0
31.07.2011, 12:16

De er alene
En seilbåt i natten seiler stille, og forsvinner inn i solnedgangen

i båten sitter en ung gutt med hans forlovede - de er begge alene

Høyt oppi skyene sitter en firebarnsmor på sitt kontor, på seneste natten
regninger og inkassovarslene er mange - hun er helt alene

I en nattklubb midt i byens midtpunkt danser lille Lise
midt på gulvet, med flere andre - hun føler seg helt alene

På en gård på landet sitter en ung mann ved sin far, som ligger for døden
en tåre renner ned fra hans skinn, ingenting vil bli som før - han er helt alene

En soldat står sammen med hundre og ti
vokter kongens borg, sammen med mange andre, likevel - han er helt alene

En kattunge har nettopp kommet hjem etter nattens lille jakt
en mus har den i sin munn, for å dele med sine søsken - som alle er alene

I store Aftrika bor lille Akambo, 11 år, og tynn som så alt for mange,
helt alene, men likevel - alene, sammen med alle andre
(Skrevet av Aylar Von Kuklinski (meg), den 31. juli 2011)


(Dette bildet har jeg tatt fra abcnyheter.no)

Fikk bare veldig lyst til å skrive noen linjer, om en tilstand jeg i hvertfall føler at jeg lever i for tiden, prøve å gjøre noe positivt fremfor å miste all form for håp og optimisme. Ønsker alle sammen en god søndag videre.

VI BLOGGES!


30.07.2011, 21:56

For en måned siden startet jeg med "Månedens blogg".
Det er så enkelt som at jeg hver måned kårer den bloggen som har et spessielt blogginnlegg som har gjort mer inntrykk på meg, enn noe andre innlegg for den måneden.


(copyright: bildet eies av: happypain.blogg.no!)

For noen dager siden kom jeg over et blogginnlegg til min kjære og gode venn "Happypain".
Et innlegg om hvor grensene går før hun velger å slette en kommentar, dette innlegget synes jeg var så utrolig bra, at jeg velger å kåre "Happypain" til månedens blogg!
Synes ALLE bør lese det innlegget, og tenke litt på det som står skrevet.

For å lese "Happypain" sitt blogginnlegg om grenser for kommentarsletting, klikk her!

Når jeg leste dette innlegget, så minte det meg på hvor utrolig mange uvitende mennesker det er her ute, det er utrolig mange her i Norge som kan finne på å skrive så utrolig mye teit, mye er det bare å ignorere etter min mening, men ikke alt, og dette før "Happypain" etter min mening veldig godt frem.

At en så ung person som bloggeren bak denne bloggen kan skrive så utrolig godt, samtidlig som bloggen generelt er veldig, veldig tankevekkende på en positiv måte, synes jeg er utrolig godt gjort. Det er det nesten ingen på denne alderen som er i stand til, og jeg tror man helst skal ha opplevd en del for å skrive så godt forklarende, tydelig og voksent! I tillegg er det nesten ingen skrivefeil.

"Happypain" er en blogg som tar for seg mye av det å lide, være deprimert, men at man likevel ikke må gi opp.
Som det står i banneren på bloggen:
"- tap er ikke når du faller, men når du nekter å reise deg igjen"

Jeg er veldig stolt av å være nettvenn med vedkommende bak denne bloggen, og jeg ønsker vedkommende alt godt i hele verden, og synes at vedkommende er et av de beste menneskene jeg noen gang har kommet i kontakt med! Og jeg er virkelig blitt glad i denne personen bak denne bloggen! Noe annet burde vært umulig!

Ønsker alle sammen en god og fin helg! Ta godt vare på dere selv, og nyt livet så godt dere kan!
VI BLOGGES!


30.07.2011, 20:35

Veldig mange mennesker i dette universet skulle ønske de hadde superevner, og at de kunne være på flere steder, på samme tid.

Samtidlig som mange kan ha kroppen sin på jobben, så kunne man samtidlig ønske at man i tillegg var på barnehagen og hentet barna, samtidlig som man var ute på en kaffe med venner, samtidlig som man også satt hjemme i sofaen og så på tv.


(bilde hentet fra ledernytt.no)

Ingen kan fysisk sett være på flere enn ett sted om mangen. Eller jo, du kan alltids ha en fot i Norge og en fot i Sverige, men da snakker vi jo halve kroppen på et sted og den andre halvparten på ett annet sted.

Nå føler jeg at innledningen min ble litt usakelig med hensyn til temaet jeg egentlig tenkte på, men shitt au.

Vi mennesker er ofte slik at vi er mentalt til stede en plass, og fysisk til stede en helt annen plass.
Når jeg sitter inne på mitt kjære rom så er jeg ALLTID fysisk til stede... På rommet, men jeg kan godt være mentalt til stede i Oppdal sentrum, foreksempel. At jeg godt kan bli sittende på rommet og egentlig ikke gjøre så mye enn å tenke på et helt annet sted jeg skulle vært på, enten alene eller med noen.

Også kommer jeg meg kanskje fysisk til det stedet, og da kan jeg fint tenke på at jeg heller skulle vært alene. Så da blir jeg gjerne fysisk til stede i Oppdal sentrum, som et eksempel, men mentalt til stede på rommet mitt, hjemme.

Hvorfor er det i veldig mange situasjoner litt vrient å være både mentalt og fysisk til stede på et og samme sted?
I denne skrivende stund kommer jeg bare på en løsning hvor jeg er både mentalt og fysisk til stede, garangtert hele tiden, og det er når jeg får være i lag med min beste venn som jeg dessverre ikke har fått se på en jævlig tung og lang måned nå, men det er en annen sak.

Jeg vil gjerne komme med et eksempel til. Vi fleste drømmer som regel om å reise bort på ferie. Og vi mange er slik gjerne at når vi forlater foreksempel Norge, og kanskje er i England foreksempel (eneste feriestedet jeg har vært i, som IKKE er i Norge), så tar man seg tid til å finne et postkort, og skrive til venner og/eller familie i Norge. Da blir man som regel fysisk til stede i England, men samtidlig litt mentalt til stede i Norge.


(bilde fra: tu.no)

Dette med å sende postkort til de hjemme når man er maks 14 dager på ferie et annet sted har jeg ikke helt forstått, jo, det er fint å gi livstegn fra seg og minne de hjemme på at vi fortsatt ikke har glemt dem. Hadde det holdt med bare et postkort, også at man gjerne kan sende en sms om dagen til de ABSOLUTT NÆRMESTE så hadde jeg forstått det, for jeg hadde ikke likt vist foreksempel min absolutt beste venn hadde reist langt bort og ikke gitt lyd fra seg i hele tatt på en uke foreksempel. Meeeen; mange kan fint dra det lengre med å sende noen smser i uken til de kjære, "ååå denne skulle Lars ha sett", "ååå, her skulle Lars ha vært",
Lars er bare en person jeg fant på nå som bor i Norge mens noen andre er i Syden. Poenget er at vi også er veldig gjerne, veldig ofte mentalt i Norge fortsatt selv når vi er på ferie, og er ikke det litt vitsen med å dra på ferie, at man skal være på ferie?

Det verste med å sende postkort til de hjemme, når man er på ferie er at det som regel er et bilde på baksiden som sier "HER er JEG, men det er IKKE DU! :-P", hehe.

(bilde tatt fra: stylehive.com)

Selv om jeg vet at jeg ikke hadde likt at det hadde tatt for mange dager uten et eneste livstegn fra de kjæreste i livet mitt, så hadde jeg samtidlig ØNSKET at vedkommende skulle ha det bra, slappet mest mulig av DER de er uten å være mentalt til stede i feks Norge, vist det da er hjemlandet. Er man på ferie så er man på ferie.

Hva er deres tanker og erfaringer rundt å være på to steder samtidlig, et sted mentalt og ett annet fysisk?
Ønsker alle sammen en fin og god kveld!

VI blogges! ;-)


30.07.2011, 11:04

Nettopp våknet, i natt har jeg faktisk drømt tre drømmer, som jeg husker, noe som faktisk er veldig normalt for meg.
Det som derimot ikke er helt normalt enda er at jeg blogger om drømmene jeg har drømt etterpå, men tenkte jeg skulle gjøre det i dag, siden i natt har jeg faktisk drømt noe som går ann å dele med dere.


Første drøm (mareritt!!!!!!):
Første drøm gikk ut på at jeg endelig fikk møte igjen min beste venn som jeg har savnet noe helt utrolig en hel måned nå, det møtet ble i drømmen min av det triste slaget da h*n fortalte at h*n er lei av meg og noe i den duren og av vi ikke kan være venner lenger, husker ikke stort av hva h*n sa til meg i den drømmen i natt, men det jeg husker var at vennskapet med min absolutt beste venn noen gang tok slutt og jeg fant meg et sted hvor jeg gråt og gråt og gråt lenge etterpå...

(et random bilde jeg fant på google for noen dager siden, ikke lenge siden jeg brukte dette bildet i et annet blogginnlegg...)

Andre drøm:
Jeg drømte at jeg nettopp hadde stått opp, kledd på meg og skulle til å åpne døren til rommet mitt for å gå ned. Før jeg åpnet døren hørte jeg min søster rope at jeg skulle vente litt med å åpne døren, noe jeg ikke gjorde. Da jeg åpnet døren kom kattungen Johannes til min overaskende løpende inn i rommet, (kattungen som jeg vi i virkeligheten hadde for en stund siden, men har gitt tilbake til eieren), og i den drømmen var kattungen virkelig hyper denne gangen, løp rundt rommet mitt frem og tilbake, opp og ned i utrolig fart. Årsaken til at jeg sikkert drømte at min søster ropte det hun gjorde var at Johannes egentlig ikke skulle være på soverommene våre...

(Bildet er tatt av meg en eller annen gang i vår, da vi fremdeles hadde kattungen Johannes)

Tredje drøm:
En mindreårig mørkhudet gutt unge som var veldig fjasete og forsåvidt veldig livsglad, var i nærheten av meg. Jeg var ute sammen med en bekjent eller noe. Og det var vel strengt talt flere småbarn i nærheten. Det var forresten vinter, og veldig mye snø, noe som ikke stemmer med virkeligheten i Oppdal lenger.... I den drømmen kjente jeg ikke helt igjen meg selv, den versionen av meg i denne drømmen var heller en utgave av hvordan jeg innimellom drømmer om å være, hehe.... Men tilbake til drømmen... Spessielt den ene gutten mener jeg å huske at han startet veldig uskyldig med å såvidt kaste noe løssnø i retning mot meg.

(et helt random bilde jeg tok av bussholdeplassen ved ungdomskolen i vinter/vår, tror faktisk at denne drømmen foregkk her i nærheten i natt)

Da ropte jeg veldig høyt og tydelig at vist han gjorde noe slik igjen så kom han til å angre og at han var en jævla skitunge... Hehe, husker ikke helt ordrett hva jeg sa, jeg sa egentlig mer tror jeg og jeg var nok mye mer hissig og sa styggere ting, men husker ikke hva... Etter jeg var ferdig med å kjefte på den veldig unge og livsglade gutten så fortsatte jeg å snakke med en eller annen venninne eller bekjent før jeg omsider fikk en snøball eller noe på meg. Snudde meg og så den lille, uskyldige, uerfarne og livsglade guttungen stå og le helt uskyldig akkurat som om alt var bare en lek for meg også. Da gjorde jeg noe jeg ikke ville gjort i virkeligheten jeg tok hardt, hardt tak i gutten og holdt han langt under en dunge med mye snø i mange sekunder. Da jeg omsider bestemte meg for å slippe guttungen, og rive han opp igjen fra snøen gråt han som en foss og løp avgårde.... Og jeg er igjen heller IKKE rasist, det var bare tilfeldig at det gutten i drømmen var mørkhudet.


De to siste drømmene jeg beskrev nå har jeg ikke helt peiling på hvorfor jeg drømte... Kattungen foreksempel er noe jeg ikke har tenkt på på lenge, den bare dukket opp i en drøm i natt igjen... Og det med den ungen som jeg sikkert gjorde om til en depressiv, paranoid og sengeveter for resten av livet, aner jeg ikke hvorfor jeg drømte. Jeg hater jo ikke akkurat unger, og jeg har aldri vært spessielt "plaget" av barn heller... Jaja, jeg har vel en mørk side i underbevistheten, kanskje greit å sterilisere meg nå, mens jeg enda kan da, hehe.

Men den første drømmen, ja den vet jeg veldig godt hvorfor jeg drømte, jeg har jo ikke gjort stort annet enn å virkelig savne bestevennen min i HELE juli nå, og savner h*n virkelig veldig mye, var til og med det eneste jeg klarte å tenke på før jeg la meg i natt, prøvde å få tankene på andre ting ved å lese Nemi, men klarte ikke konsentrere meg, savner bestevennen min alt for mye. Og jo lenger tid deg går, jo reddere er jeg for å aldri se vedkommende igjen, noe som hadde vært utrolig trist siden denne personen er noe av det få som betyr noe for meg nå i livet.


Det sies at vi mennekser kan forske på drømmene våre, og at drømmene som regel sier noe om oss selv, eller hva vi tenker på, eller ting som vi har tenkt på, opplever eller har opplevd? Har dere drømt noe spessielt i det siste som dere oppfatter som enten helt naturlig, mer skremmende, mystisk, eller helt vanvittig? :-)

Men da skal jeg spise opp de brødskivene jeg har smurt nugatti på, og drikke den mørke t`en min. Ønsker alle en god helg!

VI BLOGGES!


29.07.2011, 22:30



Noe jeg rappet fra facebook-siden til en venninne i kveld, som sikkert har tatt den fra noen andre igjen.
Beklager så korte og kjedelige innlegg fra meg for tiden. Sliter sterkt med depresjon, og sltier med å motivere meg for de originale, lengre, gode innleggene mange sikkert vil ha fra meg fremfor de siste.

VI BLOGGES!


29.07.2011, 20:20

Til folk som tror jeg innbiller meg at jeg er Gud eller Jesus; hvor mye har dere egentlig drukket?
Hvordan kan dere tro at jeg har slike tanker om meg selv? Jesus var alt for dumsnill, og Gud blir alt for hard, grinete, selvopptatt og kjedelig selv for meg.

Nei, jeg vil heller være djevelen; ensom, samtidlig som jeg har noen venner til tross for den jeg er. Men er Satan litt for sexy for meg da :-) <3 *sikle, sikle* *orgasme!!!*


(bilde tatt fra: www.kaneva.com)

God helg! Ta godt vare på helgen, kos dere masse, og ta godt vare på hverandre, og dere selv!
Dere er alle sammen kjempeflotte mennesker uansett hvem dere er eller hvordan dere ser ut :-) Dere er alle spessielle! <3
Vi er jo alle noen koselige motherfuckere alle som en! (ikke ta den siste helt bokstavelig, hehe)
VI BLOGGES!


1
29.07.2011, 12:36

Fant dette på nettet, litt random. Dere er advart!



Hva synes dere?
VI BLOGGES!


28.07.2011, 23:15

Min lille avslutnings-beskjed i natten.
"I will always be alone in the darkness, darkness - my dear wife, my best friend. Don`t come to close, I have a burning soul!"
(skrevet av meg, Aylar Von Kuklinski 28. juli 2011)



Goth night everybody <3
VI BLOGGES,,,

28.07.2011, 20:50

Vel, er i hvertfall lov å drømme. Er ikke store hemmeligheten hvem jeg helst ville hatt som kjæreste, vist det hadde vært mulig :-):


Har så og si veldig lite å gjøre, kjeder meg stort, og for å ikke bli for deprimert leker jeg litt med photoshop.

Ønsker alle en god torsdagskveld! <3 :-)
VI BLOGGES!


28.07.2011, 18:33

Hehe, har nettopp gjort om på Thorbjørn Egners sang "Dyrene i avisa", ehm "Dyrene i AFRIKA", mente jeg... Hehe, ja denne rimer ikke og den er meget enkel "laget", men det er i hvertfall et resultat av noe som på norsk heter fritidsproblem:

BLOGGERNE I NORGE
"Det er ei lita bloggvise som du nå får høre,
om bloggerne i Norges land og alt de har å gjøre.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
om bloggerne i Norges land og alt de har å gjøre.

Høyt oppi toppen vokser reklame og egoisme,
og der bor mange fordomsfulle og fine, unge jenter.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
der bor mange fordomsfulle og fine, unge jenter.

Og leserne blir tvunget i en hverdagslig-transe,
og toppblogger`n er en frekk skravlepapegøye.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
toppblogger`n er en frekk skravlepapegøye.

Den store bimboen hun er landets egen gudinne
og blir det slakt så stopper hun det med sin samla rase
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
blir det slakt så stopper hun det med sin samla rase

Og dronningen og kongen det er Fru Rosa og Herr Kjekkass
og dronninga er ego støtt, og kongen er så kjedli.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
dronninga er ego støtt, og kongen er så kjedli.

I blogg-Oslo sitter bloggerne og sminker seg hele dagen,
mens Nord Norge slår skandale ved å *unke litt på magen.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
Nord Norge slår skandale ved å *unke litt på magen.

Og svart-bloggerne danser transe med den fæleste depresjonen,
og snart er alle andre folka også ned i graven.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og snart er alle andre folka også ned i graven.

Den store slankebloggern var så dårlig her om dagen,
den hadde spist en rosablogg og fått så vondt i magen.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
den hadde spist en rosablogg og fått så vondt i magen

Og på den svære fotoblogg, der var det ripp i lakken,
for åtte små fotografer hadde fått dritt på linsa.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
for åtte små fotografer hadde fått dritt på linsa.

Men da kom doktor hjelpeblogg med tips og hjelp og piller,
og så fikk alle renseolje og sorte små pastiller.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og så fikk alle renseolje og sorte små pastiller.

Den stakkars rosabloggern måtte blogg.no ut-kaste,
og enda er det mange fornærmelser til, men jeg tørr ikke flere.
Ojajaja ohaha, ojajaja ohaha,
og enda er det mange fornærmelser til, men jeg tørr ikke flere"

(Men det tørr kanskje dere???)


(bilde hentet fra: shellys.blogg.no)

Dette er IKKE ment som mobbing mot noen, og de som tror det, driter jeg i. For noen vil helt sikkert bli potte sur og spamme bloggen min med sinnakommentarer uansett! Hehe :p Og ja, jeg vet denne her er dårlig, og veldig enkelt ;-) Kom heller og kyss meg et sted der sola ikke skinner! :-)
Eller bare skriv det dere vil ;-) Ingen ting er morsommere enn småsure og fornærma blogglesere ;-)
VI BLOGGES!



0
28.07.2011, 13:57

Pr. dags dato, så har jeg nesten alt jeg som jeg drømte om innen for realistiske drømmer som barn.
Jeg har en stor og flott tv, jeg har playstation 3, xbox360, egen pc, filmkamera som filmer i HD, en god del klær som jeg er jævlig glad i, og generelt MANGE gode filmer og myyeeeee musikk på Ipoden min også videre.
Om noen dager så flytter jeg også på eget sted, så da bestemmer jeg også mye mer selv.

Alle de drømmene om de tingene som kan kjøpes, har jeg nå oppfylt for lenge siden. Og i tillegg så får jeg nå snart oppfylt drømmen om å flytte hjemme fra.


(bilde hentet fra: fairiesvampires.com)

Til tross for at jeg har det veldig bra, og kanskje har mer ting enn de fleste på min alder, så føler jeg meg ikke veldig glad for tiden. Jeg har utrolig mye flotte og dyrebare ting, men det føles ikke noe viktig lenger. Jeg liker fortsatt å sitte forran pcen og gjøre hva jeg vil der, jeg liker også høre på så mye musikk jeg vil og se så mye av de filmene jeg vil også videre, men spessielt den siste måneden så har ikke de tingene gitt meg så stor glede.

Jeg savner så utrolig sterkt en veldig spessiell person i livet mitt som jeg så vidt har sett en gang i 3-4 sekunder i forbifarten i juli. Og utenom det har vi så vidt snakket sammen noen veldig få og korte stunder over msn og Skype. Vedkommende jobber veldig mye for tiden, og jeg har alt for mye fritid.

I de to siste årene har jeg virkelig forstått at penger, tekniske duppeditter, kule og unike klær og alt dette er helt greit, men det er det. Det beste jeg har i livet har jeg ikke kjøpt for penger, det beste i mitt liv har puls og kjøtt og blod! Min beste venn, som jeg er veldig glad for å ha i livet mitt.

Min bestevenn er for tiden nesten det eneste mennesket jeg virkelig ønsker å tilbringe tid med, ikke bare litt tid, hadde det vært opp til meg så hadde jeg vært i nærheten av vedkommende absolutt hvert sekund, hver eneste dag, kan aldri bli lei av min beste venn samme hva! Vedkommende er så utrolig spessiell, snill, god, rettferdig og veldig real, klok og flott på alle måter!

Mer enn det jeg nå har skrevet knyttet til bestevennen min føler jeg at jeg ikke bør skrive, har egentlig ikke spurt vedkommende om det er ok at jeg har skrevet det jeg nå har skrevet heller, men tror og håper at det går greit, i og med at jeg ikke har beskrevet noe konkret om hvem det er.

Likevel, moralen min, det jeg ønsker å få frem er, de tingene som virkelig gjelder i livet er ikke hva du kan kjøpe for penger, hva du plukker opp på nettbutikker, og andre butikker, ikke hva du jobber med, men et helt spessielt menneske.



Ja, mange mener nok at det beste i livet er hobbyen eller jobben man har eller vil ha, slik har jeg tenkt lenge selv også, er faktisk ikke før jeg møtte bestevennen min i vår at jeg har forstått at det som virkelig skulle bety mest for meg i hele livet er et annet menneske, ikke en hobby, ikke en ting eller gjenstand, men et menneske, et utrolig flott og godt menneske jeg er blitt veldig glad i enda jeg ikke har kjent den det gjelder et år en gang enda!

Hverdagen blir liksom ikke helt det samme uten. De siste dagene har jeg nesten bare gått rundt, og håpet på å få et lite glimt eller noe. Men nei. Jeg får ofte et glimt og syn av mange andre jeg vet av og kjenner til, men ikke denne personen. Denne måneden har uten tvil vært den lengste i 2011, hittil.
Men det er verdt det, det vet jeg. For jeg vet at ting vil roe seg, kanskje ikke denne uken, eller neste uke, men vi er bestevenner og vi møtes selvfølgelig igjen, og da er all den lange veningen og sorgen virkelig verdt det!

Den som venter på noe godt! :-) Det viktigste som betyr noe for meg er at vedkommende har det bra, at vedkommende veldig gjerne hadde møtt meg om h*n hadde hatt tid vet jeg! For h*n er virkelig en person som sier ting som de er, og jeg vet at h*n har veldig mye å gjøre, som veldig mange andre. Mitt største problem, vet jeg faktisk ligger i at jeg har alt for mye fritid. Jobber 5 timer mandager fra 10-15 og det samme på fredager, og utenom det: Fri, fri, fri, fri og fri! Ikke rart jeg er deprimert!

Som noen venner av meg har skrevet til meg på facebook, det er bare jeg selv som kan gjøre noe med ting som de er nå. Bestevennen min vil jeg jo få se igjen en gang, det er bare snakk om å være tålmodig, denne siste måneden har vært jævlig tung og lang og ensom, men den hadde vært lettere om jeg hadde giddet å prøve å motivere meg enda litt mer til å gjøre andre ting. I går kveld foreksempel skrev jeg omsider 10 sider til en nettvenninne av meg, noe jeg skulle gjort for flere uker siden Var jeg som faktisk spurte nettvenninnen om vi kunne være brevvenner og at jeg godt kunne skrive det første brevet. Saken er, når jeg omsider bestemte meg for å sette meg ned og skrive, så føltes det som en terapi. Glemte en god stund alle de rare tankene jeg bærer på for tiden, og det å sette fokus på noe annet gjorde virkelig susen, og dette er noe jeg må jobbe med å bli flinkere med; nemlig å prøve å få hjernen min på andre ting, mens jeg venter på å få tid med bestevennen min igjen!

Tusen takk til alle mine lesere som orker å følge meg, lese hva jeg skriver, og klemmer ut av meg!
Det betyr mye, følelsen av at andre leser ting jeg tenker på, følsen av å få luftet ting for andre, uten å gå at selvfølgelig ikke går inn på alle detaljene, spessielt ikke under denne saken som gjelder et annet menneske enn bare meg selv.


(bilde hentet fra: kristinasinvei.blogg.no)

Alle de tingene jeg har rundt meg som jeg har kjøpt, føles riktignok ikke det samme, ingenting er helt det samme med så lang tid uten h*n, men det er likevel bedre å gjøre noe, enn å bare grave seg ned i sine egne tanker og bare gå rundt og gjøre ikkenoe! :-)



Ønsker alle sammen en veldig fin torsdagsettermiddag!
VI BLOGGES!


27.07.2011, 01:10

Kjære alle sammen... Beklager så mye for at betydelig mindre liv og blogging fra meg i det siste.
Jeg er absolutt ikke på topp for tiden. Har i de siste 3-4 ukene kjempet så og si hver dag for å holde motet oppe, for å gå ut, for å smile, for å virke positiv og optimistisk.

Kjenner at noe i meg er borte, kan ikke forklare... Dette har vart en stund, jeg kjenner at jeg er utrolig lei, veldig mye. Så ensom, så ensom i hele verden.

Sliter med å ha i meg mat for tiden, sliter med å drikke også... Meningen med å holde meg i live for tiden føles så... Meningsløs. Er sliten av å være skuffet, de siste årene har jeg stort sett gått på skuffelse etter skuffelse, funnet ut at folk ikke er som jeg trodde, funnet ut at ting generelt ikke er så bra som jeg skulle håpe...

Et av mine mest tenkte tanker for tiden er "det må være for godt til å være sant", og som regel så viser deg seg at jeg har rett... Hva jeg enn gjør, hva jeg enn sier og tenker og føler; alt forsvinner rundt meg...
Jeg blir for hver dag mer og mer sikker på at jeg er helt alene i verden, jeg vet at det er millioner av andre mennesker og dyr og andre levende individer rundt meg, men alt for få jeg virkelig stoler på, det eneste mennesket jeg stoler ordentlig på, har jeg ikke sett på... En god stund.

Unnskyld for dette nedvergende innlegget. Hadde bare et behov for å få ut noen tanker. Vil nok hjelpe meg alt for lite... Er så utrolig mye som jeg skulle fått sagt, fått skrevet til det offentlige, i håp om at noen vil forstå, men jeg har ikke troen på forståelse lenger. Folk sier ofte at de føler med meg for ting, og at de bryr seg, at de bryr seg om meg, det tror jeg på, vel, noen av de som sier det, ikke alle mener det heller... Og det med at folk føler med meg vet jeg ikke kan stemme... Bare jeg har min hjerne, bare jeg vet nøyaktig hvordan jeg føler... Det er jeg helt alene om...

I det siste har jeg prøvd å gå meg noen runder i Oppdal sentrum, og det har funket for en stund hver dag, klarer å kle på meg et noen lunde type smil, smile for ikke å virke trist. Og det er litt patetisk i seg selv, for jeg liker ikke at folk skjuler ting, for det blir litt falsk, men det er det jeg gjør når jeg ikke er hjemme, anstrenger meg med de kreftene jeg har, prøver å late som om jeg er litt glad i det minste. Vist jeg selv ser triste folk så blir jeg fort selv trist, vil liksom ikke påvirke mitt humør på andre. Blir også en del tid hvor jeg ligger i sofaen, ikke orker noe annet enn sofaliggingen, ligge å tenke på meningen med livet og alle disse klisje-tingene.

Jeg føler at jeg går på tomgang. Jeg føler at de minuttene/timene jeg klarer å gå ut for tiden så går jeg på ingenting-stoffet. Jeg bare er en livløs zombie med et falsk smil, jeg blir sliten av det. Av å late som, men jeg HATER virkelig å uroe folk. For hadde jeg gått ut og gått som akkurat det jeg føler for så hadde jeg gått utrolig treigt, ikke vinket til noen, og generelt virket veldig overlegen, grinete og sur. Stort sett det jeg er når jeg ikke er utenfor døra, slik jeg føler meg nå....

Kommer nok til å bli noe fraværenede en stund til, ville bare si noe om at jeg lever... Ikke at jeg tror noen trodde noe annet... Og at jeg ikke orker noe særlig for tiden. Har også skrevet dette litt tåpelige innlegget i håp om at de som kjenner meg i Oppdal ikke skal ta noe personlig, i tilfelle jeg ikke skulle klare å oppnå andres forventinger til at jeg skal smile, vinke og andre ting utenfor dørstokken min, altså ute i sentrum f.eks....

Til alle mine nærmeste venner, og de få medbloggerne og nettvennene jeg har hatt mest kontakt med i den siste tiden; jeg er ubeskrivelig takknemlig for å ha dere alle i livet mitt. Og håper ingen uroer seg til tross for dette. Jeg kommer nok til å være noe deprimert en stund til, prøver hver dag å gjøre mitt aller beste. Og vit at det er ikke noen andre det er noe galt med for tiden, enn bare meg.

God natt...


23.07.2011, 19:06



I dag er virkelig en sørgelig dag, leste nemlig at en av mine forbilder Amy Winehouse er funnet død i sin leilighet.
Ikke blant de artistene jeg har hørt mest på, men jeg hadde virkelig respekt for henne, som artist.

Syns også media og mange andre har vært for hard i krittikken mot denne unge kvinnen, at hun har gått på dop gjorde ikke henne til mindre menneske enn alle oss andre.

En stor artist som aldri vil bli glemt er gått bort.
Mine tanker går til hennes familie og venner, og hennes største fans!
Dette er bare tragisk! :`-(


HVIL I FRED AMY WINEHOUSE! <3
Hva synes dere om Amy Winehouse? Hva er deres favorittsang, peronlig er min "Back to black", men den fikk jeg ikke til å legge inn her... Dessverre.

Fra seher.no i dag:
"Popartisten Amy Winehous er funnet død i sitt hjem i Camden i London lørdag, melder The Sun.

Sangeren som for alvor ble kjent med sammen Rehab ble 27 år. Dødsårsaken er ikke kjent så langt.

I en pressemelding fra Metropolitan Police, der Winehouse ikke er navngitt, heter det ifølge TMZ at:
 
- Politiet ble innkalt til en adresse i Camden Square NW1 like før klokka 16.05 i dag, lørdag 23. juli, av London Ambulance Service etter at en kvinne var funnet omkommet. Ved ankomst fant politiet kroppen til en 27 år gammel kvinne som ble erklært død på stedet. Etterforskningen vil bli satt i gang for å avklare dødsårsaken. På dette tidligere tidspunktet blir det behandlet som uforklarlig, heter det i pressemeldingen.

Winehouses? debutalbum Frank fra 2003 var en kritikerfavoritt. Men det var med hennes oppfølger fra 2006 Back to Black at hun virkelig slo igjennom.

Hun fikk den gang seks Grammy-nominasjoner, og vant fem priser. Med det ble hun den kvinnen som har tatt hjem flest Grammy på én kveld og hun ble også den første britiske sanger til å vinne fem Grammy-priser.
 
Hun vant både beste nye artist, årets album og årets sang. 


Men til tross for glitrende sanger og kritikker, har Winehouse sitt liv fra hun slo igjennom vært preget av skandaler og ofte relatert til hennes stadig voksende problemer med alkohol og narkotika. Hun har en rekke ganger vært inn og ut av avvendingsinstitusjoner.
 
I slutten av juni matte Amy avlyse alle sine planlagte konserter i sommer etter at hun igjen hadde vist seg tydelig beruset på scenen, bare dager etter at hun kom ut av rehab.

Dette skjedde etter at legene bare noen uker før hadde gitt henne klar beskjed om at én drink til kunne bety slutten for henne.

- Det er siste sjanse for Amy. Legene har vært knalltøffe mot henne, fordi tilstanden hennes er så alvorlig. Det er en tøff virkelighet, men hun trenger å høre det, sa en venn av Winehouse den gang.

Hva som er dødsårsaken er ikke kjent foreløpig, men det er liten tvil om at hennes harde livsstil har preget den unge stjernen sterkt de siste årene."

VI BLOGGES!


22.07.2011, 23:01

Dette blir mitt andre og siste innlegg som jeg skriver i dag angående Utøya-skytingen og ekslosjonen i Oslo-sentrum i dag.

Jeg må først og fremst ærlig innrømme at jeg var nok litt for rask når jeg skrev det jeg skrev, på den måten jeg skrev ting på i mitt forrige innlegg, og jeg beklager om jeg tråkket noen på tærne for det.


(bilde tatt i dag etter eksplosjonen som fant sted i Oslo-sentrum hvor cirka 10 er bekreftet omkommet og flere ti-talls er skadet, og veldig mange sjokkskadet, bildet er tatt fra seher.no, FOTO: STELLA PICTURES)

Det skal sies at jeg fortsatt har mine misstanker om at det kan være utenlandske terrorister som står bak den store, rystende eksplosjonen i Oslo sentrum i dag, men jeg vet det ikke. Det kan jo også være helt norske nordmenn som står bak både skytingen i Utøya og eksplosjonen i Oslo sentrum, det vet jeg ikke.

Uansett hva som var årsaken til disse to tragediene så velger jeg å sittere en god venninne av meg på facebook:
"På en dag som dette er det viktig å huske på at handlinger som dette ikke blir utført av raser eller hudfarger, av stater eller verdensdeler, men av enkeltpersoner og grupper som har mistet fokus på det viktige i Verden: Samhold, omsorg, forståelse, empati og kjærlighet."


(bilder fra både eksplosjonen i Oslo-sentrum OG Utøya-skytingen i Norge i dag, bilde er tatt fra tv2.no)

Noe jeg skal sitere på, at jeg innerst inne er helt enig i, selv om det kan ha virket som noe annet.
Jeg er ikke rasist, jeg har fortsatt (sorry gjentagende setninger) meninger og tanker om at det kan være utenlandske terrorister som foreksempel ekstremister, islamister eller Al-Qaida-inspirerte, MEN det er ikke sikkert! Nå sies det at skytingen i Utøya faktisk kan være utført av en ektenorsk nordmann, og det kan godt hende stemmer, dessverre! Det er tragisk UANSETT!

Jeg ber alle om å roe ned spekulasjoner rundt disse to tragediene, inntil vi vet helt sikkert hvem som står bak og gjerne hvorfor. Det er viktig at vi i Norge fortsetter å holde sammen, gi hverandre kjærlighet, at ingen fryser andre ute uansett hva, og at vi alle fortsetter å akseptere hverandre uansett legning, opprinnelse, hudfarge, religion, tro, meninger og alt annet!

Vist vi blir et fordomsfult og rasehatende land, så har de skyldige uansett hvem og hva, vunnet!
Jeg vil legge til at jeg har flere utenlandske venner og bekjente både av hvit og lys hudfarge, noe som forsåvidt er helt uvesentlig. Og jeg velger fortsatt å være forsiktig med å si at religion eller noe sånt er roten til alt vondt, selv om religion virkelig har skylden for masse død og kriger her i verden!


(Bilde fra svømmere som har forsøkt å flykte under skytingen ved Utøya i dag.
Foto: NRK POOL)

Men nok om det.
Det viktigste er ikke å spekulere, hate og være redde. Vi må stå samlet, tro på det gode, og ikke gi opp håpet!

SAMTIDLIG, men jeg fremdeles at Norge MÅ bli MYE, MYE strengere med hensyn til hvem vi tar inn i Norge! Og jeg mener også at det er veldig mange her i Norge som absolutt skulle vært kastet på hode og ræva ut for lenge siden! Det står jeg på nå også!

Også det selvfølgelige: Jeg er helt sikker på at Utøya-skytingen og Oslo-eksplosjonen garangtert har en sammenheng, men hva eller hvorfor?

Mine tanker og gode ord går først og fremst i kveld til alle pårørende som har mistet noen i dag! Både under Utøya-masakeren og Oslo sentrum eksplosjonen!

Ønsker alle sammen en best mulig kveld, og sender alle en varm tankeklem!
Vi er alle ett!

VI BLOGGES!


22.07.2011, 17:39

22. juli 2011, dagen hvor en stor eksplosjon skulle ramme hele Norge.
I dag skjedde det, som jeg og mange andre sikkert har ventet på LENGE! Det var bare et tidsinnstilit spørsmål om når dette ville skje. Ikke akkurat noen bombe, for å si det sånn...


(foto fra Oslo sentrum i dag er tatt av: Ulrik Fredrik Thyve)

Å si at jeg som bor i Oppdal er likegyldig til dette, ville vært en stor løyn! Dette har virkelig fått meg til å tenke.
Ikke på hvem som står bak, eller hvorfor dette skjedde, for det er ikke noe jeg synes er store spørsmålene, jeg som sikkert veldig mange andre har mine misstanker.

Det jeg virkelig tenker på er hvor glad jeg virkelig er i mine venner, og at jeg håper jeg ikke kjenner noen nærme venner som er skadet eller omkommet i dag. Det er jo ferietid såvidt fortsatt, og jeg har flere venner som bor i Oslo, eller nært nok til at de kunne ha tatt seg turen til Oslo sentrum, i nærheten.

Jeg har også holdt meg så alene i det siste at jeg ikke helt vet hvem av vennene mine som er hvor for tiden, og nå tenker jeg at jeg skulle ønske at jeg de siste 3-4 ukene var litt mer tilstede...

Kjære alle mine venner som måtte lese dette, uansett hvor i verden dere er: Jeg er utrolig glad i dere, og håper at alle har det best mulig! Vil noen snakke om noe, er det noen som bærer på noe eller noe som helst, så vil jeg dere alle skal vite at jeg er HER FOR DERE ALLE!
Ingen plager meg med å snakke, jeg er her for dere, og jeg er ubeskrivelig glad i de jeg har i livet, både de få som bor i Oppdal og de flere som bor andre steder, som foreksempel i nærheten av Oslo, eller lignende...

Tusen takk for hver eneste dag jeg har fått, vi vet tydeligvis aldri helt når livet tar slutt.
Hver så snill bruk tiden dere enda har best mulig, klem deres venner, sett pris på livet, både godt og vondt. Lev hver dag som om det skulle vært den siste!

Tusen takk til alle de vennene jeg har for at dere er mine venner!

Stor tankeklem sendes herved fra meg til absolutt alle i det norske land!

Og til sist: Håper virkelig at en god del er enige med meg nå, i at vi bør tørre å endelig sende ut enkelte her fra landet! Før det er helt for sent! Med det mener jeg ikke alle utlendinger, men veldig mange! Jeg er IKKE rasist, noen vil sikkert se på dette som rasistisk, men det er ikke noe jeg kan gjøre noe med. Jeg vet selv at jeg ikke er rasist, har venner som er mørkhudet og fra andre land, så alle utlendinger er ikke like, men ALT FOR ALT FOR MANGE utlendinger skulle vært sendt tilbake for flere 10-år! En ting er at de tar jobbene våres, pengene våres og andre ting, i tillegg til at de skal behandles med respekt og blabla, men nå skal de faen meg begynne å bombe her også!

Og til de pårørende av de som er skadet og også drept. Dere har min fulle medfølelse! Sender spessielt alle varme tanker de de nærmeste og pårørende!

VI BLOGGES!



0
22.07.2011, 12:39

Marilyn Manson - Putting holes in happiness
The sky was blonde like her
It was a day to take the child
Out back and shoot it.
I could have buried all my dead
Up in her cemetery head
She had dirty word witchcraft
I was in the deep end of her skin.
Then, it seemed like a one car car wreck
But I knew it was a horrid tragedy.
Ways to make the tiny satisfaction disappear.

Blow out the candles
On all my frankensteins.
At least my death wish will come true.
You taste like Valentine's and
We cry,
You're like a birthday.
I should have picked the photograph
It lasted longer than you.



Putting holes in happiness.
We'll paint the future black
If it needs any color.
My death sentence is a story
Who'll be digging when you finally let me die?
The romance of our assassination
If you're Bonnie, I'll be your Clyde.
But the grass is greener here and
I can see all of your snakes.
You wear your ruins well
Please run away with me to hell.

Blow out the candles
On all my frankensteins.
At least my death wish will come true.
You taste like Valentine's and
We cry,
You're like a birthday.
I should have picked the photograph
It lasted longer than you.

Hør låten her:(acoustic version)


21.07.2011, 12:45

For en stund siden ble jeg og min gode bloggvenninne Mira fra Miras gotiske verden, kalt for både missunnelig, mobbete og også en god del verre ting som en del sure jentunger her ute klemte ut av seg etter at vi hadde skrevet hver våre innlegg om toppbloggerne, samt at vi begge såvidt nevnte Tcmn i et eksempel.

Jeg må jammen meg le litt av dette nok en gang, for se hva jeg fant på bloggen til selveste prinsessa:
Trykk her for å se en praktfull video, som jeg ikke kan legge ut selv fordi hun visstnok har copyright :P



Jeg hater egentlig å si dette, men akkurat denne videoen likte jeg, jenta kunne jo vært standup-komiker.
Må bare sitere Tcmn;
"Hun er heller ikke noe flink blogger, det eneste hun blogger om er jo de puppene hun egentlig ikke har, også det butt-ugly håret hennes"

Om jeg noen gang har hatt dårlig samvittighet for at jeg har skrevet mine ærlige meninger om toppbloggere som Tcmn, så forsvant ihvertfall det siste snevet av dårlig samvittighet. Jeg går utifra at Tcmn som meg er det som mange av dere unge bloggere her ikke kan forstå, litt sarkastisk, men uansett, hun som meg har nå selv disset noen andre.

Er flott at dere ungjenter har et forbilde som sminker vekk sannheten i dere, spiser babymat, disser andre når de selv er på topp og har frokost, klær og utseende som de helt store temaene. Det meste andre i verden er jo tross alt uvesentlig og mye kjedeligere å lese om såklart. (Ironisk)

Ok, jenta er søt, det skal hun ha, selv om hun som de fleste jenter ikke viser sitt sanne jeg, og dermed er litt uekte, for å si det pent, eller ok, falsk da, for å ikke virke så feig.
Men hva gjør man vel ikke når man helst vil bli mest mulig likt av andre; jo man sminker seg og blir mest mulig som andre og mener som andre, og disser og baksnakker gjerne andre for å bli bedre likt! KJEMPEGENIALT!



Det må virkelig være en flott verden dere jenter lever i, rene eventyret. Tenk så hærlig å være noen helt andre enn dem man ikke er, gå rundt og stå for og kanskje mene ting som andre mener for å bli likt, selv om man kanskje mener noe annet. Så hærlig dere må ha det som følger flokken, og samtidlig klarer å være noen helt andre, og kanskje dermed ha noen "fantasivenner" i og med at de fleste dere er omgitt med i dag egentlig ikke helt kjenner til den personen bak alle løynene og sminken dere har gjemt dere bak for å få til det helt perfekte, eventyrtilværelsen dere lever i, smart! :-D
Skulle virkelig gjort som dere, bare levet i en drøm, tørr bare ikke å leve på noe som ikke er ekte, de fleste drømmer tar jo en dag slutt, og da våkner man som regel opp alene. Så derfor velger jeg å leve på virkeligheten selv om det er mye kjedeligere så klart... Hehe

Verden er hærlig dere! Hehe.

Hilsen en av de "onde, sorte, slemme heksene" i eventyrene som dere må hakke ned på og utrydde!
VI BLOGGES!

PS: Dette her er også ment litt på tull, "akkurat som henne" :-D


20.07.2011, 20:56

Jeg har alt innsett, før jeg begynte på denne linjen at jeg vil bli sett på som syk og oppmerksomhetsønskende, nok en gang ved dette innlegget.

I lang tid har jeg vært klar over at jeg har nok gått litt langt, med tanke på hva jeg faktisk velger å skrive offentlig av personlige tanker, betroelser og andre fakta om mitt og meg.

Og igjen, så blir det nå presset ut noen personlige, og dønn ærlige ord fra undertegnende.
Saken er, jeg gleder meg til jeg skal dø... Ja, jeg gleder meg til den dagen jeg dør. Aldri mer ensomhet, aldri mer depresjon, aldri mer slitsomme og vanskelige tanker som kommer frem og tilbake akkurat som om hodet mitt var et hotell for bekymringstanker og triste-tanker...


(dette bildet har jeg funnet på google, IKKE MITT :p...)

Når det er sagt, jeg tenker ikke på noe selvmord eller noe, hver så snill å tro meg, det gjør jeg virkelig ikke.
Det finnes ting i livet mitt som gjør at jeg fortsatt klarer å stå opp, selv om jeg for tiden bruker mer tid på å huske på de tingene når jeg våkner, noe som var lettere før...

I dag foreksempel lå jeg nok under dyna i 2-3 timer etter at jeg hadde våknet, og jeg lå der ikke fordi jeg var trøtt lenger, da jeg våknet var jeg forsåvidt uthvilt, men jeg hælte ikke å stå opp på en stund... Har vært slik en stund, at jeg lurer på; hva er vitsen? Hva er vitsen med å stå opp? Jeg har alltids ting jeg kan finne på, men det er ting jeg har gjort så mange ganger før, som regel alene, jeg finner ikke store gleden av ting lenge. Følsen av å være så ensom.... Det er flere mennesker her i Oppdal jeg sikkert kunne ringt, folk som kunne funnet på noe om jeg hadde gjort det, folk som er snille og alt det... Men folk jeg likevel ikke har mye til felles med, folk jeg liker og aksepterer, men ikke har for mye til felles med... Og da er det likegreit å være alene, til en eller annen jeg har mer til felles med har tid...

Folk har lurt på hvorfor jeg ikke har flyttet? Godt poeng!
Først av alt, så sliter jeg med forandringer, og nok litt mer enn "folk flest", blant annet på grunn av asperger syndrom, diagnosen min... De fleste vennene jeg føler jeg har mest til felles med bor faktisk ikke i Oppdal... Mesteparten av de mest likesinnede vennene mine bor andre steder, i nærheten av Oslo foreksempel.

Er veldig ofte ute og sykler og eller går, er faktisk ute og går eller sykler mange timer om dagen, så det er ikke det at jeg er så alt for mye inne, for det er jeg ikke....Som regel når jeg er ute så er jeg i sentrumsområde, i håp om at jeg skal møte på et av de utrolig få likesinnede vennene jeg kan møte på i Oppdal, som regel skjer det aldri... For de fleste likesinnede vennene i Oppdal, bor et stykke unna sentrum, og sjansen for at jeg møter på de i sentrum uten at vi har avtalt å møtes fra før er 10 prosent... Eller lavere.
Og det er som regel derfor jeg er ute, i håp om å se noen av disse, og føler derfor at jeg blir fortere deprimert enn om jeg er inne. Har mye mer jeg kan gjøre inne for å ha fokus på andre ting...

Inne har jeg plenty av filmer, bøker, tegneserier og blablabla... Likevel velger jeg å være ute, noe som i mitt tilfelle får meg som regel til å føle meg mer og mer ynkelig og deprimert. For ute er så mange påminnelser om at jeg savner noen! Inne er det lettere å glemme det... Selv om det er absolutt ikke lett da heller...

Skulle virkelig ønske at når jeg absolutt skulle være født, at jeg ble født som en mye mer vellykket person, en person som ble født på et annet sted med flere likesinnede venner, og samtidlig at jeg skulle vært en person som var psykisk sterkere enn jeg er, mer tålmodig, mer optimistisk, mer spessiell... Føler meg verken spessiell, sterk, tålmodig, eller noe særlig positivt nå...



Så, jeg gleder meg til døden, om ikke direkte gleder meg, så gruer jeg meg i hvertfall ikke. Da får jeg i hvertfall fred, for som regel så lever jeg mer i depresjonen enn i gleden, men når jeg er død før jeg ikke de få prosentene av gleden heller... Derfor vil jeg ikke dø, selv om jeg gleder meg til døden.
Inneforstått med at dette kanskje er litt komplisert å forstå, men det er slik det er.

Så please, ikke bli bekymret for dette innlegget, igjen jeg har ikke noen planer om å dø, jeg vil ikke gjøre det mot de få jeg har, spessielt ikke imot min beste venninne som jeg prissetter og aksepterer mer enn noe annet her i verden!

Jeg er sliten psykisk av å være så deprimert, av å må ligge i sengen 2-3-4 timer hver dag selv etter jeg er helt utvhvilt for å finne på en grunn til å stå opp, jeg er lei av å ikke ha noe spessielt å ta meg til, at folk flest ikke har tid til å finne på noe, eller at folk bor for langt unna, og at jeg er for feig til å ta turer utenfor Oppdal alene uten noen...
Men likevel, det er en ting jeg ikke har glemt, til tross for at det er flere uker siden jeg hadde en felles glede med en veldig god venn nå. Når de øyeblikkene er, så føles det verdt det, verdt all ventingen, verdt all depresjonen, tårene, lengselen, selvforakten og alt dette! Derfor vil jeg ikke dø, samtidlig som jeg gleder meg til døden.

Ønsker alle en god kveld videre.
Vi blogges!


20.07.2011, 13:55

Her i denne lille store verden finner vi tusenvis, millionerbillioner mennesker som sliter.
Mennesker som har mistet noen eller noe, mennesker som har blitt syke... Også videre.

Jeg er et av de menneskene i verden som ikke er alvorlig syk, eller spessielt syk i det hele tatt, heldigvis.
Men likevel føles det som om jeg har dødd litt innvendig de siste ukene, savner venner, spessielt en veldig nær og god venn.



Jeg er et menneske som egentlig er vandt til å være mye alene, men de siste ukene har det virkelig vært altfor lange dager hvor jeg stort sett ikke har klart å tenke på veldig få venner jeg savner så det nesten gjør vondt for tiden. Har så og si stoppet litt opp, i tillegg har jeg skyvd folk unna meg. Av en eller annen grunn så har jeg begynt å tenke at alle synes at jeg tenker teite ting, at jeg er teit og at jeg ikke vil at de skal skamme seg over meg, men at folk ikke tørr å innrømme det selv. Pågrunn av slike tanker har jeg også den siste uken begynt å skyve folk mer og mer fra meg, tragisk ikke sant?

Men det er en ting av positivitet å nevne, jeg har begynt å gjøre litt mer igjen, prøve å flytte fokus fra det store savnet etter mine nærmeste, til andre ting. I går foreksempel var jeg på kino og så den aller siste Harry Potter filmen, film 7, del 2 i 3D, litt irriterende med kino med tanke på godteposelyder og andre lyder fra publikum, sliter egentlig med å være på kino, somregel på grunn av de andre :P.... Derfor går jeg så godt som aldri på kino, blir VELDIG fort veldig ukonsentrert og irritert av å være på kino, og tenker veldig ofte at jeg bare skal drite i å være der, og bare gå min vei...
Men etterhvert som enkelte, sluttet å spise mer godteri og og dritt og lage mindre lyder så gikk det bedre, og jeg klarte å slappe bittelitt av. Men tanken på spessielt en bestemt, god venn som jeg har savnet voldsomt, dukket likevel opp flere ganger selv mens de beste scenene kom. Savner spessielt min aller beste, nærmeste bestevenninne noe helt forferdelig.

I tillegg til at jeg var på kino i går filmet jeg også noen flere scener til mitt nyeste filmprosjekt, og det var vel det som hjalp mest i går, når det gjaldt å tenke på andre ting, enn enkelte jeg som sagt savner så jeg nesten vil gråte, saken er at jeg får ikke til...

Sltier også for tiden med å blogge, fordi jeg klarer nesten ikke tenke på annet enn de vennene jeg savner sterkt for tiden, og som sagt spessielt en kjær venn.... Så beklager at jeg har vært så fraværende i det siste...

Jeg savner virkelig å være tilbringe tid med noen nå, og dessverre så er det ikke mange i bygda mi som jeg er særlig likesinnet med... Livet kan virkelig være ensomt og trist.

VI BLOGGES


18.07.2011, 19:53

Nå går jeg først og fremst ut ifra at det var noen jenter (og gutter) som har valgt å drite i å se på dette innlegget, takket være overskriften, det driter jeg i. HEHE!
For dere som hadde et håp om å få se boxershortsen min fylt med menneskets egen søppel, så må dere ekstreme kvalme perverse lesere.

Overskriften er inntett mer enn en metafor for at jeg har dreti litt på draget, again!
Spessielt for dere som fulger meg på facebook (Aylar Von Kuklinski er mitt fb-navn), så kan dere ha lest at jeg hadde tenkt å bli sunnere, for å ta bedre vare på meg selv. Og ja, det har faktisk gått bra en stund nå, 2-3 uker, men så i et desperat forsøk for å glemme ting som at venner fortsatt er på ferie og ditten og datten så har jeg nå kjøpt mer enn nok sukker og snop til at jeg kan være død innen i morgen tidlig, da blir det nok noen her som kan ta frem feirehatten sin da tenker jeg. HAHA, til dere; I will never die! Jeg er en seig klatt som er umulig å drepe!

Okok, så var det å kle av meg, for å vise dere hva jeg har av noen synde-tabber i dag:

(1, stor cola, 2 store RedBuller (som garangtert sender meg til helvete i kveld), og to ssøøøøøøte vaskeekte ikkevaskebjørner av plast fylt med cola og bringebærdrikke)


1 blåbærmuffin, 1 lemonmuffin, 1 kick (lakriskkick :P), 1 pose seigmenn (salt/lakris), og 1 pose sørlandschips)

Det var det jeg fråtset med meg fra Kiwi-helvete i kveld, men før den shoppingen så tok den egoistiske personligheten min å tvingte meg medvillig inn på Narvesen hvor jeg KJØPTE disse leie-filmene, 60 kr per stykke, og ingen riper eller matsøl på platene :-):


Mhm, men før det igjen så var jeg på Domus, der så jeg forresten en kjendis som jeg ikke helt husker hva han heter, han er ikke fra Oppdal, men han er skalla, og spiller intrument eller synger, husker da faen... Men nå sporet jeg litt ut... På Domus skaffet jeg meg ENDA ett parr solbriller:


Jeg vet... Jeg ser ut som en hverdagslig kjedelig, rosa-blogger i 15-årsalderen.
Men jeg er faktisk en 20-år gammel gutt med alt for mørkt livssyn, det eneste jeg har til felles med de rosa-hverdags-teletubiene er at jeg fremdeles er noe usikker på meg selv, og til tider kan la det gå utover andre, hehe, men til en viss grad.

Og ja... Er en del som har skrevet at jeg bør bli voksen og sånn, at jeg bør skli mer inn i samfunnet, oppføre meg litt mer som andre folk og finne meg et viskelær forså å se mer ut som et a4-papir.
Okok, det gidder jeg ikke, men har noe morsomt å fortelle i dag, var på Kulturhuset og kjøpte billett for den siste Harry Potter filmen i 3D, film 7, del 2... Og billetten er faktisk en VOKSEN-BILLETT! Så noen tror fortsatt at jeg er voksen, men det er dere FLEEEESTE her inne som har rett; jeg er en tragisk, selvopptatt, uvoksen drittunge av en punker som "mobber" rosa-bloggere og derfor også blir dobbeltmoralsk, i og med at jeg har skrevet flere innlegg mot mobbing.

Men dere, logger av jeg nå, ønsker alle som har latt seg småprovosere av meg også i kveld en god kveld, og dere andre også. Jeg elsker dere alle jeg vet dere! :-) Vi er alle ett, og vi ender alle opp i helvete uansett!

Vi blogges!

PS: Håper noen av dere forstår at ENKELTE setninger her her skrevet med en (brød)smule av sarkasme, og at jeg fortsatt mener at jeg ikke MOBBER noen som helst ;-) See yah!


18.07.2011, 14:16

De siste 5 åra har jeg nå drevet med filmproduksjon, begynte med første film i 2006.
Men FØR det så drev jeg på med en tegneserie (med mye sex og vold), som het for "superheltene".

De ble til slutt litt oppi 40 bøker, og da snakker vi slike skrivebøker med 160-sider, jeg tegnet cirka 4-6 bilder på hver side, og da sier det seg selv at jeg ikke har orket å scanne og legge ut alle tegningene.

De bildene jeg har scannet er tilfeldige scener fra serien min som jeg holdt på med fra 2002 (snart 10 år siden), til 2006. Er altså 5 år siden den siste siden ble tegnet, så her er bevis på at jeg alltid har vært noe forstyrret.

KLIKK HER FOR Å SE DE GENERELLE TEGNINGENE, DE MER SENSURERTE!
(Merk, de aller øverste tegningene, er de aller ELDSTE, og litt dårlig kvalitet på, mer at jeg var cirka 11 år da de første tegningene på siden ble tegnet, men vist dere ruller litt lengre ned så vil dere se noe forandring, tegner ikke perfekt, men min egen stil)

OG TRYKK HER FOR Å SE DE ENDA MER EKSTREMME SCENENE FRA SERIEN (ADVARER MOT STERKE BILDER)

De tegningen jeg har laget og lagt ut på den siste linken inneholder en god del sexuelle og grove voldshandlinger fra enkelte av karakterene jeg tegnet fra perioden 2002-2006. Sees på eget ansvar.

Hehe, når jeg ser gjennom de 40 bøkene med cirka 160 sider hver, som jeg engang har fylt med historier, sex og tragedier så er det NESTEN så jeg får lyst til å lage EN oppfølgerbok til, 5 år siden forrige gang! hehe...
Men har andre ting å tenke på nå enn det, gitt.

Vi blogges!

PS: Selve nettsiden jeg har linket til er laget av meg, MEN er ikke oppdatert siden 2008, så se opp for enkelte skrive feil her og der, for dere spessielt interesserte... Hehe.
For VELDIG, VELDIG sært interesserte, så har jeg en gang skrevet resyme fra de første årene 2002-2004 HER.
men resyme fra 2005 og 2006 mangler.
I tillegg kan dere se en liste over alle totalt 43 tegneseriebøkene, hva de heter også videre :P hehe... Alltid vært en outsider og nerd.


17.07.2011, 13:19

Utenom at jeg som vanlig sitter og kjeder meg i ensomheten mens de fleste bestevennene mine er bortevekk, så sitter jeg også nå og venter spent bare på at morgendagen skal komme.

Tirsdag var jeg nemlig og så på en hybel, og fredag fikk jeg telefonen om at hybelen er min vist jeg vil ha den. Selvfølgelig vil jeg det! :-) Det sto mellom meg og to til.

Saken er, at jeg skal betale 2 måneders depositum, noe som jo er helt normalt.
Problemet er at jeg har ikke fått ringt og snakket med Nav om dette enda, men det gjør jeg på mandag, går heldigvis greit at han eieren av hybelen får svar på mandag :-)


(bilde tatt fra: mincosmopharma.blogspot.com)

Uten at jeg skal skrive nøyaktig hva månedsprisen på hybelen står på, så kan jeg si at jeg umulig vil finne noe bedre, prismessig. I tillegg er det både støvsuger, vaskemaskin, tv, sovesofa, ovn, kort sagt alt der! Som jeg kan få bruke så lenge jeg vil være der, også kleskap og tv hylle var der, ALT!

Kan det bli bedre? Ja faktisk, for jeg har enda ikke nevnt at også strømmen og trådløst internett er inkludert i den utrolig gode prisen! :-) I tillegg så trenger jeg heller ikke betale for å se på tv, det er en tv-boks der også, og også den er inkludert i prisen!

Vel, regner med at jeg kommer med et nytt blogg innlegg i morgen, etter jeg har fått snakket med Nav.
Er jeg skikkelig heldig så ordner alt seg, og jeg får den hybelen, og er jeg skikkelig heldig flytter jeg hjemmefra alerede første uka i august!


(bilde tatt fra: gullesn.blogg.no)

Har bodd hos mamma (og pappa) i 20 år nå, på tide å komme seg videre i livet!
Det eneste lille som er, er plassen, er et rom, i tillegg til bade, men det går så bra, kunne også vært verre, jeg er sikker på at jeg vil trives uansett jeg, vist dette ordner seg med støtte fra Nav nå :-)
Hm, er i slike tider jeg skulle ønske at jeg hadde vært flinkere på å spare penger, hehe, men dette ordner seg nok lell det.

VI BLOGGES!


16.07.2011, 17:39

Det er midten av juli, været er opp og ned, just nu er det varmt i Oppdal lite skyer, lite vind, bra med sol. Og jeg NYSER!
Jeg nyser nå, eller ikke akkurat nå da, men...

Det som forundrer meg er... Jeg var ikke plaget i mai, ikke i juni, disse plagene har først begynt å komme den siste uken, litt mer enn det... Blir en del runder på badet for å blåse ut snørr og gørr fra nesen, og det har i tillegg gjort meg litt sår i nesen, og ekstra sliten i hode, er fra før nokså plaget av en depresjon igjen.



Utenom at jeg nå er plaget av ting som har med alergi å gjøre, så er det verste for tiden en veldig stor følelse av å være ensom.
Min beste venn har jeg nesten ikke sett snurten av på 2-uker, og savner henne veldig, veldig masse.
Og de fleste andre er dratt ut på ferie eller lignende.

Skulle virkelig ønske jeg hadde hatt råd til å reise bort fra Oppdal en gang jeg også, om ikke en ferie tur så i hvertfall en dagstur til Trondheim, noe jeg har råd til, men ikke helt klarer å gjennomføre alene, siden jeg er redd for å ikke finne igjen bussen eller togstasjonen når jeg skal hjem igjen, derfor er jeg avhengig av å ha med meg noen, og det er ingen jeg kommer på i farten som er aktuelle å ta med til Trondheim på en stund nå.

Skulle til byen for cirka to uker siden, med min beste venn, noe som dessverre ikke ble noe av likevel.

Å vandre eller sykle rundt i Oppdal sentrum nå føles som regel mer ensomt enn å sykle i foreksempel skogen, fordi når jeg sykler i sentrum så håper jeg at jeg skal få en gladoveraskelse ved å treffe på noen jeg trives i lag med, og at vedkommende kan ha tid til en prat. De fleste jeg har håpet har hatt tid til å stoppe eller noe, har som regel vært for opptatt eller stresset til at det har vært mulig....


Og hvorfor velger jeg da å sykle i sentrum, fremfor skogen? Fordi sykler jeg feks skogen, eller andre plasser i Oppdal så ber jeg om å forværre allergien min, så jeg må velge; vil jeg forverre helsa mi/allergien min, eller vil jeg bli mer smådeprimert av å ofte vente på at jeg skal treffe noen jeg liker å snakke med, forså å må innse at det kan jeg fortsatt bare glemme en stund til, fordi de nærmeste vennene jeg har noe til felles med, de er borte, eller så har de ikke tid fordi de såvidt bare er i sentrum og har dårlig tid...

Men skal ikke klage jeg. Er jo egentlig ganskje vant slikt, dessverre.
Noen ganger skulle jeg ønske at jeg var en annen person, for det finnes jo folk jeg kjenner også, som fortsatt er i Oppdal og også i sentrum innimellom, men problemet mitt er at det er en god del personer, som jeg ikke har så mye til felles med, ikke det at de har gjort meg noe, men at vi ikke er så like. Æehm, føler jeg kunne beskrevet dette bedre, men skitt au...

Prøver å beskrive det siste en gang til: Det finnes fortsatt folk i Oppdal som jeg vet og og delvis kjenner, og som vet av og kjenner meg, og det kan også hende at det er personer som kommer og setter seg ned ved en benk jeg sitter på, men de fleste av disse menneskene som er i Oppdal perr dags dato, som jeg kjenner er folk som gir meg den samme følelsen av å være i lag med andre som når jeg er på jobb. Altså: Jeg får det sosiale, men likevel ikke den følsen jeg savner som når jeg er med de beste bestevennene mine...

BESTEVENNENE MINE: JEG SAVNER DERE SÅ UTROLIG MASSE AT JEG FÅR LYST TIL Å BARE GRÅTE!

Huff, innser at dette innlegget mulig kan forverre ensomheten min etter de siste linjene, jeg skulle egentlig ha flyttet til feks Trondheim for lenge siden, slike som meg hører egentlig ikke til i steder som Oppdal :-P Er for få likesinnede her! Hehe...

VI BLOGGES!

 


14.07.2011, 22:32

Jups, i det siste spessielt har jeg skrevet noen korte noveller og lignende her på bloggen.
Flere har kommentert at jeg bør skrive en bok og få den gitt ut, og det er det også flere venner av meg jeg sier, spessielt min beste og nærmeste venninne, som leser en del bøker selv (noe jeg ikke gjør).


(bilde tatt fra nettavisen.no)

Problemet, eller... ÅRSAKEN til dette innlegget er, jeg vet ikke hvordan slikt fungerer.
Greit nok at noen mener jeg skriver greit nok, og kanskje vil lese det jeg skriver i bokformat, men; hvordan gjør man sånt.

Min største redsel er å betale for mye til et firma, forså å gå i minus? Noen som skjønner hva jeg mener, for det koster jo å få en bok utgitt, man må jo betale et firma eller noe noen kroner, for å si det sånn.
Og det er det verste, at jeg skal tape tid OG penger på det...

Her kan dere lese noe av det jeg har skrevet, ikke alt er publisert på bloggen, av forskjellige årsaker:
"Cathrines korte liv"

"Alberts historie"


"Arne og Heidi, del 1"

"Arne og Heidi, del 2"


"Arne og Heidi, del 3"

"Ole elsker Kari, del 1"

"Ole elsker Kari, del 2"

OG MIN PERSONLIGE FAVORITT: "Fra helvete"

Selv mener jeg har jeg skriver rotete, og litt dårlig.
Men har likevel lyst til å prøve å skrive en bok, det jeg har skrevet her har jeg jo bare skrevet fordi jeg har kjedet meg, og for å gi noe til leserne av bloggen, men skal jeg skrive en bok, så vil jeg uansett skrive noe nøyere.

Men det er en ting...
Det jeg lurer mest på er det med å ta kontakt med et forlag, hvor mye det vil koste meg og redselen for å eventuelt tape på det, økonomisk sett.

Noen som har gode råd?
VI BLOGGES!



1
14.07.2011, 14:53

Min gode venn Mira, får for tiden ikke til å legge til venner lenger her på bloggen, noe jeg som henne syns er noe snodig.

Saken er, kan noen er ute prøve å legge henne til? Om det ikke går, fint om dere kan skrive det her eller noe? :)
Her er bloggen hennes:
http://mihrah.blogg.no/

Vil også råde dere som ikke har vært innom den, å se på den i tillegg til å sende forespørsel!
Er ikke lenge siden jeg kåret Mira som månedens blogger, noe jeg nesten kunne gjort hver eneste dag, og likevel hadde det nesten blitt for sjelden :-)

Er det noen her som har hatt trøbbel med å sende venneforespørsler til andre bloggere?

Takk på forhånd
Forresten flott om dere er helt sikker på om dere ikke er venn med henne fra før, før dere går ut ifra noe! :-)

VI BLOGGES


14.07.2011, 11:13

Se hva jeg har funnet, en god og interesang dokumentar om Marilyn Manson.
Ozzy Osbourne, Evan Rachel Wood (fra True Blood), Alice Cooper, Sharon Osbourne, samt Mansons far er blant de som har stilt opp under intervjuer, samt Manson selv!:

Marilyn Manson biography


Dette liker i hvertfall JEG! :-) Hva synes dere om Marilyn Manson, han som artist og hva syns dere om musikken hans? Forresten, fått enda en ny t-skjorte som jeg ikke har vist dere enda:


VI BLOGGES!


13.07.2011, 21:50



Kjære alle terrorister i Norge, enten du er nordmann eller utenlandsifra.
Som dere sikkert har fått med dere, så er jeg en person som ikke liker fordommer, og jeg har heller ikke fordommet dere. For det har dere gjort selv; dummet dere ut.

Jeg må først og fremst gjøre det helt klart nå, før helvete bryter ut, jeg er mot terrorisme og vold.
Terrorister er jeg ikke nødvendigvis imot, fordi terrorister kan være som pedofile (som er ett fett for meg), mann kan godt ha en pedofil legning, uten å gjøre pedofile ting.

Ok, sammenligningen ble litt feil, ser den. For pedofile (tror jeg), er noe man er født med, en slags "sykdom"/"legning".
Mens terrorist er noe du mest sannsynlig ikke er født med, kjære folk utenifra; vi Norge er lei av at folk tror vi er født med ski på beina - med det mener jeg at det finns Nordmenn som er gode til å gå på ski, også fins det Nordmenn som er flinkere til andre ting, sminke foreksempel. *kremt*.


(bilde tatt fra: www.fatberris.com)

Med det mener jeg at jeg tror ikke alle utenfor Norge (alle som kommer utenfra Norge kaller vi i Norge for "utlending"), er født med et maskingevær og en atombombe under armene heller.

Igjen, jeg er i mot fordommer, selv om enkelte grupper fordDOMMER seg ut mer enn andre (medlemmer av Kvinnegruppa Ottar, for å ta et ekstremeksempel), og jeg mener ikke nødvendigvis at selv om du kommer fra Irak så er du terrorist. Det blir litt som å si at vist du kommer fra Oslo så er du narkoman, eller vist du kommer fra Nor-Norge så er du fisker!

Men nå skal jeg komme til poenget mitt:
Vist en av dere terrorister i verden av en eller annen grunn skulle komme over dette, og samtidlig har hatt lyst til å smelle av en bombe eller styrte et fly i et bygg eller noe nå, så har jeg en ønskeliste, vist dere først og fremst skal fjerne noe fra landet mitt.

LIGNINGSKONTORET, PELSDYRFORRETNINGEN ELLER BOMSTASJONENE I NORGE.
Det er kanskje ikke like gøy som å styrte stortinget, eller et eller annet storhus med mange sivile mennesker, men dere får i hvertfall ørlite mer sympati av det!

Og med det ønsker jeg alle sammen en god og fin kveld!

Ps: Tar dere å bomber pelsdyrforeningen, noe dere gjerne må gjøre, så hadde det vært flott om dere kunne varsle de dyrene det gjelder først, helst to dager i forveien så de har en sjanse på å komme seg ut. Sms er tingen!
Ingen av de dyrene som sier ifra til de som jobber der likevel, trust me!

VI BLOGGES!

PS IGJEN: Bare for ordens skyld, slik at jeg ikke blir stemplet som rasist, her har jeg lagt ut et bilde, som beviser at jeg også vet det finnes, og har funtes norske voldsmenn også:
Henry Rinnan torturerte og drepte flere uskyldige under krigen i Norge, forøvrig første og eneste jeg kom og kommer på i farten :P...


GUD, KOM NETTOPP PÅ TO TYPE NORSKE TERRORISTER TIL!

1: ALEXANDER RYBAK, FOR FAIRYTALE-LÅTA SOM HAR BLITT SPILT PÅ RADIO OG GJORT NORDMENN ENDA MER SLITNE I NERVENE:


Og nummer 2:


Nei, ikke tastaturet.
Men alle de sinte rosa-blogg-tilhengere som hakker ned på folk som bare er bitte litt skeptisk til idolene deres på topplisten i Norge. Dere er også noen terrorister, ikke rosa-bloggerne, men de fleste leserne til disse bloggene som fyker rett i ansiktet på en person vist noen skulle være så uheldig å utalle seg bitte litt "negativt" (les skeptisk) om rosa-bloggere som feks Tcmn ;-) Det finnes faktisk noe som kalles ytringsfrihet, uten at enkelte skal stemples som missunelig, syk i hode, negativ, suicidal, stygg, pønker, ynkelig, hjerneskadd (kommer fra rett kjeften), også videre, *ler*

Og med de ordene gleder jeg meg til jul, og ønsker alle sammen en god sommerferie videre! :-)

Sånn, for andre gang i dette innlegget:
VI BLOGGES! :-)


13.07.2011, 18:59


(SUG MEG PÅ BALLENE, DRA AV MEG KUKEN, OG LES HVA "EXPERT"-SKRYTER PÅ SEG)

For noen uker siden leverte jeg inn min gamle Ipod for reperasjon på Expert her på Oppdal.
I dag tidlig litt før 11-tiden fikk jeg en sms om at Ipoden var kommet tilbake.

Da jeg omsider gadd å sykle ned til sentrum i dag, så ble jeg irritert, jeg har enda garangti på Ipoden, og nå skal jeg faenmeg betale 750 kroner... For hva? For ingenting?
De har ikke funnet noen feil, og jeg er like langt med den gamle, uken etter at jeg leverte den gamle, så kjøpte jeg en ny, og den funker som bare det.

Den gamle virker fortsatt ikke, og de mener at det ikke er noen feil med den?
Det er heller ikke pcen min det er noe galt med, fordi den gamle Ipoden har problemer på alle maskinene jeg har prøvd den på, til og med på en helt ny pc på Officer-Oppdal.

Men gidder ikke bruke mer tid på dette, jeg har noe en ny Ipod som jeg kjøpte for noen uker siden, den funker, så får jeg bare betale de 750 kronene til de gribbene som påstår at det ikke er noen feilSelv om jeg akkurat nå har mest lyst til å henge de opp ned etter hendene, knyttet fast i et stramt tau, opp-ned, mens jeg bukspretter dem en etter en, og spiser invollene deres til FROKOS!!!!



Blææææhhhh...
750 er mye det, spessielt med tanke på at den gamle Ipoden fortsatt har de samme probleme nå som da.
Så dette er en advarsel til alle som vurderer å levere inn noe teknisk for reperasjon, selv om dere enda har en garangi som gjelder, sjekk nøye på nett eller noe hva garangtien gjelder først, så de blodsugerne ikke tapper dere også unødvendig!

VI BLOGGES!


13.07.2011, 00:14

"Hei, hurra, hurra, hurra!  
Vi to har det jammen bra.  
Her i tennene til Jens  
er vi aldri sukkerlens"

Men så flott for dere da, Karius og Baktus, jeg er virkelig glad på deres vegne!
Eller er undertegnende egentlig det! Ikke faen, ikke missforstå, jeg unner virkelig andre livet, glede og godt humør, det er ikke det... Men jeg unner IKKE andre gleden som går på bekostning av ANDRE!


(bilde tatt fra knerten.no)

Thorbjørn Egner var en kjær forfatter, med mange gode ord, virkelig!
Men, da han skrev Karius og Baktus, som for første gang kom ut i 1949, så gjorde han etter min mening en feil
Ok, han får frem følgende budskap: puss tenna regelmessig, og besøk tannlegen, så tar du bedre på tennene!
Og det er virkelig et sunt budskap, men Gud for en klumsete måte å gjøre det på!

"Alt som var av søtt og godt  
det er borte stort og smått.  
Alt har børsten feiet bort,  
det var veldig dårlig gjort!  
Her er ikke noe nå -  
ingen karameller små,  
ingen loff med sirup på -  
Å hvordan skal dette gå..."

Nei, si det...
Det som i hvertfall er sikkert er at det ikke var noe sjakktrekk å lage en sympatisk historie om Karius og Baktus, først liker vi de ikke fordi de ødelegger og torturerer tennene til Jens (HVEM FAEN ER JENS???) Ok, ok...
Men det "hatet" vi har i starten til disse småtrolla (les bakteriene), forandrer seg mer og mer etterhvert til at vi får symati til de to små drittungene.... De er på gråten, maten deres har forsvunnet, og de ser for seg en lang sultetid!

"Å hvor skal vi bo i natt?

Tanna her er slett og glatt!
Å jeg er så sint så sint
at jeg nesten flyr i flint !
Men det er nok ingen råd,
for vi er så altfor små."

Ikke nok med at vi skal få dårlige samvittighet for å ha pusset tennene våre, forså å tatt fra de maten, men samtidlig som Thorbjørn Egner så svakt får frem et budskap om å gå til tannlegen, så lar han vår sympati forran KARIUS OG BAKTUS veier mer enn det budskapet!


(dette er bare ET eksempel på hvordan "Karius og Baktus" kan ødelegge tenna dina, ser godt ut ja? Veldig....
Av hensyn til unge lesere har jeg valgt å IKKE bruke de verste bildene jeg fant på nett av dårlig tannhelse.
bilde tatt fra:laipai.files.wordpress.com)

Jens er en gutt som har vondt i tenna fordi han selv en gang var så klumsete å ikke pusse tennene på en stund, og i tillegg spise usunt, HAN HAR BEDT OM DET, HAN INVITERTE DE SELV INN I MUNNEN OG TAR DET IKKE SOM ENN MANN!

Karius og Baktus derimot, er to bohemer som endelig har funnet seg et sted å bo, de har mat og så mister de ALT, båd hus OG mat.
Hva er verst, å ha tannpine? Eller å miste både hus, hjem og tilgang på mat?

Ok, Karius og Baktus går riktignok litt langt når de piner Jens littegrann for morro skyld, forså å kalle han en skrikerunge... Men likevel!

Jesus, hva tenkte han med? THORBJØRN EGNER?
Ikke missforstå, jeg er Thorbjørn Egner-fan, men jeg skjønner virkelig ikke helt hva han tenkte da han skrev denne barnehistorien på den MÅTEN han gjorde det på.

Vet du hva det verste er? Som nevnt før, så kom denne historien ut i 1949, men han skrev om slutten senere. For i originalen så endte det bare med at de bli skyldt ut i vasken... Men da noen idioter syntes det var litt usympatisk, så la han på den lille biten om at de seiler rundt på havet, på jakt etter et nytt sted å bo.

Kjære vene, snakk om tøffelhelt!
Hadde jeg vært Thorbjørn Egner, så hadde jeg skrevet en "Karius og Baktus"-historien på en måte hvor det er umulig å få sympati, og synes synd på Karius og Baktus! Det er det han gjorde feil; barna skal IKKE syns synd på Karius og Baktus. Han burde mye heller laget en historie om to bakterier som ikke ba om nåde og angret på slutten, en historie om to bakterier som ikke sang triste sanger, og en historie om to bakterier som ikke flyttet inn i munnen til denne Jens, for å ha et sted å bo, men heller for å ha en gutt Å PLAGE! For det er DET slike bakterier gjør.


(bilde tatt fra helsedirektoratet.no)

De virkelig Karius og Baktus er ikke to triste bakterier med følser, de er to usympatiske saditer som HATER deg og som ELSKER å høre deg lide!
Så puss tenna, bruk tanntråd, gå til tannlegen, og ikke ha dårlig samvittighet ovenfor de!
Du kan ha dårlig samvittighet for andre ting, men IKKE FOR KARIUS OG BAKTUS!

Så gå og puss tenna dine, og legg deg, det er sent nå!
Hehe, god natt alle sammen!

VI BLOGGES!


12.07.2011, 18:54



Ozzy Osbourne - So tired

Time has come to say goodbye
I know it's gonna make you cry
But you belong to another my love
And half a love there just isn't enough

I am so tired
And I just can't wait around for you
I am so tired
And I always thought we'd see it through yeah

I've waited all this time for you
Believed your promises were true
I keep believing that you mean what you say
Be mine tomorrow, now tomorrow's today

I am so tired
And I just can't wait around for you
I am so tired
And I always thought we'd see it through yeah

And I often sit and wonder why
You're not with me tonight
I stayed at home remaining true
While you do what you wanna do

And I often sit and wonder why oh
You're not with me tonight
And I stay at home remaining true
While you do what you wanna do

I am so tired
And I just can't wait around for you
I am so tired
And I always thought we'd see it through yeah
So tired, so tired
So tired, so tired
So tired


12.07.2011, 11:51

Skulle egentlig skrive et kort innlegg i gårkveld, og det fikk jeg til, men dessverre var det noe tull med bildeopplastingen for blogg.no, så da ble det heller til at jeg legger ut og lager dette innlegget nå.

Forrige uke debuderte jeg nemlig som Nemi-fan, kjøpte mitt aller første blad, og i GÅR vandret jeg rundt i Oppdal sentrum og fikk plukket opp 3 Nemi bøker med 160-sider, to mindre bøker med litt færre sider (antall står ikke), og enda et blad med 90 sider :-)

Har litt Nemi-stoff nå, men vet at jeg fremdeles mangler i hvertfall 3 bøker til, som jeg SKAL HA! :-)







Er så og si forelsket i denne tegneseriefiguren, Nemi er fra og med i gårkveld blitt min personlige tegneseriefavoritt, ingen over, ingen ved siden!

Skal snart på visning forresten, klokken 12.30, se på hybel, med mamma.
Ønsker alle sammen en finfin tirsdag videre:-)

VI BLOGGES!


11.07.2011, 18:36

Sliter fortsatt litt med kjedsomhet, har nettopp prøvd å skrive en vits om to engler som jeg håper dere vil lese, har litt mørk humor, hehe :P
Skrevet den selv, og setter pris på om vist noen vil kopiere den, at dere spørr om lov først...:


Englene
To engler satt på en grå sky, en regnværs dag og tenkte tilbake på livet.
Etter en stund sa den langhårete engelen til den andre.

"Hva er ditt mest ekstreme minne fra livet?"

Den andre engelen tenkte seg om i noen sekunder og svarte:
"Det må være da jeg falt pladask for en mann"
"Hva skjedde så?"
"Siden jeg var alene med han på en stor feriebåt da, og ingen av oss kunne svømme... Jeg druknet"



En stund senere sier den korthårede engelen:
"Men hva med ditt mest ekstreme minne fra livet?"
"Hm. Det må være da en mann tok hjertet mitt".
"Hva skjedde så?"
"Jeg døde"....


Håper dere liker den, og at dere alle før en finfin og trivelig mandagskveld :-)
VI BLOGGES!


11.07.2011, 03:06

Får ikke helt sove i natt. Er alt for varmt, og samtidlig så er det alt for mange usikkerheter og depressive tanker som farer gjennom hode på meg. Har nettopp skrevet nok en historie, som jeg håper dere vil lese, og like.
Beklager at jeg muligens har skrevet litt rotete, og beklager også enkelte skrivefeil som sikkert finnes.
Historien har et budskap som jeg håper mange vil like, og tenke over.
Vet ikke helt om det kan kalles en novelle, roman eller noe, men det er i hvertfall en historie jeg nettopp nå i natt har skrevet, for å komme vekk fra egne bekymringer og usikre tanker og spørsmål.



Uventet besøk
To tårer rant stille nedover hennes kinn, det føltes så deilig, hun hadde ikke felt en tåre på 4 år.
Helt siden den natten hennes daværende ektemann ble pågrepet, og arrestert for å neddopet og voldtatt hennes bestevenninne i hennes egen stue, hadde ikke Iselin Lie Olsen klart å gråte.

Iselin, en enslig tobarnsmor på 25 år. Bare 155 centimeter høy, smålubben rundt magen, ellers helt normal tynn, en piercing i navlen, alltid kledd i en eller annen enkel t-skjorte med bare en farge på, som regel lilla eller grå, alltid noen slitte olabukser, og to lange ørebobler som hun fikk av sin homofile bror Erik, tre uker før han døde av aids, for et halvår siden.

"Fortid..." sukket Iselin tunkt en natt mens hun satt helt alene i sofaen, med et fotoalbum i hendene.
Hun hadde fri denne helgen, barna overnattet hos besteforeldrene sine, og Iselin hadde huset nesten helt for seg selv, det ville si, hun delte det sammen med kattungen Gunnar, som lå uskyldig og hvilte på magen hennes.

Hun var trett, tok en titt på tven som sto på i hjørnet forran henne, klokken var tolv minutter over ett.
Forsiktig reiste hun seg opp fra sofaen, flyttet katten forsiktig i godstolen like ved, og bestemte seg for å gå inn på soverommet og ta natten.

Plutselig følte hun at noe rørte på seg inn i venstre bukse-lomme, det var mobilen som vibrerte, hun gjespet trett og sliten, og bestemte seg for å se hva det var.
"1 melding mottat", sto det på displayet, og hun la merke til at meldingen var fra hennes Elionor, nabojenta som hun aldri helt har kommet ordentlig til overs med...

Uten å orke å lese meldingen, valgte hun heller å slette den.
"Sånn, hun vil sikkert bare spørre om jeg vil bli med ut på pubben likevel. Så er hun hyggelig den halvtimen hun er edru, før hun igjen forteller meg hvor naiv og dum jeg er, og at jeg ikke kan ta vare på meg selv. Orker ikke det pisset i kveld", tenkte hun, og slo av mobilen for kvelden.

På veien mot soverommet passerte hun bade-rommet, hun orket ikke å pusse tenna i natt, det fikk heller vente til i morgen.

Da hun satte seg rolig på sengekanten følte hun depresjonen komme tilbake, depresjonen hun har hatt i fire år. Følsen av å være ensom, følsen av å ønske å være mer med andre mennesker, noe hun ikke har mestret de siste årene, på grunn av redselen for å bli såret og skuffet en gang til over å oppdage at noen ikke er like bra som hun hadde håpet og trodd.


(bilde tatt fra: wiki.fetskolene.no)

Hjertet begynte å donke, hun begynte å puste tungt, hun hadde som vanlig drukket noen kopper kaffe for mye, en dårlig uvane hun hadde hatt siden hun var 15.

Mens hun satt på sengekanten kom den ene triste og vonde tanken etter den andre, tanker om at det er meningen hun skal være alene, tanker om at de få gangene noen har vært snill med henne og brukt tid på henne så er det bare fordi folk ikke har hatt annet å gjøre selv, tanker som at hun ikke er god nok til noe, for ikke å snakke om tanken hvor mye bedre alt hadde vært for alle om hun bare hadde vært ufødt.

En ny tåre fant veien ut, rant stille nedover hennes kinn, forså å lande på den ene hånden hennes.
Hun var så sliten, lei av alt, lei av seg selv og sine uvaner, tanker og evnen til å misslykkes.

Var det egentlig meningen at hun skulle være født. To år før hennes fødsel fødte foreldrene hennes et døfødt barn, det vil si, det som skulle blitt et barn ble ikke det engang før det helt uten noen forklaring døde bare som en klump.
Helt siden Iselin fikk fite om sin ikke-fødte bror eller søster hadde hun alltid klamret seg selv for at hun ble født, og ikke det barnet som egentlig var ment for å være hennes foreldres første, og eneste barn, kanskje det var en grunn til at hun skulle lide, hun så på nattbordskuffen hvor neglesaksen hennes lå fristende til syne.

Hun tok den frem og tenkte en tanke hun hadde tenkt på en stund. Vist hun stikker saksen inn i pulsåren, hvor lang tid ville det i såfall ta før hun forsvant, ville det gjøre vondt lenge? Det siste brydde hun seg ikke mye om denne kvelden, hun fortjente å lide,- trodde hun, men valgte igjen å legge saksen tilbake.

Da hun skulle til å legge seg hendte det noe helt uvirkelig, soverommet som var helt mørkt og stille, ble plutselig fylt av et enormt lys. I minst ti sekunder kunne hun ikke se noe, alt var hvitt, det gjorde vondt i øyene for lyset svidde litt. Endelig ble det mørkt igjen.

Pulsen var høy nå, og hun hadde ikke drukket annet enn kaffe. Var hun i ferd med å bli gal?
Hun stilte seg ikke det spørsmålet, men plutselig skvatt hun, da hun hørte en lys barnestemme like bak henne.
"Ta det med ro, du er trygg nå".

Iselin snudde seg brått, og skvatt enda en gang. Bak henne satt det en fremmed mørkhudet jente, med en merkelig lue som hun ikke hadde sett maken til.
"Ikke hver redd kjære deg. Jeg er ikke farlig, jeg er bare en åtte år gammel jente, som du selv har vært en gang" smilte jenten og strekte frem hånden.

"Hvem er du, og hva gjør du på mitt rom?", kom det omsider fra Iselin, som tok et titt mot vinduet og oppdaget at det var åpent, noe som sikkert var grunnen til at hun ikke stilte flere spørsmål.

"Vennene mine kaller meg Ori, mamma og pappa kaller meg Renate, postmannen kaller meg Negeren og de andre vennene mine kaller meg Engelen Uten Navn", jentas arm var fortsatt strakt ut, i håp om at Iselin ville ta tak i den og hilse, men det skjedde ikke.

"Jeg skjønner at du er redd, jeg ser det i øynene dine", la jenta til.
Iselin skalv og stirret på den unge, tynne jenta. Hvor kom hun fra, hva ville hun?

Jenta reiste seg fra Iselins seng, gikk mot vinduet, og sa:
"Jeg skal la deg være i fred jeg, jeg får heller komme tilbake en annen natt, vist det passer bedre".

Og da skjedde det som Iselin aldri hadde trodd hun skulle se, jenta forsvant, hun krabbet ikke ut gjennom vinduet, hun forsvant helt uten videre, akkurat som i enkelte eventyrfilmer hun hadde sett.

Reisen

Normalt sett løper ikke Iselin ut av huset midt på natten i bare t-skjorta og trusa, men denne natten gjorde hun det, i håp om å finne igjen jenta, tusen nye spørsmål suste gjennom hodet, hun hadde helt glemt sitt eget liv.
Like ved postkassa ved bilen hennes sto jenta og smilte, igjen strakte hun ut en hånd, og denne gangen tok Iselin forsiktig tak i hånden, jenta strammet grepet og ville ikke slippe igjen.

Iselin kjente at jentas hånd var veldig varm, veldig, veldig varm.
Plutselig strakte jenta også ut den andre hånden også, Iselin tok tak i den, og fikk seg en ny overaskelse; den var iskald! Til tross for graderforskjellene var hendene hennes helt like.

"Kom bli med meg, det tar ikke lang tid, 15 minutter, det er alt" smilte jenta.
"Hvor skal vi henn"?, spurte Iselin, omsider.
"Vi skal på en liten reise til ingenstedsogoveralt-land", svarte ungjenta og så ned.

Iselin fortsatte å stirre på henne, plutselig følte hun noe rart, hun kunne ikke føle asfalten hun sto på. Hun tittet ned og fikk seg nok en overaskelse, hun var i lufta, minst 10 meter over bakken. Dette måtte være en drøm!

De steg stadig høyere og høyere opp i luften, farten steg også stadig. Iselin kjente at hjertet banket fortere, pulsen steg og hun var mildt sagt livredd, hun hatet høyder, hun fryktet mørke og var i tillegg skeptisk til ukjente mennesker. Dette var for mye på en gang!

Hun prøvde å rive seg løs i håp om at vist hun falt så ville hun våkne igjen, men hun fikk ikke rørt en muskel, hendene var som lammet.

Hun knipte igjen øynene og ba om at dette var en drøm!
Alt forsvant, hun kjente ikke lenger følsen av å være høyt oppe, hun følte ikke lenger jentas hender, og heller ikke lenger frykten for å dø.

Alt var helt svart, inntill hun hørte igjen en vellkjent lyd fra det fjerne, en lyd hun hatet, og som hørtes ut som vekkerklokken hennes.

Øynene hennes åpnet seg igjen og hun var veldig lettet, forran henne sto det en vekkerklokke. Lettelsen over å ikke være i flere meter over bakken forsvant brått da hun oppdaget at hun faktisk ikke lå i sin egen seng.
Faktisk lå hun i en stor seng, med silkedyne over seg, og merkeligst av alt, hun lå i en prinsesseseng, plassert i en eng, med mange vakreblomster.


(bildet er tatt fra regjeringen.no)

Hun hadde vært på denne blomsterengen mange ganger, faktisk lå den bare noen meter unna der hun bodde.
Iselin reiste seg langsomt og gikk ut av sengen. Noen meter unna henne så hun to ungdommer, cirka i 18-årsalderen. Hun bestemte seg for å gå mot dem og spørre dem om de visste noe om den jente hun hadde fått besøk av, men til hennes fortvilelse ble hun ignorert av de to ungdommene, som forøvrig av en gutt og en jente.
Ungdommene ligner på hverandre, og oppførte seg ikke som de var kjærester, så muligheten for at de var søsken så ikke Iselin bort fra.

"Unnskyld? Har dere sett en liten mørkhudet jente fare forbi" kom det omsider fra henne.
Det virket ikke som om ungdommene hørte henne, enda hun nå sto rett forran dem. Var hun død, var hun blitt ett gjenferd? Kanskje hadde hun falt ned fra himmelen og omkommet?

"De hører deg ikke. Ikke ta deg nær av det" hørte hun fra bak ryggen. Denne stemmen kjente hun, hun snudde seg og så igjen den lille jenta.
"Er jeg død", spurte Iselin.
"Neida, du er ikke død. Men du lever heller ikke. Pulsen din slår og det samme gjør hjertet ditt. Men på innsiden har du vært død lenge, helt siden venninnen din ble vondtatt, og mannen din ble arrestert har du mer eller mindre sluttet å leve, stengt deg inne når du ikke er på jobb, og stadig latt dine foreldre passe barna dine for deg. Dette er ingen drøm, dette er ingen innbilning, dette er ingenting, dette er allting. Se nøye på de ungdommene, jeg sverger på at du kjenner dem, vist du ser nøye etter. De kan verken se eller høre deg, så du må ikke være redd for å se virkelig nøye etter", svarte jenta.

Hun hadde rett, det var virkelig noe kjent med dem, klærne var veldig moderne, faktisk hadde hun ikke sett slike klær som de ungdommene hadde på seg før. Etter å ha studert de i ett minutt eller to, gikk det opp for henne at ungdommene kunne være hennes egne barn om noen år frem i tid.

"Ja Iselin, det er dine egne barn du studerer", kom det fra jenta.
"Men... Mitt eldste barn er ikke fem år gammel engang" gapte Iselin.
"Nei, men det du ser nå er noe du ikke vil få se, om du velger å forlate denne verden", svarte jenta, og plutselig ble alt mørkt igjen!

Mørket forvandlet seg etter en stund om til lys igen, og Iselin sto omsider i en kirke, hun var ikke alene.
Hun sto midt i gangen, sammen med den unge jenta.

"Gå inn til de andre" sa jenta.
"Men, det er jo en begravelse", svarte Iselin.
"Nettopp derfor vil jeg du skal gå inn. Stol på meg Iselin!".

Iselin bestemte seg for å gå inn, hun så seg rundt og så at det var ikke mange mennesker i kirken, maks 40 stykker, da hun studerte alle menneskene så hun at alle sammen var mennesker hun var glad i, og kjente godt, men det så ikke ut som om de så henne. Hun så omsider sin bestevenninne sitte på andre benk, nesten helt fremst i kirken, og gråt, mye.

Da bestemte hun seg for å sette seg ned, ned ved hennes beste venninne, for å trøste henne. Da hun satte seg skulle hun til å holde rundt henne, men hun fikk det ikke til, armene hennes gikk gjennom venninnen, dette måtte være en drøm. Hun prøvde igjen å berøre henne, men hånden hennes klarte ikke å berøre henne uten at den gikk tvers gjennom.

"Det er helt nyttesløst, hun kan verken føle deg, se deg eller høre deg, hun kan kanskje kjenne følsen av at du er ved henne, men hun kan ikke føle deg fysisk" hørte hun den ukjente jenta si høyt noen meter bak.

Iselin reiste seg brått og så redslagen mot jenta.
"Hvem er dette sin begravelse? Hvorfor kan ingen føle, se eller høre meg?", skrek hun, mens hun følte for å bryte sammen av fortvillelse, jenta svarte ikke.


(bilde tatt fra: gordonandthewhale.com)

Da bestemte hun seg for å finne det ut selv, hun hadde en anelse, hun marsjerte mot kisten og så det mennesket hun fryktet mest i livet unntatt hennes eksmann; hun så seg selv!
Hun falt sammen i bakken og gråt, hun var gjenferd i sitt egen begravelse, rundt henne var det flere mennesker som hun aldri hadde trodd brydde seg om henne til å møte opp i kirken, forså å være så lei seg for hennes bortgang.

"Hver så snill, jeg orker ikke mer, ta meg ut herifra" gråt hun.
Jenta som i ste sto i gangen i kirken, sto nå rett forran henne, på andre siden av kisten.
"Se rundt deg Iselin, se på alle menneskene som er så utrolig glade i deg. Se hvor vondt de har det, på grunn av at du har forlatt dem..." kom det trist fra jentas munn.

Kanskje hadde hun brukt den neglesaksen den natten likevel? Kanskje hadde hun inpulsift fullført et selvmord så fort og brått at hun har glemt det selv?

Iselin hulket og gråt, tårene rant nedover kinnet på henne, og da de falt ned så forsvant de gjennom gulvet.
Den ukjente jenta gikk over til hennes side av kisten, løftet henne opp, og førte henne ut av kirken, da hun var kommet ut på trappen ble alt helt mørkt igjen!

Aldri mer!
Det var mørkt og helt stille in noen minutter, før hun igjen hørte lyden av noe hun ikke likte, igjen måtte det være vekkerklokken hennes. Øynene åpnet seg nok en gang, og hun hadde igjen rett.
Klokken var halv ti, det var morgen og hun lå i sin egen seng igjen.
Lettet og glad over at alt hadde vært en drøm føyk hun opp av sengen av ren lettelse, hun gikk inn på badet og tok sen en kald dusj, før hun så gikk på kjøkkenet og smurte seg fire brødskiver med hvitost og kaviar.

Dette var den beste frokosten hun hadde hatt på mange år. Hun skrudde på radioen og nøyt følsen av å ha våknet opp igjen fra tidenes verste drøm.

Mobilen hennes lå der hun la den sist, hun skrudde den på igjen, og noen minutter senere ble hun oppringt av sin bestevenninne.
"Hei vennen" hørte hun bestevenninnen hennes si.
"Hei vennen", svarte Iselin tilbake, med en glad stemme.
"Du, jeg må bare fortelle deg noe rart som jeg har opplevd i natt. En drøm, jeg drømte at du var død, og at jeg var i din begravelse. Alt virket så veldig rart, jeg satt på andre benk, og gråt. Og mens jeg satt der føltes det ut som om du var i nærheten av meg, og ville trøste meg eller noe, til tross for at du lå død i kisten din", sa venninnen.

Iselin visste ikke helt hva hun skulle si, hun forflyttet blikket sitt ut mot vinduet, mens hun lurte på hva hun skulle svare bestevenninnen. Da så hun noe som overasket henne, den lille, mørkhudete jenta! Hun smilte lurt til henne og blinket, før hun akkurat som på film fløy av gårde, og forsvant!

"Iselin? Er du der?" hørte hun venninnen si!
"Ja, nå er jeg her, mer enn noen gang!" sa Iselin, og smilte.

Samme dag, når det igjen var kveld igjen, satt hun og stirret ut mot havet. Hva det enn var som hadde skjedd så hadde hun fått andre perspektiver på livet.
"Tusen takk for at du ble med meg på reisen i natt", kom det igjen fra bak ryggen på henne.
Igjen var det den unge jenta som sto bak henne og smilte.
"Var ikke alt bare en drøm?" spurte Iselin.
"Som jeg sa tidligere... Det var verken drøm eller virkelighet, det var et faktum av hva som ville skje vist du hadde forsvunnet, og en påminnelse på hva du ikke ville opplevd å se, om du hadde valgt å gjøre en ende på livet ditt. Jeg har alltid forfulgt deg tett, jeg er en venn. Og jeg har lenge vært bekymret for at du skulle gjøre deg selv noe, derfor måtte jeg vise deg det jeg nå har vist deg" smilte jenta.
"Hva det enn var som skjedde... Hva du enn er for noe. Tusen takk!", Iselin bøyde seg ned og ga den fremmede jenta en varm klem.

"Ta godt vare på deg selv, og husk at uansett hvor vanskelig ting måtte bli, så vil du forralltid ha folk som er ubeskrivelig glad i deg", smilte jenta.
"Ja.... Jeg har skjønt det nå. Faktisk er det flere enn jeg hadde trodd, først nå har jeg innsett at jeg har vært for opptatt av å være redd og hate meg selv, til at jeg har kunnet se det jeg har forstått først nå", sukket Iselin og så takknemlig mot jenta.
"Ta godt vare på de rundt deg. Du vil fortsatt møte på mennesker som svikter deg, sårer deg og dunker deg i ryggen, men du vil også finne flere mennesker som enda ikke har møtt deg, og som vil bli veldig glad i deg for den du er" smilte jenta og forsvant, og denne gangen for godt.


(bilde tatt fra dagbladet.no)

Siden den gangen begynte Iselin å møte flere av sine nærmeste, oftere og oftere igjen. Og klarte sakte, men sikkert å se fremover, og forstå hvor mye hun hadde gått glipp av vist hun hadde tatt sitt eget liv, og hvor mange som faktisk hadde savnet henne så masse da!


Hva synes dere om historien? Har skrevet den nå nettopp, nettopp fordi jeg ikke får sove, og trenger å holde fokus på en del andre ting enn mitt eget liv akkurat nå, og da er historieoppdikting en grei ting...

Må legge til at denne historien helt sikkert hadde vært litt bedre om jeg hadde skrevet den når jeg var litt mer våken, føler meg ikke trett egentlig, men likevel...
Er ikke skrevet for å skrive en god historie, bare tidsfordriv, for å unngå å tenke mest mulig på ting som skjer rundt meg selv nå for tiden, prøve å tenke litt mindre på ting jeg er usikker på og ikke får svar på nå likevel...



Vil vite at jeg er utrolig takknemlig for alle som leser bloggen min, for alle mine venner både her på bloggen, og utenfor! Dere har alle gjort meg til den jeg er i dag, hvor jeg hadde vært uten, vet jeg ikke...

VI BLOGGES!


10.07.2011, 13:44

I dette innlegget, så skal jeg fortelle dere noe dere alerede vet.
Minne dere på ting, dere fleste ikke vil bli minnet på, og det er ikke av ondskap jeg skriver dette, tvert om.

For hvert eneste sekund som går, så rykker du stadig lengre frem i køen, det er faen ikke til å unngå.
Uansett hvor mye då møtte være ute å løpe, sykle trene og holde deg i form, uansett om du røyker eller ikke, drikker eller ikke, tar dop eller ikke, ypper deg med farlige folk, eller ikke... Du skal likevel dø.

Både sofaslitere og treningsnarkomaner skal dø.
Vi er alle ett!


Uansett hvor snill du er, hvor mange mennesker du gjør glad i hverdagen, uansett hvor dypt elsker eller hatet du er, du skal også dø, som alle andre.

Fra og med den dagen du brøt i stykker ditt mors underliv så startet ditt timeglass, og Gud vet hvor mye som er igjen, du vet det mest sannsynlig ikke.

Etter du har passert en viss alder vil kroppen din sakte, men sikkert, dag for dag brytes mer og mer ned, huden rynker seg til, og noen merker det fortere enn andre.

For hvert slag ditt hjerte slår, anntall hjerteslag som gjennstår går stadig nedover.
For hver glede og sorger du opplever i livet, anntall gjenståelige går stadig nedover.

Men nå skal ikke jeg ødelegge humøret til noen, i hvertfall ikke med vilje.
For det finnes en positiv ting i dette, for de aller fleste. Vi kan ikke bestemme hvor gamle vi skal bli helt nøyaktig,
men vi fleste kan gjøre noe med å gjøre livet best og lengst mulig.


For å si det sånn; røyking, drikking, snus og rusmidler er ikke en av de tingene som forlenger livet.
Og det er ikke nødvendigvis ALLTID slik at gulrøtter, poteter, salat, hvitost, vann og friskluft gjør det heller, for livet kan være jævlig urettferdig, det finnes de med den mest usunneste livsstil som har levd mye lenger enn de som virkelig har vært sunn.

Uheldige sykdommer kan dukke opp for oss alle, selv for de friskeste og sunneste av oss.
Så det jeg tenker er, ta godt vare på livet mens du har det, livsstil er selvsagt viktig, men det er også viktig at vi mennesker tørr å leve, være gale.

Jeg fikk forresten, litt ut av det blå, lyst til å sitere Gry Jannicke Jarlum, kvinnen bak låten "Svake mennesker":
"Nordmenn må lære seg å leke litt mer. Flørte mer. Bli galere, og derfor blir vi mennesker også så depressive"

Jeg er en person som sikkert mange som ikke kjenner meg, tror at jeg har levd mye og gjort mye, og det er jo forsåvidt riktig, men jeg har også sitter mye inne på rommet mitt, stengt meg inne fra resten av verden.
Det er kun det siste året at jeg virkelig har begynt å tatt mer oppgjør, gjøre mer ut av livet.

Jeg sliter fortsatt med depresjoner innimellom, nå er jeg inn i en periode hvor jeg har gjort litt mindre ting igjen, og det har ført til at depresjonen har kommet litt tilbake.



Emiliana Torrini - Gollum song:

Jeg blir for tiden fort sjalu, sjalu på andre som har det bedre enn meg selv, og jeg hater å si det, for jeg føler meg ynkelig som sier sånt, men det er i hvertfall sant. Hadde jeg levd litt mer, vært galere, gjort flere feil enn jeg alt har gjort, så hadde jeg foreksempel vært enda mindre opptatt av hva andre "gjør galt".

Jeg har fortsatt for lite liv, når jeg til tider bryr meg for mye om andres liv!

Poenget med at jeg skriver dette inn i dette innlegget, er for dere som eventuelt ikke forsto det; at vi må prøve å gjøre det beste ut av livet, mens vi fremdeles lever det, og har det.

Så mitt budskap for denne ettermiddagen er enkelt å skrive, men ikke like lett å gjøre i praksis nødvendigvis: Lev livet, gjør gale ting, dum deg ut, gled andre, ta sjanser og lev. Eneste du må prøve å unngå, er bare at du ikke sårer noen andre, utenom det så syns jeg folk skal gjøre hva de vil med livet sitt.

Igjen så er jeg ingen tillhenger av røyk, alkohol og andre rusmidler, som skader både mennesket og miljøet rundt, men... Håper dere skjønner noen lunde hvor jeg står henn, selv om jeg vakler litt.
Du kan elske livet så mye du vil, eller ha så mange dødsønsker du bare vil, døden kommer for en dag, uansett!

Åge Aleksandersen - Levva livet:

Vi blogges!


09.07.2011, 11:57

Har to ganger tidligere blogget om min situasjon med min diagnose asperger syndrom, første gang blogget jeg kort om min oppvekst og barndom med asperger syndrom, andre gang blogget jeg mer konkret om dagens situasjon med asperger.


(i følge Helena Bonham Carter, Tim Burtons kone, så mener hun at han må ha diagnosen asperger syndrom!
Bilde tatt fra: www.gossipboulevard.com)

Ideen bak dette innlegget kommer av at jeg i natt leste i nyeste Nemi-bladet at Tim Burtons kjæreste Helena Bonham Carter mener at han har asperger. Og det kan jeg faktisk tro også at han har.

For dere som lurer på "Hvem er Tim Burton?;
Tim Burton er geniet bak blant annet "Nightmare before christmas", "Edward Saksehand" og "Corps bride", filmer.

Tim Burton har en veldig særpregen stil, og har vistnok veldig lett for å kjede seg, i tillegg er han etter det jeg har merket veldig opphengt i outsidere, mareritter og mørke, med det mener jeg ikke at det er typisk ved å ha asperger nødvendigvis. Men med asperger er det blant annet veldig lett å være veldig "opphengt"/opptatt/oppslukt av en helt spessiell ting. Han har også helt egne måter å uttrykke seg på, og en god del ting til, som jeg syns kan stemme godt med at han faktisk kan ha asperger syndrom..



(mange mener og tror også at Steven Spielberg har asperger syndrom)

Søkte på "asperger syndrom kjendiser" på google i dag, og da fant jeg en liste over kjendiser og rollemodeller som, det er bekreftet at de har asperger syndrom. Klikk her for å lese!
For meg er de fleste som står der litt ukjent, men fått med meg såpass som at de fleste der har gjort det veldig stort innenfor sin særinteresse! :-)

Andre kjendiser som mange mener og tror har asperger syndrom er blant annet filmskaper-legende Steven Spielberg, mannen som har laget blant annet "Indiana Jones", "E.T", "Jurassic Park" og "Schindlers liste".

Og det er også flere muligheter for at Bill Gates har denne diagnosen, i følge flere politlige kilder.

Ønsker alle sammen en fin og god helg! :-)


09.07.2011, 00:30

Var nettopp innom min gode venn "Happypain" sin blogg, noe jeg som regel er, så ofte jeg kan.
Hun har nettopp publisert en veldig oppsiktsvekkende, tankevekkende og sann video, som jeg syns at dere alle skal se.

Håper at flest mulig som tenker på å kutte seg, skade seg selv, får andre tanker ved å se denne, ops: kan virke triggende!:



Vil ikke at noen skal lide eller ha det vondt på noen måte!
Jeg har selv nærmest torturert meg selv under depresjonsproblemer, og der og da så har det føltes rett, fordi jeg selv under de situasjonene har tenkt at det var det jeg fortjente, å lide for min egen lidelse. At jeg fortjente å lide, at jeg er helt ensom i verden, forhatt og at jeg fortjente å lide enda mer på grunn av det.

Så feil! Ingen fortjener å lide, og ingen det å skade seg selv under vanskelige situasjoner løser ingen problemer! Absolutt ingenting, jeg kunne før finne på å stramme et belte stramt rundt halsen på meg selv, forså å stramme det så hardt som mulig til det føltes ut som om hodet mitt skulle sprenges, for ikke å snakke om andre gangene jeg har slått meg selv mot hode, som regel med knyttet knyttneve...

Det har bare gjort ting verre, og når man først begynner med disse vanene, er det som regel vanskelig å stoppe!

Så hver så snill, tenk dere godt sammen alle sammen! Ikke skad dere selv på noen måte! Det finnes folk rundt dere som er glad i dere, hver eneste menneske har noen som bryr seg masse! Så både for deg selv og de som elsker deg høyt, ikke skad dere selv! Det fører bare til at alt blir verre, for dere og også for deres nærmeste!



Sender alle varme tanker og gode ønsker til alle sammen!
Ingen fortjener å være ensom, ingen fortjener å ha det vondt, eller vanskelig, trist, eller å være redd!

Stor klem til alle som trenger det. Og en ting til; jeg vet mange hater å snakke om problemer, men det å snakke med noen, det hjelper så mye mer enn dere tror, igjen prater denne karen av ren og kjær erfaring!

God natt alle sammen! <3
VI BLOGGES!


08.07.2011, 21:39

Da har jeg nettopp opprettet medlemskap på GothCity, et norsk gothforum.
Hvor aktiv jeg kommer til å være der inne eller ikke, får fremtiden vise, er egentlig ikke noen forumperson lenger, var det før på caesarforum.com faktisk, men lei.

Mye friere og morsommere med blogging :-D

Nå blir det snart pizza her i huset, og jeg skal enten se "Machete"-på Blu Ray, eller flere episoder av sesong 3 av "True Blood":


Okokok, nok et hverdagslig innlegg fra meg, prøver å holde meg unna det kjedelige greiene der.

Ønsker alle sammen en riktig flott og god kveld videre.
VI BLOGGES!


08.07.2011, 18:05

Har nettopp bestemt meg for å starte noe jeg skal kalle "Månedenes blogg", hver måned fremover vil jeg skrive noe om en blogg jeg har likt veldig godt å lese og være innom den måneden.

Er litt sent ute, men bedre sent enn aldri, første "Månedens blogg", for juni-måneden, går til min absolutt, desidert, beste blogg-venn her inne, Mira bak "Mira`s gotiske verden"


(Bildet er tatt av, og eies av mihrah.blogg.no)

Først og fremst har Mira alltid vært veldig aktiv de månedene hun har blogget hittil, i tillegg til en stor aktivitet så skriver hun også utrolig mange gode innlegg som jeg har latt meg inspirere og facinere av.

På slutten av juni måneden tok hun opp temaet om leserne her inne som har fortjenesten for at toppbloggerne på blogg.no ligger der, et innlegg jeg likte kjempegodt og lot meg inspirere av, forså å skrive noe selv:.
For å lese Miras innlegg om toppbloggere, les her!

Dessverre er det alt for mange ungjenter her inne som har missforstått og trodd at innlegget var rettet i mot toppbloggerne, og da spessielt Voe og Tcmn, mens det innlegget faktisk handlet om er leserne av bloggene, hvorfor så mange gidder å lese om andres hverdager, noe som minner om hvor kjedelig en hverdag de leserne, som er alt for mange av, må ha selv.

I tillegg til dette innlegget blogger Mira mye om ting hun interesserer for, katter, musikk og fantastiske, gothiske klær som et eksempel.
Et av mine favoritter av Miras innlegg om gothisk mote er dette innlegget, samt dette!

I tillegg til at Mira skriver etter min mening veldig godt om alt hun tar for seg å skrive om, så synes jeg også at hun har et fantastisk godt, gothisk design, sort og brunt, fine farger etter min smak! :-)

Og sist, men absolutt ikke minst så er Mira en utrolig modig, veldig veldig original, viljesterk og klok blogger som jeg er ufattelig glad for å "blitt kjent med", ønsker henne alt godt i hele verden, unner henne all lykke, for det fortjener hun virkelig! En så unik og spessiell personlighet som henne, vil jeg si man skal være SYKT god for å finne :-)

Til sist vil jeg legge til at hun faktisk har vært så utrolig hærlig, og har skrevet et gjesteinnlegg på min blogg for en liten stund siden. Nok en en veldig original, oppsiktsvekkende og sterk tekst, som jeg vil på det sterkeste ambefale dere å lese.
Klikk her for å lese "Evig liv - Ikke bare en drøm", som Mira skrev for og til min blogg for en liten stund siden!



Ønsker alle sammen en veldig fin og god kveld videre!
VI BLOGGES! :-)


07.07.2011, 21:46

Tanker om døden og livet

Døden er noe absolutt ingen har sluppet unna, du skal dø, alle vennene dine skal dø, kjæledyrene dine skal dø, sjefen din skal dø, naboen din skal dø, svigermora di skal dø, søsknene dine skal dø, barna dine skal dø. Alle skal dø.

Alle du er så ufattelig glad i, elsker så høyt, og prissetter skal en dag i fremtiden forlate denne verden, så også jeg.
For jeg er et menneske jeg også, selv om det kanskje ikke virker slik, hehe.

Det kan være mange, mange år til, det kan skje i kveld, det kan skje i morgen, om noen dager, om en uke, om noen måneder, ingen vet helt sikkert når man skal dø, med mindre man har bestemt seg selv, og jeg vet heller ikke når min tid kommer, noe jeg virkelig håper er lenge til.

Selv om jeg går rundt å føler meg veldig ensom og litt deprimert og slik nå, så vil jeg IKKE dø, jeg er for ung, jeg har så mye liv og gode opplevelser fremfor meg, sammen med flere depresjonstider, nedturer, sviktelser og vonde tider.

Jeg gleder meg jeg, til alt jeg har igjen å oppleve av vondt og godt! Jeg gleder meg ikke til de vonde tingene i livet for de vonde tingenes skyld, men hvordan kan vi mennesker virkelig sette pris på de gode tingene hadde det ikke vært for alt det vonde?

Når jeg dør - Så har jeg noen ønsker


Men nok om livet, dette innlegget skal være noe av det svarteste jeg har skrevet hittil, jeg skal blogge om noe ikke alt for mange snakker og skriver om, jeg skal skrive om døden, min død!

Når jeg en gang ikke har et hjerte som banker, puls som slår, flere tårer å felle, flere gleder å gi, så vil jeg først og fremst ikke ha en kristen begravelse, som folk flest.
Jeg har ikke noe i mot kristendommen, men jeg har ikke min tro på Gud, jeg er ikke enig i alt kristendommen står for, og jeg er ikke en kristen person, jeg er medlem av kirken perr dags dato fordi jeg er døpt, men om ikke så lenge kommer jeg nok til å melde meg ut av kirken.

Jeg innser at mine ønsker for min død nok ikke blir gjort noe med, på grunn av regler og sånne ting jeg vet lite om, men dette innlegget handler likevel om mine ønsker, VIST de hadde latt seg gjennomføre.

Først og fremst ville jeg gjort noe jeg vet er lovlig, nemlig å gi bort diversje kroppsdeler til folk som eventuelt måtte trenge de mer enn meg når jeg faller fra. Om det på den tiden finnes noe igjen av meg som jeg ikke har ødelagt eller råtnet ihjel så ønsker jeg at mest mulig av min kropp skal gis bort til syke og andre mennesker som trenger en kroppsdel eller flere som jeg eventuelt da kan få gitt.



Det som eventuelt måtte bli igjen av meg etter at diversje kroppsdeler, mengder blod og lignende er fjernet, ønsker jeg skal legges i en kiste eller boks eller noe, forså å graves langt ned under jorden så jeg kan gi noe tilbake til naturen, for alt det naturen har gitt meg!

Av musikk under min begravele ønsker jeg som mange sikkert er inneforstått med, ingen vanlige kristne sanger.
Hadde gjerne ønsket at en kvinnelig artist med virkelig spessielt sangstemme kunne fremføre en Ozzy Osbourne-låta "Goodbye to romance" blant annet.

Og sist men ikke minst hadde jeg ønsket at mine absolutt nærmeste bestevenner hadde tatt seg bryet å dukke opp, noe jeg aldri vil forlange, fordi jeg forstår godt om ikke. Noe som hadde vært veldig fint. Trenger ikke for mange av familien, men hadde vært veldig fint om mine venner, de menneskene jeg generelt har mest med å gjøre perr dags dato foreksempel, om de hadde ville vært der.

Jeg ønsker heller ingen form for prest eller noe til å tale, om noen ønsker å tale så er det kun de få som jeg har en del med å gjøre i dag, noen av de få som virkelig forstår meg, og aksepterer meg for alt jeg står for og er, både med og uten sminke, hehe :P



Nå så er jeg jo dø når jeg først er dø, så da er de jo egentlig ett fett uansett hva mine etterkommere måtte finne på å gjøre, men dette er likevel noen tanker og drømmer jeg har.

Håper ingen tenker noen bekymringsfylte tanker på grunn av dette, jeg vil ikke dø, er utrolig glad i de få, nærme vennene jeg har på jorden, og selv om jeg er inne i en litt mørk periode nå så håper jeg at også det vil ordne seg. <3 :)

Lov meg å ta godt vare på dere selv, og kos dere masse, ta godt vare på deres egne og det som er ditt og deres! Dere er alle utrolig spessielle, og jeg er glad for at dere som leser bloggen min, gjør det, alle mine faste lesere, og nye lesere betyr mye for meg!

Til slutt;
Lisa Loeb fremføre Ozzy Osbournes låt "Goodbye to romance":

VI BLOGGES! :-) <3


06.07.2011, 20:59

På tide med en personlig uttømming...
Har nettopp kommet hjem nå etter en sykkeltur på 5 timer, i sola med en mange oppover bakker på hjemveien. Syklet cirka 4 mil, i håp om å komme vekk en viss negativ energi, også kalt depresjon som er på vei.

Jeg har en tanke om hva som er verst med depresjonen, jeg er riktignok mye ute blant andre folk, men føler meg likevel ensom veldig mye likevel, har flere gode venner her i Oppdal, men så er det nesten ingen her jeg har mye til felles med, ved tanke på interesse, meninger og lignende. Og det gjør at jeg veldig ofte kan føle meg mer ensom ved en del folk i Oppdal enn om jeg faktisk er alene, og dere skal vite at jeg er glad i alle vennene mine her i Oppdal og at det ikke er noe galt med de, på noen måte!
Er bare jeg som er så alt for sær... På godt og vondt.



I tillegg til ensomhet så sliter jeg også med noe som ligger i slekt med det ordet, nemlig kjedsomhet.
Jeg har lite å ta for meg, jeg kan alltid skaffe meg en del oppdrag som tegneoppdrag, filmprosjekter og slik... Jeg har flere uleste bøker liggende og noen timer med film som jeg enda ikke har sett. Men de tingene frister ikke mye her og nå... Vet ikke hvorfor... Så jeg har faktisk en god del ting jeg KUNNE gjort, både av interessemessige hobby-ting, og viktigere ting som å rydde rommet... Men jeg sliter med det at jeg ikke gidder, og da har jeg igjen meg selv å takke....

Verste av alt er noe jeg er veldig lite stolt av, som jeg har nevnt såvidt før; sjalusi.
Jeg er ikke en person som er sjalu vist noen får en større tv enn meg eller slike ting, men jeg kan fort slite med sjalusitanker som at jeg tror at venner av meg ikke syns jeg er god nok for dem, og heller innerst inne liker å være sammen med andre enn meg plutselig...
Jeg er en tragedie, og det innrømmer jeg først som sist. Jo nærmere jeg blir ett menneske, og jo gladere jeg kan bli i det og, jo mer morsomt jeg har det med vedkommende når vi er i lag... Dessto verre kan det til tider bli når jeg og en av de vennene ikke er i nærheten. Er veldig, veldig få jeg har så tett tilknytting til, men, likevel...

Og det er tragisk, for ingen av de nærmeste har noen gang gitt meg noen grunn til å tvile på noe som helst, og det er det nesten så jeg skulle ønske, for da hadde jeg hatt en grunn til å gå rundt og tenke tanker som sliter i meg...



Jeg innrømmer at jeg også er en veldig intens og pågående person, og det er også noe jeg skammer meg litt over, har nok med at jeg ikke er så mye i lag med andre mennesker, men vist jeg virkelig føler jeg har en del til felles med noen så føler jeg at jeg kan bli nokså intens og tett... Ikke sexuelt eller noe slik, men at jeg tenker veldig mye på de få det gjelder, være veldig rask med å si fra om at jeg også er pålogget på foreksempel msn eller skype om en av de vennene jeg føler jeg har mye til felles med, logger på, mens jeg er online.

Og det som er, er at ingen av de vennene sier at de syns jeg er for pågående, men at jeg er som en venn skal være. Er nok bare enda en gang at hjernen min er unødvendig vanskelig å ha noe med å gjøre, jeg sliter en del med nervene for tiden, intense tanker jeg sltier med å legge fra meg, ikke-hyggelige ting, som har med selvtillitten min først og fremst å gjøre, vil jeg tro...

Er en del ting jeg kunne snakket ut om (ting selv velger å ikke skrive offentlig, så det så), men jeg hater å snakke om meg selv, jeg liker egentlig ikke å skrive om meg selv som jeg gjør nå heller, vil ikke fremstå slik egentlig, ønsker så gjerne å være en person folk kan være stolt av, og egoismen min er også blitt en byrde...



Ville bare få skrevet dette, og klemt det ut av meg - som enkelte mener at jeg gjør alt for ofte, generelt!...

Vil så gjerne ønske alle sammen en riktig fin og god kveld videre, ta godt vare på dere selv og deres egne!
VI BLOGGES!


05.07.2011, 22:06

Kjære alle folk og mennesker, fredsmeklere og sadister, kveldsrunkere og rundbrennere, cd-brennere og pyromaner, jenter og gutter, kvinnfolk og karer, emoer og ikke-emoer, Ali Baba og alle røverne!

Jeg har lyst til å skrive noe for dere, og det er faktisk det jeg gjør nå om det ikke er merket enda.
Jeg er en alenevandrer, en fotsråner, ja, jeg går mye rundt i Oppdal sentrum, hører på musikk og enten tenker jeg, eller tenker jeg ikke.

I dag tenkte jeg: Hva om jeg var født som en jente?


(ta meg gjerne hardt og lenge for å være useriøst og random, men jeg søkte på google under "menstrasjon" og blant et av bildene fant jeg rødvin :P Mange som fikk lyst på RØD vin nå ja! :-) )

Da ville jeg blant annet hatt menstrasjon innimellom, gammelt blod! :-D
Trust me, jeg er en forvirret stakkars jævel i en liten sauebygd, og jeg får tid til å tenke på mye rart!

Men nok om det, tilbake til temaet.
Ja, jeg ville blant annet hatt mensen om jeg var jente og IKKE gutt. Jeg liker blod, jeg blør neseblod veldig random 2 ganger i året, og da blør jeg mye, men dessverre ser det alt for sjelden, for jeg liker blod, så lenge det ikke er snakk om at jeg har slått meg eller kuttet meg eller noe på den måten.

Men mensblod, tilfeldigneseblod og syns jeg bare er en utrolig vakke og SKJØNN TING!

Og når vi er inne i underlivet til kvinnen (perverse jævel, jeg mente ikke sånn, mer metaforisk...), så syns jeg vi kan nevne fødsel også. Ok, nå så vil ikke jeg ha barn, men om jeg hadde hatt lyst på barn ville jeg helt klart vært kvinnen fremfor mannen.

Ok, en mann skyter spermen sin inn i underlivet på kvinnen, *aplaus*!
Men det er jo bare som å bestille en vase som noen skal lage for deg, gjelder å skrive riktig kontonummer også videre.

Mens kvinnen gjør så mye mer enn mannen i den prosessen, hun bærer på barnen, kroppen hennes tar i mot sædcellen fra mannen og på 8-9 måneder klarer kvinnens kropp å skape et helt menneske.
Det eneste mannen har gjort er å produsere sæd forså å gi det til en kvinne som 9 måneder senere skyter ut et levende individ som kommer "tiit teii" ut gjennom moren.


(og dette fant jeg blant mange andre kjedeligere bilder under "fødsel" på google... :-P)

Ok, to ting hittil som kvinner gjør som menn ikke gjør. Ha mensen, og lage barn. Respekt begge delene på hver sin sære måte.

Fantastisk, jeg kom nettopp på enda en ting. Ikke nok med superevnene som å lage et levende individ på kort tid, men jeg kunne også hatt superevnen "fjærnstyring"!
Kom gjerne med noen fancy håndjern, og arrester meg nå, men er det ikke nesten alltid slik at dere jenter som regel får meningene deres til slutt (overse ordene "nesten" og som regel"!)

Oh, kjære Gud, så fantastisk. Jeg begynner faktisk å forelske meg i dere kvinner GENERELT!
Jepp, det finnes mange fæle kvinnfolk, som menn! Men Gud så færre kriger det hadde vært!
"Jeg heter George W. Bush, jeg er mann og...." - greit, Bush er kanskje litt usakelig å nevne.
Men poenget skal jeg få frem.
Gutter i barnehagen og på skolene: Slåss, og blir venner igjen etter nok vold.
Mens jentene: Baksnakker, og slåss psykisk mot hverandre! Riktignok er jentenes type konflikter mer smertefyllende og laaaaaangdryg enn guttenes form for konflikter, i lengden.

Gutter slåss, og blir venner igjen fort.
Jenter slåss psykisk, rakker ned på hverandre, baksnakker og tråkker ned hverandres selvbilder, noe som kan føre til, i hverste fall, selvmord....

Men poenget mitt er.
Gutt vs. jente SOM PRESIDENT foreksempel - Hvor hærligere hadde det ikke vært om presidenter og psykopater flest i verden heller var jenter, for da hadde det vel i hvertfall vært mindre bombing, drap og sånt?
Ser heller for meg at to presidentkvinner fra to forskjellige land hadde valgt å ta tak i den terroren som å spre mest mulig dårlig rykter og lignende om hverandres land, FREMFOR å sende soldater til hverandre, forså å lemleste, bombe, massakrere og drepe fysisk!



Skjønner dere tankegangen, joda, vet den er litt på kanten, men det er jo meg selv i et speilbilde, ehm, nøtteskall var det jeg mente!

Så du store Satan dere kvinner kan ødelegge mye mer følsesmessig enn vi gutter, men fy faen så likere det likevel kunne vært I EKSTREME situasjoner som feks landskonflikter?

Jo, den jenteløsingen er med på å skape flere fordommer og råtne menneskelige hat-ting i verden.
Men tro meg, to land som kriger mot hverandre får også fordommer, av den fysiske krigen!

Men det er... For å løse litt på stemningen etter et litt mørkt kapittell... Det er en ting dere kvinner tror dere har som vi menn ikke har! PUPPER! For det har i hvertfall jeg! :-D SÅ DET SÅÅÅÅÅ! :-D

Har til syvende å sist, en ting å innrømme. Jeg har noe dere kvinner har. Kvinnelige hormoner, på den måten at jeg har VELDIG ubalansert humør til tider!

VI blogges!

PS: Dette innlegget er ment for å være noe satire-aktig, og håper ikke noen her er skrevet for å såre eller støte noen. Meningene er mine, men jeg har med vilje dratt noen av poengene litt på kanten (av stupen) for å gjøre det mer levende!

So please dont shot me (with your hearspray).


05.07.2011, 15:16

Fant nettopp ut at det kunne være seg en ide å kanskje ta med et parr bæreposer ut på tur.
Nei, altså... Jeg har ikke til vane å lufte bæreposene mine som om det var en hund, men nå er det sånn at jeg har en del brus, og energidrikker på boks og flasker. 63 bokser og flasker til sammen har jeg, hvor 39 av dem er Redbull, 5 store Redd Bull-bokser og 34 små.

Tenkte EGENTLIG å samle til jeg fikk 100 bokser/flasker, men det tar bare for mye plass på rommet, får ikke lov å ha det på andre steder når jeg enda ikke bor alene heller, hehehe...


(Alt sett fra venstre-siden :-P)


(Alt sett fra høyre-siden :-p)


(Alt sammen sett ovenifra)

Jaja, vet 63 ikke er så mye, og alt det der, er bare at jeg gidder ikke å samle på sånt i oventrevelt tall. Hehe.
Er en utålmodig fyr jeg uansett, så.. Hehe.

Men da skal jeg ut og pante.x63 jeg :)
I BLOOGGES!


04.07.2011, 20:45

JAVE EVERETT - BAD THINGS (THEME-LÅTEN TIL "TRUE BLOOD)
When you came in the air went out
And every shadow filled up with doubt
I don't know who you think you are
But before the night is through
I wanna do bad things with you

I'm the kind to sit up in his room
Heart sick an' eyes filled up with blue
I don't know what you've done to me
But I know this much is true
I wanna do bad things with you, okay

When you came in the air went out
And all those shadows there filled up with doubt
I don't know who you think you are
But before the night is through
I wanna do bad things with you
I wanna do real bad things with you

I don't know what you've done to me
But I know this much is true
I wanna do bad things with you
I wanna do real bad things with you





VI BLOGGES! <3


04.07.2011, 19:58

Kjeder meg, og fikk plutselig lyst til å kle meg litt naken for dere, metaforisk sett.
Siden enkelte alerede tror at jeg bare mååå klemme ut alt om meg selv, noe jeg forsåvidt gir faen i, så er det i hvertfall ikke noe grunn til å ikke dele litt mer med dere, selv om jeg vet ingen bryr seg, men jeg blogger ikke for dere, jeg blogger for meg selv, fordi jeg liker å blogge, og dele ting med folk, for min egen del, gjør livet lettere for meg :) På en uvanlig måte som jeg tviler på at de fleste der ute er i stand til å skjønne.




Kjønn: Gutt
Legning: Bifil, men heterosexuell
Musikk: Marilyn Manson og Lady Gaga (sammen, og hver for seg, hehe)
Stjernetegn: Tvillingene
Favorittfilm: Saw 1-7
Favoritt tv-serie: True Blood
Klesstil: Rocka, gothisk, emo.
Drikke: Sprite eller Red Bull
Mat: Pizza eller Taco
Liker ikke: Fordommer, mobbing, manipulering, falske mennesker, vold, ufrivillig tvang og trakkasering.
Liker: Folk som står for den de er, vennskap, rettferdighet, musikk, klær og film.
Det mest dyrebare jeg har i livet: Bestevenninna mi. :)
Hobby: Filmproduksjon, blogging og tegning.
+ sider: Original, selvsikker, vet hvem jeg er og hva jeg står for og tror på,
- sider: Litt små-dobbeltmoralsk, til tider veldig bitter, og veldig utålmodig.
Jobb: Lokalavisen "Opp" i Oppdal.
Typisk meg å si: "Men nok om det...", "Liksom", og i det siste: "Faktisk!" :-)
Generelt: Er født med diagnosen asperger syndrom, en form for autisme.  Og jeg bruker innimellom sminke, for morro skyld, helst sort øyenskygge og sort leppestift, og driter i hva andre mener og tror om meg da :-)

Topp 5 blogger:

1. http://mihrah.blogg.no/
2. http://happypain.blogg.no/
3. http://mybabygirl.blogg.no/
4. http://itotheg.blogg.no/
5. http://elinslaaen.blogg.no/




Og til dere som fortsatt tror at jeg bare måååå skrive alt og dele alt med alle, hehe, ja jøss, for dere kjenner jo meg så godt at dere er kvalifisert til å si det bare fordi jeg skriver veldig personlige ting om meg selv her på bloggen, så er det jo en selvfølge at jeg skriver ALT ja, riktig det. Hehe, tro meg, det er masse jeg aldri kommer til å skrive om meg selv, men ting som penislengden min driter jeg i om andre får vite eller ikke. :-)


03.07.2011, 18:55



Da har jeg omsider sett heeeele sesong 1 av True Blood, begynte å se serien for første gang fredagskvelden, og nå er altså alle episodene i sesong 1, som altså er 12 episoder på 52 minutter, sett ferdig.

Litt tidlig for meg å spørre om som fortsatt har 2 sesonger til på Blu Ray liggende å se på, men noen som vet når sesong 4 kommer på norske kanaler, og når den kommer på dvd og Blu Ray? :-)

Er så og si blodfan av serien, har ikke sett noe så bra siden jeg så Lost på dvd i flere dager, fra sesong 1-5, forså måtte vente leeeenge til sesong 6 også kom ut til slutt, hehe.

Men nok om Lost, når kommer sesong 4 av True Blood til Norge, vet den alt har startet på amerikanske kanaler... Men...

Da hiver jeg meg på sesong 2 jeg, vi blogges! :-)
Avslutter dette innlegget med kortversionen av theme-låten, langversionen finner dere nok i innlegget før dette :):

Jace Everett - Bad things


03.07.2011, 11:59

I går skrev jeg på en historie som jeg kalte "Ole elsker Kari Beate", og nå har jeg omsider skrevet del 2, beklager enkelte skrivefeil og gramatikkfeil som sikkert finnes. For å lese del 1, trykk her!

Håper dere liker historien! :-)



OLE ELSKER KARI BEATE, DEL 2


Nå var klokken snart så mye at Ole begynte å lure på om det kanskje ville bli litt upassende at han buste inn til Kari nå, men det skulle likevel ikke stoppe han.

Der ja, omsider var han fremme. Han sto rett ved porten til borettslaget hvor Kari holder til. Han trykte nervøst på knappen som tilhørte Kari Beate.

Etter noen sekunder hørte han "Hallo? Det er Kari Beate" fra høytaleren.

Helt på refleks gjorde Ole til både stemmen og dialekten sin "Ja hallo, det er Ole Bull Red Nor her fra Dagens Næringsliv, jeg lurer på om du har tid til en spørreundersøkelse?".

"Æehm, nei. Hva dreier den seg om", svarer Kari.
"Neeeeiii, du vet da.. Litt om næringsliv, og litt om dagens...", Ole følte seg dum, plutselig hørte han henne le.
"Nei, jeg har ikke tid, men det har jeg jo aldri så du får komme inn da", sa hun.

Nå kjente han at han i hvertfall var nervøs. Ikke bare hadde han vært slem mot henne sist de snakket sammen, men nå hadde han også løyet i tillegg, hvordan i all verdens land og rike skulle dette gå...

Han steg inn i heisen og og trykken på knappen som førte han til syvende etasje.
Det var svært varmt inn i heisen, Ole begynte å svette, og nervene var i ferd med å sprekke, hele han føltes som et nervevrak.
Omsider var han i rett etasje, han kom seg sakte, men sikkert ut av heisen, dritredd.

Han stirret mot døren til Kari Beate. Han sto helt stille i tre minutter, og bare stirret mot døren, dette var skummelt, selv for han.

Omsider fikk han psyket seg opp til å banke på døren, han var så nervøs at bankingen ble noe hardere og raskere enn han følte han burde gjøre.

Døren braste opp og der sto hun!

"Hva i himmelens navn gjør du her? Var det DU jeg snakket med i ste?" sa en forskrekket Kari?
"Beklager, jeg var redd for at vist.."
"Vist jeg visste at det var deg så ville jeg aldri sluppet deg inn. Det har du rett i..." sa hun.. "Men siden du først er her, så..." fortsatte hun, og ga han et tegn til at han skulle komme inn.

"Du får sette deg da..." sa hun og pekte på sofaen, i det hun gikk inn på kjøkkenet.

Ole satt alene i sofaen i et minutt, før hun kom tilbake med en mugge iste og to glass.

"Nå? Hva vil du med en teit fittekjærring som meg?" spurte hun brått.
"Æehm..." Ole fikk ikke frem et ord.

"Ole, har det skjedd noe? Har..." plutselig la hun merke til noe Ole ikke hadde latt merke til selv, det rant en dråpe blod fra Oles høyre øre... "Du blør" la hun til!.

"Hæ? Åja, det er sikkert etter ørefiken som jeg fikk av Kenneth i dag..." fortalte han.
"Stopp opp, trå på bremsen og spøl litt tilbake! Var ikke dere venner?" sa hun forvirret.
"Joo. Frem til jeg i dag fortalte han hva jeg egentlig mener om han, at han er en drittsekk jeg ikke vil være en del av lenger... Jeg har bestemt meg for å gjøre opp i dag, generelt. Og da ble det så jeg ufrivillig startet med han...".

Kari var overasket!
"At du tørr! Spesielt etter det som skjedde i går kveld!" sa hun, og ga han dagens VG.

Ole tok tak i avisen og ble plutselig veldig forskrekket, kontaktlæreren hans fra ungdomskolen var blitt drept! Det sto ingen navn, men Ole skjønte fort at det var han. Alderen, og all informasjon stemte så godt. Det måtte være kontaktlærer Ingar Wiltersen som det sto skrevet om, og gutten som sto beskrevet som misstenkt MÅTTE være Kenneth.

Jo, det måtte være sånn. Han var i lag med Kenneth så vidt i går ettermiddag og da måtte de to på Ingar på Domus-senteret. Ingar hadde kommet med en spøk på Kenneth sine vegne, noe Kenneth tålte veldig dårlig, jo det måtte være han.

Ole kjente at han ble veldig omtåket, han hørte en pipelyd, og omsider var alt helt svart, hodet hans traff gulvet og der ble han liggende.

12 minutter senere våknet han, nå lå han i sofaen til Kari, med en våt og kald klut på pannen.
"Unnskyld, jeg trodde du visste om det?" sa en veldig bekymret Kari som satt like ved siden av han.
"Kari, det er noe jeg må fortelle deg", sa Ole helt av seg selv.
"Ja, jeg har skjønt det, og jeg tror jeg vet hva du vil si. Jeg har skjønt det på oppførselen din, og jeg vet det ikke sikkert, men jeg tror jeg vet hva du vil fortelle meg, si det du" sa hun, og så han inn i øynene.

Hadde hun skjønt om følsene hans for henne? Har han virkelig vært så dårlig på å skjule ting, eller er det slik med folk som leser mye bøker, at til slutt blir alle mennesker som en åpen bok for dem?
Jaja, nok om de tankene, nå skulle hna fullføre det han kom for!

"Jeg elsker deg jeg..." sa han.

Hvafornoe, sa han virkelig det han trodde han sa, han måtte forsikre seg.

"Jeg elsker deg, jeg" sa han, igjen!

Jo, hadde han ikke sagt det for tre sekunder siden, så hadde han i hvertfall sagt det nå.

"Joda, jeg skjønte det nok... Det unnskylder ikke oppførselen din, men... Jeg tilgir deg, og skal jeg fortelle deg hvorfor?" smilte hun.

Å herre Gud, hva skjer nå, tenkte Ole!
"Jeg har følser for deg, jeg også... Og i dag har du bevist at du er noe å samle på. Du har stått ansikt til ansikt med forskjellige redsler, du har tatt oppgjør med en tett venn av deg, og i tillegg åpnet deg for noen du elsker. En slik gutt vil jeg ha. Det har alltid vært deg, og til tross for alt jeg har måtte finne meg i, så har jeg alltid likt deg, uansett. Har tenkt på deg hver eneste dag..." sa hun, og var noe skjelven omsider.



Og hva som måtte skje videre med Ole, Kari og Kenneth, får være opp til deres fantasi, for nå er denne historien slutt! :-)


VI BLOGGES! :-)


02.07.2011, 17:53

Har du lyst på nye sokker, gjerne i rødt og sort? ;-D
Da kan dette være din lykkedag, du kan nå delta i en nokså lett og enkel konkurranse hvor EN vinner, får tilsendt et par sokker, som ser slik ut:


Som dere kan se har jeg to parr sokker, det ene parret får vinneren av konkurransen, det andre parret blir gitt bort til en eller annen venn av meg.

Sokkene skulle egentlig brukes til meg selv, men da jeg pakket de ut av plastikken så jeg med en gang at parrene er for små, så har ikke prøvd de på en gang.

Alt dere trenger å gjøre er å finne en link til en god NORSK, side som selger sokker, jeg trenget minst sokker i størrelse 45, herrestørrelse.

Den personen som gir meg den kuleste linken med de kuleste sokkene på, til en størrelse som passer meg, og i tillegg ikke er alt for dyr.. Ja den personen vinner.

Vist flere av dere ambefaler meg samme link, så trekker jeg en tilfeldig person av de som måtte gjøre det.

For å delta må dere altså ha en blogg, slik at jeg kan sende vinneren en privat melding etterpå når kunkurransen er avsluttet, slik at jeg kan få en adresse å sende sokkene til.

Dessverre vet jeg ikke hvilken størrelse sokkene er i, siden det ikke står på verken kvitteringen eller på siden jeg bestilte de, men de er i hvertfall litt for små for mine herreføtter, hehe.

Ønsker alle sammen en god kveld! Satser på at konkurransen blir avsluttet innen 2 uker :-) Kommer ann på hvor mange som sender inn forslag eller ikke :-)

FOR MER INFORMASJON OM SOKKEPARRET DERE KAN VINNE, MED TANKE PÅ VASK OG SLIK, TRYKK HER!

VI BLOGGES!


01.07.2011, 19:05

Kjære alle troende og ikke troende.
Jeg er en 19 år gammel gutt, som er på god vei rett til helvete, vist det finnes noe helvete slik vi mennesker ser det.
Ikke bare er jeg litt glad i oppmerksomhet til tider, samtidlig som jeg er veldig nysjerrig, forfengelig og alt det der.

Men jeg er også en satans god fråtser. Å fråtse er det å bruke mye penger på seg selv, noe jeg har gjort for denne helgen. Skal nå kose meg med søtt og fett, for å si det sånn:

6 klassiske kokosboller, 2 muffins (lemon og blåbær),


3 store Red Bull-bokser, en God Morgen-drikke-yoghurt med jordbærsmak og


2 poser popcorn...

Jeg kjenner fort og godt nå at dette innlegget krasjer veldig med innlegget jeg skrev for en stund siden om De Utakknemlige, hehe. Og har ingen unnskyldninger å komme med på noen måte, er heller ikke en spessiel anledning annen enn at jeg har fått tak i de 3 første sesongene av "True Blood" på Blu Ray i dag, sammen med andre stæsj jeg fikk fra cdon.no i dag, som dere kan lese mer om her!

Utenom min nærmeste og bestevenninne som jeg er kjempeglad i, så er Marilyn Manson min andre Gud her i verden, og han har lært meg å være meg selv, ha mine egne meninger, og leve livet som den jeg er, mens jeg enda kan!



Jeg er den jeg er, mener det jeg mener, og tror på det jeg tror, og ingen, ikke en gang en gjeng med 1000 klone-like fjortissjenter skal få ta det fra meg, eller klare å gjøre meg mer som andre, eller få meg til å "skli mer inn i samfunnet", som noen sier, hehe :-)

Men når det er sagt, alt jeg har kjøpt av snop i kveld, blir ikke tømt i kveld, SPESSIELT IKKE Red Bullen, vet faren med å overdrive, har gått på en smell før, og det vil jeg ikke, spessielt ikke at jeg ble kjent med min beste venninne som har gjort at jeg vil leve for alltid! :-) Noe jeg vet ikke er mulig, men dere skjønner hva jeg mener.

Til slutt vil jeg håpe at flest mulig vil lese novellen som jeg nettopp har startet på "Ole elsker Kari Beate, del 1" :-)

Ønsker alle en koselig, vennlig og fin, minnerikkveld!
VI BLOGGES!


01.07.2011, 17:36

Har nettopp plassert rævva mi i godstolen på rommet mitt, og siden det ikke er mye annet å gjøre, spessielt nå etter at jeg har levert Ipod classicen min til reperasjon så har jeg nå skrevet begynnelsen på en ny historie, som jeg har skrevet og altså diktet opp selv. Håper dere vil lese den og at dere liker den:)


OLE ELSKER KARI BEATE, DEL 1

(bilde tatt fra neyheyhey.blogg.no)

"Jeg vet jeg har oppført meg svært uakseptabelt i det siste. Det har bare ikke vært så lett for meg heller. Det er dessverre noe jeg ikke har fortalt, noe jeg skulle fortalt deg for lenge siden. Jeg mente aldri at du er tykk, stygg ekkel eller rar..."...

Ole Andrè, en livlig bølle med mye fart og energi står og ser seg selv i speilet mens han øver seg på ting han skal si.
Ole Andrè er en veldig høy mann, såvidt fylt 20 år gammel. Han er normal tynn, går ofte i jeans og slitne olabukser, som regel en enkel billig t-skjorte kjøpt på salg og et par slitne joggesko fra forrige årtusen.

Ole er en veldig typisk uheldig kar. Han havner gjerne opp i konflikter, han er som oftest der de største skandalene skjer og likevel, alltid uten vilje.
Ole Andre liker egentlig ikke slåssing, skandaler, konflikter, missforståelser, sorger og lignende, han bare havner i veldig mye uheldige situasjoner likevel.

Det er torsdags ettermiddag og han står å ser seg selv i et speil på et offentlig, skittent toalett.
I hånden har han et lite bilde av en jente han har såret flere ganger, dessverre har han også tøffet seg på hennes vegne for å inponere de kuleste gutta i gjengen.

I går kveld kalte han henne for "en jævla paranoid fittekjærring av en biblioteknerd", hennes navn er Kari Beate, en litt kortere kvinne på 19 år, veldig flott egentlig, og Ole har egentlig ikke brydd seg stort selv om at hun har briller og litt snodige, kjedelige klær.

Han flytter øynene ned på bildet en stund, greit nok, hva kan skje?
Han skal bare beklage seg for henne for hundre gangen... Nei, han skulle noe mer... Han skulle fortelle at han innerst inn er dødelig forelsket i henne...

"Hm..." tenker han for seg selv.
"Kanskje det er flott om jeg tar et oppgjør med gutta først, og forteller de ting først... Ikke faen, jeg kan ikke risikere at de finner på å gå til henne før jeg får snakket med henne selv. Jeg vet aldri hva de kan finne på å si..."

Han snur seg brått og går ut av toalettet, setter seg på sykkelen og sykler mot borettslaget hvor Kari Beate, hans store forelskelse bor.

Etter fem minutter var han kommet godt inn i byen, nå var det ikke mange minuttene igjen før han skulle vært fremme, hadde det ikke vært for den gigantiske trafikken.

Mens han står å venter på at han kan krysse veien mot nabogaten til sin store hemmelige kjærlighet fingrer han opp mobilen sin fra lommen. Han blir stående og tenke seg om, skal han ringe henne å sjekke om hun er hjemme? Eller vil det resultere i at hun ikke vil åpne om hun vet at han kommer?

Mobilen blir lagt tilbake i lommen, og han ser "grønn mann" på andre siden av veien, han går over veien sammen med 20 andre mennesker som også har ventet på å krysse veien.

Plutselig durrer det i lommen, han skjønner at det er noen som vil ha tak i han, og tar opp telefonen og ser at det er Kenneth som ringer når han ser på displayet. Kenneth er den verste i vennegjengen, den mest fryktbare og den med størst kjeft og størst ego.

Han bestemmer seg for å slå telefonen på lydløs og bare ignorere anropet.
Til hans store frustrasjon møter han på Kenneth like etter. Kenneth innrømmer med en gang at han har fulgt etter i et minutt og latt merke til at han har ignorert anropet.

"Er du ikke helt målretta eller? Faen er det med deg for tiden? Driter i å ta telefonen når jeg ringer å greier?!" kjefter Kenneth mens han legger merke til at Ole er litt bedre kledd enn på, ja, faktisk, bedre enn noen gang.

"Faen, er du blitt homo eller hva faen skjer?" spørr han mens han peker på klærne til Ole.

Ole kjenner stresset og en usikkerhet på hva han skal si og gjøre nå.
"Neida er ikke homo. Men det må da vel være lov å kle seg litt mer skikkelig. Prøve å vokse litt opp" ender han med å svare.

"Sier du at jeg ikke er voksen nok? For det håper jeg ikke for din skyld at du mener!" kommer det raskt fra Kenneth.

Ole blir stående å se Kenneth i øya noen sekunder uten å si noe som helst. Han tenker tilbake på ting som andre har sagt om Kenneth den siste tiden, ting som ikke er positivt, på alle de folka som har ambefalt han å kutte kontakten, og kjempe for sin egen identiten og den han egentlig er igjen, slik som han gjorde før han begynte på videregående og møtte Kenneth.

"Du, jeg skal være rett på sak. I begynnelsen var du en grei venn, du ga meg komplemanger og råd. Men nå har jeg endelig forstått hvordan du tenker. Alt det der var bare en liten del av en større plan om å få fanget min tillitt forså å etterhvert klare å hjernevaske meg forså å gjøre med meg som du har gjort med alle de andre. Kopiert deg selv, din stil og dine meninger over til andre!" kommer det plutselig ut fra en noe skjelven Ole.

Kenneth er tydeligprovosert, han ser veldig overasket ut og samtidlig noe sint. Plutselig smeller det så det høres noen meter, Ole mottar tidenes ørefik fra Kenneth!

"Er du blitt gal eller? Faen er det du sier til meg? Tørr du gjenta det? Er litt usikker på om jeg hørte rett?" kommer det ut fra en veldig provosert Kenneth.

"Ok, greit. Det er synd på deg fordi at foreldra dine nærmest ga faen i deg, og du hadde det vanskelig på barneskolen og fremdeles er usikker på deg selv..." sier Ole i det han blir brått avbrutt av Kenneth:
"Du vet faen ikke noe om min fortid, vi har bare kjent hverandre i 5-6 år. Jeg vet jævlig godt hvem jeg er og jeg har aldri blitt misshandlet av foreldra mine".

"Det har jeg heller ikke sagt, det jeg sa var at foreldra dine ga faen i deg... Og at du innerst inne er en usikker, svak og redd fyr som er desperat etter å få respekt i samfunnet." legger Ole til, og er litt redd for å bli slått nå.

"Dette har jeg ikke tid til. Jeg har ikke noe dårlig selvtillitt, men det burde du ha. Så stygg som du er, ser ut som den homoen nå!" raser det fra Kenneth før han stormer bort.

Plutselig føler Ole seg mye sterkere enn noen gang, riktignok har han mottatt en ørefik han skjelver for enda, men han har endelig turt å si hva han mener, og ikke skiftet mening undervis igjen!

Lettet og fornøyd over at det gikk så bra som det gikk begynner han å sykle videre.
FORTSETTELSE FØLGER!



Del 2 kommer når den kommer, enten i helgen eller i begynnelsen av uken :-) Kommer ann på når jeg har mest og best motivasjon til å skrive og dikte opp det :)
Ønsker alle sammen en veldig fin og god kveld videre, dere fortjener alle sammen å ha det bra, og jeg syns dere alle er noen fortreffelige brae folk, samma hva! :-)

Kom forresten over en gammel, god klassikker på facebook, som jeg vil dele med nye og gamle Ozzy Osbourne fans, og andre som bare generelt liker fine balader, og god musikk:



VI BLOGGES!



01.07.2011, 12:26

Fikk pakke fra cdon.com i dag. To t-skjorter, tre Blu Rayer, to cder og et posterflagg i silke.
Begge t-skjortene er med Marilyn Manson på, min gud, mitt forbilde og min personlige antichrist, hehe ;-):

Her ser dere den første, i xl :-)


Og her den andre t-skjorta, beklager litt lysproblemer :p

Har fra før av to Marilyn Manson-tskjorter til, men nok om det.
Blu Ray-filmene jeg mottok i dag er sesong 1, 2 og 3 av serien "True Blood" som jeg gleder meg masse til å sette meg ned i sofaen og se på, på 42 tommer-tven min i FULL HD! :-D


Cdene jeg fikk i dag var blant annet en Hits For Kids-cd med 3 cder i (70 sanger). Det er snakk om en sånn best of-samling fra de siste åra :-) Den andre er en ABSOLUTE MUSIC-plate med tilsammen 39 moderne rockelåter fra de siste åra, en 2-cders-cd :-)


Og det siste var altså det posterflagget i ren og skjer, vakker, deilig silke: MARILYN MANSON IGJEN FAKTISK! :-)


Hm, jepp, det var det jeg fikk fra cdon i dag. Men i går så fikk jeg en pakke fra superkul, gidder ikke vise alt derifra, men noe jeg bare må vise, selv om jeg vet at veldig mange gir faen (jeg personlig syns som vanlig at det er kjedelig å lese om slike hverdagslige innlegg, hihi, se lengre ned på bloggen...), så går jeg i en felle nå jeg selv har satt opp så vidt, ved å vise det også, dette skjerfet fikk jeg altså fra superkul.no i går :-P


Blir deilig å bruke på vinter og kalde høsttider det ja!
Forresten legger du merke til t-skjorta jeg har på, ikke helt? Den fikk jeg fra platekompaniet denne uken, nei er ikke rik, men får det som kaller feriepenger og også igjen på skatten som alle andre, og har betalt litt for mye i skatt i fjor for å si det sånn :-D Vel, her er en Lady Gaga t-skjorte jeg også har fått denne uken:


Xl-denne også, men i LADY-størrelse så den er likevel litt trang. Ladyer er som regel litt trange å komme inn i, hehe! :-D

Ok, men da skal jeg prøve å gjøre noe jeg gruer meg til, nemlig å ringe Apple i siste desperat forsøk for å fikse Ipoden min (Ipod classic, 160 GB), som har vært problematisk siden mandag... Har telefonskrekk så om det blir noe er spennende...

Uansett, god fredag alle sammen! :-)
VI BLOGGES! :-)


Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits