0
31.05.2014, 17:35

I går kunne man lese at jeg hadde bestemt meg for å legge ned bloggen for godt og samtidig slutte med Youtube-videoene mine. For dere som valgte å lese her inne på bloggen ble det avslørt i siste setning at det hele bare var kødd. Men, for dere som bare leste det jeg skrev på Facebook ble det nok litt verre da jeg ikke en gang la ut et hint der inne om at det hele var tull.

Og, speaking about the fish... Nå får dere den "spennende" oppfølgeren til videoen jeg la ut i går. Er jeg virkelig død?



Vi reblogges!


30.05.2014, 21:50



Med denne videoen velger jeg å gi meg, mens leken enda er god. Det har vært en god tid, jeg har hatt mange utrolig flotte lesere de siste årene som har betydd utrolig mye for meg. Det har for det meste vært en stor glede å være her inne og underholde, sjokkere og provosere dere. Jeg vil alltid se tilbake på denne tiden som en veldig interessant periode. For ikke å snakke om en veldig kreativ periode, for det meste.

Takk for alt alle sammen <3
Okei, jeg bare kødder med dere! xD





0
30.05.2014, 15:46



Vi reblogges!



0
28.05.2014, 20:13

Ble i går utfordret av ei venninne på Facebook til å skrive opp fem ting jeg er takknemlig for i livet, fem dager på rad. Det vil jeg bare få sagt, det skjer ikke. For det første så er jeg fremdeles ikke noe fan av slike kjeder hvor man gjør en ting også utfordrer man flere til å herme etterpå.

Igjen, så synes jeg sånt er å støtte en viss form for gruppepress, også er det veldig uoriginalt å kaste seg med på noe som såpass mange andre sauer har gjort før deg.. Dessuten har jeg ikke 25 ting i livet mitt som jeg kan si at jeg er takknemlig for. Jeg har 25 ting, og mer enn det som jeg er glad for og som lyser opp hverdagen min, men ikke som jeg føler meg takknemlig ovenfor.

Uansett, jeg har valgt å lage en liten video om fem ting jeg faktisk ER takknemlig for. Rett og slett fordi jeg uansett har tenkt en stund på å gjøre en lignende liste. Så DERFOR har jeg nå valgt å gjøre denne videoen, på eget initiativ, fordi jeg er ingen sau som flesteparten av dere der ute...



Vi reblogges!


26.05.2014, 00:48

I går fikk jeg god hjelp fra min gode venn Rune til å lage en ny Ting som irriterer meg-video, bortsett fra at denne gangen handler den ikke om ting som irriterer meg, men heller om ting som vennene mine irriterer seg over. Angående meg.

Det hysterisk sanne og politisk korrekte resultatet kan nå endelig sees i FULL HD og det som er. Så ta frem popkornet og kos dere, det ville jeg ha gjort!



Dersom dere likte det dere nå fikk se og fremdeles har noe tid til gode, noe dere selvfølgelig har, så synes jeg også dere kan ta en titt på tabbevideoen. Det er nemlig ikke bare-bare å lage såpass gode videoblogger, selv for en profesjonell skuespiller og entertainer som meg.

Mot slutten av videoen under vil dere også for første gang få se to eksklusive klipp som aldri før er blitt vist.




Dumt spørsmål, men.. Hva synes dere? ^^

Vi reblogges!



1
25.05.2014, 18:38



Det er ikke alltid like lett å vite hva folk og fe egentlig mener.
Noen som kjenner seg litt igjen?

Vi reblogges!


23.05.2014, 19:03









Her har dere fire av totalt 16 bilder jeg har vært ute og tatt i dag, med selvutløser, så ble ikke like bra som de kunne blitt ellers om jeg hadde hatt en slave..
HVA SYNES DERE? :)

Vi reblogges!



23.05.2014, 15:38

Plutselig akkurat nå var det en tanke som streifet meg. Jeg begynte å tenke litt tilbake på forskjellige drømmer jeg har hatt gjennom årene. Først skal det sies at jeg har hatt et par gode (men merkelige) drømmer. Jeg har foreksempel drømt at jeg nærmest har fløyet fra min fars skorsteinspipe til mine besteforeldres. Altså hoppet fra tak til tak. Det er cirka 120 meter å hoppe fra disse husene i følge Google Maps.

Så ja. Jeg har hatt noen mer positive drømmer. Men de aller fleste jeg kan komme på er drømmer som kanskje ikke er av den veldig positive typen. Som veldig liten drømte jeg blant annet at min filleonkel fra Nord-Norge helt tilfeldig ba meg om å rekke ut hendene før han så strødde noe som kunne minne om bakepulver på dem, forså å sette på meg håndjern, plassere meg inn i en politibil og kjøre bort. Det eneste som ikke er veldig tilfeldig med dette er at han faktisk var politi på dette tidspunktet. I dag har han nok gått av pensjon.

Det skal sies at jeg ikke var veldig uskyldig som barn, blant annet stjal jeg begge husnøklene til farfar og farmor forså å gå langt oppi skogen kaste dem i håp om at de alltid skulle være hjemme sånn at jeg kunne besøke dem akkurat når jeg ville. Mye på grunn av at jeg aldri hadde noe særlig til venner ellers i livet før jeg ble rundt 15 år gammel...

Ellers har jeg også hatt mer brutale drømmer som at min mor stakk meg ned bak sofaen med en kjøkkenkniv. Jeg har hatt drømmer om at hele Norge har vært fullstendig bombet i stykker, at jeg har gått rundt blant masse nedbrente hus og bare funnet den ene utbrente kroppen etter den andre, gjerne rester av familie og bekjente.. Og på den tiden fikk jeg ikke lov til å se slike filmer som jeg ser en del av i dag. Det jeg så på den tiden var ganske uskyldige filmer, som regel rettet mot barn.

Jeg kan fortsette å fortelle om mørke drømmer, men jeg føler egentlig det ikke er nødvendig. I stede vil jeg heller gå rett til poenget. Kan det tenkes at folk med en noe lav selvtillit gjerne har mer depressive og negative drømmer (også kalt mareritt) enn folk med ganske godt selvbilde?



De siste årene har de fleste drømmene mine nemlig vært mer av de positive, til tross for at jeg ser mye verre, mer brutale og skumlere filmer og serier nå enn noen gang. Poenget mitt er at jeg har fått en litt bedre selvtillit nå enn da jeg var barn og hadde de mest hyppige marerittene. Jeg har fremdeles problemer med meg selv, men de ligger på en litt annen skala nå. Jeg gikk veldig ofte rundt med store, vonde skyldfølelser som barn, samtidig som jeg var ofte veldig nervøs, usikker og redd.

Hva tror dere, kan selvbildet ha en betydning for hvor lyse eller mørke drømmer hjernen vår produserer? Hva er deres drømmeerfaringer? 

Vi reblogges!


22.05.2014, 22:06

Uten å virke spesielt bitter eller nedverdigende ovenfor flesteparten av menneskeheten vil jeg likevel være helt ærlig og si at det er få mennesker her på jorden som jeg finner spesielt interessant. I hvertfall få som jeg finner såpass fascinerende som den skapningen jeg har tenkt å gjøre et intervju med nå.

Dere som har fulgt bloggen min en stund husker helt sikkert at jeg har nevnt Julie tidligere. En skapning jeg fort fant et par gøyale likheter med da vi ble introdusert for hverandre. Foreksempel er hun kun fem dager eldre enn meg, og vi har begge til felles at vi er utstyrt med par "huggtenner", for ikke å snakke om at vi begge har en større forkjærlighet for det mer.. Hva skal man si. De tre M`ene. Det makabre, det mørke og Darth Maul.

For dere som ikke visste det var jeg faktisk sykelig opptatt av å tegne denne unike Star Wars-karakteren som barn. Det var uten tvil denne tatoverte skapningen fra en galakse langt, langt borte jeg brukte flest ark og blyanter på i en periode på hvertfall 3-4 år, minst.

Den gangen tenkte jeg neppe at jeg ville finne noen som er like fan av denne skikkelsen som det jeg var da, i hvertfall ikke noen som om mulig er enda større fan av Maul som jeg var da. Men en slik person ser det likevel ut som jeg nå har klart å finne.

Sånn, da føler jeg at introduksjonen sitter (jeg sitter i hvertfall i tastende stund) og at intervjuet kan begynne!
 



Først og fremst, tusen takk for at du vil stille opp på dette intervjuet. Hvordan har du det for tiden? Hva er du for øyeblikket aktuell med?
- Bare hyggelig! Tusen takk for at du valgt meg å intervjue! Akkurat nå består tiden mest av eksamen, og jeg vil mest sannsynlig starte med min masterutdannelse etter sommerferien i kunstvitenskap. I sommerferien planlegger jeg å jobbe med noen nye kunstprosjekter og cosplay. 

Jeg vet ikke om du allerede er klar over det, men vi har begge til felles at vi begge har vært ganske så fan av Darth Maul. Det vil si, jeg var veldig, veldig fan av han som barn, mens når det kommer til deg så har jeg forstått det slik at du er veldig fan av han per dags dato. Hva er det med dette vesenet som fascinerer deg sånn?
- Jeg hadde en liten anelse om at du muligens likte han. Han er en fantastisk karakter som skulle fått så mye mer fokus i Episode 1. Uten han hadde jo ikke filmen vært noe særlig. For min del er jeg utrolig fascinert av alt som har med sithene å gjøre.

Darth Maul og Darth Nihilus er mine favoritter. Når det kommer til Darth Maul må det være personligheten og bakgrunnen hans som fascinerer meg mest. Syns det er spennende med tanke på at han er så målbevisst og lar ingenting sette en stopper for hva han ønsker.


Julie her som selveste Darth Maul.
© Bildet er tatt av Danarki - danarki.net / danarki.blogg.no

La oss holde oss litt til Star Wars-universet en stund. Til neste år kommer det én av totalt tre nye filmer. Hva slags tanker har du rundt den kommende trilogien? Tror du de vil bli dårligere, bedre eller omtrent like gode som de hittil utgitte filmene nå som George Lucas ikke lengre har så mye han skal ha sagt?
- Da jeg hørte det var jeg en smule skeptisk. Grunnen til dette var jo at Disney har kjøpt opp Star Wars, og man ser jo at nesten alt Disney tar i blir til søppel. Jeg krysser bare fingrene for at dette ikke skjer med Star Wars også. 

Foreløpig har jeg ingen spesielle forventninger til de kommende filmene. En liten ting jeg kunne ønske var at de kunne heller ha fokusert på The Old Republic, for det er så ufattelig mye å ta for seg der. Tror mange som blant annet har lest bøkene og tegneseriene, og ikke minst spilt onlinespillet hadde hatt mer glede av dette enn å starte en helt ny forlengelse av Star Wars-universet. 

Hva er din personlige favoritt av de filmene som er kommet ut hittil, og hva er det med den filmen som du liker ekstra godt?
- Jeg må jo si som de fleste andre at jeg liker de første tre filmene. Det er spesielt The Empire Strikes Back som er min favoritt. Den er så fullført på alle måter, og er virkelig en fornøyelse å se på. Man går på en måte ikke lei. Det er vanskelig å si akkurat hvorfor når jeg i grunn har noe positivt å si om alle filmene, men denne er kanskje den jeg finner mest interessant.

For ikke lenge siden forsøkte selveste Darth Vader å stille som presidentkandidat i Ukraina. Dersom han hadde fått stille til valg her i Norge, hadde han fått din stemme? Og, hvordan tror du han ville gjort det som Norges neste statsminister?
- Så absolutt. Jeg syns det var utrolig artig å lese om dette. Jeg er en av dem som aldri har stemt, og jeg kommer neppe til å gjøre det heller. Det er nok den indre konspirasjonsteoretikeren i meg som stopper meg fra å gjøre det. Men hvis selveste Darth Vader hadde kunne kommet til makten så hadde jeg med glede hjulpet han opp med en stemme. Jeg tror han hadde blitt en helt fantastisk statsminister med god politikk. ;)

La oss nå prate litt om klær, mote og stil. Uten å overdrive må jeg få si at du er veldig original når det kommer til hva du kler deg i, noe jeg virkelig digger! Har du noe spesielt som inspirerer deg?
- Tusen takk! Det var hyggelig å høre! Det er sjeldent at mote og klesstiler generelt inspirerer meg. Jeg kler meg etter hvilken stemning jeg er i.  En av mine største inspirasjonskilder er porselensdukker og jeg har alltid hatt en fascinasjon for disse. Det var aldri en hensikt fra min side å se perfekt ut, men det er noe spesielt med disse dukkene. De viser noe unikt ved seg, og de har det uskyldige ytret, men man vet aldri hva som skjuler seg bak fasaden. Har i grunn alltid følt at jeg har mye tilfelles med disse.

Ved siden av dette er jeg også fascinert av gamledager, og prøve å få inn noen vintageelementer. 40-tallets femmé fatale er en annen inspirasjonskilde, men jeg kopierer ikke denne stilen til punkt og prikke, men putter de små elementene fra dette inn i min egen stil. Syns det er viktig at personligheten skal skinne igjennom. 


© Bildet tilhører Julie Filion

Får du ofte kommentarer fra fremmede på det du har på deg? Hva er isåfall de mest slitte kommentarene du har fått?
- Hehe, ja det hender at det kommer noen kommentarer. Som regel er det mest hyggelige kommentarer, men det hender jeg får noen sære kommentarer. Sist jeg kan huske var da jeg var ganske sortkledd og det var en som kommenterte dette og spurte om jeg var en "trollkjerring". Men kommentarer som dette ler jeg alltid av. Jeg bryr meg rett og slett ikke hva folk sier. Bedre å være en freak enn A4 sier nå jeg.

Har du alltid vært like bevist og original når det kommer til klær? Hvordan kledde du deg som barn?
- Vel, jeg var en veldig guttejente da jeg var barn. Jeg var en av de små emobarna som gikk mye i striper og band t-skjorter. Husker jeg var enormt stor fan av Murderdolls, Deathstars og Wednesday 13, så mye av min stil kan minne om disse bandene (bare mindre gjennomført). Er glad den perioden er over og at jeg har funnet min egen stil. Å kopiere andre blir bare dumt.

Hva er dine synspunkter på det motepresset, og for ikke å snakke om det kroppspresset som så mange lar seg styre av i dag?
- Jeg er en stor motstander av dette. I bloggen min skriver jeg mye om dette og mange av innleggene kan være krasse, men personlig mener jeg at det er en av de verste tingene ungdommene står fremfor i dag i det materialistiske samfunnet. Det er et unødvendig press på alle måter, og toppbloggerne som sprøyter inn botox, restylane og silikon i en alder av 18 år er ikke akkurat gode forbilder. Jeg er en stor tilhenger av individualisme, og føler også dette burde være et fokus innenfor det presset som mange står ovenfor I dag. 

En annen ting vi ikke kommer utenom å snakke litt om er vår felles forkjærlighet for det generelt noe makabre, mørke og morbide. Hva er det med disse tre m'ene som du liker så godt?
- Det tror jeg har vært en interesse fra jeg var liten. Kan i grunn ikke huske når jeg ble fascinert av dette. Det er vanskelig å si akkurat hvorfor, men det mørke og ukjente er ufattelig spennende, og jeg elsker å skremme meg selv. Jeg syns det er veldig artig å utforske det syke og makabre.

Jeg er nok definitivt en gorehound, og får virkelig ikke nok av disse drøye makabre filmene. Grunnen til at jeg liker disse tingene kan nok gjøre med at disse tre m'ene beskriver meg selv også. 


© Bildet tilhører Julie Filion

Har du en creepy historie fra virkeligheten som du liker spesielt godt?
- I farten så må det være historiene om selvmordssektene. Jeg er over gjennomsnittet fascinert av religion, og da spesielt nyreligiøsitet. Min favoritthistorie må være om People's Temple og Jim Jones. Vet ikke hvorfor, men det er noe skremmende fascinerende med disse kultlederne. Det har kanskje noe med hvor sykt et menneske kan bli hvis det får for mye makt.

Fra virkelighet til fiksjon. Har du en spesiell favoritthistorie fra den mer oppdiktede verden?
- Det er et vanskelig spørsmål. Jeg er jo en stor tilhenger av creepypastas, og det er så mye spennende å velge mellom i den sjangeren der. Det er spesielt de creepypastaene som er koblet opp med nostalgiske tegneserier og spill fra barndommen som er spesielt artig å lese om. Pokemon creepypastaene (Pokepasta) må være favoritten tror jeg. Spesielt Lavender Town Syndrome. 

En ting som var ganske populært over nettet for en stund siden var fenomenet "Kill-Fuck-Marry". Hvis du måtte velge mellom Jason Voorhees, Freddy Krueger, Pinhead. Hvem ville du giftet deg med, hvem ville du hatt deg med, og...Ja, la oss si at de for en gangs skyld ikke var udødelige, hvem ville du ha myrdet?
- Hmm, det er et godt spørsmål. Jason Voorhees er som et stort barn, så vet ikke om jeg akkurat ville verken ha giftet meg med han eller hatt samleie med han. Freddy Krueger kunne jeg kanskje ha giftet meg med. Det hadde vært gøy og hatt en mann som bare kunne ha hoppet inn i drømmene til folk man ikke liker.

Pinhead syns jeg er den mest attraktive av de tre, og det er med tanke på hans elegante holdning og kreative ideer. Så jeg vil si at hvis jeg absolutt måtte, ville jeg hoppet i køys med Pinhead. Haha! :P Men jeg vil virkelig ikke drepe Jason. Han er så søt på så mange måter, så tror jeg hadde hatt veldig dårlig samvittighet om jeg hadde gjort det.

Dersom du hadde fått være gudinne for et helt døgn og fått absolutt all makt til å gjøre absolutt hva du ville gjort og ikke hadde hatt noen begrensninger. Hva ville du gjort?
- Å stille en særing som meg det spørsmålet kan gi et veldig rare svar, men jeg ville satt menneskene tilbake i naturtilstanden og kvitte meg med all form for materialistiske unødvendigheter. En annen ting jeg kanskje hadde gjort er å få inn en zombieapokalypse. Mye bedre å skyte zombier med gode venner enn å betale skatt sier jeg alltid. Men helt ærlig tror jeg at hvis jeg skulle vært gudinne ville det nok fått katastrofale følger.

En annen ting jeg forbinder deg med i en veldig stor grad til tillegg til horror, Star Wars, mote og bloggen din er det faktum at du har et veldig godt øye for bilder, malerier. Kort fortalt, kunst. Hvor lenge har likt å male og tegne?
- Jeg startet å tegne på den tiden jeg lærte å gå. Kunst er den største lidenskapen jeg har, og det vil alltid ha en utrolig stor plass i livet mitt. Kunsten min er ikke bare bilder, men en del av sjelen min.


© Bildet tilhører Julie Filion

Er det noe spesielt du liker ekstra godt å lage? Og har du noe konkret du derimot ikke er så begeistret for?
- Jeg liker å lage malerier med sterke temaer, slik som tabuer og religiøse motiver. Jeg vil at betrakteren skal åpne øynene og tenke. Jeg føler at kunst er et ufattelig sterkt virkemiddel og kan sette i gang mange følelser og tanker. En ting jeg svært sjeldent tegner er portretter som er tatt fra fotografier. Jeg respekterer for all del de som gjør dette, men for meg blir det helt feil å holde på med. Jeg føler ikke at jeg gir noe av meg selv, og bildene blir livløse.

Hvis det hadde vært mulig å fått til et møte mellom deg og en avdød kunstner, hvem ville du ha møtt og hva ville du ha snakket med vedkommende om?
- Det må være Caravaggio. Maleriene hans vekker så mange følelser i meg, og jeg tror aldri jeg har blitt så sterkt påvirket av å betrakte malerier som hans. Jeg ønsker å lære hemmeligheten hans bak de fantastiske bildene, og lære meg teknikken han brukte. Tror også det hadde vært utrolig spennende og hatt en samtale med han.


© Bildet tilhører Julie Filion

Helt til slutt vil jeg avslutte med en liten klisjé. Det kjente øde øy-ultimatumet. Dersom du hadde måtte strande på en øde øy. Du kan kun ha med deg tre ting, verken mer eller mindre. Vi har ingen anelse om hvor lenge du hadde måtte bli der. Hvilke tre ting hadde tatt med deg?
- Tegneblokka, tegnesaker og et sverd. Tegning er som terapi for meg, så uten tegneblokka hadde jeg nok ikke klart meg. Jeg må jo også tenke fornuftig, så et våpen er alltid greit å ha. Et sverd er et farlig våpen, og det krever jo verken ammunisjon eller annet utstyr. Man må jo alltid tenke at det kan skjule seg farer på øya, og da er et sverd som våpen kjekt å ha.

Det absolutt siste jeg nå lurer på er; Hvordan tror du vi to hadde klart oss om vi måtte leve med hverandre på en temmelig isolert, ikke alt for stor øy?
- Jeg tror vi hadde klart oss helt fint! Vi har jo ekstremt mye tilfelles, så jeg tviler på at det hadde blitt noen stille stunder. Skrekkfilmer og andre makabre ting er jo noe man kan snakke timesvis om! :)
 


Tusen takk Julie for at du tok deg tid. Du er rett og slett en fryd og bli bedre kjent med og som jeg allerede har skrevet, et av de mest fascinerende skapningene jeg vet av! ^^

Til dere som fortsatt ikke har sjekket ut bloggen til Julie kan den finnes ved å klikke her. Når det er sagt vil jeg også anbefale å legge merke til profilen hun har på DeviantArt som man kan finne her!

Ønsker alle sammen (det vil si, noen unntak er det jo), en riktig god kveld videre!
Vi reblogges!



0
22.05.2014, 19:32

Sitter og venter på mandagens Hotel Cæsar-episode på Tv2 Sumo. Jeg kjeder meg og fant akkurat ut hva jeg kan bruke de neste minuttene til. Mange har sikkert fått med seg at det er et såkalt LOL-virus som sprer seg på Facebook nå. Sette dette før?:



Denne har jeg fått av et par stykker i de siste ukene. Jeg må bare spørre... Dere som faktisk har trykket på denne linken... Hvorfor? Hvorfor spurte dere ikke avsenderen om hva det var på forhånd? Er dere rett og slett så naive?

Jeg synes rett og slett det er tragisk at det finnes folk som er så lettlurte at man klikker på sånt. Dersom du er rammet av dette viruset, ja, så har du fortjent det da du tydeligvis ikke har høyere IQ. Idioti er dessverre svært utbredt.

Sånn, da skal jeg se på Hotel Cæsar ^^

Vi reblogges!


22.05.2014, 14:13



Denne lille rakkeren hadde lagt seg i postkassa mi i går ettermiddag! Naaawwww..

Vi reblogges!



0
20.05.2014, 15:52



Takket være mitt lille favorittmonster Catzy har jeg den siste tiden fått en viss interesse for science fiction-horror. Vel, i hvertfall når det kommer til Aliens-serien!

Nå skal det sies at Aliens-filmene ikke er de første innen science fiction-sjangeren jeg har likt. Det er vel ingen stor hemmelighet at jeg var VELDIG, VELDIG oppslukt av Star Wars for noen år tilbake og hadde en tid hvor jeg nesten ikke tenkte på annet. Så har vi også Jason X (den tiende Jason Voorhees/ Friday The 13th-filmen) som jeg også likte ganske bra ^^

Har noen av dere sett disse filmene?
Vi reblogges!





0
20.05.2014, 10:55



Vi reblogges!



 


16.05.2014, 16:54


© Bildet er tatt fra hansel25.livejournal.com

For en del år tilbake postet jeg et lignende bilde for at folk skulle finne tre ord som beskrev dem selv. Nå synes jeg det er på tide at vi drar igang igjen noe lignende. Igjen har jeg vært for lat til å lage et bilde selv så igjen har jeg tatt noe som noen andre har laget.

De tre ordene som beskriver meg er "whore", "fool" og "kid". Jepp, jeg er en lettlurt, horete unge. Passer egentlig litt for bra...

Hvilke tre ord har du funnet som beskriver deg som person?

Vi reblogges!


15.05.2014, 12:34


© Bildet er tatt fra olivesnwine.com

De er her hver dag. Helt ubedt.
Noen ganger så bråkete
at jeg intet annet kan høre.

De forteller meg hva jeg skal tenke.
Ofte svært lite hyggelige ting
som bryter meg ned.

De gir meg ordre om hva jeg skal gjøre.
Jeg har vært deres slave et helt liv,
jeg kan ikke flykte.

 De er kaoset i mitt hode.
De er mine indre stemmer,
min fortapelse... og død.



0
13.05.2014, 12:47

Familiegjenforening. For noen er det et ord som er positivt ladet. Men for noen familier er det et ord som får det ene familiemedlemmet etter det andre til å hagle. Under det som skulle vært en hyggelig middag på foreldrenes bryllupsdag går brødrene i familien i verbalt angrep på hverandre. Idyllen får derimot sin siste spiker i kisten når det bokstavelig talt begynner å fly piler inn i rommet.



Familien gjør det de kan for å overleve angrepet. Det vil si, noen er selvfølgelig mer i sjokk enn andre og derfor ikke i stand til å tenke like klart. Derimot så er det én som klarer å overraske med ganske så uante talenter og som ganske tydelig har lært et og annet om å overleve når det står på som verst. Men holder det til å holde de siste gjenlevende i huset i live? 

"You're Next" er en film som på flere måter har overrasket meg svært positivt. Først og fremst skal det sies at jeg ikke hadde de aller mest høye forventningene til denne filmen, men det skyldes ene og alene at jeg ikke har lest noe særlig om filmen på forhånd, enda jeg ser nå at det er mange troverdige anmeldere verden rundt som har gitt den veldig god kritikker, og det er ikke uten grunn!


© Bildet er tatt fra filmweb.no


© Bildet er tatt fra filmweb.no

Dette er en film som man bare se om man har sans for horror. I tillegg til at den er til tider ganske voldelig og blodig som jeg personlig liker ganske godt så er filmen også temmelig intelligent, og det er det ærlig talt ikke mange filmer innen denne sjangeren jeg føler at jeg kan si det samme om. Den byr på det ene overraskelsesmomentet etter det andre, noen av de klarer man kanskje å gjette seg til, mens andre sekvenser kommer heller brått på.

I tillegg er filmen jevnt over veldig spennende. Den kan kunsten å få adrenalinet til å gå løpsk, og det føles for å si det rett ut, jævlig deilig. Filmen skal også ha for soundtracket som er med på å løfte stemningen opp et ekstra hakk gjennom taket.


© Bildet er tatt fra filmweb.no


© Bildet er tatt fra filmweb.no

Hvis jeg i hele tatt skal nevne en eneste ting som er med på å trekke denne filmen litt ned så er det at man kunne jobbet litt mer for å få de få overraskelsesekvensene som ikke er like vanskelige å forutse til å nettopp være litt mer uforutsigbare. Men når det er sagt, så har jeg faktisk ikke mer å pirke på hos denne morbide familiemassakeren som må være en av de beste skrekkfilmene som noen sinne er produsert de siste 20 årene. Se den!!!

Terningkast 

Vi reblogges!



0
09.05.2014, 22:32



Vi reblogges!



0
09.05.2014, 21:51

Hadde egentlig tenkt å holde kjeft om det, men nå kommer det likevel. Jeg kommer IKKE til å støtte den IDIOTISKE badeutfordringen som går nå, av to årsaker. Først og fremst er jeg ikke noe glad i det meste som er blitt veldig mainstream. Jeg synes dette er å støtte en form for gruppepress, og gruppepress er noe av det jævligste jeg vet om. Det blir litt som om jeg skulle begynt å drikke alkohol. Bare innrøm det, dere fleste som drikker begynte på grunn av at "alle andre" gjør det. Jeg kan ikke få sagt det nok hvor sterkt jeg misliker slike ting som folk flest gjør fordi "alle andre" har begynt å gjøre det, det er i hvertfall hva jeg tror om denne greia... Jeg gidder ikke å være en sau.



Den andre grunnen er at jeg ikke har så veldig lyst til å bade ute nå da jeg ikke vil oppmuntre kroppen til å skaffe seg lungebetennelse og det som er. Takk!




0
09.05.2014, 20:05

Vi reblogges!



0
09.05.2014, 00:38

Marion Cobretti (Sylvester Stallone), bedre kjent under kallenavnet Cobra er den hensynsløse politimannen som straffer kriminelle på sin egen måte. Han er av den holdningen at dersom man skal vinne over byens grusomme mennesker så kan man ikke alltid følge loven til punkt og prikke, for da har man alt tapt.


© Bildet er tatt fra filmforager.com

"Cobra" er på mange måter en katt og mus-historie. En dag får han i oppdrag fra høyeste hold om å finne en grusom seriemorder som herjer i byen. En seriemorder som vel og merke ikke handler på egen hånd. Dette vil på ingen måte bli pent.

Jeg skal med en gang innrømme at jeg likte denne filmen. Men den har flere svakheter i seg. Først og fremst er ikke plottet det tykkeste og mest vanntette jeg har fått servert. Actionsekvensene i filmen er mørke og til tider voldsomme, akkurat som man forventer av en Stallone-film. Dessverre føler jeg i alt for stor grad at jeg har sett det meste før, og det er ingenting i denne filmen jeg finner spesielt originalt. Også må det sies at den dessverre har gått litt ut på dato...

Dette er først og fremst en film for de som liker filmer med en god dose, god gammeldags VOLD. Hvis man liker det, og samtidig er en noen lunde eller ganske stor fan av Sylvester Stallone, så er dette en film jeg vil anbefale. Men er du heller ute etter en viss historie, er det like greit å se noe annet.


© Bildet er tatt fra ulozto.net


© Bildet er tatt fra imcdb.org

For mitt vedkommende som er blant de som liker Sylvester Stallone ganske godt og i tillegg er en stor fan av mørke voldscener så er dette en helt grei film. Ikke like bra foreksempel Rambo-filmene, men... Ja, som jeg allerede har skrevet, den er grei nok.

Helt til slutt vil jeg legge til at i denne filmen spilte Stallone mot det som skulle bli hans kommende kone, den danske skjønnheten Brigitte Nielsen, som han hadde et ekteskap med frem til de ble skilt i 1987. 

Terningkast

Vi reblogges!



1
08.05.2014, 17:48



Dagens lille oppmuntring fra Cdon.

Vi reblogges!


08.05.2014, 02:07

Fikser ikke lengre oppvasken
Akkurat nå føler jeg meg som et veldig mislykket menneske. Jeg vet at det er flere enn meg som ikke akkurat har oppvasken som noe favoritt blant gjøremålene i hverdagen, men jeg lurer på hvor mange det er som faktisk har de plagene jeg har begynt å fått den siste tiden...

Nå i natt er det nemlig tredje gangen på veldig kort tid hvor jeg ikke har klart å fullføre oppvasken, til tross for at denne gangen var det egentlig ikke så mye å ta engang. Det som har begynt å skje er at jeg begynner å tenke på blodårene mine, spesielt de jeg har i venstrearmen... En ting mange ikke visste om meg er at blodårer er en av de tingene jeg fort kan bli svimmel av.

De siste tre gangene har det vært nærmest umulig å ikke begynne å tenke på at de er der. Selv om jeg ikke ser dem så skjer det. Kan ha noe med at jeg bruker armene og hendene på en litt annerledes måte enn vanlig som gjør at jeg har lettere for å tenke på de der og da. Jeg vet ikke hva det er, men jeg har alltid syntes at blodårer er noe ekkelt. Jeg blir fort veldig svimmel av det, og det blir ofte så ille at jeg ikke takler det lengre og bare må gi opp og sette meg ned.

Det har ikke vært sånn før. Eller ok, det har vært enkelt episoder hvor jeg har hatt denne utfordringen, men ikke tre ganger på rad, og ikke så intenst som nå. Er det noen som kan tenke seg hvor nedvergende det er å ikke en gang fikse oppvasken lengre av noe så simpelt som sine egne, helt uskyldige blodårer som man har hatt hele livet?

Veldig usikker på meg selv, og vennene mine...
Enten blir jeg veldig fort svimmel av å tenke på blodårer og tatoveringer (som fort kommer automatisk når jeg først har begynt å tenke på blodårene), eller så blir jeg stående og tenke på ting som provoserer meg og som gjør meg sint. Jeg får kort fortalt ikke konsentrert meg til å fullføre oppvasken.

For øyeblikket sliter jeg med en del usikkerhet rundt en del venner av meg. Uten å gå inn på hvorfor så føler jeg at jeg igjen ikke kan snakke med noen om enkelte ting... Jeg føler meg så alene, jeg føler meg ignorert. Vel, det er et menneske den siste tiden som har gitt uttrykk for at hun bryr seg om meg og til og med at hun er bekymret, men... For å si det sånn, det er bare en person jeg faktisk tror bryr seg litt om meg nå og som ikke bare sier det...

I tillegg til at jeg også er usikker på om folk egentlig bryr seg og ikke bare når det passer dem, så er jeg også veldig usikker på hvor lenge det og det vennskapet kommer til å vare. Jeg har jo aldri vært spesielt god på å beholde noen. Og ja, jeg vet hva dere tenker. DETTE har jeg skrevet før, så derfor skal jeg ikke gidde å utdype denne usikkerheten mer nå. Men ja, jeg føler meg veldig ensom, og jeg sliter med å føle meg sett, sliter å tro at folk faktisk bryr seg og at det ikke bare er noe de sier der og da.

Slekta er verst?
Det var en gang noen som sa at slekta er verst. Vel, akkurat det kan jeg ikke si meg enig eller uenig i. Det kommer helt an på hvem vennene dine er, og hvem som er i familien din... Og ja, det kommer også en del an på hvem du er. Når jeg tenker meg om tror jeg det var Gjertrud Krogstad fra Hotel Cæsar som sa det en gang, så...

Men ja... Årsaken til at jeg også nevner dette er at jeg ikke føler jeg har et helt ok forhold til familien for øyeblikket. Det skal sies at det ikke gjelder alle, men det er enkelte akkurat nå som rett og slett skulle fått seg en kraftig smekk. For å si det sånn, enkelte i familien er blitt en av flere grunner til at jeg gleder meg til å en gang komme meg vekk og forhåpentligvis flytte til Voss om et år eller to... Det er spesielt en i familien jeg nærmest vil kategorisere som en drittsekk for øyeblikket. Men nok om det.

Helseplager og fortsatt forelsket?
Kort fortalt sliter jeg en del nå. Skulle ønske at det ikke var mer jeg trenger å få ut, men det er det... Uten at jeg vil gå noe nærmere innpå hva det er så vil jeg likevel si såpass som at jeg har noen helserelaterte plager for tiden, og nå sikter jeg ikke til de utfordringene jeg allerede har nevnt over om at jeg blir svimmel bare av å tenke på blodårer. Nei, for saken er... Det er et par andre ting også som har plaget meg som ikke er like psykisk som akkurat de greiene der... Forhåpentligvis ikke noe alvorlig, da det minner meg om noe jeg har vært plaget av før... Så akkurat de greiene går nok over... I hvertfall, jeg går ikke til noe lege enda.

Det siste jeg skal nevne før jeg skviser dette innlegget ut i offentligheten er at oppi alt jeg nå har nevnt så svever det også FREMDELES en del tanker rundt en spesifikk person for tiden. En person som jeg selv enda ikke har fortalt om disse følelsene til, og slik håper jeg at det fortsetter, ellers er jeg redd at bare alt skal gå til helvete igjen akkurat som det har gjort de andre gangene jeg har likt noen og deretter fortalt det etter en stund. Er det noe livet har lært meg så er det at jeg er et mislykket menneske når det kommer til kjærligheten. Det er ingen som vil ha meg på den måten.


© Bildet er tatt fra webpsykologen.no

Og jeg vet jeg har nevnt det før, men akkurat dette er en større del av en større straff som min ufødte storebror/ storesøster har satt i gang mot meg for at jeg ble født og ikke det barnet som opprinnelig skulle vært mamma og pappas første barn. Det var aldri meningen at jeg skulle bli til, og derfor er det i hvertfall ikke meningen at jeg skal lykkes særlig godt sosialt, og spesielt ikke at jeg noen gang skal komme i noe forhold med noen.

Åååå.... Som jeg skulle ønske at jeg kunne være ærlig og si at det "bare" var alt dette jeg har å stri med for tiden... Men det er mer... Det er flere ting jeg gjerne skulle luftet, ting jeg skulle ha snakket ut om. Men av forskjellige grunner så er jeg redd for hva som kan skje om jeg forteller om det som enda er helt eller delvis ufortalt. Rett og slett fordi dere kommer til å dømme meg. Det er rett og slett ingen som vil kunne forstå. Og heller ingen som egentlig vil bry seg om å vite om det.

Sånn.. Nå har jeg skrevet litt om hvorfor jeg har vært litt ekstra stille den siste tiden... Jeg er så lei. Lei av å være så mye ensom, lei av å være så mye aggressiv, SINT og lei meg. Lei av å være så mislykket, lei av å ikke få ting til...

Vi reblogges!


04.05.2014, 17:29

Det er en ting jeg har tenkt på i det siste angående pene mennesker. Jeg har ikke så mange venner, men de aller fleste av de jeg har vil jeg si er veldig pene folk med vakkert utseende. Ikke at utseendet skal bety noe i en venneflokk, men jeg bare sier det som det er. De aller fleste i vennegjengen min er veldig pene mennesker, også er det noen få som ikke er like heldige med den biten. Men de er selvfølgelig gode mennesker og ikke minst venner for det.

Uansett. Er det flere enn meg som har opplevd at diverse mennesker dere har hatt kontakt med en lengre periode har blitt penere nå enn de var da dere ble kjent? Mener ikke at de i utgangspunktet nødvendigvis var mindre pen. Man kan gjerne ha vært veldig pen allerede i starten, men av diverse grunner så synes du at de(n) det gjelder har blitt enda penere nå enn da, uten at vedkommende ikke nødvendigvis har blitt det sånn egentlig.

Poenget mitt er at gode venner du har hatt kontakt med i en lengre periode automatisk virker som de har blitt penere på utsiden også etter at du har blitt kjent med den gode innsiden deres en stund. Altså etter at du har funnet ut hvor herlig og snill vedkommende virkelig er å ha.


© Bildet er tatt fra stylonica.com

Jeg skal komme med et konkret eksempel. Jeg har spesifikt to venninner som jeg uten å lyve kan si at jeg synes er de vakreste menneskene i verden. Og nå snakker vi fortsatt om det ytre. Men det jeg lurer på er om jeg hadde syntes det om jeg bare hadde sett de der og da uten å faktisk ha kjent de slik som jeg gjør i dag. Altså her snakker vi to venninner av meg som jeg per dags dato synes ser enda bedre ut enn Angelina Jolie og det skal faen hakke meg en del til.

Sånn, da skal jeg stoppe før jeg tilføyer masse unødvendige gjentagelser og ditten og fnatten.

Vi reblogges!


Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits