens pcen min jobber med filmen samtidlig, er det stor sannsynlighet for at pcen krasjer, hvilket betyr at jeg i det tilfelle mest sannsynlig må starte brenningen og fullføringen av filmprosjekten på nytt. Tar som regel 1-2 døgn å fullføre en film som er på ca 70 minutter.

Så ta frem kluter og håndkle, tørk deres tårer i noen timer til mens jeg blir litt fraværende her. Og god helg!
Ja, nå er klokken 07.28 i skrivende stund, og jeg skal herved legge meg og sove litt! :-p Faktisk.

God torsdag alle sammen!
Vi blogges!


29.09.2011, 00:17


(BÅDE DETTE BILDET OG TEKSTEN UNDER ER FRA FACEBOOK-SIDEN TIL SEAN KELLING!)

Denne teksten har jeg ikke skrevet selv, men kopiert fra facebook-profilen til Sean Kelling
"A picture began circulating in November. It should be "The Picture of the Year," or perhaps, "Picture of the Decade." It won't be. In fact, unless you obtained a copy of the U.S. paper which published it, you probably would never have seen it.

The picture is that of a 21-week-old unborn baby named Samuel Alexander Armas, who is being operated on by surgeon named Joseph Bruner. The baby was diagnosed with spina bifida and would not survive if removed from his mother's womb. Little Samuel's mother, Julie Armas, is an obstetrics nurse in Atlanta. She knew of Dr. Bruner's remarkable surgical procedure. Practicing at Vanderbilt University Medical Center in Nashville, he performs these special operations while the baby is still in the womb.

During the procedure, the doctor removes the uterus via C-section and makes a small incision to operate on the baby. As Dr. Bruner completed the surgery on Samuel, the little guy reached his tiny, but fully developed hand through the incision and firmly grasped the surgeon's finger. Dr. Bruner was reported as saying that when his finger was grasped, it was the most emotional moment of his life, and that for an instant during the procedure he was just frozen, totally immobile.

The photograph captures this amazing event with perfect clarity. The editors titled the picture, "Hand of Hope." The text explaining the picture begins, "The tiny hand of 21-week-old fetus Samuel Alexander Armas emerges from the mother's uterus to grasp the finger of Dr. Joseph Bruner as if thanking the doctor for the gift of life."

Little Samuel's mother said they "wept for days" when they saw the picture. She said, "The photo reminds us pregnancy isn't about disability or an illness, it's about a little person" Samuel was born in perfect health, the operation 100 percent successful. Now see the actual picture, and it is awesome...incredible....and hey, pass it on! The world needs to see this one!"


28.09.2011, 04:43

Onsdag, klokken er halv fem, tidlig på dagen. Demonene i meg sier "ikke sov ikke sov", englerne rundt meg sier "prøv å få deg litt nattesøvn kjære medmenneske". Når faen hørte jeg på engler sist? :-)

Sitter og drikker litt mørk te, og koser meg med designutforsking, har igjen forandret på stilen til bloggen min, den forrige ble for ydmyk, snill og fuckings kjedelig syntes jeg. For romantisk, og slik søppel vil jeg ikke reklamere for i lengden!
Dette er min jævla blogg, jeg er Gud her! Mohahaa! Eller en snillere version av Satan som gjør mye faenskap, samtidlig som jeg vil at ingen skal ha det vondt, og at alle skal ha det bra.


Håper alle får en god onsdag!
Vi blogges! :-)


26.09.2011, 15:33



Kjære Ingeborg.
Har alerede skrevet det på facebook og msn, men nok en gang, gratulerer så mye med dagen. Du er og blir verdens beste 13 åring! Alltid skikkelig hyggelig å snakke med deg, og jeg er kjempeglad for at jeg tidligere i vår kom innom bloggen din med en tilfeldighet, ellers hadde det vært veldig trist. For da hadde ikke jeg fått kontakt med en så utrolig, spesiel, god, snill, kul, rettferdig og gledespredende venn som du er.

Du vil alltid være blant mine absolutt beste venner, og jeg er kjempeglad i deg. Gleder meg masse til å møte deg i Stavanger en gang i fremtiden! Kos deg masse videre, ønsker deg en strålende god mandag videre. Og drit i de idiotene som eventuelt måtte plage deg og stille dumme spørsmål. Du er mye kulere enn alle dem til sammen! :-)

Stor klem fra meg! :-)


24.09.2011, 16:54

Følelser kan være vel og bra, men også veldig ødeleggende.
Å skru følelser av og på som man vil, er rett og slett ikke mulig. Og man kan heller ikke til en hver tid alltid kunne bestemme hvilken følelser man skal ha for ditten og datten.


(bilde tatt fra: wellhappypeaceful.com)

Personlig føler jeg at følelser er blitt et veldig sterkt problem for meg. Jeg føler selv at jeg føler alt for mye, og ikke minst tenker for mye. Jeg vet at flere av dere sikkert vil tenke, og kanskje også skrive at det er bedre å ha følelser enn ikke følelser i hele tatt. Men jeg vet faen ikke.

Jeg hater at de følsene jeg som regel har er knyttet til depresjon, angst og sorg, som regel fordi jeg er veldig glad i noen, eller veldig redd for å bli helt alene, fordi jeg innerst inne setter så stor pris på å ha noen rundt meg. Men så er det det som jeg har skrevet før; har ingen å være sammen med, i hvertfall ikke i Oppdal. Ikke kan jeg være med på pubb, bryggeriet og den slags, det fikser jeg ikke. Slike fest og drikke-ting har jeg store problemer med å takle.

Hver eneste dag så står jeg opp til en hverdag som ikke gir meg store meningen. Eneste kontakten jeg har med folk nå, er enten over sms eller nett. Og de fleste bor milevis unna, som beskrevet tusen ganger før. Og de få vennene jeg har lyst til å møte i Oppdal, er for opptatt med sitt, og det forstår jeg godt, og har ikke problemer med å skjønne.

Alt er og blir min feil. Hadde jeg klart og spart til flytting, til et sted med ett litt annet miljø, så tror jeg mye hadde vært bedre. Ikke helt perfekt, det blir det aldri. Men bedre enn slik som ting er nå; at jeg er helt alene, og hater livet mitt grenseløst, og føler for at jeg bare kan grave meg 7 fot under jorda, fordi jeg klarer ikke å leve likevel. Å leve for meg selv, og må distrahere meg med å gjøre ting jeg liker (alene) er jeg hakka lei av.
Og jeg er også veldig lei av meg selv, med tanke på at jeg stadig skriver personlige fakta på nettet, offisielt, fordi folk tror jeg er enda galere enn jeg er! Og kanskje har de rett. Kanskje er jeg rett og slett enda galere og sykere enn jeg selv klarer å innse.. Er som regel en selv som innser ting om seg selv sist.


(bilde tatt fra: http://broken-aero-vista-black-wallpaper.en.softonic.com)

Jeg er en gutt på 19 år, skriver og snakker nesten ikke om annet enn følelser. Jeg steller neglene mine, hater kroppen min, og savner veldig sterkt å dele opplevelser med andre. Er jeg født i feil kjønn rett og slett? Jeg er en dramaqueen uten like, og kan veldig lenge slite med å legge noe fra meg. Er jeg en kvinne født i en stygg guttekropp som ingen vil ha?

Ja, det tror jeg så sannelig at jeg er!
Vi blogges.


24.09.2011, 02:17

Tirsdag skrev og gjorde jeg et parr ting som jeg egentlig kunne ønske ble gjort anderledes.
Blant annet kuttet jeg selv tråden med en venninne jeg er utrolig glad i, en venninne som jeg har hatt noen veldig fine og gode stunder med, men da vedkommende ble opptatt med jobb hver eneste dag til slutt, også søndager, har jeg nesten ikke sett vedkommende på 2-3 måneder. Så vidt snakket sammen over facebook-chatten et par, veldig få ganger...


(bilde tatt fra flickr.com)

Det skal også nevnes at jeg etterhvert har fått veldig sterke følser for den det gjelder, noe som gjorde avstanden enda verre for min del, og som også klarte å gi meg veldig mange dumme tanker som dukket opp når vi så hverandre mindre og mindre. Dette til tross for at jeg alltid har tenkt at jeg alltid ønsker kun å være en venn, fordi jeg er redd for at noe annet vil ødelegge. Så var det altså ikke noe slik som skulle ødelegge, men min egen dumme hjerne. Har sagt så mye dumt over facebook-chatten, vært veldig sjalu på jobben hennes nærmest. Og det at jeg ikke jobber mer enn 10 timer uken, og ikke egentlig klarer å være på jobb en gang for tiden, gjør jo ikke noe, noe bedre.

Jeg skammer meg over meg selv. Ja, man gjør og sier mye dumt og rart man ellers ikke ville gjort som forelsket. Men jeg skulle virkelig ønske at jeg ikke fikk slike følser for en person som alltid har vært en kjempegod venn for meg. Selv om det var jeg som tirsdag slettet henne fra facebook-listen min, telefonlista mi og sa at det er best vi bare kutter kontakten, så skal det veldig gjerne sies at jeg angrer nå... Angrer bittert. Nå tenker jeg nesten at det hadde vært bedre om vi omså bare hadde møttes en gang i året, enn aldri mer... Men samtidlig så vet jeg at i hvertfall det å legge hverandre til på facebook igjen vil føre til at jeg blir avhengig av å sjekke statuser og slik, og tenker det ene og det andre dumme... Og at jeg igjen blir veldig personlig og negativ ovenfor henne på foreksempel facebookchatten... Jeg lurer bare på nå... Hva skal jeg gjøre videre. Tar jeg kontakten igjen vil det kanskje gå noen dager, men så igjen vil jeg bare bli så hekta på å tenke på vedkommende, og dermed bli ekstra skuffet og sur i lengden igjen, noe som ikke bare vil gå utover meg, men også henne... Og hun fortjener bedre. Til tross for at hun sist jeg sendte sms med henne, at hun da skrev at det var jeg som ville kutte kontakten, og IKKE henne...


(bildet er tatt fra: jptwilightzone.blogspot.com)

Samtidlig tror jeg at mye hadde vært enklere hvis det ikke hadde vært for facebook. At det kanskje kunne gått ann å holdt kontakt, bare vi ikke hadde hverandre på facebook, fordi da hadde jeg ikke blitt deprimert og sjalu bare av at hun hadde lagt ut musikkvideoer fra band med mannlige artister hun synes er kjekk. Noe som egentlig er småting, men for meg har det blitt veldig blåst opp, og slitt meg veldig ut... Hun fortjener ikke en sjalu og paranoid venn som bare hakker... Hun er den beste vennen jeg har hatt, av de vennene jeg har møtt ansikt til ansikt! Og jeg er fremdeles veldig glad i henne.

Siden tirsdag har jeg ikke vært utenfor døren. Har bare spist litt, og sovet en del. Har faktisk sovet veldig mye, veldig ofte. Er utrolig for nedsløvet man blir av å være i et lite rom med sorte gardiner, hvor det er noe varmt. Nesten dopet...
Skulle lage middag igjen til meg selv i dag, noe jeg gjør syv ganger i uken... Kjenner at bare det å lage mat til meg selv bare, er en veldig tøff og trist ting. Alt føles så tungt, meningsløst. Er så og si helt alene. Eneste kontakten jeg har med folk som regel er over nett eller pr. sms. De fleste bor så langt unna. Min beste venninne foreksempel bor 40 mil unna cirka.. Altså 5 timer med bil!...

Her i Oppdal eller i nærheten har jeg ingen som jeg lenger har mye til felles med, de vennene jeg har her har jeg enten vokst fra, eller så har de ikke tid på grunn av skole, jobb og andre ting. Er helt alene, og alt føles bare som en stor påkjenning nå, uansett. Hver dag blir helt lik, uansett... Har vært dager hvor jeg virkelig klarer å distrahere meg noe fra tanker ved å gjøre ting jeg liker. Gikk en del ut før, men er så forferdelig lei av å gå de samme stedene hele tiden. Og Oppdal er ikke akkurat noe stort sted, blir fort oppbrukt kan man si.

Og det dere sikkert vil høre. Jeg er altså ikke død, og som det med venninnen jeg skrev om først... Så var jeg også veldig rask og impulsiv da jeg annonserte at bloggen skulle stoppes, og slettes.

Er ikke sikkert jeg blir veldig aktiv som før, med det første. Er generelt veldig tom, sliten, lei og umotivert. Men jeg lover, har ikke gitt meg helt enda... Selv om jeg tenker ofte på det, og da mener jeg alt... Men, skal ikke dø enda, skal jeg vel det?


(bilde tatt fra: flickr.com)

OG JA: Hun vet hva jeg føler, har snakket ut om det, men er nok gjensidig. Kan også legge til at det at hun fikk vite om det aldri forandret noe negativt i vennskapet, var først da hun fikk mer jobb å gjøre at "vennskapet" ble et problem, mest for meg. Ikke vennskapet, men avstanden som har kommet, i og med at hun bor cirka 30 minutter unna med bil, og ikke har bil selv noen av oss. Og hun er på jobb hver eneste dag... Men nok om det, jeg har kuttet kontakten, og at jeg nå spørr om beklagelse og ditten og datten vil bare gjøre at det blir stilt enda flere spørsmål rundt min seriøsitet enn det som alerede er gjort. Nå skulle jeg ønske at jeg var født UTEN aspergers syndrom, at jeg var født UTEN ADD, og at jeg var født UTEN evnen til å forelske meg, i hvertfall ugjensidig.

Ønsker alle sammen en god helg!
Vi blogges!


20.09.2011, 22:10

Skrev tidligere i dag, at jeg kom til å bli borte fra bloggen en stund, og også facebook.
Ting blir stadig verre, og meningen med livet blir stadig mer og mer lav... Vil forberede alle på at denne bloggen, og også min facebook-side vil mest sannsynlig bli slettet innen en uke fra og med i dag.

I dag avsluttet jeg venneforholdet til en kvinne jeg er veldig, veldig glad i. Som aldri har gjort noe galt, men siden jeg savner henne så intenst på grunn av for mye jobbing og litt avstand, så holdte jeg ikke ut savnet lenger, og har nå kuttet kontakten med personen jeg noen gang har hatt sterkeste venneforhold med noen sinne av de som bor nærmest. Har nå mistet det aller beste jeg hadde, valgte å kutte kontakten selv... Og nå ser jeg ikke lenger noen grunn til å fortsette med noe... Håper alle forstår.

Det har vært et greit og fint år på bloggfronten, men nå orker jeg ikke lenger drive denne. Eller noe som helst.

Takk for alle som har kommentert, og støtt meg og alt det der. Dere er alle fine mennesker, glem aldri det.


Takk for meg, og for alt.


20.09.2011, 14:36

Fra og med i dag så kommer jeg til å forsvinne for en stund. Om det blir for alltid, eller noen dager vet jeg ikke... Mest sannynlig kommer jeg nok tilbake...

Men slik som ting er nå, så orker jeg ikke mer. Er helt tom for alt.
En veldig stor nedtur har akkurat kommet, uten at jeg skal gå mer innpå hva.

Ønsker bare alle en god uke videre..
Ta godt vare på dere selv, og ta livet på alvor får det er for sent.

Vennlig hilsen
Andreas Flatås Storli / Aylar


20.09.2011, 01:16

Rett og galt er slettes ikke alltid like lett å skille mellom, hva gjør en god handling god, og hva gjør en dårlig handling dårlig, og er dårlige handlinger som regel ond?

Var nede på Kiwi-butikken i Oppdal i dag, for å egentlig bare kjøpe en pakke pølsebrød i utgangspunktet, noe jeg gjorde. I tillegg så jeg at det var kommet et nytt Nemi-blad på markedet, så jeg gikk for å kjøpe det også. Som vanlig stilte jeg meg i kø, og betalte når det var min tur. Det eneste jeg hadde kjøpt var altså et blad og en pakke pølsebrød. Da jeg sto og pakket de to tingene jeg hadde kjøpt og betalt, ned i en handlepose så jeg en tyggispakke som noen tydeligvis hadde glemt å ta med seg etter å ha betalt. Den lå klin inntil mine varer, på min side og alt det der.
Flere hadde kanskje på ren automatgir gitt den til den som satt i kassa på butikken, men ikke denne karen. Jeg valgte å ta den med selv.

Så kommer det store moralspørsmålet? Var jeg en tyv i dag? Har denne handlingen jeg begikk på Kiwi i dag gjort meg til et dårligere menneske enn før? I mine øyne så er jeg ikke mindre verdt eller et dårligere menneske til tross for denne handlingen. Skal sies at jeg er slettes ikke noen "tyv" til vanlig, men er morsomt å høre hva andre individer i verden mener! Det er jo en av de grunnene til at jeg skriver her!

Forresten, denne boken fant jeg (og betalte for :P) på Domus i dag. Dette er en barnebok faktisk:

Denne boken heter "Jon Demon" og er skrevet av Reider Kjelsen. Fant denne altså blant barneavdelingen blant bøker på Domus i dag. Gleder seg til å lese <3 :-) Symbolet på forsiden fakket min interesse med en eneste gang! Hehe, jeg er det svake mennesket, jeg vet.

Mens jeg har lagt ut bilde av boken, kan jeg vel for morro skyld legge ut bilde av det nyeste Nemi-bladet også, som endelig har veldig mange nye striper! Lise, tegneren har jo tatt permisjon eller noe en stund nå, og er nå endelig tilbake med kjempemange nye, ferske og uviste striper om og med Nemi!:


Og så har jeg en liten beklagelse å komme med i natten. Det er nå tirsdag, så da blir det jo først og fremst galt at jeg skriver i dag, når det egentlig var i går jeg tok den tyggegummien og alt det der... Men, egentlig skulle jeg skrevet et blogginnlegg om homofili i GÅR, altså mandag. I skrivende stund er det altså tirsdag og klokken er såvidt 01 på natten. Vel, jeg hadde virkelig planer om å følge det løftet jeg hadde lovet, men lover å prøve å komme med det innlegget i dag i stede, i tillegg til at jeg skriver det blogginnlegget som jeg også hadde lovet for denne dagen!
Skrev for noen få dager siden en bloggliste over temaer jeg skulle ta opp denne uken, for dere som vil se listen så kan dere trykke her!

Greit, da tar jeg snart natta jeg! :-) Men først... Da jeg filmet videobloggen ovenfor i dag, som tok sinnsykt lang tid å legge ut på youtube, siden jeg valgte høyere oppløsningen på denne videoen enn tidligere videoblogger. Vel, da jeg filmet denne ved Oppdal Videregående skole i dag, så tok jeg også et bilde, helt sånn tilfeldig. Eller random som noen sier, selv om det er ikke et norskt ord :P:


Dette bygget av en skole passerer jeg hver eneste dag jeg. Er så og si så nær videregående skolen i Oppdal som det kan gå ann, bor like ved. Bare en liten skog mellom, og den er ikke tykk :-)

Kan noen forklare meg hvorfor det alltid er flere individer fra denne skolen, som andre steder i verden som glor så tåpelig når jeg er ute og går i mitt fredlige sinn? Hehe, neida, bare hyggelig. Takk til alle som tar seg bryet! Godt at dere har noe fint å se på, til dere som går på denne skolen og gloooor! :-D Hahahaha! *lættis* Jeg bor jo tross alt, FORTSATT i Oppdal! Trenger ikke si mer da! Her her vi alle litt tilbakestående... Ikke alle, men de fleste ja! (håper enkelte skjønner at jeg bare ønsker å provsere nå, noe jeg er sikker på at jeg får til igjen :-) !).

Neida, joda, så... Da tar jeg natten jeg! :-)
Ønsker alle sammen en god tirsdag!

Vi blogges!


19.09.2011, 01:17

Det er noe jeg har tenkt på, ikke bare i det siste, men faktisk ganske ofte. Det er virkelig ingen i verden som kjenner meg, ikke en gang min nærmeste familie.

Folk flest virker til å tro at jeg bare må ut med alt, og jeg tar den. Jeg er veldig personlig og åpen om mer enn gjennomstnittet av Norges land. Fremdeles må jeg ærlig innrømme at det er så og si ingen som kjenner meg. Innerst inne i meg ligger det fremdeles skjulte hemmeligheter, som selv mine beste venner, og nærmeste familie ville bli veldig oppgitt og overasket over. Dere vet alerede at jeg nærmest er det man kaller suicidal, jeg tenker stadig flere tanker som ikke er av de letteste. Dere vet også om legningen min, dere vet at jeg har asperger syndrom, og ADD. Ja, det er jo en del dere vet, hva jeg liker av filmer, musikk, klær og at jeg elsker å sminke meg, og ja, det er jo en del dere vet.


(bilde tatt fra: www.flickr.com)

Men jeg tørr å skyte et spørsmål i luften. Selv om en vet mye om en person, kjenner man en? For å omformulere meg enda bedre, hva er definisjonen av å virkelig kjenne noen? Er svært godt mulig at jeg har et helt annet syn på det også, som alt annet. Men jeg føler virkelig med hånden på mot hjertet og en slakterkniv mot pulsårene mine at jeg trygt kan si; nobody know me! Hadde det vært kjent det faktisk ingen har blitt fortalt, for å si det slik det er en grunn til at jeg holder kjeft om de siste større detaljene som ikke en gang terapauten, bestevenninnen min eller en gang dagboken min vet.

Og jeg skal også innrømme, jeg kjenner ingen. Jeg vet av flere, og det er igjen langt flere som vet av meg. Vet hva jeg heter, hvordan jeg ser ut, men kjenner meg, det gjør altså ingen. Og det kommer ingen noen gang til å gjøre. Jeg skal dø jeg, med de siste detaljene ingen får vite, bare kanskje min beste venninne får vite det den gangen jeg ligger på mitt dødsrede, hvis jeg skal dø først. Men i og med at jeg ikke vil tynge noen verken før eller etter min død, mer enn jeg alt har gjort med alt for mange dystre og mørke betroelser om meg selv, så ser jeg det svært lite sannsynlig.


(bilde tatt fra trehugger.com)

Det man ikke vet, det skader ikke. Det er når man virkelig vet noe, at man virkelig har tatt skade av det. Enten man vet lite eller mye om noe, så gjør det vondt hvis det er en ting som ikke er noe man egentlig ønsker å vite, fordi det mørklegger stadig det virkelighetsbilde man engang hadde. Jeg vet mye mer om verden i dag, enn da jeg var barn, og jeg var lettere til sinns den gang. Jeg skal holde kjeft nå om hvor mye jeg virkelig hater mye av dagens samfunns forandringer, hvor mye jeg missliker at folk ikke er i stand til å leve livet sitt, hvor mye jeg missliker at folk ikke har tid til å leve med de som egentlig betyr noe lenger, hvor mye jeg hater at folk fucker med kroppen sin med rusmidler og gjerne sier at det fins verre ting, hvor mye jeg hater folk som beskytter pelsoppdrett, hvor mye jeg missliker når folk utaler seg om det de ikke vet noe om, og hvor mye jeg missiliker de som snakker dritt om andre når de som alle andre har mer enn nok med seg selv.

Jeg henger i hvertfall ikke ut enkeltpersoner, og de som anklager meg for mobbing, og føler seg støtt av det jeg skriver er ikke noen jeg kan forklare ting bedre for likevel. Og det skal jeg heller ikke beklage meg for. Vi lever i et svært uvitende samfunn, hvor vi stadig kødder mer og mer til for oss selv. Håper på at alle kan leve med seg selv, for det de gjør, jeg kan det, fordi jeg vet hvem jeg er, og har tatt de valgene jeg selv vil. Men det vet jeg at svært mange enda ikke har gjort, og mange kommer ikke til å tenke tanken godt nok, før det er for sent. Takk dere selv, når den angrefylte dagen vil komme, til dere som en gang skal oppleve det. Da kan dere tørke dere bak med de få minnene dere har fra det patetiske og fattige livet dere trodde var rikt. Vil dere skal være stolte av dere selv, og det er langt flere som har større grunn til å være det, enn mange sikker vil tro at jeg mener, igjen fordi alt for mange har en ufattelig stor evne til å missforstå. Dere fleste har faktisk gode grunner til å være stolte av dere selv, og det er ikke det, men det er alt det andre som jeg har skrevet. ;-)

Ønsker alle sammen en god og fin natt.
Vi blogges


18.09.2011, 22:43

 



Et sted for alle
Et sted for alle
Et sted for deg, et sted for meg

Når vi på jorden vandrer rått
Kjenner vi sjelden til våre verdier
Og hjertets handlinger forfaller brått

Penger, jobb, forpliktelser og avtaler
Så mye vi skal rekke før dagen tar slutt
Vi gifter oss med jobben, statusen og ryktet
og skiller oss stadig mer fra det som betyr noe

Kanskje 50 timer hver uke til vår jobb,
kanskje bare 4 til våre venner og familie.
Ja, enten du er en vaskefille eller en snobb,
det er ikke til å unngå, livets korte tid blender oss fra å leve.

Så mange vi fryser ut på vår vei, noen vi velger, noen vi glemmer,
men på et sted er likevel alle samlet til syvende og sist.
Under jorden vi føler oss ikke lenger trist.

For under jorden skal vi alle en gang samles igjen
Når vi engang gror inn i hverandre igjen som jord,
Ja, først da er verdens ensomhet igjen ikke stor
(Aylar Von Kuklinski, 18. september 2011)

Vi blogges!


18.09.2011, 17:22

Fy søren! :-) Så nettopp at alle bildene som jeg har ventet på en stund, nå er ferdige!
For cirka en måned siden var jeg på fotosession, og nå er endelig alle bildene i havn! :-) Er sykt, sykt, sykt fornøyd!

Her har dere alle 9! :-)


















ALLE BILDENE ER TATT OG REDIGERT AV SUPER FLINKE SUPERFOTOGRAF LINE MARLENE TORVIK! :-)

Hva synes dere? Utrolig kule bilder ja? :-)
VI BLOGGES!


18.09.2011, 14:57



Nettopp tegnet dette til noen som betyr sykelig mye for meg. <3
Litt dårlig bilde, med tanke på blitsen i kameraet som ødelegger, og at bilde er såpass lite...
Men, dette har jeg altså tegnet i dag.

Stor klem og varme tanker til alle sammen som ikke har det helt greit for tiden. Og også stor klem de som har det veldig bra, og fortener fortsatt å ha det bedre. Dere er alle fantastiske mennesker, glem aldri det. Hver gang noen forsvinner, mister vi alle noe helt uerstattelig...

Vi blogges


18.09.2011, 11:31

Det er så mye som er så mye, men dog så lite.
Og Gud ja, det er så lite på denne jord, som egentlig er så mye.
Jeg finner ikke ord, jeg finner knapt meg selv, hva annet skal jeg si?

Titusen timer, det er det jeg lever på i døgnet.
Sju lange dager, hver uke, helt alene i ensomheten.
En stikkende kniv har jeg i mitt bryst, den vill ikke la seg rikke.

Å våkne til verdens nye dag, føles lite meningsfult og gledlig.
Alt er som i reprise, jeg kjenner mine replikker, jeg vet hva som skjer.
Forutsigbarhet er vel og bra, men tomhet er dog noe helt annet.

En trapp jeg ramler ned og slår meg i, gang på gang.
Forhåpninger om at en venn har tid, jeg ofte bygger til tider.
Smerte som en ildtang mot mitt bryst, jeg kjenner, hver gang fordi jeg tar fei.

Var det virkelig Guds villige at jeg skulle fødes til denne jord?
At jeg skulle bo på et lite sted som Oppdal, uten en eneste likesinnede.
Alle jobber og skole går på, jeg går bare på meg selv, og på veggen hjemme.

Vel, så lenge det er liv, er det vel fremdeles håp.
Men som ting er nå, vil jeg bare gråte, slå og hyle.
Jeg får bare håpe i 2-3 måneder til, på at noe snart vil skje....
(Aylar Von Kuklinski, 18. september 2011)


(Dette bildet av meg er tatt av Line Marlene Torvik)

Vi blogges!


17.09.2011, 20:37

Finvær i dag ja! Har alle sammen fått med seg det nå? Flott!
Er liksom det som har stått skrevet på facebooken til folk i dag, at det er fint vær i Oppdal.



Himmelen er blå, det er helg, mange har fri og sola skinner!
Så flott, virkelig, jeg er glad på andres vegne. Jepp, leste riktig, jeg er ikke særlig glad i sol og skyfrihimmel. Sær er jeg, det trenger ingen fortelle meg. Først nå kjenner jeg at jeg kan slappe litt mer av i dag, enn tidligere. Nå er det endelig mørkt, og det er ikke fult så mange folk i sentrum som jeg må møte på og veksle samtaler med lenger. Ja, jeg er for tiden deprimert, og spesielt da kan enkelte ting som mange synes er fint, virke forbaska provoserende på meg. Fordi; jeg enten ikke forstår harmonien til andre, eller fordi jeg ikke føler meg som en del av den selv... Så og si venneløs...



Min bestevenn bor alt for langt unna... Og det er synd for det er virkelig en person jeg har blitt veldig, veldig glad i. :-) <3
Vel, nok uttømming for i kveld, vil vise dere tre bilder fra en fotosession jeg var på, for ca. 1 måned siden. Kommer flere bilder, er bare at fotografen, som også er hun som redigerer de har en del å gjøre for tiden :)
Er selv veldig fornøyd med bildene, og mest sannsynlig kan det hende at jeg lager meg en ny header igjen snart, med ett eller flere av de bildene, venter bare på at de andre bildene av meg skal komme i havn først! :-)



Ønsker alle sammen en fin kveld. Selv om jeg egentlig synes at det er vanskelig å se andre kose seg "for mye", så vil jeg virkelig at alle sammen skal ha det bra. Er bare at livet mitt føles veldig ensomt, noe det har gjort nesten konstant i 2-3 måneder nå. Og da er det ikke alltid lett å se at andre har det bedre enn seg selv, i mitt tragisk, forstyrrede hode.

God kveld.
Vi blogges.



1
17.09.2011, 14:46

Februar 2003 ble universitetsprofessor og palestinaaktivist Sami Al-Arian arrestert i Tampa i Florida, anklaget for å støtte en palestinsk terroraksjon. I to og et halvt år ble han stengt inne, isolert fra omverden i alt fra 23, og noen ganger også 24 timer i døgnet, mens han ventet på rettsaken.

"Usa mot Al-Arian" er en dokumentar-film jeg nettopp har sett, som handler om denne saken.
Sami Al-Arian er en av flere uskyldige aktivister som har stått frem for sin sak, det man tror på, og brukt ytringsfriheten til det fulle. "Usa mot Al-Arian" er et skrekkeksempel på hvor sterk og vondt fremmedfrykt, hat, rasisme, uvitenhet og fordommer kan gjøre mot de det gjelder.



Tidlig i filmen får vi se et stort lager med mange kasser som inneholder cder, med opptak av telefonsamtaler. Ikke bare fra Sami, men også er hans kone, døtre og sønner blitt spionert på i cirka 10 år. Det som også er verdt å nevne, er at det var ikke før etter 11. september 2001 at USA virkelig begynte med å anklage, misstenke og i dette tilfelle arrestere aktivister som de fryktet kunne være en trussel mot resten av verden.

Over 472 000 samtaler er tatt opp, og 400 av de ble brukt i retten. Og som da sønnen til Sami sier i filmen, når man har så mange samtaler på bånd, er det veldig lett å velge de samtalene som lettest kan missforstå. Det er ikke mye som skal til for å missforstå, og lettere tenke det verste. Tonefall og måten ting blir sagt på, er noe vi alle sikkert vet veldig godt kan bli veldig tolket på forskjellige måter, utifra hva vil selv vil høre, og tro. Om noen sier "Jeg skal på skolen i dag", så kan det tolkes på flere måter utifra hvordan man sier det, en alvorlig og dyster stemme, eller en litt lettere og blidere stemme kan fort bli gjøre at det tolkes på en en helt annen måte.

Jeg håper og tror de fleste av meg forstår hva jeg mener.
Saken denne dokumentaren tar opp er altså saken om den aktive aktivisten Sami som er arrestert.
Sami er blitt utsatt for 200 anklagelser. Media og pressen vrir om på det de vil vri om på, forså å presentere det verste. Myndighetene finner det de selv vil finne, og i denne saken velger de å fokusere på terrorisme og at han er utlending. Heldigvis kommer rettferdigheten, og når dommeren til syvende og sist leser opp sin tale på slutten, kommer det frem at Sami er funnet IKKE SKYLDIG i noe av de 200 anklagelsene han har lidd for, og også familien hans som har måtte lide veldig mye hver eneste dag, kort og enkelt fordi alt for mange i denne verden er alt for preget av hat mot det de vet for lite om, som foreksempel muslimer.

Vil rådføre alle til å ta seg tid i 1 time og 47 minutter og se denne filmen som jeg nettopp har sett. Gjør dere opp deres egne meninger, og håper dere vil like den, å få ett par tankevekkere. Ikke alle muslimer er like, ikke i hele tatt. Slettes ikke alle muslimer er terrorister, og heller ikke alle terrorister er muslimer. Jeg har selv dessverre vært noe rask i enkelte situasjoner med å tenke det verste om muslimer og lignende. Under Utøya-skytingen og Oslo-eksplosjonen i år var jeg alt for rask til å tenke at det var muslimer, vi vet alle i dag at jeg, og også alt for mange flere tok grundig feil da det faktisk var en etnisk nordmann.


(Sami Al-Arian og hans kone Nahla Al-Arian)
(Dette bildet er hentet fra www.usamotalarian.no)

Men tilbake til denne saken filmen dreier seg om. Synes verden generelt bør bli flinkere til å se litt mer åpent på ting, ikke dra alle under en kam. Og selv politisk aktive muslimer er slettes ikke nødvendigvis terrorister eller drittsekker i hele tatt! Er møkkalei av slike ting. Folk som sier at alle muslimer er like, har jeg rett og slett til å gi en kraftig en midt i tryne...

For mer informasjon om denne saken, trykk her!

Vil ønske alle sammen en strålende, god og fin lørdagsettermiddag videre!
VI BLOGGES!


17.09.2011, 11:19

Blod på badet!
Jeg er i ferd med å bli en psykopatisk, mentalforstyrret drittsekk fra helvete!
Eller, man trenger vel egentlig ikke være ustabil for å bestille produkter fra Dragens Hule?! :-)

Klokken 08.00 i dag tidlig durret mobilen min mens jeg lå i min dype dvale på grensen av koma, jeg hadde motatt en sms fra posten om at den siste pakken jeg hadde bestilt nå var ankommet!


(denne fikk jeg i dag i posten, henger fint i dusjen min den :-) ikke oppsiktsvekkende heller, hehe)

Da klokken var litt over 10.00 tok jeg beskjedent på meg jakke og sko, forså å spassere ned fra Røtveivegen, og ned til sentrum, forså å hente pakken på postkontoret på Domus.

Når jeg omsider var hjemme igjen, var det første jeg gjorde å finne en skarp kniv, forså å åpne pakken. Hehe, var nesten så jeg kuttet meg selv i magen med et uhell med kjøkkenkniven i dag, faktisk!


(og dette nusselige, søte kosedyret passer strengt på blyantene, pennene og tusjene mine på stuebordet mitt)

I pakken var selvfølgelig begge produktene jeg bestilte tidligere denne uken. En pennholder i dragestil, OOOGGGG, det kanskje kuleste av alt; dusjsåpe med utrolig god og sterk kirsebærlukt, i form av blod! :-)

Hva synes dere, jævlig kult ja?
Ønsker alle sammen en strålende, finfin lørdag videre!
VI BLOGGES!


16.09.2011, 22:19

Motivasjon, inspirasjon og igjen motivasjon er de tingene jeg har hatt mest av i dag. NOOOT!
Krasj i ulla, det stemte ikke!

Må innrømme det, motivasjonen og inspirasjonen til å være produktiv, nytenkende og spennende for tiden er minimal lav.
Men, i kveld har jeg likevel fått noe ut av meg selv, så blir det spennende å sjekke ut hvordan jeg klarer å følge planen jeg har klekket ut.


(bilde er tatt fra freemoinside.blogspot.com)

Saken er at jeg fikk en ide i dag om en menyliste for temaer til bloggen for uken fremover. Fra og med mandag starter den.

Mandag, 19. september: Homofili og rasisme.
Tirsdag, 20. september: Forskjell på venner
Onsdag, 21. september: Om bloggere og blogging
Torsdag, 22. september: Hva er frihet?
Fredag, 23. september: Økonomi og shopping
Lørdag, 24. september: Spontan og inpulsivitet
Søndag, 25. september: Planlegging

Med denne listen mener jeg IKKE at jeg foreksempel kun skal blogge om foreksempel frihet på torsdagen. Kan også skrive andre innlegg om heeeelt andre ting :-) Men skal ha i hvertfall ett innlegg om frihet på torsdag, som et eksempel.

Hva synes dere om listen? Er det noen andre som har gjort lignende? Og eventuelt vil ambefale, eller helst ikke?
Tror kanskje ikke jeg kommer til å gjøre dette så ofte, som regel liker jeg å ta ting mer på strak arm, utifra hva jeg har av motivasjon og slik til å skrive om noe. Men å ha et mål, og noe å se frem til hver dag er jo en positiv ting for oss fleste, håper jeg. Og troooor.

Ønsker alle sammen en strålende god kveld.
Ta godt vare på dere selv, vi blogges! :-)



0
16.09.2011, 14:37



Da var endelig og omsider videoen som jeg fikk spilt inn tidligere i dag, ferdig og opplastet på youtube.

I dag hadde jeg nemlig hatt to drømmer, i hvertfall som jeg husker. Den første drømmen tar jeg og skriver om sist, starter med den drømmen jeg drømte sist.

Den siste drømmen min gikk ut på at jeg satt på en buss, sammen med en veldig nær og god venn som jeg savner hver eneste dag for tiden. Bussen var ikke helt vanlig, faktisk satt vi på gulvet, siden det var ingen stoler i bussen, men gulvet var av det veldig myke og spessielle slaget. Så det gikk fint ann å sitte på gulvet i timesvis, vistnok. Er merkelig hva man kan drømme.


(understreker at jeg ikke sov under disse bildene, var selv jeg som tok de, bor jo alene på hybelen, bare ment som ilustrasjonsbilder på at jeg sover...)

Å drømme at man sitter på en buss med mykt gulv, nærmest som en pute, uten stoler i hele tatt,- er riktignok ikke den særeste og mest spennende drømmen, men likevel var det en veldig god drøm. For det mennesket som jeg snakket og koste meg så mye med i timevis i den drømmen, er en veldig god venninne jeg er utrolig glad i, og savner veldig mye fordi hun er veldig opptatt med jobb og diversje.

Hvor reisen gikk, det vet jeg ikke, men enten var det til Oslo eller noe, eller så var det faktisk til England... Tror jeg. Heheh...

Så den andre drømmen min...
Vet ikke om hvor mange som har et forhold til tv-serien Hotel Cæsar, men i natt drømte jeg at det dukket plutselig opp en gjestekarakter i serien. En skummel mann, med muskler og slik... Han var som regel bare med i noen sekunder nærmest som statist i enkelte episoder, og hver gang han var med så kom det en veldig skummel musikk, nærmest som den i "Brødrene Dal", når en av de episodene tar slutt. DAM, DAMDAM DAM DAMMMMMMMM!



Vel, det siste jeg husker var at han i en episode gikk inn til Cleo (resturangen på Hotel Cæsar, forså å vred om hodet på Cathrine slik at hun fikk en brå og uventet død... Ikke helt glad i den tanken siden den karakteren faktisk er en karakter jeg har sansen for. I love the Devil! <3

Vel, da ønsker jeg alle sammen en riktig fin ettermiddag, og til dere som enda ikke har lest gjesteinnlegget til min gode venninne CML, som ble lagt ut tidligere i dag. Trykk her!

Vi blogges!


16.09.2011, 14:02

God ettermiddag alle sammen!
Dagens første innlegg er faktisk ikke skrevet av meg selv, men en god venninne av meg jeg har blitt kjent med på facebook, og også her på blogg.no, som altså har skrevet et innlegg, om noe som hun sliter noe med, som hun nå har forklart med sine egne ord. Ønsker alle sammen en fin og god helg!




Overtroisk eller? Tro hva du vil
Hei :) jeg er da Aylar sin venn! å han ble fascinert da jeg fortalte han om en sak som dreier som om meg, derfor ville han at jeg skulle skrive et blogginnlegg her på hans blogg.

Jeg ble født med det dere vil kalle for magiske krefter, jeg kan ikke heale noen men jeg ser døde folk rett å slett. Det er ikke lett for dere som lurer.. Jeg for enorm hodepine å det er ikke alle som forstår like godt hva det innebærer! å man blir sett ned på å stemplet som gal eller noe.. men man er jo ikke det.. man er jo født med en så kalt "gave" men for meg er det ikke det..

jeg vil ikke ha det i det hele og det store.. det er bare til bry! klarer ikke å konsentrere meg. spess når det er vinter å det er kaldt jeg får enorm migrene å ser ting mer klarere, tar jeg borti et hus f.eks der jeg vet det er noe som ikke er rett så blir jeg varm.. men det var det jeg skulle fortelle :)

er det noe du lurer på så bare spør! - CML


I og med at min gode venninne "CML" ønsker å foholde seg anonym er det ikke lagt ut noe link til vedkommendes blogg, eller noe annet som forteller hvem hun er. Hun har selv sagt at alle eventuelle spørsmål dere måtte ha svarer hun på, hvis dere skriver det dere lurer på som en kommentar på dette innlegget.

Med vennlig hilsen Aylar Von Kuklinski & CML
Vi blogges!

Ps: Kommer ut en videoblogg om ikke så mange minutter som jeg filmet i dag tidllig, tar bare lang tid å laste opp på youtube, samt redigere...


15.09.2011, 23:31

Vil før flere av dere spørr få lov til å understreke at jeg kjeder meg i kveld, og at jeg derfor har gått gjennom bildearkivet, med bilder av meg selv det siste året. Har lagt ut 15 bilder, som ikke er helt tilfeldige. Hvilket bilde synes dere er best, og hvorfor?:

BILDE 1




BILDE 2


BILDE 3


BILDE 4


BILDE 5


BILDE 6


BILDE 7


BILDE 8


BILDE 9


BILDE 10



BILDE 11



BILDE 12


BILDE 13



BILDE 14



BILDE 15


Og med dette innlegget vil jeg gjøre som jeg pleier å gjøre i slutten av hvert innlegg på en dag; Vil veldig gjerne få ønske alle sammen en veldig god og fin natt. Håper at alle som ønsker å få sove, får det. Og ta godt vare på dere selv, og deres venner og andre nære! Dere er alle sammen utrolig spesielle, gode mennesker, som ikke er lett å ikke bli glade i <3

Vi blogges! :-)


15.09.2011, 18:26

Jepp, i dag tidlig sto jeg altså opp fra sovesofaen i hybelen min, forså å gå på badet litt før klokken var 06.00. Jeg får nesten så og si ikke sove noe særlig lenger, er litt preget av forstyrrede tanker og den slags, samt savnet etter noen veldig spesiell.

Vel, litt før klokken rakk å bli 06.00 i dag så tok jeg tak i den bittelille neglesaksen min, og klipte meg selv. Gidder ikke skrive mer om hvordan jeg klarte det her, i og med at jeg alerede har sagt det greit nok i videoen ovenfor. Er veldig impulsiv generelt, og gjør ofte veldig mye uten å tenke, og denne ganger har jeg gjort noe på skyhøy inpuls, samtidlig som jeg har klart å bli grønnjævlig fornøyd selv. Har tenkt å kjøpe meg sånn ordenltig maskin nå, forså å skalle meg 100 prosent. Skal sies at nå er jeg mye kortere i håret enn jeg noen gang har vært før.
Lurer på om jeg hadde latt vær å gjøre denne veldig impulsive tingen jeg om jeg IKKE hadde hatt både ADD og asperger syndrom... Hehe...



Helt siden jeg var 11 år cirka var det mamma som har klipt meg, riktig nok da med maskin. Men i dag klipte jeg meg selv for første gang;- med neglesaks! Ja, innrømm at jeg er original :-) For det er jeg.
Om noen vil se hvordan jeg så ut før jeg klipte meg så er det bare å sjekke et av de seneste blogginnleggene mine :-)




Hva synes dere? Har dere noen gang klipt deres hår helt selv, og blitt fornøyd med egetresultat? :-)

I am my own MacGyver of rock`n roll and hell! X-D
Vi blogges!


15.09.2011, 04:02



Kjære vene, frels meg fra de troende.

La meg aldri hjernvaske fra Jesus sine venner. Med all respekt, jeg vil ikke bli en av dem.
Intet vondt om de religiøse, men Gud som jeg missliker religion.

Kjære vene, frels meg fra de som tror på kjærligheten.
Fri meg fra forelskelsen, og avhengighetsfølelsen etter andre mennesker.
Lær meg heller å sett mer pris på mitt eget selskap, gi meg mer tillitt til meg selv.

Kjære vene, frels meg fra ensomheten.
Gi meg mot til å vike vekk fra Oppdal, den bygda som gjør meg så uendelig lei.
Hvis meg et sted, hvor det bor folk som kan se ting i bredere perspektiv, et sted hvor folk faktisk har sett folk før, og hvor alle kan være seg selv. Skyv vekk de som ei forstår, respekterer og aksepterer!

Kjære vene, frels meg fra det som i dag tapper meg for energi og glede, ved å minne meg om at jeg har null og niks, eller veldig lite til felles med de.
Fortsett gjerne å gi meg den styrken jeg har i dag, til å le av de som ler av meg, og også til å le av meg selv!
Livet er uansett bare en dårlig spøk, med noen gode poenger!


Kjære meg selv, jeg er så glad i meg!
Jeg vil alltid være min beste venn - og også min verste fiende.
Takk også til de svært få (som flest ikke bor i Oppdal, i kirken eller i forelskelsens tro), som har gitt meg styrke til å være den jeg er i dag, mine nest beste venner! :-)

Og sist; frels meg fra de som ei verken har humor eller selvironi til å forstå denne beskjedne tekst!



God natt alle sammen, eller god morgen! Stryk det som passer minst! Men ikke med sprittusj, hvis du vil beholde skjermen ren, og samtidlig leke litt smart! :-P

Vi blogges!


14.09.2011, 16:00

Merksnodig at noe som en gang føltes så bra, i dag føles så tungt.
Før i sommer var den gode følsen i meg der, sammen med deg.
Nå som du er borte tok du med godfølsen, og jeg sitter igjen med en vond tomhet.
Helt ubeskrlivelig hvor brått været skiftet kurs, sol en dag, regn og torden dagen etter.

I vår og sommer;  mye lys og glede jeg så, nå ser jeg bare en tåke- som jeg ikke får puste i.
En gigantisk tokt av røyk og savn har trengt seg i mitt sinn.
Hver eneste dag er en kamp om å ikke kutte tråden med livet og fornuften.
For du er jo ikke død, takk Gud. Men savnet er likevel så sterkt.

Korte samtaler over nett og telefon er dog bedre enn ingenting.
Men du bedre som jeg savner lukten av deg, og alt annet jeg ikke kan se og føle nå.
Ja, avstanden er så stor, du bor her, og du bor der.
Jobb og forpliktelser har dukket opp, du har ikke lenger tid, og jeg forstår.

Til tross for alt sinne dette savnet meg har gitt, vil jeg ikke gi meg.
En dag må vi vel kunne møtes igjen, og en klem skal du da få, en lang klem.
Og så skal jeg heretter bli flinkere til å si til deg, ansikt til ansikt; jeg er veldig glad i deg,
i tillegg til at jeg som før vil fortsette å skrive det over nett og telefon.

Dessverre mye uklokt jeg har gjort og sagt i den siste tid, på grunn av savnet etter deg.
Det som har vært vondt, har jeg gjort verre med å pirke i mine egne sår.
Jeg vet du hvorfor du ikke har tid, jeg vet du er opptatt, og hadde møtt meg om du kunne.
Og jeg må igjen få beklage, alt det dumme jeg har sagt og skrevet den siste tid.

Unnskyld, til deg.
Og unnskyld til alle jeg har belastet den siste tiden, på grunn av mitt dårlige humør.
Håper dere alle kan tilgi meg, for at jeg litt for ofte er veldig ustabil og til tider depressiv og inpulsiv.
Takk, det var alt, for denne stund. Morgenfugl har ikke alltid gull i munn...
(Aylar Von Kuklinski, 14. september 2011)



Vi blogges!


13.09.2011, 20:10



I det siste har facebook forandret seg drastisk, mer og mer. Nå er det også blitt mer tungvint med tanke på personverninnstillingene,- altså å sørge for at enkelte bilder, statuser og andre ting ikke skal vises for absolutt alle. Dette har jeg løsningen på, hva dere kan gjøre, kan dere se i videoen jeg spilte inn i dag, som altså ligger øverst i dette innlegget.

Ellers kan jeg fortelle, bare slik at dette innlegget ikke blir alt for kort; jeg har skaffet meg nye gardiner, to stykker til begge vinduene, altså fire gardiner. I sort! Kjøpte de på Kid på Domus i går, er forresten tilbud på blant annet håndduker og gardiner. Kjøp fire betal for tre gjorde jeg med gardiner i går, foreksempel.





Jepp, jupp japp!
Da vil jeg bare ønske alle sammen en strålende god kveld, uten for mye solstråler, hehe...

Ta kjempegodt vare på dere selv, ta vare på helsa, og veldig godt vare på de rundt dere!
Dere vet aldri hvor lenge dere får leve, og hvor lenge vennene deres er her. Så bruk tiden godt! Lev! :-)

Vi blogges!


11.09.2011, 20:58



Var i dag rundt omkring i Oppdal sentrum, og andre steder i bygda og filmet helt tilfeldig. Resultatet kan dere se ovenfor! :-) Hva synes dere?

Må forresten beklage noe, og det er at bloggen min den siste uken har blitt noe kjedelig. Noe tamme og uinteresange innlegg fra min side, mer søppelblogging synes jeg selv om min egen innsats. Håper på å snart få samlet meg mer sammen til å blogge litt mer variert og spennende igjen. Ikke for deres skyld, hva andre mener bryr jeg meg lite om, men jeg selv føler at bloggen for tiden er rævkjedelig, og det hater jeg. Hehe...

Tok forresten et bilde av meg selv igjen i dag, nytt profilbilde til facebook-profilen min (som er Aylar Von Kuklinski, i tilfelle noen vil legge meg til der):


But enyways: Ønsker alle en fin uke som kommer.
Lov meg å ta godt vare på dere selv, og de kjære vennene dere har! Dere er alle spesielle, og helt uerstattelige. Og husk; det er innsiden som teller, ikke utsiden! :-) Monster kan også være pene på innsiden, og skjønnetdronninger kan være jævlig stygge i hode :-) Og omvent!

Vi blogges!


10.09.2011, 23:21


Jepp, i dag kom den endelig i postkassen min. Samleboksen med alle 6 Star Wars-filmene på Blu Ray, pluss 3 ekstra discer med 40 timer bonusmatrialle! :-)
Er ikke sånn kjempestor Star Wars-fan må jeg innrømme, men greit å ha liksom. Hadde fra før alle seks på Dvd, men nå som disse filmene er kommet på Blu Ray i stede for så oppgraderer man! :-) Ga heller bort dvdene til broren min.

Film er altså noe av det jeg kan gjøre for å rømme fra virkeligheten. Hater virkeligheten, så jeg prøver å rømme mest mulig for å si det sånn. Hva gjør dere når dere distraherer dere fra virkeligheten? Hva gjør dere når dere virkelig slapper av, og koser dere? For meg er altså film blant noen av tingene, selv om jeg egentlig ikke ser så mye film heller lenger. Syns det er mye morsommere å sitte på dragenshule.no og andre rockete/gotiske butikker med mye klær og lignende, enn å se på film. Elsker å drømme meg bort med tanke på klær og slik jeg ønsker, klær og sminke og møbler med gotisk/rocka motiv <3 Love!




Tilsammen 9 DISCER, alle 6 filmene, pluss 3 discer bonusmatrialle :-)


Bilde på innsiden av coveret :-)


Også kveldens "STORE" spørsmål? Hvilket av disse 10 Star Wars-karakterene liker dere best?

1. Den onde keiseren Palpatine:


2. Anakin Skywalker / Darth Wader:


3. Han Solo


4. Jar Jar Binks:


5. Obi Wan Kenobi:


6. Yoda


7. Darth Maul


8. Padme:


9. C3po:


10. R2-D2




10.09.2011, 11:58


Skal snart hoppe i dusjen, forså å fikse meg frokost. Ja, jeg er b-menneske og HATEEEERR å stå opp tidlig, slik selvpining og tortur får de "lykkelige" originale, kjedelige a4-menneskene ta seg av :-)

Men først, vil bare legge ut et par Marilyn Manson-låter i helgen, på bloggen. Alle sangene kan jeg ikke legge ut, for det vil ta TID! Men her er noen av de jeg liker best! :-)

Marilyn Manson - Dope hat


Marilyn Manson - Speed of pain


Marilyn Manson - The last day on earth

Marilyn Manson - Mechanical Animals:

Marilyn Manson - Sweet dreams:


Marilyn Manson - Tainted love


Marilyn Manson - This is the new shit:

Marilyn Manson - The nobodies:


Marilyn Manson - I dont like the drugs, but the drugs like me

Marilyn Manson - Armagoddamnmotherfuckinggeddon:


Marilyn Manson - Lunchbox:

Marilyn Manson - Putting holes in happiness:

Marilyn Manson - Heart-shaped glasses:

Marilyn Manson - mOBSCENE:


Marilyn Manson - My monkey:


Marilyn Manson - Slutgarden:


Marilyn Manson - This is halloween:


Og til sist; den nyeste låten "No reason", som ble gitt sluppet ut på nettet for noen få uker siden! :-)


Og helt til slutt vil jeg legge til to til hvor Manson har vært med på laget med to andre kjente artister :-)

Lady Gaga ft Marilyn Manson - LoveGame:

Eminem ft Marilyn Manson - The way I am:

Satan i helvete så mye annet jeg kunne lagt ut, Personal Jesus, The Beautiful People, er SÅÅÅÅ MYE som mangler, men dessverre har jeg ikke tid til å legge ut flere akkurat nå... For å ikke snakke om The Dope Show og The Fight Song..

VI BLOGGES!


09.09.2011, 08:23

Fredag, fredag, velkommen tilbake. En uke er gått siden sist, oh Gud bedre som du er savnet.
Joda, hadde det ikke vært for det faktum at jeg denne natten ikke har sovet, nå heller. Sliter veldig med å legge fra meg enkelte tanker knyttet til irritasjon og savn, samt usikkerheter generelt rundt fremtiden... Kan egentlig ikke skrive mer om det, da får jeg høre det...

Klokken 10.00 er det igjen meningen jeg skal være på Opp-avisa, den andre lokalavisen i Oppdal. Det har jeg mildt sagt rævlite lyst til nå. Har nok problemer med å late som jeg engasjerer meg med ting knyttet til bygda, som om jeg ikke skal ha 1 i promille på jobben nå i tillegg, noe man får hvis man ikke har sovet på over et døgn...


(Hva er vel bedre enn å starte en fredag med å spise et uskydlig dødt dyr som også har hatt et liv en gang...)

Hva skal man si... Love hurts, og bygda suger... Noen i Sør som vil ha meg? Flytter på sekundet!:-P hehe...

God natt tenkte jeg å skrive nå, men det er vel ikke helt riktig nå som den jævla sola titter frem som en ubeskjeden blotter i den store, stygge skævven.



Hehe, ok ok... Skal fokusere positivt, smile og være så blid atte!
Vi blogges!


08.09.2011, 22:35

Vil bare legge ut et bilde før jeg legger meg. Hadde besøk av min hærlige venn Rune i dag:

(En av mine nærmeste venner Rune)

Måtte bare legge ut :-) Har lov og tilattelse så, legger aldri ut bilder av andre venner uten lov! :-)
Utrolig søt og utrolig god venn av meg dette her, kjent hverandre lenge! :-)

Siden jeg ikke gidder å bli for rosa-bloggete så skriver jeg heller ikke i kveld mer om hva jeg har gjort i dag, enn at jeg har hatt besøk. Ønsker alle sammen igjen en flott kveld! :-)

Vi blogges!


08.09.2011, 21:03

"Velkommen til Hotel Cæsar".
Herre Gud, det er snart 13 år siden den første episoden av Norges største såpeopera startet på Tv2, den 24. oktober 1998.


(Dette bildet tok jeg selv da jeg var i Oslo for en god del år siden, på ferie med en av tantene mine, Ibsenkvartalet står det egentlig på bygget :-) )

Jeg har så og si fulgt med siden episode 1, og i dag er vi passert 2000 episoder for en god stund siden.
Hadde for noen år siden en egen fanside på internett om Hotel Cæsar.
På den siden hadde jeg persongalleri, jeg hadde en liste over alle som hadde dødd i serien, hadde skrevet handlingsresyme for alle årene, også videre, også videre.

I dag er det eneste forholdet jeg har til serien som regel klokken 19.30-20.00. Før så så jeg flere episoder flere ganger på rad. Spilte inn episoder på videokassetter, fikk autografer i posten da jeg sendte mail til Tv2, deltok i konkurranser hvor jeg har vunnet noe innimellom.

Har også RINGT til noen av skuespillerne, og fått intervjuet de, blant annet Anders Hatlo som spilte Harald Hildring, og hun som spilte Linn Fylke, som jeg ikke husker hva hun heter.

Hotel Cæsar er etter min mening det VIKTIGSTE Norske tv-programmet som er laget i historien.
I tillegg til at det er underholdende, så tar det også opp veldig mange viktige temaer i samfunnet. Alkoholisme, narkotika, vold, voldtekt, skillsmisse, selvtillittproblemer blant både unge og eldre, alderdom, kreft, sykdommer, vennskap, forelskelse på godt og vondt, drømmer, missforståelser, fordommer, og listen fortsetter i det uendelige.

I løpet av snart 13 år har Hotel Cæsar verdt innom utrolig mange dagligdagse og vanlige temaer, veldig flink til å sette samfunnet og det Norge vi faktisk lever i, på spissen. For meg er Hotel Cæsar viktigere enn Nyhetene, Været og Sporten, og alt annet på tv. Været kan jeg ikke stole nok på, og nyhetene er som regel bare tragisk likevel, mest fordi det er virkelighet og da blir alt mye verre.

Ved å se Hotel Cæsar føler jeg at jeg likevel klarer å følge noen lunde med, hvis jeg absolutt gidder å gjøre det. Jeg trenger ikke å vite at en eller annen fyr eller gruppe mennesker har drept mange uskyldige mennesker, jeg vil veldig gjerne ikke tenke på slikt, derfor foretrekker jeg Hotel Cæsar, som er fiction, men samtidlig veldig realistisk og aktuelt!

Min favorittkarakter perr dags dato er ingen tvil Pelle Krogstad, sjefspikkpoloen på hotellet. Mye søtere, rundere og morsommere fyr skal man lete lenge etter. Før likte jeg Svein best, men nå har jo han slutta fordi at skuespilleren Tom Eddie Brudvik lider av skjellettsykdom.

Tom A. Haug sin karakter Rolv Espevoll, for ikke å snakke om Håvard Bakkes Scott Wallace, har også vært karakterer jeg har satt svært høyt, og fremdeles gjør, selv om de rollefigureren nå har begått selvmord.

Klarer ikke helt å velge favoritthøydepunkter, er så forbanna mye. Men likte godt da Hotel Cæsar var veldig flink til å vise hvor mye alkohol og drikking generelt kan ødelegge familier, mennesker og samfunnet generelt. Sikter spesielt til da Juni Anker-Hansen var på fylla, før hun klarte å avruse seg for godt.

En annen historie jeg likte var også brødrehistorien mellom løvenene Scott og Rolv, som sammen skulle knuse Anker-Hansen-familien, men endte opp med å miste alt til slutt, fordi de ikke samarbeidet bra nok, blant annet fordi Rolv var for opptatt av festing, narkotika, morro og å være useriøs, mens broren Scott gjorde det han kunne for å ikke miste Hotel Cæsar, etter han fikk kastet gamlemor Astrid og familien på hode og rævva ut!

Har ofte fått hørt at Hotel Cæsar er blant de tingene som gjør meg sær, og det får så være, men jeg liker tv-serien, veldig godt. Og som alt annet; de som ikke aksepterer at jeg liker ditt og datt, og gjør det og det, kan bare legge seg og brenne i helvete eller kjøle seg litt ned i fryseboksen. Kunne ikke verdt mer likegyldig, hehe!

Fant forresten en Hotel Cæsar 2011-video! :-)

Hva mener dere om Hotel Cæsar, skandinavias lengstlevende dramaserie? Synes dere Hotel Cæsar er flink på viktige og aktuelle temaer og eventuelle tabuer? Sett mange episoder?

Ønsker alle sammen en riktig fin og god kveld videre! :-)
Vi blogges!


07.09.2011, 22:35

Tenk dere det. Å leve et helt liv uten penger.
Umulig! Eller, lar det seg faktisk gjøre?

Jeg har nettopp sett en dokumentarfilm på dvd som jeg lot meg fasinere meg sterkt av. "Living without money", en dokumentarfilm som er produsert av en venn av meg, Jan Dalchow, som blant annet er kjent for å ha voiceover-stemme på diversje tv-reklamer, også videre, i tillegg til at han har stemmen som "fortelleren" i reality-serien "Robinsonekspedisjonen" på Tv3.



Men nok om det.
"Living without money" handler om en kvinne på nesten 70 år, Heidemarie Schwermer. Heidemarie har levd uten å penger i 14 år, noe jeg personlig har kjempestor respekt av.
For 14 år siden kvittet hun seg med absolutt ALT hun hadde, også huset sitt.

I dag lever hun, og noen venner på felleskap, kjærlighet og vennskap. Tre gode ting, som penger har en alt for lei vane til å stjele oppmerksomheten fra.

Når hun trenger mat skaffer hun seg mat ved å tilby å gjøre opp for seg med foreksempel en tjeneste, eller at hun får byttet ut noe hun har. Først tenkte jeg, dette vil hun slite med, dette vil ikke hun klare, også videre.

Men der fant jeg igjen ut, at jeg hadde tatt feil av verden. Saken er, hun har fått det til! Er en scene hvor hun blant annet trenger mer brød, og da tilbyes det blant annet vasking av butikken, at hun leverer produkter for butikken også videre. Og saken er, de har brød til overs, som hun fikk! På den måten har denne fantastiske 70-åringen levd nå i 14 år. Og jeg må nok en gang si det, jeg elsker dette eksperimentet, som hun faktisk har lykkes med i såpass lang tid, med litt hell og lykke på veien.

Dessverre har hun som mange andre som velger å gå sine egne velger, tenke nytt og leve anderledes, blitt møtt med mye skeptiske spørsmål. Hun utaler at det føles frustrerende når folk ikke forstår henne, hvorfor hun gjør dette, og tror hun er gal også videre. Har sagt dette i så mange andre sammenhenger før, hvorfor er man gal bare fordi man velger å gjøre noe anderledes, som folk flest ikke tørr? For det er det som er faktumet! Vi aller fleste i verden lever av penger, vi kjøper maten vår, vi betaler regninger, vi kjøper klær og slike nødvendige ting. I tillegg har vi aller fleste den vane å kjøpe mer enn vi trenger. Mange i Norge har flere datamaskiner, mange har mye flere sko enn de trenger, også videre. Vi skal stadig ha mer.

Vil veldig gjerne sitere noe Heidemarie sa i filmen:
"Jeg vil ikke ha 20 par sko, jeg vil ha 3. Ett par inne sko, ett par utesko, og kanskje et par finsko til spesielle anledninger!".

Genialt å si, og jeg må igjen få understreke det! Jeg missunner denne kvinnen! Jeg er som dere fleste andre, jeg får inn en viss som på kontoen min i måneden, jeg betaler leie av der jeg bor. Jeg kjøper mat, drikke og klær for penger, alt for ofte mye mer enn jeg faktisk TRENGER! Og generelt bruker også jeg alt for mye penger på unødvendigheter.

Jeg skulle ønske jeg var med som denne kvinnen. Hun bruker så vidt noen kroner på å reise innimellom, men alt annet gir hun bort til som trenger pengene mye mer enn hun selv.

Heidemarie bor ikke på gata, hun har heller ikke noe hjem, men hun reiser litt hit og dit som regel gratis, og får bo hos andre. Venner, og fremmede, som er meget gjestfrie, tar henne inn og lar henne bo helt gratis, uten å kreve noe tilbake, men likevel er hun meget villig til å hjelpe til hvis det er noe de trenger hjelp til som foreksempel vasking, eller andre ting hun kan gjøre til gjengjeld.

Etter å sett denne filmen vil jeg nå råde alle sammen til å ta dere tid i 52 minutter, og se denne dokumentaren. Etter min mening får hun og filmen frrem et veldig godt poeng om at verden faktisk kan klare å leve helt uten penger. En verden uten penger, griskhet, krav til gjengjeld og at folk syter fordi de enten har alt for mange regninger å betale, eller fordi de i verste fall har mye fra før og vil ha mer, det er en verden jeg er lei av, og helst skulle vært foruten. Skulle som Heidemarie, ønske at verden heller kunne leve på vennskap, deling og kjærlighet. Penger, gjeld, og mer, er noe jeg er utrolig lei av å høre om.

Vi har klart å leve uten penger før, og jeg er helt sikker på, at med litt tid, så ville også folk i dag klare det, bare det hadde blitt en realitet først, og sakte, men sikkert mer og mer en vane.


(Dette er Heidemarie Schwermer, en 70 år ung kvinne som etter min mening er en utrolig sterk, kjærlig, varm, nyskapende, original og flott person!)
(Bildet er opplastet fra livingwithoutmoney.org)

La meg helt til slutt legge til noe jeg husker meget godt fra min favorittegneserie Nemi.
Norge er det rikeste landet i verden, samtidlig er vi nummer to på selvmordsstatistikken!
Vi har det så godt, at det er synd på oss, og det er en tanke jeg syns flere bør ta seg tid å tenke på!
Å kvitte seg med våre selviske og avhengighets-følelser er ikke lett, men det er mulig! :-)

Avhengighet har dessverre flere dårlige sider, enn lyse, i mitt syn.

Vil nok en gang ambefale ALLE til å se denne filmen. Filmen, samt mer informasjon om den kan dere lese her!

Ønsker alle sammen en riktig flott natt. Ta godt vare på dere selv, dere er utrolig verdifulle mennesker alle sammen, ingen av dere har noen grunn til å misslike dere selv. Dere er alle sammen perfekte, på deres egen måte!

Og husk, som Vazelina Bilopphøggers synger; "Det beste i livet er gratis": (og det er jammen meg sant :-) )

Klem fra meg, vi blogges!


06.09.2011, 21:49

Er flere måneder siden sist jeg hadde spørsmålsrunde, og nå har jeg bestemt meg for å ha det igjen.
Dere kan spørre om hva dere vil, om dere lurer på mer enn bare en ting, så er det selvfølgelig lov med flere spørsmål.
Skal så godt jeg kan prøve å svare på alt, noen av spørsmålene vil bli besvart på videoblogg, og andre skriftlig.



Kan ikke love at absolutt ALT blir besvart, det kommer ann på hvor mange spørsmål jeg vil få. Men skal prøve å i hvertfall svare på det meste. Ikke hver redd for å spørre om noe som helst, ikke noe er for dumt, pinlig eller personlig for meg!

Skal forresten prøve å komme tilbake med ny "tull og tøys"-video i løpet av nærmeste dagene, eller en mer alvorlig video hvor jeg tar opp ett tema, kommer ann på formen...

Svarer om cirka 14 dager.
Ønsker alle sammen en god kveld videre.
Vi blogges!


05.09.2011, 21:22

Sitter og tenker litt tilbake i tid. Hvor anderledes ting er i dag, sammenliknet med foreksempel da jeg gikk i barnehagen eller barneskolen. Gikk rundt helt alene i friminuttene på Vollan skole (barneskolen jeg gikk på fra 1997-2004 ca., og bare var alene, hadde ingen gjevnaldrende venner, i hvertfall ingen nære bestevenner for å si det sånn.

Har tatt et dykk i arkivet, og vil gjerne dele noen av bildene jeg har. Har sånn cirka 800 bilder på pcen fra jeg var født i 1991, helt til det siste bildet som jeg mener ble tatt i 2008, som også ligger i den mappen. Vet ikke hvor gamle alle bildene er, årstall og dato kan jeg bare gjette på. Men det eldste og første bildet er fra 1991 og det siste vet jeg er fra 1. mars 2008, altså tre og halvt år siden.


Mamma skal til å skifte på meg eller noe, et av få babybilder som jeg har av meg selv. Tatt på badet, der pappa bor en dag i dag, en gang i 1991.


Dåpskaken min :-)


Pappa og jeg bygger Duplo i stua, hos pappa.


Her mener jeg at jeg har funnet noe sjokolade i traktoren til onkel Håvard.


Spørs om badevannet har begynt å blitt litt småkaldt...


Jeg og pappa bygger lego hos min mormor og morfar.


Tråtraktoren jeg fikk av farfar :-) I bakgrunnen er også kaninburene hvor to sorte kaniner jeg hadde for veldig lenge siden, "bodde" i, før de ble gitt bort til morfar og morfar, på grunn av allergi...


Og her har jeg nettopp fått en Sesam Stasjon-tskjortene, en av de første t-skjortene mine, jeg virkelig elsket. Morsomt å tenke på nå som jeg har forandret meg noe så groteskt mye, heldigvis! Hehe! :-)


Jeg og min oldemor, som ikke lenger er blant oss. I fanget har jeg en gul leketelefon av plastikk som jeg lekte en del med som barn...


Her sitter jeg utenfor lekestua som pappa og farfar holdt på å bygge for meg, for mange, mange, mange år siden. Den står der den står en dag i dag, og er blitt malet rød, mens jeg mener å huske at værandaen er grønn, og døra blå? Hm...


Jeg, min bror og pappa bygger lego... Eller, ser mer ut som om pappa bygger hus, mens jeg og brodern ser på, hehe...


Her sørger jeg, så snill som jeg alltid har vært, for at brodern får i seg nok næring; bakte hveteboller <3


Her går jeg Lucia, faktisk... Jeg er han bakerst i hvitt :P... Tatt i gymsalen på Vollan skole..


Brodern, og jeg ser i noen bilder i en bok. Kunne enda ikke lese der da, men hva hadde vel det å si. Bilder sier mer enn tusen ord :-) <3


Aner ikke hvorfor jeg viser dere dette... Dette bildet er tatt i juletiden, et eller annet år, hos min mormor og farfar... Nei, kleskoden har jeg ikke valgt selv! Dette var på den tiden jeg enda likte jula, før livet generelt ble mørkere og mørkere, hehe..


Det er fortsatt juletider, og jeg og pappa bygger lego, her litt mer i western-stil.


Fremdeles ung og beskjeden, her mens jeg prøver å ha i meg saft og grøt, uten å bli forstyrret av mamma som knipser bilder av meg. Det med at jeg elsker bilder av meg selv, har mer med å gjøre når jeg selv har kontroll, og ikke er ufrivillig kledd som en bonde, hehe...


Lillebror og jeg, vet ikke helt hvor bildet er tatt... Ja, har alltid likt rødt (og sort), :p


Meg som Zorro på karneval, mens jeg enda klarte noenlunde å være på steder med mange folk rundt meg, noe jeg ikke takler i dag lenger...


Et av svært få bilder av farfar og meg (farfar døde julen 2002), andre på bildet er min far, min søster og min bror.


Prøver å få i meg grillpølse i snøen :-P Haha, snø og pølse, neida, tenkte ikke koffert jeg nå... :-p


Legg merke til skoene mine; sort og rødt <3. Dette bildet er tatt på 17.mai et år, tror jeg gikk i 5.klasse på dette bildet, altså er det rimelig sannsynlig at dette bildet er tatt 2002/2003 cirka...


Dette bildet av meg er tatt i en dyrehage i Plymouth (England), dette bildet vet jeg med 100 prosent sikkerhet er tatt i 2001 eller 2002 siden det var enten samme året, eller året før at farfar døde.


Lillebror og jeg igjen.


Nettopp fått meg svømmebriller og tester hvor lenge jeg kan holde pusten i bassenget.


Forberedelser til enda en karnevalkveld på Vollan skole.


Dette bildet er tatt på 14-årsdagen min i 2005. Bildet tatt i Sunndalsøra da hele ungdomskolen dro til Sunndalsøra for å se teaterstykket om "Lady Arbuthnot". Her med Marit Synnøve Berg som spilte Ladyen dette året, hun har også vært en av de faste rollefigurene i Hotel Cæsar i 2 år, som karakteren Marianne Halvorsen, Jeg har han med sort og gråjakke, nummer 4 fra venstre.


Dette bildet er veldig beklagelig, veldig utydelig og dårlig. Tatt med mobiltelefonen min, den kvelden jeg møtte Kristopher Schau (vokalist i "The Cumshots", var også med fra tv-sukseer som "Team Antonsen" og en rekke andre radio og tv-konsepter hvor han var kjent for å sjokkere. Var mitt største idol, frem til jeg "bytta han ut" med Marilyn Manson, hehe... Dette bildet er tatt 1. mars 2008.

Sånn, da var det nok bilder for i kveld. Har dessverre ikke hatt noen ide eller energi til å lage ny videoblogg for i kveld. Men vil igjen minne om videobloggen jeg lagde i går, som dere kan se ved å trykke her!

Og for dere som enda ikke har sett den, vil jeg også igjen minne om Leverpostei-videoen min, og ikke minst Pølse-Jesus-filmen min som dere finner lengre ned på bloggen! :-)

Vil dere se enda mer bilder, video og tullball fra meg og mitt, så er det bare å legge meg til på facebook, dere finner meg som Aylar Von Kuklinski på facebook! :-)

Ønsker alle sammen en god og fin mandagskveld. Ta godt vare på dere selv, dere er alle spesielle og helt fantastiske mennesker! Glem aldri det!

Vi blogges!


04.09.2011, 23:00

Eller det vil si, ikke jeg, men det forbanna høyrefoten min har laget en videoblogg med morsomheter PÅ MINE VEINE... Oppdaget ikke meg selv før nå nettopp, og jeg må beklage så masse på veine av den forbaska foten min. Her har dere videoen som høyrefoten min laget uten at jeg visste om det i kveld:


Den eneste grunnen til at jeg har valgt å legge ut denne videoen som jeg verken har filmet eller redigert selv, er at jeg har ikke stort annet å legge ut på bloggen min i natt. Så da vinner høyrefoten for denne gangen... 1-0 til han, yeahhhii...
Lover å ta bedre vare på foten min heretter slik at flere slike søppelvideoer ikke blir laget uten at jeg vet om det, og regisserer greiene selv. Noen får aldri nok av oppmerksomhet, og det er en skam! Hadde jeg vært så oppmerksomhetssyk, så hadde jeg skammet meg veldig. Seriøst, liksom!


(bilde tatt fra: media.photobucket.com)

For å se flere videoer, bilder og andre påfunn jeg har laget, kan dere besøke facebook-siden min, krever bare at dere sender en venneforespørsel, i såfall... Trykk her for det!
Men nok om det.
Ønsker alle sammen en god kveld og natt. Håper alle sammen har det bra, og at deres uke blir fin, eventyrlig og fantastisk god!

Vi blogges!


04.09.2011, 12:35



Jepp, nå jobbes det og bankes det med å få pusset opp "Norges stolthet", slottet... Tada!
Dette er egentlig ikke den ferskeste saken i kurven, siden oppussingen startet i mai, men så leser jeg rimelig lite nyheter fordi jeg synes det bare er dritt og faenskap å lese stort sett uansett.

Men, det at slottet pusses opp, det driter jeg egentlig i. Det jeg derimot ikke driter i er at de pengene til oppussing er VÅRE SKATTEPENGER... Våre skattepenger som heller kunne blitt brukt til å gjøre en stor forbedrelse med sykehjem, aldershjem i Norge, foreksempel. Eller bedre rehabiliteringshjem for folk som sliter... Listen er lang, og at 113 millioner kroner er prioritert til slotten nå i 2011, syns jeg er urettferdig.

Og fortsatt betaler vi også skattepenger for PELS i Norge.
Hva mener dere om dette. Jeg vet at det ikke er så mange andre penger å bruke på denne oppussingen, men la oss være ærlige, vi trenger strengt talt IKKE slottet lenger, sånn egentlig. Kongen bestemmer jo egentlig ikke noe særlig lenger likevel, hadde vært litt mer riktig om de heller pynta mer på stortingen, enn slottet, foreksempel.

Hvorfor ikke heller bruke noen kroner på RIVNING av slottet? Er jeg helt alene om disse meningene, I dont think so...

Vi blogges!


03.09.2011, 21:44




Kjære alle landsmenn, og alle dere andre fra inn og utland.
Verden er et sted, stappfult av forskjelligheter og likheter. Troende, ikke troende. Snille og slemme folk.



Så var det det da, er ikke troende mennesker en av de dårligere menneskene, bare fordi vi ikke tror på Jesus, og har tatt til oss det han og Gud vil gi oss? Som nevnt i videobloggen min over så kom jeg for litt siden innpå en blogg til en kristen, eldre mann på snart 60 år. Med overskriften "Er du et godt menneske?", var det ikke mangel på ord og linjer som jeg kjente at jeg ble psykisk kvalm av. I følge denne personen var det ikke forskjell på tyverier, et tyveri er et tyveri, uansett gjenstand, hvem som begår tyveriet, uansett alder, sted og setting...

Med andre ord; det at et lite barn i førskolealderen stjeler en lekebil fra en butikk, er like ille som at en godt voksen person rapper familiebilen til en fattig familie, i følge vedkommendes blogg. Nei, vent! Når jeg tenker meg om, det var IKKE han sine ord, han hadde tatt dem igjen fra noen andre! Tyveri! Haha....



Kort fortalt, i følge vedkommende, og enkelte andre religiøse, så er tyveri et tyveri, og en løgn en løgn, samme hva!
Er ikke det litt vel svart hvitt? Altså teknsik sett er en løyn en løyn, og et tyveri et tyveri, men det er likevel enkelte tyverier og løgner som bør sees mer mellom fingrene, enn som så, mener jeg.

Mange religiøse, som folk flest klager over at de føler seg krenket, hatet, at andre rundt ikke har respekt for andre. Men hvem er det som dømmer? Dømmer ikke kristne folk? "Du er et dårligere menneske enn meg, fordi jeg har tatt i mot Jesus, mens det har enda ikke du. Og dette er ikke mine ord, det er Guds ord"... Er ikke det veldig enkelt sagt, patetisk, selviskt og ikke minst feigt, å gjemme seg "bak andre"`s ord i så stor grad?

Vel, jeg sier det igjen. Religion trenger ikke være ille, men når enkelte mennesker kun ser religionen sin, og ikke alt det andre rundt, da er det en tragedie!



Ønsker alle sammen en god helg videre!
Nye innlegg, med flere bilder og videoer kommer før dere aner det. Har stadig mer enn nok å ta opp av temaer, spørsmål, tabuer og livs gåter for tiden! Til da: ha en riktig god helg alle sammen, ta godt vare på dere selv. Dere er ingen dårlige mennesker noen av dere, og ingen kan måle seg med noen! :-)

Vi blogges!


02.09.2011, 15:16

Som jeg skrev i går fikk jeg altså en pakke fra dragenshule.no. Dessverre glemte jeg å ta bilder og legge ut i går, men det har jeg altså gjort nå! :-)
Det jeg fikk var altså tre kopper/krus, et sengesett og en boks med hvit ansiktssminke, i tillegg til enda en sort rose (har tre roser fra før som alerede er tatt bilde av).


Boksen koster cirka en hundrelapp. Ops: Er veldig lett oppbrukt.


Dyne og putetrekk med exorsisme-motiv, det røde lakenet underst er ikke med i pakken, det hadde jeg fra før.


Kopp nummer 1. :-)


Kopp nummer 2. :-)


Kopp nummer 3 :-)

Hva syns dere? Jeg må ærlig innrømme at jeg ELSKER det, ellers hadde jeg heller ikke bestilt tingene. Hehe.

Forresten, ukens vits:
Hva er dystert, mørkt og ubehagelig gult?

Svar: En emo i gul joggedress... Blæh...

En siste ting, til dere som enda ikke har sett videobloggen jeg spilte inn i natt på tull om leverpostei, ta en titt på den nå! ved å trykke her! :-D


Forresten, se hva jeg fant i natt. Marilyn Manson er endelig ute med ny låt og musikkvideo "Born villain", merk dere at dette er den veldig sensurerte versionen, den usensurerte videoen får jeg ikke lagt inn på bloggen, så den må dere eventuelt søke på selv.



Da vil jeg ønske alle sammen en finfin fredagskveld videre, ta godt vare på dere selv og de dere har av nærme venner og familie. De rundt deg er det beste du kan ha i verden! Stor klem til alle som vil ha! <3

VI BLOGGES!


02.09.2011, 01:26

Det er september, folk flest jobber men Aylar Kuklinski (meg) har for mye fritid og for lite likesinnede venner å henge med.
Hva er da odsen for at man bestiller seg hvit ansiktsminke, sminker hele ansiktet hvitt, forså å legge på sort leppestift og deretter lage en egen film om leverpostei? (SE VIDEOEN JEG HAR LAGET OVER!)

Det startet med at jeg bare skrev et dikt i kveld, fordi jeg kjedet meg, og var lei av å skrive om depresjonen min og mine stygge tanker knyttet til selvtilliten min og ensomheten jeg føler alt for ofte, så og si hele tiden...
For å flytte tankene på noe annet, tok jeg det mest sære og tilfeldige jeg fant i hustanden; leverposteiboksen i kjøleskapet!

Da jeg spilte inn videoen så glemte jeg å lese inn en av strofene, så derfor har jeg lagt ved hele diktet skriftlig i tillegg til videoen øverst i dette innlegget.

Hva synes dere om videoen og diktet mitt? :-P




KJÆRE LEVERPOSTEN-BOKS
Kjære leverpostei-boks, hvem er du?
Kjære leverpostei-boks, hva er det du vil?

I morres fant jeg deg kald og alene.
Alene, i mitt minimale kjøleskap.

Kjære leverpostei-boks, er du ensom?
Kjære leverpostei-boks, er du trist?

Et gledefult smil, du alltid viser.
Men, hva er det du skjuler?

Kjære leverpostei-boks, hva kan jeg gjøre?
Kjære leverpostei-boks, vil du bli min venn?

Stilt ut i en butikk du er blitt.
Sammen med mange andre.

Kanskje gjorde jeg noe feil, da jeg skilte deg fra mengden?
Herregud, har jeg tatt deg fra vennegjengen?

Kjære leverpostei-boks, kan du tilgi meg?
Kjære leverpostei-boks, tror du ikke jeg er lei meg?

Men hva er det jeg ser, du er slettes ikke trist.
For bak dit smil, en glede du gjemmer!

Inni deg, kjære leverpostei-boks, jeg har funnet et pålegg.
Takk for gaven du ga meg.

Nå skal jeg snart sende deg til gjenvinning,
og du vil tilbake til dine venner komme.

(Aylar Von Kuklinski, 1. september 2011)



Ønsker alle sammen en god natt, og en god helg når den tid kommer. Første helgen i september 2011, yeaaajjj... Jaja, jeg er ikke så glad i helligdager, helger og ferier, da, men... Alt for ekstra ensom da, når alle sammen enten drar på pub, fest eller andre ting jeg sliter med, med tanke på blant annet asperger syndrom-diagnosen min....

God natt!
VI BLOGGES! :-)


01.09.2011, 14:12

Var nylig ute på Kiwi-butikken for å kjøpe meg frokost. 8 rosinboller, en stor Red Bull-boks og en Hobby-sjokolade.
Etter jeg hadde betalt, satt jeg med ned på en av benkene utenfor butikken og spiste. Idyllisk og med noe lettere sinn satt jeg der, og nøy den første dagen i september. Men, idyllen og freden ble visst etterhvert brått revet fra meg, da intet mer enn en veps eller lignende kom og ble veldig intens. Den fløy skrekkelig nær posen min med boller, jeg spratt opp og holdt meg unna. Den var fortsatt ved posen, og ga egentlig faen i meg, heldigvis.


(bilde tatt fra: veps-info.no)

Men, da jeg omsider psyket meg opp til å ta posen, så skal dere faen meg vite at den forfulgte meg i flere minutter. Og jeg gikk ikke hjem i normalt gåtempo i dag, nei! Løp ikke, men gikk svært stresset. Det verste var å ikke vite om jeg er alergisk eller ikke, jeg vil IKKE PÅ SYKEHUS OG SE UT SOM ET STØRRE MONSTER ENN JEG ALT ER :-p

Jeg har på ingenmåte noe i mot småkryp, veps eller dyr. Jeg er nesten mer glad i insekter og dyr generelt enn mennesker, men selv jeg blir litt rammet av akutt panikkangst når en veps forfulger meg i minutter.

Det verste nå er, hva om jeg har tatt den med meg inn i hybelen, om den faktisk har fulgt med meg heeeelt hjem? Hehe... Er jeg død i morgen så vet dere hvorfor, så slipper de nærmeste å svi av penger på etterforskning av min dødsårsak. Hehe, huff-

Fikk forresten ny STORPAKKE fra dragenshule.no i dag. Tre kopper, et sengesett, en ny sort rose, og hvit ansiktssminke for hele fjeset :-) Legger ut bilder av det så raskt jeg har fått ladd opp batteriet på kameraet mitt.

Til da, kos dere masse, gi hverandre masse gode klemmer og kjærlighet. Og husk; verden elsker dere. De som missliker dere eventuelt er bare missunlige vesener som sliter med seg selv, never forget!


VI BLOGGES!


Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits