De to beste dagene i hele mitt liv - 2 dager med Sara! :-)
Tankeland
Er nå noen dager siden jeg har blogget sist, og det har vært med god grunn. Mandag, klokken 10.00 på formiddagen møtte jeg nemlig Sara (besøk bloggen hennes ved å trykke her), her i Oppdal. Min andre bestevenninne som jeg aldri har møtt utenfor nettet før. Var på forhånd veldig spent på hvordan de to dagene skulle bli, var smånervøs for at alt ikke skulle bli perfekt og sånn. For Sara er virkelig ei veldig, veldig god venninne som jeg elsker utrolig høyt.
Vel, en liten oppdatering på hvordan de to siste døgnene mine har vært. De har vært helt fantastiske, de to dagene jeg har hatt har vært de to beste i livet mitt. Jeg har fått vært i lag med Sara i 48 timer, og det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få være så heldig å gjøre. Nesten 48 timer i strekk. For hun kom hit med toget klokken 10.00 mandag, og dro igjen klokken 10.00 i dag... Jeg har sovet ganske lite i natt for jeg har mildt sagt grudd meg masse til hun skulle dra tilbake til Svelgen igjen, og det er et godt stykke fra Svelgen til Oppdal... Hvordan jeg taklet det etter hun dro kan dere se lengre ned i dette innlegget...
Da hun ankom mandag var hun noe sliten og trett for hun hadde så vidt sovet i en times tid, tatt både ferje, buss og tog. Til tross for at hun ikke hadde sovet noe natten før, så klarte både hun og jeg å være opp helt til natta kom. Vi startet med å gå opp til meg sånn at hun fikk levere fra seg koffert-dingsen sin, og deretter dro vi rett ut igjen med en gang. Vi startet med å sette oss i andre etasjen på Aunasenteret, forså å se på utsikten derifra. Men da hun omsider fant ut at hun måtte på do, måtte vi forflytte oss fra Aunasenteret til Domus, fordi man må betale for å gå på do på Aunasenteret..
Hehe, jeg var litt smårastløs mens jeg sto og ventet utenfor toalettdørene, mens Sara var på do, så jeg knipset like så godt et bilde av noen utstillingsdukker mens jeg ventet på at hun skulle komme ut.

Ogsåååå tok jeg likegjerne noen bilder av toalettdørene mens jeg ventet hun skulle komme ut :-)
Etter hun kom ut fra toalettet satt vi oss ned og pratet en stund før vi gikk inn på butikken på Domus og handlet frokost. Mens jeg valgte å handle med meg en pose rosinboller og en pakke med fire donuts til meg selv, kjøpte hun kun en muffins. Jeg forstår ikke at man kan bli mett på bare en muffins. Hehe.
Vi strevde med å finne et sted å sette oss ned på etter vi hadde kjøpt oss mat, ved alle benkene som var ute blåste det så kraftig da at vi ikke helt ville sitte ute, så vi gikk i stedenfor opp til meg og spiste. Hun sin muffins, og jeg noen rosinboller. Vi ble sittende i sofaen min en stund mens jeg viste henne noen småscener fra "Ken og Morten"-filmene. "Ken og Morten" er en filmserie som tar over 3 døgn å se sammenhengende, en filmserie som jeg oppfant for snart 6 år siden, amatørfilmet laget av meg, sammen med venner og bekjente. Senere spilte vi også litt "Scene it", et Xbox 360-spill hvor det er om å gjøre å kunne mest mulig om film og sånn, mye av spillet går egentlig på flaks også. Hehe. Etter vi spilte det gikk vi over til musikk-versionen av spillet "Buzz" på Play Station 3. Dette var et spill Sara likte veldig godt og ville spille flere ganger, vi spilte to ganger, mener jeg å huske.
En noe småtrett Sara var ikke så keen på fotografering i dette øyeblikket på mandag, mens vi satt og spilte spill, hehe.
Senere på kvelden gikk vi litt rundt omkring i bygda. Og det ble kort sagt en veldig koselig dag.
Jeg var litt usikker på hvor vi skulle gå, og hva hun hadde interesse av å se og ikke se, så det ble litt tilfeldig hvor føttene førte oss frem. I tillegg til at vi gikk litt rundt i Oppdal sentrum så gikk vi også en del i skogområder som kåsenhuset eller hva det enn heter.
Er ikke skyggene våre veldig søte sammen?
Dette bildet er fortsatt fra mandagen, og Sara var ikke spessielt keen på at jeg plutselig tok opp kamera og prøvde å ta bilde uten forvarsel, hihi.
Og dette er et bilde som jeg fikk Sara til å ta av meg mandag. Såkalt egoportrett!
Sara har på veien hjem til meg igjen mandagskveld fått stein i skoa, og jeg ser mitt snitt i å paparazzi-fotografere hendelsen. <3
Til middag mandag spiste vi en deilig Big One Classic-pizza, og på kvelden etter vi hadde gått tur, eller TOUR så valgte vi å se en film før vi skulle legge oss. Vi så "Don`t be afraid of the dark", en film som hun nok synes var noe skummel der og da siden den ble snakket om litt både den første natta og den andre natta, og også på dagene ble spessielt de små "gamle ape"-lignende monsterne i filmen nevnt en del.
Etter vi så den filmen mener jeg å huske at vi gikk på badet, pusset tennene og la oss. Det ble en veldig koselig natt, for jeg har ikke sovet i samme seng som noen før, og det var utrolig koselig. Og nei, det skjedde ikke noe sånn som noen kanskje tenker nå :-p Vi lå helt inntil hverandre etterhvert og det var det :-)
Sara er veldig glad i å ligge tett inn til folk når hun sover, noe jeg også er. Så jeg husker at det var noe vi snakket om en del denne natten, at jeg ikke var så klengete og klemmete som hun hadde fått for seg mens vi har snakket på Skype og slik. For jeg har snakket mye om klemming og slik på facebook, msn og Skype, men jeg er redd for å virke for klengete når det er face2face. En redsel jeg har som Sara mener at jeg absolutt ikke trenge ha, hvertfall ikke for henne. Så det tok meg litt tid, men det ble litt mer klemming tirsdag og i dag, enn jeg turte mandag, foreksempel.
Natt til tirsdag ble utrolig koselig som sagt, i utgangspunktet hadde jeg fikset hver vår dyne. Kun Sara sin var det dyne i dynetrekket på, og det koseligste ble da vi omsider lå under den samme dyna helt inntil hverandre, begge to. Det var den flotteste natta i hele mitt liv, hittil.
Det er blitt tirsdag, klokken er rundt 11. Og Sara vet null og niks om at jeg igjen leker paparazzi.
Da tirsdagen kom startet dagen med at Sara gikk i dusjen etter å ha stått opp, mens jeg satt i sofaen og spilte litt. Da hun kom ut av dusjen, spilte vi litt Lego Star Wars i lag på Xboxen min, før vi deretter gikk ut og kjøpte noe å spise. Jeg har brødskiver, men vi ville heller kjøpe noe annet tirsdag som mandag. Også i går kjøpte hun seg en muffins, hehe. Sara liker muffins, det er alltid noe muffins med Sara i nærheten, hehe.
Tirsdagen gikk mye i å gå rundt i Oppdal, sitte på en benk eller i en sofa og snakke sammen. Til middag tirsdag handlet jeg inn Grillede Lårstykker Av Kylling, sammen med ris og noe Wok grønnsaker. Mens vi spiste startet vi på å se filmen "Kill Buljo". Mens vi spiste og så "Kill Buljo" oppdaget Sara noe som jeg aldri har sett selv før.
Plutselig hadde Belle klatret opp på veggen i buret sitt, og det måtte fotograferes!!!



Dette siste bildet fikk jeg Sara til å ta :-)
Etter at jeg hadde studert Belles klatre-på-veggen-ferdigheter for første gang i mitt liv gikk vi tilbake til sofaen og så mer av "Kill Buljo", vi rakk ikke se ferdig hele der og da fordi vi skulle være ned til kulturhuset til klokken 21, fordi da skulle vi se en annen film i storsalkinoen, nemlig "The Dictator" med Sacha Baron Cohen. Vi ble begge var enig om at den var bra, men ikke like bra som "Borat"! Pappa var forresten kinovakt der og da. Fikk bare lyst til å skrive det ned også, helt random.
På veien hjem til meg igjen gikk vi hånd i hånd, eller arm i arm om jeg skal være mer nøyaktig. Og det var så koselig at jeg gikk en omvei for at det skulle ta lengre tid å gå hjem til meg igjen, mens vi gikk. Bare helt plutselig tok hun den ene arma si rundt min arm, og det var utrolig fint og hyggelig.
Dette bildet tok jeg mens vi gikk TIL kinoen.
... og som sagt er ikke Sara så veldig glad i bilder, men her viste hun i alle fall om det da jeg faktisk spurte først. <3
Vel, etter at vi omsider kom hjem igjen så vi ferdig "Kill Buljo", og deretter startet vi på å se den første Die Hard-filmen, blant annet for Sara har ikke sett den før, og det er Alan Rickman som spiller hovedskurken i den, en mann Sara har veldig sansen for. Til tross for Alan Rickman så så vi ikke ferdig Die Hard-filmen det var sent på natt, og før vi startet på filmen satt vi forresten i sofaen forran pcen og så blant annet på tumblr-siden hennes. Og noen videoer hun ville vise meg på Youtube, som jeg er glad for at hun viste, da det var noen veldig kule sminkevideoer, og da snakker vi ikke hverdags-makeup-filmer, men mer make up innen halloween og den slags.
Etter vi hadde sett 1 time Die Hard pusset vi tennene og la oss. Dette ble også en spessiell natt. Blant annet fordi det var så mye jeg ville si henne, men som jeg ikke klarte fordi jeg var redd for å gråte. Tingene jeg ville si til henne i natt var at jeg er veldig glad i henne, at jeg har satt stor pris på de to dagene hun har vært her, og hvor mye de to dagene hun har satt av for meg, har betydd for meg. I natt lå vi ikke bare tett inntil hverandre, men vi holdte også rundt hverandre, noe som aldri jeg aldri har gjort før med noen. Jeg har aldri vært så tett en annen venn på de måtene jeg har vært de to siste døgnene, og... Ja, jeg vet ikke hva jeg skal skrive nå, fordi jeg igjen kjenner tårene kjempe... Da det ble dag i dag, og Sara gikk på badet for å skifte og slik til hun skulle dra, dro jeg meg helt under dyna og tørket tårer jeg ikke ville hun skulle se da.. Vi gikk ut herifra cirka 9.15 i dag tidlig, og satt på en benk på stasjonen i kanskje 15-20 minutter. Jeg HATET avskjeden. Jeg gråt ikke da heller helt enda, men det var like før. Vi holdt rundt hverandre og ga hverandre en klem på nesten ett minutt....

Og til slutt kom toget.........:


Jeg fikk gitt Sara en absolutt siste klem. Og sa hade. Med en gang jeg snudde og gikk hjemover, kom helvete... Jeg klarte ikke holde meg lenger, og med en gang jeg snudde meg, begynte jeg å gråte, jeg prøvde å gå mest mulig normalt hjemover, men det ble et helvete... Jeg er så vant til å være ensom og alene hver eneste dag... Dag etter dag. Så får jeg omsider overnattingsbesøk, i 2 dager. Overnattingsbesøk i 2 dager av ei venninne jeg er så glad i at jeg kan ikke beskrive det. Vi henger sammen i 48 timer, og vips er hun borte igjen, når hun må reise tilbake til Svelgen for å være hjemme igjen til 17 mai... Saken er.. Jeg er redd for at det kan bli en god stund til neste gang. For egentlig hadde hun ikke lov til å være her av moren sin. Hun har vært til mormoren et annet sted i Norge før hun reiste videre til meg. Så vist jeg skal besøke Sara så må jeg bo på hotell i og med at hun bor hos moren sin enda, som ikke vet hvem jeg er og sånt. Så det var bare flaks at hun kunne dra til meg disse 2 dagene.
Med en gang jeg kom hjem gikk jeg fra å være gråtende, til å bryte helt sammen mot en eller annen vegg eller et skap. Jeg klarte ikke holde meg lenger, og jeg brøt totalt sammen da jeg kom hjem igjen. For de to dagene som har vært, har vært de to beste i hele mitt liv. Jeg har ikke vært alene, jeg har fått være i lag med den bestevenninna mi (har to bestevenninner) i 48 timer. Vi har snakket sammen, koset sammen, sett film, gått tur, sovet sammen, klemmet, ledd, spist... Jeg savner henne, og det er en grunn til at det har tatt meg cirka 5 timer etter at hun dro, til jeg klarte å starte på dette innlegget. Det er veldig sterkt for meg nå, og jeg sitter også nå, 7 timer senere, og kjemper mot tårene. Men det går ikke. Nå er jeg alene igjen, som alltid, og klarer ikke la vær å gråte, fordi jeg savner Sara så jævlig.
Jeg forsøkte å spille inn en videohilsning til Sara da jeg kom hjem i dag i 10-tiden... Men det gikk ikke bedre enn dette her:
Så... Her prøvde jeg å få sagt noen ting som jeg ville si i natt... At jeg er utrolig glad i henne, at jeg setter ubeskrivelig stor pris på besøket og tiden hun har ville delt med meg.. Og, ja... Dere skjønner? Jeg klarte det ikke så godt da jeg var alene heller som dere ser... Og jeg har aldri hatt det sånn som nå.... Aldri, jeg kommer til å savne deg så mye hver eneste dag fremover Sara, du er min absolutt beste venn. Og jeg elsker deg for akkurat den personen du er <3 Tusen takk for de 2 beste dagene i hele mitt liv. Du er en utrolig sjelden og god venn, som jeg ikke fortjener, fordi du er så utrolig god og snill. Og jeg savner deg så sterkt at tårene bare kommer nå... Jeg elsker deg <3
Tankene på at det nesten kan gå et år til neste gang er helt forjævlig. For jeg vet hvor dårlig jeg selv er til å spare.. Og det å bo på et campingsted, hyttested eller hotell er noe jeg vet jeg kommer til å slite med å spare opp til, siden jeg er så sykt dårlig på å spare når jeg får penger mellom hendene. Jeg gleder meg til du blir 18 år om et års tid, og håper vi kan møtes oftere i alle fall da på et vis. Igjen, jeg elsker deg, og jeg har ikke grått så mye som nå, siden farfar, min første bestevenn og fra 1991-2002 min eneste venn, døde i 2002. Jeg vet du ikke er død, men jeg savner deg så utrolig sterkt, og det bør du ta som et komplemang fra en som virkelig ikke gråter noe særlig ellers... Jeg elsker deg..
Vi reblogges!


















































































































