0
31.08.2014, 16:13

Når syv forskjellige mennesker våkner opp i en enorm kube full av dødelige feller hvor ting i begynnelsen ser ut til å være tilfeldig er det ikke rart at man får en del spørsmål om hva, hvordan og hvorfor. 


© Bildet er tatt fra skylineindiefilmfest.org

Til tross for at de har havnet i en svært fortvilet situasjon stopper det dem ikke fra å tenke og de innser raskt at ting kanskje ikke er så tilfeldig som man skulle tro likevel. Blant annet viser det seg at alle syv har ganske så forskjellige personligheter, for ikke å snakke om evner.

Blant kubens ofre finner vi en purk, en lege, to matte-genier, en rømningsekspert, en av de viser seg å ha tegnet skisser som kuben er bygget på, mens den siste får vi aldri helt vite noe om... Klarer disse forskjellige hodene å tenke seg ut av denne enorme labyrinten? Finnes det i hele tatt en utvei?


© Bildet er tatt fra theredlist.com

Jeg har sett MANGE skrekkfilmer i løpet av mitt liv. Vel, nå er ikke "Cube" akkurat en skrekkfilm i klassisk forstand da den også er innom science fiction og thriller-sjangeren. Poenget mitt er at jeg har sett mange forskjellige skrekkfilmer hvor de fleste ikke har vært alt for intelligente.. "Cube" derimot er et av de mest geniale filmene jeg har sett på lenge.. Uavhengig av hvilken sjanger vi snakker.

Selv om jeg personlig ikke fikk noe særlig forhold til noen av karakterene innså jeg likevel tidlig at filmens karaktergalleri er nøye gjennomtenkt. Okei, jeg er litt usikker på hvorfor han ene vi ikke får vite noe om er med, men de seks andre er i hvertfall med for en grunn.

Stemningen er det også lite å si på. Til tider er den psykologiske delen ganske intens, og det gir en klar stjerne i boka. Uten å røpe for masse kan jeg likevel avsløre at det er enkelte scener som nok kommer til å irritere litt og kanskje også provosere, men på en god måte.

Og la meg skrive litt om soundtracket som her er komponert av Mark Korven. Musikken i "Cube" er som filmen ellers... Ja, jeg har skrevet ordet før og ordet jeg tenker på er selvfølgelig "GENIALT". Soundtracket er moderne, det er ulikt mye av det vi har hørt før og det står absolutt i stil med filmens atmosfære.

Skal jeg likevel være kritisk for et øyeblikk så går det dog an da ikke alt er helt perfekt. Det er spesielt en ting som kunne vært bedre og det er skuespillerprestasjonene til Maurice Dean Wint som spiller den psykisk ustabile og voldelige politimannen Quentin. Problemet er rett og slett at fyren overspiller, noe som er umulig å ikke legge merke til med mindre man er dum, blind eller døv. Eller alt på en gang... Når det er sagt, det er langt i fra det verste jeg har sett, men heller ikke det beste.


© Bildet er tatt fra theredlist.com


© Bildet er tatt fra theredlist.com

Alt i alt er "Cube" en film man absolutt burde få meg seg uavhengig hva slags forhold man har eller ikke har til skrekkfilmer, thrillere eller science fiction. Vel, ihvertfall så lenge man ikke er plaget av ekstrem klaustrofobi og ikke er alt for sensitiv for synet av levende mennesker som blir partert, noe som er tilfelle fra tid til annen i dette mesterverket. Likevel. De fleste partering-scenene skal sies å være ganske så uskyldige sammenlignet med mye av det som har blitt laget både før og etter. Sammenlignet med foreksempel "Saw", "Texas Chain Saw Massacre", "Final Destination" og "Friday the 13th" er "Cube" førskolemat.

"Cube" er en film man fint kan tillate seg å se mer enn bare én gang. Det er også en film man vil huske. Ikke fordi den har noen spesielt grafisk utfordrende sekvenser (noe den ikke har), ikke fordi den er særlig skummel (noe den ikke er) og heller ikke fordi den er så veldig spennende (noe den heller ikke er), men først og fremst fordi plottet, storyen, soundtracket og karaktergalleriet er såpass unikt og genialt, og i en viss grad også forbløffende. 

Terningkast

Vi reblogges!


29.08.2014, 16:47

Hvem er du som forteller meg hva jeg burde-burde?
Hva jeg burde mene, tenke, føle og gjøre.

Kanskje jeg til tider kan være noe hard, og til tider kynisk.
Jeg er likevel den jeg er, det er ikke noe jeg kan eller vil forandre.

Jeg er kanskje ikke den som viser mest følelser,
jeg er definitivt ikke den med høyest sosiale antenner,
mine perspektiv på ting er ikke de samme som folk flest,
gjør det meg til et dårligere menneske?

Jeg skal fortelle deg en ting, jeg har følelser jeg også.
Vi føler ikke det samme rundt de samme tingene.
Men jeg har likevel de samme følelsene.
De er bare koblet til litt andre ting.

Så neste gang du tenker å fortelle meg...
Hva jeg burde gjøre.
Hva jeg burde tenke.
Hva jeg burde føle.
Tenk om igjen!



Håper dere liker det nye diktet mitt, eller hva jeg skal kalle det. Trengte å få ut litt frustrasjon etter en samtale jeg hadde med noen i natt, en samtale som har plaget meg litt de siste timene.



Noen synes kanskje det er litt tragisk at jeg heller går rundt og irriterer meg over dette fremfor en litt mer tragisk hendelse som nylig har skjedd... Men som jeg prøver å få frem her. Jeg er som jeg er. Jeg kan ikke bestemme selv hva jeg skal føle, og INGEN skal komme her og fortelle meg hva jeg burde gjøre og tenke oppi en hver situasjon, uansett hva. Til helvete med sånne holdninger!

Vi reblogges!


29.08.2014, 15:57

Det er vel bare å innrømme først som sist. Jeg kommer aldri til å få den helt store karrieren innen Paint. Har akkurat tegnet et lite selvportrett. Fotokameraet mitt er nemlig på reparasjon for øyeblikket (blitsen fungerer ikke) så derfor blir det heller litt Paint-tegninger i stede for "ekte bilder" fremover. Og jo, jeg har en fabelaktig mobiltelefon med kamera, men... Ja, kanskje jeg kommer til å bruke det senere...

Så her mine kjære disipler, her har dere mitt selvportrett i Paint!



Skal ta såpass selvkritikk og si at det er en god del som kunne vært bedre om jeg skulle gjort det mer realistisk. Hendene kunne foreksempel vært litt lengre, hodet kunne generelt vært tegnet litt bedre, men ellers stemmer bildet ganske godt. Tynn er jeg i hvertfall. Tynn, slank og ikke så rent lite sexy.

Til mitt forsvar er ikke stua helt beregnet til å sitte å tegne i Paint fra.

Hva synes dere? :p

Vi reblogges!



0
28.08.2014, 17:58

Når fem forskjellige mennesker blir stengt inne i en og samme heis er helvete i gang. Først ser det ut som et mer vanlig strømbrudd, men sannheten er verre enn som så. En av de fem er nemlig Djevelen i egen person. Men å finne ut hvem det er skal vise seg å være lettere sagt enn gjort da alle har et og annet grums på samvittigheten.


© Bildet er tatt fra geektyrant.com

Etterhvert som tiden går synker stemningen på et stadig lavere plan, mens paranoiaen vokser. Bedre blir det ikke av at lyset kommer og går, og det er når det først blir helt mørkt at mystiske ting skjer. Når lyset så er på igjen viser det seg gjerne at noen har blitt berørt, eller verre... Drept. Kan noen gjennomskue Djevelen i tide, og finnes det noen måte å bekjempe den på?

"Devil" er en film av M. Night Shyamalan, mannen som i sin tid ga oss "The Sixth Sense" og "Signs". Nok en gang har han klart å skape en historie som engasjerer. Jepp,"Devil" har nemlig flere gode sider, til tross for sin mer tvilsomme tittel. Filmen er til tider noe uforutsigbar, man vet aldri helt sikkert HVA som vil skje, i hvertfall ikke med HVEM. Det mest uforutsigbare for min del var da det viste seg hvem av de fem menneskene som faktisk er Djevelen.

Når det kommer til regien er det heller ikke mye å si på. Det aller meste er så djevelsk godt gjort at man nesten kan begynne å lure på filmen er regissert av Satan selv. Man kjøper historien man får fortalt, men uten at man gidder å ofre sjela for det.


© Bildet er tatt fra x264-bb.com


© Bildet er tatt fra alldownloads4u.com

Alt i alt er "Devil" en helt grei film. Den har flere gode sider, men det er også noe som skurrer. Som de aller fleste filmer som blir laget i dag så er heller ikke "Devil" en nevneverdig skummel film. Så som skrekkfilm stiller den dessverre noe svakere enn om man hadde gått god for å heller kalle den en thriller.

Likevel, skrekk eller ei. Filmen er underholdende, historien er god-ond, og dersom man kaller det for en thriller stiller den faktisk ganske godt.

Terningkast 

Vi reblogges!



0
28.08.2014, 14:53

Det hender at det går litt fort i svingene. Heldigvis er det ikke alle feil man gjør som er så ille at man ikke kommer seg opp av grøfta igjen. I går foreksempel var jeg på posthuset for å sende ei pakke. I dag var jeg igjen på posthuset fordi jeg hadde fått en hentelapp på ei pakke. Ehm ja, det hører til historien at det nå er samme pakke jeg snakker skriver om.

Heldigvis gikk det greit å klistre på en ny sendelapp forså å sende pakken på nytt uten ekstra kostnader. Jeg hadde jo med kvitteringen fra i går, så det skulle egentlig bare mangle. Eller, hvorfor er det egentlig noe som skal mangle "hele tiden"? Er det ikke best om alt er på plass? Hehe...



Uansett. Jeg tar hele denne tabben meget rolig. Synes egentlig det bare er morsomt. Jeg har i hvertfall fått noe ut av det hele, en lærdom. Nå vet jeg at det faktisk går an å sende pakker til seg selv. Ikke at jeg noensinne har stilt spørsmålstegn verken bak, foran, over eller under den tanken, men.

Har du noen gang skrevet sender og mottaker-adresse på feil sted når du har postet noe?

Vi reblogges!



26.08.2014, 23:32

Har den siste tiden hatt en jevn følelse av å mislykkes. Føler at jeg mislykkes på nesten alle plan. Både i sosiale media og det virkelige liv. I dag sendte jeg en sms til terapeuten min for å høre om hun hadde noe nytt å fortelle meg angående det som har med aktivitets-kontakt å gjøre. Før sommeren søkte jeg nemlig om å få meg en aktivitets-kontakt igjen. Alt hun visste var at de som ordner med denslags skulle ha møte igjen i dag.

Av forskjellige årsaker er jeg usikker på hva jeg tenker om det hele. Det er ikke første gang jeg har søkt om dette. Sist gang "sa jeg opp" aktivitets-kontakten min etter noen få måneder. Ikke fordi han gjorde noe galt. Ikke fordi jeg hadde noe i mot han. Det var først og fremst det at jeg syns det er litt rart å ha en venn som er betalt for å være det.

Men nå har jeg altså tenkt å prøve det ut igjen. Jeg tror ikke jeg vil føle eller mene noe annerledes om det hele denne gangen, men jeg er likevel villig til å gi det en sjanse til. Som jeg har skrevet før trenger jeg uansett å ha litt mer med andre mennesker å gjøre enn bare meg selv. Det er bare så vanskelig å klare å være sosial over lengre tid med noen som jeg ikke føler jeg har nok felles med... 

Vel, nok om den sosiale biten. Eller nei, vent litt. Det er faktisk litt til jeg føler for å ta opp. Det kan hende jeg forsvinner igjen for noen dager. Jeg vet ikke når jeg eventuelt forsvinner og jeg vet ikke hvor lenge det vil vare. For øyeblikket har jeg ikke bestemt meg for om jeg skal "forsvinne" i hele tatt. Men det har ihvertfall vært en tanke de siste dagene av forskjellige grunner.

Det kan hende jeg rett og slett deaktiverer Facebook, at jeg blir noe vanskelig å få tak i generelt. I det siste føler jeg at jeg har prøvd litt for hardt til å bli latt merke til igjen, uten at jeg har fått det helt til. Det hele gjør meg noe deprimert, så derfor har jeg vurdert å rett og slett bare kutte all sosial kontakt for en stund og bare leve litt i min egen verden. Rett og slett bare gi litt faen for en stund.

Vet det ikke er det beste jeg kan gjøre, men samme hva jeg gjør nå for tiden så føler jeg ikke at noe hjelper særlig. Så hvorfor ikke? Det er uansett ingen som vil legge merke til at jeg er borte for en periode.



For ordens skyld vil jeg gjøre det klart at dette ikke bare handler om mangel på "likes", "kommentarer" og denslags her og der. Jeg skal være ærlig å si at jeg har fisket litt etter det også, uten at det helt har blitt som jeg har håpet på. Men dette handler først og fremst om at jeg føler meg litt ikke-eksisterende på andre vis. Så derfor er det like greit å bare slutte å plage folk for en stund.

Sånn da skal jeg stoppe før dette blir et langt og uinteressant innlegg. Det får være nok med bare uinteressant med en liten dose "patetisk".

Ønsker dere jeg liker noenlunde der ute en god kveld videre. Og til dere andre... Fuck off :P

Vi reblogges!


25.08.2014, 16:26

Tusen takk til Camilla K. som har vært med og sponset denne videoen.

Vi reblogges!



0
23.08.2014, 13:08

Se hvem som har funnet veien helt til det lille skrotumet kalt Oppdal i dag,  søte, lille Billy fra Saw-filmene!





Bestilte han for omtrent to uker siden så har kjent litt på utålmodigheten min igjen i de siste dagene, men den som venter på noe godt... Får kanskje ikke ønskene sine oppfylt for man vet aldri når døden kommer og feier deg under matta! ^^

Hva synes dere?

Vi reblogges!


21.08.2014, 20:59


Mens Finn Kalvik enda ikke er Fant Kalvik føler ihvertfall jeg at jeg nå er rimelig nær ved å finne meg sjæl!

Vi reblogges!




0
21.08.2014, 18:39

Jeg husker den gangen hvor jeg fremdeles var ung og hadde hele livet foran meg. Den gangen hvor jeg nesten kunne spilt inn en sex-video med uteliggere for å få min dose... Oppmerksomhet. Det var tider det. Vi mennesker er alle så ekstremt forskjellige, samtidig som vi egentlig er veldig like. En ting vi alle har til felles er et behov for å føle anerkjennelse. Behovet for å føle oss sett, og gjerne akseptert, forstått og elsket.

Hvordan hver testikkel og brystvorte der ute får sine fisk opp av elva er like individuelt som hvem vi har fått influensa og spam-mail fra. Noen velger å hjelpe seg selv ved å hjelpe andre forså å påstå at de ikke trenger eller en gang forventer å få noe tilbake, andre velger å stå på gaten og skrike at de har blitt tatt i rumpa av Rune Rudberg. Og noen få velger å offentliggjøre feriebilder med svigermor.

Det er en del faktorer som er med på å påvirke hvor mye oppmerksomhet skal bety for oss. Hva hver enkelt fisk velger å gjøre avhenger blant annet av hvor sosial man er, hvor mange nære venner man har og hvor gode de rundt omkring i bollen er til å vise sin boblende kjærlighet for deg. Men selv ensomme fisk er svært forskjellige fra hverandre, og det samme gjelder også de mer sosialt vellykket svømmerne blant oss. For det er absolutt ikke sånn at man må være ganske ensom for å være blant de som skriker høyest. En godt over gjennomsnittet sosialt velykket og populær lofottorsk kan prompe minst like høyt som en enslig og nærmest usynlig breiflabb fra Hardanger.

Alder har selvfølgelig litt å si. Når man har passert 20 er man gjerne ikke like opptatt av å bli sett og hørt på samme måten som når man er 15. Så til alle dere tenåringer der ute som fortviler, det vil mest sannsynlig bli bedre om 6-8 år. ^^

Men hva har oppmerksomhet betydd for meg? Jeg fikk ofte høre en gang i tiden at nesten alt jeg foretar meg er gjort for å få oppmerksomhet. Jeg har blitt kalt for en oppmerksomhets-hore og Satan vet hva jeg ikke har blitt kalt. Og ja, jeg er det. Det har jeg aldri benektet, jeg liker oppmerksomhet. Men samtidig er det ikke helt sant at jeg gjør alt for å bli sett og hørt. Mye av det jeg har lagt ut som har vært noe kontroversielt har jeg skrevet eller laget av andre grunner også.

Noen innlegg har jeg skrevet først og fremst for å lette på trykket foreksempel, som den gangen jeg hisset på meg en haug av rosabloggere og deres tilhengere fordi jeg mente de var noen sauer. Greit nok, jeg la litt ekstra tykt på for å provosere, men de innleggene der ble like vel først og fremst skrevet for å lufte litt meninger jeg hadde på lager.

En enda litt mer kjent og omtalt sak er nakenbildene jeg har tatt og publisert gjennom årene. Den 27. februar 2012 skrev jeg et lite innlegg om hvor dobbeltmoralsk jeg synes det er at sex og nakenhet gjerne blir reagert mer negativt på enn ting som har med vold å gjøre. Jeg hadde før dette innlegget lagt ut en del ganske "drøye" innlegg bestående av både tekst og bilder som nok for enkelte kan ha blitt tolket som for herliggjørelse av vold. Likevel var det nesten INGEN som reagerte på det, men når jeg la ut et bilde av meg selv hvor man kunne se ALT, DA fikk jeg høre det. Det var det det innlegget handlet om, og kommentarene jeg fikk bekreftet at jeg hadde rett. Folk er og blir en gjeng uforståelige idioter.

Nå godt to år senere er det kanskje de som lurer på om jeg angrer. Altså, det har jo ikke akkurat vært mye nakenbilder fra meg de siste månedene. Svaret er nei, jeg angrer ingenting. Jeg hadde lagt ut flere bilder i dag uten å tenke meg om hvis jeg hadde hatt en god grunn til det. Skulle det dukke opp en sak hvor jeg hadde syntes det hadde passet å kle meg helt naken forså å dele det med hele verden hadde jeg ikke nølt et sekund.

Jeg synes ikke det er så skummelt å være naken i offentligheten, og om så noen skulle misbruke bildene... Be my guest. Uansett hva man legger ut på nett så er det alltids en sjanse for at det kan bli misbrukt. Selv bilder hvor jeg er fult påkledd skal det ikke mange museklikk til for å manipulere så det kan se ut som jeg er naken. Og ja, hva så om en eller annen 80 år gammel mann runker til det jeg har? For meg er det bare et komplement. Sært, ja. Men fremdeles et komplement.


Ikke følg strømmen, SKAP DEN!

Helt til slutt skal jeg oppsummere kort hva oppmerksomhet betyr for meg. Jeg skal igjen være ærlig å si at det lenge har betydd ganske mye for meg, og at jeg til tider har gjort et og annet ganske impulsivt for å få mest mulig reaksjoner, kommentarer, likes, etc. Fremdeles betyr det ganske mye for meg, kanskje særlig fordi jeg er såpass mye alene som jeg er og dessverre har litt for lite kontakt med folk (som btw DIGGER meg for den jeg er, uansett hvor mange nakenbilder og kvasse innlegg jeg legger ut om stort og smått), men også fordi jeg er et simpelt, men still awesome menneske. Akkurat som deg, bare litt annerledes.

Hvor mye betyr oppmerksomhet for deg? Hva er det "drøyeste" du har gjort for å bli latt merke til?

Vi reblogges!




0
21.08.2014, 16:30

Dagens middagsretter er det Gamezone.no som står for da 3 kilo snop, samt "LittleBIGPlanet: Karting" ankom posten min i dag. ^^



Vi reblogges!



0
20.08.2014, 10:43

Noen som vil være med å svinge seg litt igjen i dagens helt nye LittleBIGPlanet-episode?
Vi reblogges!



0
18.08.2014, 12:03

Bli med på en liten reise til det underlige, til det fantastiske, til det lille og samtidig det enorme! Jepp, jeg er ute med min første LittleBigPlanet-video.
Vi reblogges!
 



0
16.08.2014, 22:12

Nok en gang er det lenge siden sist, men her er jeg endelig tilbake med en ny spillvideo. I dagens GTA-episode er det blitt den store slå ned-dagen... Det er også dagen hvor jeg deltar i et bilrace som totalt hjernedød.. Og blind!

Vi reblogges!


14.08.2014, 13:10

Har du noen gang tenkt på hvor lite som egentlig betyr noe? Altså, sånn egentlig. Jeg har kommet frem til at det eneste som betyr noe for et hvert individ er hva det føler. Følelsene våre har noe å si for hvordan vi har det. Men det igjen betyr egentlig ingenting i det store bildet for resten av verden. For hvis vi ser veldig stort på det, uansett hva vi tenker, føler og gjør så vil alt ta slutt uansett. Så SÅNN SETT er det egentlig ingenting som betyr noe. Og hva så?

Jeg kunne ærlig talt hatt det både bedre og verre nå. Det er ingenting som er spesielt alvorlig for meg da det mest sannsynlig vil være ganske midlertidig at jeg føler meg som jeg gjør nå. I morgen vil det sikkert være bedre igjen. Jeg tenkte helt i startprosessen av de tankene jeg har hatt de siste timene på meningen med å skrive et eventuelt innlegg om hvordan jeg har det. Men så tenkte jeg, hvorfor skulle jeg?

Jeg mener... Det er egentlig helt likegyldig hele greia. Om jeg hadde skrevet et innlegg eller ikke. Det er så og si helt likegyldig på alle mulige måter, som alt det andre jeg har gjort, gjør og kommer til å gjøre. Ok, la oss si at jeg hadde fått en noen positive og støttende kommentarer? Hva så? Det hadde kanskje hjulpet der og da likevel, men det hadde ikke forhindret at jeg mest sannsynlig hadde blitt deprimert igjen en senere anledning om trolig ikke så veldig lenge. Av samme grunn som nå eller pga noe annet. Og hva om jeg hadde fått negative kommentarer om at jeg fortjener det, at jeg er oppmerksomhets-syk eller noe annet? Da hadde jeg sikkert bare blitt litt mer nedfor en stund, men så hadde jeg uansett kommet over det også, frem til det hadde skjedd noe igjen som hadde gjort meg deprimert på nytt senere. Så hvorfor skulle jeg? Og om det ikke hadde kommet noen kommentarer i hele tatt? Hva så?

ALT er likegyldig i det store og hele. Hva jeg føler, hva du føler. Alt er helt ubetydelig. Om jeg hadde gjort noe vellykket for en gangs skyld, vært flinkere til å møte folk, fått meg kjæreste, blitt flinkere til å takle ting generelt psykisk, flyttet et annet sted, blitt lykkelig? Hva så? Hva hadde det egentlig betydd? Jo, ikke noe annet enn at jeg følt meg lykkelig når jeg hadde følt meg mer lykkelig enn nå. Igjen, hva så?

Og hva om jeg fortsetter livet noen lunde slik som nå. At jeg fortsetter å være mislykket, fortsetter å deppe, fortsetter å ha selvmordstanker, fortsetter å stort sett ikke gidde å gjøre noe fordi jeg ikke har noe særlig troa på det likevel.... Hva så? Dette innlegget er en stor gjentagelse, det er jeg fullstendigkaos klar over, og hva så? Uansett.. Hva betyr egentlig noe som helst? Ingen fuckings jævla ting. Om jeg hadde vært død og begravet om en uke, hadde det betydd noe? Altså, jo det er et par som hadde blitt lei seg og sorget noen dager, men så hadde de levd videre som ingenting hadde skjedd om en stund igjen. Og jeg hadde etterhvert blitt glemt som alt annet. Og nok en jævla gang.... HVA SÅ?

Vi mennesker kan egentlig gjøre hva vi vil her i verden, det kommer ikke til å bety noe som helst annet enn det lille jeg skrev litt tidligere. Uansett om vi utsletter oss selv med en atomkrig, om vi utrydder det som finnes av sult, sykdommer, fattigdom og urettferdighet. Ingenting hadde på en lengre sikt betydd noe. For vi har alle den samme skjebne uansett. Vi skal alle dø. Vi skal alle bli glemt. Det eneste som betyr noe er hva vi føler her og nå mens vi lever. Og det betyr i det store bildet så utrolig lite at det altså er nærmest helt ubetydelig.



Hvis jeg vil kan jeg nå gå ut og rane en bank, kanskje voldta noen forså å havne i fengsel og mest sannsynlig bli enda sterkere hatet enn jeg allerede er fra før av, av enda litt flere folk. Og nå vet jeg det hele har begynt å blitt ganske uforutsigbart. Skal vi alle si det i kor? HVA SÅ?

Beklager, men jeg beklager meg ikke for om du nå føler deg noe deprimert etter å ha lest dette noe negative, ærlige og realistiske innlegget. Det betyr bare en ting, at du har følelser. Hehe, ja, helt riktig: Hva så?

Fuck meg, fuck deg, fuck alt vi føler og tenker, fuck alle som har vært på den jævla drittplanenet før oss, fuck alle de som skal være på den eventuelt etter oss, fuck alt som ikke betyr noe. FUCK ALT!

Vi reblogges... OG HVA SÅ?



0
14.08.2014, 03:22


(screenshot av vg.no)

Jeg som trodde det var nok at han hadde manipulert tusenvis av tenåringsjenter... Ondskapen kjenner ingen grenser.

Vi reblogges!



 



0
12.08.2014, 19:06

Er det noe som virkelig flyr brutalt fort selv uten en eneste vinge så er det tiden. Nå er det snart en hel uke siden Camilla ankom Oppdal for å besøke meg i ca. fire døgn, fire døgn som har gått utrolig raskt. Camilla kom med bussen sin natt til onsdag, og til tross for at jeg kom litt før tiden klarte bussen likevel å komme før meg... Da jeg var på vei til stasjonen så jeg bussen hennes kjøre forbi meg i sentrum noe som resulterte i at jeg begynte å løpe som en tulling slik at hun skulle slippe å stå på stasjonen i 1-2 minutter og vente på meg. Husker jeg ikke feil så klarte jeg å komme til stasjonen omtrent samtidig som jeg så henne stige av bussen. Uten stige. Hø-hø. xD

Da vi møttes var det første vi gjorde å gi hverandre en god klem før vi gikk hjem til meg. På veien pekte jeg på forskjellige ting i sentrum og fortalte hva de forskjellige tingene er, vel og merke ikke på den aller mest seriøse måten. Når vi så kom hjem til meg spilte vi litt kort, blant annet fisk (om jeg ikke husker feil), før vi bestemte oss for å legge oss. Tipper klokken var omtrent 6 eller 7 da vi la oss (klokken var ca. 04.40 da hun kom), og den var sikkert rundt 11 eller 12 da vi sto opp igjen.

Til tross for at hun ikke ble her mange dagene så føler jeg likevel at vi fikk brukt i hvertfall mesteparten av tiden veldig godt. Vi fikk nemlig gjort en del forskjellige ting. Som dere kanskje allerede har fått med dere laget vi hele fire videoblogger sammen:

- Chubby Bunny 2014
- Ting som irriterer (Del 9)
- Er det virkelig sant???
- Den store mixmesteren

Det var meningen at vi skulle lage en video til hvor hun intervjuet meg samtidig som hun vokset diverse kroppshår på kroppen min, men det ble ikke noe av fordi jeg feiget ut. Det vil si, vi var på Cubus hvor jeg kjøpte det som skal til, men så trakk jeg meg da vi kom hjem. Ikke fordi jeg var redd for selve rivingen, men fordi jeg kjente jeg ble svimmel pga tanken på den den smørja som skal klistres utover kroppen først. Altså litt av det samme som når jeg blir svimmel av diverse andre kroppskunst-relaterte ting jeg ikke takler så bra... Så ja, derfor ble det ikke noe av.

Saw-maraton
Ellers har vi også sett en del film sammen. Det jeg er mest stolt over på den fronten er at jeg fikk henne til å se ALLE syv Saw-filmene. Vi så den første filmen på torsdag, vi så film nummer 2 og 3 på fredag, også så vi film nummer 4, 5, 6 og 7 på lørdag. Sistnevnte så vi faktisk i 3D, noe som hun bestemte at vi skulle gjøre etter at hun fant ut hvor awesome 3D faktisk kan være i forhold til hvordan hun egentlig trodde 3D er.

På forhånd hadde hun ikke sett noen av de og var noe skeptisk i starten fordi hun trodde det skulle være sånne filmer hvor noen sitter i en eller annen kjeller og blir torturert uten særlig mål og mening av en eller annen sadist, sånn som i Hostel-filmene. Men ja, alle som har sett en av disse filmene vet godt at Saw ikke er helt sånn, og det skjønte hun ganske fort da vi begynte på den første.

Jeg skulle gitt litt for å reise tilbake i tid for å igjen få oppleve de forskjellige reaksjonene hun hadde mens vi så de filmene, spesielt under den siste filmen hvor hun ble nokså så engasjert og til tider noe frustrert over diverse hendelser hun ikke helt så komme. Ah, før jeg glemmer det, Camilla er forresten den første og eneste jeg vet om som har felt et par tårer pga en Saw-film, noe hun gjorde under film 3 da vi fikk vite litt om hvorfor John "Jigsaw" Kramer hadde blitt som han hadde blitt. Hun er bra søt innimellom ^^.

Katten i mørket
Det bør også nevnes at vi tok oss en aldri så liten spasertur en natt etter at det hadde blitt helt mørkt ute. Vi hadde på forhånd snakket litt om at jeg skulle ta henne med ut et sted hvor det pleier å være litt flaggermus på denne tiden av året, så det var først og fremst derfor vi gikk ut midt på svarte natta. Jeg skal være ærlig å innrømme at hun nok kom litt bedre ut av den turen enn hva jeg gjorde siden jeg ganske tidlig skvatt ganske bra da vi passerte en katt i mørket som brått freste av gårde da vi gikk forbi.

Jeg så ingen katt før den plutselig løp av gårde så jeg skvatt ganske bra, men i motsetning til katten så stakk i hvertfall ikke jeg min vei med halen mellom beina. Resten av turen var jeg litt skjelven og noe nervøs for om flere uventete ting skulle skje. Det var helt, helt mørkt der vi gikk, ikke noe gatelys eller noe, det eneste vi såvidt så var veien vi gikk på. Og lommelykt og mobil-lys er for bleieunger.

Når vi omsider var ferdig med flaggermus-runden vår bestemte meg jeg for å vise henne ungdomskolen og videregående, samt hybelen hvor jeg bodde før. Når det var gjort gikk vi hjem til meg igjen hvor vi begynte å se litt på en av de filmene jeg har laget med et par venner og bekjente en gang i tiden, men jeg slo raskt av da jeg merket at Camilla begynte å bli ganske sløv og trett, med andre ord, vi la oss.

Ikke bare fryd og gammen, men likevel ganske kos
Alt i alt føler jeg at vi fikk fire ganske gode døgn sammen. Det ville vært løgn å si at ALT var bare fryd og gammen hele tiden, men for det meste har vi begge kost oss ganske greit. Det som nok har vært mest utfordrende er nok det faktum at humøret mitt ikke har vært helt på topp hele tiden, men bare så det er sagt, ingen av de grunnene til at jeg har vært noe irritabel og til tider litt deprimert mens hun har vært her har vært noe hun har kunnet noe for.

Det er ikke noe hemmelighet at jeg har slitt med ganske tunge depresjoner nesten hele livet, så sånn sett var det vel heller ingen stor overraskelse for noen av oss at det dessverre ble noen uheldige stunder. Likevel, mine depresjoner til tross, det virket i hvertfall som Camilla tok det ganske fint og jeg håper og tror hun vet at det ikke er hun som har gjort noe galt. Eller noen andre for den saks skyld.



Helt til slutt kan jeg også nevne at jeg bestilte en pizza fra Grillkroa en av de dagene hun var her. Det var faktisk første gang noen sinne at jeg hadde bestilt mat, så det var ganske nytt for meg, og litt skummelt da jeg måtte forklare over telefon hvor jeg bor siden jeg er ekstremt dårlig på å forklare geografi...

Det ble også til at vi jeg ringte Rune en av de dagene hun var her og spurte om han ville være med oss en på
tur til Elgtjønna, noe han ble med på, noe som også var gøy. Hmm... Er det noe mer å nevne da tro? Hmmm... Nei, nå ser det ut som jeg har fortalt det som er verdt å nevne! ^^

Til tross for at psyken min ikke har vært helt på topp hele tiden har det likevel for det meste vært ganske hyggelig. Jeg er veldig glad for at hun ville komme, og jeg håper det ikke er siste gangen hun har vært i Oppdal for å besøke meg. Altså, hun er jo bestevenninna mi ^^

Vi reblogges!


10.08.2014, 20:33

I går kveld bestemte jeg og Camilla oss for å mikse hverandres drikker. Vi skulle blande inn tre gode ingredienser, samt to ikke så gode ingredienser... På forhånd var det ingen av oss som fikk vite hva den ene hadde puttet oppi den andres glass. Bon apetitt xD

Vi reblogges!



0
09.08.2014, 11:47

På torsdag la jeg, Camilla og Rune ut på en liten skogstur til blant annet Elgsjønna og Kåsen i Oppdal. Lyst til å se noen bilder fra turen? Ikke?... Neivel, her er de allikevel! ^^





















Hva synes dere om bildene?

Vi reblogges!



0
08.08.2014, 21:32

Hvem klarer å avsløre flest løgner? Meg, eller Camilla? ^^

Vi reblogges!



0
07.08.2014, 23:06

Jeg og Camilla har akkurat lettet litt på trykket sammen!

Vi reblogges!



0
06.08.2014, 21:52

Sjekk hvordan det gikk da min bestevenn Camilla utfordret meg i en Chubby Bunny-duell i dag!

Ps; Man får se litt ekstra hud mot slutten! Hardcore!

Vi reblogges!


05.08.2014, 16:49

Har du noen gang hørt om Enekk Ensom? Enekk er egentlig ganske så alminnelig sånn som deg og meg. Han har et hjerte som slår og et hode som tenker når det syns at det passer seg. Ja, for ordens skyld, det at hjertet "slår" er egentlig bare et begrep for at det pumper. Litt teit, ikke sant? Man kunne jo tro et sekund eller helst flere at det er visse sider av Enekk som av og til tyr til vold, men sånn er det ikke. Langt i fra, Enekk har aldri gjort en flue for tred. Ja, hva nå enn det betyr.

Hmmm, kanskje vi heller skal begynne på historien før Enekk rekker å komme seg ut av huset? Ikke at det hadde vært så farlig om han hadde rukket å gjøre det, men nå var det en gang meningen at denne fortellingen skulle begynne før han kom så langt. Jo da, i verste fall kunne jeg jo bare fortalt han inn igjen, forså å fortalt han ut igjen litt senere, men det hadde jo vært litt unødvendig, syns du ikke?

Ok, da begynner vi. Det vil si, jeg. Det var en helt vanlig onsdag morgen da Enekk lå i sengen sin og følte seg så veldig ensom. Ikke noe mer ensom enn vanlig, så sånn sett kunne denne historien startet dagen før, men da hadde denne fortellingen blitt litt unødvendig lang fordi Enekk fant ikke ut av det samme på tirsdag som han gjorde denne onsdagen. Det holder at dere får lese om den ene dagen. Hvis dere vil lese mer om de andre dagene i Enekks liv kan jeg alltids spørre han om å starte sin egen blogg. Jeg har i hvertfall tenkt å bare fortelle om denne ene, ganske alminnelige onsdagen.

Uansett. Enekk lå ganske rolig i sengen sin og sjekket mobilen for å se om det var noe nytt. Etter en stund kjente han at han begynte å bli litt ekstra nedfor. Jo lengre han bladde seg ned på Facebook, desto mer ensom følte han seg. Det virket som om alle andre hadde et så mye bedre sosialt og mer vellykket liv enn han selv. Han la så fra seg telefonen og begynte å kle på seg.

Etter at han hadde vasket seg litt og pusset tennene satte han seg på kjøkkenet og prøvde å kose seg med litt frokost. Mens han satt og spiste la han merke til postmannen som dumpet litt post i de forskjellige kassene i nabolaget.

- Postmann. Det må da være et forferdelig stressende og ensomt yrke, tenkte han mens han tok sitt tredje jafs av den litt tørre brødskiva som han hadde i hånda.
- Jo, det er klart at man møter en del folk, men samtidig har man vel neppe veldig god tid til å snakke ordentlig med folk om all posten skal komme frem i tide, tenkte han videre.

Da han var ferdig å spise bestemte han seg for å ta seg en tur ut. Været var nemlig akkurat slik som han liker det best. Noe overskyet, ikke for mye sol, men samtidig ikke alt for kaldt. Akkurat slik som han liker det. Det første han la merke til når han var utenfor huset var den lille kattungen til Enekks huseiere, Helge og Ari.

Kattungen var for opptatt med å jage en plastpose i gården til at den la merke til Enekk. - Det må da være forferdelig ensomt å bare ha en plastpose å leke med, mumlet han lavt for seg selv. Likevel så det ikke ut som om det plaget katten. Nei, faktisk så virket det som om katten moret seg og virket ikke spesielt plaget i hele tatt. Enekk smilte litt for seg selv. Han har alltid vært litt svak for små kattunger, selv om han ofte spiller litt for tøff og hard til å innrømme det. Han gikk så videre.

Da han var kommet til sentrum la han raskt merke til et par ungdommer som alle satt på samme benk, men uten å kommunisere med hverandre. De var alle for opptatt med hvert sitt nettbrett til å snakke med hverandre. Likevel virket det ikke som om de så ut til å føle seg spesielt triste. Til tross for at ingen av de var særlig sosiale med hverandre så det likevel ut som de hadde fint med det de drev på med. Enekk trakk nok en gang litt på smilebåndet og gikk videre.

Når han omsider var kommet til butikken kunne han ikke la være å legge merke til to lagerarbeidere som begge sto på hver sin side av en hylle og jobbet. Ingen av de sa noe spesielt til hverandre, men likevel så det ikke ut som noen av de var så veldig triste heller. Det virket faktisk som om de trivdes med det de holdt på med. Enekk tenkte ikke stort mer over det og gikk til kassen for å betale.

Ved kassen var det en liten kø, slik som det hender at det er. Det var omtrent ti mennesker som sto i køen den dagen, og det var ingen som sa noe stort. Det vil si, det var en eldre dame som ga en noe yngre kvinne et komplement for den stilige tatoveringen hun hadde på venstre arm forså å spørre om det ikke var veldig vondt når hun tok den, men ellers var det ikke stort som ble sagt.

Etter at Enekk så hadde betalt og kommet seg hjem igjen tenkte han at han kanskje ikke var så mye mer ensom enn folk flest likevel. Han tenkte tilbake på alle de forskjellige menneskene han hadde sett og passert denne dagen. Han tenkte på postmannen, den lille kattungen, alle ungdommene som satt sammen på samme benk uten å kommunisere, han tenkte på de to lagerarbeiderne og alle de som sto i den køen. Alle hadde til felles at de så ut til å være litt alene med sitt, men uten å virke spesielt ensom.

Plutselig følte ikke Enekk seg så veldig ensom lengre. Han innså nemlig noe han aldri hadde tenkt på før. Han innså nemlig det faktum at han er helt alene, sammen med alle andre.



Håper dere likte den lille historien min. Er virkelig kjempelenge siden jeg skrev noe lignende sist nå, så derfor tenkte jeg det var på tide å prøve meg på å skrive noe nytt igjen.
Hvis dere likte denne og vil at jeg skal skrive flere fortellinger kan jeg godt gjøre det. Det er bare å si fra det, så skal jeg forsøke så godt jeg kan å komme med noe mer om ikke alt for lenge. Det kan det forresten hende jeg gjør uansett ^^



Vi reblogges!



0
01.08.2014, 23:13


Syns du livet er ganske kjipt for tiden? Føles det som om samme hva du gjør eller sier så er det ingenting som helt hjelper på humøret? Fortvil ikke, onkel Kuklinski hjelper deg alltid i riktig retning!

Vi reblogges!


Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits