31.08.2011, 23:31


I kveld har jeg tenkt å snakke/skrive så smått om anonyme kommentarer, og seriøsitet! Haha, så dobbeltmoralsk at det siste kommer fra meg!... :-P

Daglig blir det postet millioner av anonyme kommentarer i hyrten og styrten, både på blogger, hjemmesider og andre diversje ting som folk har lagt ut på nettet.
Jeg selv har fått en god del anonyme kommentarer, både positive og negative. I denne stund skal jeg kun skrive om de negative, anonyme brukerne.

Beklager alle sammen, det er synd å måtte si det, men dere som forholder dere anonym, sliter jeg med å ta alvorlig når dere skriver negativt. De kommentarene jeg tar mest seriøst er selvfølgelig de ikke-anonyme. Det holder ikke bare å kalle seg for foreksempel "Pål", og skrive negativt eller "støtende mot meg", hvis du ikke har bilde og link til bloggen din. Men med dette ber jeg absolutt IKKE om at dere anonyme skal slutte å skrive verken negativt eller positivt, for jeg setter pris på det jeg får uansett jeg :-) Alle vedkubber er med på å lage et bål! :-)


Resten av mine meninger om anonyme og det seriøse kan dere høre i videobloggen jeg har spilt inn i kveld, som dere ser over teksten. Går utifra at dere fleste har sett videoen før dere eventuelt leser dette, men.

Ønsker alle sammen en god og fin natt!
Husk at livet er for kort til å være sur, alvorlig og a4! Rock all the way to hell!
VI BLOGGES!


30.08.2011, 22:29

Har nettopp tatt frem tegneblyantene og papir igjen. Sliter veldig sterkt med en vond, uendelig ensomhet.
Klarer for tiden ikke å jobbe mer enn 5 timer hver mandag og fredag, siden jeg har både ADD og aspergers syndrom. De to diagnosene gjør at jeg blant annet sliter veldig med konsentrasjon, er veldig i mine egne tanker, utrolig rastløs, inpulsiv, spontan, sliter med forandringer, og alt må være stabilt og trygt hele tiden...

Ja, altså... Jeg jobber hittil bare 2 timer i uken fra klokken 10.00 til ca. 15.00, men hender at jeg går tidligere hjem også, fordi jeg blir fort utmattet og klarer ikke fokusere så veldig.

Samtidlig som jeg har veldig mye fritid, så har alle vennene mine skole og jobb, hele tiden. Og er det ikke skole eller jobb, så er det andre ting. Og det forstår jeg. Samtidlig som jeg ikke er verdens beste å være i nærheten av lenger..

Vel, saken er... Prøver å innimellom fokusere på noe jeg liker, for at jeg ikke skal bryte helt sammen, mer enn jeg alt har gjort. Tenker mange stygge tanker hver dag, om meg selv og verden rundt meg. Føler meg helt ensom, og føler at jeg nesten ikke har noen likesinnede venner i hele verden, de mest likesinnede har aldri tid p.g.a viktigere ting..

Har nettopp altså tatt frem tegnesakene mine. Ja, jeg vet jeg ikke er superflink, men jeg tegner ikke for kunsten sin skyld, men for at jeg må ha noe å gjøre, enten jeg liker det eller ikke. Ellers blir jeg bare liggende i sofaen og grine, og stenge meg helt inne. Har nettopp tegnet en tegning av Justin Bieber, som jeg har tenkt at eldste dattera til min absolutt beste venn skal få :-) Er veldig glad i å gjøre noe for andre, å glede andre er det beste jeg vet.. Håper hun vil like den. Her kan dere se den:


Hva synes dere? For enda bedre bilde av tegningen, sjekk min facebook-profil. Ps: må være venn av meg for å kunne se det bildet, tror jeg.
Har i hvertfall et litt bedre, og tydeligere nærbilde av tegningen der... For spesielt interesserte.

Vi blogges.


30.08.2011, 19:00

"...hvem er vel dem som dømmer andre utifra andres tro, bakgrunn, legning, utseende, livstil og identitet, hvis vedkommende tross alt er en hyggelig og vennlig person, til tross for ulikhetene og det som for noen er enten nytt eller skremmende?"...


Aylar Von Kuklinski, 30. august 2011.

30.08.2011, 07:58

Jepp, det er riktignok en liten stund fremdeles, men samtidlig er det ikke så lenge igjen til Halloween (også kalt allehelgenaften) i slutten av oktober-måneden. Skal ærlig innrømme at jeg gleder meg masse, for den dagen skal jeg virkelig kose meg masse.


(Dette bildet er tatt fra facebook-aplikasjonen "Gothic Candy"!)

Ikke skal jeg ut på noe knask eller knep-opplegg, men skal virkelig kose meg her hjemme i min lille, skumle hybel som jeg fortiden jobber med å fylle med mange rocka, skumle, mørke ting fra blant annet dragenshule.no.
Den kvelden skal jeg kose meg med en skrekkfilm eller flere, og masse, deilig godterier og brus.

Kan godt hende at jeg ser en Saw-film, eller rett og slett "Halloween II" (den nye versionen).
Ja, så kommer jeg selvfølgelig også til å sminke og kle meg ekstra skummel den dagen, både når jeg er ute og inne. Har nettopp fått tak i helt hvit ansiktssminke :-) Liker generelt det skumle, mørke og mystiske.

At ikke så mange andre, spesielt i Oppdal, ikke har mye til felles med akkurat de tingene, og min klesstil, det er jeg veldig inneforstått med, men bryr meg ikke det døyt.
På Halloween-dagen skal jeg virkelig sminke meg som en likblek vampyr, skylle tenna mine med brus, og stappe kroppen min full av skumle stoffer; snop...


Men, er det noen her som vet hvorfor enkelte feirer Halloween? :-)
Her er et utdrag fra Wikipedia:
"Den amerikanske feiringa av halloween stammer fra den katolske allehelgensdagen som igjen har trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. I protestantiske land sluttet allehelgensdag etter hvert å være helligdag (i Norge skjedde dette i 1770. I USA fikk feiringen sitt moderne uttrykk på slutten av 1800-tallet). Noen tradisjoner som hadde overlevd lenge i Irland, kom til USA med irske immigranter.

Den moderne feiringen av halloween varierer fra land til land, mellom ulike religiøse grupper og i forskjellige miljøer. Amerikanske barn markerer kvelden ved å kle seg ut og gå fra hus til hus og be om godteri. Dette heter "Trick or Treat" da man spør ved husene om man ønsker å gi godteri eller om barna skal utføre rampestreker. En variasjon av halloween er Punkie Night, som feires den siste torsdagen i oktober i landsbyen Hinton St. George i provinsen Somerset i England.

For satanister og hekser har Halloween vært feiring av døden og starten på heksenes år. Den markerer starten på død og ødeleggelse som assosieres med vinteren. På denne tiden er kraften fra underverdenen sluppet fri, og ånder skal være løslatt for å fare rundt på jorden. Denne tiden skal være den gunstigste for å kontakte ånder"




Så da vet dere det!
Halloween er altså et fenomen Norge har "rappet" fra Amerika, men det gjør ikke Halloween noe mindre spennende etter min smak, jeg personlig kan godt boikotte hele julen jeg, bare jeg får feiret Halloween. Jula driter jeg i, for å si det pent.

Hva synes dere om Halloween? Hva skal dere da? :-) Hva er deres favoritt skrekkfilm? Og, hva er det skumleste dere vet av? (utenom meg, haha)

Men dette er cirka 2 måneder til.
Vil ønske alle sammen en skrekkelig god tirsdag og uke videre.
Ønsker alle sammen alt godt, og håper alle har det bra :-)

VI BLOGGES!


29.08.2011, 23:53

Kjedelig og litt a4, men får bare bli det i kveld.
Vil bare ønske alle sammen en riktig god natt, dere er alle sammen unike og uerstattelige på hver deres måte.


(bilde tatt fra: kvitboffel.wordpress.com)

Uansett om du er sykt tynn, veldig overvektig, eller helt "normal", hva nåenn normal er.
Uansett om du går i fargerike, lyse farger, eller veldig mørkt og dystert.

Uansett om du har regulering eller ikke.
Uansett om du stadig sier ting som sårer andre, eller irriterer, eller klarer å holde kjeft.

Uansett om du er veldig deprimert, negativ og lei, eller om du er fylt av positivitet, gledespreding og smil
Uansett om du er veldig rolig, holder deg for det meste for deg selv, eller om du stort sett snakker veldig mye og mange mener det blir for mye av deg.

Samme om du drikker alkohol, røyker og i verste fall går på narkotika, eller om du er en av de få som er sterk nok til å la være med alle de unødvendige tingene.
Uansett om du liker natt eller dag best, sommer eller vinter.

Hvordan du ser ut naturlig eller ikke naturlig, uansett hvor anderledes du er sammenlignet med folk flest. Uansett hva du står for, sier, mener og tror på. Du er helt spesiell uansett! Og de som ikke aksepterer deg, trenger du ikke bry deg om!

Dere er alle sammen bra nok. Ønsker en verden hvor alle bare kan slutte å se stygt på andre, uansett hvordan de ser ut eller er innvendig, og oppfører seg. Ønsker en verden hvor ingen snakker krenkende bak ryggen på andre, selv om noen kanskje har såret deg eller gjort deg noe vondt først.

Verden blir ikke bedre med hevn, stygge blikk, mangel på forståelse, respekt og aksept. Jeg driter i hvordan du ser ut, hva du tror på, om du sminker deg eller ikke, om du er gutt eller jente, om du er heterofil eller skjev. Ingen av de tingene betyr noe, det som virkelig betyr noe er at andre aksepterer andre uansett hva, og at hvis noen ikke liker noen, at de likevel klarer å være høfflig ovenfor vedkommende, og lar være å spre rykter og nedsettende ord.

Å se stygt på andre, uansett årsak gjør bare at du selv blir mer ynkelig og teit.
Å baksnakke andre, uansett om hvor mye du/dere føler at noen fortjener det, gjør dere selv bare mer latterlig.
Å tenke at noen er mindre verdt enn deg selv, uansett hvem det gjelder, gjør bare deg selv til en mer tåpelig ting.


(bilde tatt fra: thejenkinsinstitute.com)

Takk, det var alt.
Ønsker alle sammen en god natt. Dere er alle sammen spesielle, i denne verden finnes det ingen som er stygg utseende messig, bare mindre pen. De som ikke skjønner det, de har det ikke lett med seg selv...

Stor klem fra meg, til alle som eventuelt vil ha, i morgen skal jeg igjen forsøke å spille inn ny video for bloggen. Med budskap revet rett ut fra hjerterota mi.

Igjen, god natt. <3
Vi blogges!


28.08.2011, 23:50

Kveldens tema er selvmordspakt.
Det at to eller flere bestemmer seg for at de andre skal dø dersom den ene dør, eller blir alvorlig syk.
At ingen av de som går inn i pakten, skal leve videre, uten den andre.

Selv mener jeg at dette er en veldig trist og meget alvorlig pakt å gå inn i.
Til tross for at alle helt sikkert har en helt spesiel person i livet som man ikke vil leve uten, så er ikke selvmord etter vedkommendes død, noe god løsning.

En ting er at man da slipper å leve med savnet etter den eller de spesille det gjaldt, men en annen ting er at når noen begår selvmord, vil det alltid bli en byrde for noen andre som må leve med spørsmål og sorg resten av livet.

Skal innrømme at jeg i de siste ukene har tenkt mørke tanker. At jeg innimellom tenker på at jeg vil dø, at jeg ikke lenger ser meningen med å leve. Blant annet fordi jeg føler meg veldig ensom i verden.
Likevel, jeg lever enda, og har ikke tenkt å skuffe de få som bryr seg om meg, ved å ta mitt eget liv.

Vet selv hvordan en slik belastning er, og det er ikke noe jeg vil belaste andre med!
Ingenting er så traumatisk som at noen i vennegjengen eller familien tar sitt eget liv...

Utenom at jeg skriver på bloggen innimellom, så skriver jeg også i en liten bok, ikke en dagbok, men en bok jeg skriver generelt i, hvis jeg har noen tanker å skrive ned. Boken er privat, men kan likevel vise den ene siden som jeg skrev i kveld:


(Andreas Flatås Storli er mitt virkelige navn...)


Grunnen til at jeg skriver i denne boken innimellom er at jeg vil ikke skrive om alle mine mørke tanker her offentlig, og vil heller ikke fortelle noen om alt, fordi jeg vil ikke at folk skal uroe seg for mye for meg. Det fortjener ingen... Spesielt ikke mine nærmeste. Derfor har jeg også en bok, som jeg i det siste har begynt å skrive ned de notisene og tankene jeg ikke vil at offentligheten og andre personer enn meg selv skal vite om.

Ønsker alle en god natt <3
Vi blogges!


28.08.2011, 15:21



Fant dette på facebooken til en venn. Glad som jeg er i å prøve ut ting så testet jeg selvfølgelig.
Jeg fant først et norsk ord, nemlig "feil", deretter engelske ordene "men" og "hate".

Med andre ord har jeg fått bekreftet at jeg er et feilprodusert menneske, med mye hat, som også liker menn (er bifil). Stemmer greit nok, bortsett fra at jeg føler ikke at jeg har såååå mye hat i meg, at det skal være blant de tre første ordene som beskriver meg, hehe..

Men pyttsann i bollen, også er helga snart over, og det er jeg gllaaaaa for :-)

Hvilken tre ord fant dere først, som altså beskriver dere selv? :-) Tell me!

Forresten: Tv serien om Kaptein Sabeltann starter på Nrk Super i kveld klokken 18.00, et must å få med seg. Ja, er 20 år, men liker enkelte barne-ting enda. Vil ikke bli voksen! :-)

Vi blogges!


27.08.2011, 18:14

Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det mandag? Nei.. Er det mandag? Nei.
Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det tirsdag? Nei.. Er det tirsdag? Nei.
Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det onsdag? Nei.. Er det onsdag? Nei.
Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det torsdag? Nei.. Er det torsdag? Nei.
Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det fredag? Nei.. Er det fredag? Nei.
Hvilken dag er det i dag, hvilken dag er det i dag, er det lørdag? Ja.. Er det lørdag? Ja.



Jepp, da var det lørdag, og atter en utfordrende dag for en som så og si aldri ser de nærmeste vennene sine for tiden.
Er dødsvant til å føle meg veldig deprimert, lei meg og ensomt spesielt i helger, ferier og helligdager hvor mange andre gjerne har fri, men da bruker fritiden på andre ting enn å være sammen med meg.

Jeg skulle så inderlig ønske at jeg var sterk nok psykisk til at jeg klarte å bli med på festivaler, på pubber, bryggeriet, bilrace og andre arrangemanger med andre folk... Men jeg klarer ikke. Og jeg prøver virkelig å takle å være på steder hvor det er flere folk, i forskjellige sjangre, men jeg sliter.

Helt siden barneskolen har jeg slitt med å klare å dra på skolen fordi jeg blir så urolig, nervøs, usikker på meg selv og engstelig ved for mange folk. Til og med på jobben min nå, hvor det som regel bare er 2-4 personer, som til og med er voksne, så sliter jeg med å møte opp, fordi jeg synes større sosiale grupper er vanskelig. Og når jeg har så store problemer med bare det til og med, da tenker jeg at jeg virkelig sliter... For der er de til og med voksne, og ikke sånne folk som fort kan såre meg ved å komme med en spøk som egentlig ikke er vondt ment, men som jeg fort kan missfortstå veldig, og ta veldig personlig. Jeg hater virkelig at jeg har asperger syndrom akkurat nå...

Går som regel rundt alene hver eneste dag, har bare jobb mandag og fredag, kan ha mer, men siden jeg fort blir så utmattet og sliten av å være for lenge på jobb, på grunn av diagnosen min, så jobber jeg i skrivende stund kun 5 timer på mandager og 5 timer på fredager, resten av uken er fri. Har prøvd å jobbe oftere også, men det har bare gjort vondt verre..

Det er vondt å lese på facebook når mine nærmeste venner har fri, folk som jeg nesten aldri ser, når de skriver at de skal på bryggeriet, på pubb, festivaler, bilcross-løp eller andre ting når de først har fri. Det er slettes ikke det at jeg ikke unner dem det, hvis de koser seg. For det er virkelig ingenting som betyr mer for meg, enn at de få vennene jeg virkelig har i livet, koser seg og har det bra, det er det som er viktigst!

Men likevel, jeg synes det er vanskelig, fordi jeg er så og si alene nesten hele tiden. Jeg vil så gjerne ha mer med andre å gjøre, men jeg klarer ikke å være for lenge på steder hvor det er for mange folk. Og det er nok derfor jeg føler et viss hat til hoteller, festivaler, bryggerier, også videre, fordi jeg føler at de tar fra meg vennene mine når de først har fri.

Jeg innser at jeg alltid vil være veldig alene i denne verden. Og at helger, helligdager og ferier, hvor mange flere enn bare meg har fri, er på andre plasser enn hvor jeg kan være med de.

Hverdagen takler jeg bedre, for da er folk flest på jobb, og da er det mye greiere. For jobb er jo noen man må på for å tjene penger. Så det takler jeg bra, selv om jeg selvsagt er veldig ensom da også, men da har jeg ikke den depresjonen over at jeg er så veldig anderledes og ensom på SAMME MÅTE som altså; helger, helligdager og ferier.

Håper ingen av mine eventuelt nærmeste som måtte lese dette blir triste eller noe av å lese dette. Det er virkelig ikke meningen. Jeg unner alle sammen alt godt. Trenger bare å få ut noen tanker... Selv om det ikke hjelper mye.

Jeg har bare lyst til å forsvinne nå i denne skrivende stund, så hvordan skal det bli når julen og nyttårsaften kommer igjen? Hvor folk drikker alkhol, koser seg med sine nærmeste, drar på julebord også videre... Og jeg føler meg enda mer alene enn noen gang. Vil ikke feire jula med familien, ikke noe vondt ord mot noen av familien, men vil heller være alene enn det. Fordi jeg er veldig lite likesinnet med resten av familien. De beste vennene jeg har er ikke-familie, og det er ikke noe som jeg har bestemt, men det er sånn det er.

Å være i nærheten av familie og slik gir meg sosial ensomhet, altså å føle seg ENDA mer ensom enn man hadde følt seg og man hadde vært helt alene. Det gjelder ikke spesifikt familien min, men mange andre også, nesten alle egentlig. De få  jeg er mest likesinnede og ikke føler meg ensom med, de har ikke tid lenger. Og det er ikke deres skyld. Håper ingen hater meg for dette, er ikke meningen å såre noen. Har ikke noe i mot noen, bare håper at ingen misstolker noe her nå...

God helg..
Vi blogges.


26.08.2011, 00:43



Jeppsideppsi alle sammen!
Det er flott med likesinnede venner, men som nevnt i videoen ovenfor; er det ikke greit med noen forskjelligheter også?
Jo, mer lik man er vennene, dessto bedre, men likevel; man skal da også kunne vokse på hverandre? (GJEM KOFFERTEN!)

Hvor fantastisk er det foreksempel ikke å sitte med den beste vennen man har, samtidlig som du får favorittsnackset ditt i fred, fordi vedkommende liker noe annet mye bedre, noe som du igjen ikke liker like godt? :-) Da blir det heller ingen Erling Og Bernt-diskusjoner om det siste potetgull-flaket i (kne)skåla.

Men selvfølgelig, man kan ikke ha for mange ulikheter heller med de nærmeste vennene, eller burde ikke.
Har man lite til felles så er det lett at begge to føler seg sosial ensom, noe som er verre enn å være ensom alene.

Å være sosial ensom betyr at man snakker med noen, men likevel ikke har mye felles. Hvor mange har vel ikke her gjattet med noen, og latet som om temaet den andre snakker om er interessant, mens du egentlig synes det er DRIT KJEDELIG, eller TOTALT UFORSTÅELIG :-p Da sitter du der og føler at dere kommuniserer fra to forskjellige planeter, og føler som nevnt: sosial ensomhet!

Jeg føler sosial ensomhet ofte. Her i Oppdal er det så mange som jeg ikke føler meg spesielt lik. Det er en av årsakene til at jeg er så mye ensom, fordi jeg vil ikke forverre ensomheten med å være med noen jeg ikke passer godt i lag med. Er ikke det at jeg har noe i mot noen, men har bare ikke mye til felles. Jeg er nok veldig sær og anderledes, og vil nok alltid føle meg litt ekstra ensom på denne lille jorden, men det finnes en fattig trøst - jeg er ensom, sammen med alle andre på denne jord <3

Nå var det egentlig ikke ensomhet som skulle være temaet for nattens innlegg, men altså forskjeller og likheter mellom nærmeste venner. Hva mener dere?

De tingene jeg synes det er greit at man er forskjellige på er grådig nok snacks og slikt. Men fint om man har noe lik smak matmessig med tanke på hvis man spiser enn vennlig middag sammen, skal dra på en resurant eller lignende ;-)

Hm, klarer ikke forklare spesifikt hvilke sider som godt kan være anderledes, og motsatt, men en ting er jeg sikkerpå. For å unngå sosial ensomhet som er verre enn vanlig ensomhet, så bør man ha en veldig god del til felles, det er best i lengden. Men samtidlig er det kjedelig hvis alt er klin likt også, selv bestevenner skal diskutere litt. Er forskjell på å diskutere og å krangle vet dere ;-)

Kom på en ting som ikke er så vesentlig om man er ulik eller lik; og det er utseendemessig. En kledd i hvitt kan godt være bestevenn med en kledd i sort, om ikke bestevenner, så i hvertfall gode venner :-) Utseendemessig så syns jeg likheter eller forskjelligheter på kropp, klær og utseende mellom venner har nullbetydning.

For utseendet og klesstilen representerer ikke nødvendigvis hele personen. Jeg er ofte kledd i sort, sort og atter sort. Og mange tror jeg hører bare på tung rock og ser mørke filmer, noe som ikke er tilfelle. Jeg digger Lady Gaga, Britney Spears, kan høre på Postgirobygget til nød, liker musikken til Rune Rudberg og av filmer liker jeg blant annet Ole Brum Og Jakten På Kristoffer Robin, Star Wars, Yes Man (Jim Carrey), Mamma Mia, Toy Story og ser på Hotel Cæsar i tillegg til alle de mørke, groteske skrekkfilmene jeg liker mest ;-)

Poenget mitt er at jeg har mye mer interesser og meninger enn det jeg viser med klesstilen min ;-)
Hva er deres meninger om de spørsmål jeg har fisket opp fra den ensomme froskedammen i nattens hyl og mørke?
Ønsker alle sammen en god fredagsnatt, ta godt vare på dere selv, og deres venner! Vennskap, tro, forståelse, kjærlighet og respekt er det viktigste vi kan eie og gi!



VI BLOGGES!


25.08.2011, 16:29


(bilde tatt fra fanpop.com)

I løpet av det siste året har jeg skrevet mine personlige meninger mot og om ting jeg tenker noe på.
Jeg har alltid vært en person med kjent for en god del sterke og til tider harde ord og meninger, og jeg er ikke redd for å kjøre hendene mine og ryktet mitt ned i møkka, hvis det kan føre til noe som helst positivt til syvende og sist.

Temaer jeg har tatt opp i det siste årene har vært blant annet mobbing, trakkasering og erting, blogging mot alkohol og rus GENERELT, blogging mot fordommer, falske venner, mine personlige meninger om incest og pedofili, internettporno, innlegg mot forurensning og miljøsvin, barnas oppvekst, og ikke minst en del meninger om hva jeg mener om de som ligger på toppen på blogg.no, hvor jeg ikke synes at alt for mange av de er noen gode selvbilder for unge.

Det er fremdeles masse urettferdigheter, dritt og faenskap å ta tak i, så det å slå hardt ned på ting jeg ikke liker, kommer jeg til å gjøre til den dagen verden blir kvitt meg.

Men, det temaet som dette innlegget skal dreie seg om, er noe jeg egentlig skulle ha skrevet om for lenge siden. Noe som jeg skammer meg over at jeg enda ikke har tatt opp er; dyrenes rettigheter, liv og helse! Og det er det dette innlegget skal handle om. JEG VIL PÅ DET STERKESTE ADVARE MOT EN DEL ENKELTE GROVE OG HARDE ORD OG BILDER! FORTSETT VIDERE PÅ EGET ANSVAR!



Produkter
For hver eneste dag som går, går det dyreliv tapt for at vi mennesker skal spise, pynte oss, kle oss, kose oss og forfenge oss.

En ting er at vi hver eneste dag slakter flere tusenvis av foreksempel griser for å få kjøtt å spise, at vi slenger fiskekroken under vann for å få fisk til middag. Akkurat det skal jeg ikke sette så stor fokus på nå, fordi jeg selv ikke kan skryte på meg at jeg er vegetariener her og nå, selv om jeg virkelig tenker på å slutte å spise kjøtt! Men til da, så skal jeg være forsiktig å skrive for mye om den type dyremisshandling. Dyrene spiser jo dyr de også...


(Her ser vi at Mikkel Rev er blitt offer for tortur og ufortjent død, for at vi menneskene nettopp trengte blant annet pelsen til å forfenge oss med)
(Bilde tatt fra uqcs.vgb.no)

Personlig fikk jeg nå lyst til å begynne å skrive om pels og sminke. Dessverre er det fortsatt alt for mange i dette "frie" landet Norge som går med pels. Vi kaller Norge for et fritt land, vel gjelder det dyrene også? Gjelder det de dyrene som blir stengt inne i bur? Gjelder det de dyrene som enkelte av oss onde individer isolerer til den dagen vi skal flå av dem hud, og pels og det som er? Bare fordi vi selv skal kle oss med ett eller annet plagg?

Alle menensker som jobber på pelsdyrfarm, og andre firmaer hvor dyr må lide for menneskenes velvære og skjønnet. De menneskene burde selv blitt stengt inne i et isolert, ensomt, trist og utrivelig rom. Forså å bli bundet fast etter føttene i taket med jerntråd, mens en eller annen skraper av dem huden med en kjøttkniv, mens blodet siler ned på gulvet, og forsvinner ned gjennom et sluk.

Hva har dyrene gjort oss mennesker, som gjør at vi straffer dem med å stenge dem inne, torturerer dem, forså å lage klesplagg, sminke eller noe annet av de?

DET ER LOV Å KLE SEG PENT, STILIG OG ANDERLEDES, OG BRUKE SMINKE!
MEN HVER SÅ SNILL, PÅ FORHÅND FØR KJØP; SJEKK NØYE ETTER OM PRODUKTENE ER DYREVENNLIG!

Testing
Så var det alle disse forsøkene og testingen vi mennesker er for redde for å teste selv, hva føles da mer naturlig enn å prøve de på dyrene våre?


(Kaniner utsettes daglig for dyreforsøk i blant annet kosmetikk og medisinindustrien, og her ser vi en uskyldig kanin som har blitt utsatt for å bli blant annet grovt sår etter forsøk)
(Bildet er hentet fra www.flickr.com)

Vi leser stadig om nye vaksiner og medisiner som forskere og andre mener kan være redningen mot triste sykdommer som blant annet kreft, alzhimer, hiv, også videre også videre. Og det at vi mennesker stadig prøver å finne løsninger på å utrydde sykdommer er vel og bra. Men hvorfor må vi absolutt teste sprøyter og andre medisner på dyrene av alt i hele verden? Hadde det ikke vært mer rettferdig om vi dro inn alvorlig slemme, kriminelle mennesker inn en lab som foreksempel barnemordere, voldtektsforbrytere og svindlere?

Først da syns jeg vi ikke trenger ta det så tungt hvis sprøyten eller medisinet resulterte i at forsøks"kaninen"s liv gikk tapt, eller at forsøks"kaninen"s helse ble endret negativt etter forsøkene.


(En uskyldig rotte blir mot sin vilje offer for sprøyte, for av forskere skal finne ut om stoffet er trygt nok til å sprøyte inn i blodårene til menneskene)
(Bildet hentet fra: www.dyrevern.no)

Hvorfor skal vi på død og liv sprøyte rotter foreksempel, når vi heller kan ta tak i individer som faktisk fortjener å lide, og da tenker jeg igjen på vi menneskene som drikker oss fulle, begår voldtekter, er utroe, går bak ryggen på hverandre, dreper hverandre, og forgifter samfunnet med røyk, gass og annet søppel!

For å sitere noe jeg leste for en stund siden, "Save the planet, kill yourself"!
Med det mener jeg selvfølgelig IKKE at vi menneskene skal begå selvmord, men jeg håper dere ser poenget!

Igjen; en ting er at vi tester medisiner og den slags på dyra. Men vi skal faen meg for sikkerhetsskyld teste sminke og rusmiddel på de også.

Grove tragedier hos "hverdagsfolk"
Sist, men ikke minst, vil jeg nå også ta opp hva vi mennesken opp kan finne på å utsette dyrene for, utenom forsøk og produksjoner av produkter.

For hvert eneste år blir uskyldige katter forlatt, gjerne på en eller annen søppelplass, mens vi selv reiser på ferie. Flere katter, hunder og andre husdyr blir hvert eneste år forlatt fordi enkelte av oss mennesker ikke er i stand til å tenke lengre. Flere husdyr og andre dyr blir etterlatt i et bur eller i en pose hvert år, forså at mange av de ikke finner mat og sulter ut og råtner.

Men det stopper ikke der. For noe er at tusenvis av katter og hunder blir forlatt i feriene, men det finnes også mennesker med eller uten dyr som har som glede å turturere dyr for morro skyld.
For ikke så veldig lenge siden ble en hund funnet, hengende i Helgelandsbrua (i Norge), hva var vitsen med det?
Les mer om saken på Nrk.no sin nettside, ved å klikke her!


(En hund ble av et eller annet hensynsløst, respektløst og slemt menneske, kastet utfor Helgelandsbrua, med et tau knyttet rundt halsen)
(Bilde tatt fra Nrk.no)

Hver måned leser vi at dyr er funnet misshandlet, enten av eierne eller andre. Vi mennesker har ingen grenser for fantasi når det gjelder å virkelig udmyke og torturere dyrene på denne døende planeten vår. Folk har for morroskyld festet kattene sine opp etter vifta i taket som har gått rundt og rundt i en voldsom fart. Dyr har blitt tapet og bundet fast levende til gjerder, trær og andre ting. Dyr har for morroskyld blitt slått utellelige mange ganger med balltre og andre slagvåpen, for at noen enkelte grupper psyke, psyke mennesker har hatt lite og gjøre, og trengte å "more seg" med vold mot dyr!

Rekken over svært grove forbrytelser fortsetter i det uendelige. Kan også nevne at jeg for ikke så lenge siden hørte en historie om noen som fikk hamsteren sin til å "henge seg selv", ved å knyte en tråd rundt livet på den mens den sov, forså å la den løpe utfor da den våknet, hvor den ble hengende å dingle frem og tilbake til den ikke lenger hadde igjen puls og energi i kroppen.

Hvert år blir også mange uskyldige kattunger skutt/drept fordi vi mennesker ikke har vært flink nok til å sterilisere tidlig nok. Jeg spørr, hvorfor skal dyr generelt lide, tortureres og gå inn i døden for at vi mennesker enten er for uvitende, egoistisk eller bare ond?

Vi har en kjempe stor vei å gå! Det er milliarder av mennesker på denne jorden som burde vært kastrert, lemlestet, buksprettet levende eller hengt i levende live opp ned i en kald kjeller med spikertråd festet rundt ankelen!
Jeg hater ingen enkelte grupper mennesker. Men jeg hater folk som misshandler, torturerer, svikter og begår grove handlinger og feil som går utover andre, uansett om det er andre mennesker, eller i dette tilfelle DYR! Dyr er som oss skapninger av kjøtt og blod, en familie og et liv. Deres liv! Ingen dyr er mindre eller mer verdt enn et hvilket som helst mennske!

Dyrene er like mye verdt som oss, men ikke alle mennesker er like mye verdt som et dyr!
God torsdag alle sammen!


VI BLOGGES!


25.08.2011, 01:54




Har fått forstått at det var ønskelig at jeg skulle legge ut videoblogg litt oftere fra en god venninne av meg, så da gjør jeg det.

Som i videoen over etterlyser jeg altså hjelp til å slipsknyting!
Har jo prøvd et par ganger, men kommer aldri helt i mål liksom.

Ønsker alle sammen en god natt.
Vi blogges!


24.08.2011, 01:21

Mitt virkelige navn: Andreas Flatås Storli
Mitt kallenavn / navn på nettet: Aylar Von Kuklinski
Stjernetegn: Tvillingene (f. 15. juni 1991)
Legning: Bifil, men heteroseksuell
Diagnose: Har diagnosen asperger syndrom som er en form for autisme.
Det beste jeg har i livet: Min beste venninne


(bildet tatt tidlig i vår)

Noen småting folk ofte lurer på:

Hvorfor kaller du deg Aylar Von Kuklinski?: Jeg har satt sammen mitt kallenavn på nettet ved å sette sammen fornavnet på en kjent glamourmodell, og etternavnet til en massemorder, noe som er inspirert av mitt forbilde Marilyn Manson som fornavnet sitt fra Marilyn Monroe, og etternavnet fra Charles Manson. Aylar er "tatt" fra Aylar Lie, den norske eks-pornostjernen og glamourmodellen, Kuklinski er tatt fra Richard Kuklinski, massemorder fra New Jersey. Jeg hyller ikke massemordere eller pornostjerner, men akkurat som Marilyn Manson, likte jeg å sette sammen "skjønnheten og udyret", fordi jeg selv mener at det setter det faktumet på spissen at jeg har noe godt i meg, i tillegg til en del dårlige sider jeg ikke er stolt over.

Synes du selv at du er flott med sminke, f.eks sort øyenskygge og leppestift?: Nei, og det er der "udyret" i meg gjerne titter litt frem. Fordi, jeg mener at jeg ikke er født pen, jeg er ikke fornøyd med utseendet mitt verken med eller uten sminke. Men, når det er sagt, siden jeg ikke synes jeg er vakker uansett, så syns jeg det er like greit å bruke sort, dyster og mørk sminke innimellom. Fordi det synes jeg selv er litt deilig å bruke spesielt på dager hvor jeg har en litt dårlig dag, og ikke vil at så mange skal komme bort til meg, når jeg da helst vil være i fred. Og ja, jeg vet at sjansen for en kjæreste krymper ved at jeg klær og sminker meg så utrolig spesielt som jeg gjør, men det bryr jeg meg ikke noe om. Jeg har verdens beste venner, og jeg har heller ikke lyst på noen kjæreste, forda vil jeg komme til å miste noe av den friheten jeg har i dag.

Hvorfor blogger du?:
Det svaret varierer fra dag til dag. Innimellom så blogger jeg fordi det er noe jeg veldig gjerne vil skryte av, noe jeg foreksempel har kjøpt eller fått. Andre ganger blogger jeg fordi jeg synes det er en terapi å foreksempel skrive om vanskelige tanker, følelser, minner, bekymringer, lidelser, depresjoner og lignende, godt å få skrevet ting ned, og jeg foretrekker blogging fremfor vanlig dagbok eller liten lapp feks. Liker følelsen av at noen leser hva jeg tenker på, og kanskje kan fortelle meg at jeg er ikke alene. Og andre ganger liker jeg å bare blogge helt random, enten fordi jeg kjeder meg, eller helt andre grunner. Årsaken til at jeg først og fremst startet denne bloggen var egentlig bare for å ha litt mer å fylle tiden med når jeg kjeder meg, men i det siste året har bloggen blitt mer som en av mine gode venner, som er mer enn bare et fritidsfordriv! :-)

Du som liksom er så imot mobbing, hvorfor mobber du da selv?:
Først og fremst, jeg ser ikke på meg selv som noen mobber. Ja, jeg kan til tider skrive noen blogginnlegg, og samtidlig utalle meg ved å si ting som noen synes er over grensen. Har foreksempel for ikke veldig lenge siden skrevet nøyaktig hva jeg mener om folk som Carl I. Hagen og Siv Jensen, og at de bare måtte henge seg for min del. For dere fleste som ikke kjenner meg så godt så er det å "henge seg" et begrep jeg bruker innimellom, når jeg egentlig bare mener at jeg ikke ønsker å vite av de, men mener ikke bokstavelig talt, og på ramme alvor at jeg vil noen skal dø... Har også flere ganger skrevet noe om spesielt toppbloggere som Voe og Tcmn, igjen; det var aldri ment som mobbing, og jeg ser heller ikke på de innleggene som mobbing. De var heller ikke rettet mot Voe eller Tcmn som personer, men heller mot de som faktisk LESER bloggene til disse personene. Jeg fatter ikke hvorfor det er så interessant å lese om folk som skriver veldig ofte om hverdagen sin. Ja, jeg vet at de også gjør andre ting, men igjen; jeg fatter ikke hva som gjør at slike ligger på topplisten. Og nei, jeg er ikke sjalu ;-)
Vil heller legge ned bloggen min enn å havne på topplisten, blant annet fordi jeg generelt takler stress og press veldig dårlig, og vil ikke havne i den situasjonen ved å havne på Topp 100 listen på blogg.no. Da må jeg jo uansett anstrenge meg for å skrive om ting folk flest er opptatt av, men som jeg driter i ;-) Er fornøyd med å ikke ligge så langt oppe jeg, trives bedre her på gresset, enn opp i alle skyene :-)


(bilde tatt for noen få uker siden)

Mitt siste ord før natten; så lenge jeg lever vil jeg for alltid være her for mine nærmeste venner, fordi de aksepterer meg uansett, hva alle andre måtte mene driter jeg en lang marsj i. Jeg sier ikke at jeg ikke bryr meg om folk utenom mine nærmeste venner, for jeg bryr meg om at folk skal ha det best mulig, men folk som har problemer med at jeg foreksempel bruker sort sminke og klær meg veldig sært, de menneskene driter jeg i, fordi slike fortjener ikke å være en del av mitt liv uansett, fordi de er ikke verdt å bruke energien på :-)

Jeg er åpen for å treffe hvem som helst, men bare de som aksepterer andre UANSETT hva, og som jeg har noe til felles med slipper ordentlig inn i venneflokken min. Ingen kommer noen gang til å bli helt kjent med meg, ikke en gang min beste venninne! Det er fortsatt en god del folk ikke vet om meg, så til dere som tror jeg bare måååå skrive alt om meg selv; du kunne ikke tatt mer feil.

Kanskje, på mitt dødsrede vil jeg fortelle mine dypeste hemmeligheter til min beste venninne, men ingen flere.



Det var det jeg hadde lyst til å skrive i kveld. Om noen timer/dager kommer jeg tilbake, og lover å snart lage et sabla liv igjen, og jeg er forbredt på at flere ikke vil like det like godt, men det raker ikke meg. Så lenge jeg har glede av å blogge, og ikke gjør noe ulovlig, så bryr jeg meg ikke noe om 10 000 sure kommentarer på bloggen, eller hatske blikk på gata i trangsynte Oppdal ;-) Vil heller være et forhatt, men dog lykkelig og spesielt monster, fremfor en elsket, kjedelig, vanlig skjønnhetsdritt. Utseende er uvesentlig uansett, selv om mange har hjerneproblemer med å forstå det, og de som ikke forstår at utseende er totalt uvesentlig, de er det ingen som kan hjelpe uansett fordi iq-kapasiteten er for svekket. Hehe, bare måttte ;-)

Skulle noen lure på noe er det bare å legge igjen en kommentar her, legge meg til som venn på facebook, eller sende meg en mail her på bloggen.

Vi blogges! :-)

Ps: Til alle som blir plaget av at andre stiller det krenkende blikk, dumme spørsmål, hvis du blir hatet, mobbet eller ertet. Husk en ting: Du er helt spesiel, alle andre bare usikker! <3


22.08.2011, 16:34

Ble igjen i dag offer for hatske handlinger fra enkelt individer mens jeg gikk rundt i Oppdal sentrum etter jobben i dag.
Med tanke på at vedkommende ikke var spessielt gammel, og veldig ung så tar jeg meg ikke personlig noe nær av det, men det betyr likevel ikke at slikt er akseptabelt.

Jeg er fullstendig klar over at jeg skiller meg ut i fra veldig mange andre. Jeg bruker til tiden sminke, som regel sort, jeg kler meg i mye mørke klær, jeg har en god del sterke meninger som jeg ikke er redd for å skrive eller snakke om, de fleste vennene mine er ikke like gammel som meg selv, jeg har gjort og sagt en del rare ting, og ja, jeg er nok noe ekstrem for en del.


(bilde tatt fra: www.jewishjournal.com)

Likevel, jeg kan ikke komme på at jeg har gjort noe i mot de som i dag viste et tydelig hat mot meg nå nettopp, og dermed valgte å gjøre noe mot meg som ikke er spesielt akseptabelt. Ikke den helt store big dealen, men igjen; sånt skal ikke aksepteres. At folk har sine tanker om meg er jeg vant til, og det har jeg også bedt litt om selv, men det gir likevel ingen rett i å gjøre og si ting som er personlig rettet mot noen.

Mitt budskap i dag er som følger; er de det gjelder såpass unge at de enda bor hjemme - ta kontakt med foreldrene eller foresatte til den/de det gjelder, noe jeg er i ferd med å gjøre nå ;-)
Hvis de som gjør deg noe vondt fordi de ikke respekterer deg, er over 18 og har flyttet hjemme fra, kan du først prøve å snakke med vedkommende selv, hjelper ikke det kan man i verste fall kontakte politiet

Jeg kommer aldri til å forandre den jeg er. Vil jeg bruke sort sminke en dag, så gjør jeg det og driter i hva andre synes, jeg sminker meg så overdrevent jeg vil. Jeg er med de vennene jeg vil, hører på den musikken jeg vil, og akter å gjøre og si akkurat hva jeg vil, innenfor hva som er lov, og så lenge jeg ikke skader noen med vilje! Så det så ;-)

Da ønsker jeg alle sammen en riktig god uke, håper alle sammen har det bra og at dere vil få en flott kveld også!
VI BLOGGES! :-)


21.08.2011, 22:32

Søndag, 28. august klokken 18.00 er selveste Kaptein Sabeltann, kongen på havet tilbake!
Denne gangen i en splitter ny tv-serie på Nrk Super. Mange av skuespillerne fra filmene og forestillingene i Kristiansand er byttet ut, men jeg har likevel tro på at i hvertfall jeg vil like det, selv om det ikke er mye igjen av det universet jeg vokste opp med. Det gjør ikke noe, det jeg voktste opp med har jeg jo på dvd, og syns det er flott at tv-serier, filmer og fantasiunivers utvikler seg, og tørr å satse! :-)

Her er noe av hva vi har i vente på Nrk Super!



I følge Terje Formoe, mannen bak Sabeltann, så kommer også alle episodene på både Blu Ray og dvd i fremtiden. :-)
Jeg gleder meg i hvertfall, er 20 år, men har ikke vondt av å stå frem som en fan av flere ting som egentlig er "laget for barn" for det! :-) Har ikke tenkt å bli voksen, alle mentalt under 18, vik fra meg!

Vi blogges!


20.08.2011, 23:23

Vil i nattens mørke ta opp et litt sårt tema, som har tatt stor plass i livet mitt den siste tiden, i tillegg til ensomhet, som igjen har ført til depresjon.

Er en ting jeg ikke har blogget så mye om, og det er altså det som kanskje er vanskeligst for meg utenom savn til likesinnede mennesker/venner rundt meg.


(bilde tatt fra facebook-applikasjonen: gothic candy)

Kjærlighetssorg er vanskelig. Kjærlighetssorg kan komme av så mange årsaker, enten av at man har fått vite at den man liker ikke liker deg på samme måte. Kjærlighetssorg kan også i veldig sterk grad være sjalusi, eller savn knyttet til det menneske du har blitt veldig glad i.

I livet mitt har jeg vært sjalu veldig mange ganger, bare noen jeg liker litt for godt legger ut en musikkvideo av en artist eller band med noen h*n liker blir jeg sjalu, og da er det vanskelig å tenke lyse tanker en god stund fremover. Generelt er jeg veldig svartsjuk, altså sjalu, og da skal de ikke mye til for at jeg legger meg ned, og bare la tårene strømme på...

Jeg har hatt tre sterke kjærlighetssorger til tre forskjellige personer i løpet av de siste 5 årene, blir jeg først forelsket, så blir det veldig, veldig inntenst, og det går ubeskrivelig inn på meg. Spesielt når jeg ikke har fått sett de(n) jeg har forelsket meg i på lengre tid. Og spesielt hvis det en gang var en tid man så sin store kjærlighetsflamme, og fikk tilbringe mye tid med den før og dermed bygget opp mange fine tanker, ilusjoner og lyse følelser, da faller totalt ned i grus når du plutselig ikke får sett vedkommende så ofte lenger. Desto oftere man så personen før, og jo bedre det da var, jo verre er det når det gode følelser du da tok forgitt plutselig blir tatt fra deg, ved enten sjalusi, savn eller andre ting knyttet til vanskelig kjærlighet.

Selv har jeg alltid vært singel, og det er også det jeg ønsker å fortsette med til jeg dør.
Det beste i verden er å ha gode venner, for kjærlighetssforhold varer sjeldent evig. Alt som har med forhold og sex å gjøre er for meg totalt uintressangt, og jeg har alltid kun ønsket å ha gode venneforhold med folk, hvor to av de jeg har /har hatt sterke følelser for er nære venner. Noe som da også gjør ting mer komplisert. Tanken om en kjæreste har kommet til noen tider, men innerst inne vet jeg at det beste er vennskap, uansett! Familie og kjærester er greit å ha, men for meg er nære, likesinnede venner det aller viktigste. Beklager om jeg tråkker noen på tærne, for meg er jeg mer opptatt av venner enn familie, eller noe annet.

Tilbake til temaket kjærlighetssorg generelt:
Det er som regel lettere å være forelsket i noen som ikke står deg så tett, med tanke på at da kan du lettere trekke deg unna den det gjelder. Men venner som du har hatt som gode venner før følelsene slo til, er noe vanskeligere å kutte ut, for da er det flere minner og gleder som står der, og det er i det hele tatt da mye verre siden du er forelsket i noen som du annser som en god venn, og som mest sannsynlig også anser deg som en god venn.

Du vil jo helst være der for gode venner for alltid, til tross for at du har følelser for noen av de, hvor dette ikke er gjensidigt, og dermed kan være vanskelig å komme over, og ikke tenke på.

Kjærlighetssorg tror jeg er vanskelig uansett om det er til en nær venn, en kollega, eller noe helt andre. Uansett om det er snakk om sjalusi for h*n viser interesse for andre enn deg, eller om det er snakk om lang tid siden du så h*n sist.

Men, uansett hvor vanskelig kjærlighetssorgen virkelig kan være uansett grunn til at den er der, så gjelder det å prøve å oppføre seg godt fremfor den det gjelder. Og ikke si eller gjøre ting som gjør vondt verre. De som virkelig klarer å være venner, til tross for at den ene kanskje har sterkere følser ovenfor den andre enn bare vennlig, og den andre ikke, så gjelder det likevel, spesielt fra den som er forelsket, å prøve å ikke la sin frustrasjon, vanskelige situasjon og kanskje tvilsomme tanker gå utover den det gjelder. Selv hvor vanskelig det kan være, så gjelder det med kjærlighetssorg som alt annet; å prøve å gjøre det beste ut av det, og ikke gjøre vondt verre. Selv om det er en nær venn det gjelder, og det kan føles noe vanskelig, så er det viktig å prøve så godt man kan, hver dag, å ikke gjøre noe som kan skade vennskapet. For slike følelser vil som regel gå over etter en stund, og har man da klart å ikke ødelegge vennskapet på grunn av ekstra følelser, ja så er det virkelig verdt smertene, tårene og depresjonene! :`-)


(bilde tatt fra facebook-applikasjonen: gothic candy)

Når det gjelder forelskelse til noen som ikke er så nær, så kan det være en fordel å være litt forsiktig med å ta for nær kontakt, å fortelle noen om slike følelser har sjeldent vært farlig, uansett om det kan være vondt å høre det man eventuelt ikke hadde håpet på. Men det å prøve å bli venn med noen som man før vennskapet vet man har ugjensidige følelser for, synes jeg kan være en risiko med tanke på den utsattes (han/hun med følelsene) eget beste. For kjærlighet er ikke lett, spesielt ikke når det ikke er gjensidig, og den personen det gjelder står deg nær og dermed er noe vanskelig å trekke seg unna for en stund, forså å prøve å tenke på andre ting en stund.

Hvor mange ganger har dere værrt langt nede, tungt deprimert, og følt dere ekstra ensom, og kanskje blitt suicidal på grunn av et annet menneske? Er det noen av dere som føler forelskelse nå, og som har fortalt det til den det gjelder? Hvordan har det gått?

Siste ord: Kjærlighet finner man uansett, kjærlighet kan man også gi og få av gode venner, uten at vi snakker om sex, forhold og forelskelse. Kjærlighet kan vi alle gi hverandre, uansett. Og det er det som er det viktigste; kjærlighet, tro og håp, respekt, aksept, og samhold i tykt og tynt. <3 Uansett forelskelse eller ei; love hurts enyway. Jo, sterkere man står, jo mer svir det når noe er vanskelig mellom mennesker...



VI BLOGGES! <3



1
18.08.2011, 16:51

Mange klager på at de er for deprimert av den grunnen at de har for mye stein i bagasjen, rent metaforisk sett. Altså tunge tanker, problemer, og andre vanskelige, harde og usikre ting.

I går så jeg en dokumentar på nett-tv med selvmord som tema. Et tema jeg er opptatt av, og dette sier jeg ikke for å trekke oppmerksomhet, men fordi jeg er veldig opptatt av ærlighet; årsaken til at jeg er opptatt av en del ting knyttet til temaet, er at jeg selv tenker tanker om selvmord innimellom.


(foto: fra facebook-aplikasjonen "Gothic candy")

Selvmord er ikke temaet for dette innlegget, men det er med på å være et av forskjellige ting som kan være knyttet under temaet, som lignende temaer.

Saken er, når mange har det vondt og lider så er det fort gjort å kutte ut all form for aktivitet, sosial omgang, forså å holde seg for seg selv, gjerne i sengen eller sofaen og bare deppe, gråte, være lei seg, føle seg fortapt, sviktet og at ingen bryr seg også videre, vet alt om dette...

Det er ingen hemmelighet at ved å stenge seg inne, som regel på et og samme sted i lang tid, at det bare gjør vondt verre. Folk trenger å ha noe å gjøre og mange føler at de har for lite å ta seg til, og derfor blir deprimert av det, i tillegg til kanskje flere andre faktorer som skurrer i hverdagen.

Men, hva med det onvendte?
Selv så har jeg først og fremst veldig mange filmer, tre-fire uleste bøker, et hemmelig prosjekt jeg jobber med, tilgang til å blogge, skrive på facebook, anledning til å gå ut en tur og høre på musikken jeg liker best... Også videre.. Jeg har veldig ofte opplevd at de veldig mange mulighetene gjør at jeg blir sittende å slite med at jeg ikke får til å bestemme meg. Noe som har blitt en vane, og dermed kan være en ekstra faktor til at jeg lettere blir deprimert, fordi jeg klarer ikke å bestemme meg for hva jeg vil.

Førsteønsket mitt er å være sammen med min absolutt beste venn, men som de fleste andre, enn meg selv så er det selvsagt veldig mye jobb og andre avtaler som står i veien der. Hadde det vært opp til meg hadde jeg ikke gjort annet enn å tilbringe tid med vedkommende.hele tiden, men det lar seg dessverre ikke gjøre. Jeg savner h**n konstant hele tiden, men det gjør ikke noe annet med situasjonen enn at jeg bare risikerer å skade meg selv mer, ved å ikke tenke på andre ting, til h*n en dag har anledning og lyst igjen :-)

Så var det det igjen da; de andre tingene!
Hva gjør man når man har veldig mange filmer, cdeer, tv-kanaler, steder og gå tur på, et annet fritidsprosjekt, i tillegg til blogg og mye annet, man kan gjøre for seg selv, når jeg nå ikke bryr meg om å møte mange andre enn den jeg savner veldig sterkt for tiden?


(foto: fra facebook-aplikasjonen "Gothic candy")

En ting er sikkert, man bør i hvertfall ikke bare sette seg ned å ikke gjøre noe, fordi man ikke kan bestemme seg. En ting å prøve ut kan være å sette opp noen lapper med de 5 tingene som frister mest, forså å la flasketuter-peker-på avgjøre skjebnen din for noen timer? :-)

Andre uvaner som er lett for å gjøre når man blir sittende for lenge å forbli rastløs og urolig på grunn av depresjon som øker, samt null aktivitet, er at det er mye lettere for at man lett kan småspise for mye, noe som blant annet ikke er økonomisk heldig hele tiden, snakker dessverre igjen av store erfaringer. Også er det lettere for å foreksempel brenne bort penger på småting man ikke har råd til egentlig, og som i mitt tilfelle nå kan slå ut negativt med tanke på råd til mat og husleie.

Vil til sist sitere noen som en gang sa et et menneske lever lykkeligst med bare tre ting i livet?

Hva tenker dere? :-)
VI BLOGGES!


18.08.2011, 00:46

Sitter nå i sovesofaen min, og bare venter på at vaskemaskinen skal gjøre seg ferdig, så kom jeg på å spørre om det best mulig tipset med tanke på vaskemiddel.*

Hvilket middel tar absolutt best vare på originalfargen til klærne, jeg går som regel bare i mørke, sorte klær, men har også noen FÅ lyse klær, det samme gjelder også duker, hånduker og lignende, mest sort, men også noe lyst.

Disse to pakkene bruker jeg 2-3 spiseskjeer med hver gang jeg vasker noe perr dags dato:


Finnes det noe som er enda snillere og tar vare på klærne og originalfargene, enda bedre? Omoen, sto igjen litt av fra forrigeman som bodde her, den andre pakken har jeg kjøpt selv på Europris.

Er dette det beste man kan få tak i? Og har dere noen generelle flere tips for å ta best vare på klærne sine? Tar i mot alle tips og kjærringråd med åpne, varme hender! :-)

Forresten, nå i denne torsdagsnatten er det 2 uker og noen timer siden jeg for første gang flyttet hjemmefra og på hybelen min som jeg bor alene på nå! :-)

God natt.
Vi blogges!


16.08.2011, 17:28




Du vet at du er deprimert når:

du blåser deg opp av at venner du ikke har sett på alt for lenge heller vil på bryggeriet enn å se film med bare deg...

du så og si har flyttet inn i sofaen, og ikke orker gå ut...

du ikke en gang synes at frokost-tv, folkedans, gammeldans og DDE er deprimerende lenger... (da er du VIRKELIG deprimert)

du er helt sikker på at ingen av vennene dine vil ha mer med deg å gjøre lenger...

alt du ser og tenker på kobles til vonde minner, ensomhet og fortapelse....

du synger/nynner til Bjørn Eidsvåg i siste desperat forsøk før du eventuelt tar frem nåla...

du må skrive en blogg, bok eller dagbok for å ha noe å gjøre....

du tenker flere hundre ganger i døgnet at alt hadde vært bedre for deg, og de rundt om jeg aldri eksisterte...

du tror på de som syns du er taper, stygg og fæl...

du ikke en gang synes at filmene med Jim Carrey lenger er morsom...


Slapp av, ikke la dere skremme for mye, bare tidsfordriv mens jeg venter på at det skal bli mørkt ute slik at det skal bli lettere og gå ut, da jeg ikke møter på så alt for mange jeg ikke orker å se nå...
Vi blogges!


14.08.2011, 13:09



Ovenfor ser dere bildet av den mannen jeg har minst til overs med akkurat i dag.
"Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer"

Unnskyld, men hvor utrolig trangsynt kan en godt voksen mann egentlig være.

Ja, da det smalt i Oslo og ble skyting på Utøya 22. juli, tidligere i sommer så er det ingen hemmelighet at jeg også hadde mine tanker om musilmer eller andre utlendinger. Men det viste seg altså å være en etnisk norsk nordmann.

Selvfølgelig mener jeg ikke nå, at selv om skytingen på Utøya og sprengningen i Oslo sentrum var gjort av en norsk nordman så skal vi være for snille mot alle utlendingene i landet. Ja, det er mange muslimer og andre utlendinger her i landet som er mildt sagt veldig tvilsomme, og som absolutt bør kastes på hue og ræva ut, men Hagens utsagt er rett og slett langt over grensen av idioti, trangsynhet og ondskap etter mn forstand.

Sånn, da sier jeg god søndag videre. Er som dere sikkert har fått med dere i tidligere innlegg den siste tiden, ikke veldig i godt humør for tiden, deprimert, ensom og dritlei.

Måtte bare få ut min frustrasjon mot denne inkompetente politikkeren av en motbydelig Donald Trump-lignende dildo som ikke en gang gamle trangsynte kjærringer vil ha! Carl Ivar Hagen; gå og gjem deg i håret til hun derre kona di! Please...

Æsj.

Vi blogges!


13.08.2011, 20:16

Opplevde i dag en situasjon jeg synes var noe unødvendig. Følte at mine grenser ble tråkket på, av like utenfor Inngangen til Domus Oppdal/Claussulen i dag...

Gikk meg såvidt noen runder frem og tilbake gjennom Oppdal sentrum i dag, for å komme meg ut bare. Ikke for å se igjen andre denne gangen, for akkurat i dag har jeg egentlig mest behov for å bare være for meg selv, trekke meg tilbake.


(bilde tatt fra: createyourownrealitynow.com)

Men samtidlig, jeg trenger jo litt sol og frisk luft jeg også som alle andre. Ikke det at jeg er ute så veldig sjelden, er jo egentlig veldig mye ute og går, noen mener til og med jeg går for mye rundt og frem og tilbake. Årsaken til at jeg velger å være i sentrum, er at jeg så lett blir plaget av pollen andre steder, enda.

Vel, til poenget. Utenfor inngangen på fremsiden av Domus, samme side som trollet står, stå det først og fremst et par voskne kvinner, kanskje 8-15 stykker. De var alle kledd i hvitt så vidt jeg kunne merke, hadde lange kjoler/kjørt og danset, og var generelt det jeg kaller for overdrevent positiv og i godt humør. Stilt mot veggen ved inngangen sto det et par tilfeldige mennesker å klappet, kunne vært omtrent 15-20, kanskje litt mindre.

Jeg valgte selvfølgelig, for å spare meg selv for tid, å gå fort gjennom tilskuerne og disse voksne damene som sto og laget liv og slik. Og det var da det skjedde noe jeg ikke helt har klart å legge fra meg enda, selv om det er noen timer siden, la så vidt merke til at cirka 2-3 av disse dansende og hoiete kvinnene danset etter meg i noen sekunder mens jeg prøvde å gå rett gjennom, og fortsatt hadde sterke ønsker om at folk skal akseptere mine grenser og vise litt hensyn. At de sto der og danset, hoyet og lo, og fikk folk til å gi fra seg penger og klappe i takt med musikken deres, det hadde jeg ikke noe i mot, det som altså plaget meg var at jeg ble danset etter, like bak ryggen min i noen sekunder. Det var for meg en noe traumatisk og vanskelig situasjon, og jeg skulle ønske at de ikke hadde gjort det, fordi jeg har nå tatt dette personlig, og blitt noe lei meg, for at folk ikke kan akseptere at jeg ikke er like happy og sånn som en del andre for tiden. I tillegg til at jeg generelt synes det er traumatisk med flere mennesker på en gang, med tanke på diagnosen jeg har.

I alle mine tanker så klarte jeg ikke registrere om det var noen der jeg kjente til,verken blant tilskuerne eller dansekjærringene, men det driter jeg forsåvidt i. Folk lo med de, og sikkert ikke av meg, heller ikke da jeg bare gikk gjennom i farten, og to-tre av damene fulgte dansende etter meg noen menter. Men jeg føler meg tråkket på, og såret likevel, hver så snill. Ha litt respekt for andres grenser. Jeg skjønner at ingen sikkert ikke mente noe vondt med det, og sikkert trodde jeg også skulle synes det var greit, men nei... Unnskyld, det er slik jeg er, og ja, jeg tåler mindre enn mange andre for tiden, fordi jeg sliter veldig med meg selv. Savner noen få venner veldig sterkt, blant annet, og jeg sliter med å være positiv. Jeg smiler kanskje ute blant andre, men det smilet skjuler dessverre noe annet...

.
(Dette bildet tok jeg tidligere i sommer. Samme sted hvor disse voksne, hvittkledde, kjoledamene sto og danset og dummet seg ut, rett ved trollet. Mens publukum sto på en rekke langs veggen ved inngangen hvor postkassen der står)

Jeg vet at jeg i det siste generelt har skrevet noen grinete innlegg, om at jeg har ikke fått sove fordi noen har skrevet om ting som har hatt med fest/bryggeriet/pubb/drikking/øl og lignende på feks facebook, at jeg generelt har skrevet en del innlegg om at jeg blir veldig urolig vist jeg vet at noen koser seg med øl, og at jeg generelt også har vansker med større gruppe mennesker... Men slik er jeg. Unnskyld, jeg skulle sikkert aldri vært født, men jeg er nå en gang dessverre blitt tvunget til å leve i denne verdenen, som jeg føler meg veldig ensom i for tiden! Får tydeligvis aldri noen som er likesinnede nok til å være mine venner... Og det er bare min skyld, det vet jeg! Og jeg innrømmer at jeg er svak!

Takk, var bare det jeg ønsket å få ut for i kveld. Skulle ønske flere visste litt mer om det å leve daglig med aspergers syndrom..
Vi blogges.

Ps: Jeg har ikke noe i mot at andre har det bra, og koser seg og ler. Men jeg synes ikke noe om at folk skal lage glede på andres bekostning, som jeg nå føler at noen har gjort mot meg og min person! Føler meg æreskrenket, og ikke-akseptert for de grensene jeg har! Jeg er ikke så glad i alt for sosiale ting, og jeg freaker ut og blir fort redd ved for mange i nærheten. VISS RESPEKT FOR ANDRE, GJØR MOT ANDRE SOM DERE VIL AT ANDRE SKAL GJØRE MOT DEG!


13.08.2011, 15:28



Tenkte bare jeg ville vise dere innflyttelsesgaven jeg fikk fra brukt-butikken som Vekst i Oppdal ga meg i går, før jeg nå kobler av pcen igjen. Innflyttelsesgaven jeg sikter til er den veldig originale colaflasken til høyre, som nå står fint og synlig i det ene vinduet på hybelen min :-) Andre helgen jeg nå bor helt alene, etter å flyttet hjemmefra.

Gandalv-figuren min hadde også lyst til å være med på bildet, så kunne ikke be han flytte seg akkurat, man ber ikke Gandalv Grå om å flytte på seg!

Vi blogges!


12.08.2011, 07:07

Da var det fredag, jeg har sittet oppe i hele natt. Skulle egentlig ønske at jeg hadde fått sovet, men dessverre klarte jeg å lese en facebook-status som har med blant annet fest, øl og slik å gjøre, en veldig god venn. Og da klarte jeg selvfølgelig ikke å roe meg ned... Som nevnt før så har jeg et seriøst problem bare ved tanken på at noen skal dra til bryggeriet eller bare kose seg hjemme i helgene med foreksempel øl.... Men nok om det, har alerede skrevet for mye nå.

TIl tross for at jeg ble noe depressiv, skjelvende og små lei meg igjen i natt, som flere ganger før i det siste, så klarte jeg i hvertfall etter en stund å gjøre noe godt ut av det. Har som sagt ikke fått sovet i hele tatt, men jeg har klart å flytte fokus noen lunde på noe annet. Så får jeg bare prøve enda hardere å ikke titte for mye på andre sine facebook-statuser i fremtiden, i hvertfall ikke de jeg vet kan skrive litt om ting som har med fest, festønsker, øl og lignende å gjøre. Kan jo ikke akkurat be noen om å ikke skrive sånne ting heller. Fordi de gjør jo ikke noe galt, er bare jeg som er overfølsom, overdeprimert og kjempelei for tiden. Det med at jeg har så store vanskeligheter og tanker knyttet til at folk liker alkohol, og at andre ikke har like store problemer som meg med større sosiale ting som f.eks bryggeriet, er ikke noe jeg kan klandre andre for. Og til sist, dette her er ikke ment for å tråkke noen som helst på tærne. Jeg har bare veldig sterkt behov for å få ut tankene mine, i håp om at det vil hjelpe.


(Bare et helt random bilde jeg tok just nå fra vinduet mitt for å dokumentere hvordan det ser ut utenfor vinduet ved sovesofaen min. Håper ikke naboene eventuelt har noe i mot det.... Hehe.,..)

Skal nå på jobb om tre timer. Klokken 10.00... Opp-avisa, lokalavisa i Oppdal. Så må prøve å få meg to timer søvn nå, vist det lar seg gjøre. Skal i hvertfall prøve å legge meg litt neppå slik at jeg kanskje har litt energi til klokken 10... Dette blir en lang dag...


(Føler ikke for å gå på jobb om 3 timer i dag nei, depresjon og angst er ikke greit...)

Hva slags planer har dere for helgen? Ønsker alle sammen en riktig fin fredag!
VI BLOGGES!


11.08.2011, 15:20

På facebook har folk begynt å gjette i hytt og pine på hva jeg har cirka 6000 av.
Og samtidlig skal ha 70 000 av, til slutt. Ser ingen grunn til at ikke flere skal få være med på å gjette. Er ikke noe premie her, men kan bli morsomt likevel


Og ja, det er virkelig noe jeg skal ha 70 000 av, og har 6000 av, men hva? :-)
Dere skal få et hint:
Vi har det alle, selv i de mest uforståelige og vanskeligste stunder. Vi har det alle!

Så hva skal jeg ha 70 000 av, som jeg bare har litt over 6000 av nå.
Et hint til, det er ikke penger, for det har jeg IKKE 6000 av dessverre.

Gjett i vei! La fantasien strømme på!

VI BLOGGES!


11.08.2011, 11:02

God morgen alle sammen, enten du har stått opp tidlig nok til å lese dette innlegget helt ferskt, eller døgna; god morgen!

Jeg har sovet, og stått opp tidlig, klokken er snart 11, ja, men det er tidlig nok for meg.
Dagens tema er noe kjedelig, beklager det, men jeg trenger å høre hva dere synes.

I går da jeg postet mitt innlegg om min forundringspakke fra Dragens Hule, så fikk jeg to kommentarer om at dette var en skummel blogg, og en veldig skummel blogg.

Spørsmålet er, er det mange der ute som synes at denne bloggen er skummel, og da går jeg mest utifra at det tenkes på designet, selve innholdet av hva jeg skriver kommer jeg ikke til å forandre på utifra andres meninger uansett.


BØ... :-P Her hadde jeg overdrevet sminken på pur f, hehe.

Men hva synes dere om designet på bloggen? Er den skummel, og er den i såfall så ekstrem at dere tror at enkelte kan velge å ikke være innom på grunn av det?

Mest sannsynlig så kommer jeg nok ikke til å forandre noe særlig uansett, utifra hva folk måtte skrive, men liker å vite hva folk tenker helt ærlig. Kan legge til at akkurat bildet i headeren/banneren vil bli byttet ut, en venninne av meg tok fotosession av meg i forrige uke, og da uten sminken også til og med, så da blir det i hvertfall en smule mindre skummel header, kanskje. Hehe. :-)

Setter stor pris på deres meninger. :-)

Vi blogges!


10.08.2011, 16:48

I går bestilte undertegnende en forundringspakke som kostet meg 199 kroner fra dragenshule.no. En forundringspakke er noe man kan bestille etter ønsket pris, hvor laveste er 200 kroner.

Det som er så gøyalt med dette er at man ikke vet hva man får :-) Bestilte som sagt pakken i går, og fikk den alerede, i DAG! :-)

Verdien på alle tingene ligger på minst 400 kroner.


Lommebok: Prisverdi 69 kroner.


South Park-postkort (beklager lyset fra kamera som blender litt): Prisverdi:10 kroner.


Nemi (<3)-postkort: Prisverdi 25 kroner.


Nemi konvolutt: Angående verdipris så står ikke det skrevet på fakturaen.


Anheng: Tribalkors: Prisverdi 99 kroner.


Nøkkelring med trollmann inn i glass: Prisverdi 59 kroner.


Ett par knokeløse hansker: Prisverdi 69 kroner.


Bok: Dragonbalance Best Of Tales II (på 409 sider): Prisverdi 49 kroner.


20 røkelsespinner: prisverdi 25 kroner.

Hvis dere nå legger sammen alle disse prisene så vil dere altså se at verdien på alle tingene havner på MER enn det jeg har betalt for pakken som altså er 199,00 kroner (pluss frakt: 90,.00) kroner. :-)
Er veldig fornøyd og stort bedre start på dagen enn dette kan jeg vanskelig tenke meg, det måtte i såfall være hvis jeg hadde fått overaskelsesbesøk fra min beste venninne, da.

Ønsker alle sammen en fin onsdag videre!
Vi blogges!


09.08.2011, 23:40

{Se videoen over for konkurranse regler"}


Hehe, mens jeg satt og ventet på at denne videoen skulle gjøres ferdig i dag, så gikk det en kald rosa-blogger i meg som tvang meg til å blottlegge kjøleskapet mitt for resten av verden, så hver så god, forsyn dere med private bilder fra den spennende, og kritiske situasjonen i kjøleskapet mitt i dag, helt ferske bilder som alle har ventet på!:


2 stk brød, 2 pakker fiskegrateng, samt noen isbiter.


1 ost fra norwegia, en pakke jubelsalami! HURRA, HURRA, HORRA! OPS... Shit, sorry pus!


13 flasker neglelakk, en tube blåbær-syltetøy, en tube jordbær-syltetøy.


Husholdningsaft med solbær-smak, husholdningsaft uten tilsatt sukker, h-melk, en mindre flaske blåbærsaft.

 
6 cola-bokser, 16 pølser og en flaske ketsjup.

Innser alerede nå at jeg aldri vil komme inn i himmelen ved å ha hjulpet til for rosablogg-Satan, men pyttsann, vi lever jo bare en gang i livet. Og selv sortbloggere kan tråkke feil innimellom.
Håper i hvertfall at jeg tross alt, fortsatt kan få en pakke til jul også i år, eller i det minste et lite falsk smil, så holder det mer enn nok til at jeg også neste år skal gå rundt med smilets maske.

Hilsen en som syns det kan være trivelig med et bilde av han selv på alle andres julekort i år, tatt utenfor KJØLESKAP-LAND!

Ja, smilet er tilgjort!

Ønsker alle sammen en god og fin natt, ta godt vare på dere selv, og de vennene og andre dere har rundt dere! Life is not forevah!

VI BLOGGES!
PS: I tilllegg, for dere som måtte lure, så er det også fortsatt noen andre matprodukter på kjøkkenbenken jeg ikke har gidda å ta bilde av, som feks frokostblanding, sokker, te, en pose macaroni, samt et ekstra brød og en boks Nugatti! Og seff; pølsebrød! Sånn, da håper jeg alle rosabloggere får sove godt! Har vært utrivelig snill nå i natt!


09.08.2011, 03:38

Mine damer og herrer...
Som dere fasteste, seigeste og mest gjenngående leserne her inne har lest, så sliter jeg for tiden.
For bare noen dager siden klarte jeg å ødelegger flere minutter og timer av mitt liv på å tenke for mye på ting som plaget meg med Folkefestivalen i Oppdal, samt drikking og lignende, jeg går rundt nærmest hele tiden og tenker på og savner noen enkelte venner, og jeg kan av mange andre grunner som for tiden plager meg veldig, og gjør meg sterkt deprimert si, at jeg ikke akkurat lenger frykter døden.. Jeg skal til og med være så ærlig å innrømme at jeg innimellom tenker at det beste er at jeg hadde forduftet fra verden, og at da hadde alt vært mye bedre for alle, spessielt nå som jeg er mer mas og til bry for folk, enn glede og støtte. Skal skrive mer om dette senere, men først vil jeg dele en liste over 5 tilfeldige ord jeg kom på ved å først tenke på "Liv"/"livet" forså å skrive de 5 første ordene som falt meg inn i den skrivende stund, angående "død"/døden.


Fem innfallende ord om livet:

Langt
Smertefult
Ensomt
Varierende
Utfordrende



Fem innfallende ord om døden:
Uendelig
Smertefritt
Frigjørende
Stille
Enkelt



Til tross for at døden mange ganger kan friste mer enn livet, så ser ikke jeg noen grunn til å snike i køen.
Vi skal alle sammen dø en gang, og selvmord blir uansett i mine øyne alt for lettvint.
Personlig lever jeg i en vanskelig tid, men det er mange som har det vanskeligere, og ikke har gitt opp.
Daglig sliter jeg med ensomhet, depresjoner, svekket selvtilitt, vanskelige tanker knyttet til meg selv og venner, redd for at det jeg har skal forsvinne og rakne, tenker til tider at folk bare er hyggelig, og venn med meg for å være det. Og at årsakene til at jeg som regel er veldig mye alene, til tross for at jeg har venner, er nettopp at ingen vil være i lag med meg.

Ikke så uforståelig, om det hadde vært sånn.
Jeg vet selv at jeg, spessielt nå for tiden er en veldig inntens person, veldig sårbar, dramatisk, selvopptatt og masete. Den svake, svake trøsten er at jeg i hvertfall prøver å gjøre noe med deg, skal foreksempel igjen til terapauten min i dag. Selv om jeg har mange vonde timer i uken, for tiden, jeg gidder ikke gi opp. Jeg hater meg selv, greit nok.
Oftere enn det motsatte føler jeg at ting ikke går noe særlig bra, og at forhåpninger nesten alltid viser seg å være sårende å stige for høyt.

Blåser meg fort opp, stenger meg fort inne i meg selv, Likevel, jeg gidder ikke gi opp. Selv om jeg til tider er bombesikker på at jeg snart vil miste alt og alle jeg har, jeg har enda ikke gjort det, så hvorfor gi seg mens man enda har noe. Når man har så lite igjen, så kan det umulig bli verre. Kan sikkert gå en god del lenger ned, jeg vet. Men forhåpentlig vis går det vel opp igjen.

I døden får jeg ikke noen nedturer, men jeg får heller ikke de få gledene og oppturene som livet byr på,- en sjelden gang. Så, igjen,- døden skal jeg jo inn i uansett en gang, så hvorfor ikke bare leve til døden kommer av seg selv?
Omså jeg har igjen 80 år, hvor alt er bare deprimerende, vondt og smertefult, og jeg bare skal ha 1 minutt glede igjen av de gjennlevende 80 åra... Poenget er; det er 1 minutt mer glede, enn jeg får oppleve etter jeg er død, uansett, og når jeg først er død så har jeg jo glemt alle de fleste smertefulle minuttene og timene, og dagene og årene uansett.


I tillegg til at jeg en gang i uken/måneden går til terapaut, så vet jeg at med min medfødte diagnose aspergers syndrom, har rett på enkelte medisiner som kan gjøre livskvaliteten min litt enklere, det er noe jeg enda ikke har prøvd. og vil i hvertfall ikke gi meg før jeg har prøvd ALT!

Gjenntagende konklusjon/poeng: I livet har jeg dog mye smerte, ensomhet, alenetid, og depresjoner. Og noen få ganger gleder, og da spessielt med de vennene jeg er mest glad i. I døden før jeg ikke noe av delene, ingenting. Og jeg er fortsatt mer glad i "bittelitt" fremfor "Ikke noe"...

God natt!
VI BLOGGES!


07.08.2011, 15:07

I 01-tiden i natt skrev jeg et blogginnlegg like etter at jeg hadde kommet hjem igjen etter en jogge-og-gå-tur.
I natt var det også Folkefestivalen i Oppdal, noe som har gjort noe med meg. Jeg har selv ikke vært på festivalen, men jeg hørte blant annet lydstøyet fra scenen metervis unna.

Dette innlegget her er for å omformulere noe av det jeg skrev i natt, jeg mente hvert ord jeg skrev, men har forstått at noen har missforstått enkelte linjer, vet selv at jeg godt kan være flinkere med å formulere meg, og at jeg spessielt i slike stunder som i natt, når jeg blir så engstelig, usikker og redd, at jeg har en lei tenndens til å innimellom bruke feile ord.


(bilde fra folkefestivalen.no)

Som foreksempel skrev jeg på min klønete måte i overskriften at jeg hater fulle folk, og det ble feil skrevet. Det jeg mente med det, er at jeg ikke liker at folk er beruset, spessielt ikke de få vennene jeg har igjen i livet, og er veldig glad i, og superutrolig redd for. Jeg hater IKKE fulle folk, men jeg blir redd og engstelig hvis jeg leser om, vet om, hører om at noen koser seg med alkohol, uansett om det bare er et lite glass eller mer. Vet jo at folk flest ikke bare drikker et glass, når de drikker...

Jeg kunne gjort mye anderledes for å gjøre det bedre for meg selv i natt, og det er jeg veldig inneforstått med selv, foreksempel hadde jeg aldri trengt å gå/jogge gjennom sentrum i hele tatt, jeg visste godt at det er helg, og at det er mye folk ute og drikker, og jeg har i flere uker vært smertelig klar over festivalen som var denne helgen i Oppdal. Likevel ble det så jeg tok meg to eller tre runder gjennom sentrum ved midnatt, og da kjente jeg at jeg ble stresset, gikk mye fortere, med blandede følser av sinne, frustrasjon og angst. Støyet fra musikken på selve Folkefestivalen føler jeg selv at jeg klarte å ignorere ganske godt, i hvertfall så lenge jeg ikke var i Oppdal sentrum, hadde stort sett Ipoden-musikken min på begge ørene, så den musikken fra Folkefestivalen hørte jeg som regel bare når en låt tok slutt på Ipoden min, og jeg ventet på at en ny skulle spilles av. Men å ignorere og glemme ting knyttet til den dumme festifalen helt, det var uansett umulig, blant annet så var det noen lys fra den som vistes veldig godt oppe på himmelen, langt unna..,. Så det å glemme at jeg har venner der som drakk, festet, og sikkert koste seg... Det klarte jeg aldri HELT å legge fra meg...

Ble nesten ikke noe søvn i natt, og det å sende enkelte personer sms, om de var der eller ikke, og om hvordan de har det nå, det tror jeg ikke at jeg kommer til å gjøre, for dette jeg skriver her er nok ikke noe jeg kommer til å ta opp med noen, blir bare til at jeg skriver det her, for å få ut tankene mine....

Fikk en kommentar på innlegget mitt i går, fra ei/en som mente at jeg mest sannsynlig faktisk mente at jeg hater folk som drikker og fester. Og igjen, det er veldig feil. Mine absolutt kjæreste og beste venner, i hvertfall de fleste, de drikker. Og for siste gang, det er nettopp på grunn av at jeg IKKE hater disse menneskene, men faktisk er så utrolig glad i de få menneskene jeg tenker på, at jeg dessverre klarer å plages så mye. Og ja, det har gått inn for meg at folk faktisk koser seg med alkohol, og ikke drikker for å plage seg selv, eller noe. Jeg forstår at folk liker rus, men jeg forstår ikke hvorfor, og hva som er så bra og stort med å drikke noe så trist og vondt som alkohol!

Og med de ordene må jeg prøve å fortsette denne dagen, å kanskje prøve å komme meg ut, noe som jeg må innrømme at jeg gruer meg til... Har veldig sosial angst i dag, kjenner jeg har småvansker for å puste normalt og tenke positive tanker om meg selv og mitt liv. Men det må gå på en måte denne gangen også sikkert....

Vi blogges!


07.08.2011, 01:23

Da er klokken omsider blitt 01, det er natt og det er søndag. Jeg har vært ute i natten og gått siden litt ca. klokken 22.
I nesten tre timer har jeg gått rundt, som regel på diversje skoleveier, skoger og andre gågater, helst lengst unna sentrum, i natt er det nemlig festifal i Oppdal sentrum, og jeg må bare beklage for at jeg er så ærlig, men jeg må få det ut før jeg legger meg; jeg hater festivaler!

Først og fremst, hva i helvete er vitsen med å spille musikken så jævla høyt? Jeg var som regel et godt stykke unna der festivalen er i natt, og det høres veldig langt unna. Utrolig dumt å spille så høyt, vil folk virkelig bli døve? Akkurat det driter jeg i, hvis folk er så tragiske så greit!


(bilde tatt fra: twww.folkefestivalen.no)

Jeg var ikke spessielt mye i nærheten av sentrum i natt, trivdes mye bedre på en vei i et skogområde i Oppdal, hvor det forsåvidt er noe flaggermus i lufta, men det gjør ikke meg noe....

De virkelige ubehagelige følsene kom de to gangene jeg var dum nok til å gå gjennom sentrum... Vet ikke helt hvorfor, det er ingen som har gjort meg noe, sagt noe eller noe.. Men når jeg går i nærheten av foreksempel Oppdal sentrum på nattetid, så starter det smått med at jeg blir noe usikker, redd, smådeprimert, engstelig, forså klarer jeg meg å hisse meg opp over tanken på at så mange absolutt må drikke i helgene, og hvor teit jeg syns det er at folk spiller så alt for høy musikk, drikker alkohol, hoyer og bråker. Idioti. Dette hater jeg virkelig, og det verste er, at det angår ikke meg, hvis folk absolutt skal drikke, røyke og spille høy musikk, så har jeg jo egentlig ikke med det, men likevel, jeg klarer å provosere meg sterkt over det, og bare jeg får med meg at det skal være festival, eller lignende så klarer jeg faen meg ikke å tenke snile tanker.

Hva meningen med dette innlegget er, har jeg ikke mer svar på enn at jeg må få ut mitt sinne og hat, altså det får jeg ikke, for bare jeg leser at noen koser hjemme med en liten øl foreksempel så kjenner jeg at jeg blir frustrert og nedtrykt uten å vite hvorfor.

I sikkert to timer nå har jeg gått som regel på forskjellige gåveier lengst unna sentrum og tenkt på festival, masse folk, at folk koser seg og har det bra med eller uten alkohol, og at det er så jævlig høy musikk som spilles på den festivalen som egentlig ikke er såååååå stor, så jeg fatter ikke det ekstremt overdrevne lydnivået.

Jeg fatter IKKE at folk må drikke og kose seg med alkohol, som med tiden bare er med på å sløve og rive ned kroppen, for å sette det på spissen, at folk sliter ut hørselen sin på sååå unødvendig høy musikk som Postgirobygget, Plumbo, Texum, To Far Gone, også videre... Jeg har ikke noe imot de artistene og bandene, Postgirobygget har jeg faktisk liggende på Ipoden min selv.

Igjen, jeg fatter ikke hvorfor folk må være på steder der det spilles så høyt, koster faen med 350 kroner for å være der en kveld. Forbanna suppeidioti-land :p Hehe, sorry.


(bilde tatt fra:cosybbdtc.blogspot.com)

Generelt vet jeg at jeg ikke liker for tanken på at for mange folk og slik, og at jeg med tanke på min diagnose nok er noe andereldes enn "folk flest", spessielt med tanke på depresjoner og tanker angående øl, alkohol generelt, mange folk og slik..

Håper ingen gidder å hate meg for dette innlegget, jeg hater ikke noen av de enkeltmenneskene som gidder å betale 350 kroner eller 550 kroner på festival(er), pluss enda mer penger på alkhol og annet faenskap... Jeg bare forstår det ikke og jeg blir dessverre lei meg av dette. Og skulle ønske jeg ikke var født til tider, spessielt i helger hvor jeg på facebook leser om ting som har med at folk tar seg en øl, skal ut og treffe mange andre, drikke, spille høy musikk også videre...

Jeg innser at jeg nok er et ondt menneske som skriver slik, og det er ikke rart at jeg nesten alltid er så ensom som jeg er, beklager dette. Vil understreke at jeg ikke hater noen av enkeltpersonene som har disse vanene. Heller tvert i mot med tanke på enkelte, og det er kanskje en av grunnene til at jeg lar meg slite i stykker som jeg føler at jeg kan fint gjøre i kveld. Unnskyld.


(bilde tatt fra: adressa. no)

Jeg innrømmer det; jeg har nesten ingen venner, og føler meg veldig ofte ensom. Og med tanke på så sær jeg er så er det ikke rart jeg har store problemer med å finne roen med å finne noen likesinnede venner, noe jeg sikkert aldri helt vil klare. Jeg er sliter også med sjalusi, og tanker på at andre heller vil være på festival og ødelegge hørselen og helsa si på å drikke og eller røyke ogsåvidere, i stede for å være på besøk hos meg i min lille hule. Unnskyld for at jeg er så dårlig menneske. Det beste hadde vært om jeg hadde bodd langt oppå fjellet, langt fra folk, da hadde folk slippet å late som de brydde seg om meg, og jeg hadde sluppet å kjenne noen som jeg hadde vært så redd for...

For utenom frykten og ubehaget og redselen med å være i nærheten av så mange mennesker, og være redd for å bli utsatt for erting eller noe av fulle folk, så er jeg veldig plaget av å være veldig redd for de vennene jeg vet om som er på festival. Blir veldig trist og lei meg av å tenke på at mine venner drikker og sakte, men sikkert ødelegger helsen sin på det. Snart har jeg vel ingen igjen....

God natt.
Vi blogges.


06.08.2011, 19:58

Vi har alle sammen en gang vært veldig små og uvitende barn.
Desto yngre man er, desto mindre har man enda funnet ut, og dessto mer i livet er det å forske på.

Vi mennesker kan aldri forske og finne ut nok, man har som regel funnet flere svar på spørsmål når man er eldre, enn når man var ung, og det er jo nesten en selvfølge, men ikke nødvendigvis, en 15-åring kan faktisk vite mer enn foreksempel enn 20-åring. Men det er ikke kveldens tema.


(Bilde hentet fra: pointblog.no)

Kveldens tema, er noe jeg har tenkt litt på etter å sett "Kos og kaos", vitenskapprogrammet med Klaus Joachim Sonstad på Nrk.

Hva bør man fortelle barna om, når det gjelder vanskelige ting? Hva forteller man foreksempel angående døden, og hvordan legger man frem ting?

Selv husker jeg ikke hvor gammel jeg var når mne foreldre og jeg snakket om døden første gang. Og jeg husker heller ikke i detaljer hva jeg har blitt fortalt, men det jeg husker er at mine foreldre har vært flinke med å ikke lyve for mye om døden.

Veldig få liker å tenke på døden, kanskje er det ingen som egentlig gjør det, og derfor er det nok også litt vanskelig å snakke om, fordi vi er redde selv, og føler oss triste ved å snakke om det.

Men å la være å snakke om ting, generelt, vet jeg av egne erfaringer, at det ikke er helt bra. Jeg har min tro og mening på at jo tidligere et barn blir informert, dessto bedre vil det være på sikt, for hvis foreksempel foreldre eller andre foresatte venter for lenge, så tror jeg at det øker sjansen for at barna kan få høre det fra noen andre, at man i verste fall kan overhøre noe, og bli veldig skremt og ikke tørre å snakke om det man har hørt, og i verste fall kan ha bygget et eget bilde som ikke helt stemmer, noe som kan falle litt tilbake på en senere.

Så hva sier man til barna om døden, og hvordan?

Så, hva sier vi?
Jeg mener at dette er noe vi bør tenke gjennom. Vi bør først og fremst ikke lyve for barna, men samtidlig kunne bruke litt fantasi til tider. Det å fortelle barna at noen som er død, bare sover i det uendelige, det kan fort skape forvirrig, og gjerne føre til at barna får en redsel for å sove.
Da mener jeg personlig at det er bedre å heller si det som det er, at den eller de det gjelder er død, men at vedkommende ikke har det vondt, og at det kan se ut som om h*n sover.

Og, så er det veldig fint om man kan si at selv om noen er død, så vil personen på en måte alltid være her fordi, i hjertene våre, og minnene.


(bilde hentet fra: 1-2-30.no)

Jeg vet i hvertfall at hadde noen sagt til meg som barn, at de døde bare sover, så hadde i hvertfall jeg blitt redd for å legge meg å sove, og hadde heller mye heller likt å høre den mer ærlige sannheten, selvfølgelig på en noe skånsom måte, men samtidlig ikke for skånsom. For det er det jeg tror mange foreldre og foresatte gjør feil, at vi holder for mye tilbake. Dessto mer vi beskytter andre, dessto svakere og mindre åpen kan noen bli for vanskeligheter senere i livet.

Når jeg en gang tidligere blogget generelt om barneoppdragelse, så fikk jeg en kommentar om at jeg ikke visste noe om hvordan det er å oppdra barn, og det å være for overbeskyttende, og det er riktig, jeg har ikke barn selv. Men jeg vet hvordan det er å være glad i noen, og være redd for at noen og føle at jeg aldri får passet godt nok på noen, har det sånn med noen venner, skal selvfølgelig være litt forsiktig med å sammenligne det å beskytte barna sine, med det å beskytte sine nærmeste venner, men jeg vet i hvertfall hvordan det er å ha noen å være glad i, og kanskje være redd for å fortelle for mye, Og jeg vet også, fordi jeg en gang har vært barn, at det å være for beskyttet mot virkeligheten, kan gjøre det vanskeligere når man er eldre.

Så nå lurer jeg på, hva mener dere om disse linjene og tankene jeg har skrevet?
Hva har dere blitt fortalt om døden, som barn? Og hva og hvordan forteller dere mindreårige om døden?

Ønsker alle sammen en god og fin lørdagskveld! Håper at alle sammen har det bra, og at dere tar godt vare på dere selv, og deres nærmeste venner og familie.

Vi blogges!


06.08.2011, 12:35

Onsdag, 3. august, altså onsdagen for tre dager siden, flyttet jeg omsider hjemmefra, og bor nå på min egen hybel helt alene.

Bor fremdeles i samme bygd, Oppdal.
Hybelen jeg bor på er ikke den største, men stor nok for meg likevel. Det er kun et rom i den, i tillegg til badet selvfølgelig. Litt stusselig sikkert for noen, men for meg er det akkurat nok :-)

I hybelen så er det blant annet et sovesofa, som er sofa pådagtid, også på kveldstid så tar jeg ned ryggen på den og da har jeg en seng, eller faktisk, EN DOBBELTSENG, stor nok til at to kan ligge der, så er mer enn nok plass i den :-) Sovesofaen er med blant noen av de møblene som er med i hybelen.

Kjøleskap, ovn, lamper, kleskap og støvsuger var også alerede med i selve hybelen da jeg flyttet inn, i tillegg til glass, kopper talelkner, og andre slike kjøkkenutstyr. Som dere skjønner - kjøkken, stue, soverom er på et og samme rom, hehe :-)

Første dag på nettet i dag. I går var jeg forresten og kjøpte meg tråløst tastatur og datamus, samtidilig som jeg har bestemt meg å bruke 42 tommer tv-skjermen min som dataskjerm, så med andre ord; det gamle tastaturen og den gamle musa med ledning blir kastet, samt som dataskjermen min sikkert blir solgt eller noe. Trenger å spare mest mulig plass! :-)

HYBELEN MIN I BILDER:




Bordet og tv-hylla er med i hybelen, og er noe jeg leier, og ikke eier. Men alle filmene samt alt som ligger på og under bordet er mine egne ting, tven og ps3-maskinen er også selvfølgelig min.
Var en annen tv som var med i hybelen, men den har jeg fått eieren av hybelen til å ta ut siden den er mindre enn min egen ;-) Gardinene er heller ikke mine, men hybeleieren sine, det samme gjelder lampene.




BADET:

Vaskemaskinen min, som jeg enda ikke har brukt, siden jeg har asperger syndrom og trenger litt mer hjelp enn "vanlige" mennesker, så har jeg folk som er innom meg noen ganger i uken til å hjelpe meg med ting jeg trenger som foreksempel vasking av klær. Jeg gjør ting selv, bare at jeg trenger noen som kan vise og fortelle hvordan, dette er folk som kan være med og hjelpe meg med alt, vasking av klær, innkjøp av mat, det økonoiske, ta kontakt med lege.... Og mye mer, kort sagt alt det jeg føler behov for.

Forresten speilet, over vasken er også et skap, så bak speilet finner vi blant annet såpe, axe-spray, neglekakkfjerner og andre ting ;-) Selve neglelakkflaskene har jeg plassert i kjøleskapet.


Dusjen min og dassen min, samt en kurv med klær som skal vaskes :-)


Nettet koblet jeg meg alså på i dag ja, og startet med å lese e-postene mine.
Da fikk jeg så og si litt panikk, fikk en mail fra tv2. Min konto på Tv2 web-tv ble fornyet klokken 10.00 i dag, det vil si at de også trakk meg for 899 kroner i dag, skulle ha stoppet dette løpende abonomanget for en stund siden, for jeg har ikke råd til dette nå. Etter at disse kronene ble trekt fra i dag har jeg såvidt litt over 400 kroner igjen, og jeg får ikke lønn igjen for mandag 15. august, altså mer enn en uke til. Og 400 kroner på mat til da er ikke nok. Sendte derfor en mail til tv2 i 11-tiden i dag, hvor jeg ber om å få pengene tilbake snartest, og at abonomanget mitt der blir stoppet. Ellers er det krise! :-O

Men tilbake til hybelen; trives veldig, veldig godt her. Selv om det er litt lite, og litt innestengt luft til tross for at jeg har opp vinduene hele døgnet og at ingen ovn står på, så trives jeg likevel veldig bra.
Er også en tv-boks her fra Canal Digital som også er med i leieprisen på hybelen, med HDMI-kabel og hele pakka, så har en god del tv-kanaler som jeg ikke betaler et eneste øre ekstra for, i tillegg så er også strøm og trådløs internettt inkluderti leieprisen! :-)

I det siste så er det bare to ting som tynger meg, det første er ensomheten, har ikke veldig mange nære venner i Oppdal, savner å ha noen på besøk, av de beste vennene jeg har. De fleste bor jo ikke i Oppdal av de jeg trives best i lag med.
Det andre er tanker som at jeg skal ha nok penger til neste lønning med tanke på mat og sånn.
Selve leieprisen er delt opp, slik at jeg betaler 2 ganger i uken, og da blir det alltid det som betales med en gang jeg får pengene, så akkurat det tenker jeg ikke mye på. Bare jeg får tilbake til 900-kronene fra tv2 nå, som jeg virkelig håper skjer fort, så klarer jeg å leve til neste lønning for å si det sånn.

Nå som jeg bor alene bestemmer jeg alt selv, jeg bestemmer når jeg skal ha besøk, hvem jeg skal ha til besøk, når jeg skal legge meg, kan være ute og inne når jeg vil, rydde og vaske når og som jeg vil, ja alt. Eneste regelen er at det skal være noenlunde stille etter klokken 23, det står i kontrakten, også får jeg ikke ha dyr eller røyke, men det er helt greit ;-)

Kan hende jeg legger ut videoblogg om hybelen senere, men nå må jeg ha tak i frokost.


01.08.2011, 13:11

Da var datoen her, 1. august, til skrekk og advarsel kanskje, for noen.
Noen kan kanskje tenke idag; "Huff, nå er juli over for dette året, nå kommer høsten"...

Det blir etterhvert mørkere om kveldene, sola forsvinner tidligere og tidligere, ting rundt oss visner, kulden kommer for å bli.


(foto hentet fra: blog.devlishdesign.com)

For meg så har dette ikke store sorgene å by på, jeg blir først og fremst kvitt pollenallergien for en stund, dessuten at jeg faktisk foretrekker mørke fremfor lyset. Er mye hyggeligere å kunne sitte inne å se film, og mange andre ting.
Lettere å få sove om nettene, forrige høst så gjorde jeg stort sett ikke mer enn å sove, sove, sove, deppe, og sove.

Nå så sier jeg ikke at depping er noe bra-ting, men... Jeg depper mye hele året så for meg så er det ikke noe forskjell på høst, vinter, vår og sommer på den måten.

Jeg kunne kanskje skrevet noe om at vinteren kommer også, om noen måneder, men det tørr jeg ikke spå gitt, vi i Norge er ikke akkurat lenger helt garangtert noe vinter lenger, i hvertfall ikke med noe snø, så for meg er det i hvertfall ikke vinter vist det ikke er snø. Mye vann langs veiene og mørk himmel, og klissklass uføre telles ikke nødvendigvis som vinter i mitt hode, sorry pus.


(bilde tatt fra: cva.stanford.edu)

En annen positiv ting jeg ser med høsten, er at da slipper jeg mer av de intense småfuglene som så alt for ofte kommer så alt for tett innpå en. Og fuglene er sjelden noe jeg savner når det er høst og vinter for å si det sånn.

Vil ønske alle sammen en riktig fin start på august, ta godt vare på dere selv, og deres venner og familie.
Kos dere!

VI BLOGGES!


Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits