0
31.08.2012, 22:02

Tenkte å si noen ord om mitt hatforhold til jula, og om mitt elskforhold til Halloween.
Kanskje ikke den mest spennende og interesange videoen jeg har laget, men.

Håper dette blir siste gang jeg trenger å nevne det!
Jeg liker ikke jula. For all del, feir den som dere vil dere andre. Men vis hensyn til at det finnes folk som ikke feirer jul, og som vil sette best pris på å ikke få slengt noe god jul-etter seg. Dersom du vet at noen ikke liker at folk snakker om spy, så snakker du ikke om spy mens vedkommende er til stede. Det er kanskje ikke det samme, i enkelte av deres hoder! Men for meg er det det!



Jula er bare noe tull. Noe som er funnet på for at folk skal holde sammen, være sammen og sånn. Vel og bra det, men nå har jeg heller aldri vært så glad i å være i lag med så noen spesielle på den måten. Always alone in the dark, because I fucking love it! <3

Vi reblogges!


31.08.2012, 16:24

I en verden hvor så mange kjedelige og dels uviktige kjendiser blir intervjuet, og hvor nokså kjedelige hverdagsfolk blir intervjuet av lokalavisa finnes det i alle fall en person som vet å finne de virkelige spennende menneskene. I alle fall følge han selv. Jeg har nettopp "kommet over" en nokså kortvokst, litt morbid og veldig interesang sjel som kaller seg for Gnoomy Gnom. På fritiden driver hun blant annet med skriverier, maling og, hold dere fast. Snusbaking!

Så nå sier resten seg selv. Jeg måtte få til et intervju!




Klovnen Thorvald (laget av Lillith Doll) og Gnoomy!
© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Først av alt, hvor kommer navnet Gnoomy Gnom fra?

- Gnoomy, Gnom, Gnomen og Ingnomen er kosenavn bestekompisen min har gitt meg. Sånn siden jeg ikke er store dama. 157,5 cm har jeg klart å strekke meg over bakken.

Har du et religiøst ståsted? Tror du på noen Guder?
- Nei. Er imot organisert religion, da det stort sett går på å undertrykke menneskets natur. Jeg er åpen for at det er mer mellom himmel og jord enn det vi vet pr i dag, men guder og religioner blir for dumt i mine øyne.

Hva lever du for akkurat nå? Har du noen spesielle hobbyer og interesser?
- Jeg skriver mye. Vil gjerne kunne leve av det etterhvert. Maler en del gjør jeg også. Er veldig glad i hunder, men har dessverre ingen selv for øyeblikket.  Er veldig filosofisk anlagt, og elsker å undre meg over ting, og sette spørsmål ved så og si alt.

Trener også Krav Maga. Krav Maga er et kampsystem som ble startet på 40-tallet og ble brukt i det Israelske militæret. Det er vel det mest brutale man kan trene i Norge tror jeg. Det er rent selvforsvar, hvor fokus er å uskaddeliggjøre motstander fortest mulig, og så komme seg vekk derfra. Det er ingen som går kamper i KM, da det ville bli svært korte kamper, med store personskader for utøverne.

For å si det sånn: det første vi lærte da jeg begynte på KM var ballespark med kne!

Men det er kjempemorsomt, og det har ikke vært en bra trening om man ikke er full av blåmerker etterpå. KM er ikke for de som er fintfølende overfor smerte! Men det gir en utrolig god selvfølelse, og det er utrolig bra trening. Og så gjør det verden litt tryggere når jeg er ute i byen alene på natta. Greit å vite hvordan man kan passe på seg selv.

Når du maler og skriver, går det da i et mer spesielt tema?
- Er veldig glad i monstre og wierde greier når jeg maler. Og gjerne også bare å klisse på med maling uten mål og mening til det plutselig åpenbarer seg hva som bor i lerretet.

Jeg skriver om mye rart. Alt ifra små søte historier, til skumle noveller, samfunnskritiske kronikker mm. Har foreløpig ikke turt å gi ut noe, er forferdelig kritisk til hva jeg vil gi ut. Men skal jeg leve av det, må jeg nok jobbe litt med selvkritikken. Driver på med et bokprosjekt nå. Første gang jeg prøver meg på å skrive en bok. Det er veldig spennende!


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Det nærmer seg Halloween. Betyr Halloween noe spesielt for deg, og har du lagt noen planer for i år?
- Halloween syns jeg er en kjempefin anledning til å kle seg ut, og være litt skummel. Selv om man selvfølgelig kan gjøre det hvilken som helst dag, men på halloween blir det jo mer stemning for det. Jeg bodde noen år i statene da jeg var liten sneip, og der var det å kle seg ut, og dra rundt fra hus til hus for trick or treat. Husker jeg syns det var kjempemoro.

Har ikke lagt planer ennå. Er litt for flink til å utsette slikt til siste liten. Men har jo begynt å tenke litt på kostyme da.
Tar det litt som det kommer. Det gjør jeg med det meste.

Dersom noen hadde gjort noe veldig grusomt mot en av dine absolutt nærmeste, noe som vedkommende har måtte slitt med hele livet. Hvor mye hadde du brydd deg om det norske rettsvesenet dersom gjerningspersonen fikk en svært mild straff, noe som dessverre ikke er uvanlig i Norge i dag? Er du en person som kunne hevnet deg for andre?
- Nå er jeg svært lite voldelig anlagt av meg, så jeg kunne nok ikke gjort noe slikt. Men det er jo mange måter å hevne seg på. Rettsvesenet er en vits sånn som det er i dag. Det er så mye feilprioriteringer og holdninger hos både rettsvesen og politi, at jeg blir kvalm.

Har irritert meg grønn på politiet i Oslo sentrum. De løper etter gatenarkomane og er veldig ivrig på å arrestere småunger bare fordi de har røykt hasj. Samtidig har vi hatt en voldtektsbølge fra helvete, og folk blir ranet og slått ned. Hvorfor er det mindre viktig enn hva folk putter i sin egen kropp?

Har hatt flere i min omgangskrets som har fått ødelagt livet sitt av overivrig politi som trakasserer dem, og bøtelegger og fengsler dem for bagateller. Sånt følger en hele livet, og det blir f.eks vanskelig å få jobb. Og man havner gjerne i miljøer man ikke ville havnet i om man ikke hadde blitt fengslet. Samtidig har flere jenter jeg kjenner blitt møtt med en fullstendig nedlatende holdning fra politiet, og de fleste sakene der blir henlagt.

Her for en stund tilbake ble jeg stoppet av politiet som mente jeg hadde røyket hasj, fordi jeg hadde kastet en sneip på bakken og begynt å gå samtidig som de parkerte. De heiv seg ut av bilen og skrek "vis hendene dine!" De lyste meg i øynene med lommelykt, og skulle ta en sånn "følg fingeren-test".
Jeg fikk etterhvert gå, men det provoserte meg at de brukte ressurser på det.
Jeg kastet en sneip på bakken.... Det skjedde sikkert noe verre i byen de kunne brukt tiden sin på.

Uansett, jeg syns ikke de kan skrike om at de ikke har nok ressurser, når ressursene de faktisk har går til sånne idiotiske småting.


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Jeg tror du er den første personen jeg vet av som driver med snusbaking. Hvor viktig del av livet ditt er snus?
- Haha! Stemmer det. Eneste andre jeg kjenner som baker snus, er typen til mamma, og han begynte etter meg.
Jeg syns alltid at snus var ekle greier, men så ble jeg jo sammen med et mannfolk da... Og det var 20 minusgrader ute, og ikke lov å røyke inne. And i loooove my nicotine! Så han klarte å overtale meg til å prøve da. Jeg syns snus er en veldig fin måte å få i seg nikotin på. Det ser kanskje ikke så pent ut, men det gir hverken røykhoste eller vondt i halsen.

Jeg begynte å lage min egen snus i 2009 om jeg ikke husker helt feil.
Det er moro, og veldig økonomisk. Og det er alltid like moro å se uttrykket på folk når jeg sier at jeg lager min egen snus!

Jeg pleier å lage 2,5kg i slengen... Men det varer jo i evigheter da. Vanskelig å si hvor mange kilo det har blitt totalt, men det er en god del!


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

De fleste av oss har en form for fobi, eller frykt i livet. Noen ytterst få sier at de ikke er redd noe. Hva er du er mest redd for?
- Hmmm... Jeg er veldig dårlig venn med høyder. Kroppen stivner helt bare noen få meter over bakken. Og så syns jeg barn er noe av det skumleste i verden.


Jeg har vokst opp uten små barn rundt meg, så jeg vet virkelig ikke hvordan man forholder seg til de. Og så er det det at de ser ut som levende babydukker... Og babydukker har frika meg ut helt siden jeg var pitteliten. Jeg ser ikke hvorfor folk syns de er søte i det hele tatt!

Ser du mye film, hører du mye på musikk? Hva går det mest i?
- Jeg digger zombiefilmer, splattere og alt i den gata der. Gamle b-filmer og slikt er også fett. Noen dokumentarer går selvfølgelig med innimellom også. Fantasy, vampyrer, og generelt ting som tilhører overnaturlige greier er for meg en god grunn til å se en film. Men ikke be meg om å se en romantisk komedie.. Da ler jeg bare stygt!

Musikk er veldig varierende, og jeg er kjempedårlig på sjangere. Men i det siste har det gått mye i Hank 3, 16 Horsepower, Satan's Pilgrims, Depeche Mode, Queens of the Stone Age, Tom Waits, Anaal Nathrakh og til og med litt Ladytron. Som sagt... Varierende.

Har du gjort deg opp noen tanker om døden?
- Veldig mange tanker. I løpet av de siste to årene har jeg mistet mange nære, både venner og familie, så det blir jo selvfølgelig mye filosofering rundt temaet. Det som er rart/fascinerende er at jeg har følt at de som har dødd fortsatt er rundt meg. Jeg kan ikke uttale meg om det er virkelig eller ikke, for det er ikke så viktig for meg, så lenge det gjør at sorgen og savnet blir enklere å takle.

Jeg liker tanken på at det er noe etter at vi dør. Er jo ganske spennende å leve, og det ville jo være dumt om døden skulle være siste stopp. Jeg syns ideen om himmel og helvete er ufattelig barnslig og tullete. Derimot liker jeg ideen om reinkarnasjon. Det hadde vært artig om det stemte.


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Dersom du kunne tatt fullstendig over verden for en hel uke, hva hadde du brukt din makt til?
- Jeg ville nok gjort menneskerasen litt mer vennlig innstilt til hverandre. Og fjernet behovet en del folk har om å ha kontroll over hverandre. Jeg ville gjort vintrene kortere og med mindre slaps, funnet opp en måte å teleportere på så vi slipper å bruke tid på å dra steder, og selvfølgelig ordne ubegrensede mengder sjokolade til folket!

Jeg ville innført kardemommeloven. Det er den eneste loven man egentlig trenger.
For mange lover og regler fører bare til en fordumming av folket, og fjerner evnen til å tenke selv.

Hva mener du om mobbing? Har du selv blitt mobbet?
- Jeg ble mobbet på skolen ja. Man skal helst ikke være for annerledes når man vokser opp på bygda. Jeg syns mobbing er patetisk. Har man et problem med noen kan man ta det med en gang. Gjøre opp og bli ferdig med det. Å gå og hakke på folk over tid er unødvendig, feigt og slemt.


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Du skrev tidligere at du elsker zombier og overnaturlige ting. Hva slags forhold har du til vampyrer? Og hva mener du om dagens fremstilling av vampyrer mot slik det var før?
- Tenker du på Twilight nå? Hahaha! Det er bare trist. Led meg faktisk gjennom filmene bare fordi jeg ville se hvor tragisk det var.. Det var verre enn jeg kunne forestille meg, og jeg har en livlig fantasi!

Bøkene til Anne Rice spilte en stor rolle tidlig i tenårene, og jeg liker de fortsatt selv om det er en stund siden jeg leste de.
Vampyrer skal suge blod, ikke glitre! Hvordan i helvete kom de på noe så dust! Greit at en del vampyrer kan grense til det homoerotiske i blandt, men det får da være grenser!

Ooo, av nyere greier, så har jeg fulgt med på True Blood. Kjempesøt serie!

Tenk deg at du fikk bruke voodoo-magi mot en kjent person! Hvem ville du brukt voodoo på, og hvordan ville du behandlet vedkommende?
- En kjent person... Det må jo bli en politiker i såfall! Kunne nok tenke meg å stikke noen nåler i en voodoo-dukke av flesteparten av den rød-grønne regjeringen! Ubrukelige mennesker som skal styre over oss, uten å ta hensyn til hva befolkningen faktisk vil.

Folk som bare bruker tiden på å komme med nye forbud og regler som er så unødvendige, syns jeg ikke er i stand til å styre landet vårt. Hvor ble det av menneskets rett til å bestemme selv? Til å ta egne valg, og ikke måtte ha en million regler å forholde seg til? Hvorfor skal man ha lover som går direkte på privatlivets fred? Kan de ikke heller komme med tiltak som gjør at folk vil være bedre mennesker, istedenfor å forby alt som potensielt er skadelig. Folk må få lov til å gjøre som de vil med livet sitt.


© Bildet tilhører Gnoomy Gnom.

Dersom du kunne giftet deg med en morbid skapning? Hva eller hvem ville du inngått giftemål med da?
- Hva med Eric i True Blood? Han er nam! Er ikke så veldig på giftemål skaljeg innrømme!
Eventuelt Cthulhu, men han hadde kasnkje blitt litt stor? Søt er han ihvertfall!



Tusen takk Gnoomy for at du ville stille opp på dette intervjuet! ^^
Ønsker alle sammen en strålende helg videre. Bare kødda, ikke alle. Men noen få av dere!
Vi reblogges!




0
31.08.2012, 11:46

Jeg var litt redd for at i dag skulle jeg slite med å finne på noe å blogge om. Men hjernen min svikter meg ikke i dag heller. Desto eldre man blir, desto sjeldnere husker folk flest sine drømmer når de våkner. Går utifra at jeg er et mer sjeldent unntak.

For jeg har en veldig god tendens til å stadig ikke glemme drømmene mine. Man kan si at hjernen min føles ganske overaktiv til tider. Hva det kommer av skal jeg bare stille spørsmålstegn bak. Det kan være på grunn av diagnosen min, men jeg tror heller det har med å gjøre at jeg i hverdagen får så god tid til å utforske fantasi-ting at hjernen preges av det om natta, og dermed drømmer så snåle ting at det er vanskelig å glemme.

Skal begynne med noe jeg drømte for noen dager siden, tror det var mandag i forrige uke. Da hadde jeg i alle fall klart å drømme noe nokså morbidt og forferdelig som angår rottene mine. Jeg spiste så og si rottesandwich. Noe brødgreier, med ost, skinke, og ja, veldig mye skinke og kjøtt egentlig, for det som lå midt mellom alle brødene, var ehm, helt riktig; rottene mine.
Fantastisk, ikke sant?..

Så skal jeg hoppe raskt over til det jeg drømte i går. Da hadde jeg drømt at jeg hadde begynt på skole igjen. Jeg satt i et klasserom på Oppdal vgs, sammen med en gjeng ungdommer hvor de fleste var ett eller flere år yngre enn jeg er i dag. Jeg hadde gjort noe som inntil da var hemmelig. I klassen så vi nemlig på en slags film, på stort lerret. Og det de andre i rommet ikke visste, var at de snart skulle få se meg der, sammen med Hotel Cæsar-skuespilleren Kim Kolstad. Jeg og Kim hadde da spilt inn noen ting i lag, husker ikke hva, men det var blant annet noen merkelige dialogscener, som ikke hadde noe med Cæsar å gjøre.



Til slutt skal jeg komme til det jeg drømte denne natten.
Det første jeg husker er fra et tak. Ikke taket på et vanlig, norsk hus. Men toppet av et stort hus, mer som et borettslag, et sånt som er bygget av mur. Det var litt mørkt, tror det var tidlig på morgenen, sola holdt på å stå opp, eller gå ned.. Vet ikke. På det taket var jeg, og rotteburet med alle fire rottejentene mine. Jeg åpnet opp buret. Rottene går ut av buret, de går mot kanten. Plutselig tar de løpe fart, og en etter en: De hoppet utfor! En etter en ser jeg at de brutalt treffer bakken, maaaaange meter ned. Alt som da er innenfor kroppen deres kommer ut, i et grotesk blodbad.
I neste stund ligger jeg delvis over en gammel stålvask. Jeg bryter sammen og gråter og er nesten i ferd med å ta livet av meg selv fordi jeg angrer på at jeg hadde sluppet rottene "fri", tror ikke det var meningen at de skulle ta livet av seg. Men heller at de skulle lufte seg og få sett utsikten.

Vel, det er flere drømmer jeg har hatt de siste dagene som jeg husker, men de er egentlig ikke fult så spennende at dere gidder å lese om de. Uansett, sweet dreams er ikke alltid made of this!

Vi reblogges!


30.08.2012, 20:25

Vennligst gå noen meter unna meg.
Helst så langt du kommer, bare vik vekk.
Forakter ditt nærvær, akkurat nå.
Din ignoranse kveler din holdbarhet.
Du er en idiot, intet mer enn det.
Tok meg ikke på alvor den gang.
Nå skal jeg komme meg opp.
Jeg skal rive av deg nakkeskinnet.
Jeg skal ta fra deg alt du har.
Gleden, selvrespekten, livsflammen, alt.
Du skal ikke eie et snev av glede, til slutt.
Du gikk over min grense, og det koster.
Det kostet meg da, koster deg nå.

Det du tok forgitt skal snart forsvinne.
For jeg er ikke din kjøter, din bikkje.
Jeg er ikke din slave i bånd.
Men du pisket meg likevel, husker du?
Nå skal du kjenne på mine sår.
Min frykt, skal du kjenne så mye sterkere.
Mitt tap, skal slå tilbake på deg.

Din mor skal gråte over deg.
Din far skal skjemmes over deg.
Og du skal frykte frykten som aldri før.
Du ante ikke hva du gjorde den gang, gjorde du?



1
30.08.2012, 14:36


© Bilde tatt fra mondo-esoterica.net

PÅ FORHÅND!

DETTE INNLEGGET INNEHOLDER MORBIDE BILDER FRA VIRKELIGE LIK SOM KAN VIRKE STØTENDE! LES VIDERE PÅ EGET ANSVAR!


TAKK!



© Bilde tatt fra playstationlifestyle.net

Hvem var egentlig Jack The Ripper?
Dette er noe som en hel verden har spekulert på siden 1888.
For dere som ikke er helt sikker på hva jeg snakker om. Jack The Ripper er et kallenavn på noe(n) som i London drepte fem horer, eller prostituerte om dere vil.

Rundt denne tiden disse umenneskelige handlingene ble utført, så var ikke overgrep og drap på prostituerte noe uvanlig. Mange steder i verden kunne man finne en død hore i gata, uten at man egentlig reagerte noe særlig. Men disse 5 drapene skilte seg likevel ut fra de "vanlige" horedrapene.
Det var blant annet den uvanlige brutaliteten, selve måten drapene ble utført på som gjorde saken så spessiell. I tillegg skal Jack The Ripper også ha vært den første, kjente seriemorderen som skal ha kommunisert med politiet.


Mary Ann Nichols
© Bildet tatt fra www.jack-the-ripper.org

Det første kjente offeret hadde kallenavnet "Polly", men het Mary Ann Nichols, hun ble drept den 31. august 1888. Kroppen hennes ble oppdaget klokken 03.40 i en bakgate nær London Hospital. Strupen var kuttet med to kutt. Magen var delvis skåret opp, med et stygt, tagget sår. Magen hadde også flere kutt. Nichole ble 43 år gammel, men skal visstnok ha sett yngre ut enn hun var.


Annie Chapman
© Bildet tatt fra www.jack-the-ripper.org

Offer nummer to het Annie Chapman og hadde kallenavnet "Dark Annie", og ble drept 8. september 1888. Kroppen ble oppdaget klokken 06.00 i en bakgård i 29. Hanbury Street i Spitalfields.
Akkurat som "Polly" ble også "Dark Annie" funnet med to kutt i halsen, hvor det ene kuttet var dypere enn det andre. Livmoren var fjernet, og magen var fullstendig oppkuttet. "Dark Annie" ble 47 år gammel, og hadde fra før dårlig helse.


Elizabeh Stride
© Bildet tatt fra www.jack-the-ripper.org

Tredje offer kom faktisk fra vårt naboland, Sverige. Hun het Elizabeth Stride, hadde pikenavnet Gustafsdotter, og kallenavnet Long Liz". Hun ble myrdet den 30. september 1888, og liket ble funnet klokken 01.00 på bakken i Dutfield`s Yard, ved det som nå heter Henriques Street i Whitechapel. Elizabeth ble funnet med et kutt i nakken. Dødsårsaken kom av et større blodtap fra den nesten avskårne arterien på venstre side. Kuttet gjennom vevet på høyre side var mer overfladisk. Det skal ha vært en ting med Elizabeth som skapte tvil i om hun ble drept av samme person som de to første, og det var at underlivet hennes ikke var maltraktet.


Catherine Eddowes
© Bildet tatt fra semlarukuholic.blogspot.com

Fjerde offer het Catherine Eddowes, og brukte kallenavnene "Kate Conway" og "Mary Ann Kelly". Hun ble drept samme dag som Elizabeth, altså 30. september 1888. Hennes kropp ble funnet i Mitre Square i i City of London. Og igjen var også hennes hals skåret opp med to kutt, og underlivet ble også kuttet dypt opp. Venstre nyre, samt mesteparten av livmoren var dessuten fjernet. Catherine ble 46 år.


Mary Jane Kelly
© Bildet tatt fra www.jack-the-ripper.org

Femte drap skal ha vært det drapet som gjorde at verden virkelig fikk øyene opp for Jack The Ripper. Femte offer het Mary Jane Kelly og hadde kallenavnene "Marie Jeanette Kelly" og "Ginger". Hun ble drept 9. november 1888. Hun ble funnet rundt 10.45-tiden og kroppen hennes var svært, svært morbidt oppkuttet og maltraktet! Strupen var skåret helt ned til ryggraden. Nesen, ørene og kinnene var delvis kuttet bort. Innvollene var fjernet og spredt til alle kanter i rommet, og hjertet manglet og har aldri siden blitt funnet. Mary var også den yngste av disse kvinnene da hun ikke ble eldre enn 25 år. Liten tilleggsinformasjon, åstedet er i dag blitt gjort om til privat parkeringsplass.

Så, hvem var dette morbide mennesket som gjorde disse umenneskelige handlingene? I godt over hundre år har svært mange omtalt Jack The Ripper som en mann. Men er vi egentlig så sikre? Kunne Jack The Ripper simpelten være en kvinne? Ikke for å være naiv, men hvilken mann ville drepe fem prostituerte på den tiden? Mulighetene er uendelige, og jeg håper dette mysteriet aldri kan la seg løse, da det vil ødelegge en del. Men, jeg har mine tanker om at Jack The Ripper helst var en kvinne!

Vi reblogges!


30.08.2012, 11:11

Vi nærmer oss stadig verdens undergang. Jeg tenker ikke på desember 2012, for det har jeg ikke noe tro på. Men verden skal jo en dag gå under, bare at det stadig utsettes.

Alle du har kjent, alle du kjenner.. Alt skal strykes av listen over levende individer, en gang.
Senest i går stilte jeg dere et spørsmål som innebar et ultimatum med død som tema.
Forrestil deg at du sitter med et helt forferdelig valg. Stort verre kan det uansett bli.


© Bilde tatt fra somesmiles.tumblr.com

Du må velge mellom å drepe èn person, for å redde hele verden.
Hvem ville du med dine egne hender tatt livet av?

A. Faren din.
B. Moren din.
C. Barnet ditt.
D. Bestevennen din.
E. Fire uskyldige, friske kattunger
F. Ingen av delene, og latt alle overnevnte, inkludert deg selv få død.

Hva hadde du valgt, og HVORFOR?
Jeg tror jeg hadde valgt en av foreldrene mine. Ikke fordi jeg ikke elsker de, men rett og slett fordi at en av de er eldst i dette tilfellet. Hva hadde du gjort?

Samtidlig er jeg ganske glad for at dette er et valgt jeg forhåpentligvis aldri trenger å ta stilling til, da jeg helst ikke ville drept noen av overnevnte.

Vi reblogges!


29.08.2012, 15:50

Verden føder stadig nye babyer som skal utvikle seg til å bare bli en enda mer nedvergende menneskerase enn den forrige generasjonen var.
En verden med alt for stort fokus på penger, kriminalitet, voldtekter, drap, narkotika, horeri og verst av alt, religion.

Vi har veldig lett for å skryte på oss hvor gode valg vi ville tatt. Vi er mange som vet så godt om hva som er rett, og hva som er galt her i verden. Vi vet at uansett hva, så er det galt å ta et annet liv. Nei, ikke dyreliv, det er helt greit. Men menneskeliv, det skal vi ikke fjerne fra denne jorden, med mindre vi snakker helt, helt spessiell selvforsvarsituasjon.

Men jeg vet også at vi mennesker er forskjellige på den fronten også, som alt annet.
Jeg lurer på noe, et lite ultimatumspørsmål.

Dersom du fikk valget, ville du da:
A. Tatt i mot 15 millioner kroner, og latt den verste fiende få dø.
B. Ikke tatt i mot 15. millioner, og latt din verste fiende få leve.

Vanskelig å si, så lenge man ikke har vært i situasjonen selv, tenker du!
Jeg begynner å kjenne igjen mønstret i de fleste hjernene som slavisk leser bloggen min nå.


© Bildet tatt fra bornrich.com

I mitt tilfelle er ultimatumet ganske enkelt. Jeg kommer aldri til å få de 15 millionene uansett hva jeg velger.
For per dags dato er min verste fiende på hele jorda, meg selv. Så, hva er vitsen med å dø når jeg ikke får de pengene i livet uansett?
Med mindre de kunne blitt testamentert bort til Sara da, altså bestevenninna mi. Men igjen, nei. For jeg vet at hun heller ville hatt meg i livet, fremfor å ha 15 millioner kroner, som da hadde blitt 15 millioner doser dårlig samvittighet. Tror jeg, tror dette er noe jeg må spørre henne om, hehehe...

Men, hva hadde dere gjort?
Tatt 15 millioner eller ikke? Tror dette er lettere for dere som ikke har dere selv som deres verste fiende, da dere ikke får pengene likevel..


29.08.2012, 13:08

Da er endelig dagen for å gå løs på The Walking Dead sesong 2, kommet!
I dag fant jeg nemlig Blu Ray-utgaven av den i postkassa mi, og lite skal slå det akkurat i dag tror jeg.



Nå må jeg bare på spar en tur, kan ikke ha zombie-maraton uten snop!
Det er som å runke uten en eneste håndbevegelse.

Enyway, blir jeg vekke en stund, så vet dere hvorfor. Og jeg har nå en jævla god grunn.


29.08.2012, 10:42

Venner og følgere er alltid veldig viktig å sette pris på, og ikke minst ta vare på.
I dag har jeg brukt en av de første timene mine på å tegne ei helt fantastisk, veldig ung og veldig, veldig flott jente, som i lang tid har vært en trofast leser på bloggen min. Og i den siste tiden blitt en av mine beste venner!

Så unike personligheter som henne fortjener å få litt ekstra oppmerksomhet og oppmuntring i hverdagen, så derfor har jeg gjort noe jeg ikke har gjort på en stund. Jeg har tatt frem tegneark, og blyanter igjen.



Rebecca:
Har nettopp sendt deg en liiiiiten pakke. Med tegningen, følger det et lite brev, noen gamle pokemon-kort fra da jeg samlet (som jeg tror du vil sette mer pris på nå enn jeg gjør), og en liten overaskelse som jeg ikke vil nevne hva er før du finner ut av det selv!

Jeg er utrolig glad for å fått kontakt med deg i løpet av det siste året, og du kan bare glemme at du blir kvitt meg nå som vi først har "blitt kjent". Typisk at også du bor så jævla langt unna, men hvem vet? Kanskje vi møtes en gang? ^^

Til pakken din ankommer posten om noen få dager (forhåpentligvis) så sender jeg en ørliten luftklem til deg her og nå!
Og som jeg skrev i brevet; samme hva som måtte skje, ALDRI slutt å være den du er! Aldri la noen fortelle deg hva som er rett eller galt, hver deg selv, og gi tørr å gi litt faen! <3


28.08.2012, 20:25

Tenkte bare å dele en liten video med dere som liker å se videoer med dyr/rotter.
Filmet en 10-minutter-video med rottene mine igjen i dag. Det er riktignok noen timer siden jeg faktisk filmet den, men har ikke giddet å legge den ut på bloggen og YouTube før nå ^^

En grunn til litt lite aktiv blogging i dag er at jeg har tatt litt intiniativ i å rydde litt i de siste flyttepakkene fra da jeg flyttet inn her i slutten av juli. Så nå er jeg nesten helt ferdig plassert her! Tar litt tid å gjøre sånt når man bor alene og kun har seg selv (ja, også de 5 dyra mine da) å ta hensyn til. Ingen fittekjærring som maser om at alt skal skje med en gang her i alle fall! Og godt er det!

Vi reblogges!


28.08.2012, 10:08

Verden er ikke lenger den skapte lekekassen for barn.
Barna våre må stadig vokse opp i en mer hensynløs, ond og tvilsom jord.
Overalt finnes det mennesker som er en trussel for deres fremtid og eget beste.

Det verste mareritt foreldre kan oppleve, er at det skjer noe grusomt menneskelig med det unge mennesket de har satt til verden.
Tanker om rettferdig hevn ligger i menneskets natur når loven ikke strekker langt nok til. I Norge strekker den ikke strengt nok til for de fleste som opplever groteske episoder som de pårørte må føle, kjenne på og huske resten av livet.

I dette innlegget vil jeg igjen ta dere med på en dykk ned i deres mørkeste tanker, dette er ikke for å vekke avsky i noen. Men for at i alle fall jeg finner det interesangt å vite hvor langt "de fleste" ville gått.

Forestill deg følgende.
Ditt yngste barn som helst ikke skal ha fylt 16 en gang enda, forsvinner ut av bildet for en stund.
Du finner ikke det ikke igjen. Du spørr dine nærmeste venner og venninner, men nei, ingen av de har sett noe.
Etter en stund finner du igjen ditt eget kjøtt og blod, ditt kjære barn. I en grøftekant ligger det forlatt, levende og gråtende.
Du reiser han/henne opp og forsøker å trøste så godt du kan, og spør hva som har hendt. H*n klarer ikke få sagt noe.
Klærne er delvis ødelagt, revet opp, og mye tyder på at det har skjedd en voldtekt, og at gjerningspersonen har dopet ned barnet.

Etter en stund forsteller ditt kjære, lille barn noe i usammenhengende taler som kan tyde på at det har blitt bortført av en middelaldrende mann, h*n har blitt lurt til å drikke noe som viste seg å være noe helt annet enn det h*n trodde, og dermed ikke i stand til å forsvare seg fysisk. Til slutt, skamfult forteller h*n om noe som ikke kan tolkes som annet enn en voldtekt.

Du varsler politiet, og etter de få minnene barnet ditt klarer å ramse opp, blir det etterlyst en gjerningsmann.
Etter en ukes tid finner politiet den personen som har begått det umenneskelige, mot ditt eget barn.

Mannen er dessverre en ufattelig flink person i munnkunster, og klarer nærmest å få det til å høre ut som om barnet ditt har gjort alt selv, for å få mest mulig oppmerksomhet. Mannen blir riktignok dømt, for å sette dette på spissen får han 5 år. 5 år for å ha forandret ditt barn for resten av livet. 5 år for å gjøre at ditt yngste/eneste barn må gå gjennom flere ti år med terapi for å hele tatt kunne fungere noen lunde normalt i hverdagen. 5 år for at ditt yngste/eneste barn mest sannsynlig aldri vil kunne stole på noen igjen. 5 år for alle marerittene ditt barn må gjennomgå alt for ofte både om nettene og på dagtid, i minst 20 år.

Hvordan hadde du taklet denne "straffen" til gjerningspersonen? Hadde du funnet deg i det? Hadde du tatt saken i egne hender, for at udyret skulle få kjenne på kroppen hvordan det er å møtte lide med angst og skam resten av livet? Hva hadde du gjort?

Vi reblogges!



0
27.08.2012, 15:52

Kjære mine skapere - Kjære mamma, kjære pappa.
Hvis dere tilfeldigvis skulle plumpe innom dette, ja så er faktisk dette skrevet spessielt til dere.

Det er 21 år siden dere kom på den litt undelige ideen å sette meg til verden, klandrer dere ikke for det.
Som i ethvert forhold mellom barn og foreldre er det en del ting dere ikke vet om meg, og dere skal ikke belastes ved å måtte lese akkurat de verste tingene nå. Eller, vet dere forresten at man finner meg naken på nettet hvis man bare leter grundig nok?



Uansett, jeg er glad i dere. Men det er noe dere må vite.
Jeg har hatt en del tanker og ideer oppover ungdomsårene mine, og ikke alle kommer fra det dere vil kalle sunne hold.
Blant annet har jeg i noen år fantasert ganske livlige sexuelle drømmer om ei lærerinne jeg hadde tilbake i tid.
Og jeg skal ikke lyve, og nekte for at jeg har tenkt tanken på å prøve ut både røyk, og til å med velte halve bygda i et spontant sprit-anfall, hva tenker dere om det?

Menneskesmugling sies å være forbudt, hvem sier at jeg ikke alerede har brutt loven?
Hvordan hadde dere reagerert HVIS jeg en dag hadde smuglet inn et par russiske horer og horet litt, foreksempel ved Domus-trollet en sen natt i høst? Også hadde jeg selvfølgelig havnet i arresten for offentlig sex, drikking og menneskesmugling på en gang, hadde nervene deres taklet det?

Jeg er kanskje ikke den snille sønnen, med det rene melet i posen? Nei, det betyr ikke at jeg har prøvd narkotika. Men hva om jeg plutselig en gang hadde gjort det?



Forresten, hvor mange dverger med downs syndrom tror dere jeg kunne fått inne på en og samme utedo om jeg ga det et forsøk? Eller hvor mange fingre tror dere jeg hadde knust før jeg hadde blitt god nok i FFF (Five Finger Fillet, eventuelt søk det opp på Youtube)?

Dere kan forsåvidt ta det ganske så rolig.. Midlertidlig.
Jeg er ikke fyren som driver med utpressing - Vanligvis.
Men det er bare at jeg lurer på om jeg kanskje kunne fått litt ukelønn igjen?

Eventuelt kunne dere kanskje adoptert meg bort til en veldig kul fyr i USA som heter for Marilyn Manson. Han uttalte nettopp i media at han ønsker seg et barn. Mest sannsynlig av eget kjøtt og blod, men jeg må da få en sjans hvis jeg vil?
Vil dere ikke mitt aller beste da? ^^ Tenk på det, vinn-vinn!

Vi reblogges!


27.08.2012, 10:36



En redd liten gutt sitter ensom i et lite kott.
I kottet er det intet lys. Bare en stor dose hat og redsel.
På armene han har så mange sår, ett for hver dag som har passert.

I hodet har han desto flere. Ett for hver lille tanke, og minne.
Problemgutten, gutten som ikke lenger makter spise.
Inn og ut av psykatrien har han vært siden han var 11.
Alle blikkene på gata svir, desto mer alle ordene.
På skolen har han ingen venner, bare folk som ikke vet hvordan de skal forholde seg.
Folk som er vennlige for vennlighetens skyld.
De sier at de føler med han, men de vet ingen ting. Ikke egentlig.
Det skal gå bra, en gang skal alt gå bra - det er det folk sier...

Eneste lyden han kan høre er magens romling.
Han eier ikke apetitt, og han nekter å spise.
Til helvete med verden utenfor, til helvete med alt.
Det er ingen som forstår, INGEN!
Det finnes absolutt intet håp, det blir bare verre med årene.

Nå kan han høre en lyd til også.
Foreldrene leter etter han.
Han orker ikke de nå.
Han orker bare ikke.

Alt er bare en belastning.
Det å stå opp er den verste av alle, etter det å måtte leve.
Hvorfor er han er? Hvorfor ikke bare få fred?
Å være født synes å være den verste straffen han kunne få.
Hadde det ikke vært for fødselen hadde han sluppet de tingene etterpå.
De tingene han så sårt vil glemme, men som ikke forsvinner.

Legene har ikke peiling, psykologen forstår han ikke.
De har før han snakket med så mange andre.
De driter egentlig i han, de bare følger en vane.
Slik er det med de andre også, stort sett.
Ingen har kommet særlig innpå han, på årevis.
Og slik skal det fortsette.

Uansett hvor hardt han ønsker en forandring, alt han får er bare forverrelser av situasjonen.

For lengst stoppet han å ha høye forventninger.
Folk sier det hjelper, likevel, han blir stadig nedtrykt.
Så igjen, folk flest vet virkelig ikke hva de snakker om.
Å leve skulle vært forbudt, han er så trett nå.
Den eneste, absolutt eneste vennen han har, er musikken.
Den er den eneste som aldri kjefter på han, eneste som virkelig forstår.

Igjen; Alt det andre sluttet å funke for lenge siden.
Han er alene, alene med musikken, hans eneste venn.
Han er alene, med smertene.. Og hatet, hans eneste fiende.

Og han vet en ting til, selv om det ikke hjelper stort;
Han er helt, helt alene i verden, sammen med mange andre.
Men å vite at det finnes andre som han selv nå, det hjelper ikke stort.
Men han vet det.


27.08.2012, 01:32

Det er ikke bare i en del satanist-miljøer og andre mørke miljøer at Varg "Greven" Vikernes er et kjent navn.
Spessielt på 90-tallet var dette en kar som "de fleste" "visste hvem var".

10. august 1993 ble gitaristen i Mayhem knivstukket, hele 23 ganger. Ti dager senere ble Varg Vikernes (født Kristian Larsson Vikernes) arrestert for drapet på Øystein Aarseth på fortauet utenfor Hotel Norge, i Bergen. To av knivstikkene ble gjort mot Aarseths hode, fem i nakken og seksten i ryggen.


© Bildet tatt fra nrk.no

I følge Varg selv, var drapet gjort i selvforsvar, noe som dommerne i rettsaken hadde en helt annen oppfattelse av, da drapet ble omtalt som et usedvanlig rått og brutalt drap. Alle stikkene i Aarseths rygg har Vikernes forklart kom av at Aarseth falt på knust glass.

Varg Vikernes har selv vært i det mørke rockemiljøet, og var veldig godt latt merke til i media, blant annet i kobling med en del kirkebranner i tillegg til Aarseth-drapet som har blitt et av Norges mest kjente drap noen sinne.

Av andre kallenavn er han også kjent under Count Grishnackh som var hans artistnavn, Greven er med andre ord den norske fortolkningen av det. I likhet med Øystein Aarseth så spilte også Varg Vikernes/Cound Grishnackh i Mayhem, der han var bassist. Attpå til har han også vært gitarist i Old Funeral.


© Bildet tatt fra nrk.no

På den kriminelle fronten har han sonet omtrent 16 år for drap og kirkebranner i Norge.
Hele tre kirker er han blitt tiltalt for, Åsane kirke i Bergen, Skjold kirke i Vindafjord og Holmenkollen kapell i Oslo.

I tillegg til et viss raseri mot kirken har han også hatt en del politiske tilhøringer, har blant annet vært medlem i Hvis Arisk Motstand som er en nynazisist-gruppe, som originalt i utlandet er skapt av den tidligere Ku Klux Klan-lederen Tom Medzger. Samtidlig som Vikernes også har vært aktiv innen Norsk Hedensk Front.
Under rettsaken mot han skal han ha sagt at: "Jeg kan briste i gråt, når Bergen fylles opp med svartinger".

Selv om kirkebrannene og Aarseth-drapet er en god, lang stund siden nå, så er det likevel ikke så lenge siden vi hørte fra han sist. Så sent som i vår kunne han utale seg kort om Anders Behring Breivik, med følgende sitat: "Prøv å trenge et dyr opp i et hjørne, så skal du se hva som skjer. Bli ikke overrasket når det angriper deg. Vi mennesker er også dyr. Anders Breivik handlet på instinkt, fordi dere hadde trengt ham opp i et hjørne".


© Bildet tatt fra teefnbones.tumblr.com

I dag har han skiftet navn, og har bestemt seg for å trekke seg mest mulig tilbake. Og holde seg mest mulig unna offentligheten. Det er cirka 3 år siden han slapp ut, da det skjedde i 2009.
"Jeg er klar for samfunnet. Det har jeg vært i mange år. Jeg har lært av mine feil og blitt eldre. Nå har jeg bare lyst til å være sammen med familien min", sa Vikernes til Dagbladet da han slapp ut.

Vi reblogges!


26.08.2012, 17:33

Blant de som får meg til å le råest finner vi de som sier at shopoholisme er en sykdom. Shopoholisme er ingen sykdom, det er en kur, det er terapi mot hverdagens sjas og mas!

For noen knappe uker siden ble jeg tipset om gothica.no, jeg hadde ikke vært på den siden før, så den ble automatisk lagret blant mine bokmerker. Den ble ikke bare lagret, og ferdig med det, det ble også bestilt en vest derifra, som jeg hentet på posten denne uken.

Har bare ikke fotografert meg i den før nå.
For svarte, jeg ser da ikke så verst ut? ^^









Ja, som dere ser så klarte Fluffy å presse seg inn mot slutten!
Har forresten en sort skjorte som jeg hadde fra før under vesten.

Hva synes dere? ^^
Vi reblogges!



0
26.08.2012, 01:58



Natten byr på så mye rart. Innimellom kan det bli litt for mye av det gode og det sære.
Tenkte at jeg skulle lage en liten videoblogg før jeg tar å legger meg under den varme dyna mi.

Denne gangen en video som ingen av dere vil gjette hvordan den ender. Hehe.
Jeg vet folk liker randomness, og derfor gir jeg dere nettopp det!



Og som det står i videoens overskrift; Justin Bieber er IKKE med i denne dessverre.
Ringte han og spurte, men han var for opptatt med å skrelle løk og spisse epler!

Ønsker alle sammen en god natt!

Vi reblogges!


25.08.2012, 20:27

Kjære vakre eller ikke fult så vakre menneske som leser dette innlegget.
Enten du leser dette innlegget, fordi du leser bloggen min regelmessig, eller fordi du kanskje følte at overskriften traff deg på en eller annen måte, så skal dere vite en ting; Dette er et innlegg som først og fremst laget til dere som har en del haters der ute.

Jeg vet at dere fleste som leser dette, er unge mennesker.
Ja, jeg har lesere som er over 50 år, men dere fleste som følger meg vet jeg er fra 12-25 år, sånn cirka.

Jeg er 21, og har hatt en del personer som har hatet meg oppover årene.
Men nå skal jeg ikke skrive et innlegg som handler om det, for meg selv har jeg skrevet en del om før.

Jeg har en beskjed til alle som sliter med at dere føler dere misslikt av folk rundt dere. En melding til dere som blir plaget av andre, en melding til alle som ikke blir godkjent i samfunnet! Først av alt, du er IKKE alene.
Ja, tenkte meg at du hadde lest eller hørt det før. Og du er kanskje til og med lei av å høre at du ikke er alene?
For hva hjelper det at folk sier det til deg, når du føler deg helt alene? Jeg vet det, det hjelper lite.

Enten om du føler deg stygg, misslykket, ensom, ustrekkelig eller dum, merk deg mine ord nå.
Jeg er en gutt som helt siden barnehagen har gått alene, jeg var en outsider! Ble fysisk slått til tider, og psykisk rakket ned på.
Har hatt suicidale tanker, og ja, jeg har også forsøkt å gjort alvor ut av det, men ble stoppet, og fy faen som jeg hatet å leve videre, da jeg ikke klarte å dø!

Å føle seg tilside satt er noe av det verste man kan føle på. Å ville være noe man føler man ikke får lov av andre, det er tortur! Å være redd for å gjøre det man vil, fordi andre skal le, peke på deg og si stygge ting til deg, eller bak ryggen på deg, det er ikke til å holde ut.

Ja, jeg trenger ikke beskrive dette mer nå, for jeg er veldig sikker at vi forstår hverandre? Ikke sant?
Kjære menneske som leser dette! Du er ikke et verdiløst menneske, alle mennesker har flere verdier! Selv om du ikke funker i fotball, matematikk, ikke kan synge, ikke kan snakke mens mange hører på samtidlig, eller noe andre som "alle andre kan", så betyr ikke det at du er verdiløs! Slett disse tankene fra hodet ditt med en gang!
Og igjen, ja det er så lett å skrive, så lett å si. Da jeg var 15 år, så HATET jeg hvis folk sa at jeg bare kunne glemme å tenke sånne negative tanker. Fordi det var jo det jeg følte selv, ikke sant?

Det viktigste er ikke hva man kan eller ikke kan. Det viktigste er å vite hva man liker å gjøre. Om man er flink til det eller ikke er ikke så viktig, det som betyr noe er at man trives i det man gjør. Omså man er verdens jævligste trommeslager, så får det så være om man elsker å spille på trommer! Mener jeg.

Det finnes ingen fasit på hva som egentlig er rett eller galt her i verden! Hvis du virkelig bestemmer deg for at noe funker, så funker det! Hvis du bestemmer deg for at det ikke er noe galt i å kle deg slik DU VIL, og hvis du klarer å få deg til å virkelig mene og tro på det selv, så betyr det lite hva andre sier!
For du er ikke stygg, de som sier det om deg er styggere enn deg, på innsiden! De som sier at du er en dust, er den verste dusten!

Tenk litt på en ting til. Hvem vil bli best husket om 10 år?
Deg, eller de som plager deg nå?

Du!
For det er de som blir plaget som folk husker. De som plager noen blir glemt! Ting som blir glemt er de minst viktige tingene i verden, det som blir husket er det viktigste! Min teori, DU er viktigere enn de som plager deg! Og de plager deg fordi du av en eller annen grunn har noe som de ikke har!



Uansett grunn til at du er hatet av noen! La de bare få hate deg!
For det å være hatet er også en form for oppmerksomhet! Og de som blir hatet vil med tiden bli sterkere enn de som hater!
Om kanskje 5 år vil du være et menneske som er sterkere enn de! Og da kan du ta igjen, ikke ved å plage de tilbake, men ved å vise hvem som er sterkest! Se sånn på det; Du er den populære, selv om du ikke ønsker den type oppmerksomheten du får nå selv!

Hold ut, aldri gi opp!
Og igjen, du er aldri alene der ute! Jeg har selv vært en totall outsider.
Uansett hvilken outsider vi er, så har alle outsidere noe felles! Vi har hverandre!

Vi reblogges!



0
25.08.2012, 10:59

Dette er en typisk uro-i-kroppen dag!
Rastløshet er også et ord for det. For saken er at jeg egentlig har nok å ta for meg, å bedrive tiden min med. Problemmet ligger i at uansett hva jeg gjør nå, så klarer jeg ikke å konsentrere meg fordi hodet mitt alltid er helt andre steder.

Har foreksempel aldri sett noe særlig på tv-serien 24. Fant i går ut at alle sesongene ligger ute på Tv2 Sumo. Og begynte å se på første episode i går, og jeg tror jeg kan kalle meg fan, til tross for at jeg bare har sett en episode, og det var i går.
Prøvd å sett mer på episode 2 i dag, men jeg klarer det ikke uten at jeg mister for mye av handlingen.

Det har ikke noe med at serien er "komplisert" eller noe sånt, men jeg er virkelig kjempe ukonsentrert, rastløs og urolig i kropp og sjel her og nå. Det er masse bøker jeg har ulest, som jeg kan lese på. Jeg har en hel masse spill å bedrive tiden på.
Det er absolutt ikke noe kjedelige eller viktige ting jeg MÅ gjøre for øyeblikket, og da er det nettopp spessielt kjipt at jeg har en alt for rastløs energi i meg i dag som nettopp gjør at det er veldig mye kaos i hodet mitt, og veldig mange signaler som flyr frem og tilbake, rundt og på skrå i en kjempefart i kroppen min.

Kanskje jeg skulle sende på noen melding for å invitere noen hjem? Kanskje jeg skal sykle meg en lengre tur mens det enda ikke er vinter? Kanskje jeg skulle spilt enda mer av The Last Stand 2-spillet på 1001spill.no som jeg har utrolig lett hekta på? Kanskje jeg skulle hatt maraton med 24 sesong 2? Kanskje, kanskje, kanskje!!!

Å ha asperger syndrom er som å daglig være et krigsfelt for veldig mange følelser og tanker som skaper uro og kaos i så stor grad at det er vanskelig for meg å henge med i hverdagen. Jeg ser på meg som en veldig urolig person, ustabil til tider. Spessielt min kjæreste venn har fått merket hvor ustabil jeg kan være, men likevel ikke meg på mitt verste. Jeg vet at det finnes medisiner som mange med asperger eller autisme generelt kan ta, men jeg vil ikke ta noe jævla tablett for å fungere.



En av årsakene til at jeg ikke vil ta noen medisiner er fordi jeg er redd de samtidlig skal dempe de unike fordelene som man kan ha ved å ha min diagnose, som mange "vanlige" mennesker ikke har, som foreksempel det at når det virkelig er noe man virkelig, virkelig brenner for og liker å gjøre så oppnår man veldig gjerne at annet resultat som mange andre må slite mer for å få til innen en viss kreativitet!

Jeg vil være meg selv, og hvis det å være en litt ustabil, veldig rastløs og til tider småhyper gutteralp er å være meg, så be it!
Har veldig mange ideer til ting jeg kan gjøre, mange kreative prosjekter jeg kan skape, men alt konkurrerer om å bli prioritert først, og ja; det er litt vanskelig for meg! Spessielt når jeg tar meg et valg, å velger å gjøre noe, så er det alltid sånn at jeg fremdeles tenker at jeg heller skal gjøre noe av det andre, når jeg tror jeg har bestemt meg! Asperger syndrom er noe mas!

Vi reblogges!


25.08.2012, 08:56

I The Hunger Games møter reality-show dataspill-fronten.
Filmen utspiller seg en litt fremover i tid og Nord-Amerika heter nå Panem, og er delt opp i 12 distrikter.
Nord-Amerika, eller Panem som det i filmen heter har blitt offer for diktatur, og det av ganske heslige, egoistiske og forfengelige mennesker som tvinger en jente og en gutt fra hvert distrikt til å delta i The Hunger Games, eller Dødslekene som det kalles på norsk.



Vi snakker her om en syk, syk, direktesendt realityunderholdning der alle de 24 deltagerne tvinges til å slåss til det kun står igjen en levende person. I realityserier vi er vant til i dag sendes folk levende ut, i dette spillet dør alle taperne, som sagt til det kun er igjen en eneste levende person.

De 24 ungdommene som tvinges i det blodige dødsshowet er mellom 12-18 år gamle, og Katniss Everdeen (spilt av Jennifer Lawrence) blir en av de som blir kastet ut i dette, denne gangen. Egentlig er det hennes lillesøster som blir trukket, men hun melder seg frivillig til å ta over hennes plass.

Når alle de unge menneskene er valgt ut blir de fjollet opp, sminket og kledd opp for at de skal se mest presentable ut i et direktesendt intervju med den noe ekle Caesar Flickerman (spilt av Stanley Tucci).

Da spillet omsider settes i gang, blir alerede en god del av ungdommene drept av hverandre.
Kort fortalt så er dette en film på 2 timer som jeg har ganske blandete følelser for. Jeg synes konseptet med at 24 ungdommer fra 12 til 18 år blir tvunget til å drepe hverandre til en står igjen, forran en hel verden som vitne på, er ganske kult.
Men jeg synes også mange av delene til filmen er noe toskete og irritable, og da tenker jeg i stor grad på mange av rollefigurene, samtidlig som dette er en slags sci-fiction-film i mine øyne!


© Bildet er tatt fra collider.com


© Bilde tatt fra andpop.com

Filmen nådde ikke til mine forventninger som i utgangspunktet ikke var så veldig høye heller.
Dette er heller en film for unge tenåringsjenter, enn for en morbid gutt som meg. For det er egentlig ikke noe særlig til action heller i denne, for det er også noe kjærlighet, og litt for mye for meg. I tillegg er det noe dialog, og bla bla bla.. Filmen skal få sin terning. Filmen var heller ikke veldig spennende, og jeg kunne svært tidlig gjette meg til sånn cirka hvordan den ville slutte! Typisk moderne drittfilm!

Jeg er ikke en fan av The Hunger Games, jeg er ikke fan av romanse på film, ikke fan av sci-fiction, og heller ikke fan av Stanley Tucci, og sist, ikke fan av filmer som i utgangspunktet er laget for ungdom, spessielt ikke viss de åpenbart er for jenter!


© Bildet tatt fra hungergamesdwtc.net

Det som for mitt vedkommende trekker litt opp er enkelte av filmens effekter, samt at skuespillerne leverer ganske så bra, med tanke på at de største rollene er nokså unge, og det beste av alt; Wood Harrelson fra blant annet zombiefilmen "Zombieland" er med, så da får jeg bare tåle tryne til ekle Tucci en stund, men selv jeg har mine begrensninger!

Terningkast

Vi reblogges!



1
24.08.2012, 15:27

Det er noen måneder siden Marilyn Manson-albumet Born Villain kom ut nå, da det kom ut i begynnelsen av mai eller slutten av april som det gjorde i Norge, 30. april for å være pinlig korrekt.
Hittil er det gjort tre musikkvideoer fra forskjellige låter på det albumet, og denne uken ble musikkvideoen til Slo-Mo-Tion sluppet!

Marilyn Manson - Slo-Mo-Tion


Synes denne låta er så helvetes tilfredstillende, så også videoen!

Vi reblogges!


24.08.2012, 12:20

Morbide tanker foregår gjerne mer enn en gang om dagen, i mitt liv.
Innimellom kan jeg faktisk skryte av at de er litt interessante også.

Den siste tanken min synes jeg faktisk har såpass spennende problemstilling at jeg vil lufte nettopp den offesielt med dere.

Tenk dere følgende:
Du stenges ned i en kjeller med din beste venn og en ukjent person.
Ute er det så uendelige mange meter med snø som gjør det totalt umulig å komme seg ut på dagevis. Dere er kort fortalt så godt stengt inne at ingen ting makter, annet enn å håpe på at noen finner dere, graver dere ut også videre...

I det litt småkalde rommet er det dessverre ikke mye å slenge i seg av mat. Mesteparten av tingene i rommet er gamle møbler, som i denne sammenhengen er nokså uvesentlig. Det ligger forresten noen litt uskarpe, men dog rene kniver på en hylle. Timene går, og det gjør også dagene.
Dere tre har nå vært innestengt i 2 døgn, og dere er alle blitt sultne. På den ukjente personen er det derimot en del fett, så hvis dere vil og orker så har dere litt kjøtt dere kan mette dere på.


© Bilde tatt fra horror-extreme.com

Hva ville dere gjort? Ville dere gått sammen med bestevennen deres forså å slaktet den ukjente, litt lubne personen for å mette deres egne spisebehov? Eller ville dere heller ventet og ventet til dere eventuelt hadde sultet ihjel? Mye tyder dessuten på at vedkommende dere vurderer å spise ikke har noen som vil savne han/henne uansett!

Så, svar meg på følgende spørsmål? Ville dere gått for slakt, på han/henne for å leve litt lengre selv, i håp om å få se igjen de kjære personene i livene deres utenfor? Eller ville dere heller økt risikoen ved at de ikke fikk se dere to igjen ved at dere sultet dere fordi dere ikke ville debuttere som kannibaler?

Jeg ville i dette tilfelle psyket meg opp, slaktet personen på en så human og rask måte som mulig, og spist som et ekte rovdyr. Rett og slett fordi jeg ville leve lengst mulig, i håp om å få sett igjen mine venner og familie!

Vi reblogges!


23.08.2012, 16:04

Sjelden at jeg leser nettaviser eller nyheter generellt, og enda sjeldnere blogger jeg i ettertid om ting jeg leser.
I går døde 58 år gamle Tony Nicklinson med ordene "Farvel verden, tiden er inne".

Ikke før i dag hadde jeg hørt om fyren. Men saken jeg nettopp leste i vg-nett satte meg i tillegg på noen tanker som ikke har med aktiv dødshjelp å gjøre i den forstand, skal komme tilbake til poenget litt lengre ned.
Nicklinson har i lengre tid kjempet en kamp om å få aktiv dødshjelp.

"Jeg er trist over at retten ønsker å fordømme meg til et liv med økende uverdighet og lidelse", har han sagt til BBC News.

Han har drevet en aktiv kampanje for å få sitt ønske om å dø i oppfyllelse, og har over 50 000 følgere på Twitter-profilen.
Tony var lam og kunne kun kommunisere med andre via øyelokkene.
For en ukes tid siden sa retten nei til å gi han det han ønsket, noe som resulterte i at han bestemte seg for å sulte seg.

Nå har han endelig fått fred, og er et mye bedre sted enn vår ondskapsfulle og smertefulle verden.
Aktiv dødshjelp er at man får hjelp av leger til å dø av foreksempel en enkel sprøyte, og passiv dødshjelp som er det eneste form for "henrettelser" vi har i Norge er at legen kan ta vekk maskiner som holder pasienter i livet.

Så kommer jeg til poenget.
Se litt skrått på det, hvor ironisk er det ikke at en del menneskeskjebner som på død og liv vil dø, og som faktisk veldig forståelig ønsker det, ikke får det. Mens derimot i en del steder så kan en pur jævlig drittsekk som fortjener å råtne langsomt være så heldig å i verste fall bli henrettet veldig fort og attpåtil smertefritt!



Jeg synes det er slike saker som virkelig inspirerer, og som setter en viss irritasjon i meg i kok. Jeg er for aktiv dødshjelp for de som absolutt ønsker det. Men da skal det virkelig være ille, og nei da holder det ikke "bare" at kona har gått fra noen og at man har mistet jobben og gått konkurs og har kjærlighetssorg og depresjon og sånn. Man skal virkelig være syk og hjelpesløs, og i Tony er virkelig et av de få eksemplene som jeg faktisk syntes skulle fått den aktive dødshjelpen. For dette er en man som virkelig har lidd og fått det mye bedre om han raskere fikk det han ba om.

Hvorfor skal gode mennesker som har det veldig jævlig være tvunget til å leve og få det verre og verre ettersom tiden går fordi det ikke finnes noe annen hjelp eller kur mot smerten, mens onde, onde mennesker får unnslippe smerte ved en sjapp henrettelse?

Til slutt vil jeg sitere Hotel Cæsar-dronningen Astrid Anker-Hansen: Et hvert menneske må få bestemme over sitt eget liv!

Vi reblogges!


23.08.2012, 11:48

Lesevansker i form for konsentrasjonssvikt med asperger syndrom
Har i natt ligget å grublet på en liten ting etter at jeg egentlig skulle ha sovet.
For natten for meg begynte med at jeg gjorde noe som for mitt vedkommende ikke er bare-bare, nemlig å lese 3 kapitler i en bok.



Etter at jeg hadde kommet meg gjennom en sånn passelig dose følte jeg for å stoppe, og legge meg. Men det skulle jeg ikke få til bare-bare. For en stund har jeg tenkt å lage en sak på det å ha asperger syndrom og det å samtidlig prøve å lese.
Det jeg grublet på i natt var fordeler og bakdeler med at jeg lager en videoblogg på det, og fordeler og bakdeler med at jeg heller skriver et innlegg.

Når jeg da snakker forran et kamera så blir det å redigere meg selv ofte en jobb på en annen måte enn om jeg skal skrive det i stede. Jeg er ofte bedre i å forklare meg skriftlig fremfor muntlig, uten at jeg skal prøve å forklare hvorfor, fordi at det er noe jeg har problem med.



Vel, jeg tror jeg valgte feil i denne saken, men det ble til at jeg gjorde en videoblogg, fremfor å skrive et lengre innlegg.
Denne videoen tok det meg tre forsøk å få til, og selv på siste forsøket så er det en del ting jeg føler jeg kunne forklart bedre. Enkelte ting krever rett og slett alt for mye konsentrasjon for en person med autisme å forklare, og da er det ikke så dumt at temaet her og nå i veldig stor grad går ut på nettopp konsentrasjonsvansker, men da i form av å kunne lese!


Opprydding pågår!
Har forresten gjort en liten forandring i kategori-listen på bloggen nå.
Kategoriene "Bloggnytt" og "Quiz of piss" er slettet.
Innleggene og bildene i kategoriene er her fortsatt, de er rett og slett bare flyttet til andre kategorier som "Blogg" og "Diversje", holder på å ta en liten opprydding på bloggen. Men kan love, ingenting annet enn KUN noen kategorier vil forsvinne. De kategoriene jeg sletter tar jeg altså å flytter innholdet over til andre kategorier, først!

Har dessuten også laget EN ny bloggkategori, nemlig en som heter for "Asperger syndrom", der jeg også har flyttet inn to eldre innlegg om asperger som før lå på "Diversje".

Vi reblogges!


23.08.2012, 00:00

MacGyver lærte meg en gang i tiden at hvis man er redd for svaret, ikke still spørsmålet.
Derimot så er ikke jeg så jævla redd for svaret denne gangen, tror jeg. Liker å innbille meg at jeg er veldig hard og tåler alt for tiden. Hehe.

Et vært menneske har mange forskjellige radarer på seg. Alle de forskjellige radarene sender alltid forskjellige signaler til forskjellige mennesker det ène mennesket omgås. Disse signalene jeg snakker om har vi på norsken så pent lært å kalle for inntrykk og meninger.

Alle har meninger om noen. Ingen er bare elsket. Det er bare noen som er bare hatet.
Håper ikke jeg er bare sistnevnte, selv om det hadde vært et komplemang for flere tusener, da det virkelig skal litt til for å bli bare hatet, ja selv i jantenorge.

Så skal jeg spytte ut spørsmålet, kjære en og hver som leser bloggen min, kjenner meg eller over knestrømpa ikke kjenner meg: HVA FORBINNER DU MED NETTOPP MEG?



Sånn, da var den fisen sluppet også, og jeg håper på å få noe tilbake!

Vi reblogges!


22.08.2012, 13:19

Endelig kom plakaten jeg har ventet på siden mandag.
Er ikke helt sikker, men tror at den pakka jeg nettopp har vært å hentet, er den første Dragens Hule-pakken etter at jeg flyttet til leiligheten jeg bor på nå.

Jeg har utvilsomt fått meg mye større plass og det er en del steder hvor det enda kunnet vært noe, som foreksempel flere bilder eller plakater, speil eller andre ting.

Ikke bare på vegger forsåvidt. Men der også.
Vel, jeg har nå omsider anskaffet meg enda en plakat til mitt lille sted.
Det er en Nightshade-plakat og preger noen utrolig morbide, skjønne zombier.



Har også spart på meg et par nye knokeløse hansker, er godt det nå som høsten faller mer og mer innpå. Begynner å ha noen slike nå, men ikke så mange som antall t-skjorter jeg har f.eks.. ^^



Da har ikke den trøtte strømpa av en sortblogger noe mer å melde fra om der og nå.

Annet enn at jeg er trøtt, men det kunne sikkert en del gjette seg til alerede, dersom dere kjente meg.

Hey, kom på en ting som ikke skal unevnes.
På posten trekker man som kjent kølapp, i alle fall i Oppdal. Når det da endelig er din tur, er det da litt unektelig irriterende når en gammel, liten mann med høreaparat og det som er sniker forran deg... Lille, gamle gnom.. Haha, see yah in hell!

Vi reblogges!


22.08.2012, 09:22

... er egentlig lettere enn mange tror.
Å glede andre, er ikke alltid noe som man behøver veldig sterk kompetanse til.
De fleste mennesker, tror jeg, kan viss man virkelig vil. Eller, nei, alle kan, hvis man vil.

Dette innlegget jeg skal gi dere nå, kommer kanskje til å være litt fjernt fra det dere er vant til ellers, men la gå.

Å leve er en kort prosess i det store bildet, som for de fleste av oss kan føles lang.
Men livet er igjen egentlig alt for kort. Det er for kort til at vi kan gå rundt og hugge hodet av naboene våre hver gang bikkja deres bæsjer på vår plen. Livet er for kort til å hate. Livet er fort kort til å legge nag.




Rottene mine er for tiden en av de beste støttekompisene jeg har i livet mitt, da de er veldig sosiale og intelligente dyr <3

Alt for mange er innerst inne i seg selv så ensom, og redd at de kjenner bare til to følelser, frykt og hat.
Jeg snakker om erfaring. Jeg er bare 21 år. Og jeg har brukt alt for mye tid på å konkurrere ned andre, ydmyke folk som har gjort meg feil, kritisere de jeg ikke har hatt til overs for, og jeg skal ikke lyve ved å si at det ikke vil fortsette å skje i fremtiden.

Men akkurat i kveld, nå som jeg skriver dette innlegget, så føler jeg for å skrive et sjeldent innlegg, som ikke er skrevet fra mitt hjerte og mine hender så alt for ofte.

Å glede andre er så lett, og attpåtil så grusomt vanskelig.
Det er vanskelig å glede andre når man selv er nedtrykt i et stort, ensomt hull hvor man ikke har sett tegn til håp og klare tanker på lang tid. Verden er full av hindrer, ignoranse og trangsynhet. Det er ikke til å komme vekk fra.

Men nå skal jeg ikke skrive mer om det, for dette innlegget hadde jeg tenkt skulle handle om det motsatte av det mørke. Nemlig det lyse.



Å stille opp for andre er en god ting. Som jeg har skrevet før, kan man ikke alltid stille opp, da man også må finne en grense for sin egen del også. Men det å hjelpe andre når man kan, det er det lite i verden som virkelig slår.

Faktisk er det ikke alltid nødvendig å gjøre det så komplisert heller. Det å brenne av masse penger for å kjøpe oppmerksomhet og lykke til et annet menneske er egentlig ikke nødvendig i hele tatt. Å være der for andre innebærer heller ikke at man alltid må si så utrolig mye, og man trenger ikke alltid å forstå den som sliter hele tiden heller. Men det å være der. Å foreksempel sitte hos noen som har det vanskelig, det kan for mange hjelpe mer enn man får inntrykk av.

Bare å sitte i samme rom som noen som har det vanskelig kan gjerne være nok det. For om man ikke er enig i alt, så er man der i alle fall likevel, og det er en veldig god start på kjærlighet og vennlighet. Så skader det heller ikke å si at man er glad i de rundt seg, uansett om det er kjæreste, venn eller familie.

Vi er så absolutt forskjellig, og jeg vil dere skal ha det klart at det jeg skriver nå ikke gjelder for alle. For ja, det finnes også mennesker som får det best av å få ro og være alene. Jeg er mer et slikt menneske som har lært meg å sette pris på å få folk rundt litt på avstand, når det er noe, og for meg føles det ikke feil eller ensomt da, for meg føles det nødvendig.

Men samtidlig synes jeg det er veldig godt å vite at det finnes folk i den fordømte verden som er der, hvis jeg vil det. Å det å få vite det, og innimellom få påmint det, det er ofte det beste plasteret en gutt som meg kan få på sitt blødende sår.
Jeg er ikke så glad i at folk ringer og maser på meg når jeg helst bare vil være alene, men det å likevel få en liten tekstmelding om at noen veldig gjerne vil og kan snakke med meg i timesvis om det er det å gjøre, dersom det er noe, det er noe jeg setter veldig pris på. Og sånn tror jeg det er med de fleste av oss. Å vite at man ikke er alene og hjelpesløs, selv om man kanskje føler det der og da, er ofte en veldig god og sunn medisin.

Så kan man også sende et brev, en melding på facebook eller en sms til de som har det vanskelig. Og den trenger ikke være veldig lang. Det kan rett og slett være så enkelt som et eneste positivt komplemang!
Menneskeskjebnene i verden er uendelige, og det er også måtene å hjelpe på. Så jeg har ingen fasit som gjelder alle.

Men det jeg har skrevet nå, det er i det minste ting jeg personlig vet funker på meg selv, i alle fall i blant.

Vi reblogges!



0
22.08.2012, 04:08

Å sprade ut i midt på natta på en hverdag er ikke noe alle gjør.
Jeg gjør det. Mørkefrykt er noe jeg ikke har. I alle fall ikke i skremmende stor grad.

Tankene som ligger i hjernens innerste grop blir gjerne litt av en annen sort, når man er ute i natta, enn de er på en lys dag.
Spessielt det å gå på en sti, omringet av trær og en elv er en følelse som ikke kan beskrives korrekt nok.
Fantasien blir satt på prøve. I alle fall dersom det ikke finnes noen form for lys, annet enn det lille som man får ut av mobiltelefonen.



Plutselig skvetter selv jeg til. Noe lavtflaksende holdt nettopp på å treffe meg. Kunne det være noe så nusselige som ei forvirra flaggermus ut på tokt? Etter det høyeste berg av sannsynlighet er jeg alene der ute. Skulle det skje noe, måtte jeg vente til daggry før en tilfeldig forbispasserende kunne finne meg og hjelpe meg fra noe som eventuelt skulle ha hendt meg.

Vel, fare finner man over alt, og jeg vil nesten påstå at det er skumlere ut i dagslys blant mange gæerne folk som vi lever i sus og dus med, fremfor å spassere ut i mørket hvor det eneste selskapet man får er av noen fugler, og kanskje noen små mus, rotter eller lemmen?





Å gå rundt i mørkeste natta med høylytt rock på begge ørene, så man ikke hører noe annet er gjerne litt dumdristig for noen, da man ikke hører så godt hva som er rundt. Samtidlig er det jo unektelig en måte å bli mindre paranoid på. Jeg mener, det er utrolig lite lyder som skal til, for at man skal bli sengeveter. Bare det at ei lita mus løper i gresset, kan være skummelt nok for noen så lenge man bare hører de små lydene litt fjernt, uten å kunne se hva man frykter det skulle være.

For meg er ikke natta koblet med frykt, ikke automatisk i alle fall.
For meg er mørket og natta koblet til ro, inspirasjon og fred i sjela. Jeg slapper mye bedre av, enn om jeg er ute i dagens lys. Jeg kan ikke noe for det, men jeg er veldig skeptisk til mennesker, sosial angst så det holder. Er ikke redd for menneskene i seg selv, men det er sykelig mange prestasjoner hos andre jeg ikke hæler. Ut i skogen slipper jeg de masete tennåringene, de skrullete voksne opdalingene, og alle de andre i nærheten jeg ærlig sagt bare synes er teit.





Nei, slå av lyset. Og du gir meg ro.
For natta er en god venn. Kos og hygge er vel og bra, men morbiditet og en sort tåkenatt er så mye, mye bedre!

Vi reblogges!


21.08.2012, 15:45

Det har tatt en stund, men nå er omsider mulig å se hvilken av mine 1241 innlegg som er mest lest!
Dersom dere nå rører musa over "Mest leste innlegg" så vil dere se liste over de 10 mest besøkte innleggene.

Stor takk til Kirsten som har hjulpet meg nok en gang på bloggfronten.
Forresten, skal sies det var veeeeeldig mye sex og nakenhet i de dere har foretrukket å lest og sett på ^^ Grisunger ^^

Vi reblogges!



0
21.08.2012, 13:50



Kjære baker Lake, kan du bake en kake?
En kake med så mye proteiner at jeg aldri mer trenger spise?

En kake så magisk at jeg aldri trenger sulte mer.
Tenk så glad jeg ville blitt, velg ingrediensene selv.

Sukker, melis, vann, mel, bland inn hva du vil,
bare du gjør den så magisk.

En 100 000 000 000 000 000 måltid i 1-kake!
En kake som er god og brilliant, en kake som stopper min sult.

Ta den tiden du trenger, jeg kan godt vente.
Bare jeg får den til uken.

Tenk på alle pengene jeg kan spare i fremtiden.
Aldri mer ut å handle mat.

Kjære baker Lake, får du til en nettopp slik kake?
Det ville gjort meg umettelig glad!


21.08.2012, 08:18

Hvem skulle tro at en diktskrivende nerd av et mobbeoffer en gang i tiden skulle bli det største sjokkrock-ikonet i moderne tid?
Nå er det kanskje noen som skulle sett at det sto; "et av de største", fremfor det jeg har skrevet.

Vel mannen som jeg skal skrive nå har aldri "bare" vært et av de største sjokkrock-ikonet, han ER det største sjokkrock-ikonet!


Veldig ung Brian Hugh Warner før han ble Marilyn Manson.
© Bilde tatt fra darkmy.weebly.com

Hans navn VAR Brian Hugh Warner, hans navn ER Marilyn Manson!
Er det noe denne hærligheten ikke liker så er det at folk bruker Brian-navnet, i alle fall ikke mens fansen er til stede.
Brian Hugh Warner var en gang en veldig sjenert, søt gutt. Den gutten forsvant den dagen Marilyn Manson gjorde sin fremtreden, og forble.

Et av Mansons første møter med rock`n roll var gjennom den presentasjonen kristne gav han.
Jepp, veldig ung ble han nemlig plassert til Heritage Christian School i Ohio (USA). Der ble han fortalt at dersom han lyttet til "bad music" som Ozzy Osbourne, Alice Cooper, Kiss, David Bowie, også videre, så ville det straffe seg, og han ville havne i helvete og brenne for evig tid.


Marilyn Manson og Alice Cooper.
© Bilde tatt fra fanpop.com

Han bestemte seg selvfølgelig for å komme seg vekk fra denne skolen fortest mulig, spessielt med tanke på at han mente den var mer for å skremme folk, fremfor å praktisere religion. Og det skal sies at hans meninger om religiøs fanatisme virkelig har preget store deler av karrieren han senere skulle få. Hvis dere søker etter sanger som Antichrist Superstar, The Fight Song, The Love Song eller Disposable Teens så vil dere finne bare noen smuler. For det har virkelig blitt en del låter fra denne mannen de siste 20 årene som oppfordrer folk til å tenke selv, fremfor å la noen eventuelle Guder "tenke for deg".

På 90-tallet ble Manson anklaget for å ha påvirket to unge gutter til å ta livet av flere medelever på en skole i Columbine. 20. april 1999 gikk nemlig Eric David Harris (født 9. april 1981) og Dylan Bennet Klebold inn på skolen de gikk på og skjøt vilt rundt seg, 12 skoleelever ble drept, samt 1 lærer, og 24 personer ble skadd. Tragedien endte med at de begikk sine egne liv, i stede for å overgi seg til politiet. Årsaken til at Manson ble anklaget av så alt for mange etterpå, skal blant annet være fordi disse guttene skal ha hørt på musikken hans og også var kledd i mørkt. Dette ble det senere laget film om, og av ingen andre enn Michael Moore, som samtidlig tok seg bryet å intervjue Manson om saken. På slutten av intervjuet ble han spurt om hva han ville sagt til disse guttene om han fikk sjansen. Til det svarte han at han ville ikke si noe som helst, han ville høre hva DE hadde å si, siden han mente at det var det ingen som hadde gjort!

Manson har alltid vært en nerd. En gang nerd, alltid nerd.
Før folk flest overhode hadde hørt om han var han blant annet intervjuet i et tv-program på MTV i Brasil.
At han da ble intervjuet var svært tilfeldig, og flaks. Han hadde tatt bilde av tven fra et program og brukt stillbilde som trykk i en matboks han viste frem til de som var der, der og da. I det øyeblikket kunne han for de som tilfeldig så på programmet der og da virke som en veldig sær nerd, som sikkert ikke så mange ville tro ville bli noe særlig stor. Så feil kunne man ta.


Manson på MTV Brazil FØR han ble kjent!
© Bilde tatt fra fashionfemaleandhavefun.blogspot.com

Det som Marilyn Manson tar i, har forresten en merkelig evne til å bli hans eget.
Han har utvilsomt covret svært mange sanger oppover årene. Altså, laget egen version av låter som andre har skrevet og fremført før. I tillegg til at han har covret mange kjente sanger som "This is Halloween" fra filmen Nightmare Before Christmas, David Bowie-låten "Golden Years", Depeche Mode`s "Personal Jesus", Eurythmics "Sweet Dreams", Gloria Jones "Tainted Love" eller Carly Simon`s "You`re so vain" (der Manson i sin coverversion fikk med Johnny Depp på både gitar og trommer og som produsent), så har han også tatt melodien til Black Sabbath-låten "Ironman" og laget sin egen tekst/sang, som da ble til "Sam son of man". Skal også nevnes at Manson i sin låt "My Monkey" stjal litt av teksten til en låt som seriemorderen Charles Manson skrev på 60-tallet.

Og når vi nå snakker om Charles Manson, så er det meget naturlig å ta frem forhistorien til Marilyn Mansons navn.
Marilyn Manson er satt sammen av to kjente personligheter som på 60-tallet var meget store, kjent for å være på to forskjellige sider av spekteret. Marilyn er tatt fra Marilyn Monroe, glamourmodellen, filmskuespillerinnen og gudene vet. Manson er som dere sikkert nå har fått nok tid til å gjette, tatt fra nettop Charles Manson som med sin sekt drepte rundt 12 personer på to døgn i 1969. Marilyn Manson er ansiktet til det gode og det onde, kvinnen og mannen i et og samme fjes.

Og kombinasjonen mellom kvinnelig og mannlige opptredner har han på sin måte klart å kombinere på meget oppfinnsomt vis. For en ting er at denne mannen er noe forfengelig, men han har også utellelige ganger opptredt i kvinneklær, og rett og slett vært ei skikkelig sexbombe av noe som kan minne om en veldig rocka transvestitt.


© Bilde tatt fra fanpop.com

For noen år tilbake ble biografien "The long hard road out of hell" utgitt. Tittelen kunne ikke vært stort mer treffende, og ærlig. For Manson har virkelig levd et tøft liv, da og nå. I tillegg til en ikke veldig snill bestefar så har han også vært ett av de alt for mange menneskene i verden som har fått kjenne mobbing på kroppen. Mobbing har selvfølgelig vært enda en ting fra barndommen som har preget han videre i livet, noe som man skal være jævlig dårlig i engelsk for å ikke høre, dersom man hører på intervjuer eller låter med han. Enten dårlig i engelsk, eller DØV.

Marilyn Mansons mest gjentatte budskap til en hel verden er enkel: Hver deg selv, og aldri, ALDRI la noen fortelle deg hva du skal være, hva som er rett og hva som er galt i DITT LIV!


I tillegg til at han er både diktskriver, komponist og artist så er han også kunstmaler.
Dette bildet er bare et av bildene han har malt, noen som ser hvem han har portretert?
© Bilde tatt fra velvethoney.blogspot.com

Folk sier at The Beatles er større enn Jesus, hvilket som også vil si at Marilyn Manson er større enn Satan. På 90-tallet var han en periode prest i The Church of Satan, som ble skapt av Anton LaVey som i sin tid oppfant den laveyanske satanismen. I Anton LaVeys siste bok før han døde, så fikk også Manson skrive noen forord. I et intervju med Dagbladet i 2000 tok Manson delvis avstand fra sin deltagelse i den satanistiske kirken, og sa at han lyttet til dem, samtidlig som han var uenig i noe. Hvilket som egentlig faller meg helt normalt, da det bør være litt sånt med alt man kommer over av religion og genellt andre ting i livet.

Mange mener at Manson ikke helt "har vært seg selv" de siste årene.
Hvis man lytter til albumene "Eat me, drink me" og "The High End Of Low", hører man en tydelig mer personlig og deprimert Manson enn man var vant til før. Mye av dette skal visstnok ha med bruddet med skuespillerinnen og modellen Evan Rachel Wood (kjent som blant annet vampyrdronningne i tv-serien "True Blood") å gjøre. I musikkvideoen "Heart Shaped Glasses" var Evan en av de største rollene i det som da var Mansons nye hit.


Evan Rachel Wood og Marilyn Manson.
© Bilde tatt fra examiner.com


Marilyn Manson og Dita von Teese
© Bilde tatt fra poxline.buzznet.com

I 2009 kom altså "The High End Of Low", som da ble en enda større deppeplate enn "Eat me, drink me" fra 2006. Spessielt på denne platen kunne man høre at bruddet med unge frøken Wood hadde satt sine spor. I tillegg er det verdt å nevne at han har vært gift med Dita Von Teese, forholdet varte i rundt 2 år.

Marilyn Manson har lenge vært mitt største idol, og er utvilsomt ikke gått ut på dato i mitt hode!
Så lenge musikken hans eksisterer, noe den vil gjøre inn i evigheten, så trenger egentlig ikke andre musikere å levere noe. For Marilyn Manson er egentlig alt musikkbransjen trenger, synes JEG! ^^


Manson og Twiggy (tidligere gitarist i bandene "Marilyn Manson and the spooky kids" og "Marilyn Manson)
© Bilde tatt fra tvtropes.org


© Bildet tatt fra earsucker.com

Engang fan, alltid fan!
Vi reblogges!


20.08.2012, 19:55

Forsvarsløshet får en annen bismak når det kommer til å falle for forelskelsens sverd.
Du snek deg inn i livet mitt, som en muslim i Norges land.

I starten var du bare ei av mange jeg hadde funnet på blogg.no.
Jeg hadde lagt deg til som venn, og du kommenterte der og da noe av det jeg la ut.
Lite visste jeg da hvilken venn du skulle bli for meg, i fremtiden.

Det var ikke før høsten i fjor at godtonen mellom oss begynte å gnitre, som lyden av et barn som åpner sine første pakker på julaften.
En god lyd, en følelse av vennskap. Noe magisk som ikke videre kan beskrives.

Natta ble lang, den aller første samtalen. Du satt der, og jeg satt et annet sted i vårt felles land.
Du skulle jo på skolen etterpå, lite hjalp det når samtalen ikke eide en stoppgrense.
Den første samtalen ble godt over 6 timer lang. Hva snakket vi om?
Jo, vi snakket om mase rart, mye tullball, litt alvor og mye kos.

Dagen etterpå hadde jeg dårlig samvittighet for at jeg hadde holdt deg våken hele natta. Jeg skulle bare være hjemme som vanlig, men du hadde dine plikter på skolen å utføre.

Timene gikk, dagene gikk. Snart hadde vi kommet inn i et helt nytt år.
Siden den samtalen hadde vi begynt å kjenne hverandre mer og mer. Vi kommuniserte ofte sammen over nett.
Den aller første dagen i år snakket jeg med deg, og din tremening som også har blitt en uerstattelig god venn for meg.
Virkelig, helt fabelaktige venninner av meg begge to!

Våren komm og vinteren gikk.
Du hadde lagt planer. En av de var stikk i strid med din overkommende. Men du turte det likevel.
En vakker mai-dag i år løp jeg buksene av meg en tidlig morgen for å komme før ditt tog.
Jeg rakk det sånn akkurat. Husker du?

Du hadde sovet lite, og var trett etter timer med reising.
Ut av toget kom du, med lett bagasje og solbriller over dine magiske, små, uskyldige øyne.
Plutselig ble jeg smålig sjenert. Ikke sånn som på nettet. Jeg ville kose og klemme deg, men det var du som tok initiativet.
Dagene bare to før du måtte reise hjem igjen, langt vekk fra Oppdal. Du skulle hjem igjen til nasjonaldagen, 17. mai.
For meg ble de dagene så mye mer enn jeg kunne håpe og tro på å få oppleve. Jeg er glad jeg fikk dele de med deg.
Jeg hadde vansker for å ta farvel, desto større vansker med å skjule at jeg ville gråte.
Vi holdt rundt hverandre kanskje ett minutts tid på stasjonen, så kom toget. Du var litt stresset, og forsvant inn.

Jeg orket ikke å stå å se på at toget dro avgårde med deg. Så jeg snudde så fort du hadde gått inn.
Med det samme jeg snudde meg kom alle tårene, nå var du borte så nå kunne jeg omsider bare gi faen.
Jeg gråt som et sårbart barn hele veiene hjem, flere så meg, men jeg ga faen.

Impulsivt skjedde det noe da jeg kom inn døra. Det vil si etter at jeg hadde brutt sammen, og sittet på gulvet en stund.
Jeg fant frem videokameraet, og spilte inn en hilsen til deg, en takk for verdens flotteste dager.
Tårene kom mer enn tydelig med i videoen, men jeg brydde meg ikke. Jeg ville vise hvor ufattelig glad jeg var i deg.

Du er oppmuntringen i livet mitt. Jeg unner deg alt godt i hele verden. Du er for meg verdens flotteste menneske. Du er så ung, og har alt forran deg.
Du er smart, du er pen. Morsom og god, du har en varme som jeg aldri har kjent før.



Om det aldri kan bli du og meg som i parr, så vil du uansett alltid være den beste vennen jeg kan få.
Jeg unner deg den beste du kan få på kjærlighetens vei - Om det er meg eller noen annen, det vet bare fremtiden.
Hva du måtte føle, og tenke om dette her, er ikke det viktigste. Hvis du skulle finne noen andre enn meg, jeg forstår det.
Jeg vil aldri ønske å stå i veien for deg, jeg vil være den som hjelper deg, uansett hva!

Du fortjener den beste, og jeg er ikke sikker på om jeg er den, om jeg har nok å strekke til med, nok å tilby, om jeg er den rette for deg.
Igjen, det betyr ikke noe - For nok en gang, for alltid vil du uansett være min beste venn, og det er mer enn nok for lille meg.

Min bestevenn har du vært i snart ett års tid.
Jeg vil bare si noe helt til slutt. Uansett hvordan ting skulle ende, hvor vi måtte befinne oss på kloden. Uansett hvor stor avstanden måtte være rent geografisk.
Du vil alltid være i tankene mine, og jeg elsker deg som bare fy!

Stor klem fra den lille vennen din ^^


20.08.2012, 11:50

Å være god og alltid der for andre er vel og bra.
Virkelig, det er virkelig en god egenskap å være en som alltid stiller opp for andre, til tross for at en selv alerede har et veldig tungt lass med byder som gjør at ryggen din snart er i ferd med å knekke.

Å være en som folk regner med er der når de har sine behov er noe som også kan være litt selvdestruktivt innimellom.
Dessverre så er det innimellom ikke alltid mulig å være superman, 24/7. Det å ALLTID ha på telefonen i tilfelle noen skulle ringe det, det å alltid si ja til det folk ber deg om, det å generellt alltid være en god venn for andre, uansett hva, kan fort være å bli en god idiot mot seg selv.


For i det sekundet du bestemmer deg for å stille opp for folk, gang på gang, på gang er rollene satt.
De er blitt til de som herved er blitt avhengig av deg, mer eller mindre. Og du er den som finner deg i å fly fra det ene til det andre såre individet.
Det å plutselig bryte det brødet når det har stått der en stund, og blitt hardt - Er en jævlig vanskelig jobb.

Vonde vaner er vonde å snu, så også gode!
For å unngå de verste situasjonene der man ender opp i en slik situasjon, er det greit å bestemme enkelte grenser på forhånd.
Hva er det greit å si nei til? Hva kan du si nei til, uten at du er en sviktende, dårlig venn?

Man må nemlig trøste alle som gråter og trenger en arm å lene seg på.
Lasset kan til slutt bli veldig tungt å bære, og desto flere som lener seg på armen din, desto større er sjansen for at den snart brytes av.

Først bør du tenke på, hvem det er som er dine virkelige venner.
For den verste fellen mange går i når det kommer til dumsnillhet, er å hjelpe de som ikke gidder å hjelpe deg tilbake når rollene snues om, og det er du som er den mest sårbare som seiler på sjøen med et rødt flagg i hånden med ordet "Hjelp".

For det andre, hvor alvorlig er situasjonen?
Trenger du foreksempel ryke ut en natt for at noen ikke finner igjen et par dvder, og gråter fordi han eller hun ikke får sett favoritt-filmen sin, som han/hun har sett minst 50 ganger før? Og om vedkommende har blitt syk, eller føler seg dårlig? Er det selvforskyldt?

La oss foreksempel si at noen er blitt syk fordi vedkommende av en idiot har pådratt seg noe, grunnet.. Tja, ta foreksempel drikking som et tema. I det tilfelle ville jeg kanskje tenkt at vedkommende hadde best av å ikke få alt for mye trøst, og heller burde lære bedre av sine egne feil - Fremfor å kreve at du orker å være trøstevenn på telefonen eller slave på andre måter...

Kort og enkelt, enkelt og kort: Sett deg en grense - Hold deg til den.
Å hjelpe andre er en veldig god sak, VIRKELIG.
Men ikke la noen kreve at du skal gidde, klare, orke eller gjøre alt.

Blir noen sure for at du ikke kan eller vil!
Ja, så er det ikke deg det sier mest om!

Vi reblogges!


20.08.2012, 07:07

Tomt!
Helt tomt! Jeg aner virkelig ikke hva jeg skal skrive i dette innlegget.
Jo.. Jeg kan starte med at jeg har vært ut i natt. Laget film og sånn!



Videoen min har et fjasete budskap!
Hva hadde dere ellers forventet buckface? Det er tross alt meg vi snakker om.
Jeg frykter galehjemmet etter at samtlige har sett den.

Men hva gjør man vel ikke når man er overtrett?
Jeg bare lurer, hvem har vel ikke gjort det samme?

Ok, jeg skal ikke nekte.
Jeg elsker denne videoen selv, men det er bare fordi det er en veldig viktig person i livet mitt med i den.

Se den så skal dere se om dere klarer å få øye på den sjarmerende personen!



Haha!
Får jeg ikke flere pokerere på facebook nå så kan alt bare være det samma XD
Og hva jeg har tatt for noe? Nei, jeg tar ikke noe, jeg holder meg til loven.
Altså, jeg stjeler ikke!!! XD

Videoen min viser i alle fall noe, klart og tydelig: Kunst kan være så mangt!

Vi reblogges!


20.08.2012, 00:48

Selv om ikke Hotel Cæsar er det man tenker på først når man ser meg, så har jeg hatt et viss engasjemang til den såpa for noen år tilbake.
Faktisk er det kanskje bare rundt 10 episoder jeg har gått glipp av, av rundt 2500 episoder!

Satt på dass for noen minutter tilbake. Ja, toalettet er det stedet som får meg til å tenke på Cæsar.
Så begynte jeg å tenke på litt norske skuespillere. Hvem som ikke har vært med i Cæsar, enda.
De fleste kjente skuespillerne i Norge er alerede brukt, og vel så det.



Men det finnes fortsatt noen som ikke har tittet huet innom hotellet, forså å skli ut et vindu på det såpeglatte gulvet og ende opp som en av de døende eller komaliggende gjestene.


Her er en liten topp 5-ønskeliste over norske skuespillere jeg gjerne skulle likt å sett i Hotel Cæsar.

1. Aksel Hennie
Aksel Hennie er nok en av de skuespillerne vi bare kan drømme om å se i serien.
Han er en svært etterspurt skuespiller, som ble spessielt stor også internasjonalt etter Max Manus.
Nå er han blant annet med i den nyeste Die Hard-filmen med Bruce Willis i hovedrollen, som har premiere i 2013.

2. Otto Jespersen
For de fleste er Jespersen mest kjent som en hard komiker som snakker rett fra levra, og som har blitt politianmeldt for blant annet å brenne det amerikanske flagget og bibelen. Han ble også politianmeldt for "jødehets" under Torsdagsklubben med Thomas Giertsen og Silje Stang.

Før Torsdagsklubben hadde han også egne show på Nrk der hele Norge kunne se han spille de litt stakkarslige karakterene Birger, Nazi-Per og min satanistiske favoritt, Barron Blod.

Han har også medvirket som en av de største rollene i den store, norske filmen Trolljegeren, og er også stemmen til en av mammutene i Istid-filmene.

3. Finn Schau
Finn Schau er for mange kjent som sjefen i Ica-reklamene som gikk for en stund siden. Han har for det meste jobbet på scenen på Nationaltheateret, men har også vært medvirket i film og tv-serier, som blant annet den kontroversielle action-filmen Izzat. Schau er også far til den kjente sjokkrockeren og morromannen Kristopher Schau.

4. Hege Schøyen
Mange husker kanskje Hege Schøyen i Midt I Smørøyet på Nrk1, der hun har vært programleder. Hege er en utrolig spessiel kvinne, med noe for seg selv. Komiker, skuespiller og masekråke langt etter hælene. Hun er 55 år, og likevel en kvinne jeg kunne tenkt meg å ligge med, da hun virkelig fremdeles har en slags sexappeal. På tv har hun blant annet spilt i Hos Martin, og Hege & Holmen. Hun har også sammarbeidet med Vazelina Bilopphøggers en del ganger, for ikke å snakke om Dizzie Tunes eller Øyvind Blunck.

5. Øyvind Blunck
Øyvind Blunck er en gal, gal morroman. Også kjent under aliaset Fridjof. Karakteren Fridjof har blitt så populær i Norge at han også har fått egen film. På 70-tallet kunne hele landets barn le og forundre seg med han i Klabb og Babb. Han har også levert en del på det musikalske, for det meste under andre karakterer som "Reidar". Øyvind Bluncks eks-kone har forresten vært med i Hotel Cæsar, da han frem til 2008 var sammen med Guri Schanke, som altså spilte i de første årene i Cæsar.

Åja, så har han også spilt en litt forunderlig politimann i seks av de gamle Olsenbanden-filmene!


Hva synes dere om lista mi?
Vi reblogges!



1
19.08.2012, 18:35



Tenkte at jeg skulle si noen ord og meninger om invandring generellt, men så ble det vel heller mange ord om Islam, muslimer.
Som en god del ting har jeg også meninger om islamister, og folk som går rundt og slaver for Allah livet ut.
I og med at det nettopp er blitt kjent at Norge har blitt terrortruet av "Ansar al-Sunna" en gruppe med logo som også brukes av Al Quida, så er det sikkert en del som nå er forbredt på en rasende video på grensen av rasistisk fra min side?

Vel, her har dere mine muntlige meninger
:

Vi reblogges!



19.08.2012, 03:45



Inn i lyset kom en mørk ensom mann.
Han slukket en stund det som var.
Barnemorderen!

Med elsk kun for seg selv, tittet han frem.
Med respekt kun for seg selv, ene og alene.
Barnemorderen!

Så kald og ufølsom.
Med et hjerte frøsset ihjel.
Barnemorderen!

Alene skapte vekte han frykt i så mange.
Alene ville han fortelle oss hva som var galt.
Alene sto han og pekte på de utenifra.
Alene ble han i ettertid pekt på, av vi innenifra.
Barnemorderen!

Med sitt ansikt smørt utover et helt land.
Med en kvalme spredt utover en hel verden.
Med et hat kastet mot det han fryktet så sårt.
Barnemorderen!

Måtte han en dag knekke sammen.
Måtte hans ansikt og stemme bli glemt.
Men måtte vi aldri glemme dagen, og de han drepte.
Måtte vi aldri glemme hva som skjedde.
Men igjen, måtte vi bare glemme mannen bak..
Barnemorderen!


18.08.2012, 22:43

Hva har Adolf Hitler, Jim Parson, Marilyn Manson, Tone Damli Aaberget og Justin TIMBERLAKE til felles.
Jo, de har på en eller annen måte klart å blitt kjendiser, bare i helt forskjellige grupper.

Så kommer vi til punkt nummer 2.
De er alle mennesker. Eller har vært.
Kjendishysteri har eksistert i flere århundre. Det er ikke noe nytt som har kommet, akkurat som det meste i samfunnet kidsa tror er helt nytt, men som egentlig er ELLGAMMELT!


© Bilde tatt fra z4webhosting.com

Der ute i verden finner vi all slags fans. Vi finner de mer "normale" fanskrypa som har noen helt spessielle forbilder som de setter høyere enn andre - Mer sånn som meg selv.

Så har vi også de som har som hobby å reise landet eller verden rundt, bare for å få flest mulig bilder av seg selv og en haug med kjendiser. Sier ikke det er noe galt i noe av det jeg har tatt opp nå. Faktisk så beundrer jeg på en måte de som har fått møtt så mange "store" "stjerner", enten det er bare i Norge, eller også kjendiser utenom.

På en annen side. Og her kommer det "dype" poenget.
Hvorfor? Hva er greia? Hvorfor tenker så uendelig mange av oss "vanlige" på kjendiser som spessielle?
Den ENESTE grunnen er for at de på et eller annet tidspunkt ble oppdaget av en eller annen smart kis, som bestemte seg for å enten trykke fjeset deres i et eller annet blad, tv-program eller film... Eller spille inn stemmen til vedkommende på en eller annen maskin, forså å mainstreame det.

Folk som får ansiktet sitt vist i et blad, plaketer i byen, plakater på en buss, på tv o.s.v, blir automatisk sett på som noe vi ikke anser oss selv som.
Vanlige folk er liksom ikke sett på som like talentfull som kjendiser, av andre vanlige mennesker, bare fordi de er... Ja, mindre kjent.

Det er i bunn og grunn ganske synd. For det finnes SÅ utrolig mange ukjente mennesker i verden som er SÅ UTROLIG MYE MER talentfull enn mange som er eller har vært kjendis.


© Bilde tatt fra biip.no

Å være kjempekjent er ikke nødvendigvis en styrke eller noe positivt, og det å være anonym og ukjent er ikke nødvendigvis å være mindre verdt, en svakhet eller noe negativt. Tvert om!

Nå er det ikke lenge før flere tusen norske jenter vil ofre livene sine igjen, ene og alene på grunn av en homofil guttevalp som enda ikke har snublet ut av skapet. En fyr som ikke direkte har fremstått som om han er mot voldtekt, da han svarer at alt skjer for en grunn. Han(hun?) er en religiøs valp og heter for Justine.

Jeg er nok ikke en av de som kommer til å øke min suicidale evner ved å løpe ut i veien i 2013. Verken for Justin Bieber, Ozzy Osbourne, Marilyn Manson, Lady Gaga eller andre "STORE" mennesker som måtte finne på å dukke opp.

Missforstå meg rett. Budskapet mitt er kort og enkelt.
Kjendiser GENERELT er ikke mer eller mindre spessielle enn UKJENTE FOLK generelt!

Vi reblogges!


18.08.2012, 18:34



Et smil sier så mye om en person.
Det sier om en er lykkelig, eller bare later som.

Å se om noen later som er ikke alltid lett.
Jeg vil ikke gjøre det vanskelig for dere.

Min beste venn er milevis unna.
Spise og søvn-problemer kommer og går.
I hjembygda har jeg veldig få venner.
Sosial angst har jeg slitt med hele livet.
Er for psykisk syk til å fungere i arbeid.
Haterne mine har begynt å like meg.
Fansen har begynt å glemme meg.
Tidligere venner fra Oppdal
tar seg ikke tid til å møte meg
når de en sjelden gang er i bygda.
Sliter fortsatt med en slags form
for selvpining - Som få vet av.
En av mine nærmeste er misstenkt
for kriminelle handlinger.
Og jeg selv har ikke troa på
5 år til på denne planeten.

Så beklager at jeg smiler.

Men det er bare sånn jeg føler for nå!


17.08.2012, 19:38

Fredag var det blitt.
Jeg har nettopp gjort ferdig min tredje video på en uke hvor jeg snakker ut om et spessielt tema.
I kveld er det pelsdyroppdrett som står for tur. Mine meninger etter denne videosnutten burde være klinkende klar, med mindre du er både blind og døv eller bare jævlig idiot.

Hvis jeg tråkket på noens tær i denne videoen håper jeg virkelig at det kjentes, og gjorde vondt.
For mennesker som driver med oppdrett av dyr, har jeg ingen ting til overs med. Absolutt ingenting!

Slike ting er bare en da en grunn til å hate menneskeheten for mitt vedkommende.



Vi reblogges!



0
17.08.2012, 06:10

Se nøye på den tittelen, altså overskriften!
Se hva jeg kaller meg selv, og la det være helt klart. Det skal ikke bli en vane for dere å lese at jeg kaller meg selv det jeg gjør nå.
En menneskelig idiot!

Av de tre ordene er det kun et ord som provoserer slike som meg. Det er ordet "menneskelig".
For er det noe jeg ikke liker så er det mennesker slik jeg ser på ordet "menneske".
Idiot går helt greit, men menneskelig.. Det blir noe nedvergende for en som avskyr menneskeheten i så stor grad som meg.

Dessverre ble jeg født som et menneske.
Hadde jeg fått velge hadde jeg valgt mellom å ikke bli født i det hele tatt, det hadde vært det beste - Eller så hadde jeg valgt å få være en vampyr, eller noe i den duren.



Likevel - Det er ikke min forrakt til menneskeheten som står som tema i denne runde.
Det er mer en pervers bitterhet peket mot meg selv. Eller bitterhet.. Jeg vil egentlig ikke bruke det uttrykket, for jeg er egentlig ikke bitter.
Jeg er mer kald, kvalm. Lei.

Samtlige av dere har jo merket dere det kjøleskap-bildet jeg tok i går. Samtlige har også sikkert merket dere hva som lå plassert i kjøleskapet, sett borti fra en autist med litt spise og søvn-problemer, samt evnen til å ikke sosialisere "normalt" med andre kryp på vår vakre jord overhode.

Jeg sikter kort fortalt til 6 bokser energi drikker. 4 Monster-bokser, 1 Red Bull og 1 Cult boks. I skrivende stund er kun 1 av de boksene enda utømt.
Det er ikke bare at jeg har tømt de i løpet av gårdagen. Men det skulle også forekomme så grådig fort, as usual.

Sånn sett trenger jeg ingen bitch i livet mitt, som mange andre. Jeg er jo min egen bitch!
Men jo, ja.. Har jeg sovet i natt? Nei tenk, jeg har ikke det.

Skal jeg fortelle hvordan natta mi har vært? Det er ikke uhyre spennende, eller viktig. Men, siden jeg har lite å fôre tiden min med så tidlig på denne fredagsmorgenen, så gjør jeg det.

Som vanlig startet det med at jeg en god stund var veldig oppe psykisk. Jeg var unaturlig glad, hyper, kreativ og veldig dessverre også kanskje litt morsom - Såfremt du deler min oppfattelse av hva som er morsomt i verden, noe dere fleste av dere neppe gjør.
Jadda, jeg var veldig hyper, veldig positivt til det meste i livet en stund - Skremmende nok!
Så kom den sklia... Alt som skytes opp i en fart, skal som regel falle ned i samme tempo. Jeg intet unntak!

Jeg gikk fra å være oppi 100 til å være på 0, på 2 sekunder.. Igjen skulle nødlandingen forekomme selvfølgelig mens jeg var i kommunikasjon med min beste venninna Sara, over facebook-chatten. Heldigvis, har hun blitt såpass vant til mine uvaner nå, at jeg tror det går bra.
Da jeg merket at jeg "forsvant", skrev jeg veldig kort at jeg hadde bestemt meg for å ta natta, og bare legge meg. Logget vel egentlig også av før hun skulle få rekke å svare, enda en typisk-meg ting.

Jeg pusset tenna mine, og gikk etterpå å snakket til rottene mine. I minst 3 minutter. Ja, jeg sto inntil buret, med veldig lav stemme, og snakket til rottene mine. For mange er det kanskje normalt, for meg er det IKKE det... Jeg sto tett inntil buret og sa til de minst 3 ganger at jeg var glad i de, akkurat som de forstår et kvekk av hva jeg sier uansett. I tillegg til at de så ut til å gi faen. Hva skal jeg egentlig forvente? Uansett, jeg sa masse sånne tøffelhelt-ting, og sa god natt til de. Tro meg, det hadde jeg egentlig ikke trodd om meg selv. Og det skulle bli verre.



Da jeg fikk lagt den katastrofale kroppen min ned i senga, så begynte jeg å si navnene på ALLE jeg kom på inni meg før jeg skulle tillate meg å falle i søvn. Ikke spørr, jeg aner ikke helt hvorfor.. Jeg bestemte meg for å tenke navnene på ALLE mine nærmeste venner, og egentlig ganske mange enn de også. Folk som er helt sikkert sur på meg, folk jeg vet er irritert på meg, og ja.. Poenget er at jeg falt ned på et VELDIG sentimental og ydmyk nivå. Og jeg skulle plutselig tenke veldig godt om alle, og håpe at ingen av verken mine venner eller uvenner skulle ha det vondt, eller dø bort... Koselig det, og ikke noe gæernt i å ønske folk det beste. Det er ikke det jeg skriver, det er bare at det er utrolig irriterende når hjernen min får det for seg at jeg må komme på absolutt ALLE jeg vet om eller bare har HØRT OM for at hvis jeg ikke gjør det, kan de i verste fall dø av en eller annen SYK årsak i løpet av natta, eller før jeg våkner igjen....

Og NÅ sitter jeg å lurer på hvorfor i HELVETE jeg forteller dere dette, mens fingrene bare fortsetter å skrive..
Jeg er kvalm.. Jeg er dritlei, og jeg har fått fra å være SYKT ydmyk, til å bare være irritert, pesimistisk og lei igjen. Med andre ord, jeg er på bedringenes vei, og blir mer og mer meg selv igjen XD..

Ok, jeg har fire baguetter som ligger og venter på at jeg skal kjære de opp.
Jeg har faens ikke lyst på baguetter, eller noe som helst av mat eller drikke. Men med tanke på at jeg nesten ikke har unnet meg mat den siste uken bør jeg vel tvinge meg til noe snart for å ikke havne på et eller annet forbanna sykehus XD....

EN TING... Enkelte av dere har naturligvis latt dere provosere av at jeg i gårkveld publiserte en videoblogg om min mening om barn.
Ha det bare klinkende klart. Er det noe jeg ikke angrer på så er det at jeg gjorde den videoen. Og nei, det var ikke noe jeg bare lagde p.g.a energiboksene. De meningene jeg på min "useriøse" måte sa da, er de samme som jeg har om barn NÅ, og som jeg har hatt om barn de siste årene... Jeg har intet å beklage, og kommer ikke til å gjøre det. Hvis noen absolutt ikke liker det jeg skriver eller sier... Hvorfor i helvete er du innpå her?
Jeg er en provoserende person, jeg er et rasshøl uten like. Godkjenn det, eller pell rævhølet ditt, ja RÆVHØLET DITT til der du enn måtte finne på å plassere det, andre steder enn på bloggen min........

Ok, DA skal jeg tvinge i meg noe "fôr".. Blæh!

Vi reblogges!


16.08.2012, 22:13

Først og fremst, gratuler meg med en sabla oppfinnsom overskrift!

Ok, da var vi ferdig med den saken, og jeg kan herved fortsette videre til punkt nummer to: Temaet!
Barn..

Hvorfor jeg finner på å snakke ærlig om barn, spessielt i rusa tilstand.. Hvorfor jeg gjør det, aner jeg ikke.
Jeg er i en rusa tilstand i den forstand at jeg har trykket i meg flere bokser energidrikke enn psyken min egentlig er bygd opp for å takle. Og det er for meg det nærmeste jeg kommer rus!



Men jeg elsker å hoppe på planken, så hva ofrer jeg vel ikke for mine små venner, altså DERE!
Det mest ironiske er at jeg snakker om 80% av leserne mine som jeg mistenker er nettop... Barn!

Så igjen..
Jeg begår gledelig sosialt selvmord.
Vel, jeg har stått opp fra de sosialt døde flere ganger før. Så jeg er vel en katt på det med sosialt liv. I guess!

Ok, nok vrøvl fra meg, på tide å la dere høre min muntlige mening om det som var meningen å snakke om nå... Barn!



Da skal jeg slå meg til ro. Nei, det kan jeg bare glemme. Men jeg skal holde meg vekk fra bloggen til blodet mitt roer seg ned, og hjertet mitt slutter å banke som om det vil sprekke når som helst.

Til alle som fortsatt er glad i meg! Elsker dere også, tror jeg..
Helt på tampen: Tusen takk til Kirsten (kiddys.blogg.no) som har laget logoen dere ser i øverste hjørne til høyre på denne videoen! <3

Vi reblogges!


16.08.2012, 16:19



See yah in hell!


16.08.2012, 15:03

Egentlig så er det jeg skal skrive om nå, noe jeg egentlig gir litt blanke i. Det skal nemlig dreie seg om dere andre som leser bloggen min som har blogg selv.

Det er ikke veldig mange blogger jeg gidder å lese sånn fast. De få det følger kan jeg telle på en hånd.
sortgrim.blogg.no (min favoritt for øyeblikket), sarahelenem.blogg.no, kiddys.blogg.no, det er de tre jeg følger med, og en sjelden gang er jeg innom vaniljeogpepper.blogg.no og sprinterella.blogg.no. + at det er noen andre småblogger jeg kommer på å klikke innom sånn 2-3 ganger i måneden.

Enyway, det var ikke hvem jeg følger og ikke følger som skulle være temaet for dette innlegget.
Det er nemlig noen av dere bloggere der ute som må ha en helt psykelig mening om hva som er lett å lese uten at det er irriterende. Tenker ikke på hva dere skriver om, men hva som er BAK bokstavene.

For det er noen, spessielt yngre eller veldig gamle bloggere over 50 som ikke kan bedre.
Og som av en eller annen uforståelig grunn velger å ha bakgrunn der det skal stå noe.
Bakgrunn bak teksten i bloggen, kan gå! For all del, men da bør det ikke være alt for mange farger i den.

Bakgrunnen bør helst være så lys som mulig, og skriften mørk!
Omvendt blir bare slitsomt for øyene igjen. Jeg synes det er slitsom med lyse bokstaver i alle fall.

Sånn. Da var det ute av verden. Dere styrer helt selv. Men dette er bare et råd.
Ikke alle kan være like perfekt og flink som meg på bloggfronten, er ikke det jeg sier, men er lov å se LITT leselig ut, er det ikke?

Vi reblogges!


15.08.2012, 21:03



Abort er et valg, en avgjørelse og et spørsmål for veldig mange kvinner verden over.
De er heldige de kvinnene som har det valget mener jeg, jeg synes synd på de som blir tvunget å ta abort eller ikke ta abort, spessielt visst tvanget er av motsatt vilje av det kvinnen ønsker selv.

Men det er ikke tvang jeg skal snakke om i kveld.
I kveld har jeg tatt meg noen minutter. Tenkt litt på saken, hva mener jeg om abort?

Her kan dere høre hva jeg ærlig mener om saken..

Nå som jeg har sagt mitt, syns jeg det hadde vært interesangt om dere også kan si hva dere mener om denne avgjørelsen. Er abort ok? Er abort drap?

Vi reblogges!


15.08.2012, 14:50

Å stå på sidelinjen, et godt stykke unna de andre er noe jeg har gjort hele tiden.
Det skulle være tøft å begynne på barneskolen. Lek og morro første året, alvoret økte etterhvert.

Noe av det tidligste jeg husker jeg strevde med, som alle andre fikk til.. Var å sykle.
På barneskolen gikk jeg i en klasse på rundt 16 elever. Jeg var den eneste som måtte kjøres til forskjellige steder de gangene det var sykkeltur på ferdet.



Det tok meg minst fire år mer enn alle de andre å lære meg dette.
Så og si alle kunne det fra 1.klassen av, om ikke tidligere. Jeg mestret ikke sykling uten at noen holdt rundt og støttet meg før 5. klassen sånn cirka. Det var ille. Ikke betyr det noe i det store bildet, men det føltes veldig sårbart der og da.

For meg var det ikke noe mål å lære meg å sykle for syklingens skyld. Årsaken til at jeg til slutt bestemte meg for å prøve en siste gang, var grunnet alle andre rundt meg. Spessielt min beste og eneste venn, farfar. Jeg ville ikke at han skulle dø før jeg kunne sykle. Og jeg klarte til slutt å sykle, og da var det første jeg gjorde å løpe rett fra der jeg bodde, til farfar og farmor. Bestemor satt på kjøkkenet, og jeg spurte hvor bestefar var. Bestemor svarte at han lå på rommet sitt og hvilte, og jeg pilte opp for å fortelle at jeg endelig hadde klart det.

Det var en stolt bestefar jeg vekket opp fra dypsøvnen den ettermiddagen. Og det var en stolt, liten gutt som vekket sin bestefar.
Sånn cirka ett år senere, døde han. Verden min braste sammen. Den eneste gode vennen jeg hadde var borte. Men, jeg rakk i alle fall å sykle før det var for sent. For hadde det ikke vært for det, så hadde jeg kanskje gitt faen i hele syklinga. Til tross for at jeg ble ertet for det på skolen. Men hva gjorde vel det, hva var det jeg ikke ble ertet av på skolen?

Det var ikke bare syklinga jeg hang alvorlig langt etter med.
Kan dere huske alle de gangeprøvene vi skulle gjennomgå på skolen? Eller drit i de, husker dere det med deling?
Jeg var den eneste i klassen min som ikke forsto hvordan man skulle sette opp, og regne ut deling.
Og vet dere hva, jeg kan det ikke enda. Jeg visste hvordan man skulle regne ut pluss, minus og gange. Men deling? Nei.

Jeg hatet det. Jeg hatet deling. Jeg ville forstå hvordan man regnet det ut, og jeg prøvde. Jeg strevde, jeg strevde. Men i en hver matteprøve på barneskolen, og i mattetentamen senere på ungdomskolen, så var nettopp det med deling det jeg bare skrev helt randome svar på, eller lot være å svare på i hele tatt! I tillegg til alt med vekt, gram, kilogram, meter, mil, centimeter og sånn... Kort sagt, jeg mestrer ikke ting som har med mål og deling å gjøre. Gjorde det aldri på skolen, gjør det ikke nå.

Men, det har ikke alltid vært jeg som har kommet sist.
Vist vi ser bort i fra at jeg i tillegg er den eneste av de jeg gikk i klasse med på barneskolen på 16-18 personer og også den eneste av de jeg gikk i klasse med på ungdomskolen på rundt 26 personer, som aldri har hatt kjæreste, så kommer jeg faktisk på noe jeg i alle fall var raskest av guttene på.



Yeahyeah, jeg var den første av guttene som kom i puberteten. Det vil si, jeg var den første av guttene som begynte å få skjegg, hår rundt kuken, kviser...

Vet dere, det forekom alerede i 6.klassa.
Kan si at det er noe opp-ned med hormonene mine. Er det ikke typisk, når jeg først skulle være førstemann i noe, så var det noe man helst ikke skal være den eneste og første på! Mens jeg ufrivillig ble kastet inn i det hysteriske morsomme helvete kalt stemmeskifte, hadde fortsatt de andre guttene i klassen sin vanlige barnestemme. Hærlig! Nei, ikke egentlig..

Hvordan er det med meg nå?

Jo, jeg jobber ikke. Jeg er snart ung uføre. Jeg takler ikke å jobbe, i hvertfall ikke med noe av det som er av tilbud for meg i Oppdal. Jeg tilbringer mesteparten av livet mitt alene, dag for dag. De beste vennene jeg noen gang har hatt, etter min farfars død i 2002, bor milevis unna.

Jeg er enda jomfru, har aldri en gang vært litt beruset. Og jeg ligger veldig på sidelinjen. Aldri vært på mer enn en fest i hele mitt liv.

Det er så mye jeg vil prøve, mye jeg vil få til.
Jeg vil, jeg vil.. Men igjen, jeg får det ikke til!
Gjør du?

Vi reblogges!


14.08.2012, 18:19

ADVARSEL!
Teksten som kan leses i dette innlegget kan for enkelte virke veldig provoserende.
Som leser tar du selv ansvar for det du måtte velge å gjøre - Etter at jeg har kommet med en liten forhånds-advarsel!
Budskapet i denne teksten er først og fremst ikke mine meninger om eller mot utroskap, men mer i mot religion.




Kvinnens urenhet

En skambitt kvinne henger opp etter taket i rustne kroker.
Hun dingler rundt og blodet har for lengst gått til hode på henne.

Hun har gjort noe hun skulle ha gjort ugjort.
Straffen skulle bli seks uker lang.

Under henne kryper det masse rotter og mus.
Hun kjenner knapt sine følelser.
Hun husker ikke lengre sine foreldre.
Hun husker ikke sine barn!

Bortover ryggen har hun ni lange arr.
Ett arr for hver forbrytelse.
Ett arr for hver mann hun knullet.

Midt på gulvet står en kiste.
I den kisten ligger gifteringen.
Påminnelsen om han hun såret.
Påminnelsen om hvem som hang henne opp.

Slim og gammel dritt renner ut av munnen hennes.
I mørket er det så mørkt, at hun knapt kan se.
En stank av sin egen dritt er det eneste hun kjenner.
Ja, og selvfølgelig en smule selvforrakt.
Og sist, lysten på å dø.

Et menneske er ikke bygget for å tåle denslags.
Hun kan avslutte det når som helst.
Mellom tennene har hun fått påtapet en kapsell.
Biter hun over, er all smerten over.
Men vet du hva?
Hun vet det selv.
Hun fortjente det.

For innerst inne såret hun mannen sin mest.
Hun såret han mer enn hun nå sårer han.
Da hun var utro, hun føler deg selv.
Helvete hun har kjent på i kjelleren var fortjent.

Måtte Gud straffe henne så lenge han vil.
Måtte Guden hennes selv bestemme når det er over.
Den kristne, urene kvinnen føler hun har seg selv å takke.
Hva bibelen sier om hennes forbrytelser vet hun godt.
Hun vil så gjerne forlate verden, nå, men det er for tidlig.
Til da, måtte hun bare henge til hjertet sier stopp!


14.08.2012, 15:34



Det er ikke mer igjen for meg å elske.
Jeg venter tålmodig på endens time.

Jeg kan knapt mitt eget navn.
Kjenner knapt til virkelighetens lys.
Husker bare små biter.

Jeg ligger på gulvet i mørket, alene.
Som et kryp ligger jeg her, uelsket.
Det pirrer, fristelsen til å skli vekk.
Fristelsen til å ta det sorte grep.
Fristelsen til å ta farvel, aldri mer elsket.

Jeg var din usle hore.
Jeg var din kast og bruk!
Nå ligger jeg på gulvet som søppel.
Og jeg ligger her stygg og lite pen.

Dine venner lattergjorde meg.
Dere kastet stein mot mitt hjerte.

Eneste lyd jeg hører er mitt blod.
Jeg kjenner på lysten til å ta farvel.
Et knust speil kan være min venn.

Et eneste vindu gir meg lys iblant.
Jeg kunne se barna utenfor, leke i gleden.
Nå er de ikke lengre barn, men forpliktelsens slaver.
Og jeg er bare ei ensom hore på fortapelsens gulv.


14.08.2012, 13:35



Tenk deg det så kaldt at selv isen går i protest!
Forrestil deg noe så varmt at ilden skriker stopp!

Føl på deg et sinne større enn ondskapen selv!
Se for deg noe så mørkt, at selv natta skjelver!

Føl en smerte verre enn torturens svie!
Se for deg en frykt, verre enn den verste fobi!

Kok sammen alt du kan koke i hop.
Fantaser deg frem til ditt aller verste.
Den eneste grensen, er hva du setter selv.
Morbid eller ei, marerittets rike styres av deg.

Hvis du en av undergrunnens barn er,
du vet hva du trenger å gjøre, hva som skal til.

Et evig liv i djevelens tjeneste vi lever.
Hvert sekund, hver eneste dag er Halloween.

Finn det verste i deg selv.
Trekk frem din mørkeste kreativitet.
Og la det stå til, ditt blod styrer hele morroa!


13.08.2012, 05:12

Hun er norgesmester i gullsmedarbeid, han har en fantasi av gull til å skape tegneserier.
Norgesmesteren Lise Engdal og tegneserieskaperen Bård Lilleøien er parret som jeg har tatt meg en prat med.

3. februar 2011 ble Lise kåret til norgesmester i gullsmedarbeid mens hun enda gikk Setesdal videregående skole i Valle, og hun mottok gratulasjon både fra Valles ordfører, og varaordfører. Lise kommer opprinnelig fra Oppdal, men bor inntil videre i Oslo.

Bård Lilleøien er for folk flest mest kjent for tegneserien Sagaen om Dadaph Serraph. Tegneserien har også vært gjesteserie i Dagbladet en periode i 2009. Serien har også vært trykt i humorantologien FLEIP, samt flere egne utgivelser.
Serien kan også leses på nettserier.no, ved å klikke her!

I tillegg til at Lise og Bård begge har til felles å ha nådd et godt stykke med sine hobbyer og jobber, har de også en felles galskap for spill og 80-tallet. Apropo spill, Lise har merket seg for livet når det kommer til nettopp det!







Så skulle det fortsatt være noe tvil om dette gullparret liker Nintendo, ja så er du enten blind.. Eller retarded!



Skal forresten på tampen rådføre dere til å sjekke ut bloggene deres.
Lises blogg kan dere finne ved å klikke her, og Bårds blogg finner dere her!

Ønsker alle mine lesere og bloggslaver en jævla bra mandag!
Vi reblogges!


12.08.2012, 17:34


Da har min lillesøster Sigrid nettopp vært innom en snartur. Banket på døra, og spurte om hun kunne få hilse på rottene mine.
Så ikke noe gæernt i det, så hun tok av seg skoene, og ble med meg for å hilse på de fire nye samboerne mine.
En ting skal sies, og det var at hun var ikke så begeistret for hvis de kom for nært føttene hennes, da hun bare hadde noen veldig korte sokker på også videre. Hehe, for mitt vedkommende må de få krabbe så mye på føttene mine de vil, har aldri bitt meg hittil i alle fall den uken jeg har hatt de til nå.







Nå sitter jeg forresten og venter på et intervju.
Skal intervju ei venninne av meg, samt kjæresten hennes.

Intervjuet kommer på bloggen enten i kveld eller i morgen.
Med andre ord, dere har fortsatt ting å se frem til ^^

Vi reblogges!


Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits