14.04.2017, 00:13

Hei.

Jeg har tenkt lenge på om jeg virkelig skal fortelle dere den store hemmeligheten. Eller.. om skal jeg fortelle dere noe som ikke er fult så hemmelig? Og i første omgang så går vi for sistnevnte. Visste dere for eksempel at hver gang dere gjesper, kommer det gjenferd og gager dere i munnen? For de av dere som ikke vet hva en "gag" er, så er det når du ufrivillig blir penetrert noen dypp i halsen.


© Bildet er tatt fra imgur.com

Personlig syns jeg dette er svært nedverdigende gjort. Og jeg hater at jeg så ofte lar dette skje med meg. Noen av mine gjesper varer til og med over flere sekund! Tenk hvor langt gjenferdet kan ha komt på den tiden. Kanskje de til og med får rukket å sæde. Hva om jeg går på rundgang? Hva om det er flere som presser den inn der en annen allerede har sprutet. Jeg tror det er dette som er grunnen til at jeg føler meg så nedfor til tider. Og jeg tviler ikke på at dere er flere som har det slik. Jeg vil at dere alle skal vite at dere ikke er alene!

Og vet dere de gangene dere legger dere friske og raske på kvelden, men våkner opp med vondt i halsen? Gjerne hes og sår. Gjett om det har vært gangbang på soverommet ditt den natten eller. Det er ingen vanskelig sak for et gjenferd å holde munnen din åpen i mens et annet gjenferd koser seg. Også bytter de på det etterpå. Og tenk på deg da. Du sover kanskje 8 timer den natta. Eller enda verre.. hva med i helgene når du ikke har vekkeklokke som får stoppet leken.

Men heldigvis for dere finnes JEG. Jeg har valgt å stå opp for oss som lider av dette. (Og de av dere som er utsatt uten å vite det, noe som er ca 80% av befolkningen. De 20% andre er de prosentene til og med ikke gjenferda vil være borti) Jeg skal hvertfall fronte denne saken og være dere alles talsperson. Jeg har grublet og tenk i timesvis på hvordan jeg skal kunne ta hevn. Det er derfor jeg har vært litt lite tilgjengelig i det siste. Rett og slett for at jeg har jobbet med denne hevnen i mange år.

Disse gjenferda som voldtar oss i kjeften er så klart mennesker som har levd før oss, men som likevel ikke har forlatt oss. Og hvem er det? Jo, de som ligger på likhuset så klart. De som enda ikke er blitt heist ned av presten. Derfor har jeg sendt litt søknader rundt forbi, og endelig funnet en kirke som ikke sjekket min bakgrunn. Og da faktisk trodde på det dem leste i CVen min. ??Prest søker fulltidsjobb??  Så tenk på det neste gang du er i begravelse. At jeg har tatt min hevn på forhånd.

Har forresten dokumentert mange av de hevnene jeg har fullført for oss, og legger ved et bilde slik at dere skal få ro i sjela.


© Bildet er tatt fra.. "ingensteds".

Suckdick.blogg.no



Tusen takk til min gode venn Suckdick for dette usædvanlige flotte og informative gjesteinnlegget!

Har du vært plaget av uønskede munn-aktiviteter i det siste?

Stay goregeous!


17.03.2013, 21:16

Evnen til å tenke selv, er noe av det sjeg setter høyest her i livet. Å kunne skille mellom rett og galt, dumt og smart, kun ved hjelp av egen resonneringsevne og tidligere erfaringer, er noe jeg mener alle burde klare. Dessverre blir jeg daglig påminnet om at dette ikke er tilfelle.

Jeg kjøper meg en kaffe "to go". Den blir servert i en pappkopp som er alt for varm til å holde i, så jeg tar alltid noen servietter til å holde rundt den, for å beskytte fingrene mot overoppheting. Kaffen er også dekket av et lokk med drikketut, ikke ulik den som var på antiveltekoppen jeg hadde som barn.

Det som fascinerer, og irriterer meg, er at på kaffelokket er følgende setning (eller tilsvarende) trykket inn;
"WARNING! Content is hot!"

Nei, sier du det?
Det hadde jeg aldri trodd! Ikke etter å ha brent meg på fingrene ved å ta i den alt for varme pappkoppen, og ihvertfall ikke etter å ha kjøpt en kopp kaffe, som jeg helt klart hadde klagd på dersom den IKKE var varm!

Må jeg virkelig advares mot at innholdet i koppen er varmt, når alt tilsier at det både er, og burde være varmt?

Jeg kjøper meg en duppeditt av noe slag. Hvilket slag har ikke så mye å si, da det som irriterer meg ikke er duppeditten i seg selv, men embalasjen den kommer i.

Duppeditter, spesielt sånne som kommer i flere deler, er ofte innpakket i separate poser. På disse posene står det skrevet noe i denne duren her:
"Må ikke gis til barn. Posen er ikke et leketøy. Kvelningsfare."

Nei sier du det? Dersom man virkelig ikke forstår dette på egenhånd, er det kanskje like greit at en ikke får spredd genene sine videre? Hva med å fjerne alle de unødvendige advarslene på ting? Alle advarslene som skriker mot oss om ting som er så opplagt at hvem som helst burde skjønt det. Få de bort!

Det burde virkelig ikke være nødvendig å informere om at mikrobølgeovner egner seg dårlig for tørking av kjæledyr, eller at nøttesjokoladen kan inneholde spor av nøtter.

Det burde ikke være mulig å saksøke fast-foodkjeder fordi man har blitt sykelig overvektig av å spise store mengder "mat" som stort sett består av salt og frityrolje.

Løsning:
Fjern alle advarsler og la evolusjonen ta seg av det.



-G


24.09.2012, 06:25

Hei, jeg heter Emilie. Men egentlig så gjør jeg ikke det. I folkeregisteret har jeg et annet navn, og til og med et annet kjønn.

Jeg er født som gutt og oppdratt deretter, og i det daglige lever jeg fortsatt som det mannlige kjønn. Jeg tror ikke noen av dem jeg jobber med eller tilfeldig forbipasserende på gata i min hjemby Trondheim vet at når jeg kommer hjem så skifter jeg både identitet og antrekk. Så fremt jeg tilfeldigvis er hjemme alene da, for jeg bor dessverre i et kollektiv.

Og her kunne jeg skrevet at jeg er superhelt. Men det er jeg altså ikke. Jeg er en jente i guttekropp. Hadde det vært synonymt med superhelt hadde jeg også vært temmelig ubrukelig, for jeg tør ikke gå utendørs som jente. Det er kun når jeg er alene eller med de av vennene mine som jeg stoler nok på til at jeg har fortalt dem det, at jeg tør å være meg selv.

(Og her legger jeg inn en kunstpause så de av de lykkelig uvitende vennene mine som tilfeldigvis ser dette innlegget og kanskje kjenner meg igjen, og dermed blir sure for at jeg ikke har sagt noe, enda vi er så gode venner, kan få rast fra seg).

Men jeg er lei av å være et dobbeltliv, og å gjemme meg i et (kles)skap. Jeg har lyst til å begynne å leve som jente i det daglige også. Derfor har jeg begynt å brette ut deler av privatlivet mitt og mine erfaringer og utfordringer i en blogg, som du finner på http://emiliesskap.blogg.no/, i håp om å bli akseptert som den jenta jeg ønsker å være. Men det å lage en blogg er i seg selv tydeligvis ikke nok for å få lesere, man må tydeligvis hore seg litt, og dermed var noen som foreslo å gjesteblogge hos en allerede etablert blogger, som Aylar von Kuklinski. Så her er jeg.

Dette lover forresten bra. Her oppretter jeg en blogg for å bli akseptert som jente, og noe av det første jeg gjør er å hore meg. Noe sier meg at jeg neppe noen gang får holde tale 8. mars.

Men hva vil det si å være jente i en guttekropp? Det byr jo på noen utfordringer, og jeg har allerede i bloggen min, som du fortsatt finner på http://emiliesskap.blogg.no/ (jeg ble oppfordret til å referere til bloggen, med adresse, når jeg kunne) snakket om sånt som skjeggvekst. Enkelte sliter med at skjeggstubbene vokser så raskt at de stikker frem gjennom et tykt lag med foundation allerede etter et par timer. Men jeg er heldig som ikke bare har beskjeden skjeggvekst, men som også er 170 høy og bruker størrelse 41 i sko, så jeg kan finne klær og sko i normale størrelser overalt. Jeg slipper å spesialbestille noe. Men i forhold til klær er det fortsatt noen utfordringer.

Rent fysisk er jeg jo fortsatt en gutt, med alt som følger med. Jeg har dermed bredere skuldre enn de fleste jenter. Midjen min er på et annet sted enn den er hos de fleste jenter. Jeg har heller ikke noen pupper med kløft å vise frem, selv om jeg selvsagt bruker innlegg i bh-en og faktisk kan lage en falsk kløft ved å snurpe meg selv litt sammen. Men litt lenger nede på kroppen har jeg noe som absolutt ingen jenter har, og som jeg definitivt bør skjule.

Så når jeg skal ut og shoppe en kjole, så må jeg finne en som ikke fremhever, men dekker over skuldrene. Den må være formsydd akkurat på de rette områdene sånt at jeg får den kvinnelige midjen på riktig sted. Den kan ikke ha for mye utringning for å ikke avsløre mangelen på pupper, og samtidlig avsløre innleggene i bh-en, og så må den absolutt ikke være for kort, så visse personlige gjenstander i underlivet stikker frem, selv om jeg også bruker diverse figurformende undertøy under kjolen for å stramme inn det som ikke skal være der og gi meg de riktige feminine formene. Men det er virkelig mye jeg må ta hensyn til for å finne en kjole som sitter riktig, og får meg til å se bra ut.

Akkurat som hos en vanlig jente altså.

Men dette vil bli barnemat i sammenligning med den store utfordringen som venter meg. Som sagt har jeg aldri beveget meg ute blant folk som jente (karneval regnes ikke), men på onsdag reiser jeg til London for å finne meg selv. I overført betydning. Jeg tror nemlig ikke at jeg gjemmer meg i London, og trenger å bli funnet. Derimot så tror jeg at tiden er moden for å prøve å leve som jente i en periode, og for tryggheten sin del så starter jeg i en by hvor jeg ikke kjenner noen. Den eneste jeg tar med er bestevenninna mi, men det gjør jeg for tryggheten sin del. Hvordan dette vil gå, det vil tiden vise. Og ikke minst vil bloggen min vise det også. Jeg kommer til å fortelle om det der, enten underveis eller når uka er over, avhengig av om vi får tak i litt internett mens vi er der.

Så følg med på http://emiliesskap.blogg.no/ hvis du vil følge min ferd ut av skapet.

Og forresten, http://fullstendigkaos.blogg.no/ virker som en fin blogg. Jeg synes du skal fortsette å lese den også.

- Emilie



1
18.06.2012, 15:53

 



-  Jeg tror jeg ga opp det å ha høye mål til meg selv for lenge siden, tror egentlig ikke at jeg har hatt det noen gang. Har vell alltid godtatt det faktum at jeg var den dårligste, at jeg ikke klarte noe, jeg var vell ok med det. Jeg vet ikke når det skjedde, det at jeg ga opp på meg selv, jeg tror det var da jeg måtte flytte fra Fre.st og bestevenninna mi, alt det jeg så på som trygt, det livet jeg alltid trodde jeg kom til å leve.

Jeg kom hit, til Ra.st hvor jeg måtte starte et helt nytt liv, være jenta som aldri ble godtatt her, som måtte kjenne på hvordan det var å bli et mobbeoffer, det er vell kanskje her dere tenker "hvorfor valgte du ikke å bare stoppe å bry deg?" det er vell kanskje lett å si, men ei jente på 11 år vet ikke hvordan det fungerer.

Jeg er usikker på meg selv, jeg tørr ikke veldig masse, jeg eier så og si ingen selvtillit, skulle kanskje tro det, men. Jeg har aldri gjort det her før, det å vise følelsene mine, tankene mine til de utenfor. Jeg har masse venner, men kunn få av dem er nærme nok til å vite alt jeg skriver nå. Jeg er ikke klar for voksen livet. Jeg har alltid vokst opp med å ville bli voksen, men når det brått kom så fort, jeg hadde ikke sjangs og har ikke sjangs til å kunne tilpasse meg det.

Jeg vil være uten ansvar og uten bekymringer litt til, men jeg vet det ikke går. Det er nå jeg må stå opp for meg selv, kunne jobbe og gå på skole, men jeg er redd for å faile, kunn fordi jeg er usikker på meg selv, jeg er jo den dårlige sant? Jeg vet jeg må starte å tro på meg selv, tro at jeg også kan få til noe, tro at jeg kan reise meg ovenfor alle andre som er så mye bedre enn meg, men jeg tror ikke det kommer til å skje, for jeg er så vandt til å være jenta med lave mål.

Jeg har aldri blitt godtatt her, og alt jeg egentlig vil er å dra hjem, flytte hjem hvor jeg vet hvor alt er, hvor jeg føler meg trygg, (teit, jeg vet å føle seg så knytta til et hjemsted)

Jeg tilbringer hver dag alene på rommet mitt, depper og ser ut i lufta, jeg tenker "hvorfor er jeg her? Jeg hører ikke til her, det vet jeg jo så godt, hva skal det bli av meg? Kommer jeg noen gang til å kunne klare å bli noe?" 

Disse innerste tankene dreper meg, de spiser opp det som engang var selvtillit, spiser opp den jenta som engang trodde hu kunne klare noe. Skulle tro jeg likte å være her nede fordi nederlaget da ikke var så stort på meg, men det er ikke derfor, jeg tørr bare ikke reise meg fordi jeg er redd for alt av kommentarer som kommer til å komme da. Jeg vil bort herfra, langt vekk fra Ra.st fordi jeg hører ikke til her.

Jeg har alltid blitt fortalt hvor dårlig jeg er, hvor lat jeg er. Hakka på, rakka ned på, simpelt fordi rakstinger ikke kan det å godta folk!!! Enkelte klarte det, men resta virker det som har noe imot hvem jeg er. Jeg hadde tenkt å publisere det her, men jeg tror ikke det kommer til å skje, see that? Jeg tørr ikke. Jeg er så lei av å face hver dag, se alt jeg hater, jeg vil ikke bo her lenger men det virker ikke som om noen hører meg, som om noen vet hvordan jeg har det.

Dere tenker kanskje at jeg finner opp det her, at jeg er teit og bare vil ha oppmerksomhet, nei dere tar feil, jeg har arr som viser at det her er ikke funnet opp, både synlig og usynlige. Se godt nok, å du ser hvem og hvordan jeg virkelig har det. Jeg har tenkt selvmordstanker tusen ganger, men aldri fått meg til å gjøre det, kanskje er det bra, fordi jeg lærer styrke, for livet går jo videre, selvom man ikke vil at det skal det. Jeg hater det her, og det vil jeg alltid gjøre. Jeg har mista altfor mye her jeg bor nå, forbanna møkkasted som tok fra meg alt jeg hadde.  

This is how i feel, mer kan jeg ikke sette ord på det.

Skrevet av "Jessi"


30.05.2012, 20:53

Nå har vi kommet til det stadiet der ytringsfrihet og sensur er på topp i den Norske politiske verden igjen. Skummelt å si det.

For eksempel, så forbinder politikere ofte ytringsfrihet med statskupp, eller landsforæderi. Staten blander ofte inn disse tingene for å få "ytrer" til å tie stille, for det kan bli en fare for disse personenes posisjoner.

Men... Synes folk bør få vite et par ting, så dei kan komme med EGNE meninger om saker og ting.



Vi begynner med det Norske flagg, som av en eller annen grunn, noen utlendinger ville fjerne, der sa regjeringen nei. Men som regel i sånne saker, er det en eller annen luring som absolutt må få tingene gjennom og fåreslo at vi måtte fjerne statsreligionen i Norge. Grunnlaget er at Islam ikkje skulle bli undertrykket kristendommen, og dette ville fremme norges flerkulturelle fremgang. Bing! Dette syns den Norske regjering var et fabelaktigt forslag... Også kommer AP`s Kommunistiske fremgang i Norge (som vanligt), uten folkeavstemning (som er vanligt i så viktige saker i Demokratiske land) så falt forslaget igjennom... Det som er sensurert for folket her er at hvis statsreligionen blir fjernet, så blir også flagget til Norge fjernet. Endret vil noen si, men endrer du det Norske flagg, så er det det samme som å fjerne det. La meg forklare flagget for dem som ikke er helt inneforstått med dette :

Det RØDE i flagget vårt, står for vårt blod.
Det HVITE i flagget vårt, står for våre vintrer.
Det BLÅ i flagget vårt, står for vårt hav.
Krysset i flagget vårt, står for KORSET som står for Den Norske Statsreligion (som desverre må fjernes).



Noen sier at korset må bli, for symbolsk standar... Men dette vil ikke la seg gjøre. Da vil nok Vatikanet kalle Norge for hyklerisk / kjetteriskt og fremsi det Norske flagget for et falskt landsflagg. Nordmenn vil bli folket uten flagg.

AP-regjeringen har her gitt bort en voldsom stor del av Norge til fordel for Islam. Så eg spør... Nå når Ap regjeringen har gitt bort statsreligionen til Norge og fjernet flagget fra det Norske folk... Er ikke dette landsforæderi?? Hvis det ikke er det, så ber eg folk komme med grunnlag for å endre MITT syn på dette.

En ting til, som bør røre litt hos folk er at politikere har fått gjennom en lov som sier at en ikke kan straffeforfølge en politiker for politiske syn, forslag eller utførelser, så det er ikke det grann morsomt at politikere kan gjøre som de vil i Norge, uten at det norske folk kan gjøre noe med det. Til og med forslag om å fjerne kongehuset er fremstilt. Dette går under høyforæderi av landet vil jeg si!!!! Hvis Norge kommer i krig, som vi faktisk er i, så kan kongen gå inn og ta makten fra regjeringen og regjere fra et monarki for det beste for landet og folket til krigen er over. Norge er i krig via Nato.

Flerkulturelt ja... Der er det også sensurert... Det står i den Norske lov at innvandrere som kommer til Norge, skal intigreres i det norske folk og at dei skal lære norsk og gå etter norske lover... Dette er litt vilt, men her er det det Norske folk som skal innrette seg, hvis ikke, så er vi rasister. Skjønner ikke Norges rettsvesen at dei er rasistiske mot norske kvinner? Utlendinger har sluppet unna med voldtekter på grunn av kulturelle forskjeller... Norske kvinner har gått i bikini og vært lettkledde pga varmen i evigheter... ikke for å gå rundt og be om å bli voldtatt. Dette vet jo det norske rettsvesenet om, men dei vil ikke virke rasistiske, så da er det kulturforskjell som er unnskyldningen / løsningen. Nærmere 70% av voldtekter er fra dette holdet og bare rundt 15 - 20% av dette blir løst. Dette sier ikke staten så mye om, grunnen er at det Norske folk "kan" reise seg. Dette er sensur. Hvor ble det av loven om at dei skulle følge Norsk lov? Skal ikke Norske kvinner være fri i sitt eget land? Og hva med utlendingene som sitter openlyst og sier dei kommer til å voldta norske kvinner igjen? Og for å følge den flerkulturelle saken videre med statsreligion... Både USA og Australia, som er verdens mest flerkulturelle kontinent / land, har en statsreligion, kristendommen. Her kommer det også gjennom at det Norske folk må innrette seg. Alt dette vil eg kalle folkesensur. Folkesensur er noe kommunismen brukte for å kontrollere folket på. Det dei ikke vet, har dei ikke vondt av.



Så har vi løftene som Jens trodde han slapp å holde... Igjen. Barnehager,skoler,helsesektorer,gamle/hvilehjem infrastrukturen og matvarer skulle alle bli så mye billigere og / eller bedre om bare han / AP ble valgt igjen til å styre landet. Ser dette... Det er en grunn til at det er streik i halve landet. Husker min egen reaksjon på dette da rett etter valget han ville la dette ligge på vent mens han ville bygge en miljøfabrikk til 8 mrd. kroner istedet.

Streiken er en konsekvens for disse brutte løftene... AP sitter og gnir på disse pengene, og ber streikerene om å tenke moderat, samtidigt som dei vil sende ytterlige 56 mrd kroner for å hjelpe på krisen i eu-landene... Skjønner ikke politikerene at Norge ikke er med i EU? Og hvorfor må norge rette seg inn etter eu regler? Greit med biler, som av og til tar turen til disse landene, men disse kontrollene burde vært valgfritt om noen hadde planer om å reise til et av eu landene. Tviler på om en barnehage tar turen med eu sand og eu rusjebane og eu klatrestativ med... Eller gamlehjemmet tar med seg dei eu godkjente trappene til tyskland... Dessuten er det vanskeligt å tenke moderat, når jens stoltenberg og hele ap regjeringen har økt sin egen lønning med 60%. Tenk moderat Jens... Send lønningene dine til eu krisene. MIN forklaring på dette er at alt eu godkjent er dyrere og folk må kjøpe det... Og ting som det norske folk må betale på, er det avgifter på, som staten igjen tjener på. Dette kaller jeg å loppe folket. Det er en grunn til at det Norske folket ikke er med i eu.

For å sette ting litt på spissen av 56 mrd summen som det kan gjøre for det norske folket :
*staten kunne ha dekket strøm og nettleie for hele den norske befolkning i over 120 år.
*staten kunne ha dekket frikort for det norske folk i over 90 år.
*staten kunne slettet all gjeld for hver eneste nordmann i norge opp til flere ganger.
*staten kunne ha pusset opp alle barnehager, skoler, gamle/hvilehjem, mat og infrastruktur i norge og en del i sverige.
*staten kunne økt lønninger til streikere med over 200% i flere år fremover.
*Og med litt hjelp fra statskassen, så kunne dei bygget et hus til hver eneste familiene i Norge.



Det som også er frustrerendes er at maten blir dyrere. Så jeg spør igjen... Moderat?

AP regjeringen har slettet over 380 mrd kroner som var gjeld til et eneste land i eu krise landene. Over 128 mrd i et annet land osv. Dette går også under folkesensur.

Så til dem som stemmer på denne AP regjeringen igjen, vil jeg bare si at lykke til med å gi bort landet vårt og eg vil ikke høre et knyst om at det Norske folk er mot kommunisme... AP er et Sosialkommunistisk parti. Dere lærte alle om kommunisme på skolen, alt begynner i det små.

Dette er MIN mening, som eg Ytrer om saker. Prøv å sensurer meg.


Skrevet av "Jens Grete"


12.05.2012, 12:37

Det er ikke ofte jeg låner bort bloggen min. Med tanke på at den er blitt så populær og faktisk så stor som den nå er, så er jeg blitt spessielt kresen på å låne den bort når folk spørr om jeg kan låne den bort i form av at jeg foreksempel skal skrive en sak for andre enn meg selv. Min kjære venninne Ronja spurte meg så høfflig i gårkveld om jeg kunne skrive et innlegg for en butikk som eies av hennes tante. Jeg svarte at jeg ønsket mer informasjon før jeg sa verken ja eller nei, og jeg fikk litt mer informasjon. Det endte med at jeg gikk kul for forespørselen, på den betingelsen at noen andre skrev innlegget i stede for meg, siden jeg følte det ble mest riktig.

Før dere nå skal få lese det vil jeg prestere, det er lov å spørre om at jeg skal "låne" bort bloggen for flere, men det er i ytterst spessielle tilfeller jeg går med på det for tiden. Med tanke på hvor langt eller nært temaet ligger meg, i dette tilfelle var det mest pga Ronja er en nær nettvenn av meg. Vel, det var den lille forhåndsteksten min, nå skal dere få lese hva Ronja har sendt inn for bloggen min i går :-) Vi reblogges! ;-)


Da har jeg vært så heldig at kjære Aylar har latt meg skrive et lite gjesteinnlegg her!

For å presentere meg selv, jeg heter Ronja Constance, og jobber for øyeblikket i en fin liten bruktbutikk i Fjordgata i Trondheim som heter Tante Isabel. Det er altså den butikken dette innlegget vil handle om.



Litt sånn fakta om plassen for de som ville være intressert i det; butikken ble startet i 1991, så den er da 21 år gammel i år. Vi selger for det meste ting som selskapsklær, klær til temafester, sko, vesker, diverse annet tilbehør, sykler, og annet ting og tang som kjøkkenutstyr, lamper, kart, etc. Vi selger også noen møbler, men de er stående i et lager siden butikken er ganske liten. Butikken drives av Anne Isabel Udbye, også kjent som Tante.



For ikke så lenge siden fikk vi laget en facebookside til butikken, og på grunn av det har vi nå bestemt oss for å sette i gang en konkurranse for å få litt mer trafikk til siden vår. Konkurransen er utrolig enkel, det eneste man må gjøre er å si fra at man deltar, og dele siden vår på din facebook. Så er du plutselig med i trekningen på et gavekort på ett tusen kroner! Konkurransen avsluttes når siden har nådd 500 likes, alle som har deltatt vil da ha lik sjangse til å vinne i trekningen. Vi vil også i nærmeste fremtid opprette en nettbutikk, så vist du da ikke bor i Trondheimsområdet går det helt fint å fortsatt delta, og da om du vinner bruke gavekortet når nettbutikken er åpnet. Håper på å se deg i butikken eller facebook, eller enda bedre; begge steder!

For å komme til butikken, trykk her


28.02.2012, 09:18

A part of me
Helt siden jeg ble født har jeg likt musikk. Når jeg lå i magen til mamma var jeg egentlig veldig rolig men så fort musikk ble spilt så rørte jeg på meg og mamma kunne kjenne sparkene kraftigere enn vanlig. Som liten sang jeg og var opptatt av musikk. Det får jeg stadig høre fra min barndommen. Jeg har også alltid vært en jente som har blitt veldig glad av musikk.

I dag elsker jeg fortsatt musikk og det går ikke en dag uten. Musikksmaken min er jeg veldig stolt av og den har jeg hatt siden barneskolen. Jeg er ei Metal jente. Alt i fra rock - death metal der har du meg. Et av de aller første bandene jeg falt for var Rammstein. Onkelen min lagde en cd til meg med forskjellige Rammstein låter på husker jeg og den funker så vidt den dag i dag. Godt brukt for å si det mildt. Disse tyskerne ledet meg til denne musikken som jeg ikke klarer meg en dag uten. Jeg fikk etterhvert sansen for veldig mange andre band blandt annet Iron Maiden, Nightwish, Metallica og Dimmu Borgir. Musikk er en av de viktigste tingene i mitt liv og det gir meg så mye at det ikke kan beskrives. Det er godt for sjelen. It saves me. Det gir energi som ikke kan sammenlignes  med noe annet.Det vekker også følelser og minner. Musikk kan jo også gjøre meg trist. Musikk høres på når jeg er både glad å trist og på dårlig dager kan det hjelpe. Som sagt det gir meg mye. Alle opplever musikk forskjellig. 




På ungdomskolen var jeg på min første konsert og det var virkelig stort. Jeg er et konsertmenneske som vil si at jeg elsker å være på konsert og festivaler. Jeg får et kick og det gir meg masse masse energi. Jeg lever lenge på en god konsert. Det er noe man aldri glemmer. Spesielt morro er det å reise på konsert sammen med venner eller kjæresten min eller andre kjentsfolk. Jeg tørr ikke reise alene men det blir ikke samme uansett jeg liker å oppleve noe bra sammen med andre. Jeg er ikke den som står rolig på en konsert og jeg nyter hvert sekund og jeg kan snakke om det i timesvis etterpå. Headbanging er min form for dansing ;) på en konsert får jeg virkelig vært meg selv den virkelige meg;) jeg glemmer alt annet i den stunden og bare nyter og lever meg inn og sjela mi blir så glad:) 
Jeg samler på konsertbillettene mine og jeg er veldig glad i å kjøpe band t - skjorter og forskjellig merch. Jeg er en jente du sjelden ser uten en band t- skjorte/genser. 


Nå i dag er Metallica favorittbandet og det har det vært i mange mange år. Metallica 4 ever. Det er noe med dem som ingen andre band i hele verden har. Jeg er stolt medlem av Met club (Metallica sin fanklubb). Siden musikken til Metallica og dem betyr så mye for meg har jeg tatovert to Metallica tatoveringer på kroppen. De er jeg meget stolt av. Elsker dem. Tatoveringer er noe som betyr veldig mye for meg og sier noe om hvem jeg er. Metallica make you more strong!





Jeg har vært på utellelige mange konserter og jeg gir meg ikke med konserter føre jeg sitter på gamlehjem ;) Jeg er på så mange konserter som pengene strekker til å etter hva jeg vil reise på. I år har jeg så langt vært på en konsert, nemelig Rammstein og har 3 til i planene så langt. Metallica i Mai, Sabaton i Oktober og Rise Against i Mars  Maybe I see you there. 
Jeg har også fått gleden av å møtt en awesome herlig fyr fra bandet Sabaton. Daniel som spiller Keyboard. Han er en av de godeste jeg har møtt. Han tok så godt vare på meg og ville så gjerne at jeg også skulle få ta bilde med han. Jeg er nemelig litt sjenert så bestevennina mi tok først og det var en full fyr som dreiv å blokkerte meg litt men Daniel han ville ta bilde med meg han :) levde jeg så lenge på og det møte glemmes aldri. <3



Jeg prøver også å få tak i autografer og forskjellige ting selv om jeg ikke har så mange enda og når band kaster ut ting pleier jeg som regel aldri å få tak i noe. Men jeg gir aldri opp;) Jeg drømmer om å få en stor cd/dvd hylle samling som er proppfull av godsaker. Har en del cder og musikkdvd nå også men ikke på langt nær så mange som ønskes. 
Mange ganger har jeg fått høre, musikksmaken din suger... musikken din er jo bare bråk... det der er ikke musikk... etc... Jeg har bare en ting å si til det der nå Stakkars deg som ikke skjønner bedre. All musikk er jo musikk. Det kommer bare ann på hva du liker. Alle kan ikke like samme musikk. Jeg syns det er viktig å respektere hverandres musikksmak og om du vil dele med andre bør man prøve å vise interesse og ikke være negativ og hakke på andres positive ting. 
Vær deg selv og drit i andres meninger ;)
Jeg må nevne en spesiell person som jeg ser opp til og er veldig glad i som har visst meg mye av den musikken jeg hører på i dag. Nemelig onkelen min. Vi er ganske like. Gud vet hvor mange ganger jeg har vært der å lånt musikkdvder og hvor mye cder han har laget til meg og sånne ting. Har også vært på konsert med han og tante en gang. Kjempeopplevelse. De to er to av de jeg ser mest opp til her i verden.

Har også mange venner jeg deler musikk og konserter med og også kjæresten min liker mye samme musikk som meg. Dette er bare herlig og jeg får aldri nok av det. Jeg er også veldig flink til å dele musikk med andre og etter det får jeg høre å hvofor har jeg ikke hørt dem før eller oi de var jo bra ;)

Music saves my soul <3
Metal up your ass people \m/

Rock on \m/
- noen flere musikk elskere der ute?
- hva slags musikk hører du på?



24.02.2012, 00:40

Hverdagskost er ikke så vanskelig som alle tror! 
Ofte flytter ungdom hjemme ifra når de er rundt 16år for å gå skole! Livet går videre, og ungdommene får mye å gjøre i den typiske student hverdagen! Man glemmer at grandiosa ikke er verdens beste mat, og man tenker at nudler er det billigste alternativet. Ofte blir det på den måten at man spiser grandis på lørdag, nubler alle andre dager, slik at man han penger til alkohol og tobakk til helgene! Men det er slik livets sirkel er, og glad er vi for det!

Men når man er ung, trenger man også å være klar over den lille tingen som kalles "hverdagskost". Det er så utrolig lett å få i seg det man trenger, istede for å ende opp meg lite energi, tapt konsentrasjon og slike ting. For dette er nemlig en bivirkning av det å ikke ha et godt kosthold. Man blir fort sliten, sover mye, klarer ikke konsentrere seg, og føler at helga aldri kommer fort nokk. Men det finnes løsninger! Her kommer gode små tips, på hvordan få din hverdag, litt bedre! Små søte triks, som er billig og lett.



1: Har du dårlig råd, tenk fremover, og lage deg et budsjett. La oss si at du har 1500kr på mat, for en hel mnd. Da teller du dager i den mnd, deler 1500kr på dagene. La oss si at det er 30 dager. Da har du 50 kroner du kan bruke per dag, for at pengene ikke skal ta slutt før neste utbetaling kommer. Da må du huske de 50 kronene hver eneste gang du er på butikken. Nå tenker du vell, hvordan i alle dager skal jeg klare å spise meg mett for bare 50 kroner dagen. Men det er mulig! Veldig mulig faktisk.


2: Hva kan du spise for at kostholdet skal være bra? Vell, et hint: Det starter på "grønn" og slutter på "saker". Det er så utrolig mye billig der ute som kan forandre hverdagen din. Kjøp deg poteter, gulerøtter, kålrot. Vips, der har du ingrediensene til en herlig og frisk grønnsakssuppe! Slenger du i litt kjøtt i den, har du plutselig en enda bedre supper! Drikker du vann ved suppen, så er det du får i deg, såpass bra at du kan holde konsentrasjonen klar i 10-12 timer. Så en annen ting jeg har lagt merke til. Unge folk smører seg aldri en matpakke. Men det skjønner jeg godt! hvor flaut er det ikke å komme i kantina, sette deg ned med venner, og alle spiser langang? Derfor er det to triks du kan gjøre her. Lage matpakken din så god, at du smitter vennene dine til å gjøre det samme. Hvis du overhode ikke ønsker matpakke, men må kjøpe, så kan du jo alltids kjøpe grove langanger, istede for fine. Med en liten salat på eller ved siden. Da får du også i deg et fullverdig måltid:

3: Frokost! Det aller viktigste måltidet på dagen. Aldri spis et eple, eller loff til frokost. Dette ødelegger fordøyelses systemet ditt. Har du frukt, hold deg unna epler, men heller ta en bannan, eller kiwi, eller uansett hva,men ikke eple. Har du lyst på en loff skive med nugatti? Da ber du jo om at dagen skal bli ødelaget. Kjøp heller grovbrød, liker du ikke grovbrød er kneip eller matpakke brød det beste alternativ. Legg så en skive ost, en skive skinke, og paprika på. Da har du alle næringsstoffene du trenger i løpet i mange timer. Den vil gi deg mer en nokk energi, og du vil kjenne forskjellen.

4: Spis fisk! Liker du ikke fisk, så anbefaler jeg Omega 3 tilskudd. Omega 3 er noe av det viktigste du kan få i deg. Men merk deg dette, ikke spis fisk hver eneste dag, til hvert eneste måltid. Da blir det for mye av det gode! Men spis to fiskemiddager i løpet av en uke. Det er mye godt, lett og utrolig billig du kan lage av fisk. Hvis du ønsker ideer og oppskrifter kan du bare kommentere på bloggen min (mskh.blogg.no) så skal jeg sende deg det i løpet av kort tid. Liker du makrell i tomat? Spis det på brødskiven.

5: Planlegg uken din. Her er min ukes plan over mat: 
Mandag - pasta. 
Tirsdag - oppvarmet mat ifra mandag. 
Onsdag - fisk. 
Torsdag oppvarmet. 
Fredag - noe kjempelett uten rester. (smørbrød, kjøpepizza, fjordland osv)
Lørdag - noe deilig! (Taco, pizza, lasagne osv) 
Søndag - resterr

Det er så lett å lage seg en plan, men viktigst av alt, aldri kast mat! Da går du i minus, har du en fryser - lag store posjoner og frys med i posjoner så du bare kan ta opp, varm og spis! Det gjør jeg veldig ofte. Lager mat en hel dag, der jeg ikke har annet å gjøre. fryser det ned, og tiner det når jeg blir sulten!

Lykke til med kostholdet ditt, og husk: Et godt kosthold holder livet i rett bane.

19.02.2012, 07:21

Sex er en av de vanligste tingene i verden, men en av de tingene vi mennesker skammer oss mest av å snakke om. Vi sensurerer bilder av menneskekroppen og er sjenerte når vi snakker om det. Vell tåler du ikke å se fitte eller bryst så advarer jeg deg til å slutte å lese videre! Jeg begynte med sex som 13 åring. Alle vet at sex handler om å få pikken til partneren inn i fitta di (for å si det på en barnselig og for noen sikkert en "brutal" måte), Men det handler faktisk om kommunikasjon! Og det er der folk gjør feil som regel.

Dårlig kommunikasjon = dårlig sex. Etterhvert ble det kjedelig å ha sex kun i senga, da ble det ofte de samme stillingene også. Så begynte jeg med offentlig sex. På stranda på en ute do(kanskje ikke en veldig romantisk plass, men det var pirrende å tenke på at noen kunne ta.meg på fersken og at det gikk folk i nærheten) i biler på parkeringsplasser og i prøverom. Du tror nok senga er den plassen par som oftest har sex men der tar du faktisk feil. Ble du nyskjerrig nå? Selv elsker jeg sex i bilen. Det er trangt og med riktig partner får du prøvd ut andre sexstillinger enn å kunn ligge på ryggen å spre beina som en annen potetsekk.



Etterhvert ble "vanlig" sex kjedelig. Jeg laget meg profil på en sexnettside hvor jeg traff fremmede menn. Gjerne eldre menn. Må innrømme at jo mer erfaren du var og jo større pikk du hadde jo mer tente du meg. (Dette har jo forandret seg i ettertid når man forstår litt mer hva sex faktisk handler om og får mer erfaring)Jeg begynte med å treffe menn for penger. Jeg traff de på hotellrommene dems,knullet,fikk betalt og gikk som en brukt hore. Jeg gjorde det ikke fordi jeg trengte pengene, men det å ha "vanlig" sex og med menn på min alder. Beklager, men de hadde så vidt lært hvordan de runket og brukte snurrebassen sin.

Jeg begynte fordi det var pirrende og spennende! Jeg oppfordrer ikke unge jenter eller jenter generelt til å begynne med det slik dere ikke misforstår. Jeg advarer faktisk. Sex kan være spennende, men det er også en lek som kan skape avhengighet og er så mye større enn man vet før man faktisk erfarer det! Det er viktig at du setter dine egene grenser. Og at du vet hvor nok er nok og at du vet hva du liker og vil. Ikke la andre.presse deg. Men over til den usensurerte meg, jeg holdte på med prostitusjon i over ett og et halvt år. Fitta mi var alltid ny barbert og glinset av gittesafta mi. Konstant kåt var jeg.



Den svarte tettsittende kjolen rakk akkurat under rumpa. De svarte høyhælte skoene var alltid på. Så du meg kunne du ikke se hva jeg holdte på med. Kunsten var å holde munn. Jeg fikk øynene opp for analsex og når jeg sier analsex tenker nok flesteparten; "æsj, det kunne jeg aldri tenkt meg", og det forstår jeg veldig godt. Og er mange par som sliter med analsex og tipset er å slappe godt av og bruke godt med glidemiddel.

Jeg kan forsette å skrive om sex, men synes det er bedre at dere erfarer det selv og finner ut hva dere liker og ikke liker. Ikke vær sjenert og ikke skam dere over å snakke om sex. Sex er naturlig og jeg kan godt gi dere en lekse innen sex.


Gjesteinnlegget og bildne eies og er laget av
Pleasure


29.01.2012, 13:48

Ernest J. Gaines er en afroamerikansk forfatter, som har skrevet en rekke bøker og noveller. En gang i tiden sa han dette; why is it that, as a culture, we are more comfortable seeing two men holding guns than holding hands?

Jeg har alltid vært veldig glad i dette sitatet, selv om jeg egentlig ikke vet i hvilken sammenheng det kom, har ikke en gang lest en eneste bok eller novelle av han, men de ordene husker jeg godt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg fant ut at jeg var tiltrukket av jenter i tillegg til gutter, kan ikke huske og en dag ha våknet opp og fått en slags åpenbaring. Det har på en måte bare alltid vært der, og var ikke noe jeg stilte spørsmål til før jeg kom i tenårene, når jeg innså fokuset verden hadde på slikt. Samfunnet forteller oss daglig hvordan vi skal oppføre oss, kle oss, hvem vi skal like, og hvem vi helst skal holde oss unna. Det er liksom ikke så viktig hva du tenker, så lenge du passer inn, og ikke gjør så alt for mye ut av deg. Skulle du være uheldig nok til og ikke passe inn, så får du smake på det i form av hetsing, utfrysning, vold. Det er jo ikke til å nekte for at fordommer lever godt i Norge, selv hvor langt vi har kommet på veien mot ett bedre samfunn.



Det kan være ganske vanskelig og finne ut av hvem man er. Noen er heldige og har alltid vist det, noen vet det men lever i fornektelse, mens for andre kan det ta så mye som et helt liv før de finner ut av det. Det finnes ingen fasit på slikt, alle finner ut av det i sitt eget tempo.

Som jeg sa tidligere kan jeg ikke huske å ha våknet opp en dag og innsett hva jeg var, det har på en måte vært noe jeg alltid har vist, men ikke alltid tenkt så mye over. Det er jo blitt utført en del forskning på dette, og så vidt jeg har forstått har de konkludert med at det og tiltrekkes av samme kjønn, flere kjønn, ingen kjønn, hva enn det er man skulle være tiltrukket av, er noe som er medfødt. Det er noe jeg kan signere på i alle fall, for jeg klarer ikke helt og forestille meg hvordan dette kan være et valg. Det hadde jo for flesteparten vært mye enklere om de bare kunne vært tiltrukket av det motsatte kjønn, og ferdig med det. For det er vell ingen som ville valgt et liv hvor man viste at så mange ville hate deg, hvor man kunne risikere å bli angrepet, verbalt eller fysisk, miste venner og familie. For det er det jo faktisk en del som gjør, etter de tar valget om og komme ut av skapet. Noe jeg personlig syns er latterlig, vist du har en sønn eller en datter som tiltrekkes av samme kjønn, hvorfor er det så ille? Hvorfor er det så viktig hvem de velger og ha et forhold, eller kun sex med? Så lenge personen er grei, så burde det jo virkelig ikke være noe problem. Så lenge ungen din er lykkelig, så burde jo du også være det. Det gjelds jo for andre rundt den personen også. Vist kompisen din er homofil, blir det ikke bare i teorien mer damer på deg?

Nei, over til det jeg egentlig skulle skrive om.. Hvordan det er og leve med min legning, jo, det er i grunn ganske greit det. Skal ikke nekte for at det er folk som har noe i mot det, alt fra fremmede, til enkelte familiemedlemmer. Men hvorfor skal jeg bry meg om hva de syns? Er jo mitt valg hvem jeg skal være med, ikke noen andres. Vist jeg vil være med en jente, så får de bare tolerere det. Vist jeg vil kysse en jente i offentlighet, så gjør jeg det. Hva er det verste som kan skje, egentlig? Jo, noen kan vell alltids finne på og angripe meg vist de er gale nok, men jeg er jo for faen gal nok til og kjempe tilbake også. Handler i bunn og grunn bare om det, kjempe for seg selv, for sitt eget liv. For hva slags liv har man egentlig, om man lar alle andre bestemme over det, og ikke engang kan være med den som bringer lykke inn i livet sitt bare fordi den femti år gamle mannen kom med en fornærmelse?



Nei, jeg trives som jeg er jeg. Og det burde du også. For når du sitter der om femti år, hvor mye kommer det til å bety at noen sa noe litt ufint til deg? Ikke så veldig mye. Men, hvor mye tror du det da ville betydd om du satt der etter og ha levd et liv i fornektelse? Ganske så mye. Man vil jo helst ikke bli gammel og bitter, vil man vel? Vist jeg kunne sagt en ting til alle der ute som tviler på seg selv eller hva de skal gjøre, så ville det vært dette; slutt og bry deg så mye om hva alle andre syns, for på slutten av dagen vil det være din egen mening om deg selv som holder deg våken.

Det kan være veldig hardt og skulle være seg selv i et samfunn som helst kun vil gi plass til de som oppfører seg innenfor de rammene de har satt opp. Men det er enda hardere og skulle leve et liv gjemt bak en maske, og alltid skule kvele de tankene som gjør deg til nettopp deg, kun for og passe inn. Nei, du har bare et liv, så sørg for og lev det godt. Gjør det som vil gjøre deg lykkelig, så lenge det ikke er i direkte skade for andre involverte. Vist veien blir tøff etterhvert, så strekk deg ut og få noen til og hjelpe deg videre. Skulle du være uheldig nok til og ha mistet de som kanskje på et punkt ville ha hjulpet deg, så er det ikke verre enn og sende meg en liten melding, så skal jeg sparke deg opp igjen og sørge for at du ikke stopper opp.

Livet er en dans på roser, i blant vil det dukke opp torner som man tråkker på. Vist faen kan det gjøre vondt, men det vil jo ikke bli bedre vist man ikke pleier det litt og reiser seg for og danse videre. Ikke gi opp, dette er ditt liv, og du fortjener og en dag kunne leve det til det fulleste. Gjør det som gjør deg lykkelig, om det så skulle være å springe maraton, eller og kunne ta skrittet videre med kjæresten du har gjemt vekk, så gjør det.

Til slutt så vil jeg bare dele en video med dere, og si at jeg håper dere får en utrolig fin dag.
(Gjesteinnlegget og bildene er laget av og eies av Ronja Constance - ronjace.blogg.no)


19.01.2012, 22:44

Hva er selvfølelse? Må ikke forveksles med selvtillit

 
Vokalisten i Korn\vanilje&pepper på konsert

Selvtillit & selvfølelse,2 viktige medspillere i våre prestasjoner hver dag. 

Selvtillit er en persons tiltro til sin evne å prestere.

Det kan handle om arbeid, skole eller sosiale sammenhenger.

Selvtillit kan variere fra dag til dag og kan endres gjennom bekreftelse utenfra, eller også endres under for eksempel alkoholpåvirkning.

Selvtilliten kan trenes opp. Mange forveksler begrepet med selvfølelse.

En kan ha selvtillit som musiker, men ha lav selvfølelse. Hvis en har en sunn selvfølelse, er selvtillit sjelden noe problem.

Det motsatte er ikke tilfelle. Selvfølelse handler om hvordan en takler motgang.

Har man en høy selvfølelse og feiler så kan vedkommende feks si: «Dette er ikke helt meg», eller «Jeg er ikke nok tålmodig for dette».

Det motsatte er når en med lav selvfølelse ikke får til.

Da sier man gjerne: «Jeg får aldri noe til eller Jeg vet at jeg er dum».

Det er en stor forskjell på å vite at en ikke er flink til noe og det å føle seg mislykket og dum.

Jeg skulle ønske jeg kunne sagt,skjerp dere dere har ingen grunn til å ha verken dårlig selvtillit eller dårlig selvfølelse.Dere er unge å har hele livet foran dere.

det er viktig å skaffe seg utdannelse-for utdannelse gir kunnskap og kunnskap er makt & makt er ansvar.Fordi vi har alle et ansvar med å gjøre en innsats for oss selv og andre.

Prøv å fokuser så mye dere klarer på annet enn utseende,fordi om du tror det eller ei- DU helt PERFEKT akkurat slik du er.

DU er ORGINAL & det finnes ingen andre som deg!!Tenk på hva du kan være for andre! Vær god & oppmerksom på andre!Du har et ansvar i ditt liv.

Om noen gjør deg vondt,er det alltid hjelp og få,men DU må selv be om den.

KREV å bli hørt,din stemme teller!!


 


Her er ti gode råd for en bedre selvfølelse

(kilde.aftenposten.se)

1. Skill alltid på begrepene selvfølelse og selvtillt

- Selvfølelse er det samme som å være bevisst sin egen verdi, og er et mål på sjelens kondisjon.

2. Tren på å bekrefte deg selv

- Hver kveld skriver du ned tre ting som du har gjort bra i løpet av dagen. Er du en person med høyt prestasjonsnivå kan det være at du kanskje for en gangs skyld tok det rolig, og ikke gjorde noe som helst. Ta utgangspunkt i egenskaper som modig, generøs, snill og omtenksom. Du trenger ikke være modig hele dagen for å kunne si noe bra om deg selv. Tenker du at du virkelig har tråkket uti det i to minutter, kan katastrofefølelsen melde seg. Vri det heller om og gjør to-minutters gode opplevelser til en kanondag.

3. Ikke sammenlign deg med andre

- Sammenlign deg heller med deg selv, og bli gjerne inspirert av andre. Men du skal aldri føle deg dårligere enn noen andre fordi de får noen ting bedre til. Med god selvfølelse slipper du å følge deg dårligere eller bedre enn noen andre.

4. Ta valg for egen skyld - ikke andres

- Velg å gjøre det du selv vil enn å prestere for å imponere andre. God selvfølelse tillater deg å følge egne drømmer og ønsker.

5. Lev som du lærer

- Gå gjennom dine egne normer og verdier. Hva er rett og riktig for deg? Så må du gjøre det du kan for å leve etter disse. Synes du at drittsnakk egentlig ikke er ok, men snakker dritt selv, vil det påvirke selvfølelsen din negativt.

6. Vær glad i deg selv

- Mange behandler seg selv ille. Men det du trenger er å behandler deg selv som noen du bryr deg om. Trøster du andre i situasjoner hvor de gjør noe dumt, bør du også trøste deg selv i samme situasjon i stedet for å bebreide deg selv. Nyt de 97 prosentene som var fantastiske, og ikke uroe deg over de tre prosentene som gikk i vasken.

7. Du duger!

- Det er umoderne å kjenne seg utilstrekkelig. Slutt med det. Tenk heller at du er en herlig en som gjør så godt du kan, og det holder virkelig mål. Det er en av de viktigste måtene å forbygge at man blir utbrent. Alle har mål for seg selv, men din verdi fastsettes ikke i hvor raskt du lykkes i å nå målene. Våre tanker er viktige, de er våre følelser, og følelsene ender opp som våre handlinger. Tar du ansvar for dine egne tanker, er du på god vei til bedre selvfølelse.

8. Frigjør deg fra skam og skyld

En riktig god selvfølelse får du ved å frigjøre deg fra å føle skam og skyld. All verdens kriger på jorden er rett og slett ikke din feil, og du trenger ikke bruke tankene dine på dem. Har du gjort noe får å skade eller såre andre, forsøk heller å gjøre det godt igjen. Tilgi deg selv og tenk at alle har gjort noe de ønsker ikke skulle ha skjedd.

Skriv ned det fæle du føler du har gjort på et papir og brenn det opp. Du trenger ikke å stå til rette for en rekke mennesker.

9. Lev nå!

Tren på å være her og nå i stedet for å henge fast i det som er forbi, eller uroe for deg som kommer i morgen. Du kan bare påvirke situasjonen din her og nå. Øv på å nyte livet. Noen lengte etter fredagen og ferie. Bruk heller kreftene på å leve akkurat nå.

10. Stå opp

Valgmulighetene er mange, og det er en uendelig frihet. Men det krever også en balanse i oss, for å takle alle disse valgene. I vår tid kreves det mer selvfølelse for å takle livet på livets vilkår. For å ha det godt på veien mot målene dine må du være bevisst på hva du tenker og mener.

Om livet er en plage i fem år på veien mot et mål, vil du neppe kunne nyte resultatet når du er kommet frem.



Ønsker dere alle lykke til i fremtiden.Så vidt vi vet lever vi bare en gang-gjør det beste ut av det.I følge buddishmen kommer vi gjerne tilbake igjen og igjen helt til vi har oppfylt vår oppgave her i livet.

Takk for meg. 

Alle bildene ovenfor tilhører Vanilje&Pepper.


10.12.2011, 15:39

 



Det er ikke så nøye hvilket sykehus Asperger diagnosen ble satt, men heller hvordan jeg reagerte da jeg fikk vite det. For det er ikke en rosenrød historie.

Ja, rød, men ikke på den rette måten.
Jeg var 17 eller 18.

Det ble kaos oppi hodet mitt fra første stund.
Var jeg dum?
Hva kom folk til å si hvis det stemte?
Jeg gikk gjennom mange tester før diagnosen ble et faktum.
I dagene før testingen kuttet jeg meg oppover armene.

Emo?

Den som sier det ordet skal få seg en på trynet.
Jeg sleit. Kom fra lukket avdeling.
Fortvilelsen var stor.
Det var alltid min metode.
(Jeg har nå klart å slutte.)


Samtidig visste jeg at Aspergers syndrom var det rette. Innerst inne forstod jeg jo klumsetheten min, fantasien, det store ordforrådet, ja, at alt hang sammen på sett og vis. Jeg forstod også hvorfor mamma nesten måtte sparke meg ut døren for å være med venner. Selv så jeg ikke helt poenget. Var jo så kul selv. Hadde min egen bestevenn. Dagdrømte dessuten dag ut og dag inn. Var kompis med Alexander Skarsgård, og gikk turer med Johnny Depp.

 Jeg sliter med generell angst, og har kanskje utviklet psykoser i forbindelse med syndromet. Jeg sier "kanskje" fordi legen ikke har bestemt seg ennå. Psykosene kan også være en del av schizofreni.

 Det er et helvete å være med folk. Lyder og lukter er så sterke, og det er bestandig en eller annen på bussen som MÅ kremte. Etter en sånn tur må  jeg puste ut i minst to døgn. Det samme dersom jeg har vært på byen med venninner. Jeg skal nå beskrive hva som skjer i hodet mitt:

 1) F***, må ta bussen! Jeg kan i verste fall miste busskortet ned på gulvet, og ikke klare å få det opp igjen, så jeg kan gi det til bussjåføren!

 2) Jeg håper vi ikke blir så lenge i byen, det kan jo komme noen og voldta meg.

 3) Herregud, husket jeg å låse eller slukke alle lys før jeg gikk hjemmefra?

 4) Jeg har med paraply. Tenk hvis jeg glemmer den igjen her på bussen?

 5) Han mannen bak meg ser mistenkelig ut. Tenk om han skal sjekke meg opp?

 6) Nei, nei, nei, tenk om noen hacker seg inn på kontoen min via kortleseren?!

(I byen)

 7) Tenk om jeg faller, og alle ser det?

 8) Hva om noen ser på meg?

 9) Hva om jeg mister tingene mine ut av vesken?

 10) Hva om noen ukjente snakker til meg?

 Etter en sånn runde på bussen, i tillegg til bytur, med tanker i hodet som godt kunne vært plassert et visst sted, lover jeg deg at jeg må ha pause i minst fire uker.



På videregående forstod ikke læreren meg.

Han hadde møtt mange med Aspergers i større grad enn meg, og tenkte det var en diagnose som ikke var så viktig. Da jeg sa jeg ville ha gymnastikk med spesialklassen, sperret han øynene opp. Men etterhvert fikk jeg helsesøster til å skrive under på en erklæring, ettersom jeg er en svært klumsete sjel, som ikke går så godt sammen med andre normale skapninger i sportssammenheng.

Læreren skulle også være der for meg, og hjelpe meg, men det skjedde ikke. Tredje året hadde gått helt supert, med god tilrettelegging fra en egen avdeling på skolen. Det fjerde, og nest siste, skulle fortone seg som et mareritt. I løpet av dette året var jeg innlagt to ganger, den siste gangen over to måneder. Jeg tviler ikke på at lærerens manglende forståelse hadde noe å si. Stort sett så folk rart på meg, og jeg hadde bare et par venner jeg kunne snakke sånn noenlunde greit med. Skolen var ikke hyggelig. Jeg fikk gode karakterer i historie og gym, men grunnet innleggelsen som varte i to måneder, ble det mindre bra i de andre, noe jeg skjemmes over.

I dag kan jeg stolt meddele at jeg får hjelp. Jeg har fått jobb, lar skolen ligge på is, og skal kanskje få et sted å bo der folk passer litt på meg.

Nå er jeg innlagt, men ser mulighetene.
"Always look at the bright side of life."

Forfatter: Jenny - a slightly mad photographer

 


16.09.2011, 14:02

God ettermiddag alle sammen!
Dagens første innlegg er faktisk ikke skrevet av meg selv, men en god venninne av meg jeg har blitt kjent med på facebook, og også her på blogg.no, som altså har skrevet et innlegg, om noe som hun sliter noe med, som hun nå har forklart med sine egne ord. Ønsker alle sammen en fin og god helg!




Overtroisk eller? Tro hva du vil
Hei :) jeg er da Aylar sin venn! å han ble fascinert da jeg fortalte han om en sak som dreier som om meg, derfor ville han at jeg skulle skrive et blogginnlegg her på hans blogg.

Jeg ble født med det dere vil kalle for magiske krefter, jeg kan ikke heale noen men jeg ser døde folk rett å slett. Det er ikke lett for dere som lurer.. Jeg for enorm hodepine å det er ikke alle som forstår like godt hva det innebærer! å man blir sett ned på å stemplet som gal eller noe.. men man er jo ikke det.. man er jo født med en så kalt "gave" men for meg er det ikke det..

jeg vil ikke ha det i det hele og det store.. det er bare til bry! klarer ikke å konsentrere meg. spess når det er vinter å det er kaldt jeg får enorm migrene å ser ting mer klarere, tar jeg borti et hus f.eks der jeg vet det er noe som ikke er rett så blir jeg varm.. men det var det jeg skulle fortelle :)

er det noe du lurer på så bare spør! - CML


I og med at min gode venninne "CML" ønsker å foholde seg anonym er det ikke lagt ut noe link til vedkommendes blogg, eller noe annet som forteller hvem hun er. Hun har selv sagt at alle eventuelle spørsmål dere måtte ha svarer hun på, hvis dere skriver det dere lurer på som en kommentar på dette innlegget.

Med vennlig hilsen Aylar Von Kuklinski & CML
Vi blogges!

Ps: Kommer ut en videoblogg om ikke så mange minutter som jeg filmet i dag tidllig, tar bare lang tid å laste opp på youtube, samt redigere...


14.06.2011, 21:06

For noen dager siden spurte jeg min utrolig gode, trofaste og helt fantastiske bloggvenninne Mira fra "Mira`s gotiske verden", om hun hadde lyst, anledning og tid til å skrive et gjesteinnlegg for meg om det med døden og evig liv.

Det har hun nå gjort, og jeg må få lov å si at jeg er grådig inponert.
For å besøke bloggen hennes klikk her! :-) Den er så ABSOLUTT VERDT EN TITT! :-)



EVIG LIV - IKKE BARE EN DRØM...

(Bildet eies av Mira -mihrah.blogg.no!)

Jeg bråvåkner av mitt eget skrik, gjennomvåt av svette og med pulsen på høygir.
Nok et mareritt!
De siste 3 månedene har vært et rent helvete!
Jeg snur meg i sengen bare for å få bekreftet nok en gang at du er borte - min elskede,
som alltid pleide å sove tett inntil meg.
Hånden min stryker over puten din mens tårene triller... kaster meg ned i puten din og
gråter sårt, hvorfor - skriker jeg - hvorfor måtte du dø fra meg??
Vi som pleide å spøke og le om at vi skulle bli to gamle kråker sammen!!
Jeg gråter og gråter til jeg er tom for tårer, tom for alt... Lysten til å stå opp er borte,
jeg vil bare forsvinne, slutte å eksistere, for det er det jeg gjør - bare eksisterer!
Jeg orker snart ikke mer - savnet og lengselen etter deg er så uutholdelig at jeg holder
på å kveles!
Så jeg sleper meg ut av sengen til dagens rutiner, dagens kjedelige grå rutiner,
akuratt som været denne dagen - grått, trist, øsende regnvær...
Blir omsider ferdig og løper ned til bilen, der blir jeg sittende å stirre tomt ut i luften.
Hva skal jeg gjøre? Jeg har det så forferdelig vondt!! Tankene raser rundt i hodet...
Holder jeg på å bli gal??
Jeg starter bilen og kjører avgårde til jobb - nok en rutine... Regnet pøser ned akuratt
som mine tårer... og det er da det skjer...jeg er ikke oppmerksom nok og klarer ikke å
unngå den møtende bilen...
Det siste jeg husker er et kraftig smell...så blir alt svart....

Plutselig åpner jeg øynene, fortumlet og ør kommer jeg til meg selv, begynner å huske -
alt er så lyst, gikk dette bra?? Er jeg i live?? Og jeg som bare ønsket og dø!!
Det tar en stund før jeg får samlet meg og tankene farer igjennom hodet - hva er dette??
Og hvorfor er det så lyst?? Hvor er regnet - bilen? Hvor er jeg??
Jeg fokuserer og klarer endelig å se at jeg befinner meg på en grønn eng, full av de
nydeligste blomster, luften er så klar og ren og solen skinner fra skyfri himmel...
Jeg skvetter til - for nede ved føttene mine ligger en løve og hviler seg..
Dette er en drøm farer det i hodet mitt og må klype meg hardt i armen, men nei, jeg er
faktisk i live! Like levende som før det smalt og alt ble svart...
Så - blir jeg var en skikkelse som kommer mot meg, jeg stivner, blir totalt forskrekket,
stum og totalt overrasket over det jeg er vitne til...kjenner nakkehårene reiser seg -
nei - dette kan ikke være sant - for der foran meg kommer du min elskede med utstrakte
armer og et stort smil om din munn! Jeg kaster meg i armene dine og hylgråter av
glede og lykke!! Dette er ikke til å tro?? Men det er deg min kjærlighet som står her og
holder rundt meg som om du aldri mer vil slippe taket!

Og da - sakte men sikkert kommer minnene tilbake - så var det altså sant alikevel -
det bibelen hadde forutsagt - oppstandelsen av de døde - livet som skulle komme
etter at Gud hadde renset jorden for all ondskap, krig og elendighet - for ikke å snakke om døden!!
Jorden skulle bli et paradis igjen som var hensikten helt fra det første mennesket -
Adam - ble skapt!
Jeg kommer til å møte mine kjære igjen, familie og venner, alle de jeg var og er så glad i.
Lykken er så ubeskrivelig - gleden og vissheten om en ny begynnelse på en fredet jord!
En trygg og kjærlig fremtid...
Min elskede og jeg tar hverandre i hendene og sammen går vi hånd i hånd inn i det evige
liv - inn i evigheten....


(Bildet eies av min gode venn Mira, som dere ser så flott her)

Joh. Åpenbaring 21 : 4
...Og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte -
for det som før var, er borte...



TUSEN TAKK TIL MIRA FOR DETTE FLOTTE, RØRENDE OG OPPSIKTSLYSENDE INNLEGGET! :-)

Hva syns dere om Mira sitt innlegg? Jeg er uten tvil helt inponert og utrolig stolt over min gode venninne som har tatt seg tid til å skrive ned denne fantastiske historien, som jeg må si at jeg ble storfan av med en, eneste gang!
Nok en gang, ta en tur innom bloggen hennes:
http://mihrah.blogg.no/

Dere vil så absolutt IKKE angre! :-)

Ønsker alle sammen en utrolig fengende, god, finfin og flott kveld!

VI BLOGGES! :-)


06.06.2011, 21:00

Da var tiden inne for bloggens første gjesteinnlegg. Det er skrevet av min gode venninne Ingeborg Elise, på 12 år.
En veldig sterk og flott jente, som dessverre har opplevd nok mobbing alerede i sin veldig, veldig unge alder.
Det er med en glede at jeg nå skal publisere hennes, veldig sterke og gode innlegg, hennes meninger og sterke ord om og mot mobbing!


Mobbing.

Hva skal vi egentlig si til mobbing? "Stopp!" .. ? Ikke faen om bare et ord skal bli sagt. Flere liv blir ødelagt av mobbing, og flere ønsker at man bare skal si "Stopp!" .. Herregud, hvis det hadde vært så enkelt, så hadde faen meg ingen blitt mobbet.

Men det er jo ikke så enkelt, og da er det jo verre.. er det vel ikke?

Noen tenker; "Hvordan kan denne jenta skrive om mobbing, hun som er så ung? Hun har sikkert ikke fått smakt en brøkdel av livet engang." snakk til deg selv. Jeg har oppdaget så mye om livet, samtidig så lite.

Ingen kan ærlig talt si; "Jeg vet hvordan livet er, jeg lever det jo." Absolutt _ingen_ kan si noe slik, fordi livet byr på noe nytt hele tiden. Nye følelser, mennesker og opplevelser. Ny fakta, og nye tanker.

"Hvorfor er mobberne så patetiske, da? Det er deres egne meninger og tanker om en person. Det skader vel ikke?" Jo, hvis en sier det høyt, eller rett og slett viser det på noen som helst måte. Hvis offeret føler seg truffet, så skal en kunne se det.. hvis en virkelig leter.

Selv mener jeg at mobbing er jævlig patetisk, rett og slett. Hvorfor skulle noen ønske å ødelegge livet til andre, bare for å komme høyere selv? Jo. Fordi de rett og slett er patetiske selv.

Det jeg skriver stemmer kanskje ikke 100% med hva du mener, men det driter jeg faen meg i. Dette er min tekst, og mine meninger. Og uansett, hvis du er misfornøyd med det du leser.. hvorfor fortsatte du å lese i det hele tatt?

Jeg ønsker virkelig ikke at folk skal bli mobbet. Ærlig talt. Ikke bare ødelegger det liv, men det kan også ta et liv også. Og du vil vel ikke være en av dem som har drept offeret, vil du vel?

Hvis svaret er jo, så kan du dra til helvete og finne det jævla vettet du har, og så komme tilbake igjen. Ikke vær så ego at du sier ting som sårer andre. Det kommer til å slå hardt tilbake på deg i ettertid.


Håper at dere som meg likte innlegget hennes. Jeg er veldig stolt over Ingeborg, og måten hun uttrykker seg på, ønsker henne alt godt i hele verden!
Ambefaler alle sammen å besøke bloggen hennes, trykk her for å gjøre det! :-)

Ønsker alle sammen en kjempefin og god mandagskveld, hva skal dere i kveld? Og hva er planene for uken?


REKLAME: TA EN TITT INNOM monicey.blogg.no - I am who I am no matter what!


Les mer i arkivet » Mai 2017 » April 2017 » Mars 2017


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits