31.07.2012, 16:50

Da har nettopp den hyggelige mannen fra Møbelringen vært innom en snartur med den nye sofaen min.
Var veldig godt å fått det unnagjort, og fått den på plass nå.

Har de siste timene brukt en av de stolene som står her når jeg bruker pcen, og noen pappkasser forran til å ha mus og tastatur på.

Nå som jeg har fått sofaen her er det blitt mye mer praktisk.
Tenkte kort at dere skal få se den. Noen vil sikkert stusse litt over at en som bor alene, og har nesten ingen venner i nærheten, og veldig lite besøk skal ha en såpass stor sofa. Vel, hva kan jeg si. Jeg sparte faktisk på å velge den sofaen i og med at den er så utrolig billig. Fikk den til 1195 kroner, og da var også frakten inkludert i prisen! Sofaen alene kostet bare 1000 kroner. Og det er i mine ører veldig billig når den er på den størrelsen og også er bygget til å vare i maaaaange år!

Jeg er fornøyd!



Denne sofaen satte jeg av til meg selv for en måned siden, så den har stått på lageret på Møbelringen, notert på meg i noen uker.
Gledet meg en stund til å få sette meg ned i denne nå. Nå kan jeg gjøre det så ofte jeg vil :-)

Har også fått tak i tre nye bøker på Narvesen i dag. Eller, akkurat som sofaen så er ikke alle av de helt ny, med tanke på når de ble laget, men, ja. Drit i det.
Disse bøkene har jeg kjøpt i dag tidlig, forså å sette i bokhylla mi, med de andre bøkene:



Noen som har lest en av bøkene?

Ønsker alle en god tirsdagskveld videre!
Vi reblogges!


31.07.2012, 12:29

Kjære, kjære undersåttere, bloggslaver, undertrykte mennesker, horer og horekunder i hele det norske land.
I skrivende notat sitter jeg på en enkel stol, mens to pappesker er mitt midlertidlige "databord" for tastatur og mus.

I går ble det som jeg har meldt før; veldig lite blogging.
Årsaken til at jeg ikke fikk tilfredstilt dere nok da, var fordi jeg var mer enn nok opptatt med å flytte ut og inn.
Nå sitter jeg som de mest oppegående av dere sjelløse forstår, på nyleiligheten.



Bamse/dukke samlinga mi som vokter meg mens jeg sover <3

Det er fortsatt noen ting som gjennstår, men faktisk er jeg så og si halvveis alerede. Mangler fortsatt litt som skal pakkes ut, også en smal rundvask skal være på sin plass, helt på tampen.

I dag skulle jeg egentlig til Trondheim for innkjøp av kniver, gafler, og annet kjøkkenutstyr jeg enda mangler, mamma, mormor og morfar og tante dadda spanderer (bursdagsgave), men i stede for å være på Ikea i byen sitter jeg i stede på min egen 79 kvadratmeter store leilighet i Oppdal, og skriver for de av dere som har interesse å snoke i mitt liv, som en pervers titter som lukter en kvinnes sideflesk og underliv! Årsaken til at det ikke ble noe av er fordi mormor har dessverre blitt noe i dårlig form, så satser på å ta det torsdag i stede.

I denne morgenstund har jeg tatt meg bryet å lage en video til dere, rett fra mitt nyehjem. Så velkommen skal dere være.
Denne videoen er min Se&Hør-inspirerte Velkommen Til Mitt Hjem-snutt:

Egentlig skulle denne videobloggen bli noe lengre, men jeg klipte med hensikt bort biten jeg filmet i gangen, på badet, samt en liten del til. Vil rett og slett ikke produsere en videoblogg som risikerer å bli for langdryg og kjedelig, ta jeg ønsker at flest mulig av dere skal slave bort tiden deres lengst mulig på meg, meg og atter meg!

Legger heller ut noen ekstra bilder som "plaster" på "såret" for de som kunne tenkt at videoen ble 5 minutter lengre.


Belles gamle ytre ^^


Middagsbordet mitt ^^




Soverommet mitt/Senga mi ^^


Gangen min, der skoene og jakkene mine er forfengelig plassert ^^




Belle i dagens posisjon, dagen etter hun omskapte seg selv igjen <3

Sånn, da får det holde en liten stund med bilder og video!
Har mer å gjøre enn å blogge, fremdeles, en stund til.

Så, vi reblogges!


30.07.2012, 02:11



Hell yeah motherfuckers!
Hadde tenkt at jeg skulle bruke denne natta på å forbedre meg til morfar kommer i 10-tiden i dagtidlig. Jeg har sovet store deler av dagen og derfor ikke trett nå, noe som tilsier at det beste jeg kan gjøre nå er å pakke sammen ting og tang til han kommer. Meeeeen, da jeg våkna på sofaen for litt siden fant jeg Belle i litt uvant posisjon i buret. Opp-ned!
Hun rørte ikke på beina med det første, så jeg var litt engstelig for det verste, men etterhvert begynte hun å røre mer og mer på beina så det betyr at det heller er et hamskifte på gang, altså hun skifter hud!

Har selvfølgelig filmet det, og dere kan se litt av hamskiftingen i videoen her:

Ønsker alle sammen en god natt!
Ønsk meg lykke til med flyttinga!

Vi reblogges!





29.07.2012, 16:30


Diktet dere nå skal få lese skrev jeg i dag tidlig, og har også tatt meg bryet å filmatisere det, filmen av diktet kan dere se nederst i innlegget.

Livets propaganda - Lev for harde livet

Ingen vet hva morgendagen bringer,

eller hva som skjules rundt neste sving.
Vi har alle fått en felles gave, livet.
Gjennomsnittlig blir en nordmann 79 år.
Likevel, man skal aldri ta det forgitt.
Noen kryper over dørstokken alt som 20-åring,
noen også før de har fylt 10.

Vi mennesker lever hver dag i en mulig sistedag.
Ingen vet sikkert når løpet er kjørt,
eller når Gjallarbroen til Helheimen er begått.
Mange tilbringer livet ensom, helt for seg selv.
Kanskje kan det virke veldig ensomt,
for noen er alenehet en ensom sak, for andre ikke.

Det som sikkert betyr noe, er å våge.
Våge å leve, våge å gå dit man vil.
Ikke la noen legge lokk på hvem du er.
Slipp deg løs, som en slange i Guds rike.
Livet er farlig, og man kan fort trampes ihjel.
Blir du noen gang trampet ned skal du huske:
Det viktigste er ikke hvor ofte du falt ned,
men hvor ofte du klarte å kjempe deg opp igjen.



Unik er vi alle, ingen er bare søppel.
Vi kan alle erstattes, men ingen totalvrakes.
Hvem vi enn måtte være, hver deg selv.
Om du er himmelens englebarn,
eller djevelens syndebukk, du er uansett elsket!
Du er elsket av livet, om ikke alle rundt deg.
Våg å legge jante ned i grus, våg i skinne i mørket.

Forfall ikke før du har forfalt.
Slutt ikke å lev før du forgodt er død.
Legg ikke ørene igjen på land.
Ro så lenge pulsen slår, uansett motvind!

Overse de som ikke ser deg.
Knus de som sårer deg med vilje.
Kjemp for harde livet.
Og til slutt: Ikke ta livet for seriøst,
for vi skal alle dø, kun døden er det seriøset.
Livet er bare en dårlig spøk med sær smak.
Hva sær deffineres som i dette punkt,
det er kun være opp til deg.



Vi reblogges!


29.07.2012, 08:20

Først og fremst, jeg vet at noen stusser litt om at jeg som 21 år gammel jomfru nå skal blogge litt kort om noen sexuelle fetisher, men på en annen side hvor mange skoleelever har ikke hatt fremføring om krigen uten å nødvendigvis ha vært med i krig selv?



Tenkte vi bare kunne starte. Jeg er langt i fra noen sexekspert, men jeg vet likevel litt om hva enkelte sexuelle ord betyr, som foreksempel:

Analsex
Analsex er veldig enkelt å ha sexuell omgang med/i rumpa. Analsex kan være så enkelt som at en gutt eller jente stikker en finger forsiktig i sitt eget rumpehøl, og koser seg på den måten. Det lureste ved analsex for nybegynnere kan være å starte med fingeren, før man tar bruk i andre redskaper eller kuk.

Oralsex
Oralsex er når tunge eller munn gjør sexuelle handlinger med et annet menneskes kjønnsorgan. Når det kommer til å gi blowjob til menn/gutter kalles det gjerne for blowjob. Et veldig klassisk råd før oralsex er gjerne at det kjønnsorganet som skal møte en trut, helst skal barberes, siden fåtallet har veldig store ønsker om å plukke ut og telle x antall lange og korte hårstrå i munnen etter å smakt på sukkertøyet.

Bdsm
Bdsm står først og fremst for bondage og disiplin, dominans og underkastelse, sadisme og masochisme.
Bdsm handler om at en part skal ta kontroll over en annen pant, hvor den ene altså dominerer, mens den andre blir dominert. Eksempler på ting man kan gjøre under Bdsm er å binde fast partneren sin og påføre h*n smerte ved foreksempel pisking. I bdsm gjelder det som alle andre ting, å også ha respekt for hvor hverandres grenser går, og det er lurt å gjerne ha noen kodeord for pause og/eller stopp! Som foreksempel rosa for pause og rød for total stopp!

Onani
Onani går som regel helst ut på at en person tilfører seg selv sexuelle nytelser ved å gjøre forskjellige håndlige bevegelser med sitt eget kjønnsorgan. Runk og fingring er også en veldig typisk. Man kan også onanere andre, og noen kan også onanere sammen med andre også. At en gutt runker en annen gutt, at en jente fingrer en annen jente, at en gutt fingrer en jente, eller at en jente runker en gutt. Innen onani kan man også bruke hjelpemidler som foreksempel dildoer, noe som er mest vanlig for jenter. Men det er ikke mange år siden en velkjent norsk mannlig musiker ble ufrivillig reklame for at også menn kan la noen andre trø sexuelle hjelpemidler inn i bamsefars mørkeste hi.

Gruppesex
Dette bør kanskje være den mest selvfølgeligelige tingen i dette innlegget. Gruppesex kan ikke gjøres alene! Veldig enkelt!
Gruppesex er når man er flere, og hvor mange man blir kommer an på hvor mange man er konfortabel med, og hvor mange man får invitert. Man får det ikke enklere fortalt: Gruppesex er en gruppe mennesker som har sex sammen/samtidlig.

Fetisj
Fetisj er kort fortalt noe som man tenner på. Og da tenker jeg først og fremst ikke på bål, lys, peis, kirker, hus eller Nav-kontor.
En fetisj er en eller flere spessielle ting som gjør et menneske kåt. Det finnes minst like mange fetisjer i verden som det finnes udugelige duppedingser, selgere, falske mennesker, fisker i havet og avføringsceller i et badebaseng. Og jeg skal ikke lage en alt for lang liste i denne beskrivelsen, i og med at jeg har planer om å lage et innlegg med bisarre fetisjer som svever høyt og lavt i verden. Noen blir kåt av å tenke på noe så enkelt som pupper, noen kan bli kåt av tanken på å ha sex på offentlige steder, noen kan ha som fetisj at man blir kåt av å se malerier av hjembyen sin og det finnes også de som blir sexuelt kåt av klovner, ballonger, føtter og Pikachu.

Lærte du noe nytt av mitt lille skriveri? Uansett, jeg tror ikke de fleste fant noe særlig "nytt" i dette innlegget, annet enn kanskje min måte å fortelle det på.
Skulle det være noen som fant svar på noe de har lurt på som de kanskje ikke visste at de lurte på, så er det selvfølgelig en orgasme(= som regel høydepunktet i en akt, når man får utløsning ved at mannens/kvinnens sæd/saft kommer ut) i høytaket!

Vi reblogges!


29.07.2012, 03:44

Natta er fremdeles ung og mørk.
I de siste timene har jeg sittet med, ehh... Barneblyanter (noe jeg egentlig ikke er så tilfreds med), og forsøkt å tegne to kvinner som jeg digger rått.

Det de begge har til felles er at de står på den mørke siden, at de begge er utrolig vakre, i tillegg til at de har hver sin usadvanlig råe stil og svært respektable interesser, jobber og hobbyer.

Har intervjuet dem begge på bloggen min tidligere.

Her er tegningene som jeg har krotet litt sløvt på i natt.
(For å se de tidligere intervjuene med dem er det bare å klikke på bildene av tegningene..)





Håper vedkommende liker dem!
Ønsker alle sammen en fortsatt god, bekmørk natt!

Vi reblogges!


28.07.2012, 22:08

I dag ble det omsider bestemt når jeg skal flytte ut herifra, og flytte inn på mitt nye sted.
Mandag klokken 10. kommer min morfar for å kjøre det jeg har her, til der jeg skal bo en stund fremover.
Hvilket betyr at jeg nok må bruke en del av morgendagen på å pakke ned ting og tang inn i esker og pakker..

Hvilket som også betyr at det kan bli litt minimalt med blogging fra min side, i alle fall mandag, tirsdag (da er jeg i Trondheim så da VET jeg det blir lite) og kanskje også onsdag.
Er ikke så mye jeg har her sånn sett, men det tar vel litt tid uansett tenker jeg, hva vet jeg, kanskje ikke.





Ønsker alle sammen en strålende god helg.
Hilsen autisten med litt vondt i rygg etter å sovet bort halve dagen på min harde sofa i dag.

Vi reblogges!



1
28.07.2012, 09:28



Hva ville du gjort?

Hva ville du gjort?
Hva ville du gjort om noen kom bort til deg.
Eller om noen bare ringte.
Hva ville du gjort om du ble bedt om å sette deg ned,
og fått vite at en trist nyhet skulle bringes frem?

Hva ville du gjort om du fikk beskjeden om min død?
En beskjed om at jeg ikke lenger var iblant dere.
En beskjed om at min siste reise var nådd.
En beskjed om at mitt liv var over.

Ville du i hele tatt felt en tåre?
Ville du brutt ut i sorg?
Ville du blitt lettet, og kanskje begynt å le?
Ville du blitt rasende, og sint?
Hva ville du gjort?

Hadde du brydd deg i det hele tatt?
Hele livet har jeg jo bare vært en fiasko?
Sjelden har jeg utøvet noe viktig.
Sjelden har jeg gjort noe bra.
Ville du i hele tatt kommet i minnestunden?
Ville du tatt deg bryet å kjøpt en blomst?
Ville du ha savnet meg etter bortgangen?

Hva har jeg betydd for akkurat deg?
Hva ville du husket meg for om jeg forsvant?
Hva hadde veid tyngst på vekten, av alt jeg har gjort?
Hadde jeg blitt husket som din venn?
Eller bare en byrde?

Har aldri sett meg selv som en feilfri person.
Har ofte gjort meg forhatet, misslikt, uønsket.
Jeg vet at jeg for mange har vært et tungt lass.
Ser bare på hvordan mange oppfører seg nå.
Ser bare på hvordan min verdi synker i dag.

Jeg har gjort mye dumt, lite jeg angrer på.
Har nok blitt veldig kald og kynisk med årene.
Jeg angrer virkelig lite på ting jeg har gjort.
For jeg angrer ikke på at jeg har levd.
Angrer ikke på at jeg har vært sær.
Angrer ikke på at jeg har blottet meg.
Angrer ikke på min usensur og usosiale antenner.

Men jo, en liten ting angrer jeg på.
Det er noen få, ytterst få mennesker..
Noen få mennesker jeg kranglet bort.
Noen få mennesker jeg skyvde bort.

Mennesker som kanskje har glemt meg helt i dag.
Eller i beste fall måte hate meg, da jeg i alle fall betydde noe.
Kjære menneske, kjære medskapning og person.
Ville du overhode bøyd en finger om jeg var død?
Ville du overhode reagert på noen vis.

En dag så er jeg der ikke mer.
Vi skal alle dø, jeg også.
En dag ligger jeg et sted.
Helt slukket for gnist.
Helt tom, borte.
Død, bare død..


27.07.2012, 23:17

Ok, bare å pese det ut; Jeg synes sunnhet er skikkelig usunt vettbruk!
Ved å proppe i seg masse sunne og ambefalte produkter, og ved å trene, trene, trene risikerer man enten:
A. Å leve så lenge at man opplever at de fleste rundt seg før før seg selv.
B. Man risikerer også å uansett få kreft noe alle kan få, og da fint angre på at man ikke hadde mindre strenge regler.
C. Haha, man risikerer rett og slett å bli det man spiser: Grønnsak!

Nemmen, sier du..
Man trenger ikke nødvendigvis spise grønnsaker eller frukt bare heller, finnes så mye annet som også er sunnere enn en god del ting, legger du til.

Jeg skal si deg en liten ting. Man kan grønnsakere seg selv så mye man vil, man kan leve på de riktige fullkorn-produktene, drikke de rette drikkevarene, og spise de sunnere matproduktene til det renner ut av nesen.

Men nå er det din tur til å merke deg noen anmerkninger!
For det første vil jeg komme med den anmodningen at det å leve mot sine innerste fristelser og følelser er jævlig dumt.
Og nå snakker jeg ikke til alle sunnisser!

Dette innlegget er først og fremst dedikert til de som har en del av hjernen som handler på vegne av det sunne som samfunnet har fortalt er bra for deg, fremfor det som "offeret" egentlig har mest lyst på selv.
Hvis faktumet er at de største fristelsene og de største behovene faktisk er å trene, leve sunt og sånn - Og hjernen ikke kommer med andre signaler, da er det greit!

Men nå snakker jeg faktisk om de gangene alt for mange finner ut at de skal prioritere noe annet fremfor det de egentlig vil selv, innerst inne!
Kjære alle sammen, ikke bekymer dere så masse! Alle kan ikke alltid få og bli det man har lyst til!
Vet dere GRUNNEN TIL nettopp det? Det er nettopp fordi alt for mange har for mange sperrer som har akkurat den holdningen.

Uten holdning kommer man heller ikke gjennom porten som inneholder det man drømmer om.
Ytterst få er det som har tatt til vettet og som handler etter det man kun gidder og vil selv.
Har to venner jeg som faktisk har funnet ut at de ikke skal gjøre det som de kanskje burde, fremfor det de har endt opp med å gjøre!

Det kanskje ikke alle tenker på er at man også sparer mye mer tid på å kun tråkke dit man vil.
Her har dere en problemstilling:

Noen står på butikk og har to alternativer. For å spare seg selv for penger har vedkommende bestemt å velge, fremfor å ta begge deler.
Den ene tingen er en sunn drikkevare, den andre er en mindre sunn drikkevare. Begge drikkevarene er på noe lik pris, og mengden er også den samme.
Du vil velge det usunne, men du vurderer å ta det andre alternativet fordi det bare er sunnere.

VELG ETTER HJERTET, IKKE HODET!
Hodet bare forvirrer deg! I mange tilfeller er det mest å la resten av kroppen handle, fremfor hodet!



Kan komme frem til grunnen til at jeg har funnet frem til dette!
Jeg har prøvd å leve som en sunn person som ser lysere filmer enn jeg liker. Jeg har prøvd å kjøpte sunne matvarer fremfor de jeg egentlig har lyst på.
Jeg også KJØPT en del sunn mat i det siste. Det har bare ført til at den har blitt stående! Jeg kan ikke leve sunt slik som dere deffinerer som sunt! For det er usunt for meg!

Får jeg ikke i meg det jeg vil ha blir jeg et jævlig dårlig menneske å ha med å gjøre. Får jeg ikke den dosen mørk rock, sadistiske filmer, og den dosen som er på grensen av junk-food så blir jeg faen meg rene katastrofemaskina. Det er ikke bra for sjela mi, rett og slett! Det finnes en person som har skjønt dette for lenge siden, han oppfant LaVey-Satanismen, og er en av de mest intelligente menneskene som er skapt på denne jord.

Og nå sitter det en del pripme, bedrevitere fra peanøtthjerne-bransjen og tenker at jeg er en jævla egoistisk idiot!
Vel, dere er noen jævla selvbedragere!

Sånn!
Da skal jeg kose meg resten av kvelden. Måtte nemlig bare følge et BEHOV om å skrive ut noe til alle dere skallene som ikke klarer å ta livene deres seriøst med å nettopp ta det JÆVLA SERIØST! Man skal ikke ta NOE seriøst. Ikke annet enn det som egentlig betyr noe.

For meg er det eneste som betyr noe meg selv og mine følelser, og mine venner!
Og nei, det betyr ikke at jeg sitter og passer meg for å ikke såre noen av mine venner ved å foreksempel holde tilbake det jeg egentlig mener, bare fordi jeg vet at noen er uenig! Det er alt for mye forsiktighet i verden i dag.

Norge er blitt et veldig ironisk, jantete, putesnilt land. Vi er noen pusefanter av tøffelhelter, vi skal ikke kunne si at vi er bedre enn andre i noe, og vi fleste er alt for opptatt av moral, folkeskikk og normer fremfor å leve ut livets kall om det faktisk behovene skriker mest etter!

Vi reblogges!


27.07.2012, 19:10

Da har jeg rett og slett vært og hentet nøklene til mitt nye hjem på 79 kvadratmeter.
De forrige leierne har fremdeles noen ting igjen, som foreksempel en sofa og et kjøleskap som de enda ikke har hentet, men det blir gjort i morgen.

Uansett, jeg har hentet nøkler, og fått tatt laget en liten video som viser dere hvordan det ser ut. Så får dere bare overse det kjøleskapet, sofaen og noe annet småplukk.



Som jeg sa i videoen skulle jeg også ta noen bilder, og det har jeg gjort.
Så her har dere de:

Slik ser foreksempel inngangen ut:


Og dette er stuen:




Kjøkkenet:






Gangen:






Badet:






Soverommet:








Og til sist: Lagerrommet:


Ser bare veldig frem til å få flyttet inn dit. Er så lei av den hybelen jeg bor på nå på rundt 15 kvd..
Ønsker alle sammen en brennende heit helg!

Vi reblogges!



1
27.07.2012, 16:32

Grusom er verden! Blodig er samfunnet, og morbid er min form for humor!
Jeg har surfet litt på nettet, og plukket opp noen grusomheter av vitser som jeg vil dele med dere.

Lov å merke seg at jeg dessverre ikke har funnet opp disse vitsene selv.


- Hvor mange jøder får man plass til i en Volkswagen? Tre i baksetet, tre forran og fjorten i aksebegeret.

- Hva gjør man etter å ha slikket den mykeste musa man har slikket? Legger den tilbake i barnevogna!

- Hva bråker mer desto mindre den blir? En baby i en avfallskværn!

- Hvor mange emoer skal til for å tenne ei lyspære? Ingen, de sitter alle i mørket og gråter.

(vitsene fortsetter etter bildet)



- Kan du synonymene til pedofili, homofili, og nekrofili? Smågodt, drittgodt, og dødsgodt.

- Vet du hvordan du vekker en død svenske opp fra de døde? Ikke? Bra.

- Hva sa Hitler da han kom på en buss full av jøder? Full gass!

- Har du hørt om svensken som ble tatt for mord? Han hadde kvalt motoren...

- Alle barna så på mikrobølgovnen unntatt Minni, hun lå inni.

- Alle barna lekte med påleggsmaskinen unntatt Iver, han kom ut i skiver.

- Alle barna var friske unntatt Therese, hun hadde cerebral parese.

- Dersom man kombinerer Madcon med Plumbo får man hva? Mokkamenn!

- Hva får man om man kombinerer Jehovas vitne med satanisme? Noen som går fra dør til dør og ber folk dra til helvete!

- Hva er morsommere enn å spikre døde babyer på veggen? Å rive dem ned igjen!

- Hva er rødt, slimete og kryper oppover leggen din? En abort med hjemmlengsel.

- Hva er forskjellen på en trampoline og en død baby? Du tar av deg skoene når du skal hoppe på trampolina.

- Hva har 4 bein og 1 arm? En dobberman på en lekeplass.

- Hva kalles en same som bankes opp? Rislapp.

- "Kelner, det er en død flue i suppen min!" "Ja, den har nok ikke overlevd kokingen."

- Hva er brunt og gjemmer seg på loftet? Diaréen til Anne Frank.

- Siste gangen du fekk kuse,var vel i graset bak grisehuset! Du var så lystig du var så kåt, du tok ei purke som stod og åt!

- Hva er det verste med å spise grønnsaker? Å hekte seg inn i rullestolen.


Hva syntes dere om vitsene?
Jeg syns de aller fleste her er dødsmorsomme, og satser på å komme med flere i fremtiden!
Ok, en vits til, denne får dere servert på engelsk:

- There's a sadist and a masochist locked in a room. The sadist is starting to freak out and says please, please hit me. The masochist just smiles and says "no."

Vi reblogges!


26.07.2012, 22:53

Å være eller ikke være, det er ikke det store spørsmålet.
Det store spørsmålet er, hvordan blir været denne helgen?
Hvor vil det bli stiv kuling (også kalt spermvær), hvor vil det komme en tornado, hvor vil sola skinne, og hvor kan man regne med vått undertøy og slitte rumpesår-bølger?



Kjære alle sammen, jeg har i kveld tatt meg friheten å være meterolog.
Hvor skal man helst være i Norge denne helga, du vet det ikke, jeg vet.

Sjekk mitt utradisjonelle og høyst formelle værvarsel her:



Vi reblogges!


26.07.2012, 19:25

Skal forsøke å starte dette innlegget så rolig og skjerpet som jeg kan.
Men skulle jeg sprekke er det bare fordi jeg har en veldig god følse i meg nå.

Dagen i dag har for det meste vært noe tamm. Jeg har sittet og tenkt at jeg skal gjøre det og det, men så har jeg alltid liksom gjort alt så utrolig komplisert i tankegangen, og rett og slett laget problemer i hodet på meg på forhånd.
Likevel har jeg fått meg til å vært på apoteket og kjøpt en 30-pakke med Cetirizin ratiopharm (tabletter mot bl.a pollenallergi), har tatt oppvaska, og attpå til laget enda en form med gelè som blir ferdig til i kveld.



Etter disse handlingene ble det egentlig bare så jeg klikket meg frem og tilbake fra den ene siden etter den andre på nettet. Helt uten mål og mening. Vurderte flere ganger i dag å bare legge meg nedpå sofaen, så gjorde jeg det, men reiste meg opp igjen og bestemte meg for å fortsette å gjøre noe. Foreksempel har jeg minst 4 personligheter jeg har lyst å overaske med en portrett tegning av de, men jeg har bare ikke fått orket meg til å begynne enda, fordi jeg rett og slett er blitt veldig lat det siste året.

Så flyttet tankene seg til bloggen.
«Jeg kan i det minste lage den videobloggen jeg tenkte på i gårkveld da", tenkte jeg for meg selv. Men igjen kom jeg på et par problemer som kan gjøre at den tanken ikke enda har blitt startet på.
Så da prøvde jeg å finne på noe å blogge om. Jeg bestemte meg etter veldig mye om og men for å flytte meg ut, for det sies at man får lettere nye tanker når man flytter seg fra et sted til et annet.

Jeg fikk egentlig ikke noe ut av det rent inspirasjonsmessig, verken innen blogg, film eller andre hobby-prosjekter.
Ble sittende veldig lenge utenfor Domus og Aunasenteret for det meste, og rett og slett bare glo på de samme vanlige fuglene, de samme vanlige bilene og de samme folkene som jeg stort sett ser hver dag. Ok, så skal dere få høre!
JEG FIKK NOE UT AV Å HA GÅTT UT I DAG!!! Om ikke inspirasjon til noe, så en helvetes god følelse som jeg har savnet og drømt om å få igjen lenge!

Jeg er så jævla glad nå! For det som skjedde, foregikk ikke veldig lenge.. Men fy faen så hærlig det var mens det varte.
Møtte nemlig igjen en sinnsykt god personlighet som jeg har savnet så lenge. Og etter et kjempelangt år siden vi snakket noe særlig sist så fikk jeg i dag møte igjen den personen. Siden det har gått så lang tid siden sist, har jeg jo tenkt kjempemange negative tanker og sånt om nettopp det! Men da jeg møtte denne personen for litt siden nå, så ble det til at jeg satt meg ved henne i noen minutter. Det var så synnsykt hærlig. Vi snakket rett og slett som vi gjorde i fjor, før ting begynte å falle litt ut.
Jeg kan faen i helvete ikke forstå at det har skjedd nesten. Selvsikkerheten min kom veldig mye tilbake i dag.



For NÅ vet jeg at det er først og fremst ikke det at vedkommende har gått lei av meg eller noe, men vedkommende har rett og slett ikke fritid lenger! Uansett, bare å få det uventet, tilfeldige møtet igjen nå, det tror jeg kommer til å gi meg en vesentlig forbedret styrke i fremtiden. Det kan fort gå et halvår til jeg ser henne igjen, men jeg har i alle fall forstått mye mer om hvordan virkeligheten i den saken faktisk er nå! Måten vi oppførte oss på i dag, ga meg virkelig ingen følse av at jeg lenger trenger å tenke noen negative tanker sånn sett. Hadde hun virkelig hatt anledning, så HADDE vi kunne møtes igjen oftere enn 1 gang hvert halvår. Satan i sorteste fittehelvete så hærlig denne kvelden ble til slutt <33333333333

Helt til slutt vil jeg legge igjen noen ord til mine venner Sara, Kiddy/Kirsten, Rebecca, Aud-H., og alle andre som jeg har snakket daglig med eller der og da den siste tiden:
Vet jeg har vært noe nedlatende, selvdestruktiv og til tider kjedelig og veldig repeterende å snakke med, men nå tror jeg virkelig at jeg kan krype mye mer til gode gamle meg igjen!

I DAG ER JEG GLAD I DERE ALLE, OG HATER VIRKELIG INGEN!

Vi reblogges!


26.07.2012, 13:39

Daglig har unge mennesker kontakt med noen over nettet som ikke er den han eller hun gir seg ut for å være.
Årlig blir unge sjeler et offer for overgrep, etter å ha gått i den onde internett-fellen.

Verden er ikke helt ukjent sted for pedofile.
Den er heller ikke helt ukjent sted for hevngjerrige tenåringer.


© Bilde tatt fra filmweb.no

Hayley Stark (spilt av Ellen Page, bildet ovenfor) er ingen gjennomsnittlig vanlig 14 år ung jente.
Det er bare 32 år gamle Jeff Kohiver (spilt av Patrik Wilson, bildet under) som er bland de mer vanlige pedofile.
I åpningscenen har de enda ikke møttes, de sitter på hvert sitt rom i verden og chatter.
De har hatt kontakt i 3 ukers tid, og skal nå møtes.


© Bilde tatt fra mediafire4u.com

Hayley gjør inntrykk på Jeff positivt fra første stund. Hun er mer moden for alderen, og de får en veldig god kjemi.
Hun får overtalt seg til å bli med han hjem, noe han går med på, og de ser ut til å ha det hyggelig en god stund.
Saken er bare at Hayley aldri har vært en jente som har tatt noen sjanser. Hun er en nerd på lesing, og hun kan utvilsomt mer om Jeff før de møtes enn hva han hadde trodd hun skulle vite om han.

I det han tilbyr henne et glass med noe drikke, sier hun at hun er lært til å aldri drikke noe som hun ikke har blandet seg. Forøvrig et veldig, veldig godt poeng, som en del sjeler i verden burde lære av viss dere hadde hatt vett til det.

Den leksjonen gjelder ikke bare unge jenter, den gjelder også eldre menn.
Jeff feiler og våkner opp etter en stund, fastbundet.


© Bilde tatt fra popcultureguy-don.blogspot.com

Hayley avslører at hun har rappet noe fra sin far, men at hun ikke har gått så veldig inn i riktig dosering, og beklager for at han ble borte noen minutter for lenge. Det er da spørsmålet kommer: Hvilken syk tenåringsspøk er dette?

Svaret fra Hayley låter som følger (oversetter til norsk).
Tenåring?..... Ja!
Spøk?....... Nei!

Det tar ikke lange stunden før filmen går enda et nivå lengre inn i Hayleys plan for menneskehetens beste.
Hun har bestemt seg for å sterilisere mannen. Fastbundet til et bord blir han liggende mens en stor ispose ligger over "leketøyet" hans for å bedøve han best mulig når hun skal gjøre sine små kutt. Operasjonen går lekende lett, og før han vet ordet av det har hun fått både venste og høyre ball avskåret.

Filmen har en skjebnesvangert avslutning, og Hayley fremstår som en helt for menneskeheten, noe hun også er i mine øyne, synd dette bare er en film. Til tross for voldsomme handlinger i handlingen, så er filmen utrolig sensurert. Man ser så og si ikke en dråpe blod i filmen, nesten. Under steriliseringen holder vi alltid fokus andre steder. Filmen er laget slik at den kan sees av så og si alle.

Selv om filmen i seg selv er en mørk og seriøs ting, så er den laget så skånsomt og sensurert at den nesten blir litt kjedelig for meg som hadde forventet noe annet.
Man møter kun fire personer i denne filmen, i tillegg til to-tre statister i første scene. Det er stort sett Hayley og Jeff hele veien, deres vei mot "kanten av stupet" for en av de, metaforisk og bokstavelig talt.
Man kan etter å sett denne filmen stille seg hvor moralsk riktig denne filmen er? Saken er nemlig at jeg ikke tror et eneste friskt menneske ville kaldt den unge jentas handlinger som umenneskelige, eller overdrevne.


© Bilde tatt fra moviepastry.wordpress.com

Hun har lært seg selv å gjøre noen veldig lure ting som er smart å vite, som foreksempel hvordan man tar hånd om en pedofil uten å bli straffet for det, selv om det hun gjør er offisielt sett lovbrudd.

Jeg skal ikke avsløre stort mer nå. Annet enn at denne filmen er spessiell, og verdt en titt.

Terningkast

Vi reblogges!


25.07.2012, 22:17


(Bildet var kun for å ha med et bilde, har lite med teksten under å gjøre..)

Spor i askens sårbarhet
Jeg reiser mine tomme skritt gjennom en sort, sort aske.

Livet som var i fjor er nå bare som et nedbrent hus.

Alt er bare minner som stikker der det gjør mest vondt.
Minner som ga meg alt for tidlig vond kunnskap om livet.

Du er den jeg skal savne i den mørkeste tunnelen.
Du er den som ikke lenger tørr å snakke med meg.

Menneskets tid er så alt for kort, ingen lever evig.
Tiden min tørker bort, som klovner uten vann i ørkenen.

Skal jeg aldri få sett smilet ditt igjen?
Skal jeg aldri få sagt de 3 ord til deg igjen?

Hva faen skal jeg gjøre?
Hva er det du vil høre?

En kald vind fra nord tar tak igjen.
Jeg glemmer meg bort, og asken blåser vekk.

Igjen sitter jeg og smiler, med livet jeg har nå.
Men snart vil askens minne komme tilbake.

Gleden i meg er midlertidlig som sne.
Men arrene etter deg, er varig som døden selv.




25.07.2012, 12:40

I dag kjenner jeg meg mildt sagt lettere irritabel.
Første årsak er den at jeg ikke har sovet i natt.
Andre årsak har påvirket årsak nummer 1; Jeg sliter med gresspollen-allergi, noe som gjør at nesen min klør og jeg nyser en del..

Til tross for søvnløse dager, med mye irritasjon i nese og sinne er det spessielt godt da å bli overasket over at jeg fortsatt har venner.
Sjekk nemlig her:

Igjen, tusen takk min kjære storesøster, bloggforfølger, heltinne og uerstattelige venninne "Vanilje&Pepper" :-)
Da jeg sto opp i går var jo klokken litt over 16, så da hadde postkontoret stengt. Skal sies jeg hadde lurt veldig på de siste timene hvem denne pakken jeg hadde fått hentelapp på, var fra.

Kunne jo ikke komme på at jeg hadde igjen flere pakker som var bestilt, som jeg enda ikke hadde motatt også videre.
Alle burde rett og slett ha ei venninne som deg <3

Denne dagen merker jeg alerede nå kommer til å bli utrolig daff, slapp og sløv.
Blir nok brukt til noe PEZ-fråtsing der og da, med eller uten den nokså så store Buzz Lighyear-figuren fra Toy Story-universet!

Alt innholdet i pakken fra Vanilje&Pepper: En stor Buzz Lightyear/Pez-figur, to blader om psykisk helse, 1 Marilyn Manson-kort og en pakke røkelsespinner i tillegg til et brev med hennes favoritt dikt "Våg å være" på baksiden av brevet ^^

Ja, apropo!
Melding til alle unge og gamle som enda ikke har sett Toy Story-trillogien. Jeg vet det fins en del av dere. Riktignok er det en god stund siden jeg så Toy Story selv, da jeg har egentlig vokst litt fra det, men uansett så ambefaler jeg alle å i alle fall se den første filmen en gang i løpet av livet. Tenkte bare å nevne det!

Nok en gang min kjære vanilje og pepper-frelste venninne.. Eller vet egentlig ikke hvor glad du er i de to ingrediensene sånn egentlig, men uansett: Takk skal du ha for dagens oppmuntring ^^

Vi reblogges!


25.07.2012, 05:31

Det å kunne være en blogger som har som krav til seg selv om å komme med minst to innlegg daglig for at han skal fungere er ingen enkel lek.
Vanskelighetsgraden stiger når du også har et prinsipp om at de innleggene du deler med leserne, ikke skal være for enkelt laget.

Å legge ut et innlegg med et simpelt bilde, blir for lett utvei. Og ikke minst, det er ikke en særlig stor sugen oppmerksomhetskraft i å gjøre det.



Jeg lurer rett og slett på om jeg skal fjerne det kravet om minium to innlegg daglig. Eller om jeg skal la det bestå.
For det er ikke til å legge skjul på at en del innlegg blir gjort noe umotivert. De innleggene jeg har fått best respons på, uten å ty til midler som å blotte meg, er de innleggene jeg har skrevet når jeg har hatt mest følelser kokt inn i meg.

De innleggene jeg har skrevet på en vanlig dag, uten de helt spessielle følsene med meg, har jeg heller ikke fått den samme responsen på. Forskjellene merkes!

Hvilke følelser? Jeg snakker nå om følser generelt man har når man skriver.
Følsen man har etter å nettopp sett en jævlig god film man elsker, når man skriver om den.
Følsen man har etter å sett en jævla DÅRLIG film som man virkelig skal slakte.
Følsene jeg bærer når jeg er stygt forelsket og skriver om det.
Følsene jeg har når jeg har blitt såret og dypt skuffet, og skriver om det.
Følsene jeg har når jeg nettopp har opplevd noe fantastisk...

GENERELT!
Det å skrive om noe man verken føler hat eller elsk for, det å skrive om noe som er sånn helt ok, eller bare bra, det fanger ikke like stor troverdighet, respekt og medfølelse fra dere som leser.

Aldri gjør noe halvveis! GJENNOMFØR MED GOD TID, OG HELT HJERTE!
Man skal virkelig hate eller elske det man blogger om for at det skal være håp for at noen andre gidder å bruke tiden sin på å lese/se det. Gjør man noe uten følelser blir man gjennomskuet, og man tjener heller ikke de bedre lesertallene og kommentarene man kanskje skulle ønsket seg.

Hva er det som er populært i verden i dag?
Det burde man egentlig drite i, for det er der mange gjør en feil. Nemlig å blogge om det som er populært for andre, fremfor det som er mest populært for en selv.

Folk flest vil helst ha en god positiv følelse av å lese. Folk vil helst ha idoler som lever så bra som de selv skulle ønsket at de kunne, idoler å se opp til. Folk vil ha SUNNE forbilder som skriver lange saker om de gode tingene i samfunnet. Jeg tror FOLK FLEST vil heller at en blogg i dag skal være mer som et magasin fremfor dagbok.
Et magasin med problemløsninger, med hvordan du kan løse den og den saken.

Hvis jeg skal levere en sunn og positiv blogg, kan jeg likegjerne ta selvmord med en gang, jeg klarer ikke legge hjertet mitt troverdig nok på den slags. Derfor får dere heller aldri en positiv-glad-blogg med bare positive budskap! Derimot får folk det jeg tjener best på, fordi det er det jeg kan best: Skremme, provosere, og fokusere på det mørke!

Når det kommer til magasin Vs. dagbok-blogg så har jeg variert en del.
For det er noen ganger at jeg har de beste følelsene til å skrive et magasin-aktig innlegg (slik som nå), og det er andre ganger at jeg foreksempel heller har en helt sinnsykt god, irritert, deprimert eller vanvittig glad eller vanvittig sur følelse hverdagsmessig, som da gjør at jeg føder et dagbok-innlegg eller personlig dikt bedre.

Poenget mitt er. Det er ikke så farlig om du vil ha en ren magasinblogg, ren hverdagsblogg, eller ren freakshow/tulleblogg!
Det viktigste er å kjenne seg selv godt nok, og finne ut, hva er jeg i dag? Er jeg en dagbok? Er jeg et magasin? Er jeg et freak?

Finn ut av det spørsmålet, og velg sjanger utifra det svaret du finner!
Det er også sånn, i alle fall jeg har hatt størst suksess!

Aldri gjør noe halvhjertet!
Ikke blogg for å blogge!

Ikke gå i den farligste gravfellen av alle: Nemlig frykten for å ikke blogge en dag fordi at leserne forventer at du har noe!
Skriver du på en tom dag, får du også så godt som lav respons.
Da hjelper det ikke om du skriver lange eller korte innlegg, om du lager en eller annen video og legger ut, så lenge du legger null og niks personlig i det!

For at jeg ikke skal risikere å kjede dere ut av dette innlegget, skal jeg nå avslutte.
Dere som har en gjennomsnittelig bra hjerne, har forstått meg. De som ikke gjør det, kan jeg glemme å prøve å forklare det bedre til, uansett.

Èn siste ting:
"Beklager for at jeg ikke har fått blogget så mye i det siste"-innlegg, er utrolig døvt, og et tidsovergrep uten respekt for fansen, rett og slett uintresangt, og det finnes INGEN grunn for å legge ut et slikt innlegg!

Vi reblogges!


24.07.2012, 22:52



En eldre herremann i flåsshatt og dress sitter ved sitt gamle piano og sin dose tonic and gin.

Det er noen enkle toner han spiller for oss i natt. Hans liv har virkelig seilet på dalbanens kalver.
Han spiller noen toner for oss i kveld, vet ikke hvordan låta vil ende. Munter og grå, livlig som få.
Som ung var han leder for et bordell, et horehus som protestantene sang ut i kor.
I midtlivskrisen ga djevelen han depressjonskrisen, da hans skjønne Jaenette ble revet vekk.
Kreften tok hans vakre due, traileren i gata tok hans spinkle hund. Nå lever han alene.

Til tross for noen mørke toner i denne mannens livslange melodi, sola har enda ikke gått ned.
For et lys skinner fremdeles i denne mannens sinn. Gleden av å leve, den smeltet aldri.
Til tross for at hans forretninger ble brent ned, og kjærlighen slukket.
Kjærligheten til livet, og troen på en ny dag - Den ble aldri tatt vekk.
Jeg tørr påstå det var det som gjør denne herren så unik <3




24.07.2012, 22:09

Satt og bladde i min satanistiske bibel (av Anton LaVey) her om dagen, da jeg kom over en interesang lesning om de fire øverste djevlene Satan, Lucifer, Belial og Leviathan.
I mitt hode står det jævlig lite om disse fire i The Satanic Bible, som den originalt heter. Og jeg søkte etter mer, da fant jeg faktisk et håp, jeg kom over noe om at en norsk, rød bok ved navnet Demoner, skal ha noe om disse fire. Og den boken hadde jeg sett før, nemlig hos Dragens Hule, hvilket som resulterte i at jeg bestilte den i helga, og den kom faktisk i dag! ^^


Den Body Art-tattoveringen til høyre har jeg ikke bestilt, den har jeg fått med som sånn gratisgave.... Upassende gave å gi til meg egentlig som ikke tåler tattoveringer, og sånt..



Ellers har jeg gledelig fråtsehandlet i dag. Skulle egentlig bare ha noen fargeblyanter, og en tusjpenn, men ble også litt mer enn det. Sjokolade og marengs er nesten bedre enn onani.

Vi reblogges!


24.07.2012, 19:00


Hva er vel mindre spennende enn å finne tilbake til røttene? Rett og slett, lage en kort video om hvor undertegnende gikk i barnehage. Sildrevegen barnehage, het stedet. Og for dere som har veldig behov for å høre meg snakke i nesten to minutter om det, kan dere glede dere selv ved å trykke på playknappen i videoen under.

Ok, jeg VET, dette går litt over grensen for hva jeg kan legge ut av kjedelige og totalt uintresange ting..

Vi reblogges!


24.07.2012, 18:24

For noen dager siden blogget jeg om de 10 mest utbredte fobiene i Norge. I kveld skal vi ta oss for 10 andre fobier, som ikke er like normal, men som likevel finnes!

Balloonphobia

Balloonphobia er for dere som ikke klarte gjette det en fobi for ballonger. For mange kan denne fobiene være ekstremt hemmende, traumatisk og skremmende. Årsaker til at denne fobien kan dukke opp kan foreksempel være traumatiske opplevelser som ved høye lyder når de sprekker. Ballongfrykt er også et annet navn for denne lidelsen.

Flatusaphobia
Bare vent et lite øyeblikk før jeg skriver videre... Må bare... Ja, dere får unnskylde meg, altså.... Ahhhhh, der ja...
Sånn, da skal jeg komme til saken. Flatusaphobia er rett og slett angsten for fising. Det vil si, spessielt frykter for andres fis. Dette er også en fobi som enda ikke har en vitenskapelig beskrivelse, men den er i alle fall eksplisitt.

Ageladaphobia
Møøø! Ageladaphobia er fobien mot kuer. Tamme kuer er som regel harmløse, men for mennesker med denne fobien er de fortsatt veldig ubehagelige å være i nærheten av. Kyr oppleves ofte som en gedigen stor trussel for de med denne lidelsen, og årsaken til denne fobien kan foreksempel være tidligere dramatiske hendelser knyttet til dyret.

Automatonophobia

Realistiske dukker, buktalerdukker, voksdukker, realistiske masker og animerte gjenstander er med på å gjøre livet for automatonophobia til et mareritt uten like. Dukker er en stor trussel, en stor skrekk for de som lider. Personlig tror jeg at jeg vet om sånn rundt tre personer for øyeblikket som ble sendt i ubehagenes land da jeg publiserte bilder av min dukke Fluffy for litt siden.

Coulrophobia
Hva er den den mannen driver på med? Sminker han seg? Javisst gjør han det! Hva sminker han seg til da tro?..... Å faen... LØP!!!! HAN FORMERER SEG TIL EN KLOOOOOVN!
Neida, jeg løper ikke jeg, men jeg tror andre gjør det nå. Coulrophobia er nemlig lidelser for klovner. Ja, slike morsomme folk med rød nese og rart hår som dummer seg ut på sirkus, slike søtinger fins det noen som altså er redd for. Noen som vil bli med å lunsje på Mac Donalds i kveld?

Sitiophobia

For dere som nå har joinet meg til Mac Donalds, kan det hende at enkete av dere løper av gårde snart. For snart kommer nemlig... MATEN!
Sitiophobia er faktisk frykten for mat. Eller angsten for å spise, drikke eller å svelge eller tygge. BØØØØØ; jeg er en stor farlig brunost, og jeg skal ta med meg hele familien min for å ta over ditt liv!

Muslimophobia
Her er det kanskje ikke vanskelig å gjette. Dette skulle man nesten tro at 80 prosent av Norges rene nordmenn lider av. Nemlig en angst for muslimer. Enhver som har fått bekreftet og diagnosert seg med denne fobien har et problematisk, innviklet og problemfylt angst for muslimer. Vi snakker ikke om rasisme nødvendigvis her. For det trenger ikke ligge hat i bildet, men som sagt; frykt! Ikke nødvendigvis bare frykten for at disse nissene en gang skal ta over Norge, men frykter bare for å se en levende muslim på flere mils avstand.

Verbophobia
Og nå skal vi innom et ord som kanskje vil komme som noe pussig; verbophobia. Det er rett og slett angsten for ord. Igjen har vi kommet bort på en fobi som for de fleste er vanskelig å finne ut årsaken til, men en ting er sikkert. Denne fobien gjør at de som lider holder seg unna bloggen min...

Arrhenophobia

Nå skal vi innom den eneste grunnen til at Kvinnegruppa Ottar har medlemmer. Arrhenophobia er nemlig angsten, lidelsen og fobien for menn. Årsaken kan være nedbrydende opplevelser tidligere, knyttet til det mannlige kjønn. Om dette er en fobi som kan komme medfødt er heller lite trolig, i de fleste tilfeller denne fobien har funnet sted i noens hjerne.

Theresaphobia
Vi skal runne av med en siste fobi. Nemlig fobien som gjør moder Theresa så fryktelig motbydelig og skummel. Moder Theresa er kvinnen som grunnla Missionaries of Charity, og hun har også motatt Nobels fredspris, Templetonprisen og Bharat Ratna. Enda en fobi som er vanskelig å kaste lys over, men den har i mange tilfeller oppstått av feilaktige tanker eller selvfølgelig traumatiske opplevelser.

Dekker noen av disse diagnosene dine angster? Har du fortsatt noen frykter som jeg ikke har tatt opp? <3
Vi reblogges!


24.07.2012, 02:25

Det er mye man helst aldri ville gjort i livet, utenom når man er så hjelpesløst overgrepet av styggheten alderdom at man ikke lenger har styr over sine egne handlinger. Nrk-suksessen "20 Spørsmål" er blandt de overhyggelige programmene som forsøker å manipulere de naive delene i befolkningens hjerner, til å fortsatt tenke at vi enda bor i et godt og fredelig land. Joda, vi lever i et bra land, sett bortifra at 100 000 har så alvorlig tannlege skrekk at de lar vær å pleie tennene, sett bortifra at hver eneste dag lever et barn i frykt for å bli slått av sin mor og far, sett borti fra at akkurat nå ligger det mest sannsynlig ei hjelpesløs skreppe langflat på en skitten sofa mens hun tar i mot kuk fra en som kunne vært hennes bestefar, kun fordi hun trenger penger til å få råd til bleier til sin 4 måneder gamle sønn i neste måned. Og sett borti fra at det årlig blir begått en rekke drap, selvmord, voldtekter og innbrudd, ja, så er fortsatt Norge er fantastisk hærlig lekeland for store og små sofagnikkere!





Vel, poenget var egentlig bare at "20 Spørsmål" egentlig er et konsept for tilbakestående, gamle folk, barn og nordlendinger. Forresten, hvor ligger forskjellen?
Dessverre så skal ikke verdens beste land Norge eksistere så mye lenger, jeg snakker nå verken om terror innenifra eller utenifra landet, jeg snakker om at en viss tullegruppe menneskers kalender går ut i desember. Og det må en hel verden betale sine liv for til dommedagens muntre; "heisann, nå kommer onkel slem på besøk!"
For dersom noen tullinger av religiøse flintskaller har rett, så blir jeg aldri så gammel og hjelpesløs at man kan ha en naturlig unnskyldning til å ødelegge fordøyelsen sin på slikt makkverk av et program som får "Du skal høre mye", til å virke som et moderne, rocka program for de kuleste hippogriffene i gata!

Derfor har jeg overfallt mitt eget mørke rockerykte med en "20 Spørsmål"-video, i lag med min gode venn Rune.
Til alle de mest trofaste, morbide, rocka tilhengerne som nå må lide i skam mens denne videoen går sin gang Norge rundt, beklager, men jeg er bare en usikker autist.



Ønsker forøvrig kun noen få av dere en god natt!
Dere andre; ... Akk, dere fortjener ikke noe oppmerksomhet..

Mitt liv skal sannsynligvis ende brått veldig snart, også sitter jeg og sløser tid på slike raringer som dere. Takk for at dere får meg til å føle som jeg er noe, uvitenhet er den beste form for lykke.

Vi reblogges!


23.07.2012, 23:14



Ekte venner trenger vel egentlig aldri teste hverandre for hvem som sitter på dypest kunnskap om motparten.
Det viktigste er ikke nødvendigvis hvem som vet best om hverandre, men at de i alle fall aksepterer hverandre tross ulikheter og likheter.
Men, på en annen side; quiz er gøy! I dag har jeg vært på besøk hos min gode venn Rune som jeg har kjent helt siden 8. klasse på Ungdomskolen, noe som er sånn 9 år siden cirka.

Vi har kjent hverandre dritlenge, men i de siste årene har vi egentlig sklidd en del vekk fra hverandre. Dere kan se i denne videoen at vi er noe ulike, men det skal vi drite i. Her kan DERE være med å gjette på svarene om dere vil, helt til de blir fortalt.

Så, kan dere på forhånd gjøre dere opp en tanke. Vet jeg om Rune bedre enn han vet om meg? Eller skal det bli omvendt!
Se Den Store Vennskapstesten, og kanskje dere også lærer enda noe "nytt" om meg som dere ikke har giddet å merket dere tidligere!

Vi reblogges!


23.07.2012, 07:44

Som barn var jeg noe engstelig for å være megselv. Redd for å være det barnet jeg ville være.
Det var av den grunn at spessielt etter jeg begynte på Vollan "Bedritne" Skole (barneskolen) så ble jeg i en stund mobbet og plaget for å være outsider, barnslig og tragisk. Jeg holdt meg mye for meg selv, og fikk ikke helt leve ut barnet i meg.
Det har satt sine sår nå, og barnet i meg blomstrer mer og mer ut og opp av meg nå enn da jeg VAR BARN.

Altså det skal jo ikke ut, men det vokser igjen, etter at jeg har holdt det ned i alt for lenge.
Jeg er uten tvil hele Norges, hele Trøndelags og hele Oppdals svar på Michael Jackson når det kommer til å aldri bli voksen. I dagtidlig har jeg og min selskapssyke samboer Fluffy tatt oss rett og slett en tur ut, før sola står opp. Ingen av oss liker verken sol eller lys. Eller folk for den saks skyld.
Derfor pøste vi ut i rundt 4-tiden i dagtidlig, dessuten er det stor sjanse for at Fluffy ville spist et barn, en prest, eller en ekkel Opp eller Opdalingen-journalist om vi hadde vært ute på dagtid. Og da hadde jeg havnet i buret, kun fordi at Fluffy egentlig har gjort Oppdal en større tjeneste, som de fleste sivile aldri ville forstått.. Hehe... I bestefall hadde han spist hun heimkunnskapslæreren på Oppdal Ungdomskole som jeg aldri kom overrens med ^^

Jaja, nok skriverier!
Jeg elsker deg Fluffy, det skal du aldri tvile på. Selv om du har prøvd å omskåre, skalpere og likvidere meg i søvne ett par ganger, så er jeg fortsatt like glad i meg som om du skulle vært min biologiske sønn!












































Sensur på hva Fluffy hadde i tankene her ^^






Klokken er intet mer enn halv seks tidlig på dagen, og Fluffy ligger og tar seg en strekk ^^












Ingen tvil om hvem som hersker av disse to ^^



Etter at min skjønne venninne Lillith skapte Fluffy ble livet så utrolig forvandlet bare på noen få minutter!
Elsker seriøst den dukken, og jeg håper på å få beholde den og aldri miste den! Den skal være med meg resten av mitt forfalne, morbide liv ^^

Vi reblogges!


23.07.2012, 04:11

Det er ikke mange timer siden jeg tenkte å blogge om bisarre sex-fetisjer verden over.
I stede fant jeg på noe jeg skulle gjøre før den tid.

I fjor ble jeg for første gang presentert for den pornografiske, horrorfilmen Bad Biology fra 2009(/2008?).
Etter den vitenskapelige, biologiske introen som er fylt av celler og indre drivkrafter, møter vi Jennifer (spilt av Charlee Danielson).
Yrkesmessig hadde hun kanskje passet best på et sexsirkus for freaks. Hun har intet mer enn sju klitoriser, hvor alle av dem har sine behov for å bli tilfredstilt.
Helt siden hun var barn har hun alltid skilt seg ut. Mens de andre jentene i barnehagen satt og lekte med dukker, kunne hun sitte og leke med seg selv, if you know what I mean?



For henne er helt vanlige ting som å hoppe på trampoline, sykle seg en tur eller sette seg to sekunder på vaskemaskinen ting som raskt kan utløse en ekstrem multiorgasme. Jennifer vet å tilfredstille sine bokstavelig talt indre behov! Blant vennegjengen er det få som har hørt henne snakke om noen gutter overhode, og ryktene har gått fra alt om at hun er lesbisk, til at hun ikke har sex i hele tatt.

Sannheten er jo at de fleste mennene hun har humpet borti på barer, bilverksteder og lignende, som regel ikke har overlevd.
I tillegg til sine sju klitter, har hun også et mangedoblet følelseproblem.

Alle følsene til Jennifer blir nemlig mangedoblet når de først oppstår.
Blir hun forelsket, blir hun mange ganger mer betatt enn hun ville vært ellers, blir hun sint, blir hun 10 ganger så voldsom som vanlig, også videre. Hun har et maxiproblem med å beherske seg, noe som fører til at en del av hennes one-night stand aldri kan bli two-one stands, om dere henger med, eller om den bare henger?

Det er ikke til å utelate at hun også føder babyer rett etter humpetitten har vært på fære. To timer etter hun har pult, føder hun et "fake, not real, baby monster"!
Hun vet at et barn skal komme 9 måneder etter "leke-timen", så hun bryr seg ikke om å ta vare på noen av de små missfosterne hun må presse ut like etter. Hun kaster de rett og slett i søpla, eller bare etterlater de på de tilfeldige stedene fosterne plumper ut.


© Bilde tatt fra cinerama.no


© Bilde tatt fra ekkelt.montages.no

Ja, også har vi Batz (spilt av Anthony Sneed). Filmens andre hovedrolle, som da er gutten i filmen.
Som barn ble Batz penis skåret av med et uhell, og Batz ble også en outsider, på det rent sexologiske. Erstatning skulle han få, og etter en del operasjoner og frustrasjoner skulle får kjære Batz ende opp med en monsterkuk av det helt uforglemmelige. I senere tid, etter at hans nye penis ble plassert, skulle han kanskje ønske at han hadde ingen, fremfor den han nå måtte bære på. Den er gedigen, og den lever også sitt liv som Batz selv ikke har kontroll på. Batz monsterkuk er rett og slett et monster uten beherskelse.

Romantisk film, tenker du! Ja, ikke så verst, sier jeg!
Batz og Jennifer møtes midtveis i filmen når Jennifer som jobber som fotograf skal ta bilder av diversje kåtemenn sammen med en rekke halvnakne kvinner i nettopp Batz sitt hjem, da han trengte pengene han får for å leie bort stedet.


© Bilde tatt fra pixmule.com


© Bilde tatt fra dreamers.com

Jennifer som hele tiden har levd alene med sine mildt sagt sære uvaner, blir meget tilfredstilt av det synet hun får se da hun en gang tar Batz sin hemmelighet på fersken. Hun forfulger han, og filmer han. Det hun får se er mildt sagt ikke for barn!

Filmen er på en måte en happy ending film, om man klarer å se historien fra den bisære, rette vinkelen som de færreste av oss helst er skapt for å ikke kunne gjøre! Den er laget av noen syke jævler, som burde vært tvangsinnlagt. Dette er en til tider motbydelig, konstant pornografisk pervers og veldig forskrudd film, som jeg ikke vil ambefale noen til å se om dere vil gå gjennom livet med en god helse!

Nettopp derfor finner jeg også gleden av å faktisk ambefale dere den på det våteste og mest tilfredstillende. Denne filmen har underholdning så langt spermlageret og blodtørsten rekker. Musikken er morsom, lydeffektene er passende upassende, og kort sagt er Bad Biology en helt ufrisk opplevelse, på den gale, korrekte måten!

Terningkast

Vi reblogges!


23.07.2012, 01:31

For dere er det kanskje en skremmende tanke, men jeg vet hva dere tenker.
"Nå burde han ha lagt seg", tenker du, uten at du er noe mye bedre.

Jeg skal ikke legge meg, men det er også urelevant.
Skal snart slå av pcen for å spise nattmaten jeg har samlet sammen, og se en film.
Men først så er det noe jeg vil be dere om.

Hva dere enn måtte gjøre. Ikke tenk på skilt! Det er ganske enkel oppgave, er det ikke?
Du skal for all del i hele verden IKKE tenke på skilt! Hodet ditt trenger ikke tenke på skilt akkurat nå!
Hva var det du ikke skulle tenke på igjen? Jeg har alerede glemt det jeg, men.. Har du? :-))))





En liten vits som jeg nettopp fant opp selv før jeg skiller meg fra befolkningen en stund:
Har du hørt om han som jobbet i Statens Vegvesen som ble skilt og dermed måtte stå i veien for folk resten av livet?

Ok, men tilbake til poenget!
Gjør deres beste, for min skyld: IKKE TENK PÅ SKILT. Skilt! Skilt! Skilt!
Kom innom bloggen igjen etter det har gått en time, og fortell hvordan det gikk!
Og heller ikke kom å si at jeg ikke er genial for da blir det skiltmisse mellom meg og leserne, som altså er deg, og de andre som leser.

Vi reblogges!


22.07.2012, 19:34

Noen er redd for svigermor, andre er redd for aper! Og noen har Bjørn Eidsvåg som sin store frykt!
Vel, jeg vet ikke hva frykter som det kan kalles, men jeg kan si deg hva de 10 mest utbredte fobiene i Norge er!

Obontofobi
Obontofobi er den angsten som gjør at de som har den er livredd for tannleger. I følge en undersøkelse er det rundt 70-100 000 mennesker i Norge som unngår å gå til tannlegen, fordi angsten er blitt for stor. Jeg kan selv huske da jeg var liten, jeg kan ikke huske at de bildene som hang på venteværelset av folk som har vært i ulykker, tryna på sykkel også videre, var bilder som hjalp meg stort der og da. Har selv veldig liten tannlege-skrekk i dag, men litt smånervøs er jeg jo fremdeles.

Socialfobia
Tenk deg følgende. Du blir tvunget til å holde et foredrag i et rom med minst 100 mennesker. Du frykter selvfølgelig at dine negative sider skal komme totalt ut for alle, og alle kommer til å le av deg, og rett og slett være ekle. Dette skal bli forjævlig. Hmm, kort fortalt; Socialfobia er navnet på det å ha sosial angst for å være i nærheten av flere mennesker samtidlig, og du er gjerne også redd for å drite deg ut fra din verste side.

Akrofobi
«Ah», tenker du, «Akrofobi, vet jeg hva er. Det er sånne som har angst for edderkopper og sånn»!
Vel, nei. Akrofobi er angst for høyder. Denne frykten er selvfølgelig med på å holde en del mennesker i live, som de fleste fryktene. Akrofobi gjør at færre foreksempel klatrer opp et stort fjell og i verste fall faller ned. Har du akrofobi så er du kort fortalt engstelig for høyder!

Araknofobi

Sånn, da er vi kommet til den frykten som hindrer enkelte av mine venner til å besøke meg.
Jeg har som kjent en chilean rose hair tarantella, og det er et dyr som de med araknofobi ikke tåler. Mennesker med akarknofobi har som regel en agressiv og/eller konsekvent fobi for edderkopper. Med andre ord er ikke "Petter Lille Edderkopp", den sangen som de fleste med den fobien satte høyest på barnehagen!

Hematofobi

Dette er som den over, enda en angst som faktisk kan hindre enkelte i å tørre å skikke innom bloggen min. Hematofobi er nemlig den angsten som betegner de som foreksempel frykter at de skal begynne å blø. Folk med hematofobi besvimer gjerne tvert de ser en bloddråpe, og jeg går utifra at de med denne lidelsen ikke har Sweeny Todd som sin favorittfilm nummer 1.

Laliofobi
Laliofobi kan kanskje minne litt om socialfobia. Men uten at det nødvendigvis har alt for mange sammenhenger. Laliofobi er nemlig en angst for å snakke. Andre kallenavn for laliofobi er også taleskrekk eller talefrykt. Det trenger ikke nødvendig vis å være angst for å holde taler, men faktisk angst for noe så "enkelt" som å snakke med et annet menneske generelt.

Achluofobi
Det begynner å bli sent, det er høst, og MØRKET ER KOMMET!
Akkurat, mørket er det som plager disse stakkarne som har achluofobi. De har en angst for å være ute i natten, eller i mørket, denne fobien har også andre navn som å være mørkeredd eller å ha nattskrekk.

Klaustrofobi
Klaustrofobi er det som plager mennesker som ikke for noe som helst i hele verden har lyst til å være i trange rom. Ikke bare trange rom, men også viss rom er lukkede. En angst for innesperrelse. Med andre ord, fengsel er ikke den største drømmen for folk med klaustrofobi, eller klaus og cleisiofobi som det også fint kan kalles.

Aichmofobi
Gud, husker dere den store sprøyta vi tok for noen år siden. Jeg har store smerter i den arma enda, jeg. Og den nåla var kjempetykk, og jeg holdt faktisk på å dø... Ok, jeg skal være snill! Aichmofobi er en angst for det å ta sprøyter, eller en angst for nåler, noe som gjør at fobien også kan kalles nåleskrekk eller nålefobi.

Fonofobi

«Mats, kan du ringe til legen? Jeg tror ungen er på vei»!!!!!!!
Nei, kjære lesere fonofobi er verken en fobi for kjærringer, fødsel, barn eller leger. Fonofobi er en angst for å snakke i telefonen. Tenk deg det; Du hører summetonen, hjertet ditt banker seg nesten ut av brystet på deg, og på andre enden kommer det snart en skummel stemme som du skal kommunisere med. Ha, jeg kjenner faktisk ei venninne som hadde så angst en gang, hun ringte til en kompis, også kasta hun telefonen i veggen da han tok den! Andre navn for fonofobi kan også være: Telefonfobi!


Har du noen av disse fobiene?
Har du andre fobier som ikke er nevnt ovenfor? Selv sitter jeg faktisk med en angst som jeg fortsatt ikke vet hva kalles: Angst generelt for frisørting, ting som går ut på å pleie, farge eller endre noe med håret. Samt tatoveringer og piercinger! Uten at det er nødvendigvis nåla jeg er redd for da sprøyter for meg, og blodprøver går veldig bra! Kort sagt, har jeg kroppskunst-fobi! Uten at jeg har funnet noe mer om akkurat det.

Vi reblogges!


22.07.2012, 06:22

Jo Nesbø er for de fleste leseløver i Norge ikke noe spørsmålstegn.
Da jeg selv ikke er noe stor leser av bøker, har jeg ikke lest noen av hans verker.

Men derimot har jeg fått med meg hans nye store film. Det er selvfølgelig "Hodejegerne" jeg sikter til, som er basert på hans store thriller-bok med samme navn.
I filmen møter vi en noe kortvokst Roger Brown på 1,68, spilt av selveste Aksel Hennie. Roger Brown er en fyr som har begynt å satse stort, veldig stort. Han lever med en skjult selvforakt som hans elskede samboer Diana (spilt av Synnøve Macody Lund) for noe som helst i verden ikke må oppdage. Om det bare er høyden hans som spiller han et puss i selvbilde, eller om det er noe mer får vi bare fundere på.



Uansett, hans kjære Diana er en utrolig vakker skjønnhet. Hun har et lyst, rent hår, på grensen av å kunne kalles perfekt.
I tillegg til sin vakre halvdel bor han også på en villa som de fleste av oss ikke har råd til å drømme for mye om en gang.
Det Diana ikke vet er hvor pengene egentlig kommer fra. For sannheten er at Roger egentlig ikke skulle hatt råd til de flotte gavene, den fine villaen. Og i følge han selv, egentlig ikke råd til henne, da hun oppe i hans hode er for bra for henne.

Roger stiller høyere krav til seg selv enn han helt har godt av, og når han får høre om et maleri til verdi av kanskje 100 millioner kroner ser han sin mulighet til å fullføre sitt aller siste kupp. Etter det skal han etter planen kunne leve helt uten bekymringer, sammen med sin store kjærlighet, resten av livet.


© Bilde tatt fra nettavisen.no

Dette kan høres ut som en hittil vanlig norsk film. Vel, det er på tide å se sannheten i øynene. "Hodejegerne" stiller seg ikke i rekken blant det jeg definerer som vanlig norsk film. For meg er vanlig norsk film ikke verdt å skrive om på denne bloggen.

Når Roger Brown omsider er i den noe fraflytningsklare leiligheten med det berømte maleriet han akter å stjele, forså å tjene penger på, dukker det opp noe uventet. Han får plutselig et behov for å ringe Diana, og når han ringer henne hører han en telefon som ringer i bygget han nå befinner seg på. Ringelyden lokker han mot en seng hvor Dianas telefon ligger. Soverommet er som resten av leiligheten, tom, og Roger forstår at Diana har hatt sex med Clas Greve (spilt av Nikolaj Coster Waldau), eieren av maleriet han hadde som mål å tjene seg rik på å ta.

Når han kommer hjem igjen velger han å ikke fortelle kona at han har forstått hennes sidesprang. Han stenger det inne, samtidlig som han bestemmer seg for å fortsette sitt eget spill - På egen hånd!
Clas Greve skal etterhvert vise seg å ikke være den man skulle tro han var, og blir brått Rogers største bekymringer som holder på å sende han inn i dødens territorium, flere ganger.


© Bilde tatt fra osloby.no


© Bilde tatt fra aftenposten.no

"Hodejegerne" er generelt en film som er laget på et litt lavere budsjett enn man skal få inntrykk av. Filmen ser hele veien ut som en som er spilt inn på et mer amerikansk budsjett. Den ser lekker ut, og den jager deg gjennom hele historien uten at du på veien tenker tanken på å stoppe, eller ta en pause. Filmen er intens, den er til tider impulsiv, og den stinker på et viss tidspunkt på en bra måte. Når Aksel Hennie gjemmer seg nedeunder et utetoalett får man servert en uspiselig scene, som gjør at vi føler med han, samtidlig som de mest fisefine av oss helst ønsker å se vekk, men ikke får det til, fordi noe som føles som et sterkt fluepapir klistrer oppmerksomheten klin fast til filmen!

Jeg har ikke egentlig veldig mye mer lyst til å legge til noe. Ikke annet enn at dette er en film som er adskillig respektfull. Den er gjort av proffesjonelle mennesker som har nektet å lage noe som er enten dårlig, eller helt ok. Og etter å også lyttet til filmens kommentarspor, og også tittet på filmens bakomfilm kan jeg legge til at skjønnheten Synnøve Macody Lund ALDRI har spilt i film før, noen sinne. Det glemmer dere heller å tenke på når dere ser dette mesterverket. Hun som nybegynner har glidd så godt inn i filmen uten glidemiddel, at hun spiller like godt i trådene som foreksempel Aksel Hennie, Nikolaj Coster Waldau, eller Eivind Sander for den del, som skal sies å ha tatt sin småhumoristiske rolle i overkant seriøst da filmen ble til!

Terningkast

SE DEN!
Vi reblogges!


22.07.2012, 04:13

Livet skal ikke være så forbanna lettvint hele tiden. Akkurat nå, akkurat nå som jeg var så nærme, så utrolig nærme.
Finnes det ingen nåde i verden lenger? Det var en tid hvor alt var anderledes, en tid hvor alle var flere enn de er nå.
Antallet mennesker som har støttet meg har dalt litt i det siste. Ikke alle skulle vise seg å være den jeg håpte på at de var, egentlig bare reprise. Gang på gang.

Det er lite tvil i at dette er noe Gud ikke er stor tilhenger av, dersom han hadde eksistert. For det virker til tider som om det er en gigantisk overmann som ser det på sin plikt å ta fra meg motivasjonen til å drive dette noe lengre. Jeg driver et syndig pervers spill, og jeg kunne godt tenkt meg å kommet lengre enn jeg har klart å få til akkurat nå. For å nå mitt mål er jeg avhengig av venner, jeg har hatt noen som har bidratt å motivere min drøm fremover. Men det har selvfølgelig gått i bølger.



Nå er jeg sliten, lei. Det som før var for morro skyld har jeg begynt å tatt mer alvorlig. Jeg har blitt betatt. For meg er dette skitten kjærlighet som jeg sliter med å gi slipp på. Det er ikke bare noe jeg føler, det er også noe jeg tror på. Noe mitt hjerte banker for, og desto flere støttespillere jeg får, desto sterkere blir jeg til å faktisk få knust min grense som hindrer meg i å gjøre det jeg enda ikke har klart i dag. Tørr jeg å si det? Klarer jeg å skrive de magiske ordene som skal til for at drømmeporten skal åpne seg for fult, sånn at jeg endelig får tak i det jeg lengter etter.

Så lenge jeg fremdeles har noen som leser dette innlegget nå, fins det håp. For dette er avsnitt fire i dette innlegget. Og de tre andre avsnittene var bare skrevet i håp om å sluke nettopp din oppmerksomhet. Desto flere som bruker tid på min blogg, desto flottere blir statisikken. Min drøm er å fange mest mulig menneskers oppmerksomhet, vil forvandle mest mulig mennesker om til mine fans! 150 trofaste venner har jeg sånn cirka i dag, hva de magiske, lokkende ordene er for at jeg skal få flere, vet jeg ikke. Men jeg jobber med saken! For det som før var en hobby for å slakte kjedsomheten på fritiden med en blogg, har nå blitt en oppslukende ting for meg. Denne bloggen er ikke lengre bare en ekstra venn på fritiden! Den er blitt så alvorlig mye mer, og mine grenser skal tråkkes på for å komme dit jeg vil. Jeg er bare et menneske, og jeg kan gå jævla lange steg for å komme dit jeg akter, selv om jeg må tråkke på millioner av spiker og knuste glasskår på vegen. Man lager ikke blodpudding uten å slakte et dyr, man legger ikke merker i folk hukomelse og interesse uten å såre noen!

Til jeg en dag blir fornøyd! Takk for den tiden jeg fikk tatt fra dere på dette lille innlegget, som egentlig ikke er så utrolig spennende. Men som tydeligvisk fanget noen hoders blikk siden du fremdeles leser det jeg har skrevet i natt! :-) Hehe ;-)

Vi reblogges!



0
21.07.2012, 23:46

Snakk om å være ute og la skravla gå!
Sånn bokstavelig talt!
Har nettopp ankommet hybelen min etter å sittet på en benk med K.O og I.A. Hyggelige folk, gode venner av meg, bare synd at K.O har skylden for at jeg ikke rakk innom Bunnpris, hehe.

Uansett, jeg har sittet og skravet med de, og en kis til jeg ikke vet hva heter. Stakk innom Shell på veien hjem og kjøpte Hodejegerne på Blu Ray. Shell har sånn "kjøp 3 Blu Ray for 199", så jeg har ikke tapt noe penger på filmkjøp der! Ikke brukt-film bare så det er sagt. Helt ny, med plastikk og hele greia. Det eneste jeg tapte penger på er de 40 kronene jeg brukte på Salt Og Pepper-potetgullet, men penger er likevel spart på den filmen, såååå.

Ja, jeg er hjemme. Og er happy, og ikke griner!
Hater hverdagsinnlegg, så derfor stopper jeg nå.
Nåja, skal bare legge ut et bilde av K.O OG I.A først; fordi de var så søte da I.A stjal lighteren hans, og han møtte stikke fingrene sine her og der for å få den tilbake etter en times tid!



Vi reblogges!




21.07.2012, 18:28

De unge følelsene
«Min første kjææææææææærlighet, gjorde mer for meg enn du noen gang kan forestille deg», sang en gang et beinrangel av en norsk artist som verken Satan, Lucifer, Belial, Leviathan har tatt med seg nedenunder enda.

Jeg skal surfe på de bløthjertedes blod i dette innlegget. Jeg skal skrive om det motsatte av hat, men som likevel ofte forveksles med nettopp det.
Kjære vene, dette innlegget skal handle om kjærlighet, enda mer konkret, jeg skal brette ut om forelskelse.



For meg har forelskelse alltid vært en kvelende slange, som har tatt så mye fokus fra meg når den har vært til stede, at jeg har hatt store vanskeligheter med å henge fingrene mine i andre tråder mens det har vært et tilstedeværende faktum.

Vi kan godt gå så langt tilbake i tid, som da jeg begynte i barnehagen.
Det var ei søt lita jente, på min egen alder da. Jeg husker hver morgen før mamma og pappa skulle komme på rommet mitt å "vekke meg", jeg tenkte svært mange dager på den tiden, "at i dag skal jeg fri".
Frieriet ble utsatt og utsatt, og utsatt. Jeg ble som de mest oppegående av dere sikkert har forstått, aldri gift i barnehagen.

Jenta og meg fortsatte å vokse opp sammen da vi gikk over fra barnehagen til barneskolen.
Vi hadde i utgangspunktet et ganske ok/bra vennskap. Vi kunne leke sammen med dukker under et bord en gang vi begge var de eneste som var syk, så vi fikk være inne på klasserommet mens resten av skolen var ute i friminuttene.
Vi plukket blomster en gang bak værandaen hjemme, og ga dem til mamma... Men, alt jeg tar i skal en gang slukne.
Jeg skulle selvfølgelig tøffe meg, og bli bråkjekk. Egentlig visste jeg kanskje ikke så mye om hva det med sex var, vi snakker fortsatt barneskolen, 2-3. klasse.

Jeg skulle tøffe meg, og jeg skulle fortelle de fleste gutta i min egen klasse, og helst de over meg også; Hva jeg håpet på og tenkt at jeg og denne jenta kunne gjøre i en viss seng når vi en gang skulle bli kjærester. Ryktene spredde seg som brann i en tørr IKEA-skjede, og hun ble noe irritert da. Bedre ble det ikke senere da jeg skulle tøffe meg i et bursdagsselskap hjemme hos meg, hvor hun var en av gjestene. Jeg tok opp en gjennomsiktig pepperkakeboks, gravde i en maurtuve, fylte boksen med maur, og skulle skremme henne fordi jeg ville jo tøffe meg da, for henne.



Man kan si at å jage de man liker med maur, dersom de har ekstrem fobi for insekter og smått generelt, ikke er noe genialt sjekketriks i boka.
Det venneforholdet som en gang var, forsvant til slutt.

Hva jeg følte og tenkte på den tiden, husker jeg ikke. Jeg husker bare at jeg likte den jenta noe godt. Men etter at jeg gjorde en del dumme ting, så ble vi heller mer gjort om til fiender. Vi kranglet, og slåss og, ja... Vi gjorde kjipe ting mot hverandre som ingen av oss syntes var noe hyggelig den gang da.

Senere, etter barneskolen, kom jeg til å oppdage ei annen jente. Vi snakker nå førsteåret på ungdomskolen.
Det var ei jente som jeg aldri ble kjent med da. Hun var veldig av og på skolen, skulket en del, og flyttet også veldig frem og tilbake.
Men jeg kan huske at hver gang vedkommende var i nærheten av meg, så hadde jeg alltid et ønske om å bare si "hei", i det minste, vel det fikk jeg faktisk bare til en eneste gang....


Forelskelse i nyere tid
Så kan vi gjerne hoppe enda noen år frem i tid...
Våren 2010 ble jeg venn med en utrolig kul dame, som kunne vært min mor, aldersmessig.
Vi fikk veldig god kontakt, ryktene gikk også om at vi hadde hatt oss og var kjærester.
Vel, ingen av de ryktene stemte. Men jeg var om ikke forelsket, så i alle fall ulovlig betatt.
I begynnelsen gikk vennskapet oss i mellom faktisk ganske så knirkefritt, men det skulle bekke over for meg til slutt.

Sjalusi skulle gro opp i toppene på meg, knyttet til andre menn hun fikk oppmerksomhet fra. Så jeg bilen hennes i sentrum, fulgte jeg med på hvor den skulle parkere. Og gikk hun inn på et kjøpesenter, ja da gikk jeg frem og tilbake, rundt det kjøpesenteret og lot som jeg tilfeldigvis møtte på henne da hun kom ut igjen. Bare for å få en klem og en samtale på noen minutter. Hvor lang de samtalene ble, var avhengig i hvor mye tid hun hadde, og hvor lenge dette hadde vart.
For hun ble mer og mer misstenksom med etterhvert, og til slutt fikk hun bekreftet sin misstanke, og da ble det ikke bare-bare å være meg, igjen.



Året etter det igjen ble jeg kjent med enda en kvinne som kunne vært min egen mor.
Denne kvinnen var året eldre enn hun fra året før. Jeg og denne personen ble faktisk bestevenner vi. Hun spurte om vi kunne møtes når hun var på jobb. Altså, HUN sendte MEG meldinger om det. Jeg ble overlykkelig hver gang, og sørget for å barbere meg to ganger for sikkerhetsskyld! Vi kunne snakke, le, kose oss som aldri før. Det er vel nesten få jeg har skrevet så mange dikt om i senere tid som denne personen jeg skriver om nå. Hun brukte fire timer av sitt liv på bursdagen min, bare for å være i lag med meg. Hun tok faktisk toget ekstra tidlig fra der hun bor, til Oppdal for å gjøre det.

Vi var så utrolig gode venner, og vi var også veldig gode venner etter at jeg en dag fortalte henne at jeg var forelsket i henne. Men så kom det også en mørk sky over denne lyse duetten, hun fortalte at hun hadde blitt litt forelsket i en mann i Trondheimsområdet. De paranoide tankene tok over... Hva om hun flytter til Trondheim? Hva om jeg mister henne for godt? Også videre; Alle de dumme fryktene resulterte i at det var det jeg gjorde!

Jeg ble motbydelig og urettferdig mot henne på facebook, jeg ble svært svartsyk... Jeg peste også ut en rekke selvmordstanker, og dette ble for mye for henne som alerede hadde en del å tenke på, blant annet barn å fø på, jobb og familie.
Høsten 2011, forsvant hun mer og mer, ettersom jeg sa mer og mer dumme ting.
Og nå, så har vi ikke hatt kontakt på over ett år, uten om at vi er facebook-venner.

Ja, og så nå da...
Nå er jeg veldig forelsket verdens hærligste jente. Hun er faktisk en av de som ikke kunne vært moren min, da hun faktisk er noen få år yngre enn meg. Jeg elsker henne. Vi er bestevenner, eller hun er i alle fall min beste venn.

Litt usikker på hvor jeg står hos henne, men jeg vet at hun i alle fall prioriterer meg fremfor det meste andre, noe hun har skrevet selv.
Nå er vedkommende på hytta, og borte fra nettet noen dager, og jeg merker at det er noen dager siden jeg har "snakket" med henne.

Har store ønsker om å få besøkt henne i høst, noe jeg har lovet henne, og meg selv.
Saken er at etter jeg lovde å besøke henne en gang i høst, etter sommerferien, så har det dukket opp noe.
Jeg får nemlig fire jenterotter i august etter jeg flytter. Og de trenger jo noen til å passe på dem mens jeg er bortreist. Så, jeg vet virkelig ikke om jeg får overtalt noen i nærheten til det. Veldig få kvalifiserte slik jeg ser på det.. Så frykter det kan bli en uhyggelig lang stund til jeg får se min elskede bestevenninne nå.

Moralen i dette innlegget er at for meg har forelskelse som regel vært en belastning, en fiende, et problem.
Jeg frykter hver eneste dag nå, at noe skal skje mellom meg og min bestevenninne som jeg virkelig mener at jeg ikke kan miste!

En person som har alt av godhet og klokhet i seg, selv om hun ikke mener det selv.
For meg har forelskelse som regel bare banket ut de negative sidene; som hat, sjalusi, angst og Mr. Dramaking!

Har også for en stund tilbake skrevet om ei jente som dukket opp mellom de to eldre damene som kunne vært min mor.. Ei bærte fra Kristiansand, har rett og slett utelatt den historien i dette innlegget siden jeg alerede har skrevet om henne. (Klikk her for å se det innlegget om "Pink Helsey" fra Kristiansand)

Så, er det egentlig rart jeg ikke kan fordra det romantiske? At jeg har utviklet et hat mot det bløte, det rosa og det barmhjertelige?
Er det rart jeg forholder meg til det jeg er god på; Kyniskhet, hat og negativitisme?
Trokke det, gitt!

Hva er deres ærfaringer med forelskelsens slange?

Vi reblogges!


21.07.2012, 05:51



Det er natt. Folk i Oppdal klager over at det har kommet snø, personlig kunne jeg ikke klaget høyere for at jeg syns det er varmt.
Oppdal-folk generelt er idioter, ferdig med det. Hva trenger jeg å nevne de andre i taterhullet for, når jeg har meg selv å by på?

Ok, jeg er ikke noe stort bedre jeg heller, jeg er mye bedre!
Akkurat nå i natt foreksempel har jeg fundert på hva jeg skal gjøre for å tvinge dere leserne til å bli en stund til.
Har jo noen hundre lesere daglig, men altså... Heidi Alexandra og den vemmelige Kjendistegneren har mer liksom...

Jeg bare minner dere på følgende... DENNE VIDEOEN JEG HAR LAGET NÅ, ER DERES SKYLD:

Som dere kan se har jeg gjort et tåpelig forsøk i å blande matolje, tran, vaniljesaus og kebabdressing!
Hørtes ut som en kjempeartig idee på papiret, vemmelig for meg som måtte utføre den.

Det var selveste Alboats-bloggerinna som satte meg på en ide. Jeg kunne jo laget en videoblogg hvor jeg ligger på sofaen og forteller dere hva jeg er god til.
Så ble det en pinlig stillhet mellom meg selv, og meg selv... Hva faen er det jeg er god til da? Jeg kan ikke lage en video og fortelle dere hva jeg er god på, før jeg vet hva jeg er god på selv!



Derfor prøver jeg noen eksprimenter, for jeg duger ikke til noe! Egentlig, ikke som er oppdaget de siste 21 årene hittil i alle fall. Ikke kan jeg blogge, ikke kan jeg glede folk, ikke kan jeg spise 6 bananer på kort nok tid, og ikke kan jeg provosere! Ironi er også en meget skurrete tåke for dumdristige, lille meg!

Så her sitter jeg, alene og hjelpesløs. På jakt etter noe jeg faktisk kan!
Og ja... Den Oppbrekknings-drikken er ikke ambefalt forresten!

Vi reblogges!


20.07.2012, 21:11

Tenkte å vise dere litt om hvordan man skal få sin tarantella i hånda.
Men neida, Belle var vist ikke så keen på å klatre oppi hånda mi i dag.

Uansett, det jeg prøvde å demonstrere er:
Form den ene hånda di som en kopp, bruk to fingre fra den andre hånda di til å forsiktig berøre bakbeina.
Da skal den normalt sett gå oppi den hånden du har FORRAN den som er formet som en kopp.

Men som dere ser.. Ja, dere kan se hvor sammarbeidsvillig hun var akkurat i kveld.



Som jeg lover i slutten av videoen!
Jeg gir meg ikke! ;-) Må bare gi Belle en bedre dag å prøve seg på!

Vi reblogges!


20.07.2012, 17:00

Den som enda måtte finne på å si at det er bare jenter som leker med dukker kan ta å skalpere av seg alt som er av kjøtt, hud og hår på hodet, øyeblikkelig!

I dag kom en ny krabat på døra mi.
Hans navn er Fluffy og han skal bo med meg i mange, mange år fremover.
Hans tid fra moren begynte å lage han, til han ble født tok 10 timer, og det er min fantastiske venninne Lillith som jeg har intervjuet på bloggen tidligere, som har laget han og dermed er hans mor.

Fluffy kan kanskje for enkelte virke skummel og skremmende, hvilket er bra da han skremmer bort type mennesker som jeg ikke vil ha i nærheten av den rustne sjela mi uansett! Kristenpakk, Belibere, etc.


Brevet fra Devil Dolls v. Lillith.
Kamera hadde litt problemer med å fokusere så derfor ble dette noe utydelig, og batteriene i kamera var så lave at jeg stressa ikke med å ta flere - Fluffy er uansett viktigst! <3










Prøvde å vise Fluffy utsikten fra baderoms-vinduet mitt, men han ville bare ned igjen med en gang. Forståelig nok - Hvem pokker liker egentlig sola og lyset?


Dette var den andre tabben jeg gjorde i dag.. Plutselig fikk han følelsen av å bli æresvoldtatt ved å bli kastet inn i noe som kunne minne om en tragisk rosabloggers fortapelige univers.. Unnskyld Fluffy <3 No more!






Jeg tror Fluffy har forelsket seg litt i Belle. Dette kan bli en kommende kjærlighetshistorie verden ikke har sett maken til på flere år!








Skulle bare en snartur på badet for å tømme rassen, da jeg kom tilbake ble jeg utrolig rørt av det min nye adoptivsønn hadde tatt for seg. Goingen min hadde satt seg til rette, og begynt å lese på en av de beste og viseste bøkene som er skrevet i menneskehetens historie. Takk Satan for at du har gitt meg en så underjordisk god "sønn".

Har du lyst til å se andre bilder av Fluffy, mens han enda var hos Lillith, samt alle hans brødre og søstre? Har du lyst på et sånt morbid kjærlighetsbarn selv? Lik Devil Dolls-siden på facebook som er drevet av min gode venninne!
Men, dukkene er ikke gratise, bare så det er sagt ^^

Vi reblogges!


19.07.2012, 19:44

Det er fortsatt en del som innbiller seg at man kan bli lykkeligere desto flere venner man får grefset tak i på facebook.
Faktisk har det gått så langt at det finnes egne grupper og applikasjoner som skal gi folk uendelig mange facebook-forespørsler på kort tid.

Jeg skal være den siste til å nekte for at jeg liker å få venneforespørsler selv. Det er liksom alltid spennende når man ser at det er noen som vil legge deg til. Og jeg tar alltid og godkjenner jeg, så lenge det ikke er noen jeg vet jeg ikke liker.



De fleste som har sendt meg forespørsler den siste tiden har faktisk vært ukjente mennesker jeg ikke vet av. Finnes ikke skeptisk i hele tatt, jeg bare godkjenner. Jeg godkjenner av en årsak: Desto flere venner jeg har på facebook, desto større sjanse er det for at flere får med seg oppdateringer fra nettopp denne bloggen!

Men så er det noe som kommer som helt naturlig. Uansett hvor mange venner man har på facebook, vil man alltid oppleve å miste noen med tiden.
Enten fordi at vedkommende har funnet ut at dere har så lite til felles at han/hun ikke ser vitsen, eller at han/hun har slettet seg selv fra facebook.

Som sagt, jeg godkjenner de som måtte ønske å legge til meg. Men jeg har vokst fra den tiden jeg sendte masse venneforespørsler til vilt fremmede, for morro skyld. Mange godtar, for veldig mange er nokså lite skeptisk, slik som meg.
Men selv om mange godtar, betyr det slettes ikke at de beholder deg så lenge.
Min erfaring er at det er de med mest felles interesser, stil og meninger som beholder meg.

Spessielt en del voksne damer, som ikke har helt den store forståelsen for mine interesser for morbide og også perverse interesser, har slettet meg fra det voksne og seriøse livet sitt. Helt greit det, for det var uansett personer jeg aldri har brydd meg om å følge videre.

Så kommer jeg til det kritiske spørsmålet!
Hva er poenget med å legge til utellelige mange venner på facebook? Hva er meningen med å melde seg inn i uendelige mange grupper og lignende som skal gi deg 100 forespørsler på en dag?

Mest sannsynlig er den største funksjonen den at flere vil forstå hvor stor tosk du er, etterhvert! De fleste som driver på med slik, er idiotiske, unge fjols med hjerneceller lagt i syre. De få aktive hjernecellene på slike mennesker er kun ute etter en ting: Oppmerksomhet!

Bruk heller tid på å finne de menneskene som virkelig gir deg noe bra utover lengre tid, ikke stress med å få uendelige mange venner, som før eller senere du vil finne ut bare gir deg mer ensomhet uansett; Rett og slett av den grunn av at dere er så forskjellige. Hastverk er lastverk. Og lastverk er noe jævla dritt.

Når du blir mer voksen vil du mest sannsynlig foreta en opprydding på facebooken din uansett, og da vil du komme til å slette de fleste 4000 "vennene" du en gang la til for gøy.

Med fare for å tråkke meg selv for hardt over den ene foten, avslutter jeg det hele her!
Og jeg håper jeg har klart å irritere noen med dette innlegget, da det i alle fall beviser at jeg faktisk har rett!

Vi reblogges!


19.07.2012, 16:51

Kjære alle fallne engler som måtte rote dere borti bloggen min nok en gang.
Det er ingen hemmelighet at jeg er noe morbid av meg (Morbid betyr at man har veldig "usunn" interesse og humor knyttet til bl. a døden), og at jeg elsker ting som har med død og fordragelighet. Blant de beste filmene jeg kan se om og om igjen har vi Evil Dead, Saw, Hostel, Orphan og selvfølgelig Child`s Play-serien.
Jeg elsker låter med døden i fokus, og er heller ingen avsløring at jeg elsker låter som Coma Black (Marilyn Manson), The Black Parade (My Chemical Romance) og My Funeral (Dope).

Jeg er sykisk opptatt og glad i det som har med det helt mørke å gjøre. Dokumentarer syns jeg er kjedelig, og den siste dokumentaren jeg faktisk GADD å se ferdig var en dokumentar om folk som hadde "dødd" og stått opp igjen, og etterpå fortalt om sin nær-døden-opplevelse, og at de har vært på den andre siden, og også svevd over og utenfor kroppen og husket i detalj hva folk rundt den "døde" kroppen har sagt.
Slikt syns jeg er utrolig fasinerende.



Men kjære vennen, blir du ikke utrolig deprimert og dratt ned av disse interessene, tenker du?
Njai, jeg blir heller mer glad på en måte som ikke kan forklares da den må oppleves. Jeg kan personlig ikke forstå meg på de som prissetter liv og et nytt liv etter døden.
De som elsker å gå i lange lyse kjoler, spise jordbær i sola, og de som missliker regn... Slike folk skjønner igjen ikke jeg meg på.
Skulle jeg levd sammen med et idyllisk, konstant optimistisk og sunt menneske tror jeg at jeg hadde oppsøkt hjelp etterpå.

Vel, så til moralen.
Før var jeg veldig bekymret og veldig "mamma" for vennene mine. Jeg ville ikke vite av viss de drakk, for da kunne de bli så full at de gikk inn i døden ved å foreksempel ikke tenke seg om, og sette seg inn i bilen til en enda mindre edru sjåfør.
Jeg tror min morbidhet er en gave! For desto mer jeg elsker det sorte, desto mindre bekymrer jeg meg, desto lettere er livet blitt for meg. Jeg lengter etter døden, uten at jeg vil se på meg selv som en selvmordskanditat. Jeg prøver ikke å ta livet av meg, jeg har alt for mange ting på jorden jeg fortsatt skal oppleve.

Men nå har mitt blod holdt energi i kroppen min akkurat nok til å pese ut mitt budskap. Morbidheten i meg har gjort meg mindre bekymret og mindre deprimert. Ja, jeg kan klemme ut en og annen depresjon fremdeles, men etter at jeg ble så morbid og lært å prissette mørke, så har depresjondosene blitt adskillig mindre enn de noen gang har vært tidligere!

Så dømm gjerne mitt sorte fårr, men jeg syns likevel det blir feil så lenge du ikke er meg!





18.07.2012, 21:27

Hva har Aylar gjort i dag?
Har han pugget fjellvettreglene på sofaen?
Har han vunnet i bingo?
Har han drivet med fluefiske?
Har han tattovert Mamma Mia-logoen på skuldra?
Har han lagt planer om å reise til Island?
Har han kanskje voldtatt ei hore?

Nei, nei, nei, nei, nei, nei.
Ingen av delene. Denne dagen har vært en sånn dag hvor jeg skulle gjøre unna noe jeg har utsatt noen dager, nemlig.
Jeg startet med å gå ned på Europris for å kjøpe meg en tak-og-vegg-mopp, for jeg må vaske hybelen før jeg flytter ut den 1. august, den andre tingen var også m.h.t flytting da jeg var på Domus og etterlyste pappesker, fikk fire bananesker fra fruktavdelingen.




Laget ny hjerne-gelè. To smaker. Gul nederst, orange oppå! ^^

Ikke nok esker, trenger fortsatt litt til, men i alle fall en fin start!
Ja, også har jeg sjekket litt rundt angående hva det vil koste med forskjellige "æren" hos dyrlegen på Oppdal. Etter jeg flytter inn den 1. august får jeg nemlig FIRE nye kjæledyr som jeg har sagt ja til å ta vare på. Fire helt utrolig søte dyr som jeg har fått helt gratis, med utstyr, bur og hele greia.

Hva jeg snakker om skal dere få se litt senere.
Ja, så må jeg heller ikke glemme Fluffy? Jeg får nemlig en FEMTE nye samboer snart. Altså alle de fem nye i tillegg til Belle (tarantellaen min).
Inntil da kan dere bare være smånysjerrige!

Men som plaster på såret for at jeg ikke avslører noe mer, enda, så skal dere få en liten video jeg laga nettopp



Vi reblogges!



1
18.07.2012, 16:37

Mitt hjem var en krybbe av tre, jeg var dukken alle ville leke med.
Barna ble eldre, men jeg vokste aldri mer opp.
I en støvfylt trekrybbe ble jeg satt på et mørkt, kaldt kott.
Noen rotter, fluer og edderkopper ble mine eneste naboer.
Ensomheten i krybben skulle legge et hat mot de som skapte meg.

I 75 år har jeg ligget på samme loft, under støv og spindelvev.
Gud som jeg hater dagens forbannelse, når dagens barn leker ute.
Som tortur er det å bare høre de, men ikke få leke med de.
Et hakkende plate er mitt liv, alle lidelsene bare gjentas og gjentas.

Men nå har jeg fått nok, jeg skal komme meg ut.
Jeg skal rive av mitt bein, og spikke meg et våpen.
Dukken med leketendensene har nå funnet et morsommere spill.
Barneblod skal spilles nedover gata, min hevn skal bli gøyal.
Alle som ikke har funnet meg, og lekt med meg før, kan nå angre.
For nå er det jeg som skal lege meg med dem.

Barn og voksne er herved mine voodo-dukker.
Alle skal blø, ingen skal unnslippe!
En hyggelig leke har testet sin 75 års tålmodighet,
nå er det over - Alt skal snus om, som liket i kisten.
Som dukken i krybben!

Viktor Herman B.
Krybbens tredukke.


17.07.2012, 20:32



du faller ned i den sorte gropa, rett ved dødes tjern
våkner igjen dagen etter, bare knokler du ser
en stank av fordervelse du kjenner noe stramt
i helvetes fåregård du har ramlet til
du er ikke alene, demonene samler seg rundt
du rangler deg fremover mot hetens tåke
i inntørkede ganer og bein du rasler over

morroa er på din side for lengst forbi
vingene til satan du hører i det fjerne
lyden kommer nærmere for hvert minutt
mørket blender deg i å se din frykt
bare stanken og usikkerheten skremmer
men snart skal alt overgås,
snart skal du glemme alt du fryktet før


17.07.2012, 05:40

Kjære forferdelige verden.
Mine lesere skal virkelig vite at jeg er ute å kjøre om dagen. Nei, jeg har ikke begynt å kjøre verken lettmotorsykkel, motorsykkel, traktor eller bil.

Et metaforisk langt ute å kjøre. Og jeg tror jeg burde hatt litt mer støtte og kjærlighet i live for å ikke klikke helt snart.
I skrivende stund har jeg nettopp gjort mine trofaste lesere en kjempetjeneste ved å spare dem for verdens største videodritt.
For to timer siden filmet jeg en videoblogg som rett og slett ble utrolig respektløs og ufattelig kjedelig.
Det verste er, jeg satt til og med og redigerte på den. Jeg la egentlig ikke noe sjel i den i hele tatt. Ferdigresultatet ble klippet ned til 8 minutter, da den originalt var på 10 minutter.



Videoen var bare noe jeg ville lage fordi jeg var overtrett. Overtretthet kan virke morsomt det, men denne videoen ble bare så utrolig kjedelig at jeg er sikker på at jeg ville mistet minst 5 lesere om jeg hadde valgt å legge den ut. Den er nå slettet fra min pc, for å forhindre at omverdenen aldri får sett den.

Generelt er livet mitt mer og mer blitt formet som en usmakelig suppe. Jeg har ikke gjort noe spessielt underholdende, minneverdig og engasjerende på lang stund. Det hender jeg får lurt meg til å finne på noe der og da, men jeg har liksom glemt nå hva jeg har gjort. Sliter å krydre livet mitt med noe som for meg føles tilfredstillende. Alt er liksom gjort før,hverdagen er en gammel linyl som hakker om og om igjen..

Fortsetter å gjøre de samme feilene igjen og igjen. Fortsetter å kjede meg i hjel, enda verre - Fortsetter å kjede andre i hjel med meningsløs vås. Hvorfor kan jeg ikke bare innse det? Hele mitt liv er bassert på en katastrofe, jeg er en katastrofe.

Hvor mange venner har jeg hatt i årenes løp som har holdt ut særlig lenge? Æehm.... Nettopp!
Hva faen tenkte mine skapere på da de lot være å dynke meg i søpla da jeg kom ut som et usmakelig foster?

Kvalm er jeg blitt av mitt eget selvbilde. Hver eneste dag spyr jeg ut ubetydelig svada på foreksempel denne bloggen, som jeg kunne spart samfunnet for. Jeg kunne hoppet fra et fjell for flere år siden, hadde det ikke vært for at jeg valgte et fjell som var bare alt for bratt sånn at jeg fikk for god tid å tenke. Kunne kuttet mine årer med en hvilken som helst kniv, men igjen er det en samvittighet for de som må tørke opp etter meg som stopper!

Hvis det skulle være noen som helst mening i at jeg sitter på vår gudsforlatte klode - Så håper jeg sannelig at jeg snart finner den. Hvor lite sjarmerende er det egentlig å sitte alene på en rundt 15 kvd liten hybel i en alder av 21 år, mens jeg spiser kald sodd og prøver å syte ut mine tanker i håp om at jeg i alle fall har tømt meg såpass at jeg skal få sove når jeg legger meg om noen minutter, eller kanskje timer?

Har selv formet meg gjennom årene som en lat, uinspirerende, sjalusifylt, temparemangsfylt og udugelig idiot! De få som finner meg inspirerende i dag, synes det ene og alene fordi jeg må være en av de største taperne som er oppdaget på min alder i dag! Enten det eller så er det mennesker som har et ufattelig kjedelig liv selv, som finner mitt liv mer spennende å snoke i.

Hvis jeg ikke våkner i løpet av dagen antar jeg at noen har gjort meg selv og himmelenglerne en bjørnestor tjeneste.
Jeg vil ikke dø liksom, men faen hvordan skal jeg egentlig få til å dø, når jeg ikke en gang i hele tatt har levd på lenge. Akkurat nå, er jeg like spennende som en muglet ost i et råttent kjøleskap fylt av tomhet og noen gram grusomhet.

Kjære alle sammen, jeg er drit lei av å skuffe dere.
Jeg er ikke lenger den jeg burde være. Jeg er kjedelig, og dere fortjener bedre!
Om dere akter å forlate meg, dere siste som enda sitter her - Faen som dere har min fortståelse!

Bare vit det!

Vi reblogges?


16.07.2012, 20:35

Tenkte bare å informere om at jeg skal være litt lite tilstede igjen, and hard to get!





(Det er en Narvesen-pose jeg holder)
Tenker forresten på å skaffe meg totaltforbud mot norske filmer etter Trolljegeren er sett nå. Er så dritt lei norsk film!
Søppel, søppel, søppel, som regel!

Vi reblogges!


16.07.2012, 19:36

En felles forbannelse vi alle er rammet av er foreldring. Mennesket eldres hver dag, hele tiden - Totalt umulig å stoppe!
Jeg tror faktisk at noe av det som er mest tabu for folk i dag, er faktisk det faktumet. De færreste liker å tenke på å bli eldre.

Jo, de på 12 og 15 år vil jo bli eldre, alle unge mennesker vil jo gjerne bli 21 sånn at de kan kjøpe det de vil på polet, sånn at de kan leie de verste grøsserne, ta senge-lappen, bil-lappen, også videre. Men så skal det helst stoppe i 20-åra.
Sannheten er at du slutter ikke å eldres selv om du har fylt 20. Det er ingen som forblir 20 inn i evigheten.



Med årene skal vi merke at kroppen skal svikte mer og mer. Hukommelsen skal begynne å svekke deg. Håret mister mer farge, og hodet mister mer og mer hår. Noen er tidligere utsatt enn andre utifra hvor god helse man har unnet seg.
For meg føles det ut som alderprosessen har startet å tikke nedover alerede. Skal jeg være ærlig med dere, og meg selv så er det ikke noe som bare føles som, det er sånn!

For etter å ha fylt 20 går det bare nedover. De fleste slutter å vokse. Og det er nå man kan begynne å legge på seg, dersom man ikke er godt trenet fra før. De som fra før aldri kunne legge på seg grunnet stor forbrenning vil merke at forbrenningen ikke er like god som den var. Og fettet vil bli tydeligere med åra. Før man vet ordet av det er man en krokete, utrent Bjarne Brøndbo som sitter alene og glemt - Og da er det ikke lenger noe rai rai.

Vel, jeg er fortsatt ung til å nettopp ha trukket billett inn i alderdomnedtellingen. Men jeg har merket enkelte nedturer alerede. Foreksempel hadde jeg en noe bedre fantasi som 15 år, enn jeg har nå. I dag må jeg bruke mer tid på å få til de helt gode historiene som jeg skal skrive og dele med omverden, om det i hele tatt blir noe av. God og aktiv fantasi har jeg fortsatt, for all del, det er ikke det - Den var bare bedre før. Bedre, raskere, mer original og mer spektakuler.
Nå har jeg begynt å "stjele" mer fra andres eventyrverden, når jeg skaper noe.

Ikke alt er bare en sorgprosess heldigvis.
Før så skulle alt gjøre i en kanonfart. Selv om jeg foreksempel hadde bedre hukommelse og fantasi før enn nå, så har jeg likevel en bedre tålmodighetsevne og evne til å se gjennom ting og utføre ting litt mer, enn før. Før så bare løp jeg mot mine mål, og på veien ble det veldig mange ting jeg ignorerte av småfeil. Nå har jeg en bedre evne til å se mer mellom fingrene, og se at det er tid for å faktisk gå tilbake og forbedre det jeg har gjort tidligere - Fremfor å bare løpe fra det ene prosjektet til det andre, og ikke ta meg tid nok til å gjøre det beste. Hastverk er lastverk.

Men utenom det så kan jeg ikke si at det er så mye mer positivt jeg har vokst på, utenom at jeg har blitt flinkere til å gjøre noe med problemer og ikke bare sette meg ned og deppe. Jeg har blitt flinkere til å foreksempel fokusere på positive ting i negative perioder, ved å foreksempel gjøre ting jeg liker, fremfor ting som jeg ikke kommer noen vei med uansett som å foreksempel sutre og klage og tro at ting skal bli bedre av det.

Ja, og der sa det også stopp på de positive tingene med å gå nedover alderdommens mørke trapp, som en dag skal ende i døden.



Det er ikke noe hyggelig, men det er i alle fall et faktum at tiden flyr. For hvert eneste sekund mister vi langsomt den ene muligheten etter den andre. For hver dag er det noe helt fantastisk vi kunne ha gjort, i stede for det vi valgte å gjøre i stede. Tiden flyr ikke med vinger, men likevel tar den stadig noe fra oss av sjanser vi ikke får igjen. Hver eneste dag har en helt unik mulighet vi ikke får i like sterk grad den neste. Alderen blir høyere, evnene våre skal sakte, men sikkert bli lavere.
Individuelt er det når nedtelligen begynner. Men den kommer en dag for alle. Det er det eneste sikre i alt det usikre!

Lev nå, for en dag sitter du der alene rundt ei potte med piss - Og ingen av vennene dine husker lenger hvem du er, og de som er yngre vil ikke ha noe med deg å gjøre, bare de som må tørke rævva di hver dag fordi det er jobben deres!

Vi reblogges!


16.07.2012, 00:41



fjorårets vennskap
så sitter jeg her igjen da, med denne følelsen
hvor ble det egentlig av vårt vennskap?
det bare forsvant ved høsten som kom, og gikk.
jeg elsket deg den gang, jeg savner deg nå
vi lo sammen, lo av andre og hverandre
du tilkalte meg etter du var ferdig på jobb,
vi skulle møtes igjen noen minutter

nå er du bare her, uten å svare meg mer
jeg var dum og sa ting jeg ikke burde
jeg angrer bittert på ting jeg sa da
forelskelsen blendet meg, og jeg ble redd
alderen oss i mellom gjorde meg så usikker
hvorfor skulle alt bli sånn det ble?

ingen kunne klemme meg som du
ingen kunne oppmuntre meg sånn
plutselig skulle jeg bare ikke høre mer
verken av din stemme eller sjarm
vet du har dine forpliktelser
jobb og familie som ikke jeg har
hadde likevel håpet på et svar

om jeg bare fikk vite om det fortsatt er håp
hva du tenker om vårt vennskap i dag
vi hadde noe helt magisk vi to
er all sanden bare glidd bort med vinden?

kjære venn,
kan du hver så snill,
hvis meg litt nåde..
jeg angrer,
og har savnet deg
et veldig langt år nå....


15.07.2012, 21:59

Frankenstein er en eventyrfigur vi fleste har hørt om, men hvor mange kjenner til historien som Mary Shelley debutterte med anonymt i 1818?

I filmen møter vi Victor Frankenstein (spilt av Kenneth Branagh) som blant annet mister sin kjære mor. Han blir helt fra seg og lover seg selv at han skal finne løsningen som gjør at ingen lenger trenger å dø. Han reiser fra sin familie, for å studere i Ingolstad. En av de som skal savne han mest er hans søster og nå forlovede Elizabeth (spilt av Helena Bonham Carter), mens han er borte sender hun flere brev til han, som lovet.
Da hun til slutt ikke har fått svar på en god stund kjenner hun at det er noe galt og tar avgjørelsen om å finne han.



I mellomtiden har Victor fått nytt liv i noen gamle ideer fra sin mentor Dr. Waldman (spilt av John Cleese), som dessverre nå også har falt fra. Victor har bestemt seg for å sette sammen råmatrialle fra døde mennesker. Dvs diversje kroppsdeler fra den ene døde personen etter den andre. Han har nemlig funnet oppskriften til å skape liv på nytt, til tross for klare advarsler fra Waldman.

Victor lykkes til syvende og sist med sitt stormannsgale prosjekt, men så fort han har lykkes ønsker han raskt å drepe sin oppfinnelse igjen! Han lykkes ikke, og skapningen hans som i senere tid er mest kjent som Frankenstein, er ute i det fri.
Frankenstein-monsteret (spilt av Robert De Niro) er i utgangspunktet et missforstått freak som har en drøm om å skaffe seg venner. Hans første møte med menneskene ute på gata er ikke av de gode da befolkningen raskt lar sine fordommer mot hans ytre ta overhånd, og de går til angrep på stakkaren. Frankenstein-monsteret forsvarer seg kun med nødvendige handlinger, men hans fysiske overevner gjør at folk hater han enda mer da han klarer å drepe noen i selvforsvar.


© Bilde tatt fra dvdbeaver.com

Uhyret klarer å komme seg vekk fra gata og finner raskt en grisegård som han sniker seg inn i bingen til, forså å overnatte i grisebingen. Mellom en sprekk inn til gårdens enkle trehus overhører han menneskenes kjærlighet og samspill, og det er tydelig at han ønsker seg en familie selv når han finner ut hva det er for noe. Han legger anonymt igjen fra seg mat til dem da han finner ut at de ikke har de helt gode rådene til vinteren. Familien skjønner naturligvis ikke hvor den anonyme hjelpen kommer fra, men er svært takknemlig. Da de til slutt får sett utseende på "den reddende engelen" deres, jager de han ut med vold...

Frankenstein-monsteret er knust, og vil ha hevn!
Han finner igjen dagboken til sin skaper Victor og leser hvordan og hvorfor han ble skapt. Han finner også ut hvor Victor bor, og bestemmer seg for at han skal få sin skaper til å skape en kvinne til han, på samme måte som han selv ble skapt. For å få Victor til å skjønne alvoret lar han sine hatefulle sider trå frem, fremfor de gode sidene fylt av kjærlighet. Frankenstein-uhyret går langt for å få sin drøm om en kvinne og venn oppfylt, og man kan trygt si at de metodene ikke ville funkert like godt i virkeligheten for de som ønsker seg en venn eller kvinne.


© Bilde tatt fra brassgoggles.co.uk


© Bilde tatt fra 24.media.tumblr.com

Jeg skal stoppe å fortelle mer av handlingen nå. Resten lar jeg bli igjen til dere som enda ikke kjenner til hele eventyret.
"Mari Shelley`s Frankeinstein" er tro mot originalen. Den er regissert og satt sammen på en troverdig og ærefull måte, som ville gjort Mary Shelley stolt! Kenneth Branagh, Helena Bonham Carter og Robert De Niro er alle store stjerner, som også i 1994 gjorde stor ære på Frankenstein-legenden! Musikken er briliant, hele filmen er en klassiker som virkelig fortjener å få sitt eventuelle støv vasket vekk.

Dette er en klassiker som er verdt mer enn bare en titt!

Terningkast

Vi reblogges!


15.07.2012, 18:56

I de årene jeg har herjet her inne har jeg flere anledninger lekt meg med blasfemi og fornærmet på met x-antall kristne.
Nå skal jeg komme med noen tanker om hva jeg tror, eller ikke tror. Den eneste bibelen jeg eier er den satanistiske som kom ut på 60-tallet.
Om jeg er satanist eller ikke, finner ikke meg som interesangt. Merkelapper er jeg ferdig med, tror jeg.



Såå, hva er min filosofi og mening om livet?
I følge min teori er ingen mennesker helt like. Ikke en gang fra fødselen.
Det er ingen som foreksempel bare blir homofil, pedofil, bifil, heterofil etter som man blir påvirket av det rundt.
Man er født med den legningen man har. Man kan ikke bare drive ut en legning.

Kristne fanatikere forteller åpenhjertelig om homofile som har fått født seg selv på nytt, og at de hadde så mange fæle tanker som homse.
Det at mange homofile har hatt det vanskelig med seg selv er ene og alene fordi enkelte idioter i samfunnet ikke har godkjent de, og det er slike mennesker som gjør at mange homofile får en ide om at det de tenker, føler og gjør er feil, skittent og umoralsk! Jeg sier ikke at det er kun religiøse mennesker som har skylden for dette, men svært mange uåpne mennesker generelt.

Hadde bare samfunnet hatt et ENDA mer åpent sinn for at vi alle er forskjellige, så hadde vi ikke hørt om folk som tar livet sitt fordi de ble så grundig hatet av mange ignorante vampyrer!

Skal ikke peke fingeren mot noen! For det er ikke bare kristne fanatikere som kveler mange grupper i samfunnet, det finnes ikke-troende også som ikke klarer å ha et åpent og frisk sinn til andre som er unike enn dem selv.

Så, til mitt synspunkt på øvre makter? Hvis jeg skal være helt ærlig med meg selv så tror jeg ikke på noen Gud, djevel eller andre makter som ligner, enten ondt eller godt. Jeg tror heller på glede og tilfredstillelse på jorden, enn en himmel etter døden. Jeg tror heller på smerte og depresjon på jorden, fremfor et helvete etterpå.
Nøkkelen til det glade liv er en svært individuell kode. Fellen til depresjon er også minst like individuell.

For meg er nøkkelen til "himmelen" på jorden å ikke kjede meg, jeg må ha noe å gjøre. Dersom jeg stopper opp og slutter med det som opptar meg, og bare lar den ene drømmen etter den andre gå forbi når jeg har sjansen, da blir jeg til slutt deprimert og faller i "helvete" som vi har mens vi lever på jorden.
For meg er depresjon det som oppstår hvis jeg foreksempel ikke får lov til å være meg selv, hvis jeg foreksempel ikke får sett de jeg elsker og er glad i. Hvis jeg ikke får omløp for å tømme mitt beger av meninger og tanker. Hvis jeg metaforisk sett blir sittende og bare stirre på alt jeg tenker på, alt jeg har lyst til og drømmer om... Hvis jeg for lenge utsetter alle mine prosjekter og kort sagt utsetter alt jeg tenker på å gjøre - samma hva - så blir jeg til slutt plassert i det mentale helvete på jorden.

Så jeg lever for å tilfredstille mine egne drømmer, håp og ønsker. Jeg lever for å fortelle DERE hva jeg tenker og gjør på.
Det er min filosofi. Det er jeg som er min Gud. Og det er jeg som er min djevel.



Satan og Gud som beskrevet i religiøse bøker, finnes ikke. Ikke for meg!
Jeg er min egen herre, det er jeg som bestemmer om jeg skal lide, eller ha det bra.

Slik burde det også være for deg, og de rundt deg.
Noe annet for meg finnes ikke sunt, eller rett.

Hva tror du?

Vi reblogges!



1
15.07.2012, 16:35



Du er enestående! Du er unik! Du er original!
Definisjonen på original har like mange versioner som det finnes stjerner på himmelen. Hvis originalitet skal være å ha kun klær som INGEN andre har, ja da er de flest av oss ikke original. Det popper stadig opp "nye" ting som egentlig ligner veldig på noe som er laget før. Det kommer stadig nye idoler som ligner på tidligere ikoner som ikke er like pop nå lenger, enten på grunn av alderen, dop, eller død. Eller kombinasjonen.

Alerde nå ser jeg at dette innlegget er litt bullshit! For hvem skal egentlig komme å si at du IKKE er original selv om du stadig tenker mange tanker som er tenkt før? Hadde du kun tenkt opp igjen tankene til èn bestemt person, ja da hadde du vært helt uoriginal i tankegangen. Men best sannsynlig så er tankene dine og dine ideer uoriginale fordi de ligner på tanker som flere forskjellige har tenkt på. Med andre ord blir du da en unik sammensettelse av flere andre mennesker. Dermed; ORIGINAL PÅ DIN MÅTE!

Vet dere hva, jeg suger til å skrive i dag, så derfor har jeg heller prøvd å grave frem et litt tydeligere poeng på video:



Så nå gjenstår kun et spørsmål:
Er du en mann/kvinne... Eller er du en muppet?

Vi reblogges!


15.07.2012, 01:06

Det er ikke alltid filmer skal ende slik som forfatterne i utgangspunktet ønsket det. Poltergeist III er deffinitivt, med et tungt sukk en slik film.

Carole Anne (spilt av Heather O`Rourke) har nå havnet hos sin onkel og tanke i Chicago. Hun har havnet på en skole, en spessialskole og mobbes av medelever på grunn av hennes fortid med spøkelser som ingen tror noe særlig på. Psykologen hennes Seaton (spilt av Richard Fire) er heller ikke en av de som tror hennes historie og har sine meninger om at alt er innbilning, og at Carole Anne i tillegg er en mester på å manipulere andre til å tro at de ser ting.



Settingen i denne filmen er som de to første filmene, de døde fra den andre siden vil ha tak i Carole Anne.
Den kortvokste damen Tangina Barrons (spilt av Zelda Rubinstein) er den eneste utenom Carole Anne som er med i denne filmen som også var med i film I og II.
Hun er fortsatt til stede for å gjøre alt hun kan for å hjelpe Carole Anne fra de onde kreftene, og det skal ikke være bare lett.

Som i film II så er fortsatt predikant-spøkelset Henry Kane (denne gang spilt av Nathan Davis siden Julian Beck fra forrige film døde) ute etter den svært unge jenta.
Han gjør det han kan for å lokke sitt offer inn, slik at han selv kan gå inn i lyset og få fred. Han manipulerer og lokker henne blant annet ved hjelp av speil og en rekke andre ting som kan lure et barn, eller noen andre for den saks skyld. Og han får nesten tak i henne, igjen.


© Bilde tatt fra skrekkmania.com

Til tross for at filmen er flyttet til et annet sted, med nye rollefigurer er denne filmen egentlig bare et forsøk på å lage en ny film for å hedre de to første. Det hadde egentlig holdt med to filmer. Ikke at denne filmen er så dårlig, men den var ikke like nødvendig. Musikken i denne er helt grei, filmen byr også på en gjeng ungdommer som skal trosse enkelte grenser ved å foreksempel bade i et basseng etter stengetid. Skuespillerne er flinke nok, men historien er kjedelig. Den går på repeat.

Det mest tragiske med hele filmen er slutten. Som nevnt ovenfor ble ikke slutten på filmen slik som den skulle vært i utgangspunktet. 12 år unge Heather O`Rourke som spilte Carole Anne Freeling i alle Poltergeist filmene døde nemlig før innspillingen av denne filmen ble ferdig. Så hun fikk ikke blitt med i alle scenene som hun skulle. Jeg skal ikke fortelle hvordan filmen slutter. Men plutselig på slutten kommer Tangina opp med en latterlig lett løsning som vil sørge for at Carole Anne aldri vil få mareritt igjen. Dette er enda en Poltergeist-film med lykkelig og snill slutt, men som sagt; Dersom det skulle være så lett som det viser seg å få vekk alle spøkelsene, så skjønner jeg ikke hvorfor Tangina bare kunne gjort det i den første filmen..


© Bilde tatt fra splatterwelt.ch

Men som også er nevnt noen ganger nå, man kunne virkelig ikke forutse lille Heathers skjebne på forhånd, og selv jeg skjønner at det ikke er bare-bare å skrive om en film når hovedinnehaveren dessverre sovner inn. Før jeg ruller terning, vil jeg legge inn et lite ord: Dersom du liker skrekkfilm, og enda ikke har sett Poltergeist-filmene, så vil jeg ambefale det, til tross for at denne filmen er en svak film, rent filmmessig. Med tanke på hva som dessverre skjedde med Heather O`Rourke så er avslutningen i denne filmen unnskyldt. Heather O`Rourke var en ufattelig god skuespiller, hun døde bare 12 år gammel i 1988, og hadde en stor karriere forran seg, om det bare ikke skulle gå slik det gjorde.

Det er faktisk Heather O`Rourke som gjør denne filmen verdt å se. Ikke fordi at filmen er spessiel fordi hun døde da den ble spilt inn, men fordi at den lille jenta virkelig leverte mens hun enda kunne. Hun var et talent, en sjarmør og hun kunne spille Carole Anne som ingen andre kunne ha gjort i stede!

Dessverre må jeg dømme denne filmen proffesjonelt, ved å legge de emosjonelle faktaene til side.

Terningkast




© Bilde tatt fra listal.com

Rest in Peace
Heather O`Rourke
1975-1988 <3

Vi reblogges!



0
14.07.2012, 21:32

Hvilken skrekkfilm-fanatiker har vel ikke sett og hørt om Poltergeist-trilogien?
I Poltergeist II er de fra den andre siden igjen ute etter den lille jenta Carol Ann. Siden forrige film har den idylliske familien flyttet inn til Carol Anne sin bestemor. Carol Anne er sterkt knyttet til sin bestemor (spilt av Geraldine Fitzgerald), og under en samtale finner de ut at de har noen helt spessielle evner felles. Som også Carol Anne sin mor har. De har alle evnen til å se inn i fremtiden.



En sen natt går snille, søte og uskyldige Carole Anne bort til sin hvilende bestemor, og kysser henne god natt. Da hun går på rommet sitt ringer leketelefonen hennes, og det er bestemoren på den andre enden. Carole Anne ønsker bestemoren god natt og legger seg for å sove. Da Carole Anne og broren Robbie (spilt av Oliver Robins) står opp neste morgen finner de foreldrene holde rundt hverandre, mens moren gråter og må fortelle barna at bestemoren dessverre har gått bort i løpet av natta.

Carole Anne tar dette veldig rolig, og sier at det går bra.
Hittil kan dette virke som en veldig trist film, og Poltergeist-filmene er på flere måter nesten mer triste enn skumle, da musikken i filmen er veldig emosjonell og følelsesrørende. Men den kan også virke noe nifs, og den har sine nifse sider.


© Bilde tatt fra halfmanhalfmovie.com

Da predikanten Henry Kane (spilt av Julian Beck(døde året før filmen hadde premiere)) dukker opp blir lille Carole skremt fra første sekund. Det viser seg tidlig at Henry Kane ikke er en snill gammel mann som liker å snakke med folk, slik han gir inntrykk for. Sannheten er at han forakter familiens kjærlighet til hverandre, og akter å gjøre det han kan for å skremme, og splitte idyllen.
Samtidlig som familien stifter ufrivillig bekjentskap til Henry Kane, blir de også kjent med den langt mer hyggelige og snillere indianeren Taylor (spilt av Will Sampson(som døde året ETTER filmen hadde premiere..)). Taylor er en riktignok en snodig mann, og det er lov å være skeptisk til han også, men det viser seg at han slettes ikke er noe ond, han vil heller hjelpe, og det får han heldigvis lov og godkjennelse til.


© Bilde tatt fra aptn.ca

Filmen blir på enkelte scener noe skremmende for de minste, men for de mer voksne så er kan det ikke falle meg at denne filmen er veldig skummel. Effektene i filmen er noe oldschool, men samtidlig underholdende. Spessielt en viss tannregulering-scene, er faktisk noe unik, selv om den ble laget på midten av 80-tallet.

Til tross for at filmen spiller på mange foreldres frykt om å miste noen av barna, så er dette likevel en snill film, sammenlignet med mange andre. Uten å røpe for mye, går det langt bedre med Carole Anne-karakteren enn det dessverre til slutt gjorde med skuespilleren Heather O`Rourke som døde som 12-åring etter at Poltergeist III ble ferdig. (Skal se film 3 i løpet av kvelden, så dere får vite mer om den da).

Alt i alt er Poltergeist II en grøsser for familien. Kanskje ikke for de absolutt minste, men jeg tror at de fleste over 11 år og oppover skal klare å se denne filmen, så lenge de har noen voksne i nærheten i alle fall.

Jeg klarer ikke helt å legge fra meg det faktumet at lille Heather O`Rourke i virkeligheten forlot verden i 1988 som 13-åring, noe jeg klarte å få med meg på en nettside nå nettopp, og jeg kan vel si at jeg med akkurat det oppe i hodet gruer meg litt til å se den siste filmen med henne nå som jeg vet akkurat dette.


© Bilde tatt fra skrekkmania.com


© Bilde tatt fra postmortemdepression.blogspot.com

Men ja, nå er det fortsatt Poltergeist II jeg skal anmelde...
Musikken er emosjonell, vakker og veldig nydelig. Skuespillerne leverer, og det eneste som egentlig slår litt nedover er at enkelte av effektene blir for overdrevne, det blir rett og slett litt for mye av det gode når det kommer til enkelte av spessial-effektene på slutten.

Terning skal rulles på slutten.

Terningkast

Vi reblogges!



0
14.07.2012, 18:17

Regnfulle dager er dager det også. På barneskolen ble jeg lært en masse ting, bare to av de tingene husker jeg i dag.
1. Godkjenn alle type mennesker.
2. Hver glad og fornøyd uansett årstid og vær!



Begge punktene er vel ting som mange failer noe med. Så lenge folk er ok med meg og aksepterer mine vilkår så går det igjen, hvis ikke knuser jeg dem!

I dag er det nok en regnværsdag i regnværs-bygda Oppdal. Jeg våknet opp med først panikkangst, for jeg fikk for meg at det var mandag, og at jeg dermed hadde glemt å sende meldekort til Nav! Så kom det en liten ønskefe og fortalte meg at det bare var lørdag og at jeg kunne slappe av, puste rolig inn-ut og faktisk sove litt til, og så sende meldekort i løpet av denne dagen.

Joda, så jeg sovnet igjen. Også våknet jeg igjen, heldigvis! Tragisk i tilfeller når man ikke våkner igjen. Eller trist med tanke på at jeg fortsatt har masse oppvask jeg skulle tatt først.
Da jeg omså våknet igjen kom den ene erotiske tanken etter den andre, jeg var så stein hakke kåt i mårres! Jeg bare MÅTTE rive tak i det nærmeste tørkepapiret og gi meg selv en god gammeldags håndjobb! Så etter at jeg hadde skyldt flere fremtidlige versioner av meg selv i dass, bestemte jeg meg for å sjekke sparekontoen. Jøss da, fortsatt penger igjen - Ikke verst!

Såå jeg gikk ut - På jakt etter nyeste Nemi-bladet, sommerutgaven vel og merke!
Narvesen viste seg å være det rette stedet for meg i dag, da jeg faktisk fant det der. Det er mer jeg kan si om Kiwi eller Rema 1000, enda...

Betalingen gikk rask og smertefritt, og vips var jeg jammen meg på vei ut igjen. Haha, jeg hadde vært høffelig mot kong Natur jeg, og sagt nei til bærepose, for å spare miljøet. Som takk regner det når jeg skal hjem igjen. Hele opplegget endte med at jeg satte meg ned og venta på at verste regnet skulle roe ned hormonene litt, så jeg kunne gå hjem uten en søkkvåt Nemi i handa.



Resten av dagen har jeg egentlig brukt på å psyke meg opp til å gjøre noe som egentlig er umenneskelig kjedelig... Ta oppvaska. Det var liksom bare den som hindrer meg i dø, her og nå. For det er liksom det eneste jeg ikke har gjort enda! Sånn hvis man ser bort i fra at jeg enda er jomfru, enda ikke har vært full, enda ikke har tatt piercing i pungen, enda ikke har overnattet på glattcella, og enda ikke har brukket et eneste bein i hele kroppen - Kort fortalt; de gøyale tingene livet har å by en stakkar på.

Men, jeg kan ikke sitte her å trøkke ut mer vås nå. Oppvaska skriker etter meg som ei kåt jomfru på soveværelset! Jeg har mine våte plikter å utføre, sånn at kåken ikke blir overtatt av skitt og lort.

Ha ellers en fortryllende helg..
Vi reblogges!


14.07.2012, 16:23

Et hvert forbilde får før eller senere sin egen bok. En bok som noen andre har tatt seg bryet å skrive. Gyldendal har blant annet gitt ut "ALT"-om Lady Gaga og Justin Bieber-bøkene. I mange bøker om de store kjendisene får du vite ALT om favorittingene deres.

Det er en stor stjerne på den store kjendisveggen som enda er forbigått. Rett og slett fordi dette er en så vanvittig kul og litt skummel person, at jeg tror rett og slett ingen har turt å laget noe bok om han enda. Med fare for å skrive noe feil. Jeg kan godt forstå det, selv om jeg tror vedkommende som er så kul egentlig hadde tatt det veldig bra. Men siden ingen andre har gjort det enda, har han nettopp bestemt seg for å gjøre det selv, for fansens skyld. Kjære alle som skulle være i tvil, her får dere MINE favoritter!





Mat: Pizza
Tv: True Blood
Film: The Rocky Horror Picture Show
Godteri: Vingummi og skum
Kunstner: Brian Hugh Warner/Marilyn Manson
Farge: Sort
Bok: Et Norge I Krig
Sangere: Marilyn Manson
Band: The Cumshots
Sang: I følge Ipoden min er det "Bad Things" fra True Blood som er desidert mest spilt, men tror likevel jeg må svare The Fight Song av Marilyn Manson
By: Trondheim
Årstid: Vinter
Måte å slappe av på: Da er telefonen helt skrudd av, og en god slasher/thriller/grøsser er satt inn i Blu Ray-spilleren


Les mer i arkivet » Juni 2017 » Mai 2017 » April 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits