26.03.2013, 22:48

I kveld skal jeg gjøre det motsatte av hva jeg innimellom pleier å gjøre når jeg føler meg som jeg gjør her og nå. Jeg føler meg slapp, umotivert, litt lei meg og noe deprimert.

Akkurat i dette innlegget skal dere faktisk få slippe å lese noe om mitt eget liv. For det jeg har tenkt å gjøre nå er å lage en liste over ting man kan gjøre og ting man bør unngå å gjøre når man føler seg veldig down, altså i steden for at jeg selv leser lister som andre har skrevet om tips til hva man kan gjøre.


Unngå å klistre deg fast til det vonde
Det er fort gjort å gjøre seg selv til en slave av sin egen sorg når den først dukker opp. Alt for mange av oss gjør oss selv avhengig av andre mennesker, enten fysisk eller psykisk. Nå tenker jeg spesielt på ting som å skrive den ene facebook-statusen etter den andre og slike ting.

Det hjelper å få ting ut. Men alt til en viss grad. Man skal virkelig passe seg for å gi sorgen for mye oppmerksomhet, for det er sånn at den fort kan trives litt for godt og dermed bli ekstra vond å kaste.

Så for all del, få ting ut. Men ikke la deg bli for avhengig.


Få det ut
Selv om det altså er viktig å ikke gi dine deprimerte tanker og følelser for mye oppmerksomhet betyr det ikke at du ikke skal få det ut. Det er viktig å lette på trykket. Har du ingen du stoler nok på så se til å få det skrevet ned et sted. Ikke nødvendigvis på blogg, Twitter eller facebook, men på et papirstykke eller en dagbok du har oppbevart på et sikkert sted, hvis du ikke vil noen skal lese det.


Aktivitet
Det er forskjell på folk. For noen hjelper det å bare ta det helt rolig og gjøre minst mulig. Det kommer selvfølgelig an på hva man plages av, og i hvilken mengde.

Likevel, personlig vil jeg ambefale å gjøre det motsatte. Nemlig; gjør noe!

Gjør noe som gjør deg glad. Er du ikke sikker på hva du vil, så sats på å vær spontan. Spill et spill, gå deg en tur, ta deg en løpetur, legg et puslespill, ta oppvaska, lag en snø/jord/grus-mann.. Ja, dere har forstått meg.

Dersom det som plager deg er noe du kan gjøre noe med er det beste selvsagt å nettopp konfrontere det som plager deg. Dersom det er noe du ikke får gjort noe med, så må du heller finne på noe annet, som f. eks noe av det jeg nevnte over.


Aksepter ditt eget tempo
Det er ingen som kan kreve at man kan være like kvikk, glad, oppegående og fokusert hele tiden. Så i tillegg til at jeg personlig anbefaler å gjøre mest mulig når man er nede, så ambefaler jeg samtidig å gjøre det i det tempoet man klarer å henge seg på. Stress er ikke sunt og er SOM OFTEST mer en belastning en av-belastning. Så gjør gjerne så mye som mulig, men i riktig tempo.

Med mindre det er snakk om jobb for noen, så kan INGEN kreve at du skal skynde deg eller være mer blid og positiv enn du selv føler for.


Unngå for mye usunnheter
Igjen må jeg understreke at jeg nå skriver utifra mine egne erfaringer. Jeg blir ekstra overfølsom av foreksempel for mye sukker eller koffein. Trøstespis gjerne, men hver veldig forsiktig med hva du har i deg. Er du et klokt og mer fornuftig menneske som vil deg selv det beste er mitt råd å unngå mest mulig alkohol, sukker og koffein. Igjen må jeg påpeke at dette er skrevet ut i fra MINE personlige erfaringer!

Frukt og grønt gir i hvert fall meg mer enn en pose med snop, en flaske brus, alkohol eller andre usunnheter som verden egentlig burde vært forruten. Dessuten gir som oftest de sunnere alternativene også et hakk mer stabilitet, noe som heller ikke er noe minus.




Tenk på tre + tre positive ting

Like før du legger deg om kvelden så tving deg selv til å finne tre positive ting med dagen som har vært, og tre positive ting med dagen som kommer.

Det trenger ikke være de helt store tingene. Det er utrolig hvor mye de helt småe tingene i livet kan gjøre. Det kan være alt fra hva du har hatt på brødskiva, eller hva du skal ha på brødskiva til hva som har gått eller skal gå på tv neste dag. Eller at noen har sendt deg et smil eller noe.

Kort fortalt: Hva som helst så lenge det er noe du personlig finner som positivt!


Ikke lat som
Helt til slutt kommer jeg til noe av det som jeg finner mest frustrerende når andre gjør. Det er etter min mening alt for mange som gjemmer seg bak falske følelser og ansiktsutrykk. Jeg har aldri forstått vitsen med å si at man har det bra dersom man ikke har det så bra. Igjen skal man være forsiktig med å gi depresjonen for mye oppmerksomhet, samtidig skal man heller ikke unngå å konfrontere den og bare late som om den ikke eksisterer.

Hver ærlig, ikke vær falsk. Å lyve er å være falsk! Å si at det går greit eller at du har det ok, når du innerst vet at det ikke stemmer eller er usikker på om det stemmer, er å være falsk! Falskhet er noe av det VERSTE jeg vet av, og det hjelper heller ikke. Skulle du være uenig og mene det motsatte blir du ikke trodd av meg, det kan jeg si for sikkert.


Sånn, da har jeg i stede for å lese hva som funker for andre opprettet en egen, personlig liste som jeg håper flere får nytte av enn at det bare er terapi for meg å ha skrevet den.

Ønsker alle en god påske videre!
Vi reblogges!


19.03.2013, 21:12

"Kjære SpareBank 1 Kunde,

Eiere av Visa SpareBank 1 kort som starter med 410651** **** **** blir bedt om å
validere kortet i de neste 24 timene.

Dette tiltaket er nødvendig som en ny sikkerhetsløsning oppgradering skyldes skje
denne uken.

Hvis du ikke klarer å validere din kortinformasjon til 03/20/2013, vi forbeholder oss
retten til å suspendere alle online virksomhet.

Du kan validere kortet ved å klikke på linken nedenfor:"


Har du mottat en lignende mail?
For din egen skyld, IKKE la deg lure. Til tross for at det ved noen øyekast kan se ut som om denne mailen kommer fra SpareBank 1 så er dette ikke tilfelle. Denne mailen blir sendt ut av svindlere som håper at du er såpass naiv at du gir fra deg konfidensiell informasjon som de kan dra nytte av.

Fikk nettopp en sånn mail, og jeg skjønte med en gang at her var det noe muffins. Altså ikke smultring, hehe.
Uansett så sjekket jeg opp på den virkelige nettsiden til SpareBank 1, og mine mistanker om at dette er forsøk på svindel viste seg å ikke overraskende stemme.
Du kan lese mer om saken ved å klikke her!


© Foto: Den awasome Camilla Kjørslevik

Personlig vil jeg oppfordre dere andre som måtte ha fått den om å rapportere mailen, og bare fjerne den. I hvertfall, ikke trykk på linken og gjør det disse tyvene vil at du skal gjøre.

Vil på slutten av dette innlegge fortelle dere en gladnyhet som jeg vet at dere alle egentlig gir faen i, men jeg har likevel kjøpt meg en rammemadrass i dag, med plass til to. Så på torsdag kommer farfar innom for å hjelpe meg med å kaste den alt for smale, knirkete og småharde enkeltsenga jeg har hatt frem til nå! Rammemadrassen min blir fraktet hjem til meg i morgen, var faktisk så heldig å få fri frakt. Prisen ble totalt på 3990 kroner, og DET er verdt det!

Vi reblogges!


18.03.2013, 04:13



Dette innlegget er ikke ment som å forherlige verken kriminalitet eller ondskap. I hvert fall var ikke tanken det i utgangspunktet. Eller, kanskje litt. Det finnes en måte å finne ut av det på. Dersom bloggen min enda står i noen timer etter dette er publisert, da går jeg ut i fra at blogg.no mener at dette innlegget tross alt er for uskyldig til at de fjerner bloggen.

Det er bare å kaste seg uti ilden. Først og fremst vil jeg stille et spørsmål om massemord, krig og sult. Det er vanskelig å tenke seg en verden hvor ingen hadde drept hverandre. Vi kan selvfølgelig strekke tankestrikken helt ut og tenke at verken mennesker eller andre dyr dreper hverandre eller seg selv, men la oss forholde oss kun til oss selv i første omgang. Prøv å se for deg en verden der mennesket ikke drepte fra sin egen art. En verden med der ikke et eneste menneske hadde begått noen som helst for for drap, ikke en gang selvdrap. Ikke en gang drepe noe i selvforsvar.

Fortsatt skulle vi pule og skape mer og mer mennesker. Vi skulle bare kutte ut all volden og slutte å ta selvmord. Hva tror dere hadde skjedd til slutt? Jeg hører min bestemors stemme i hodet når jeg tenker på dette. Før min farmor ble mer og mer fjern hadde vi en samtale om hva vi tror hadde skjedd om det verken var krig, mord, selvmord eller noen som helst form for vold fra menneskets side i verden. Min farmor trodde nok at da ville vi til slutt blitt helt utslettet, at det ikke ville være nok plass eller nok mat igjen lengre. Altså, at vi til slutt hadde sultet ihjel fordi alt ble oppspist for fort eller at vi hadde sultet i hjel fordi det ikke hadde vært nok plass til oss lengre.

Dette er bare tanker. Jeg har uansett ikke helt troen på at dette er noe vi vil kunne finne ut av likevel. Men poenget er vel så enkelt som at det er en mening med alt. Jeg har aldri vært religiøs og kommer nok aldri til å bli det heller. Det er kanskje også litt stygt å si, men noe bra er det med at det stryker med noen der og da. Jeg tror det er helt nødvendig at det dør flere mennesker verden over hver dag. Ikke bare naturlig. Så lenge vi fortsetter å produsere oss selv igjen og igjen i det tempoet vi gjør nå så er det kanskje bra at det også dør folk av mindre hyggelige årsaker enn en naturlig, rolig død.

Jeg er ikke noe fan av vold i virkeligheten. Jeg avskyr mennesker som skader eller forsøker å eliminere andre, i hvert fall så lenge det ikke finnes en veldig god grunn. Det finnes også de jeg kan forsvare etter et drap. Noen mennesker er rett og slett i live, fordi det er forbudt å drepe de. Men poenget er, jeg er igjen ikke noe fan av vold, drap eller annen form for kriminalitet i virkeligheten. Men jeg ser likevel noe positivt i at slike handlinger finner sine steder.

Har personlig ikke noe tro på at alle forbrytere i verden kan "bli snille igjen". Så hadde det bare vært sånn at f.eks voldtektsforbrytere, barnemishandlere eller farlige nazister ble drept, DA hadde jeg også med hånden godt plantet mellom alle innvollene mine kunne si at jeg elsket drap. Men jeg gjør ikke det, jeg bare sier at jeg ser det positive i det tragiske. Og jeg er forresten for dødsstraff om noen spør, men da skal man virkelig være over 110% sikker på at man sitter med rett gjerningsperson, og den forbrytelsen vedkommende har gjort skal virkelig ha vært ille.

Men tilbake til det med ondskap. Hva er egentlig ondskap? Jeg tviler på at det som er ondskap i mine øyne er nøyaktig det samme som dere tenker er ondt. Jeg er en av de som etter en stund kan dumpe enkelte mennesker som jeg mener virkelig ikke har fortjent energien og tiden min. Jeg har dumpet tidligere venner uten å til og med si noe om hvorfor. Noen mener det er slemt. Men ja, enkelte mennesker har det hendt jeg bare har kuttet ut sånn på sekundet. Noen har jeg måttet kutte ut fordi de dessverre hadde alt for mange problemer og snakket for mye om de, noe som etter hvert ble for mye for meg.

Man kan ikke ta vare på alle, selv om man synes synd på folk. Det skal sies at de jeg har kuttet ut fordi de ble for depressive har jeg fortalt hvorfor. De jeg ikke har giddet å fortalt hvorfor er folk som burde ha forstått grunnen selv, og av unevnte årsaker burde forutsett at jeg en dag gjorde det jeg gjorde. Tilbake til saken, det finnes de som er såpass dumsnill at i deres syn er det en slem handling å dumpe de jeg har dumpet av mine årsaker. Kanskje da spesielt de jeg jo har synes synd på, men ikke orket å snakke med lengre fordi jeg måtte tenke på meg selv også.

En siste ting når det kommer til å dumpe andre mennesker. Er det slemt å eventuelt dumpe en veldig nær venn hvis saken er at du er veldig, veldig forelsket eller betatt i vedkommende, men at det ikke er sånn andre veien? Er det da slemt å dumpe et menneske fordi du selv har ugjensidige følelser til noen som tross alt aldri har gjort noe annet enn å være snill med deg? Jeg føler ikke det. Men samtidlig når man elsker et menneske så mye at man blir lett sjalu og at det gjør jævlig vondt på andre måter, da vet man virkelig at det mennesket betyr noe for en...

Og til slutt. Hva hadde godhet vært uten ondskap?
Hadde vi satt pris på livet og hverandre på samme måten om det ikke hadde vært for alt det grusomme som minner oss om at vi ikke kan ta noe forgitt?



Uten mørke, vil vi heller ikke ha noe lys, Uten ondt, vil vi heller ikke hatt noe godt.
Ondskap og godhet er to ting som er vanskelig å definere. Jeg mener at uansett hva som er hva, de er begge avhengig av hverandre. De er begge med på å skape balanse, en viktig kontrast. Akkurat som alt annet.

Takk faen for det helvete av en verden vi lever i!

Vi reblogges!


17.03.2013, 21:16

Evnen til å tenke selv, er noe av det sjeg setter høyest her i livet. Å kunne skille mellom rett og galt, dumt og smart, kun ved hjelp av egen resonneringsevne og tidligere erfaringer, er noe jeg mener alle burde klare. Dessverre blir jeg daglig påminnet om at dette ikke er tilfelle.

Jeg kjøper meg en kaffe "to go". Den blir servert i en pappkopp som er alt for varm til å holde i, så jeg tar alltid noen servietter til å holde rundt den, for å beskytte fingrene mot overoppheting. Kaffen er også dekket av et lokk med drikketut, ikke ulik den som var på antiveltekoppen jeg hadde som barn.

Det som fascinerer, og irriterer meg, er at på kaffelokket er følgende setning (eller tilsvarende) trykket inn;
"WARNING! Content is hot!"

Nei, sier du det?
Det hadde jeg aldri trodd! Ikke etter å ha brent meg på fingrene ved å ta i den alt for varme pappkoppen, og ihvertfall ikke etter å ha kjøpt en kopp kaffe, som jeg helt klart hadde klagd på dersom den IKKE var varm!

Må jeg virkelig advares mot at innholdet i koppen er varmt, når alt tilsier at det både er, og burde være varmt?

Jeg kjøper meg en duppeditt av noe slag. Hvilket slag har ikke så mye å si, da det som irriterer meg ikke er duppeditten i seg selv, men embalasjen den kommer i.

Duppeditter, spesielt sånne som kommer i flere deler, er ofte innpakket i separate poser. På disse posene står det skrevet noe i denne duren her:
"Må ikke gis til barn. Posen er ikke et leketøy. Kvelningsfare."

Nei sier du det? Dersom man virkelig ikke forstår dette på egenhånd, er det kanskje like greit at en ikke får spredd genene sine videre? Hva med å fjerne alle de unødvendige advarslene på ting? Alle advarslene som skriker mot oss om ting som er så opplagt at hvem som helst burde skjønt det. Få de bort!

Det burde virkelig ikke være nødvendig å informere om at mikrobølgeovner egner seg dårlig for tørking av kjæledyr, eller at nøttesjokoladen kan inneholde spor av nøtter.

Det burde ikke være mulig å saksøke fast-foodkjeder fordi man har blitt sykelig overvektig av å spise store mengder "mat" som stort sett består av salt og frityrolje.

Løsning:
Fjern alle advarsler og la evolusjonen ta seg av det.



-G



1
17.03.2013, 00:53



God natt alle sammen!
Vi reblogges!


16.03.2013, 16:20

Jeg vet egentlig ikke helt hva jeg skal synes om Dagbladets innsats når det kommer til nyhetene de publiserer, enten det er i papiravisen eller på nett.

Ingen her får seg den helt store overraskelsen når jeg nå skriver at jeg er daglig inne og surfer på porno. Jeg føler jeg har sett det meste, og det er virkelig lenge siden jeg ble forbauset over noe jeg har kommet over. Jeg har liksom funnet alt fra kvinner som puler hunden sin, til filmer der en tysk familie på sønn, datter, far og mor har firkant i en og samme seng, til filmer hvor roboter tar over verden og "voldtar" det de kan komme over.


© Stillbilde fra dbtv.no

Men nå var det jo ikke mine pornovaner dette innlegget skulle dreie seg om nå. Dagbladet har publisert en kort snutt fra en pornofilm hvor to kvinner sitter i en seng og blir intervjuet av kameramannen. Hun ene skal i følge Dagbladets DB-TV være 22 år og hun andre 56 år (og milf som faen i min smak).

Kameramannen roser de for å være veldig heite like før han spør hva som vil gjøre scenene de snart skal skyte noe spesielle. Da kommer det fra unge Monica på 22 mens hun peker på kvinnen (Jessica) bak:
«Vel, kanskje fordi det er min mor»

Kameramannen ler og svarer:
«Bare kanskje, bare kanskje det er derfor?»

(Se innslaget/artikkelen på Dagbladet.no her)

Det er egentlig veldig lite som får meg til å fundere ved at Dagbladet har lagt ut dette. De har gjort det ene og alene fordi alt som inneholder "porno" og "sex" i en eller annen setning suger til seg mange klikk. Spesiellt hvis de kjører "porno" inn i overskriften. Men, så kommer vi til det som slår meg; Er DETTE virkelig det beste de kunne finne når de skulle ha en porno"sak"? Jeg tror virkelig ikke denne "nyheten" inneholder noe som helst som er nytt eller fremmed for noen.

Nettet har inneholdt så mange sånne filmer i så mange år nå, så jeg skjønner virkelig ikke helt hvorfor de ikke fant noe annet de kunne bruke. Kanskje det hele bare dreier seg om litt dårlig fantasi hos den som satt og søkte etter porno å bruke der og da?

Greit, det er ikke alle som er like ofte og like mye inne og søker på så mye porno som jeg gjør til tider. Men virkelig Dagbladet, dere kunne funnet noe som var LITT mer en "nyhet".

Er dere ikke enige? Er det virkelig NOEN der ute som finner det faktum at mor og datter har hatt sex med menn sammen foran et kamera som noe ukjent og nytt? Og siste spørsmål, hva synes dere om saken?

Vi reblogges!


15.03.2013, 23:08

HVERDAGSBLOGG-ALARM!
Da er dere advart!

Dagen i dag startet med at jeg i 8-tiden i dag somlet frem mobiltelefonen som pleier å ligge i klesdungen min ved sengen når jeg sover. I går ringte nemlig mamma og fortalte at hun, mormor og morfar skulle til Trondheim i dag, og spurte om jeg ville være med. Impulsivt sa jeg bare ja, og det var ikke bare på impulsen men følte litt lyst der og da. Men så tok det ikke mange minuttene før jeg begynte å tenke meg om etter jeg hadde lagt på, og i dag tidlig sendte jeg altså en melding om at jeg ikke gadd å være med likevel. No offence, jeg er ikke så begeistret for å være blant så mange mennesker som dere vet, og dessuten er verken mamma, morfar eller morfar i nærheten av å nærme seg de stedene jeg vil til når de er i byen, så, ja..

Jeg sto omsider opp da klokken ble tolv. Sjekket posten og der var det to pakker fra Finland. Nærmere bestemt fra nettbutikken horror-shop.net. Jævlig fornøyd med de begge, eneste jeg litt på er at jeg skulle kjøpt i en størrelse mindre. Large i stede for x-large, men det får bli ved neste kjøp.




"Vår far gjør din mors mat", i følge Google Translater. Stoler på det.

Gleder meg som en 16-åring som nettopp har kjøpt seg hore til onsdag eller tirsdag, da får jeg nemlig penger igjen. Jeg elsker penger, spesielt å kunne bruke de til litt forskjellige ting. Vært mye på utenlandske nettbutikker i det siste. Tidligere har jeg så og si aldri kjøpt noe fra utlandet, med tanke på at jeg har null peiling på hvor mye toll og merverdiavgift ender på, på de forskjellige produktene, men nå har jeg funnet mer ut av sånt. Kort fortalt, jeg kommer virkelig til å fråtse meg på en del fra utlandet i fremtiden. Norges marked er rett og slett latterlig depressivt.

Ellers sitter jeg og ber til onkel Lucifer om at jeg kanskje får besøk til helga som kommer. Det vil si, ikke nå i helga, men neste uke. Det er ikke helt sikkert enda, mest fordi jeg har vært ganske depressiv i en lang periode, veldig langt nede, og da er det heller ikke alltid så kult å være de som prøver å kommunisere med meg der og da. Så det er nok mest på grunn av mitt mildt sagt dårlige humør de siste månedene at Sara er noe usikker. Jeg sliter en del for tiden, og det at jeg sliter veldig med meg selv er noe som også påvirker hvordan jeg takler å forholde meg til andre, i dette tilfelle ikke helt klarer å forholde meg til andre mennesker.

Men ja, ellers vil jeg bare ønske alle ei jævlig god natt.
Vi reblogges!


13.03.2013, 13:26

Like før jeg la meg i går falt det inn en ide til bloggen min i hodet på meg. Heldigvis har jeg klart å huske den til nå, så derfor er det på tide at jeg presenterer min nyeste liste. En liste over ti ting jeg har sluttet å gjøre, og fem ting som jeg enda gjør, men som jeg har lyst til å kutte ut eller i det minste gjøre mindre.

Dette er uvaner jeg har sluttet med:
* Bite negler.
* Spise eget sæd.
* Fysisk stalke personer jeg er opphengt i (altså følge etter folk og sånn)
* Handle og spise opp snop for opp til 200-500 kroner ukentlig.
* Skrape av død hud under eller rundt beina etter jeg har dusjet forså å ete den.
* Stjele husnøklene til mine besteforeldre og kaste de til skogs.
* Tisse i brusflasker og helle ut urinen gjennom vinduet (gjorde KUN før jeg flyttet for meg selv, mamma var litt gretten om noen gikk ned om natta for å gå på do da hun ble vekket av det...).
* Tulleringe tilfeldige fremmede med smurfestemme, eller tjenester der man trykker på forskjellige knapper også kommer det tilfeldige allerede innspilte replikker (fikk telefonregning en gang som barn på 1000 kroner, mamma og pappa blir litt sure..)
* Skryte på meg ting som ikke er sant for å bli en av de andre (Da jeg gikk på barneskolen sa jeg at jeg blant annet eide en Nintendo 64, fordi nesten alle andre gutta i klassa hadde en)
* Gå til fysisk angrep og begynne å slåss hvis jeg blir sint på noen.



Dette er uvaner jeg BØR slutte med:
* Fortelle venninner som jeg har onanert til at jeg har gjort det.
* Få andre til føle dårlig samvittighet og at de gjør noe feil, når det egentlig er mest meg selv jeg har å gå på.
* Slå eller piske meg selv når jeg enten blir sjalu, frustrert, lei meg eller sint.
* Handle alt for spontant på nettet.
* Sløve med rengjøring av rotteburet.

Har du også minst ti uvaner du har sluttet med? Hva er det du fortsatt gjør som du har lyst til å kutte ut?
Fortell!

Vi reblogges!


12.03.2013, 17:18

Dard Divorce er den kyniske, brutale og kalde historien om den vakre juristen Nathalie (spilt av Martina Ittenbach) som får livet mildt sagt snudd om til et mareritt etter at hun har skilt seg fra ektemannen Tim. Nathalie har bestemt seg for å gjøre det mest mulig vanskelig for eksmannen og er kynisk på flere vis, blant annet har hun i en lengre tid hatt en mann hun har møtt, tatt noen drinker med forså å ha seksuell omgang med på et og annet toalett.

Kampen om foreldreretten til deres to barn er heller ikke blitt en snill sak. Til tross for at Nathalie drikker, er utro og igjen kynisk, så ser det ut som om hun likevel kan vinne. Hun er tross alt barnas mor, og alt det der.



Men så en dag hører hun hennes kjære hund hyle i nærheten, uten at hun klarer å finne den. Litt senere finner hun en lapp i sitt eget hjem med ordet "Dard" på som er skrevet i noe som kan være blod. Stort bedre blir det heller ikke når hennes mann plutselig dukker opp noe senere, hardt skadet og dør i hennes fang. Eller gjør han egentlig det?

Når politiet er kommet til stedet finner de verken noe blod, ektemann eller noe som helst spor. Nathalies historie blir derfor ikke trodd, og det er lite de gidder eller kan hjelpe henne med. Etter en stund får hun en telefon fra noen som har studert lappen hun fant. Det viser seg at "dard" er persisk for ordet "smerte". Og smerte er det mye av i denne filmen.

Når en politimann som viser seg å være mildt sagt korrupt kommer inn i huset hennes blir marerittet hevet med flere nivå. Han forsøker en liten stund å spille rollen som den hyggelige politimannen hun kan betro seg til, men med hans temperament og utålmodighet avslører han brått at han egentlig bare er en kald, ustabil og mildt sagt voldelig psykopat, som sier at han har hennes to barn som ikke en gang har fylt 15 enda.

Han savner en større dose med narkotika og penger som han er overbevist om at Nathalie vet noe om, noe hun ikke gjør. Hun blir torturert og skamslått, men selv hvor mange knyttnever han planter i det trynet hennes har hun like lite å fortelle.


© Bildet tatt fra outnow.ch


© Bildet tatt fra outnow.ch

Som en del psykopater gjør, så begår også denne mannen noen feil som gjør at Nathalie klarer å overvinne han ved å myrde han påpass voldelig måte at hun er helt sikker på at han ikke våkner igjen. Men, det er slett ikke bare denne han ene Nathalie skal få lide under i denne filmen. Marerittet har så vidt begynt.

Hard Divorce er en smertefull film som skiller karakterenes lem og kroppsdeler fra hverandre i noen totale usensurerte, blodige, detaljerte og groteske bilder. Man får blant annet se en 14 år gammel gutt bli kuttet i to med motorsag fra topp til tå mens den også veldig unge søsteren sitter fastbundet i plastikk og må høre og se på.


© Bildet tatt fra bloody-disgusting.com

Denne filmen lar INGEN TING ligge igjen til fantasiene. Og den scorer høyt blant de forventningene jeg har når jeg skal se en film i den sjangeren denne ligger på; SPLATTER!

Hvis jeg tillater meg å være noe skeptisk så er enkelte av skuespillerprestasjonene litt under middels til tider, men den største ripa ligger likevel på det tekniske. I enkelte scener er man rett og slett nesten nødt til å ha undertekst for å høre hva som blir sagt. Dette er ikke ofte, men noen ganger er lyden så lyd på de som snakker, samtidlig som volumet på musikken er noen hakk høyere, som altså gjør det til en unødvendig utfordring å høre hva som blir sagt.

Ellers er det ikke mer å utsette på denne. Dard Divorce er en heslig, grotesk, veldig voldelig og fæl film, akkurat som en god splatter SKAL være!

Terningkast

Vi reblogges!


11.03.2013, 22:35

Fallet
Jeg husker det som om det var i går. 25 årsdagen min. Den dagen da jeg gjorde noe jeg hadde tenkt mer eller mindre på fra og til hver måned, hvert eneste år helt siden jeg var veldig liten. Det hadde tatt meg så lang tid å endelig gjøre det. Før hadde det bare vært tanker, den dagen ble alle tankene knust og omgjort til en handling.

Det var torsdag. Klokka hadde ikke rukket å bli så alt for mye. Sola hadde så vidt begynt å titte frem. Natta før hadde jeg sittet oppe i noen timer, skrevet brev. Jeg kan ikke lengre huske hva jeg skrev, ikke en gang hvor jeg la brevene. Men jeg husker meget godt fallet. Ikke selve landingen, men fallet.

I et helt liv hadde jeg levd med så mye tungt som jeg ikke lengre kunne leve med. Noe av det som hadde vært verst, spesielt mot slutten var den intense sjalusien. Ja, så skal vi ikke glemme ensomhetsfølelsen. Alt hatet, sinnet. Flere hadde der og da sagt at de forsto meg, men jeg visste bedre. Menneskeheten er sånn at man gjerne sier det man vet den andre vil høre. Til syvende og sist er menneskeheten de største selvbedragerne og hyklerne som noen gang har spasert på jorda. Som barn kunne jeg til en viss grad like andre mennesker, enkeltmennesker vel og merke, men aldri når de ble til grupper.

Etter som jeg ble eldre ble ting bare mørkere og mørkere. Jo, det gikk opp og ned. Jeg har jo hatt mine lyse stunder jeg også. Men mot slutten ble de sjeldnere og sjeldnere. Livet er egentlig som ei plate. Ren og vakker i starten, men det er bare et tidsspørsmål før alt slår hakk. Og selvfølgelig, noen raskere enn andre. Jeg klarte ikke lengre ta vare på meg selv, og hadde heller ingen til å rense lakken for meg heller. Så da gikk det som det gjorde til slutt.

Det var som sagt veldig tidlig på dagen. Det var sommer, jeg er utrolig nok et sommerbarn, selv om jeg aldri har følt meg som et. Jeg hadde tatt meg en aller siste runde i sentrum. Tenkt tilbake på diverse hendelser. Runden gikk egentlig rimelig raskt. Jeg hadde uansett fått mer enn nok tid til å tenke tilbake de siste årene uansett, noe jeg også gjorde. Det bare ble slik siden jeg ikke lenger var i stand til å se frem, og siden jeg også hadde overlegent mye tid å tenke på. Kanskje var det derfor alt ble som det ble, i tillegg til alt det andre? I tillegg til at jeg aldri ble født sterk nok, i tillegg til at jeg aldri har klart å henge meg på de sosiale spillereglene som alltid hadde stått i veien for at jeg skulle klare å beholde venner i lengden.

Alt gikk plutselig så veldig fort. Omsider bare var jeg der, på stedet der det egentlig ikke var lov å være, spesielt ikke å klatre. Jeg hadde jo klatret der før, spesielt da jeg var sånn 16-17 år. Du vet hvordan gutter i den alderen er, jeg var ikke ulik de andre på akkurat den fronten. Men ja, omsider var jeg der. Jeg smug meg gjennom noen skifersteiner, forså å klatre opp en stige, gå noen meter bortover et tak, forså å klatre opp to stiger til.

Utsikten var så vakker. Skyene hadde begynt å blåse bort til et annet sted. Himmelen var ikke helt ren enda, men snart. Snart. Jeg så ned, meterne ned var mange. Det var vel derfor jeg hadde valgt nettopp dette stedet. Jeg tenkte i grunn ikke noe spesielt. Jeg kunne kjenne at en tåre eller to kom litt beskjedent nedover kinnet, men jeg ante ikke hvorfor. Jeg følte meg ikke trist, jeg var veldig sikker på at det var dette jeg skulle gjøre. Denne gangen skulle jeg lykkes, denne gangen skulle ikke bli som de andre. Noe jeg også hadde rett i. Tørr å gjette at jeg kanskje sto der i sånn fem minutter før jeg løftet den ene foten over, så den andre. Alt jeg trengte nå var bare å slippe taket, bøye meg fremover og bare vente i noen sekunder på å bli helt fri.

Så jeg bøyde meg fremover, og falt. De siste sekundene føltes som i en film, sakte film. De tankene jeg helt sikkert skulle tenkt der oppe fikk jeg heller mens jeg stupte mot bakken i en brutal fart. Jeg rakk å tenke på de få menneskene jeg hadde hatt kontakt med de siste åra, de jeg ikke lengre hadde kontakt med enten fordi jeg hadde kuttet kontakten for å spare meg selv for sjalusi og unødvendig krangling, eller fordi de ikke hadde orket min personlige tragedie lengre. Men jeg var ikke redd, jeg fikk aldri tid.

Om jeg angrer? Ja, men ikke på det aller siste. Jeg angrer på at jeg ikke ga mer faen tidligere. Jeg angrer på at jeg ikke var flinkere til å bruke mer tid på de som virkelig betydde noe, fremfor de psykiske vampyrene som ikke egentlig fortjente min kjærlighet, sympati og energi. Jeg angrer på de gangene jeg ikke hadde sagt hva jeg mente, fordi jeg var for feig. Jeg angrer på de tingene jeg sa nei til. Men mest på at jeg såret hun jeg skulle elske mest i løpet av livet. Den jeg skulle elske mest ble også den jeg skulle såre mest, selv om det aldri var med vilje.

Men om jeg angrer på selvdrapet? Jeg vet ikke... Jo, når du spør, litt. For nå er alt slutt. Nå kan jeg aldri gjøre godt igjen det jeg gjorde vondt for andre mens jeg var i livet. Nå får jeg aldri reist de stedene jeg hadde drømt om, som jeg aldri rakk. Nå får jeg aldri sett de millioner av splatterfilmer som jeg engang hadde bestemt meg for at jeg skulle. Heller får jeg ikke vite alt jeg ikke fikk svar på. Og alt det andre.

Men når det først ble som det ble, så er jeg i hvertfall veldig glad for at jeg alltid var så åpen. Selv om jeg ofte følte at de tingene jeg åpnet meg om til folk var ting de skulle ønske de ikke visste, så er jeg i hvertfall glad nå for at de vet, og dermed slipper å lure så alt for mye nå som jeg er borte...


Fotograf: Jannike Grøtte Warberg.


Hva synes du?
Er en god stund siden jeg har skrevet en historie nå. Og man kan vel si at denne her skiller seg litt ut i fra det jeg har skrevet tidligere. Kan også innrømme at faktisk alle tankene er virkelige tanker jeg egentlig tenker hver dag, men at jeg ikke tror at det vil gå helt sånn som med jeg-personen i denne teksten. Håper dere liker den selv om dere kanskje ikke liker den.

Vi reblogges.

 


11.03.2013, 16:06



Fikk nettopp lyst til å lage en liste over hva slags mennesker jeg har enten lite respekt for eller absolutt ikke noe respekt for i hele tatt. Skulle du beklageligvis være en kombinasjon mellom alle de 15 punktene jeg har skrevet, beklager jeg på dine foreldres vegne.

* Folk som må drikke eller være ruset på noe for å være sosial med andre.
* Folk som må være sminket for å være blant andre.
* Folk som ikke tørr å si hva de mener, og jatter med omgivelsene de er i der og da.
* Folk som mener at vold eller frykt er en måte å få respekt på.
* Folk som skader andre fysisk eller psykisk.
* Folk som tror at meningen med alt finnes i en enkel bok.
* Folk som blir sure/masete/dramatisk om noen ikke svarer/snakker like mye/fort som de skulle ønske.
* Folk som er bortskjemte.
* Folk som mener at alt og alle kan kjøpes for en pris.
* Folk som bare er i stand til å se ting fra sine egne vinkler.
* Folk som drikker og fester hver uke, og blir irritable hvis det ikke lar seg gjøre en uke.
* Folk som blir smått eller helt fanatisk når folk de ikke engang personlig kjenner (en eller flere kjendiser) er i nærheten.
* Folk som både er en tilhenger av Justin Bieber, Tokio Hotel, One Direction og Kurt Nilsen.
* Folk som støtter pelsindustrien.
* Folk som er trangsynte og drar alle i en gruppe under samme kam. (Et unntak: Hvis det er snakk om Islam!)



Hva slags type folk har du enten veldig lite respekt for eller ingen respekt for i hele tatt?

Vi reblogges!





10.03.2013, 17:47



Kom over en videoblogg hos det søte sjarmtrollet CutiePie (kjæresten til vblog-gameren PewDiePie) hvor hun hadde gjort en Scariest Things TAG. Dette fant jeg ut også kunne være noe for meg. Og på en annen side, jeg har ikke veldig mye annet å blogge om for tiden.

Som dere skjønner så har jeg bestemt meg for å henge meg på.
Jeg har riktignok oversatt den til norsk, da den originale er på engelsk.

I. Skumleste virkelige opplevelse?
Det var noe som skjedde for veldig mange år siden. Jeg, min bror og en kompis av brodern satt på rommet vårt og leket med lego. Det var absolutt ingen andre hjemme da enn oss tre. Plutselig hørte vi stemmer som ropte på oss. Fjerne stemmer! Vi gikk ned, vi ransakte hele huset, og området rundt. Ingen! Likevel var stemmene der fortsatt!

II. Skumleste paranormale opplevelse?
Her har jeg dessverre ingenting å fortelle.

III. Har du noen gang kjent noen dømt for voldelig kriminalitet?
Ja, jeg vet om to. Og begge har jeg vært nokså nære venner med en stund. Men har kuttet kontakt med de for en stund siden. Han ene begikk selvmord like før jul.

IV. Er du mørkredd (Hvorfor / Hvorfor ikke?)
Nei, jeg er ikke mørkredd. Når det er nevnt er det en ting som plager meg når jeg er ute og ikke kan se noe, og det er tanken på at jeg skal tråkke på et eller annet dødt eller halvdødt dyr. Ikke veldig delikat akkurat, selv for meg.

V. Har hjemstedet ditt noen skumle historier eller legender?
Ja. I 1731 ble en kvinne ved navn Eli Stenboeng henrettet her på Oppdal som den siste personen som ble det. Årsaken til henrettelsen var at hun hadde født et barn i all hemmelighet og attpåtil tatt livet av det, altså en slags etter-abort. Jeg mener også å huske at noen har sagt at den som sørget for å få henne henrettet var hennes egen far som var lensmann her i bygda.

Det går også en vandrehistorie om henne om at hun en dag i dag går rundt søppelplassen som går mot Vollan skole, og leter etter hodet sitt som hun enda ikke har funnet. Selvsagt mest aktiv om natta.

VI. Hva er din favorit urbane legende?
Det må være Bloody Mary, hvis ikke den legenden blir for gammel til at den regnes som urban.



Tom for bloggideer?
Ta en Scariest Things TAG du å! ^^

Vi reblogges!


10.03.2013, 12:04

Aldri siden jeg så de aller to første "The Texas Chainsaw Massacre"-filmene har jeg sett en så morbid, rå, brutal frastøtende og samtidlig blodig underholdende film som den jeg har sett nå.

Lena (spilt av Olfa Fedori) er en søt og uskyldig, polsk vaskedame. På jobben får hun fort god kontakt med den britiske og pratesyke jenta Birdie (spilt av Ainsley Howard). Hun får også hilst på hennes bror Elbie (spilt av Toby Alexander) som i motsetning til søsteren ikke kvitrer like mye. Når de er ferdig klarer Lena sånn akkurat å miste bussen hjem. Birdie mener det er hennes skyld at Lena mistet bussen og tilbyr Lena å bli med hjem til henne og broren. Der og da takker Lena ja til noe hun skal få angre groteskt på i ettertid.



Når de er fremme og inn i hus blir Lena brått angrepet bakfra, hun svimer av og våkner ikke før flere timer senere. Når hun så er våken igjen våkner hun til uhyggelig skriking som virkelig tyder på at hun helst skulle vært et annet sted. Plutselig kommer det en mann og en kvinne ut fra hver sin dør inn til Lenas nye soverom. Det viser seg at de er sammen, og forteller at de fra og med nå skal være Lenas nye foreldre. Lena oppdager dessuten at hun ikke får sagt så mye etter at hun for noen timer siden ble stukket i halsen med en sprøyte.

Det er rett og slett ikke alle familier som er som alle andre. Lenas nye "bror", "søster", "mor" (spilt av Dido Miles) og "far" (spilt av Perry Benson) er mildt sagt ikke normale på noe som helst plan. Hun har blitt ufrivillig "adoptert" hos en familie som er så grotesk, voldelig og avskyelig at selv.  "Moren" i familien har et usunt forhold til arr. Bare må Lena sitte stille mens "moren" lager forskjellige arr nedover ryggen hennes som hun selv synes er veldig vakkert, spesielt på så søte engler som Lena. "Faren" er langt i fra noe renere glansbilde, da det blant annet er en scene hvor han sitter og tilfredsstiller seg seksuelt med en avskåret vagina fra et tidligere offer.


© Bildet tatt fra horroraffair.org


© Bildet tatt fra fanpop.com

Lena blir fortalt at hun tross alt er veldig heldig. Hvis hun lærer seg familiens regler vil hun kanskje slippe å være lenket fast slik som "søsknene" hennes. "Faren" forteller at hvis hun er snill jente og følger husets regler så vil det gå bra med henne, slik som de to andre "søsknene" som har vært der lengre. Hun får tross alt tak over hodet, gratis mat og klær. Hun er jo tross alt, "veldig heldig".

Lena innser at hun må spille på "foreldrenes" tillitt for å ha sjanse til å rømme en gang. Det ser ut til å gå veldig bra en stund, faktisk så bra at "søsteren" hennes Birdie blir mektig sjalu og en dråpe engstelig for at Lena snart vil totalerstatte hennes plass.


© Bildet tatt fra lovelockandload.com

Hvordan det hele ender vil jeg som dere kan gjette, ikke avsløre.
Dette er i mitt syn en såpass godt gjennomført film at den på kort tid har blitt en av mine nye favoritter. Den er sadistisk til det ubeskrivelige, den er rett og slett helt usmakelig. I tillegg til at den er veldig mørk har den også en form for humor i seg, for de som er i stand til å se den. Dette er heller ikke en film med bare innvoller, tortur, misshandling, kannibalisme, fucka julestemning, nekrofili, fucka familieidyll, blod og brutal vold, oppi alt smågodtet finner man også en god historie.

For en filmsadist som meg selv er det ingen tvil om hvordan terningen lander denne gangen.

Terningkast

Vi reblogges!


09.03.2013, 15:50

Tenkte å lufte et par tanker igjen, jeg. Akkurat som med gårdagens innlegg blir heller ikke dette et innlegg med bare et eneste spesifikt og konkret tema

Sandane til påska?
For noen dager siden ble jeg forespurt av Camilla om jeg ikke ville reise ned til Sandane uka før påskeferien for å blant annet få med meg et stykke hun skal delta i på skolen. Da er det helst snakk om at jeg reiser sånn at jeg er der senest torsdag 21. mars. Nå er det ikke lenger sånn at jeg er noe reisejomfru, jeg har reist alene for første gang da jeg dro til Nordfjordeid i februar, så det er ikke lengre sånn at jeg er superbekymret for selve reisen.



Men så kommer det som mest sannsynlig kommer til å holde meg hjemme akkurat i den perioden. For det første kan man si det er en stor grunn til at jeg så sjeldent som nesten aldri går på kino og sånn. Jeg liker virkelig ikke å ha flere mennesker rundt meg, jeg blir lettere sur og irritabel av slikt, rett og slett.

Dessuten, og dette er ikke for å være slem mot noen, men jeg er også litt tvilende til resten av konseptet rundt stykket. Jeg er utrolig sær på hva jeg får meg til å gå på, hva jeg orker og gidder å høre på og se. Og i dette tilfellet kan jeg heller ikke bare reise meg og gå om jeg finner noe uinteressant, slik jeg kan foreksempel hvis jeg går på kino her i Oppdal. Altså, hvor skal jeg gjøre av meg liksom til Camilla er ferdig? Ut og teste ut kvaliteten på horemarkedet i Sandane, om det i hele tatt eksisterer? Njai, dont think so.

Så leder jeg meg nå til skepsis-punkt nummer to. Hjemreisen! Det er et håp om at det ikke blir så stress når jeg reiser til Sandane, om det hadde blitt den 21. mars. Men det er hjemreisen, UANSETT DATO, jeg ser for meg hadde blitt et større helvete. Påskerushen er alt jeg trenger å nevne.

Når alt dette er nevnt skal det også plukkes frem at jeg selvfølgelig har lyst til å reise til Sandene og besøke Camilla en dag. Debuttreisen min til Nordfjordeid har ikke skremt meg til å reise utenfor Oppdal igjen. Så ja, jeg vil veldig gjerne ta meg en tur ned ditt, bare ikke akkurat i den perioden som jeg har fått spørsmål om. Jeg har ikke bestemt meg 100% enda, dette er fortsatt noe jeg tenker på (ellers hadde jeg ikke luftet emnet her nå), men jeg tror jeg blir mest mulig INNE i leiligheta mi i påska, og unngår mest mulig menneskekontakt først som sist.

Sort er for faen meg en farge
Egentlig kunne jeg gjort et veldig langt innlegg nå. For det er masse jeg tenker på, men det er ikke alt jeg bør skrive like offisielt, samtidig som hvis jeg skriver "alt" nå, hva skal jeg da skrive om i fremtiden? Neida, det vil ikke bli noe problem, det er alltids noe å skrive om.

Men ja, dagens andre punkt, og kanskje det siste i dette innlegget, siden første punkt ble såpass langt.
Svart/sort er en farge! Helt siden jeg reiste ned til Nordfjordeid i februar har dette virkelig plaget meg. Jeg kunne unngått å tenke på dette hvis det ikke hadde vært for at jeg laget et quiz-spørsmål til ei venninne om "Hvilken farge er den motsatte av svart", da fikk jeg høre av de to jeg var med der og da at sort er ikke en farge fordi det har de liksom lært.....



Dette er noe av det mest mongolide jeg har hørt, hvis man ignorerer religionen her nå. Jeg orket ikke å diskutere dette der og da, for jeg tror ikke at noen hadde gitt seg. Men noe av det første jeg faktisk gjorde da jeg kom hjem til Oppdal igjen var å google temaet. Det ser ut til å være like mange meninger om dette som alt annet.

Dere kan selv google det opp, og se hva som liksom er grunnen til at sort og hvitt ikke er noe farge, men heller noe som har med lys å gjøre. Jeg bare spør, hvem faen har rett til å si at sort eller hvitt ikke er en farge, fordi at det skal være sånn og sånn? Det er mye i verden som ikke er noe mening i å diskutere, fordi det faktisk finnes en sann fasit. Men akkurat dette er et unntak. Jeg gjentar, HVEM I HELVETE HAR RETT TIL Å SI AT SORT ELLER HVITT IKKE ER NOEN FARGE!

Jeg fikk en genial kommentar på dette for en liten stund siden, som faktisk var såpass bra at den skal få et par sekunders ekstra oppmerksomhet nå.

Kommentaren er skrevet av en av bloggerne bak Stupid Things:
«SVART ER JO SÅ KLART EN FARGE.
''Hey, hvilken farge har du på tskjorten din? Den her ikke noe farge.. den er svart..'' (???)»

Amen til den kommentaren!

Jeg kjenner rett og slett jeg blir sint bare tanken at det finnes folk som kan finne på å seriøst si at sort ikke er noe farge! Og igjen kommer jeg på at jeg misliker menneskeheten. Sort og hvitt er like mye en farge som grønt, orange, gult og blått. Utifra de grunnlagene jeg har funnet på internett blir det like dumt å si at sort ikke er en farge, som at de menneskene som har spesielle sykdommer som gjør at de har pels i ansiktet ikke er et menneske, men mer en ape, fordi mennesker skal ikke ha pels.

Sånn, da tror jeg at jeg skal la tastaturet ligge for en stund! ^^
Eller nei; SVART OG HVITT ER farger, basta!

Vi reblogges!


08.03.2013, 17:56

Da vår herre skapte vår klode glemte han å legge inn et filter mot at dumme parasitter skulle feste seg til den for så å bli værende. Noe av de parasittene han nok må ha angret på at han lot komme til er de parasittene kalt "såkalte kristne" som legger skylden på han hver gang det skjer noe tragisk i verden, da er det den gamle mannen som er sint. Det mest ynkelige er at de "såkalte kristne" innerst inne nok vet at stakkaren er for gammel og svak til å forsvare seg selv mot det bildet de "såkalte kristne" lager.

Vel, jeg føler fortsatt at jeg har skrevet nok om religion for en del år fremover, derfor skal resten av innlegget ikke dreie seg om det på noen måte.

Jeg har hittil laget tre innlegg over ting som irriterer meg. Jeg har også laget et innlegg om ting jeg hater, og i ettertid laget et annet innlegg om at "å hate" er et såpass sterkt uttrykk som igjen tilsier at jeg egentlig ikke hater det meste på den "såkalte listen". Jeg i tillegg laget innlegg om ting som gjør livet for meg verdt og leve. Jeg har også skrevet fordummende og nedvergende om ting, og det er mer det siste jeg har tenkt å gjøre nå, bare på en litt annen måte enn jeg har gjort får.

Med andre ord, jeg vil dele en liten "liste" med dere over ting jeg rett og slett bare syns er dumt. Ta den for hva den er.


I. Gigantiske pupper

© Bildet tatt fra myspace.com

Jeg liker bryster. Det er ikke sånn at jeg er homofil eller noe. Så ja, jeg liker bryster, kvinnebryster for å være konkret. PUPPER, for å skrive det rett ut. Men det får da være måte på. Jeg kan forstå de som oppsøker kirurg etter at de har hatt et eller flere utklemte fostre til å totalforandre det som før var en respektabel pupp til å bli to misshandlede jur. Det jeg ikke forstår er de som gjør sine helt vanlige pupper om til... Store, et eller annet... Ballonger!

På svært mange felt er jeg ikke som de andre. I går holdt jeg på å kverke bestevenninna mi da jeg ærlig sa at jeg ikke forsto hvorfor Heidi Alexandra ikke gikk videre i Idol, da jeg faktisk mente hun hadde et talent i fremføringen sin. Men ja, tilbake til temaet om store pupper. Dette er som resten av innholdet på bloggen min; mine meninger. Altså, jeg vet at jeg skiller meg litt ut i fra en del menn da jeg faktisk har veldig lite interesse av pupper. Du kan for min del ha Anne Dahl Torp sine bryster for min del. Det gjør ikke noe for meg om dama har små bryster, jeg synes nesten det er det aller fineste jeg om vi først skal snakke pupper. Jeg er heller ikke totalt hjerneskada, og jeg har ikke noe i mot om dama har litt større, men dog NATURLIGE pupper heller. Men, ja. Da kan jeg skvise pupp til neste punkt.

II. Morten Ramm

© Bildet tatt fra dagbladet.no

La meg få dette helt klart. Morten Ramm er for meg en mann som kun mennesker med mangel på selvrespekt liker. Hans såkalte humor kan på ingen måte kalles for kvalitet, men kvantitet! Bare det at han gjerne blir beskrevet som kronjuvelen av "Torsdagskveld fra Nydalen" burde si mer enn nok om hvor dramatisk fort det går nedover med æren til Norge i dag, med tanke på at dette er et program som har gått sesong etter sesong.

Dette er selvfølgelig ikke Morten Ramm eller resten av gjengen sin skyld, det er DERES skyld, dere som uke etter uke bruker en times tid på dette døve (ikke for å virke diskriminerende) programmet! Morten Ramm er noe av de dummeste menneskene jeg har sett på norsk fjernsyn, sånn hvis man ser bort fra Petter Pilgaard og noen til... Men... Poenget, Morten Ramm finnes ikke morsom. Dessverre er det litt for mange andre som synes at han er nettopp det, og her har dere enda en grunn til hvorfor jeg avskyr menneskeheten! Den er fordummende, uten respekt for seg selv og med stor mangel på smak og kvalitet! Gud (skulle ikke nevne han mer nå, men..) skulle brukt LITT lengre tid da han skapte oss...

Jeg vurderer herved å opprette en støttegruppe til dere som er uenige, og faktisk edru klarer å si helt alvorlig at denne svampen er morsom.

III. Menneskeheten

© Bildet tatt fra ecoglobe.ch

Tredje og siste punkt i dag var jeg inne på i sta, nemlig menneskeheten.
Det var vi som skapte religion, det var vi som oppfant janteloven, det er vi som slakter dyr forså å lage usmakelige produkter som f. eks pelsklær, det er vi som drikker alkohol for å være mer sosial (da jeg mener at det er de som drikker som er mest asosial, da det altså er den berusede personen som sosialiserer seg, og IKKE den edrue personen du er skapt som), det er vi som bomber og dreper hverandre fordi vi ikke blir enige, det er vi som ofrer liv og ære og plutselig tøyer grensene litt mer enn vanlig når vi først får mulighet til å se en kjendis vi ser opptil (IGJEN; vi mennesker har ikke mye respekt for oss selv når vi går så amok for en annen FREMMED som vi ikke en gang PERSONLIG kjenner, JÆVLA IDIOTER!!!), og det er vi som fortsetter å lese en eller annen tekst selv etter at vi for en stund siden har begynt å kjenne at vi er blitt litt irritert.

Jeg kan heller ikke skrive et innlegg om menneskeheten uten å nevne forurensning, Kvinnegruppa Ottar, politikk og onepiece (akkurat den var det forresten Teletubbiene som oppfant, så hvorfor bare "MÅTTE" vi stjele den?..) Jeg kan godt fortsette å forklare hvorfor jeg forakter menneskeheten, men akkurat det blir bare for dumt, da jeg tross har bedre i fôre tidslinjen min med.


Hva synes du er, rett og slett for dumt her i verden?
Vi reblogges!


03.03.2013, 13:30

Tidlig på 60-tallet kom det to dokumentarfilmer verden aldri hadde sett maken til. Et filmteam hadde vært steder og filmet ting som aldri før hadde blitt filmet og vist for noe publikum. Disse to sensasjonsfilmene har i ettertid også fått en egen sjanger omdøpt etter seg; Mondo.

Hele 105 meter ble klippet vekk fra rullen på film nummer èn i 1962, mens 34 meter ble klippet vekk fra film nummer to. I dag kan begge filmene fåes kjøpt i sin fulle, originale og usensurerte lengde, slik det var ment vi skulle se de da de kom ut.

Mondo Cane (på norsk: Et Hundeliv) viser bilder fra verden over som både er provoserende, tankevekkende og til å med litt sjokkerende selv nå i dag. Spesielt i film nummer èn må vi lide oss gjennom flere sekvenser som inneholder dyremishandling av flere nivå. Vi får blant annet se ekte bilder der noen mennesker har bestemt seg for å straffe noen haier etter at en ung gutt nettopp har blitt drept. Haiene blir forgiftet før de dumpes i havet igjen, hvor de må lide en ukes tid før de omsider dør.

Disse filmene har ikke fokus på en bestemt ting, som foreksempel umenneskelig behandling av dyr. Vi får servert alt fra bilder av okseslakting, slagsmål og fyll i Tyskland, bilder hvor unge jenter i alderen 12-16 blir offer for menneskehandling (merk; filmskaperne tok kontakt med FN etter at de med livet på spill tok disse opptakene), hysteriske kvinner forran alteret, buddhistmunk som brennes ihjel, fans (les jenter) som blir helt gale når de får se sitt store forbilde (som minner mye om dagens Beliebere), religiøse som gjenskaper Jesus Kristus sine lidelser, bilder av kvinner som får håret sitt barbert for at det skal selges som parykk til andre, også videre.


Flere skillpader forsøker forgjeves å finne tilbake til havet, etter å mistet stedssansen.
© Bildet tatt fra 4.bp.blogspot.com


Okseslakting. Bildet er ekte, ingen fiksjon.
© Bildet er tatt fra 2.bp.blogspot.com

Selv om begge Mondo Cane-filmene er såpass gamle som 40-år, så er de fremdeles ikke for de mykeste. Til tross for at man kan få en mistanke om at i hvertfall noe er iscenesatt så er hvert eneste bilde ekte, og alt har skjedd på ordentlig mens det ble filmet.

En av de sekvensene som gjorde sterkest inntrykk på meg var bildene av skillpadder som har mistet stedssansen blant annet grunnet sollys og stråling, som krabber bortover sanden helt forgjeves mens de blir hakket på av fugler, og til slutt dør om.


Det drikkes ukentlig verden over. Her fra en pub i Tyskland.
© Bildet tatt fra skitch-img.s3.amazonaws.com

En av mine favoritter (som den sadisten jeg er) må være sekvensen helt på slutten av film nummer to hvor man blir presentert for en litt mer uvanlig konsert. En rekke med menn står oppstilt etter lengden, mens de mottar kraftig ørefik i takt med musikken som spilles av orkesteret i salen. Man ser at dette ikke på noen som helst måte er noe behagelig eller hyggelig for de mennene det gjelder, spesielt den minste av de (dverg) gråter på slutten, og alle sammen har etter bare en låt blod rennende fra nesen. Uheldigvis blir nummeret så godt tatt i mot av publikum at det kreves et ekstranummer. Det er da man virkelig synes synd på spesielt minstemann som har begynt å gråte allerede like før den første sangen ble ferdig.

Så tenker jeg at jeg har skrevet nok om hva man blant annet kan se i disse to filmene som nesten tar tre timer å se sammenhengende. Absolutt alt er for å gni det inn, virkelige bilder fra en virkelig, hensynsløs, kald, egoistisk og kald verden.


En kvinne som har mistet sitt eget barn, sitter her å ammer en gris.
© Bildet tatt fra 3.bp.blogspot.com


Ørefik har i dette tilfellet blitt en del av musikken. Alle mennene i denne sekvensen blør mot slutten av første låt, uheldigvis må de gjennom et ekstra nummer på slutten.
© Bildet tatt fra cult-cinema.ru

Jeg har aldri vært i tvil om at det mest avskyelige og ynkelige dyret som finnes i universet er nettopp mennesket selv, og denne filmen har virkelig gjort alt annet enn å få meg til å skifte mening. Jeg hater virkelig mennesker, og disse filmene gjorde ikke saken bedre.

Så kommer man til spørsmålet, likte jeg disse filmene! Jeg antar det. Ja.
Og hvorfor likte jeg dem? Først og fremst vil jeg trekke frem at kjenningslåten er komponert av ingen ringere enn Riz Ortolani, mannen som komponerte den udødelige musikken til Cannibal Holocaust i 1980.

Dette er to gode dokumentarer som til tross for all sitt grusomme innhold likevel klarer å levere med en slags sjarm. Verdt å nevne er det også at Stefano Sibaldi har gjort en utmerket jobb mens han veileder oss gjennom med sine kommentarer. For min del hadde det holdt med en film, to filmer ble litt i det lengste laget, men jeg angrer likevel ikke på at jeg tok meg tid. For de er grusomme og provoserende, ja, men også interessante, og jeg føler at jeg har lært en del nye ting jeg ikke visste fra før. Til tross for at det kanskje ikke er alt jeg skulle ønske jeg visste på en litt depressiv dag.


Her gjelder det for mannen i bildet at han vi ser hånden til kun treffer ballongene ved sine avfyringer.
© Bildet tatt fra mubi.com

Ser man bort fra at disse filmene ikke er fiksjon, så er det ikke mye annet jeg ikke likte med disse filmene da jeg ikke har noe å utsette på hvordan de er satt sammen. Jeg skulle ønske at verden ikke var som den er, det er det som plager meg! Det er altså at bildene er reele som jeg liker dårligst med tanke på innholdet. Utenom det, har jeg ikke noe mer å utsette, utenom at de som sagt ble litt lange i lengden.

Tid for å rulle terning.
Terningkast

Igjen, Satan som jeg hater menneskeheten og alt det innebærer... Dumme, dumme mennesker..

Vi reblogges!


02.03.2013, 17:48

Du har alltid vært den som fått mitt hode til å blåse seg opp. Det sier aldri stopp, når det først startet blåste du i gang en evighetsballong.
Psykopatisk stirrer jeg på deg, jeg vil ha deg, jeg bare vil, vil, vil, vil! Jeg tenker på deg. Deg, du og hun derre du!

Du aner ikke hvor mye jeg tenker på alt jeg vil gjøre meg deg. Jeg er ditt lille barn som aldri kan få nok.
Jeg tenker på hvordan alt har skjedd så jævla fort. Som en jævla orkan som blåste meg til himmels.
Oppi himmelen satt du og fingra vår herre, som hans tobeinte engel.
Jeg ble blendet av synet, hjernen min syret helt vekk i dine øyne.

Du er ingen modell, men du ser ut som en. Du er perfeksjon! Du er gull, seksualitet og min håpløse drøm! Det er du som terroriserer meg, du driver meg fra forstanden. Men det er greit, for jeg skal få deg til slutt.

Om jeg ikke får deg, skal jeg få deg likevel. Jeg har ventet og vært tålmodig. Lidd, kanskje litt unødig.
Men en forbanna dag skal det skje. Nåler og smerte til tross, du skal bli min en jævla dag.
Jeg smører meg i galskap, sjalusi og naive håp hvert minutt som går. Du aner det virkelig ikke.

Ingen skal få komme i veien. Jeg skal slåss for min plass. Du skal la deg tenne av meg en dag, slik jeg har latt meg tenne i snart to år.

Alt jeg trenger er bare å finne koden. Finne ut hva jeg gjør feil nå. Gå over lik om jeg må.
For en vakker dag, gråvær eller solskinn - Du skal bli så unektelig min.

Vi skal le sammen. Vi skal gråte sammen. Vi skal elske sammen. Vi skal dø sammen.
I verste fall vil jeg slakte deg og sette deg sammen på nytt om du klistrer deg til en annen.
Du skal være min Frankenbird. Jeg skal være din Frankenboy.



Kanskje er det det som må til. Vi må plukke fra hverandre, og sette oss sammen på nytt.
Kanskje er det derfor vi ikke gnistrer godt nok her og nå. Kutt meg i biter en stund til, snart er jeg kaputt.
Sy meg så sammen slik du vil ha meg. Jeg skal reise meg igjen, og gjøre deg min. Min, min min.

Jeg har kanskje løpt fra vettet.
Men på veien kommer jeg igjen til å styrte - Inn i deg.
Og neste gang blir det ikke deg og meg, neste gang blir det oss.
Jeg sverger!




01.03.2013, 08:26

God fredag alle sammen. Nå er det helg, så og si. For noen i hvertfall er det det.
Det er en stund siden jeg forrige gang anbefalte en annens blogg, men siden jeg ikke har stort å gjøre på akkurat nå, og i tillegg til at det virkelig er noen som fortjener ekstra oppmerksomhet, så skal jeg anbefale dere ei nå.

Bloggen hennes har det klengende navnet Apocalyptiv Porcelain, og det er intet støpt ved tilfeldigheter. Vesenet bak har nemlig en stil som fort minner om, ja nettopp, porselensdukker. Dere vet, sånne dukker som pleier å stå eller sitte i foreksempel en av hyllene til bestemoren din. Det kan nesten virke som hun er litt småfanatisk opptatt av porselensdukker. Og jeg har aldri lagt helt skjul på at jeg beundrer mennesker som virkelig brenner for noe, og ikke minst tørr å stå for sine "fetisjer".


TRYKK PÅ BILDET FOR Å KOMME TIL BLOGGEN HENNES!!!

Nå er det fort gjort å tenke at dette er en blogg som handler om dukker. Vel, det er egentlig ikke veldig feil. For jeg har ikke funnet grådig mange innlegg som handler om det. Hadde den handlet utelokkende bare om porselensdukker så hadde ikke jeg vært fast leser. Så hva kan vi finne hos denne gojenta? Feil spørsmål, hva kan man heller IKKE finne?

I tillegg til at hun har en lidenskap for dukker er hun også et sjeldnere stjernetalent når det kommer til kunst. Hun tegner som en sann proff, og hun har publisert noe av det sine verker. Så må jeg heller ikke glemme å nevne at hun også er en FANTASTISK maler. Kunsten hennes kan for mange av dere nok fremstå som noe morbid og forstyrrende, men da håper jeg dere også finner den mystisk, fasinerende, inspirerende og vakker. For det er nettopp det kunsten hennes er, sett fra mine øyne.

Vi kommer heller ikke vekk fra at det er ikke bare kunstmessig vi finner hennes morbide sider, hun har også en morbid interesse når det kommer til film. Hun har blant annet laget et innlegg på bloggen hvor hun ambefaler filmer som Human Centipede, Cannibal Holocaust, A Serbian Film (som er forbudt i Norge, og derfor litt vanskelig å få tak i) og Cannibal Ferox. Klikk her for å lese om flere sjokkerende filmer hun virkelig ambefaler de som tåler det å ta en titt på!

I tillegg så vet jeg også at hun liker mer kjente filmer som The Texas Chain Saw Massacre, for å nevne noe, da jeg for en stund siden så et bilde av henne med noe antrekk fra den filmen.

Utenom interessene hennes på jeg på slutten nevne at denne jenta virkelig kan tenke for seg selv. Og hun tenker et godt stykke unna boksen. Hun skriver godt, vanskelig å finne mange skrivefeil. Hun er opptatt av at folk skal være nøyaktig den man er, og kort fortalt en person jeg har blitt noe begeistret for, på en vennlig måte.

Forresten, glemte jeg å nevne at det bare er 5 dager helt nøyaktig mellom oss, sånn fødselsmessig?
Så igjen; sjekk ut bloggen hennes!

Vi reblogges!


Les mer i arkivet » Oktober 2017 » September 2017 » August 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits