fullstendigkaos

Russ, russ, russ. Personlig har jeg ikke noe i mot russ.
Russen er litt som barn i grunn, mange terroriserer deg, mens mange andre lar mer vær.
Jeg leste nettopp på bloggen til Synskepeggy, at en skole hadde russen satt opp en terrorliste, med konkrete navngitte personer som russen skulle terrorisere.
Hvor forbanna idiot i hode går det ann å bli? Å sette opp bestemte mål er ikke bare russeterror, det er også mobbing.


(Tre tilfeldige russebilder parkert ved Oppdal videregående skole. Bildet er kun ment som illustrasjonsbilde, og det er ikke noe konkrett grunn til at jeg har akkurat disse tre russebilene på dette innlegget ;-) I tilfelle noen skulle missforstå.)

Opplegget har ført til at flere på den skolen ikke tørr å gå på skolen, i frykt for å være en av de som står på russens MOBBEliste!

Så, til en annen sak.. Jeg leste på facebook-statusen til ei venninne av meg... I OPPDAL... Der jeg kunne lese at noen ungdommer hadde kidnappet et BARN, på 6-8 år.. Barnet det gjaldt hadde kom hjem, gråtende, og med problemer å sove i ettertid...

Dette er forøvrig de to eneste sakene jeg har bemerket meg i år, sett borti fra noen småting i bygda som egentlig er så små at det ikke er verdt å nevnes.
Jeg kjenner jeg blir provosert av måten enkelte russ driver på. Heldigvis er ikke alle russ slik, men de finnes over alt i Norge, likevel... Jeg syntes at de som gjør slike ting som nevnt over burde bli straffet med bøter, bøter som gjør det vanskelig å foreksempel ha råd til unnaflykt-fra-virkeligheten-middel som alkohol, f.eks.
Og enkelte burde også få kjenne enkelte følger på ordenskarakter! Til tross for at skolen egentlig ikke har noe med russetiden, sånn sett.

Kos dere for all del. Men vis respekt for siviliserte mennesker, SPESSIELT ta hensyn til barn. Russetiden burde virkelig ikke handle om å skremme å faktisk gjøre folk redd for å faktisk gå ut!
Og det er det dessverre oppstått enkelte tilfeller av, jeg er blant de som er mer skeptisk til russen, av unevnte årsaker.


Vi reblogges!

Det slurpes og peses over et bord på en kaffe.
To eldre damer sitter og sluper i seg det som slupes kan av fett, sukker og kalorier, mens de sitter og mimrer sentimentalt over hvor mye bedre ting var før, i gamle dager.

STOPP! FRYS FILMEN, SETT PÅ PAUSE!!!
Beklager avbrytelsen, men det er bare noe jeg må få klarhet i før vi ruller filmrullen videre.
Det er nemlig noe jeg ikke helt klarer å sette spissen på. Gamle dager. Når var egentlig gamledager?

Var gamledager i uken som gikk? Var det forrige måned, forrige tiår? Er gamledager alt som kom før 1980? 1970?
Er det et utrykk jeg synes er litt upresist og forvirrende så er det; Gamledager!
Det sier egentlig ikke noe nøyaktig om når det var snakk om?

Hvem var konge i Norge i gamledager? Harald, Olav? Eller Harald Hårfagre kanskje?
Var gamledager før eller etter at Elvis ble funnet med hodet nede i buksene sine på et toallett? Var det før eller etter at Fuck For Forest-parret knullet harmløst på Quartfestivalen, med flere barn til stede?

Jeg aner virkelig ikke. Og jeg er stygt forbredt på at deres svar ikke vil være helt like heller.
Men jeg gir dere et forsøk. Svar meg på en ting, når var gamledager?

For meg var gamle dager... Ehm, alt før 90-tallet :-P

SÅNN, DA KAN DEN SPENNENDE SCENEN MED DE TO ELDRE DAMENE RULLE VIDERE, JEG ER FERDIG ;-)

Vi reblogges!

(Bilde tatt fra: satanismefrance.free.fr)

Satanismens 11 Regler:

1. Ikke gi råd eller veiledning med mindre du blir spurt.

2. Fortell ikke om dine plager eller beskymringer til andre uten at du er sikker på at de vil høre dem.

3. Når du er på andres eiendom, vis respekt eller la være og gå der.

4. Hvis en gjest på din eiendom irriterer deg, behandel han ondskapsfullt og vis ingen nåde.

5. Ikke gi seksuelle råd uten at du har fått riktige signaler.

6. Ikke ta ting som ikke hører deg til, med mindre det er en byrde for den andre personen, og han ber deg om å bli reddet.

7. Ta vare på magiens makt hvis du har fått den til og gjøre som du sier. Hvis du nekter magiens makt adgang eller å ha påkalt den, vil du miste den igjen.

8. Ikke klag over noen ting så lenge du ikke trenger og se på deg selv som et subjekt.

9. Skad ikke små barn.

10. Drep ikke umenneskelige dyr med mindre du blir angrepet eller trenger mat.

11. Når du går på åpent territorium, ikke plag noen. Hvis noen plager deg, be ham slutte. Hvis han ikke slutter, ødelegg ham.


De 9 satanistiske erklæringer: 

1. Satan representerer fråtsing fremfor avhold!

2. Satan representerer vital eksistens fremfor tåkefylte drømmer!

3. Satan representerer ubesmittet visdom fremfor hyklerisk selvbedrag!

4. Satan representerer godhet mot dem som fortjener det, fremfor spilt kjærlighet til de uverdige!

5. Satan representerer hevn fremfor og snu det andre kinnet til!

6. Satan representerer ansvarlighet for den ansvarlige fremfor omtanke for psykiske vampyrer!

7. Satan representerer mennesket på likt et annent dyr, noen ganger bedre, men ofte verre enn de som går på alle fire, et dyr som på grunn av sin "guddommelige åndelige og intellektuelle utvikling" er blitt det grusomste av alle dyr!

8. Satan representerer alle de såkalte synder, ettersom de alle fører til fysisk, mental eller følelsesmessig tilfredsstillelse!

9. Satan er den beste venn kriken noensinne har hatt, da han har holdt dem travelt opptatt i alle disse årene!

Dette innlegger er ikke noe jeg har skrevet eller funnet på selv!
Dette har jeg tatt fra LaVey-satanistenes bibel, som ble utgitt for første gang i 1969!

Vi reblogges!

Snillhet kan være vel og bra, men det er ikke alltid at man kan bygge videre på det.
Snillhet er for mange å holde kjeft om en mening man har. En mening som kanskje egentlig burde vært sluppet ut, for en stund siden.

Jeg syns det er flott med snille mennesker, men til tider er det grenseløst idiotisk hvor snill enkelte kan felle seg selv ved å være.
Undertegnende er til tider blant de.

Skal man frem i verden, nytter det ikke å være snill all the time. Glem det! Bare glem det!
Det er som i ordtaket; "Snille jenter kommer til himmelen, vi andre kommer så langt vi vil"!

Et par eksempel fra mitt eget liv er selvfølgelig på sin plass å dra frem.
Og jeg tror forresten de fleste eksemplene er noe dere vil kjenne dere igjen i også.
For det har seg sånn, et par ganger har det hendt at jeg har avtalt at noen skal komme og besøke meg...
"Jeg vet ikke helt når jeg kommer, men jeg kommer i morgen ettermiddag en gang..."
For dere som er oppegående, så kan en ettermiddag være så mangt!

Det er da jeg skulle vært flinkere på å si:
"Unnskyld meg, men jeg har faktisk et jævla liv jeg også"!
For det har jeg, tro det eller ei, selv om mye av livet mitt brukes til fasinasjon på døden og underjordiske interesser.

Vel, nok om det.
Det hender at folk kommer med nokså ukonkrete meldinger på når de kommer.
"Jeg kommer en gang i løpet av morgendagen.."..
"Ja, vel ok.."

Så blir man sittende, det er ikke akkurat slik at jeg kan gå noe sted, for jeg venter besøk... En eller annen gang den dagen det er snakk om. Og tiden går. Jeg har gjort unna de tingene jeg skulle gjort. Innnnnngen ting å ta meg til... Skal jeg ta sjansen på å innom en butikk i 5 minutter? Hva om h*n er på døra akkurat da?

Nei, snillhet kan til tider være upassende, kommer ann på grad.
Andre eksempler er de jævla treigostene i vennegjengen. De som nesten ALDRI kommer presis.
De som skal komme i 18-tiden, men som dukker opp halv ni i stede.. Og jeg sier det gang på gang;
"Det går heeelt fint. Hadde ikke noe å gjøre utenfor hybelen likevel jeg", etterfulgt av et smil.

Faren med dette smilet og disse replikkene er at det fort blir mer tillatt at dette kan gjenta seg.
Dermed tar folk det fortere forgitt at de ikke trenger komme presis, men mer eller mindre AKKURAT SOM DE MOTHERFUCKING VIL!!!!

Jeg har et ønske for året. Kast snillheten på dør!
Ønsker ikke å være den oversnille pusekatten! Jeg kveles av tankene!
Det verste jeg vet er folk som er snill fremfor å sette foten ned. Man kommer ikke lange veier i verden med snillhet og sensur!
Man MÅ være litt strengere, hardere, mer brutal og "fæl" for å faktisk bli et bedre menneske, etter min mening!

Snille mennesker kan til tider være totalt umenneskelige, mot seg selv!
For de utsetter selv gjerne for at tiden deres blir ranet. Si ja til det du VIL si ja til, ikke si ja kun fordi at du ikke vil såre noen, eller virke streng!

For da lar dere assholene av noen upresise fjols ta over noe som er ditt eget! Nemlig kontrollen!
Dersom noen skulle bli sure for at du krever at de kommer med noe mer presis, og at de skal holde det de lover, da er de ikke verdt å ha som venner!
De vennene som er verdt å ta vare på er de som faktisk takler at du er ærlig, de som takler sannheten, de som forstår at du har et liv du også, de som forstår at klokken 18 er klokken 18 og ikke 21!!! F.eks!



Selvfølgelig kan det forekomme at det skjer noe. Det gjør det med alle. Og noen ganger skjer det!*
Men jeg sikter nå til de som lar dette nærmest forekomme ukentlig!!

Så har vi også de som menger seg med flere mennesker de egentlig ikke har så mye felles med, innerst inne. Som dag inn, dag ut bruket tid på folk som tror de er bestevenner eller hva faen de tror, rett og slett fordi du er så snill og faker som om du mener det samme og blablablabla langt oppe i tarmene mine! Det er greit, ingen ønsker å være venneløs og ensom, men jeg vil heller være alene fremfor å menge meg blant folk som føler meg mer ensom! For slik er i alle fall jeg skapt, dersom jeg bare jatter med folk og er venn med folk kun for å være hyggelig, eller fordi jeg desperat skulle føle at jeg trenger venner, da vil jeg heller være alene!!!

Nei, atter en gang: Det nytter ikke å være snill bestandig. Snillhet stinker til tider, og snillhet er til tider jævlig identifiserende med DUMHET OG IDIOTI, AND RETARDNESS!

Takk for oppmerksomheten, for 999 gang, da dette her ble innlegg nummer 999 ;-) (egentlig nummer 1001, siden 2 innlegg er blitt slettet mot min vilje i løpet av årene)
Vi reblogges!

Terrorisme. Terrorister.
Hva er terrorisme, hvem er terrorister?
I følge wikipedia er terrorisme en beskrivelse på realiserte og målbeviste handlinger mot siviliserte mennesker/myndigheter.
Av de mest kjente terroristene vi kjenner til i Norge har vi Osama Bin Laden og Anders Behring Breivik.

11. september 2001 skjedde det noe som så og si har berørt en hel verden. To store skyskrapere ble revnet ned til jorden på minutter, 2973 mennesker døde, og Osama Bin Laden pådro seg ansvaret/skylden.

22. juli 2011, altså i fjor, kom terroren til Norge. Helvete startet da en bombe gikk av i regjeringskvartalet. Ikke lenge etter ble det avfyrt skudd, etter skudd, etter skudd på Øtøya. Totalt 77 mennesker ble drept den dagen i Norge, av en og samme mann, Anders Behring Breivik.



De fleste i samfunnet i dag er enige om at Breivik og Bin Laden begge er terrorister, undertegnende blant de.
Men det er noe jeg vil tørre å spørre om. La meg våge å plassere meg litt på en viss sidelinje...
Hva om fremtiden hadde bydd på noe som hadde gjort at vi da skulle sette mer pris på det Breivik gjorde.
Breivik utaler selv at han er bekymret for snikislamisering, og det stadig økende tallet med innvandrere. Uansett så er ikke slike ting som Breivik har gjort noe man skal gjøre, og det er en totalt umenneskelig, forkastelig og uaksebeltabel ting å drepe 77 mennesker uansett hvor god eller dårlig sak man vil forfremme!

Poenget mitt skal jeg tilbake til 40-tallet for å fiske opp.
Jeg har gått gjennom terrorist-listen til Wikipedia to ganger. De fleste navnene er slike utenlandske navn som for nordmenn flest virker snåle og rare. Ali Baba og sånt, ja.. Ali Baba var bare et eksempel på tullete utenlandske navn, ikke noe mer enn det, hehe.
Tilbake til poenget... En hver terroraksjon krever sitt manus, eller en plan. Apropo manus... Hvorfor er det så få som kaller og/eller har kalt Max Manus for en terrorist?
Blant annet sto Max Manus bak en rekke sprengninger av kontorer med arkiver.. Sprengninger som kunne forårsaket flere tusen talls sivile tap. Ti tusenvis av unge, NORSKE gutteliv kunne gått tapt under de aksjonene.

For ikke å snakke om all båtsprengningen.
Takket være at krigen gikk "bra" og Norge fikk sin frihet tilbake er Max Manus sett på som en helt. Terrorist? Nei, bare glem det!
For Manus var aldri noen terrorist. Sprengte båter og kontorer med sivile i nærheten, ikke noe å tenke på.
Det gikk jo bra, derfor er han en helt!

Joooda... Jeg vil et spessielt sted i kveld, med dette innlegget. Jeg vil frem til et poeng.
Spessielt kontorene Manus var med å sprenge kunne tatt livet av sivile gutter, norske til og med. Er det ikke en terroraksjon egentlig å risikere sivile liv. Eller er det bare når det faktisk skjer at sivile blir drept i en aksjon at det er terror? Og ikke når det bare er en fare for det?

Jeg spørr dere..
Hvor går grensen mellom en helteaksjon og en terroraksjon?



Hva hadde skjedd om Breiviks terroraksjon resulterte i at Norge hadde blitt reddet for en eventuell fremtidlig overtakelse fra utenlandske, fiendlige makter. Som f.eks snikislamisering. Jeg er ingen rasist, og jeg er heller INGEN tilhenger av verken Bin Laden, Breivik, ELLER Max Manus for den saks skyld.
For i mitt øye er Max Manus en terrorist, selv om han gjorde Norge en tjeneste, om jeg kan kalle det for det.

Jeg bare skyter noen spørsmål i luften, i håp om at noen svar skal falle dalende ned!

God helg!
Vi reblogges!

Hva skiller egentlig kreft fra terrorister?
Jo, det er som følger - Terroristene har gjerne et mål eller en "mening" med sine operasjoner, da kreft som regel dukker opp enda mer grunnløst og meningsløst enn en terroraksjon.
Og nå støtter jeg slettes ikke terror!!

På en annen side, kreft er en type terror det også. Eller skal vi bare bli ferdig med det, og faktisk si at kreft ER terror!
Kreft er noe alle kan få. Jepp, til og med de friskeste helsejævlene i verden kan rammes.
Jeg personlig er redd for veldig lite. Jeg er ikke redd for å dø, så lenge det får skje på en rask og smertefri måte.. Jeg er ikke redd for mørket, jeg er ikke spessielt redd for en eventuell krig, eller at det skal skje noe forferdelig akkurat der jeg bor, selv ikke etter 22. juli. Jeg er ikke redd for rotter, taranteller (skulle tatt seg ut ettersom jeg har ei), mus, insekter eller andre dyr. Bare enkelte hunder i såfall. De to fryktene som preger meg mest i livet er.

1. At noen av mine nærmeste venner skal bli syk og dø.
2. At jeg selv skal få kreft.

Igjen, det er ikke det eventuelle dødsresultatet for min egen del jeg frykter. Det er heller lidelsene jeg skulle gå gjennom fysisk og psykisk FØR jeg sendes inn i en helvetes varm ovn og kremeres til sot.
Som nevnt ovenfor, så og si alle kan få kreft, nesten uavhengig av hvor mye du sitter i sofaen, eller hvor mye du er i skogen og løper spurt.
Er du vegetariener eller kjøtteter, samme fuck: Kreften kan komme og tre seg utover kroppen din og banke sjela di ut likevel.

Kreft er noe som har rammet flere nære personer av meg enn hva som kan telles på en hånd. Enda flere vet jeg av som har hatt kreft.
Av de jeg har visst om eller enda vet om så er det "bare" to stykker som har tapt kampen mot faenskapet. Men det er ikke helt beroligende det heller.
Kreft er ikke noe jeg tenker på så veldig ofte, men det hender. Går man rundt og tenker for mye på sånne ting hele tiden så blir man jo i hvertfall syk på en eller annen måte.

Jeg håper at jeg er en av de i samfunnet som aldri rammes av kreft, og jeg håper også at mine nærmeste perr dags dato også ALDRI, ALDRI blir rammet, og i verste fall forsvinner som resultat av det. Men man vet aldri.

Et av mine største ønsker for samfunnet er at det skal bli funnet opp en eller annen medisin som masseutrydder ALL kreft i hele verden, enkelt og smertefritt. Så lenge det er liv er det håp, og vi må aldri gi opp håpet om en kreftfri planet.

Til alle som eventuelt skulle være rammet av kreften, eller kjenne noen som har blitt rammet av det vil jeg gjerne si;
Jeg føler med deg, og jeg håper virkelig at du blir frisk igjen, for ingen fortjener kreft!

Til slutt vil jeg dele My Chemical Romance sin sang Cancer med dere<3:

Ønsker alle sammen en riktig god fredagskveld.

Vi reblogges!

Ord, meninger og betydninger er mer enn nok til å drive vannet fra en vidde og å drive noen til vanvidd.
Falt plutselig for et ord som jeg oppdaget hvor usikkert det egentlig er og det er ordet Sikkert.

For hva er egentlig så sikkert med det ordet?

La meg demonstrere og aktivere et eksempel for dere alle... En masete lillesøster man helst har lyst til å hugge hodet av og mate til hundene til naboen spør deg.

"- Tror du det blir fint vær i morgen?".
"- Sikkert.."

Du svarer det du tenker, og du tenker at det blir det sikkert fordi det har vært fint vær de siste dagene. Og da blir det sikkert fint vær i morgen også, kort og enkelt.

Annet eksempel: Du og en venn møtes for første gang siden demonene vet..
"- Du skal vi prøve å få til en kopp kaffe i helga?"
"- Ja, det kan vi sikkert", smiler du tilbake..

Jeg slår opp i ordboken jeg har i hodet. Når jeg hører ordet sikkert, så tenker jeg på sikkerhet. Et ord som burde være en ganske sterk betydning for at dette er veldig sikkert.
Mens i følgende eksempler ovenfor er det slettes ikke sikkert egentlig at det blir fint vær, eller at de to vennene kan møtes i helga.
Poenget er at ordet "sikkert" er et ord som jeg mener er jævlig usikkert.

Det blir sikkert fint vær i morgen, det kan sikkert hende. Paul Ottar Haga har sikkert fin tiss han.. Jada.. Det er slettes ikke sikkert han har det, dersom du ikke har sett den?
Er dette noe dere har tenkt på før? Altså, ikke om Paul Ottar Haga har fin tiss, men hvor usikkert ordet sikkert ofte kan være i en god del tilfeller?

Vi reblogges!

En typisk dramaqueens hverdag på facebook:

 08.14: "Nettopp våkna.. Ser ikke ut på håret.. Enda en skoledag, vil til SYDEN"

11.40: "Krangla med typen, han er så dust. Stakkars meg."

14,00: Skiftet status fra Det er komplisert til Singel.

14.15: "Hater livet mitt"

15.00: "Takk skal du faen meg ha!"

15.22: "Hater livet mitt"

15. 44: "Vil til Syden i sommer..."

16.56: ":`-("

17.17: "...."

18.01: "Hva har jeg egentlig gjort folk... Skjønner ikke hvorfor flere har slettet meg fra face? Kan noen forklare meg det? FEIGINGER"

18.14: "Kan bare dø, ingen som bryr seg"

19.30: "Alle er dum"

19.55: "Det regner ute. God hate me.. Buhuuu"

21. 22: "HVA FAEN FEILER DET FOLK? Har dere virus, eller er det bare jeg som alle skal slette som venn for tia?"

22.01: "Vurderer ut på pubben å drikke meg dritings. FTW!"

Neste dag:...

12.15; "Skal aldri drikke mer igjen. ALDRI, ALDRI!!!"

15.10 Skifter status fra Singel til I Forhold

16.00: "Jehuuu"

18.00: Skifter status fra I Forhold til Singel

O.s.v....
Statusene øker, "vennene" på facebook går opp og ned.
Noen som kjenner seg igjen og føler seg litt truffet? :-P

Vi reblogges!

Anders Behring Breivik, Anders Behring Breivik, Anders Behring Breivik...
Et navn nevnt tre ganger nå - Et navn media har nevnt hundre tusenvis av ganger.

Folk er lei, folk vil helst ikke se trynet hans igjen, folk provoseres, plages og irriteres.
I media kommer det stadig nye saker, på facebook kommer det nye statuser.
"Åååå, jeg er så lei av det stygge trynet til Breivik nå"...
Med etterfølgende kommentarer som at det ikke ville kostet staten en krone å sette en kule inn i skolten på han, også videre.

Bilde tatt fra: guardian.co.uk

ABB er ikke den folk flest vil se trynet til, og han er også en fyr som veldig mange vil glemme, og ikke se eller høre om igjen.
Skummel holdning synes jeg. Jeg er ikke noen fan av Breivik, ikke overhode. Men jeg tror også vi trenger å høre om han, lese om han, om ikke hele tiden (noe vi absolutt ikke trenger), men i alle fall noe der og da.
Han trenger derimot ikke være på så mange forsider som han er, har vært og vil fortsette å være, men det er flott synes jeg at avisene har noen oppdateringer om saken i hvert nummer. Jeg tror vi trenger det.

Skal i skrivende stund sitere en norsk professor og forfatter kalt David Abrahamsen som en gang for flere tiår siden skrev boken om Jack The Ripper som jeg for øyeblikket låner.
"Mord er et svik mot menneskeheten. Mord ødelegger det nettet av fellesverdier som gjør at vårt samfunn kan overleve. Det å kunne betvinge det kriminelle sinn ligger langt frem i tid. Vi må likevel prøve å forstå morderne, hvis ikke, tar vi til en viss grad del i deres mørke. Ved å de avdekke følelsesmessige sidene ved en forbrytelse, settes vi i stand til å se den mørke siden av vår egen adferd, og vi kan hjelpe til med å behandle og gjøre menneskesinnet friskt igjen".

Med andre ord, det hadde vært synd om Breivik døde på Utøya, det hadde gjort 22. juli hakket verre. For nå som han er bak lås og slå kan vi prøve å studere vesenet hans mer, og dermed prøve å finne noe som kan være nyttig i kampen mot nettopp lignende tragedier igjen.
Alle har noe å lære andre, selv terrorister og massemordere. Så jeg håper at vi skal fortsette å høre om denne saken, men media kan godt unngå det perversje behovet for å blåse opp bilder av han så ofte på forsidene, akkurat der syns jeg de har gått for langt i det siste.

Så rett og slett, i kampen MOT urettferdighet, MOT terror, MOT drap, vold også videre så kan vi ikke bare drepe de det gjelder som har begått forbrytelsene, vi bør heller fakke de i levende live, og høre hva de har å si, på godt og vondt, fornuftig og ufornuftig.

"- Ingen ting er så galt at det ikke er godt for noe, sa reven!" Og det var et klokt sitat fra en god barnebok av Thorbjørn Egner.
Og nei, jeg har ikke forandret meg over natta!
Det hender fortsatt at jeg der og da (egentlig ofte) drømmer om å knerte slike som Breivik, og rett og slett jobbe for å utrydde disse menneskene med drap...
Men innerst inne så vet jeg at det er en ond handling, og det ville ikke gjøre meg selv til noe bedre menneske uansett hvor mye ondskap jeg skulle sende 7 fot under jorda.

Nei, for å repetere meg selv;
Vi trenger at ondskapsfulle mennesker lever, slik at vi kan ta på oss forstørrelsesglass og rett og slett prøve å finne ut hva som drev dem, hva som gikk galt slik at de ble som de ble, for da å kanskje lettere hjelpe oss selv med å unngå slike ting i fremtiden!

Amen!
Vi reblogges!

"Lasermannen" - Høres ut som en tegneserieskuksess som selveste Marvel kunne skapt, ikke sant?
Og det har dere nok også helt rett i. Likevel finnes Lasermannen så og si alerede. John Wolfgang Alexander Ausonius er født den 12. juli 1953 i den svenske byen Lidingö, men vokste opp i Vällingby i Stockholm. Av foreldre hadde han en tysk mor og en sveitsisk far.

Bilde tatt fra: vg.no

Som barn ble han ofte plaget på grunn av sitt mørke hår og utseende, og han var en flink skoleelev og debbaterte ofte i klasserommet. Etter at John i 1979 ble ansett som svensk statsborger ble han innkalt til vernetjeneste, til tross for at han alerede da var blitt tiltalt for grov misshandling og underslag, men likevel blitt fritatt fordi han hadde flere ganger truet befal samt andre vernepliktige. Det skulle bli under tjenestetiden at han virkelig skulle lære å håndtere våpen og bli en veldig god skyter.
Da tjenestetiden tok slutt begynte han å studere ved Kungliga Tekniska Högskolan i Stocholm, men sluttet etter veldig kort tid, og var også under en tid hjemløs.
Han ble fort stående uteninntekt, og begynte å finansiere sin spilleavhengighet og tidligere jappeliv ved å rane banker. Smarte mannen..
Mannen var tross alt ikke helt dum i hodet, så skifting av kontaktlinser og farging av hår ble noe han gjorde der og da.

Fra august 1991 til januar 1992 skal han ha drept 1 person, samt forsøkt å drepe 11 personer. De første forsøkene ble utført med et gevær med lasersikte, og de siste med en revolver.

I og med at John aldri hadde noen forbinnelse med sine ofre, hadde politiet problemer med å løse drapsforsøkene og drapet, og det var først da politiet startet undersøkelsen av en hvit Nissan at det store gjennombruddet kom. Politiet gjorde en større undersøkelse av alle eiere som hadde akkurat den typen Nissan (en Nissan Micra SLX), og de fant til slutt ut at John hadde leid en slik bil fra et bilutleierfirma i Stockholm. Da John ble innkalt til rutinespørsmål oppdaget politiet at verken hans telefonnummer eller adresse stemte, med andre ord John dukket ikke opp til noe avhør fordi de enda ikke hadde funnet han. Det ble også sendt en innkallelse til en postboks man trodde han brukte. John fulgte ivrig med på nyhetene, da det derimot ble offentliggjort at politiet søkte den Nissan-bilen han hadde leid, stakk han til Sør-Afrika, men vendte hjem igjen to-tre måneder senere. Da John kom hjem til Sverige fikk politiet høre at han var i Stockholm ved at han gikk til posten for å tømme sin postboks. I og med at politiet fremdeles ikke ante adressen hans, ble spaningsgruppen sendt ut for å spane han. Det hadde blitt kjent at han hadde leid videofilmer i en videobutikk i krysset Birger Jarlsgatan-Odengatan, og da han skulle levere inn videoene der, ble han fulgt etter av politiet.

Påfølgende dag hadde John fortlatt hjemmet sitt på formiddagen og hadde syklet til Södermalm hvor han hadde byttet klær i en port, og deretter fullførte sitt attende ran ved Handelsbanken i Hornsgatan, rett FORAN øynene på politiets spanere. Da politiet prøvde å ta han klarte de det ikke, og ble møtt med flere skudd fra John som ikke hadde planer om å bli fakket.

Politiet etterlyste han som Lasermannen og publiserte et fantombilde av han, altså en tegning som skulle beskrive hvordan han så ut, utifra ofrenes beskrivelser.
Den 14. januar 1994 ble han omsider dømt til fengsel på livstid for ett drap og ni ran. Han ble frikjent for to mord han hadde vært misstenkt for.
Saken ble senere anket i Sveas lagmannsrett, men ble mer komplisert etter at han hadde banket opp sine to advokater den 4. oktober 1994. Da saken ble gjennopptatt den 31. januar 1995 hadde han i forkant igjen banket opp sine to nye forsvarsadvokater, like før retten skulle samles. Da retten ikke hadde godtatt at dette hadde gjentatt seg ble han satt på håndjern.

Bilde tatt fra: aftonbladet.se

I år 2000 innrømmet John at han var skyldig i 10 attentater og hadde gjennomført 20 bankran.
Av alle Johns ofre, både av det som døde og de som overlevde var det kun en konkret ting de alle hadde til felles; en mørk hudfarge!

 Da går jeg utifra at dere har sett videoen ovenfor, og jeg vil fortsette dette innlegget med noen fakta om sirissene! :-)
Av arter har vi rundt 4000 typer sirisser i hele verden. Kroppen deres kan være mellom 5 og 50 milimeter og varierer mellom brunlig, brun-svart og mørk-grå når vi prater om farge.
Ikke alle sirisser har vinger, men hos de som har de er vingene gjerne godt utviklet og rekker helt bak på bakkroppen. Noen av de er vegetarienere og lever gjerne av planter og røtter, mens noen andre er rovdyr og spiser andre dyr eller insekter. Parringen oppstår helst i vegetasjon.

Hunnsirissene har en kraftig og lang eggleggningsbrodd, og egg legges som regel i fuktig jord, hver for seg eller enkeltvis. Akkurat som Belle (tarantellaen min) så går også sirissene i hudskifte når de vokser og utvikler seg. Og akkurat som Belle som også er ett leddyr så mangler også sirissene ett indre skjellet.
Da jeg var på dyrebutikken og kjøpte 2 stykker til i dag så fikk jeg vite av hun ene på butikken at jeg kunne avle sirisser selv om ønskelig, noe som da hadde vært billigere i lengden, så det tror jeg at jeg skal prøve på. Dersom det ikke vil ta for stor plass, må da helt sikkert ha et ekstra bur til de. Så, hvem vet, kanskje jeg får sirisser som fast "kjæledyr" også, i et eget bur? Som jeg og Belle kan dele på å spise i såfall, da jeg faktisk har lyst til å teste det!
I kina har de noe så sært som arrangerte sirisskamper, altså kamper hvor sirisser skal slåss mot hverandre, da særlig i Asia.

Sirisser kan forresten forekomme innendørs også i norske huslige hjem, så tadda! :-D

Enyway, en god helg er ønsket dere alle!
Vi reblogges!

Tidligere har jeg blogget litt om edderkopper generelt. Etter at jeg tirsdag denne uken fikk min egen tarantell, fikk jeg nå lyst til å lage et mer spesifikt innlegg om tarantellaer.

Taranteller kalles også for fugleedderkopper, dette kommer av at de blant annet kan lage fugleaktige lyder, noe jeg var vitne til i natt.
Ikke er de spessielt sosiale av seg og skal man først ha taranteller; Ikke plasser de i ett og samme bur! Da ender nemlig den ene gjerne opp som mat for den andre - Eller omvendt, hehe.
Som oss mennesker spiser og drikker også de. Av drikke holder de seg gjerne til vann, og når det kommer til det etende kan man velge flere ting å fôre de med. Fluer, gresshopper, kort sagt småe kryp som er mindre enn den selv. Viktig; maten MÅ være levende, og ikke dø når de serveres!

Personlig har jeg kun matet min egen Belle (tarantellaen min) med sirisser som er gresshoppe-lignende insekt. De er forresten morsomme å prøve å stryke, fordi da løper de bare unna. I alle fall hvis du ser bort i fra da min venninne Janikke skulle stryke de etter jeg hadde gjort det første gang, for da freset de til henne. Men det har de aldri gjort mot meg verken før eller etter det. Sirisser skal visstnok være gode å spise, og kan også etes av mennesker. Noe jeg akter å prøve en gang - På video! Noe jeg lover her og nå, levende!

Taranteller vokser akkurat som oss mennesker, bare ikke på samme måte. For måten taranteller former seg på kan skremme nybegynnere som meg, hadde det ikke vært for at jeg leste om det på forhånd! Når tarantellaene vokser legger de seg på ryggen, og skifter hud.
Ikke vet jeg hvorfor, men man skal ikke mate tarantellaer rett før hudskifte noe som i følge Newton er svært viktig å ikke gjøre.
Dette er dyr som veldig mange forbinner med fare og frykt, spessielt på grunn av skumle filmer hvor man ser de fra den rette vinkelen med den rette musikken og lyssettingen!
Derimot er de ikke så farlige som folk flest skal ha det til. I alle fall ikke de som selges lovlig i Norge. Du kan selvfølgelig bli stukket (av forsvarshårene) eller bitt, blir du det vil det føles som et vepsestikk i noen uker, og det kommer ann på menneske til menneske hvor sterk reaksjon man før, men det er hittil ikke registrert noen dødsfall i Norge på grunn av taranteller. I verste fall kan man bli syk og få en utviklende krampe i kroppen, og da bør man gå til legen, men dette er som sagt ikke stor fare for, og det er kun de mest allergiske av oss som vil reagere slik.



Den kan altså bite, men det verste skal være hvis den stikker deg med forsvarshårene sine som den har helt fremst. De ser ut som to ekstra bein, men i forhold til beina er de kortere. Dette er noe man vil finne ut av, og skjønne fort dersom man har en tarantell å studere, som foreksempel heldige meg.

Temperatur er viktig for å holde de friske og levende lengst mulig. Man bør helst IKKE gå under 15 grader i lengre tid, og den skal HELST stå mellom 20-22 grader eller høyere. Dette er noe som kommer litt ann på hvilken sort tarantell man har.

Noen som kjenner fristelsen stikke og prikke etter å gjøre som meg, altså skaffe seg en! Ambefales på det varmeste!
Men merk deg i såfall noen forhåndsregler. Aldri, ALDRI! Start med en av de dyreste sortene, ta gjerne en til 500 kroner, da det ikke vil koste deg alt for mye dersom noe skulle gå feil første gangen.
Sørg for at du får med deg en hunn, og ikke en hann, da hanner lever som regel ikke mer enn 1-2 år, mens hunnene lever fra 10-20 år! Hannene er mest skapt for å parre seg, thats it!
Ved innkjøp av tarantell bør du forsikre deg om at den ikke er alt for sammenkrympet. Har den beina for samlet og nærmest under seg er det dessverre ofte et tegn på at den er syk og kan være døden nær. Sørg også for at bakdelen er jevn og rund. Og den bør reagere på forstyrrelser også, da det er noe som er helt vanlig. Har du notert deg ned dette ved innkjøp, så risikerer du i "verste fall" å ha den en god stund som i 10-20 år! Noe jeg håper jeg får være så heldig å oppleve knyttet til min kjære Belle Virginia. Glemte en ting, sørg også for at buret til tarantellaen alltid har godt med vann i skålen sin. OG: Pass på at fuktigheten ikke blir for stor, da risikerer du å få sopp eller verre i buret, som kan være skadelig for tarantellaer!

Av de tarantellaene som man kan få kjøpt og/eller impotert til Norge er det kun tarantaellaer som er avlet i fangenskap, alt annet er forbudt.

Jeg er på ingen måte noen mester i tarantellfaget, har kun hatt min siden tirsdag. To døgn i skrivende stund, men jeg kan med hånda på hjertet si at alt jeg har skrevet i dette innlegget er informasjon jeg har lært meg uten å måtte sjekke noen bøker eller internettkilder denne gang! Skulle det være noen spørsmål fra dere; Spørr meg, så skal jeg svare dere best mulig!

Vi reblogges!

Hallais og god mandagsmorgen. Andre påskedag, og flere har nok den siste feriedagen sin i dag, mens noen få heldige jævler får startet den i dag.

Jeg vil bare prestere å si; jeg har mange venner!
De er bitte litt fordelt kan du si. Men alle sammen er veldig nær meg likevel.
Hver eneste dag hører jeg fra de. Har faktisk over to hundre venner jeg. Tar tommelen opp for flere av de om dagen fordi de har så mye godt å si, om ikke alt er fornuftig så i alle fall gøyalt til en viss grad. Liker stort sett en del hver dag av det mine venner kommer for å vise meg eller si meg. Noen ganger er det bare småprat, andre ganger sitter vi kanskje og spiller et spill sammen, en sjelden gang.

Noen oppover åra har det blitt av de som også har rett og slett fjernet meg fra livet sitt, og da er det viktig å tenke for meg; vedkommende er rett og slett ikke verdt å bruke noe tid på. For jeg fortjente ikke vedkommende, og vedkommende fortjente i alle fall ikke meg. For jeg er kulere enn de som ikke vet sitt eget beste når det kommer til å være venn med meg.

Ja, så hender det noen ganger at de forsvinner alle mann. Og jeg sitter mutters alene... - Såkalt strømbrudd, eller internettproblemer... De gangene jeg for en stund skulle være uten facebook, Skype eller blogg.no er den tiden jeg plutselig er helt, helt venneløs og ensom i hele verden. Rart det der, for før, da var det ikke sånn.. Det er rart hvordan èn en gang har over 200 venner, og i neste sekund, ingen - Helvete..

Vi reblogges!

Kort eller kontant? - Det er fremdeles penger!
Uvitene kan lett si at har du penger så har du alt. Jeg klorer meg i hodet, og undrer fortvilet hvem som er foreldrene til vedkommende.
Så flytter jeg fokuset bort fra han, og dirrigerer det mot meg selv. Med penger har jeg i løpet av årene kjøpt mat, drikke, godterier og andre usunnheter, filmer, musikk, et sted å bo, klær, renslighetsprodukter, sminke, bøker, møbler, pynt... Ja, listen er uvesentlig i det store bildet.
Poenget mitt er at etterhvert ser jeg tilbake på den gangen jeg ikke tjente noe. Den gangen jeg ønsket meg veldig mye, nå har jeg så og si alt det jeg ønsket meg før; egen pc, eget sted å bo uten foreldre, en musikkdings med jæææævlig mye musikk, min egen klesstil, ja også igjen er eksempler uvesentlig. By the way, jeg savner litt den tiden jeg kunne drømme om alt dette før jeg fikk tak i det!

Jeg har kommet til det punktet at når jeg har fått tak i noe så ville jeg om ikke da, så i alle fall senere bare ha noe nytt igjen, eller bare enda mer.
Pc`en jeg har nå var en av de beste jeg kunne skaffe meg i sin tid.. Nå vil jeg bare ha en ny.
Desto dyrere mine ønsker har blitt, desto vanskeligere har det blitt for meg å motivere meg til å fått kjøpt de, desto lengre tid det har tatt, desto mer deprimert og frustrert blir man.



Jojo, men dette hadde jo ikke vært noen sak dersom du hadde vært enda rikere, tenker du?
Forskjellen hadde ikke vært så stor, jeg hadde da hatt en annen og bedre pc ved meg nå, men jeg hadde fortsatt senere bare ønsket meg noe nytt og enda flottere...

Jojo, men det hadde jo ikke vært noe problem dersom du hadde hatt enda mer penger til at du kunne få tak i det igjen?
La oss si at jeg hadde sum uendelig på kontoen min... Da ville jeg risikert å fått tak i alt jeg hadde ønsket meg som kan kjøpes, resultatet da hadde vært at jeg hadde ikke hatt noe mer å spare til lenger, og dermed mistet den gleden som for meg er tross alt noe betydelig for å leve.

Jojo, men ingen får sum uendelig?
Nei, men det var bare et eksempel på at jeg ikke tror store eller små summer på bok har noe vesentlig betydning.

Har du for mye og oppnådd "alt", så savner du den tiden du hadde noe å drømme om igjen, har du for lite så kan det fort også bli en klage som skaper frustrasjon.

Med penger kan man kjøpe et hus, en hytte, en villa, et slott - Men det betyr ikke at man alltid kjøper et hjem? (Hva er egentlig et hjem?)
Ja, så kan man også kjøpe mennesker hvis man er diskrè nok - Men en venn?
For all del, ikke glem at man kan skaffe seg ei hore for sex, for penger - Kjøper du nødvendigvis tilfredstillelse på kjøpet?



Man SKAL ALDRI bli fornøyd, man skal ALLTID ha noe å strekke seg til. Har man alt kan man fort føle at man sitter med ingenting, fordi gleden til å gå fremover er brukt opp, da du har nådd toppen, og da er det alt gjort!
La meg oppservere noen ting jeg ikke har kjøpt for penger, men som har kommet likevel, og faktisk gitt meg en betydelig større glede en foreksempel tven, pcen og filmene mine.

Mine beste venner Sara, Camilla og Renate, de har jeg aldri betalt en eneste krone for å "eie" eller "leie".
Likevel har de alle sagt ja til å være "mine". Uten dem så hadde mange dager vært anderledes. Helst til det forværre.
Jeg har funnet flere mennesker oppover åra, som jeg rett og slett elsker, prissetter og er utrolig glad i - Mer enn noe av det jeg har funnet for salg.

Bloggen min, den kostet heller ikke noe å opprette, den har gitt meg veldig mye lærdom, liv og glede den også.
Jeg kjøpte aldri foreldrene mine, hadde det ikke vært for dem hadde jeg ikke fått leve som meg selv. Hadde jeg ikke fått leve hadde jeg ikke fått gleden av å dele disse ordene med deg og de andre rundt deg på denne planeten som måtte lese.

Hadde jeg ikke levet så hadde jeg ikke fått opplevelsen av å kjenne gleden av å ha grått, ha fått en klem, å ha blitt godtkjent, elsket og prissatt av andre. De beste tingene i livet jeg har snublet over, betalte jeg ikke for. Ikke de aller, aller beste!
Familie og venner når rangstigens topp av glede, forståelse, aksept, kjærlighet og varme - Det er mye mer enn pcen, Ipoden min, hybelen min, og alle verdens uendelige pengesummer noen gang kan gi!



Det man derimot kan handle med penger er ulykkelighet, terror og sår. Med penger kan vi kjøpe oss mennesker, vi kan handle våpen og krig, vi kan handle urettferdighet og desto mer grådighet hos oss selv og andre. Penger er et skummelt våpen.

Punktum, og dermed basta!
Vi reblogges!

Det kan hende at jeg er den eneste som er satt sånn sammen, men i såfall ikke så synes jeg følgende tema er interesangt.
Akkurat som hva du drikker og spiser kan påvirke fargen på urinen din, og antall rosiner øker sjansen for sprutbæsj fremfor hardere bæsj, så har jeg også funnet ut at mest sannsynlig så kan søtsaker og smågodt øke sjansen for tykkere og større sædproduksjon enn en del annen mat.

Mulig jeg er helt på vidda nå, men jeg har ofte erfart at jeg får større cumshots ved onani om jeg foreksempel har bøtta på med snop, enn om jeg nettopp har spist 6 knekkebrød med ost og skinke foreksempel. Er det noen her som kan si at jeg har rett i dette? Er fett, sukker og snop med på å skape mer sæd? Eller er det bare en fiks ide som jeg har fått?



Enda en grunn til at jeg tar opp spørsmålet; Jeg har kuttet veldig ned på godtespisingen og det har nesten virket som om sæddosene ved onani har gått ned i samme tid. Og at kvaliteten har svekket litt, da det hender at jeg har smakt på meg selv. Ikke noe sensur på dette bordet!
Så har jeg rett, eller danser jeg med forvirrede ulver på vidda?

Eksperter, sexmonstre og erfarne mennesker; Hva tror dere? Gir en økende godtepose en økende godtepose?
Vi reblogges!

Gi varme i varme stunder, lett på trykket i lette stunder
- så er det kanskje lengre til de kalde og tunge kommer.
Alle er så forskjellige fra en til èn

Noen trenger i denne stund sårt en klem.
Mens egentlig er det noe vi alle skulle hatt der og da.

For er det bare i kalde stunder vi skal gi hverandre varme?
Hvorfor ikke gi varme også i varme stunder?

Det er godt å snakke ut om ting når det svir som mest.
Men hvorfor ikke snakke litt der og da også under behag?

Hvorfor vente til det blir tungt for noen før du viser kjærlighet,
når du kan forsinke en eventuell tyngde med å lette litt når det også er lett?

Det er flott å ha noen som man kan prate med når det er noe,
men sunt er det også å ringe noen uten noe konkret å si,
for da er det kanskje lengre til neste gang at behovet for å må
snakke om noe spessielt negativt, blir et faktum.

Så lett på trykket også under lett nærbør,
ikke utsett det til den tunge tiden.
Krev en klem selv om du ikke føler spessiel grunn der og da.
Det verste vi kan risikere er å skape en bedre verden,
og er det egentlig så ille?

(Aylar Von Kuklinski, 6. april 2012)

Linda Kasabian forlater kjæresten - Får ny familie

Linda Kasabian. Her vitner hun mot Charles Manson etter at han og resten av gjengen hans er dømt for 9 drap.
Bildet er hentet fra: eviliz.com

Trygghet, kjærlighet, forståelse, en familie og en Gud er noe som menneskeheten alltid har søkt.
Du er ung, det har nettopp blitt brudd mellom den du tenkte å dele livet med, du har et barn, men ikke noe hjem. Du befinner deg i slutten på 60-tallet, nærmere bestemt den fargerike blomstertiden, hippietiden.
Nylig har du fylt 20 år, du kjenner til en brunhårete, søt og vennlig jente, Gypsy.
Hun forteller deg noe som du blir takknemlig og glad for. Hun forteller deg at du er hjertelig velkommen inn i familien hennes, og på kjøreveien fra ektemannen får du høre mer om den nærmest Guddommelige Charles.

Gypsy, som egentlig heter Catherine forteller at hun tilhører en gruppe med frie, varme mennesker som tar godt vare på hverandre, en en gruppe hvor alle er ett.

Alt er bedre enn å fortsette å bo hos eksen, så du tar i mot det skjønne tilbudet og flytter.
Du er desperat etter å få tilhøringsfølelsen i din nye familie og føler at for å bli akseptert velger du å stjele de 5000 dollarne som eksen din har oppbevart i campingvognen. Din nye familie viser at de er utrolig stolte av deg, og du føler at du har fått den godkjennelsen du "trengte. Noen dager senere får du endelig møtt den store lederen, nærmest farsfiguren i gjengen. Den trettiåringen Charles Manson! Alerede på forhånd har du forstått mer enn bare godt at dette er en helt spessiel mann, og fra første stund føler du deg litt tiltrukket av den kjekke herremannen med hår og skjegg.


Charles Manson`s familie. Ikke biologisk, men ble det nærmeste han fikk samlet sammen av en familie. En gjeng som i utgangspunktet var helt vanlige, nysjerrige ungdommer som trengte trygget, og en Gud som kunne lede dem inn i "lyset".
Bildet er hentet fra: iconolo.gy

Charles Manson - Jesus og Satan på samme tid
Charles "Charlie" Manson ble født 12. november 1934 i Cinncinnati i Ohio. For folk flest i dag er han kanskje mest kjent som den personen det store rockeikonet Marilyn Manson (døpt Brian Hugh Warner), har tatt sitt etternavn i sitt artistnavn fra.

Som barn ble han tidlig presentert for seksualitet da hans mor Kathleen Maddox hadde elskere av begge kjønn på besøk daglig, gjerne kombinert med rus, alkohol. Instutisjonsflytting og vandring fra slektning til slektning var en stor del av Charlies barndom, noe som ikke helt skulle være bare sunt.
I en alder av cirka 12 år starter han med småe butikktyveri, forfalskelse av sjekker. Har også tatt med en kvinne og flyttet henne til en annen delstat for prostitusjon. I fengsel bestemmer han seg for å voldta enn mannlig medfange, med et barberblad, mot halsen hans.

32 år ung slipper han ut på prøve. Han drar til San Francisco og merker seg hippietidens blomstervekst.
Som ekspert på manipulering og god på å lese og tolke andre menneskers svakheter, behov og ønsker, klarer han lett å samle en gjeng unge mennesker rundt seg, som han tar seg av og dermed får skapt sin egen familie på en ranch, et filminnspillingssted for eldre western/cowboy-filmer.

Han presenterer seg selv som Jesus som har stått opp igjen, og er kommet der for å hjelpe, samtidlig forteller han også at han er djevelen på samme tid. Blant bekjente blir han kalt "The God of fuck", og han får ha seg med den han vil, når han vil, hvor han vil. Gruppen som i utgangspunktet er helt vanlige ungdommer som deg og meg, har fått en helt gigantisk tro på dette vesenet, vesentlig fort. De har fått en tillitt og har føler at de endelig har funnet sitt endelige jeg.


Charlie i yngre variant.
Bildet er tatt fra: listal.com

Sexorgier blir tidlig en vane for gruppen. Men ingen kysser noen uten at Charles har bedt noen om det. Og det trengs ingen bønn, for alle føler seg som ett. Kjønnslig omgang i gruppe blir en dagligting, som regel med LSD til.
Til tross for narkotika er ikke Charles noen idiot, han passer seg for å holde dosene på et noen lunde stabilt tempo og gradfelt, for at han skal kunne tenke klart, og ikke miste hode.

I  1968 utgir The Beatles sitt dobbeltalbum "The White Album", og da spessielt Helter Skelter blir en låt som Charlie tidlig får som en god favoritt. Som den rassisten han er bestemmer han seg for å oppnå Helter Skelter - En rasekrig mellom de sorte og hvite. Han er helt sikker på at The Beatles taler til han om hva han skal gjøre og få til. Han forteller sin "familie" om at harmageddon snart skal komme og at Jesus (som han også mente han var selv), skulle rydde i menneskeheten og lage et bedre samfunn slik samfunnet i hans mening var ment for å være. Et sted hvor det ikke lenger skulle eksistere negere.

For å skape en frykt i familien sin, for at de skal forstå hvem som er sjefen velger han en lys dag å dra den søte ungjenta Gypsy ned mot sanda med hele familien som vitne. Han spiller rasende på henne, til tross for at hun ikke har gjort noe. Han sparker henne flere ganger i magen mens hun blir liggende i forsøk på å forme seg som en ball. Hun aner ikke hva hun har gjort, og det er tydelig at der og da har han skapt en større respekt i gruppen, bassert på frykt, dermed en "familie" han enda lettere kan lede og kontrollere.

Med den troen om at Charles var Jesus som skulle lede dem frem i livet, samt den enorme respekten de hadde fått, var ikke "familien" vond å be om noe som helst, tvert i mot. Hovedgrunnen til at de alle ble igjen og fortsatte å være der var av den rotfestete grunnen at de alle trodde det Charle var sant. En tro om at byene skulle brenne, at folk skulle begynne å skyte hverandre, og at eneste overlevelsesmåte var å forbli i gruppen, og gjøre det de ble fortalt at de skulle gjøre.

Mansons "familie" var ikke lenger bare en idyllisk, kjær og trygg gjeng med musikkalske innspill, LSD og sexorgier. Manson hadde å utvikle gruppen til å bli hans egen hær. Han trengte de pengene de kunne få tak i, og metodene minnet mer og mer om en forbryters tankegang, fremfor en fornuftig og normal forretningsperson.

Han tar med seg sin venn Boddy Beausleil, samt noen andre fra guppen, og får fastbundet en musikklærer ved navn Gary Hinman til en stol, mens han blir presset på det groveste for penger. Da de innser at det ikke er mye å hente kutter Charlie av en større bit av Garys øre, og gir deretter sverdet videre til Boddy. Boddy blir bedt om å drepe Gary, og samtidlig på en måte slik det det skal se ut som om det er de mørkhudete som har begått drapet. Etter Gary er død blir hans hånd dyppet i blod, og deretter blir et pote-tegn malt opp på veggen av blodet. Et pote-tegn som var Blach Panthers symbol, en gjeng sorte som var ment å få skylden. Teksten "Political piggie" blir også skrevet i blod, som for Manson var de hvite. Alt dette for at det skulle virke som om de mørke hadde drept en mer tilfeldig hvit. Han var helt besatt og bestemt på å oppnå Helter Skelter, ved å drepe hvite folk som de mørke skulle få skylden for, og dermed oppnå en ønsket rasekrig.


Bildet tatt fra: last.fm

Manson har aldri drept noen mennesker personlig. Han har heller aldri drept noen selv. Det var alltid noen andre han fikk overtalt, nærmest uten at det trangs noen overtalelse.

Sent en kveld på slutten av 60-tallet dreper "familien" fem mer eller mindre tilfeldige ofre i et hus høyt over Los Angeles, leid av skuespiller og regissør Roman Polinski.
Ett av de fem offerne, Wojtek Frykowski ble etterpå funnet skutt to ganger, slått 13 ganger i hodet, og knivstukket hele 51 ganger.
Den kjente skuespilleren Sharon Tate var også blant de som ble drept, som da var gravid i sin åttende måned, altså like før hun skulle fødd. Hun ble funnet bundet med et rep mellom nakken hennes, som var hengt over en bjelke i taket, det hun døde av var 16 knivstikk i bryst og rygg. Også hennes tidligere mann Jay Sebring ble drept. Jay ble funnet med sju knivstikk og hadde blitt skutt en gang. Totalt fem sivile mennesker ble altså drept under dette angrepet, angrepene er i dag mest kjent som "Tate-angrepene".

Det stoppet aldri med "Tate-angrepene", flere hvite skulle drepes, som de sorte skulle klandres for. De to neste likene ble funnet i Los Feliz i Los Angeles. Leno og Rosemary LaBianca. Leno ble funnet stukket flere ganger med både kniv og gaffel som var stående i kroppen hans, mens Rosemary hadde blitt stukket 41 ganger, og ble stikket flere ganger etter hun døde, blant annet fordi at noen av jentene i Charles "familie" hadde fått en stor glede av dette, og hadde en større tilfredstillelse i knivstikking av andres menneskekropp,

I dag er alle i gjengen dømt på livstid. Charles lever en dag i dag, og neste gang han kan søke prøveutlatelse er faktisk i mai i år. Men med tanke på at han og gjengen har sittet der siden de ble dømt i 1969 så er det lite som tilsier at noen vil bli sluppet ut igjen, noen gang. Manson ble egentlig dømt til døden, men takket være tilfeldige lovendringer om dødsstraff i den staten han ble dømt, så ble dødsstaffen han opprinnelig fikk, omgjort til fengsel på livstid.

Alle utenom Linda Kasabian ble dømt, og Linda lever et mer anonymt liv på hemmelig adresse en dag i dag. Linda var den eneste som skilte seg ut på en fornuftig måte i gjengen, og var den eneste om ikke drepte noen, og den eneste som ville ut og også klarte å rømme til slutt. Hennes datter som under "The Manson-family"-tiden var en liten baby er i dag blitt en voksen kvinne som også lever enda, men med hemmelig navn og adresse.

Charles Mansons "familie" er dømt for totalt 9 drap, men det antas at Charlie totalt har medvirket i 26.
I senere tid har det blitt skrevet flere bøker, laget flere filmer og også laget sanger om denne mannen. Blant annet har den store rockelegenden Ozzy Osbourne gitt ut låten "Bloodbath in Paradise" på sitt album "No rest for the wicked" som ble sluppet ut 22. oktober 1988 for første gang, og senere på nytt den 22. august 1995. og sistgang den 25. juni 2002.

Ozzy Osbourne - Bloodbath in Paradise

Har du lyst til å høre litt hvordan Charles Manson låt da han spilte inn noen av sine låter, som kan kjøpes på cdeer og musikkbutikker verden over selv en dag i dag, så har jeg også lagt ut noen låter her:

Charles Manson - Look At Your Game Girl

Charles Manson - Don`t Do Anything Illegal

Charles Manson - Cease To Exist

Og ja, dette er fra et intervju med Charles, 30 år etter drapene.
Hvem stemmer for at han kommer ut med det første utifra dette klippet?:

Ønsker alle sammen en skinnende påskesøndag!
Håper alle får en god kveld, og at dere har det bra!

Vi reblogges!

Døden er det mange individer som rett og slett ikke liker å snakke om, og det er ikke helt uforståelig.
For når man er død så er det først og fremst for sent å gjøre alt man ikke fikk gjort, alt man utsatte og ikke turde gjøre.
Døden er slutten på noe, avslutningen på et liv som en gang var.



Akkurat som levende mennesker er det også forskjell på de døde, for det jeg har tenkt å sette et lite lys på nå er ensomme, døde mennesker som begraves uten noen som tar farvel med dem når de senkes ned i jorden. I løpet av 2011 gjennomførte Oslo kommune 73 gravferder, mens de i 2010 gjorde 57, i følge journalen.hio.no.
Dette var begravelser av døde mennesker som ikke hadde noen andre til å gjøre begravelsen for seg, rett og slett fordi de var for ensomme, for lite som visste av de, eller som eventuelt ville møte opp i begravelsen.

En slags sermoni får alle som går bort i Norge uansett. Presten holder alltid en liten sermoni, men kvaliteten avhenger av hvor mye kunnskap de klarer å finne ut om vedkommende som der og da har falt fra. Man kan aldri ha noen 100% garanti for at man får en begravelse som man hadde likt noen lunde selv. Felles for mange begravelser er gjerne salmer, blomster og prestepreken, personlig ville jeg ikke likt det spessielt godt. Personlig så driter jeg vel mest i det selv, jeg personlig frykter ikke døden, for da er jeg død uansett. Samtidlig hadde jeg syntes det hadde vært fint om i hvertfall 5-7 personer hadde stikket innom begravelsen, eller minnestunden min.

Eller, konkret så skal ikke jeg begraves, det er noe jeg har bestemt meg for flere år siden at kroppen min skal kremeres og deretter skal asken sprees ett eller annet sted. Hva som skal stå på gravsteinen min (tror alle uansett begravelse eller kremasjon får en stein), det kan være totalt likegyldig for min del.
Men nå hadde jeg ikke tenkt at alt for mange avsnitt denne gangen skulle dreie seg om meg. Jeg hadde satt pris på noen nære venner i en eventuell minnestund, og at den helst ikke hadde blitt for a4, og at de med respekt for meg hadde droppet alt som har med kristne ting å gjøre, da jeg er på grensen av det satanistiske vesenet. Siste beskjed til alle som eventuelt skal delta i min avskjedsreise; Dropp alle slags vanlige og dritkjedelige ballader og salmer som "Deilig er jorden", og egentlig alt som er av norske sanger. Og til eventuelle familiemedlemmer; ikke ta dette personlig, men jeg setter helst pris på om de mørkeste venna mine får den beste regien eventuelt, de som har litt peiling!



Tadda, tilbake til sporet:
Tomme begravelser! Ingen burde være alene og ensom, ingen.
Å avslutte livet alene uten å ha noen på slutten er helt ubegripelig trist, og nå tenker jeg ikke på at det må være noen akkurat til STEDE sånn sett på "åstedet" noen går bort, men at vedkommende har venner og bekjente som bryr seg, og at vedkommende selv vet det! For meg er det det samme om det er noen i rommet akkurat sekundet jeg dør, bare jeg ikke var venneløs sånn sett generelt! Der fikk jeg satt på plass poenget mitt, tror jeg.

Vi mennesker er veldig flink som oftest til å ta regi over vårt eget liv, og jeg syns rett og slett at vi kunne ta regi på vår egen begravelse også. Som levende bestemmer vi oss for hva vi skal bli yrkesmessig, hvilke venner vi skal ha og ikke ha, hvordan vi skal kle oss, hvor tynn eller tykk vi skal være (som regel kan de fleste bestemme det selv, men unntak finnes det).. Så jeg mener at man får ikke et fetere liv enn man lager selv, også at man får ikke en bedre begravelse/minnestund enn man lager selv. For om jeg mot all fornuft skulle ende opp ensom så hadde jeg i alle fall syntes det var ok om noen satt med et viss "manus" for hvordan jeg ville ha min avskjed.

Det finnes veldig lite tristere enn total ensomhet. Det faller en tanke ned i hodet mitt som sier at det er noe galt når et menneske forlater jorden alene, uten en eneste pårørende stedet de skal mimres/begraves. En avslutning uten så mye som en eneste venn.. Man møter bare opp i en begravelse dersom vedkommende betydde noe for èn. Jobb burde ikke være noe hinder. For var det en/ei som noen gang har betydd noe, man gjør absolutt det man kan for å være der den siste gangen før den døde skal "legges vekk".



Til dere som eventuelt vil lese mer om dette kan jeg legge til at en av mine forbilder Kristopher Schau har skrevet en bok om ensomme begravelser - Folk som tar farvel uten en eneste pårørende.
Siden jeg selv ikke er noen god leseløve så har jeg ikke lest boken, har ikke den liggende en gang, men jeg vil likevel fortelle dere at om noen andre skulle ha lyst til å lese den så heter boka "På vegne av venner", og kan bestilles foreksempel her!

Da håper jeg alle for en god, minnerik og ikke-ensom lørdagskveld. Ta godt vare på dere selv, og ta godt vare på og prissett deres venner og kjære! Og MØT opp dersom dere har kjent noen som nettopp har forlatt oss.

Vi reblogges!

Speil, speil på badet der - Hvorfor finnes det så store kontraster?
Som den utakknemlige nordmannen jeg er, kan jeg fint syte på denne bloggen her om hvor lei jeg er av ting som ikke klaffer, eller ting jeg ikke har fått til enda.

I går som i skrivende stund var en mandag, skjedde det noe som irriterte meg...
Tre stykker hadde lovet å møtes presis klokken 17.00 på Kiwi... Kun 1 dukket opp!
Bare en times tid før avtalt tid fikk jeg bekreftet at begge de to somlehodene som ikke dukket opp, lovet å komme presis... Resultatet var at ingen kom, og ingen ga beskjed verken før eller etter... Avtaler skal holdes dersom man lover å komme, i det minste skylder man å si ifra, slik at vi andre ikke blir sittende å vente - Mener jeg! Forbanna altså!!

Så sitter jeg her, klokken er 03.05 når jeg nå skriver denne linja. Jeg orker ikke irritere meg, og får heller håpe på bedre resultat neste gang. Heldigvis har ikke dette ødelagt kvelden for meg, for til tross for en planlagt avtale som gikk i vasken. Jeg er veldig opptatt av at ting blir som planlagt, og at ikke noen planer forandres på. Asperger syndrom er en utfordrende diagnose på ting som faller utenfor rutiner, forventninger og sånne ting, men igjen-  Vi er alle forskjellige.


Tilfeldig bilde jeg tok da jeg var på dyrebutikken i går for å hilse på tarantellen jeg skal hente og betale for om noen dager. Bare måtte få tatt et bilde av disse søte, små godingene også.

Mandagskvelden ble som sagt heldigvis berget. Da jeg kom hjem igjen fikk jeg en telefon fra min gode venninne Siri som lurte på om jeg ville spise middag hos henne. Så da ble det kylling, potetmos og persille (tror det siste var persille, var nesten like bløtaktig som potetmos er). Vi så Politiskolen 1, 2 og 3 etter hverandre, har fra før ikke sett noen av dem jeg. Så det ble noen veldig fine og flotte timer hos Siri i nesten 5-6 timer :-) Også var det også kjempekos å komme hjem til nesten 30 nye kommentarer på bloggen siden jeg dro, 24 av de var navnforslag til den tarantell-edderkoppen jeg skal eie om noen dager! :-)

Her kommer moralen seilende som noen østers i macaronipudding-saus..
Sammenlignet med mange andre, så bør jeg holde kjeft. Jeg kan til tider ønske å lenke enkelte til veggen og lemleste, skalpere dem, buksjære og likvidere enkelte når de gang på gang bryter avtaler, eller andre ting.. Men uansett hvor frustrerende hendelser jeg er gjennom... Omså jeg skulle klare å miste ett lass med glass og talerkner som knuses, omså jeg forbrenner middagen min, omså jeg skriver en milelang tekst som jeg mister fordi jeg glemmer å lagre den... Jeg har venner jeg! Faktisk, ja, jeg har det! Og selv om det til tider er tider hvor det er vanskelig å finne noen som har tid til noe, jeg har fremdeles venner.

Det er det ikke alle som har. I Norge finnes det de som ikke har noen.. De som sliter med stoffmissbruk, de som har blitt utestengt av familien før de fylte 15 år... De som har blitt kastet frem og tilbake av barneværnet... De som ikke tror på morgendagen, fordi hver eneste dag er en kamp om å overleve... Lørdag foreksempel, da jeg fikk møte min veldig unike Renate for første gang ansikt til ansikt... En 19 år gammel jente uten noe som helst for for sminke, uten noe spessielt hår på hodet, neste skallet. Likevel så utrolig vakker på både inn og utsiden. En jente som kanskje må sone noen dager i fengsel om en stund for diversje voldsaker som har dukket opp fra fortiden.. En jente som ikke en gang har fylt 20, som i løpet av 3 timer på lørdag fortalte meg en del episoder om vold, rusmissbruk, frykt, hat, sinne, ensomhet, svik og sorg som ikke en gang jeg i min fantasi kunne skrevet en dramahistorie om... Til tross for dette så var hun så utrolig god, optimistisk med tanke på situasjonen hennes, og veldig, veldig åpen.




Dette er mye mer enn jeg kan si om de fleste andre menneskene jeg har hatt med å gjøre. Hvis en jente som Renate kan syte så lite, til tross for at hun har så mange grunner for det... Hvordan kan da så utrolig mange andre i Norge syte, av de som faktisk har det så mye bedre til tross for at de kanskje er så "uheldig" å faktisk å foreldre som bryr seg om dem og gir de foreksempel en uke forbud mot pc og den slags som vi er blitt så avhengige av... Jeg blir kvalm av de fleste nordmenn i dag, unge som gamle!

Og jeg skjemmes også når jeg tenker på alt jeg har latt meg deprimere av selv. I motsetning til min kjære Renate, har jeg så lite å være missfornøyd over, likevel er jeg den som tenker mest på meg selv av oss to...
Trenger jeg si mer nå?

Vi reblogges!

Frem, tilbake.. Frem, tilbake!
"NEI STOPP MED DETTE, det går på psyken løs!", skriker psykologer og forskere, enkelte, ikke alle.

Japp (ikke sjokoladen), fra og med i dag er det visst sommer. Om ikke sommer, så sommertid. Fra og med klokken 02 i natt var det meningen at vi skulle stille klokken. Fremover! Så da vi i to-tiden skulle stille klokken frem var det egentlig samtidlig i tre-tiden. Komplisert? Ikke mer enn man gjør det til selv!

Den offesielle og oppbrukte huskeregelen som man har lest så mange ganger før har jeg ikke tenkt å rusle frem igjen med, den beste huskeregelen er egentlig bare å huske å lese bloggen min, for jeg kommer sikkert til å skrive om det så lenge det banker og slår i meg.



Vel... Dette er godt mulig ikke den beste huskeregelen å spre rundt, men på våren kan dere tenke at dere skal skru klokken "frem mot lysere tider", mens mot høsten skal dere "trekke dere og også klokken" et hakk tilbake! Tadda! Det var mitt tips for å kunne huske retningen! ;-)

Nå skal jeg opp og frem mot kjøleskapet, forså å skru noe mat inn i den forskrudde kroppen min.
Men du; husket å stille klokken før jeg "minnet deg" på det nå? :-)

Vi reblogges!

Nettopp kommet hjem. Vært hos mamma og sett standup-showet "Ka e vitsen" på dvd med mamma, for hun har ikke sett den før, og jeg har hatt den liggende på dvd 2-3 år nå. Jeg kommer hjem til mitt noe rotete hjem, slår på pcen og logger meg på blogg.no.

Gud bedre så enkelt skuffende kommentarer jeg har fått. For siste innlegg gikk ut på at dere skulle finne en enkel feil på et enkelt bilde... Det er greit at tilfeldig nye lesere gjetter feil som Ajax og Ketsjup, som tydeligvis var det som skulle gjettes mest på... Men at det var bare 2 som gjettet rett på spritflaska hvor det står Kirow på!! Flere av de som gjettet feil har gitt inntrykk for å lest ALT ALLTID på bloggen lenge, og likevel er det bare 2 av i hvertfall 5-6 "faste lesere" som gjetter riktig. Eller egentlig kun en, og det er min kjære venninne bak bloggen vaniljeogpepper.blogg.no, da Sondre faktisk fikk vite om historien på forhånd og dermed jukset før han skrev, hehe :-)



Jaja, godt å vite at dere i alle fall har troa på at jeg kan være mer enn en spennende avholdsmann innimellom i alle fall. Men jeg lover, jeg drikker ikke, og jeg synes at alle vennene mine er kjempeflotte venner. Men når de drikker er de bare mongo, og de siste jeg vil snakke med, hehe ;-) For folk som drikker er teit når de drikker, jeg tenker ikke på folk som bare drikker for å kose seg, jeg tenker på de som helst tar det lenger, og der kjenner jeg dessverre mest av de av den siste hodeløse sorten.. Men elsker de når de er edru altså, men når de drikker kan de bare ha det så godt, I dont care about them then! ;-p

Saken er at jeg cirka før polets stengetid fikk en telefon fra noen som lurte på om jeg kunne handle denne flasken, fordi vedkommende skulle bort og ikke rakk å innom polet selv, så da var jeg der for h*n. :-P Tadda!

Så det så!!
Vi reblogges! ;-)

Kunst. Et ord på fem bokstaver, rett frem; kunst!
Jeg stiller meg selv et spørsmål; Hva er egentlig kunst? Sånn, nå har jeg delt det med dere også.
Er alt kunst? Er kunst det mest ukonkrete ordet i verden fordi det nesten kan virke på enkelte som om alt kan være det?



Noen maler har jeg aldri noen gang vært, og kommer sikkert ikke til å bli heller. Men så ser jeg en sjelden gang malerier som visstnok er kunst. Hvis det da er kunst å fylle et papir med noe som ser ut som om du har most katta di mot og gnidd invollene utover arket, ja så kan jeg sikkert være en kunstner jeg også. Finnes det ingen grenser for hva som er kunst?
Samle sammen et stykke hybelkaniner i en krok, knips et bilde og vips har du kunst?

Er kunst så lite utfordrende og så pripent lett som bare det? Når jeg ser rumpa til Marianne Aulie sier min gjerne særegen mykporno, hun kaller det kunst. Kjønnshåra som Donald Trump har gnidd og limt oppe på øverste egg, er det også kunst?

Kort sagt, kunst er et veldig upresis begrep slik jeg oppfatter enkelte kunstnere. Og når jeg ser det skvipet som mange snåle apekatter har gnidd fra seg så tenker jeg; det er faen meg håp for meg også.
Det verste er at det finnes de som er så smakløs og kjøper det. Mona Lisa-bildet er for meg kunst, Skrik er kunst, og det finnes også en rekke totalt ukjente malerier som er kunst, hvis vi skal fokusere på tegning/maling. Men når en person over 30 fyller området med masse rare farger som godt kunne vært gjort av hans 3 år gamle avkom! Jada snakker vi fortsatt kunst!!



Om 5 år skal jeg satse på alkoholisme, forså å i min rus male en haug med dritt som jeg skal få solgt så grunnjævlig mye på at katta i nabolaget får musa i strupen!

Jeg elsker kunst, jeg er herved frelst! Hvem trenger støtteapparatet til Nav når man kan selge sin egen forferdelighet, fremfor å være avhengig av Nav`s elendige udugbarhet!!?

Vi reblogges!

En tåkelagt verden ble jeg født i. Et kvelende skrik som ikke ville holde kjeft.
Kastet brutalt inn i et tåkelagt freakshow kalt livet. Livet - Stien mot døden.
Utellelige fjols har jeg møtt på den midlertidlige vei. Ingen verdt å nevne,
sånn egentlig!

Herr. Schizofren Kollapsus er ulven i fåreklærne.
Den ynkelige ridderen som for lenge har tapt sin hest.
Bare små uvitende og usikre lam har har rundt seg nå.
Ikke la deg lure - Han kan virke som en snill ulv som forsøker sitt beste,
tørr du komme for nær hans tenner før du blir slukt?
Kollapsus, ulven med propaganda for å hjelpe de små grå.
Kjære barn, ser dere ikke at fåret du stoler på, og snakker med,
er den shizofrene ulven med selvutdopende hjerneceller?
Han forteller deg om demonene - Du lytter fortvilt,
demonene fra mafiaen - Demonene fra lekeland,
et lekeland laget av dop. Ikke syns synd på ulven,
den sliter med schizofreni, og voldsomt ego,
han liker de unge fårene,
ikke la han ete deg,
som dopet
spiste
han.



Jeg vrikker litt på mine muskler, ute faller det flak av snø.
Et øyeblikk spørr jeg meg selv - Hvem kan man stole på i denne verden?
For det finnes flere steiner forkledd som mose - Trå varsomt på veien,
ikke la deg lure av det bratte terrenget - Det er lett å gripe feil stein på veien opp,
veien ned kan bli ditt siste nederlag. Så trå varsomt i livets terreng opp til lykkens gode sol.
Du kan fort la deg blende av forkledningen!

Egoplehene Rosà plukket meg opp som et lidende, forsvarsløst barn.
Dengang var jeg på randen av stupet, så intet lys, bare mørke.
Jeg hørte hennes stemme og den virket trygg, jeg la bare merke til lyset,
men så ikke at det blinket rødt - Et lys var det, jeg tenkte ikke over at det var rødt.
Var så lenge siden sist jeg hadde sett et lys, at fargen betydde da nonsens.
Men etterhvert som jeg lot henne binde meg til henne fant jeg ubehag,
den økonomiske støvsugeren. Sørlandsheksa Von Paranoia!
Hun tok mine penger - Hun krevde stadig mer, blendet som jeg var ga jeg etter.
Plutselig kom jeg til meg selv igjen, magien var brutt,
desperat skiftet hun form - Vips var hennes ynkelige luremus lett å se.
Jeg begynte å si nei - Hun begynte å rope jo.
På sine ridende hester falt hun i grus.
Truslene og hjernevaskingens
ordkunst tok til sist en slutt.
Helene Harefrøken,
aka E. Rosà;
heksa fra
sør.

Kynisk trer jeg meg langs nye ukjente veier. Varsommere har jeg blitt,
jeg kverner mine fortapte fiender - Sprer asken av lærdom utover landet.
Med denne tekst kommer et budskap fra èn som har falt før.
Hver forsiktig når du tar i mot en hånd, det finnes de som vil kappe den av,
og da ligger du der - Blødende, tom som aldri før.
Å skille mellom ulv og får er ikke alltid lett når du står i tåkens hete,
og du føler masse uvissthet og ikke kan skille det onde lyset fra det gode.
Tro meg, jeg har latt tosker lure meg, folk som fant meg svak, og dro meg vekk,
inn i en illusjon av godhet, ut av den eksisterende vondhet.
Men når illusjonen av en falsk drøm knuses, og vampyrene har fått sitt blod,
da skjønte du at de du forgudet og stolte på, ikke nødvendigvis alle var like god?


© (Aylar Von Kuklinski, 19. mars 2012)

Vi er alle så veldig forskjellige i denne verden. Takk for det.
Noen liker best å høre på blues, andre heller rosapop, noen opera, noen metal og noen vanlig rock. Og andre noe helt annet.

Smerter og gleder, vi er alle så ulike selv der. Mens noen har som hobby å henge opp kroppen sin etter kroker oppe i taket, finner vi dem som svimer av bare noen snakker om blod og smerte.
Jeg er ikke den som svimer av fortest under dialoger om tortur, lemlesting og sånne ekstreme ting, neida jeg svimer heller av hvis noen absolutt må snakke om piercing, tatovering og frisørrelaterte ting.. Der har dere meg. Bukspretting, klipping av involler, klippa langsomt av ei tunge og partering kan jeg fint se på.. Bare ikke begynn med de jævla kroppskunsttingene som folk flest foretrekker, da svimer jeg av, med mindre jeg faktisk bestemmer meg for å ikke prøve å spille for tøff for lenge, og faktisk bare går vekk.


A devils family.

Vi har de som holder igjen ting. De som er diskre, og helst bare snakker om personlige ting med nærmeste venner eller familie. Det er fort gjort å gjøre seg sårbar, det er klart. Og desto mer "svakheter" man legger ut om til flere, desto større sannsynligheter er det for at noen kan bruke det mot deg senere... Jadda, den fisevisa har noen også kommet til meg med. Advarsler fra folk som bryr seg, og er bekymret.. Men som en klok man en gang sa, det ligger i min natur å være så åpen og synlig. Ikke at jeg må være synlig og denslags. Men jeg sover mye bedre om jeg bare tømmer pungen for å si det sånn! Jeg gidder ikke være ei jævla bloggjomfru som sitter og sensurerer meg selv som en jævla prest som godt vet at de eventyra han forteller hver dag er jug! Ehm, ja..

Noen liker rosa, noen liker blått. Noen syns at kult er kult, og andre syns grønt er skjønt. Noen trives med mest mulig farger, feminimitet, frihet, lykke og rus, som en eller annen jævla hippie! Hey there, look at me, I am the black gay, jeg liker ikke farger, jeg er på grensen av å være emo. Og den patetiske lykkefargeklatten kan du godt stappe opp i den jævla rævva di! For jeg er en kølsvart jævel, med dyp, dyp bunn. Jeg tror ikke på evig fred, jeg tror bare på en bedre verden, så dytt i deg det du finner av rus, og dream on, becaus I belivied on the black truth!

Kort fortalt, jeg lever som alle andre i en verden med andre mennesker som alle er ulike meg selv. Noen kan jeg nesten ikke tåle tryne på. Noen deler jeg overhode ingen meninger med om verken politikken deres, livssynet deres eller, ehm, noe annet... Avholdsmann og jomfru foreksempel, mange, de fleste på min alder og gjerne mye yngre har ligget med et helt julebord og drukket en hel trailer alerede... Noe som gjør at det er mange temaer jeg har lite å skyte inn i, fordi jeg har verken drukket selv eller hatt sex. Sex og alkohol og festing er jo en stor del av det mange snakker om, også blant mine nærmeste venner, det syns jeg suger.. Men jeg har klart å leve med det uten å kutte opp blodårene enda!
Uansett hvor ensom man blir, er det en ting alle skal tenke på. Vi fleste føles oss nok mer ensomme enn mange gir uttrykk for. Kanskje kan det hende at nettopp de som er på fest og drikker med andre akkurat NÅ føler seg innerst inne mer ensom enn meg nå? Og en ting til desto mer forskjellige vi blir fra alle andre, desto mer unik! Tenker jeg! :-)


Det finnes skjeive homser i Oppdal, og de som er mer rett! Akkurat slik er det med gatelysa også, her har vi et som skiller seg mer ut fra de "normale" og tydelig er skjeiv. Lurer på om det vet det selv? :-)

Jeg er unik, du er unik! Vi er alle unike.
Og det er det som gjør denne rævkjørte verden så plastic fantastic hærlig! <3

Har noen spørsmål som jeg håper samtlige av dere kan svare på?;
Føler du deg ofte ensom? Vet du selv at du er unik på en god måte? Er du avholds, eller drikker du, cirka hvor mye og ofte? Har du noen fobier/tvangstanker som ikke er helt vanlige?

Vi reblogges!

Nordmenn på villtur er ingen nyhetsak, overhode.
Utlendinger på villtur, heller ingen nyhetsak.. Sikter ikke nå til menneskeskjebner som forsvinner eller roter seg bort på ukjente steder. Jeg sikter til de som for en gang siden har rotet bort et visst fornuftig signal i hodet om at man kaster faen meg ikke søppel andre steder enn i søppelkurver, kasser og ting som er ment å kaste søppel i.

Jorda vår er ingen søppelplass for uvitende egoister og drittsekker. Noen sier at ungdommer kan være så ille på å bare legge fra seg flasker, kartonger, plast og andre søppelting der det passer dem, det er helt riktig! Men det finnes også mer enn nok barn og eldre som sårer jordens natur og idyll også.


NOENS FORSØK PÅ Å KASTE SØPPEL 1. Status: Feilet!


NOENS FORSØK PÅ Å KASTE SØPPEL 2. Status: Feilet!


NOENS FORSØK PÅ Å KASTE SØPPEL 3. Status: Feilet!


NOENS FORSØK PÅ Å KASTE SØPPEL 4. Status: Feilet!


NOENS FORSØK PÅ Å KASTE SØPPEL 5. Status: Feilet!


NOENS FORSØK PÅ Å KASTE SØPPEL 6. Status: Feilet!

Statistikk om alder og kjønn er egentlig helt ubetydelig uinteressangt, søppel skal ikke kastes i havet, på fortau, på andre sin plen, på din egen plen, i skogen, i veien også videre. Flasker og drikkebokser skal pantes, papp og papir har egne containere, også videre.. Jeg vet at alle dere vet dette, men jeg vet også at ikke alle alltid gidder å gjøre det...

Om dere ikke gidder å sortere søpla rett, kast det i alle fall i søpla. Jordkloden er ingen fordømt søppelbøtte.
Personlig gir jeg foreksempel faen i hvor full dere måtte bli når dere er ute å raver som de tåpelige kyllingene dere blir der og da for dere som drikker hodet av dere, men likevel er heller ikke fylla noen som helst unnskyldning for å legge fra seg ølflasker og andre type drikkematerialle i gata/naturen... Mange av dere er noen fordømte søppelhoder som jeg nesten ønsker skal få en gjeng med Al-Qaida-selvmordsbombere på døra! Og det er ikke bare det norske folk som suger i å være flink med å ikke bombe naturen med søppel, alt for mange andre land også, nesten hele verden... Kort sagt, nesten alt som kryper og går av mennesker er nesten ikke fortjent til å leve på denne jorda. For alt for, alt for mange av oss er noen utakknemlige kukksugere som Gud, hvis han noen gang har eksistert, ville angret bittert på at han skapte!


HER SER VI NOE SØPPEL SOM NOEN HAR GIDDET Å KASTE PÅ RETT PLASS.
NEMLIG I EN PLASTPOSE I EN SØPPELDUNK VED INNGANGEN PÅ OPPDAL VIDEREGÅENDE SKOLE.
MEN ER IKKE INPONERT, FOR DET BURDE IKKE VÆRE SÅ SABLA VANSKELIG!!!



Det finnes ingen unnskyldning for å kaste søppel i naturen, på gata, i nabolaget også videre... Omså nærmeste søppeldunk/container/bøtte er full som i det siste bildet, så ta med deg søppla til du finner noe som ikke er like fult! Alt annet enn å kaste det fra deg i naturen!! Tøvhuer..

Vi mennesker flest er søppel i seg selv, men det gir oss fortsatt ingen unnskylding til å forsøple planeten vår! Om ikke Al-Qaida kommer på døra deres, så håper jeg i alle fall at dere verste, uvitende og late svima blant dere får deres egen medisn i løpet av kort tid. At dere tråkker barbent gjennom noe glasskår og får ett helvetes sår, i bestefall at dere må amputere foten! For enkelte av dere verste forsøplerne, enten frivillig eller ufrivillig, hadde ikke fortjent bedre!!!

Til alle eventuelle forsøplere under cirka 13 år... Dere er delvis "unnskyldt".. Men for deres eget vett sin del, ta en del med noen kloke voksne... For angående dere yngste så er det tydelig at noe er galt i hva dere er lært til å gjøre og å ikke gjøre... Ikke gjør neste generasjon menneskelig enda mer ynkelig enn de andre før alerede har vært, please!

Ønsker alle en god helg! ;-)
Vi reblogges!

"Kjør forsiktig, barn leker".
Først og fremst skal jeg åpne dette blogginnlegget i et forsøk på å fucke til tankegangen deres på skilt med slike varsler.

For jeg har en sexuell tankegang på dette, som IKKE inngår pedofili! "Kjør forsiktig" kan jo også være en metafor for knulling. I de norske tusener av hus og hjem er det mer enn nok skjebner som enten har hatt sex ute i grensesonen av offentlige steder.. Og noen som også har passert grensesonen og gjort det offentlige steder. "Fuck for forest" på Wuart-festivalen foreksempel, for ikke å snakke om at de har gjort det i en kirke under en gudstjeneste for ikke like lenge siden som Quarten.



Vel poenget er, la oss si at det ligger to å knuller i en busk... To over 16 forhåpentligvis, da er det en fordel å kjøre siktig og litt langsomt for å ikke bli oppdaga om den knullebuska ligger i nærheten av en vei, lekeplass eller andre sted der barn leker. Og da mener jeg barn i alderen 0-13, foreksempel. Ikke barn over 20..

Than I am finish with that little thing..

Over til temaet:
Små barn store gleder
Som barn har man gjerne flere småstore gleder enn man får i eldret version av seg selv.
Med ordet småstor finner vi betydningen: At tingene egentlig er små, men gledene er store! Bare litt autistisk forklaring, i tilfelle noen ikke skulle skjønne helt hva jeg mente..



Som barn gledet jeg meg spessielt til lørdager. For da hadde jeg ingen annen inntekt enn den jeg fikk fra bestemor bare for å komme på besøk, jepp jeg har vært prostituert (men, uten å gi sex :-P).
Vi skal nå veldig tilbake til fortia, før jeg fikk lov å sykle til sentrum for å kjøpe noe som helst selv! På den tiden foreldra mine overtalt meg og "truet" meg til å legge penger på en jævla plastikkgris med logoen til Oppdal Sparebank tatovert under føttene. På den tiden var det stort å få en liten kopp med smågodt, som mamma hadde delt på i hver vår kopp til meg, broren min og søstra mi, gjerne en liten kopp i helga med noe godteri..

Eller det å være hos bestemor og bestefar for at de kunne spandere på meg is på fredager da isbilen kom rånende. Er ikke bare ungdomsskalkene som råner rundt og rundt.

Det var ikke nødvendigvis store ting, men det er også temaet nå da! Men for meg kunne jeg glede meg lenge til det. Lenge betyr i denne sammenheng en ukes tid. Også har jeg den gleden jeg alltid hadde med å sitte i en John Deere-tråtraktor, en grønn en mens farfar dyttet det late monsteret som satt på, med en veipinne nedover en skoleveg, mens jeg helst ikke giddet å trå selv.

Vel, i dag har bestefar ligget 7 fot under jorda og er nok rimelig råtten og ugjenkjennelig i dag, så det er en av de grunnene til at det ikke er en hverdagslig glede i livet mitt lenger i dag. PLUSS, jeg har tro det eller ei vokst bittelitt siden 90-tallet, i hvertfall kroppslig så har jeg utvikla meg. Men mentalt sett er jeg nok på kanten av litt tilbakestående når det gjelder gleder og interesser. Men akkurat det med tråtraktor og en gammel gubbe som dytter meg, tror jeg nok er en død glede for meg i dag!



I det store og hele ligger det et poeng i veien som ønsker å ikke bli forbipassert, ignorert eller i verstefall påkjørt. Det er det faktumet at som barn har man gjerne mer å sette pris på og smile og le av, enn det folk flest i mine alder og oppover har! Skal litt mer for å inponere og glede selv freakye, lille meg i dag, enn da jeg var 5 år på papiret! Enda en glede; som barn gledet jeg meg veldig ofte til å komme i barnehagen for å tegne nye skattekart med de få landkrabbene som turte å være buddien min!

Hva var dine småstore gleder som yngre? Trenger ikke å være som barn, kommer ann på hvor gammel DU er nå det! Vi forandrer oss hele tiden i livets store, men bittelille sirkel!
Fortell meg dine historier i gjengjeld til at jeg nå har fortalt mine små! ;-)

Vi reblogges!

Faen, glemte helt min tanke og tro om hvorfor det er slik jeg, at barn flest gleder seg mer enn voksne. RETT OG SLETT, VI KREVER MER NÅ ENN FØR! Vi er blitt for kravstore og dermed er små gleder blitt for små nå!

Kanskje ikke patetisk da, men.. Jo, litt patetisk syns jeg det er.
Har selv vært både mobber og mobbeoffer. Det er en ting jeg syns er så underlig, hvorfor er det så mange som vil bli populær? Som mobbeoffer er man alerede populær, det er flere som bruker flere sekunder av livene sine på å gi deg oppmerksomhet.. Ingen god måte å være populær på selvfølgelig. Men tenk litt over det.

Jeg kjenner til og vet om noen der og da som ikke har det helt ok med seg selv, og da drømmer mange gjerne om å bli populær. Så har vi jo de som gjør alt nærmest for å bli det, og som gjerne blir bare enda mer erta, fordi de ærlig talt bare er desperat, og det er tydelig...



For meg har jeg aldri skjønt det helt med folk som føler de må bli sett av så mange, og gjerne vil bli kjendis for å "ta igjen"... Tåler du ikke livet du har nå, så ville jeg ikke satset på at du hadde tålt kjendis eller "mer populær"-livet heller. Heller det å bli akseptert for den man er, uten at nødvendig vis så mange andre skal like deg bedre. Kjenner spessielt en person som i alle fall før klagde en del over at h*n nesten aldri fikk Liker og kommentarer på facebook, og for vedkommende betydde det gjerne å få det oftere, ikke bare på den måten at det var fint, men jeg tror nærmest vedkommende har vært desperat etter det etter min mening...

Hvorfor er det absolutt et ønske om å bli populær som står i hodet på mange upopulære? Jeg skjønner at om du blir mobbet og ertet og plaget med en del negative kommentarer, at du kan bli lei og ønske en forandring, men forstår ikke de som sliter med dette, hvorfor de så hardt prøver å bli kjent... For det tror jeg fort er å salte sine egne sår, for det å bli populær bare for å bli mer likt, fungerer som regel ikke, med mindre du gjør noe veldig overilt!

Og igjen må jeg spørre, hvorfor gjelder dette med å være populær og elsket fremfor "bare" godkjent og likt fortsatt i så stor grad JENTER?

Jeg syns at å bli populær for å bli bedre likt er noe patetisk, en menneskelig ting riktignok, men patetisk!
Og med det mener jeg når folk nærmest gjør noe som er utenom seg selv for å bli godkjent, for da blir man i alle fall ikke godkjent som den man er! To all that girls and boys that get bullied: Read my message! For noen ber nesten om å bli mobba når de skriker så fælt! Mange jenter som blir mobbet og trakkasert i dag, gjør den skaden å blogge om det uten å være anonym. Og det er spessielt de som skriver på følgende måte... "Ingen forstår meg, buhuuuu!", det å syte er lov, men på nett er det ikke alltid det er så lurt å sutre for mye!

Vi reblogges!

Snevet av kreativitet fordufter aldri, med mindre man er død som et brød.
Hvert korn i jordens indre kan man gå lei av, hver eneste damp, celle og huttetutteteia!
Jeg spiser frokost i all sjeldenhet, ikke beskjedenhet. Hvis jeg først skal orke frokost, så vil jeg ha det anderledes, gjerne.

Frokost er det første måltidet som du og morra di spiser hver tidlig morgengry når den jævla fittehøna til naboen har kyklet opp nabolaget. Frokost er det måltidet jeg spiser når det passer meg, uavhengig av døgnets tider.

I kveld, har jeg mixet meg en frokost som ser ut som dette!

Nei, alle barn, dette er ikke kunstig mat, men det er mat som kan fungere som kunst!
I det minste til å tette igjen rævhølet til Marianne Aulie med..

Ingredienser er for dere med synsproblemer, dette:
To skiver kokt skinke.
Fire skiver gulost.
En banan.
Et eple.
Og, en liten dose First Price-tomatketsjup!

Slå meg, flå meg!
Hvis at du er mer kreativ enn meg på din blogg angående mat!
Jeg kjeder meg og trenger et slag!

Vi reblogges!

Bæ og velkommen til en presentasjon om fjellbygda som for noen år siden ble kåret for å ha Norges beste drikkevann.
Oppdal er for dere som lurer på en bygd i Sør-Trøndelag som i følge for sexye ordfører på grensen av å få bystatus, latterlig nok.

Her er det rom for alt, så lenge du tåler at folk snakker bak ryggen din, ved skuldrene dine og foran brystkassa di når du ikke er til stede selv. Det er ikke bare på jordene og gårdene og slakteriet i bygda det farer sauer i flokk her, neida, også på kaffe-områder, skoler, arbeidsplasser og hus å hjem er det flokksauer. Sauer som bæer og kreker om andre dyr enn dem selv.



Utenom meg selv har ikke Oppdal veldig mange kjendiser som er verdt å titte på, men vi har noen. Eneste jeg gidder å nevne av verdige kjentfolk er Pumba, Gygrid, kakemonsteret og Bernt fra Sesam Stasjon, Nasse Nøff og Petter Sprett. Kort fortalt Harald Mæle! Harald Mæle er for dere som lurer en av de mest kjente stemmene i Norge i dag innen dubbing av filmer og han har dubbet flere Disney-filmer og barnefilmer enn barna i nabogården din kan ramse opp til sammen!
Utenom det er det bare "kjentfolk" som jeg syns er alt for kjedelig, dere får sjekke ut wikipedia selv dere som gidder. Tørrhuer resten av gjengen! Ikke alle kan være like kul og fantastisk slik som meg og Harald Mæle!

Skulle du noen gang stoppe innom i bygda så har vi i alle fall tre hoteller som jeg kommer på, men vet ikke om det siste er i bruk som hotell lenger.. Enyway, her finner du både et hjem for oss, et hjem for deg og nok rom for alt!
Vi har to lokalaviser "Opp" og "Opdalingen", førstnevnte er på en måte arbeidsplassen min di gangene jeg er på jobb.
Det er veldig beskjedne aviser riktignok, ikke spessielt mye action, sladder, pornografi og vold, men skal du velge en avis som er noen lunde "kjendis"-relatert, tynn og enkel og billig akkurat som en hore ved Carl Johan, velg "Opdalingen"!

Som alt annet i verden har også Oppdal en historie, men den historien kjeder meg.. Det finnes bøker og litteratur om Oppdal, så for dere som absolutt må ha historie kan dere søke på "Lars Gisnås - 100 år i Oppdal" eller noe slik ett sted!
Opdalinger gjør aldri noe galt, hver vår så er det foreksempel alltid kun russ fra andre steder i Norge som står for miljøsvinn og forsøppelse i bygda. De gangene noen blir dopet ned, voldtatt, slått ned, overfalt eller noe er det alltid fra løshuer andrestedsfra, Trondheim og Dombås og sånt faenskap!

Det verste du finner her i Oppdal er noen enkeltmennesker som kanskje har stjelt ett par biler for masse, noen har kanskje røyket for mye hasj og kan være litt dårlig selskap for enkelte yngre, og så har vi selvsagt noen butikknaskere og doplangere, og ja... Det er noen som liker å prøve å fakke traktorer, og leke med sprengstoff, sikkert også, men ikke som jeg kjenner til. Hehe..

Kort fortalt, Oppdal er ei drithyggelig bygd med livmora i behold og kuken litt beskjedent på skrå!
Vil du feriere ett sted i sommer, kom til Oppdal. Her blir du snakket om, husket og sjelden glemt! Så det er så koselig så! :-)

Vi reblogges!

Noen mener at det finnes fordommer i oss alle. Det kan så være, om det stemmer vet jeg ikke.
Jeg har et kort spørsmål til dere alle, og da mener jeg faktisk absolutt enhver og alle!



Hvor mange ganger i livet deres føler dere selv at dere har forhåndsdømt noe, og nå sikter jeg ikke til merkevare, en ny film eller noe, nå tenker jeg rett og slett på mennesker.
Hvor mange ganger har dere på forhånd dømt noen negativt sånn uten at dere egentlig har kjent vedkommende?

Også til det egentlige spørsmålet som fikk meg til å lage dette innlegget?
Hva har dine forhåndsdømmelser gått som regel mest ut på?
Dårlige erfaringer fra fortiden?
Ting du har hørt fra andre?
Eller noe helt annet? :-)

Har du/dere noen ganger brent dere skikkelig på å snakke om noe dere har tatt veldig eller litt feil over, fortell!

Jeg er nysjerrig!! :-)
Vi reblogges!

FORHÅNDSADVARSEL!!!
DETTE INNLEGGET INNEHOLDER BILDER OG ORD OG SETNINGER SOM ALLE ER MINE, SOM KAN VIRKE STØTENDE! VIL DU IKKE STØTES MED ELLER UTEN ELEKTRISK PISTOL I KVELD, ELLER NÅR DU LESER DETTE! IKKE RULL NED VIDERE! MEN ER DU EN AV DE SOM TØRR, VELKOMMEN SKAL DU VÆRE! :-)

THERE ARE "NO WAY" BACK ;-)

*Skriiiiiiiiik*!
Mennesker i grønne drakter surrer rundt et fødende menneske.

*Skriiiiiiik*!
Noen timer senere:
Et autistisk nek er kommet til jorden! To nybakte foreldre velger å døpe barnet for Andreas.
Andreas vokser opp hos sine foreldre, spiser, fiser og går på skole.
Alerede i førsteklassen skiller han seg ut, og gjør ting som får lærerne til å fortvile. Noen av elevene ler av han, noen andre er bare brydd og roper "herre Gud"! Vel, Gud kom aldri da, og han har enda ikke ankommet planeten.



Frøkenen har fått høre fra noen av barna på skolen; Andreas står og blottlegger seg da noen eldre gutter har steret han opp til det, enda han ikke var vanskelig å by. Han fikk høre at det var lettere å få seg jentekjæreste om han var litt modigere enn resten av skolen. Vel, i ettertid har han funnet ut at det ble ikke noe napp. Han ble heller litt ensomere, skitt au! :-)
Dag inn, dag ut. En skoledag tar slutt, i morgen starter en ny. Året kan godt tenkes å være 1998. Andreas har funnet noen nye venner, og han har sluttet å blottlegge seg (på skolen).

Men kommunikasjonen mellom han og vennene er ikke på samme linje. Alle snakker om noe som virker så uforståelig. Andreas sliter med å forstå seg på de andre jevnaldrende. Alle fniser bare om det motsatte kjønn, sminke, Aqua, Doctor Bombay, fotball og klassefester og bursdager. Noen er invitert i en bursdag som andre ikke er. Sånn er det bare!

Vel, årene går og Andreas har noen venner som han snakker med der og da, i klassen og ute i skolegården. Men han kjeder seg, og han blir sliten av å henge med disse jevnaldrende fjottenissene fra en annen planet. Eller, kanskje er det han som er sendt på en annen planet? Han kan ikke huske å bli fartet ned med noe romskip?

Årene går og Andreas leker ikke lengre med de i klassen, hans bestevenn er og forblir den samme fra fødselen av. Farfar! Noen dager skal ikke Andreas sitte på hjemmover med bussen med skole"kameratene" sine, farfar står i skolegården med sin grønne Volvo, og smiler enda helsa ikke er helt på stell!
Endelig! Andreas glemmer all frustrasjonen over de teite fjompenissene av jevnaldrende! Nå skal han og bestefar spise stratos, potetgull og han får sikkert plass i fremste sete i dag også, neiiii, det var sant... Det er bare ett fremsete, og Andreas har ikke fylt 10 år enda, han kan ikke kjøre bil andre steder enn i dataland og fantasiverden!



Årene går, Andreas fyller 11 og litt senere dør farfar.
Ensomere enn noen gang går Andreas gjennom ungdomskolen. Der møter han noen nye venner, men det er ikke før på slutten av videregående at de nye vennene og han virkelig er gode venner!

Gjennom åra har folk rundt hørt litt av hvert om han. Noen filmer har han laget, og noen av filmene har inneholdt noen småkontroversielle scener som folk snakker om. Ingen forstår helt hva som står oppe i hode på han. Ikke helt han selv. Mindre forstår han hva folk tar sånn på vei for. Han bestemmer seg for å brenne mer for dette. Etterhvert som han blir mer sikker på hvem han er, finner han seg selv her og der. Han vil ikke være like kjedelig som "folk flest". Utseendet er han helt greit fornøyd med, og han trenger det ikke bedre. Ingen er perfekt.
For å understreke hvor lite utseendemessig han bryr seg generelt, trer han inn på Cubus. Året har blitt 2010, og Andreas bestemmer seg for å kjøre en kald faen! Hjemme går han og trer på seg sort sminke, sminken sminker han på seg mindre perfekt, perfekt!

Han ser ikke vel ut, og det gjør han glad! Folk stirrer som noen spørsmålstegn! FOLK FLEST ER ET JÆVLA SPØRSMÅLSTEGN!

Ja, ingentvil. Dette er han! Han finner ut at han vil fremprovosere å lage noe nytt. Han er drita lei av folk flest!
A4-liv... Han vil heller ha smertefult H.I.V. Blogg.no, jepp. Han oppretter en blogg. Han sturer litt på hva han skal kalle den. Hele livet hans har alt vært veldig kaos, og det er mye han kunne ryddet opp i, men nei! Han velger å la rotet ligge, hvem vil vel dø mens man rydder, hvis man kan dø mens man leker seg lykkelig i rotet! AHA! Fullstendigkaos! "Fullstendigkaos". Bloggnavnet er ledig... Første året er uvant, og han vil ikke bli forvekslet med de dødstrette småjentene med alt for mye sminke og alt for lite hode, og trang klitoris!

Han kommer helt sikkert aldri til å få bloggen kjent likevel. Og når han forteller utenforstående at han blogger vil de helt sikkert legge han i samme kurv som de typiske bloggerne som "vet best og bedre", de som egentlig er dritfeige og dønn kjedelige, etter hans mål og mening!



Men så.... 2011! Han kjeder seg og gir bloggingen en sjanse. Etter som tankene faller, begynner han endelig å bruke bloggen, og han får igjen får det! Folk tar kontakt med han, folk som ikke vet bedre enn han selv, men som tvert i mot vil lære seg å kjenne, til tross for fremprovoserende bilder, meninger, videoer og tekster! Folk som gir faen i småseksuelle og "stor"seksuelle bilder! Til tross for outfit bilder med monsterutseende fra helvete! En ny epoke er startet! Ingen skal få legge han ned!

Sure kommentarerer, småtruende kommentarer og fornærmende kommentarer kommer der og da! Aylar har begynt å elske det! Ja, for jeg glemte vel å si at Andreas fra og med nå heter Aylar. En ny tid er kommet, en sort ridder er klar for å kappe hoder fra det kjedelige samfunnet! Blod skal renne, og drømmen om en anderledes verden har begynt å vokse. Aylar Von Kuklinski ønsker herved å gjøre mest mulig ut av livet sitt på å fullføre en drøm om at en gang skal vi leve i en verden hvor folk er mer vant til små ting de fleste overreagerer på i dag! Mokkamenn, nakenhet, uperfekt ytre og smårare meninger! Hell yeah! Folk rir på sin høye hest, og noen mener at de bare er bekymret og mener han en gang skal få angre. Er det noe han vil angre på, så skulle det i såfall være å ikke tørre å følge drømmen!

Strømmen er sterk, og drømmen kan gi han fatale følger. Kanskje vil han angre, men bitterheten vil likevel bli surere for det han ikke fikk gjort, fremfor det han gjorde! Til tross for millioner av skeptikere, hatere og bedrevitere som ikke helt forstår, Aylar har bestemt seg!

For det er ikke alltid at flertallet har seiret til slutt! Og til tross for at han er av fåtallet, så ler han og koser seg! Han vet hvem han er, og i motsetning til en veldig god del andre, så tørr han det de fleste ikke tørr! Han blottlegger seg, og forteller hele verden hvem han er, for han er ikke redd! Alt kan få følger, men de største angrene frykter han vil komme av det ugjorte, fremfor det gjorte!


Bildet som så og si "ingen" reagerer på!
VS.
Bildene som veldig mange plutselig reagerer på: (fantastisk verden..)





Han har bare så vidt begynt! Perr dags dato lever han i en verden hvor folk reagerer på at ordet "mokkamenn" blir offentlig brukt i en Spellemanspris-utdeleing, en verden hvor folk som viser seg naken på nett blir sett stygt og rart på, en verden hvor folk skal se så og så bra ut for å være sosialt akseptert, en verden hvor flertallet kan bue og gjøre seg større på veine av mindretallet! En verden han ikke vil være en del av!

Fortsettelse følger, i alle resterende blogginnlegg!

Vi reblogges!

En liten debatt eller diskusjon har dukket opp på et av mine nyeste innlegg.
Saken jeg sikter til er at enkelte her inne har fått det for seg at jeg skylder på mine diagnoser for enkelte ting, og faktisk går så langt som å si at "jeg er lei av at du alltid skylder på".

Kan ta og sitere meg selv, for her er det siste som gjør at enkelte har trodd det:




Det jeg faktisk skriver er at jeg ikke har store troen på meg selv på den "vanlige" arbeidsfronten, som står i det nederste bildet. Eller rettere sagt "Med min situasjon med asperger og add kommer jeg mest sannsynlig aldri", vel, det er og var aldri meningen at det skulle virke som om jeg brukte det som noe unnskyldning. Og greit at folk missforsto den der første gangen, men når jeg nå så mange ganger i ettertid har prøvd å forklare at folk har missforstått, og folk likevel ignorerer det jeg skriver, da skjønner jeg egentlig ikke hva som skjer.

Det at jeg ikke har den helt store troen på meg selv jobbmessig av enkelte utfordringer som blant annet kommer av autistiske trekk.. Må det være det samme som at jeg skylder på diagnosene "hele tiden", eller i det hele tatt? Er det bare meg som forstår hva jeg selv mener? Eller gjør jeg som jeg skrev i en tidligere kommentar; skriver jeg for blinde øyne, eller øyne som vrir om på det jeg skriver og gjør det om til "verste mening"?

Jeg har aldri ment å skylde på noe eller noen som helst, og det har jeg heller ikke tenkt å gjøre i fremtiden, og jeg unnskylder meg heller ikke på grunn av noe eller noen. Hvis enkelte fortsatt ikke er i stand til å forstå dette, så får det bare være sånn. Jeg er stolt av å ha asperger syndrom og add, og akkurat det har heller ingen andre gitt uttrykk for at de ikke tror heller, og som sagt, for å få det inn med t-skje, jeg bruker IKKE noe som unnskyldning!

Amen, og alt det der :-P Hehe :-)
Vi reblogges!

Ps: Bare en liten bagatell: Men verken asperger eller add er noen sykdommer, til dere som bruker "sykdom" når de nevner noe av disse to. ;-)

Vel, for mange så er det man vet lite eller ingenting om veldig skremmende og kan også føles truende.
Jeg er ingen psykolog, men jeg tørr å gjette på at de fleste som foreksempel er mørkredd er ikke mørkredd på grunn av selve mørket, de er mørkredd fordi at de ikke har den samme kontrollen over hva de ser og ikke ser da.



Vi lever i en verden med dusinvis av frykter og fobier. Noen er redd for utlendinger, noen er redd for å få kreft, noen er redd for klovner, andre er redd for ballonger, og noen noe helt annet.
Fremmedfrykt, altså frykt for utlendinger tror jeg helst kommer av det faktum at de FLESTE av oss rett og slett ikke kjenner nok utlendinger sånn egentlig. Og de få utlendingene de kanskje har hørt om eller vet om, er de som ødelegger for de andre invandrerne. Personlig er jeg absolutt ingen rasist, og jeg dømmer etter mitt syn ingen uansett hudfarge, hvor folk kommer fra eller religion for den saks skyld. Religion er en ting jeg ikke liker spessielt godt, men jeg har ikke noe i mot religiøse og troende folk nødvendigvis,  :-) For det er to forskjellig ting; religion og religiøse. En person kan være verdens kuleste, smarteste, snilleste og morsomste person uansett om han eller hun er religiøs, og det vet jeg også flere eksempler på :-)

Men vi frykter ikke bare det som kan stemples som ukjent, vi frykter gjerne også det som er uvant. Altså, det vi kanskje har vært borti så vidt, men som vi likevel ikke har prøvd ut så veldig mye. Vi mennesker er redd for å feile, eller mange er det, IKKE alle :-) Jeg er ikke redd for å feile lenger. Jeg føler meg tryggere på meg selv enn på veldig lenge, og jeg er absolutt ikke feilfri, og ja jeg har mine frykter i livet som er bassert på ting jeg ikke vet nok om jeg også, men i alle fall prøver jeg å finne mer kunnskap på de tingene det gjelder i håp om at det kan hjelpe meg videre. Noen ganger gjør det det, andre ganger kan det funke motsatt vei!


"Over at the Frankenstein place"? :-)

Jeg stiller kanskje ett innlysende spørsmål nå, men jeg gir det en sjanse likevel; hvorfor tror dere at vi mennesker gjerne er så redd og gjerne fordømmende mot det vi ikke helt ser, vet nok om eller det vi ikke hører?
Hvorfor er mange frykter veldig gjerne bassert på lavere kunnskap om noe?

Vi reblogges! :-)

Verden slutter aldri å forundre, sjokkere og overraske. Men det som forundrer meg er at nakenhet fortsatt kan overraske, støte og sjokkere folk.



For meg fins det ikke noe mer vanlig og naturlig enn nettopp nakenhet, og også sex. Egentlig tenkte jeg å ikke linke til dette, men jeg gjør det likevel, for det føles mest rett. For noen dager siden skrev jeg et gjesteinnlegg om jomfrudommen min på bloggen til Pleasure And Teasing, gjesteinnlegget mitt kan leses her!

Vel, har tenkt å bevege pekefingeren mot tema nakenhet litt til før jeg går inn på sexen. Fra og med fødselens stund er vi nakne når vi kommer ut av våre mors åpning. Ingen av oss er født med verken sokker, truser, genser, skjerf, lue eller noe annet, ikke ski heller faktisk. Det er noe vi får på oss senere.
Så hvorfor skal det fortsatt være tabu for enkelte selv i 2012 å snakke om nakenhet? Jeg mener ikke nå at alle skal gjøre som meg å vise seg nakne, selv om det faktisk ikke hadde vært så dumt. Men hva er det som er så flaut med ordene "penis", "rumpe", "bryst", "vagina"... Dette med flaut er vel helst for de yngste i samfunnet, ikke de absolutt yngste men helst de som er på ungdomskole-arenaen. Men også av voksne folk fins det de som reagerer og trekker seg unna hvis noen er litt mer opptatt av nakenhet enn andre.

Altså, hva er det som er så big deal? Nakenhet er mye mer vanligere det enn foreksempel å male huset! Jeg skal ikke gå for langt i denne teksten, for åpenbart er det for meg at de som har størst problemer med dette er de med lavest selvtillitt på seg selv og sin egen kropp, og gjerne de med høyere usikkerhet, sånn innerst inne. Vel, de fleste i alle fall, så fins det sikkert de som har fått det for seg at sånn snakker vi ikke om uansett hvor godt eller dårlig vi har det med oss selv, grunnene kan være religiøse, eller rett og slett bare at noen er mer trangere enn andre.. Noe som egentlig ikke er stor forskjell på.

Også det der med sex... Hvis en fyr i en film blir brutalt banket opp, slått ned, knivstukket, tent på og skutt, så er det nesten ingen som reagerer. Men hvis en eller flere har sex, enten med seg selv eller med andre, ja da husker vi det bedre... I enkelte land er det fortatt strengere sensur på sex-scener i film og media generelt enn det er på vold. Hvorfor? Hva er verst? At to mennesker puler hverandre, eller at et sted blir masakrert så blodspruten står? Jeg peker på det siste, men er inneforstått med at jeg kan møte de som mener det motsatte på gata alerede i dag.



Har ett budskap, grow up folkens!
Pupper, sexualitet, kjønnsorgan og den slags er ikke farlig å snakke om, heller ikke å se på! Og det er dessuten jævlig mye sunnerer å se på og tenke på, enn alle de tv-spillene og filmene "folk flest" ser på i dag!

Vi reblogges!

Kvinner syter, kvinner maser og vil gjerne ha oppmerksomhet.
Det er noe jeg er hakkende lei av, og det er foreksempel å høre kjærringer som klager over hvor smertefull en fødsel har vært. Seriøst, liksom.. De eneste jeg tror på og har respekt for er de som lar det ble med en gang!
Men når man da fiser ut en eller flere jævla barn ETTER førstefødsel som du i ukesvis har klaget over, fortalt hvor smertefull den var, og attpå til klaget på legene rundt deg!



Hvorfor i helvete har du da latt en eller annen kuk få befrukte deg igjen? Hvis den fødselen var så smertefull, hvorfor gadd du ikke å ta angrepilla eller i bestefall beskytte deg der og da?
Sterilisering, er det noe du har hørt om?

Ok, nå skal det sies, at jeg kan forstå at fødselen nok er svært ubehagelig og også vond. Med tanke på at vaginaen fort revner hos enkelte, mens andre ikke.
Og nå skal jeg slutte å skrive så generelt, for det er slettes ikke så mange som jeg skriver til nå som jeg med vilje har fått det til å virke som. Jeg forstår faktisk at fødselen kan være jævlig smertefull for mange. Og det er helt greit at man snakker om det til folk etterpå!

Men de jeg sikter til er de som gidder å nesten bare syte om det konstant i ukesvis, og si gang på gang, på gang på gang at de ALDRI skal gjøre det igjen! Vi mennesker sier gjerne "aldri" og glemmer det senere, men det er heller ikke hovedpoenget i budskapet!

Budskapet er; det er lov å syte, men ikke la det bli for ekstremt heller!
Jeg har aldri fødd, og nå vet jeg sikkert mange gaper sjokkert, men jeg har ikke fødd. Gud vil visst ikke jeg skal føde, og har derfor gjort meg til en slags mannefigur, jeg har i hvertfall en penis i boxeren som er svært ubrukt av andre enn meg selv.



Så nå ønsker jeg alle fødende og ikke-fødende fødte mennesker en god kveld videre! :-)
Ikke tenn på pluggene nå da, slik som enkelte har gjort på facebook. Det eneste jeg har født, og det eneste jeg kommer en slags fødsel er når jeg en sjelden gang har født en litt for hard og stor mokkamann, som jeg har adobtert bort til undergrunnens rotter rett etterpå. Hakke økonomi til å ta vare på sånne jeg!

Vi reblogges!

Ps: Bildene er 2-3 år gamle, og har IKKE fått skjegg siden i går eller noe nei:P
Bare gadd ikke ta nye bilder nå, og gidder ikke ta andres bilder fra google..

Fortiden lager fremtiden.
Du kan ikke slette fortiden, du kan kanskje fortrenge det du har gjort før, men det du har gjort vil likevel alltid forbli gjort!



Enten du har spredd beina og knullet de fleste på skolen din, eller om du har slått bestekompisen din halvt ihjel med en murstein så blodet har fosset, og h*n har fått en kraftig hjerneskade resten av livet.

Alt du gjør, hver lille skyldige og uskylde bevegelse kan ha alt å si, for absolutt alt.
Skolearbeidet ditt hindrer eller åpner muligheter i jobbsammenhengen. Hvem du snakker med og omgås med kan også få konsekvenser, hva du putter, og eventuelt sniffer og sprøyter inn i kroppen har med alt å gjøre.

Ingenting er ubetydelig. Hvert eneste lusne sekund i våre jævla liv betyr mer enn de fleste samfunnsslavene på denne jorda gidder å bry seg om. For hver dag dør det flere mennesker i verden, av naturlige årsaker, men også av grove overfall, sykdommer og ulykker.

Vi vet aldri hva som skjer, vi kan bare prøve å gjette og beregne ett og annet utifra hva vi har gjort og opplevd før.
Selv har jeg nok levd et langt mer kjedeligere liv enn de fleste jævlene på min alder, har gjort.
For ja, jeg kan virke veldig dryg og mystikk på bloggen. Men det er fordi jeg i veldig stor grad, veldig ofte føler jeg har et rævva kjedelig liv. Det siste har forbedret seg i det siste, jeg har vært mer med venner, og dermed har kanskje bloggen også blitt kjedeligere, fordi jeg har fått et mer spennende liv i virkeligheten, og dermed ikke hatt like store behov for å blåse det opp her!



Bare ved å ta det valget å holde denne bloggen offentlig, og fremdeles i live, er et valg som stenger for enkelte porter. På grunn av denne bloggen er det enkelte som velger å ikke kjenne meg, og ikke vil bli kjent med meg. Og det kan også bety at enkelte muligheter innen jobb også blir totalt sperret, eller vanskeligere å nå enn om jeg ikke hadde hatt de innleggene jeg har laget og blåst opp til tider. Folk skal spørre seg om jeg angrer. Jeg skal svare, nei... Jeg angrer ikke en centimeter av det jeg har lagt ut på nettet! De folkene som tar avstand fra meg på grunn av det, er folk jeg uansett aldri har giddet å hatt i livet. Det er mennesker som ikke sosialt er verdt noe for meg! Det er ikke folk jeg vil påvirkes av, og ha rundt meg.

De køddene jeg har i livet som derimot, velger å ta meg for den jeg er, til tross for min fortid. Det er de jeg aksepterer tilbake, og skal holde fast i rumpeballene på! Det er de rumpeballene jeg skal piske når jeg kjeder meg, eller er deprimert. Det er de kinnene jeg skal gni røde med roser og vennlige påkjennelser. Det er de skjelletene jeg velger å le av og med.

Opplært har jeg blitt til å være forsiktig med hva jeg sier til fremmede.. Der har jeg feila, i 2010 møtte jeg regelmessig en mann som snart fyller 60. Han er straffedømt for pedofile handlinger... Og det hadde jeg hørt rykter om før jeg ble kjent med han, vi gikk noen turer sammen sommeren/høsten 2010, og bablet sammen.. Helt normale samtaler egentlig, og han gjorde aldri meg noe. Har ikke kontakt med vedkommende nå, og det er ikke fordi han har gjort meg noe, for det har vedkommende faktisk aldri gjort, og hvis jeg tilfeldigvis møter på vedkommende igjen på butikken foreksempel så driter jeg i om et parr tilbakestående kryp ser at jeg snakker med vedkommende. I mitt hode er pedofili en legning man er født med, og jeg tror ærlig talt ikke vedkommende er stolt av alt han har gjort, og selv om han ikke akkurat er den skarpeste kniven ved kirurgbordet så har han likevel ikke gjort meg noe. Og fysisk sett så er han for svak til det i dag!



Enyway, jeg er meg selv. Og det er noe jeg angrer på, men jeg angrer ikke på det vennskapet, jeg angrer heller ei på andre vennskap. De drittungene som har vært falske, løyet og ikke vært seg selv ovenfor meg, og nærmest brukt meg, takker jeg i dag for at de ga meg den ærfaringen. Ikke noe er så galt at det ikke er godt for noe.
Av enkelte folk jeg kjenner og vet av så er det ett parr mennesker jeg aldri skal introdusere for andre mer siviliserte mennesker, av gode grunner. For det er enkelte av mennesker jeg har møtt og stiftet bekjentskap til som jeg vet mer enn nok om til at de kunne havnet i fengsel noen år... Men det er folk det også. Men ikke de menneskene jeg ønsker at mine nærmeste og beste venner skal henge med!

Jeg skal love dere! Dere vil garangtert ikke like alt jeg henger ut om i fremtiden. Og jeg vil nok få en god del krass kritikk både på hjemmebane og her på nettet fremover. Men jeg vil ikke lenger leve i sensur, jeg skammer meg ikke over den jeg her, det jeg har gjort av feil og riktigheter! Jeg er lei meg for at jeg har såret og sviktet enkelte oppover åra, og lagt sår i andres hud som sent vil gro, men det er ikke en spiker jeg kan slå inn for å rette opp i fortiden!



Takk, det var dagens siste innlegg for denne lørdagen!
Vi reblogges!

Å være kreativ er ingen dans på kremgul gele.
Å være kreativ er til tider veldig krevende, akkurat som å måke snø på låven. For hvem måker vel snø på låven, innimellom går man på tomgang, rett og slett. Man vil male noe, men får ikke til fordi man alerede føler man har "malt alt".



Nei, du gidder ikke male karamellene til naboen, det har du gjort før. Og ikke fankern om du gidder å male det jævla fruktfatet i stua igjen heller. Kjedsomheten vokser på trer, kreativiteten din må du grave opp igjen. Kreativiteten ligger gravlagt UNDER det jævla treet. Så du må motivere deg til å faktisk hugge ned kjedsomhetens tre, gro et tre med motivasjon og inspirasjon.

Men tro meg, ingen ting gror av seg selv. Å få inspirasjon av å bare vente på den, går som regel like treigt som hjernecellene til enkelte tenåringsjenter som desperat later som de er full, eller drikker seg dritings i helgene for å passe inn, eller for å koble av..

Kreativkrasj har vært en mental tilstand hos meg en stund. Men det finnes håp der det finnes liv. Et tips kan rett og slett være så enkelt som å gå deg en tur et sted du ikke har gått før, eller et sted hvor det er lenge siden du gikk sist. Ikke sitt på samme rom for lenge. Beveg deg og flytt deg rundt. Se ting du ikke ser så ofte, les i blader det aldri har falt deg inn at du skulle titte i før. Oppdag nye ting, og vips; desto mer du flytter fokus på nye ting og steder i livet, desto større er sjansene for at du får nye ting å skape på det kunsteriske plan, enten det er blogging, maling, dans og musikk, tegning, skriving av bøker, romaner, dikt og lignende. Enten det gjelder taler, eller noe heeeeeelt annet!



Ideer og inspirasjon til utvikling generelt finner du ikke om du holder deg i ro på et og samme sted for lenge. Etter hvert har du brukt opp det du får ut av å være på et bestemt fokussted, og da må du komme deg et annet sted, eventuelt ommøblere det stedet du har sittet i for lang tid, og få noe nytt ut av det stedet.

Gjør noe så enkelt som å si mer ja til ting du har sagt nei til tidligere. Gjør nye ting, gå opp-ned på ski, bak pepperkaker bakvendt, spis de opp før du baker dem! Bytt ut vennene dine med noen helt andre, eller gjør noe helt annet! Trenger du inspirasjon og føler at du har stoppet litt opp i hobbyen du brenner i, gjør som meg. Ok, ikke de tre siste tingene med pepperkaker, skigåing og vennebytting da! Med mindre du er smart så styr unna spessielt det med å venneskifte, med mindre vennene dine er fra Al-Qaida eller Hells Angels.

Om så det som skal til for at du skal få kreativiteten tilbake er at du setter fyr på blomsterhandleren nede i hjørnet, slik at du havner i fengsel noen måneder, så gjør det! Ingen liker han fyren likevel, og du får helt sikker ikke mer enn 3 måneder på ei hyggelig og gylden glattcelle i Norge for det.



Når du da kommer ut igjen er du som Egon Olsen i de gode gamle Olsenbanden-filmene, stappfull av nye planer og du har helt andre og nye vinkler på livet, som du har trengt sårt en stund når du har lett etter ideer til å utvikle potensiallet ditt innenfor det du brenner for, og bokstavelig talt brant noen andre for!

Vil du ikke tenne på blomsterforhandleren eller svigermor for den saks skyld, som er ett fett.. Sååå, kan du kanskje sjekke ut et par bloggere og se om de inspirerer deg? Hva med disse:

Sara Helene - We need fantasy so survive, because reality is too difficult

Maritas kreative hverdag!

Alexsandras verden!

Eln Slåen - Alt mellom himmel og jord!

Charlotte Sortgrim - Boobs, inverted crosses and Mahem

Vanilje og Pepper - Fact or fiction, color or black and white..

Eller, så kan du høre på noe musikk fra artister eller band du ikke har hørt før. Enten du ikke liker det eller om du faktisk gjør så kan det uansett fort hende hjernen din går inn i andre baner en stund som hjelper deg med å skape noe anderledes. Her er en VELDIG tilfeldig liste over band eller artister du kan søke opp og høre på, for å få nye perspektiver på ting:
Marilyn Manson, Lady Gaga, Bjørn Eidsvåg, DDE, Troll, Pokemon, Justin Bieber, Peaches, Alf Prøysen, Madonna, Pink, Eminem, Halvdan Sivertsen, Blå Poker, Jan Borseths, Sputnik, Rune Rudberg, Lambrella!



Helt tilfeldige veldig forskjellige artister jeg kom på spontant nå. De fleste er faktisk artister jeg ikke liker.. Sånn som han derre bæveren og presten... Men poenget er! Sett på noe nytt på øra selv om du hater det, gå et sted og se, lukt og lytt til nye ting som fører hjernen din i noen andre baner en stund!

Å helt til sist, aldri gå i den klassiske fellen, det å tenke på hva andre mener, med mindre det er en betalt jobb med spessialbestilling på noe innen dine evner, så skal du ikke tenke på det! Ikke tenk på andre i hele tatt!!! Gi faen i andre! Rett og slett, tørr å gjøre noe nytt! Utvikle deg, omså du vokser og støter borti tornekrattet som vil stikke litt!

Do like me! Be a smartass!
Og verden vil forgude din kreativitet!

Vi reblogges!

Kjære alle hundeeiere, og dere som lufter andres bikjer.
Hunder er noen fasinerende dyr, sies å være menneskets beste venn. Det kan godt hende, og jeg skal ikke krangle på akkurat det. Men kan ikke enkelte av dere være en bedre venn av selve samfunnet også, ikke "bare" hunden(e) deres?

Yeah, its smells like children! Men du har likevel plikten til å fjerne det, dersom det kommer fra dine!

Selvfølgelig kan jeg se for meg at hunder akkurat som mennesker har en ekstra bløt og hissig dag når det kommer til produksjonen av bæsj, men likevel. Det skader ikke å plukke opp bæsjene, for sånn seriøst, det er ikke fryktelig delikat for andre mennesker som kommer senere og eventuelt moser hundebæsjen med skoene sine.

Akkurat, og du har helt rett. Sko kan renses og vaskes akkurat som ørene dine, men det er ikke poenget! Poenget er at du er en jævla lat og uvitende person dersom du faktisk ikke gidder å tørke opp etter dyrene dine når de gjør fra seg på fortauet!

Hvis du har satt deg ordentlig inn i hundeting generelt når du har hund, noe jeg håper du har gjort, så vet du at det finnes noen poser til å nettopp ta opp doggypooen! I følge en god venninne av meg som selv har hunder koster det rundt 10-12 kroner med en rull på cirka 50 poser! Har du ikke råd til det så har du heller ikke råd til å ha hunden(e) din(e)!

Hvis du som nå leser tilfeldig er ett av de småkrypene som dette gjelder; Hva er det som gjør at du lar være? Er du lat? Det må være fryktelig å være så lat at du ikke gidder å gjøre den lille, enkle kroppsbevegelsen å faktisk bøye deg noen få grader forså å strekke den ene arma di og ta opp en enkel bæsj med? Eller er du rett og slett bare alt for redd til å ta i møkk? Liten avskyelig soss i tillegg til at du er lat kanskje? Fysjamei!

Vi reblogges!

*Rumle, rumle*
Hvem der?
"Det er bare magen din som sier at du er sulten".

Å ja, men jeg har ikke tid til noe mat akkurat nå!
"Har du ikke tid, så tar du deg tid. Du er sulten, gi meg mat."

Jeg kan ikke, jeg skal snart gjøre noe veldig viktig. Og dessuten..
"Hvis du ikke fôrer meg snart, så klarer jeg ikke å holde deg oppe så lenge du vil.

Slapp av, en stund kan hodet mitt holde oss oppe, selv om du romler!
"Du har glemt at det er jeg som gir hodet ditt kraft til å holde på noe som helst"!

*Rumle, rumle, brak, brak*

Jeg kan ikke spise nå.. Da får det i såfall bli den gulrota som er igjen i skapet!
"Gulrøtter er vel og bra, men vi trenger mer enn som så".

Ysj, hvorfor måtte jeg begynne å se hvitt akkurat nå?...
"Du svimler... Gjør deg selv en tjeneste, ta deg tid. Bli venn med kjøleskapet igjen, hvis ikke blir vi snart uvenner også"!

Tja, et måltid kan jeg vil alltid ta meg tid til. Du vet som de sier..
"Uten mat og drikke, duger vi to som en udugen hikke"!

På en annen måte vil jeg ikke råtne som en rosin, vil ikke bli forvekslet som tvillingbroren til bestemor...
"Eller som grøthuet som sank sammen fordi han ikke spiste opp nistepakka si?"

Skal si du har en sukkersøt humor..
"Skal si du har en ironisk sviskende form for sarkasme"

Akkurat! Noe i den dur(rende mave).

Ikke drøm om det, gjør det.
Livet er som en berg og dalbane, det er opp og nedturer. Til tider kan det være gøy og spennende, andre ganger mer ubehagelig og psykisk utfordrende.



Noen takler det bedre, andre ikke fult så bra.
Alt fra vi er små som grus starter det, i begynnelsen er vi for små til å fatte det,
men når vi eldres mer og mer blir det stadig mer et faktum for oss fleste.

Mennesker er drømmenes individer. Ingen tvil!
Noen drømmer om den perfekte familie, andre drømmer om å bli superman, og noen drømmer om å gjøre livet til et mer fredelig og bedre, renere sted.

Ingen drømmer oppfylles ved å bare drømme de!
Men det er klart, hva er vel sjansen for at vi lykkes?

Hvor stor er vel ikke oddsen for at du knuses og vrakes totalt?
Det tryggeste kan til tider føles å bare beholde drømmen som en drøm?
Samtidlig lever vi bare en gang, og når du ligger der, er det over...



Det er nå du har muligheten.
Enten du drømmer om å bli den nye Marilyn Manson eller Lady Gaga...
Enten du drømmer å bli verdens vakreste, eller verdens mest fryktede...
Enten du drømmer om å møte drømmepartneren din, og kanskje stifte en familie...
Enten du drømmer om å reise jorda rundt, eller bare til Hamar...
Enten du drømmer om å stå frem som den du er, og bli akseptert, og få ekte venner...
Eller om du drømmer om å utrydde fattigdom, krig, terror og elendighet...
Eller noe helt, helt annet...

Vi vet selvfølgelig ingenting sikkert. Det kan alltid hende at det går bra å bare holde deg taus og rolig, i dette liv, og bare håpe at drømmen kommer av seg selv, - selv om sannsynligheten er meget lav.
Og vi kan jo hende at vi gjennoppstår etter vi dør- Og at du kanskje er et sterkere og psykisk tøffere menneske da...
Men kjære deg, vil du virkelig ta sjansen på å la drømmen din passere?



Kjære deg... Våg, kjemp, gi aldri opp!
Se deg ikke tilbake, på alt du har feilet på før, lær av dine feil, men ikke la de stoppe deg.
Tro på deg selv, så vil også andre støtte deg og tro på deg, og hjelpe deg så langt de rekker!
Ingenting blir til av å gjøre ingenting, noe blir til av å gjøre noe, og noe kan til tider lage alt!

Vi reblogges!

Ps: God morsdag til alle mødre i hele verden! <3

Det var vondt å se deg lide, vanskelig å ikke få slippe til.
En helt fantastisk venn har du alltid vært, det skal du vite.
Som en fugl som har brukket sine vinger, nedturen ble stor.
Men du har fremdeles livet i behold, så lenge det er liv, fins håp.

Jeg har så lyst til å bare legge mine armer rundt omkring deg,
forså å fortelle deg hvor glad jeg er i deg.
Dessverre strekker ikke tiden til lenger slik som før, ikke for deg.
Forpliktelser, frykt og problemer har tatt deg vekk.

Om du bare ante hvor stolt jeg er av deg.
Jeg vet du ikke ser på deg selv som sterk,
men jeg kjenner ikke mange som er sterkere.
Du kjemper, og du er sliten nå, men fortsatt står du opp som få.

Vel, vel. Om du en gang skulle få mer tid til venner og lek,
så håper jeg du vet, jeg er her jeg.
Et halvår har det tatt, og jeg kan vente lengre.
Så lenge jeg lever vil jeg alltid vente på deg.

Jeg savner deg så sterkt, men forstår dine valg.
Du har din kamp å kjempe, mot et tidevann uten like.
Om jeg bare kunne gjort noe for å avbelaste deg og ditt.
Du er livets venn, selv om du kanskje har glemt det nå.

Aner ikke lenger hva jeg skal si..
Jo... Jeg er ubeskrivelig, ordentlig glad i deg!
Jeg står med en blomst i porten, i vind og sol. Og venter på deg,
omså jeg står der til jeg blir gammel og grå.  For det er det verdt! Du er verdt hele meg.
(Aylar Von Kuklinski, 9. februar 2012)

Ærlighet varer lengst, og møkk skal vi trave i for alltid.
På forhånd av dette innlegget vil jeg konstantere og understreke at jeg er ikke helt på plass. Alerede fire eller fem ganger nå har jeg prøvd å skrive noen linjer på dette blogginnlegget, forså å hviske de ut igjen.
Det er veldig fort gjort at jeg tenker og bestemmer meg på forhånd at ting jeg tenker på å gjøre, og gjør ikke er noe vits i. At jeg fort gir opp før jeg har forsøkt.

I dag foreksempel så kunne det blitt slik. For som det er skrevet om før så har jeg en venninne jeg savner veldig, veldig sterkt. Ei venninne som har føltes som en mor for meg, og verdens beste bestevenn. Aldersforskjellen har jeg aldri brydd meg om, eller tenkt på. I sommer og vår var hun og jeg bestevenner, helt til jeg falt noe mer og mer ned i kjelleren, og snakket oftere og oftere om mørke ting jeg mente og tenkte om ting generelt.. Jeg skrev også veldig umodent over facebook-chat til henne om selvmordsting og slike ting jeg tenkte på også... Jeg vaiet frem og tilbake, og dro henne litt ned fikk jeg høre etter det hadde gått litt tid...

Jeg hadde også forelsket meg i henne, og på grunn av at forelskelsen en stund ble så intens så kuttet jeg kontakten med henne en ukes tid, og trodde det var det beste for oss begge. Eller trodde jeg egentlig det?...
Etter en uke la jeg henne til igjen på facebook og sånn, vi snakket litt sammen igjen, men noe var forandret.. Og jeg skjønner så inderlig godt hvorfor. Bestevenner i et øyeblikk, også plutselig tar jeg og kutter vennskapet helt vekk en ukes tid, og deretter vil være venner igjen... Vel, dette var i august eller noe... Vi snakket litt sammen, men ikke så mye som før... Etter en stund skjedde det faktum at jeg slettet facebook-kontoen min totalt. Og det er egentlig siden da at jeg ikke har hørt fra henne overhode. Og det har snart gått et halvår nå...

Jeg har sendt noen smser innimellom, julaften prøvde jeg å ringe henne 3-4 ganger for å ønske henne en god jul og fortelle at jeg er utrolig, utrolig stolt av henne og glad i henne.
Jeg fikk ikke svar da, og jeg har ikke fått et eneste pip fra henne siden august.
Hun er i tankene mine hver eneste dag. Terapauten min og noen andre mener at jeg burde tatt hintet nå, og jeg har for en stund siden innsett det selv at hun mest sannsynlig ikke vil ha mer med meg å gjøre, selv om jeg har forandret meg.. Saken er, jeg vet ikke om jeg klarer å akseptere det. I sommer lovde jeg henne, og hun meg at vi skulle være bestevenner i gode og onde dager, akkurat det uttrykket var hennes.



I dag tok jeg meg en dusj, og noe sånt. Psyket meg til å oppsøke henne på jobben, gi det et forsøk. Da jeg ankom spurte jeg en av kollegaene hennes om hun var på eller skulle på jobb i dag, nei; ikke før i morgen.

Saken er.. Da jeg var på vei i dag. Så skalv jeg, hele meg skalv. Og det var så vidt at jeg ikke svimte av da jeg var på Domus i dag for å finne henne. Jeg har kjempe dårlig selvtillitt på dette, og er livredd for å bli avvist av den beste vennen jeg noen gang har hatt. Frem til jeg mistet henne i høst.

Noen tenker at jeg kan bare besøke henne? Kanskje jeg kunne gjort det om hun bodde i samme distrikt som meg, og ikke "bare" jobber i Oppdal, da det faktum er at hun bor i nabokommunen cirka tre kvarter unna..
Flere ganger har jeg brått våknet av at jeg har drømt at jeg har oppsøkt henne, og fått tilgivelse og en ny sjanse, og klem, dette her sliter jeg med å legge fra meg. Alt jeg vil er at vi skal finne tilbake til hverandre som de bestevennene vi var!



Jeg gruer meg til i morgen. I dag gikk jeg på arbeidsplassen hennes og var usikker på om hun var på jobb.. Holdt på å svime av, og var veldig i ubalanse, skitnærvøs... Hvordan skal det da bli i morgen som jeg har fått beskjed om at hun faktisk skal ha vakt?

Vel, innlegget skulle egentlig ikke dreie seg om dette vennskapet i så stor fokus. Egentlig var planen den at dette innlegget skulle dreie seg om motivasjon, og å tørre!
Motivasjon sliter jeg med veldig generelt. Jeg våger nesten ikke gå ut blant folk, fordi jeg er redd for at det skal dukke opp en mer eller mindre tilfeldig episode som jeg skal missforstå negativt, eller at jeg skal såres. Senest i søndagskvelden hadde jeg uflaks, og min dårlige psyke spilte igjen en rolle blant andre.



Jaja, sånn ble det innlegget! Ikke helt planlagt, men.
Vi reblogges!

Yoeæ!
Førsteordet i dette innlegget var bare fordi jeg er lei av innlegg som begynner med ord som "Det", "jeg", "Sånn", "En", "Så", "Da", "Nå", "Når" og slike veldig oppbrukte, kjedelige ord som jeg som regel starter et hvert innlegg med.

Folkeskikk skal jeg kanskje trå litt varsomt i, når det gjelder meg å utale meg om temaet.
Men, vet dere hva, jeg gjør det likevel! For, helt ærlig, hva slags bygd er Oppdal egentlig blitt? Eller hva slags land er Norge egentlig blitt?

Vel, jeg skal forholde meg til Oppdal i dette innlegget. For fy faen, overlegenhet, trøtte typer, surpumper, bedrevitere og feiginger skal man ikke lete lenge etter. I mitt tilfelle kan det holde med å se ut av vinduet mitt så er det 70% sjanse for at jeg kommer til å se en som godt passer min beskrivelse. Nærmeste naboen min Tare Teksum, kjent fra Nrk-serien "Ingen grenser" med Lars Monsen er så og si eneste unntaket, siden han er nesten blind og i tillegg døv.

Men, de jeg holder pekefingeren på nå, er folk jeg engang har pratet litt mer med og som jeg vet er veldig oppegående folk med godt syn og god hørsel. Med det mener jeg IKKE at Teksum ikke er oppegående!
Ok, tilbake til flertallet som faktisk godt kunne hilst og vært litt mer høfflig!
På ingen måte vil jeg si at jeg tar meg selv svært selvhøytidlig, og de som virkelig kjenner meg tror jeg kan holde en lengre tale om at jeg setter andre forran meg selv som oftest! Faktisk, og det er ikke noe jeg innbiller meg og skryter på meg. Jeg prioriterer de nærmeste vennene som regel forran meg selv, med enkelte unntak som basseres på situasjoner.


Tilfeldig bilde av "Domus-trappa" som er så skinnende, tilfredstillende vakker..

Til de prosentene av leserne av dette innlegget som bor i bygda mi, som dette innlegget gjelder; Koster det så mye å si "hei" tilbake, eller å vinke, eller i hvertfall gi et lite smil?
Jeg kjenner til unge jenter i bygda som dette gjelder, og også voksne menn for den saks skyld, og omvendt!

Den mest populære og best likte personen i Oppdal vet jeg selv at jeg langt i fra er, og det driter jeg i. Om dere vil bruke meg til hverdagsprat, og slarv for å dekke sosiale samtaler med andre, så er det greit. Men, når du helt overtydelig har sett meg, noe som veldig mange ganger er tilfelle hos en del i denne bygda; hvorfor har du så problemer med å hilse tilbake!

Med hånden på hjertet, og lilletåa godt plantet i navlen kan jeg bekrefte at de absolutt, absolutt fleste dette gjelder er mennesker jeg ikke har gjort noe vondt! Jeg kan selvfølgelig foreksempel ha fornærmet enkelte med å skrive noe som oppfattes nedsettende om foreksempel et idol, en religion, eller ytret en mening som mange har fått med seg foreksempel på bloggen, og gjerne vil ta avstand fordi vi er forskjellige der! Men seriøst!

Hehe, det beste med dette er at jeg kan få bekreftet daglig at det finnes flere enn meg i Oppdal og resten av verden med småpatetiske sider og "uvaner". For når man velger å ikke hilse tilbake, uten at noen har gjort deg eller dine noe vondt, blir en patetisk uvane i mitt syn. Kanskje jeg er alene om å mene nettopp dette, men jeg mener det fortsatt like sterkt uavhengig av hvor mange jeg har i ryggen, eller i hælene for den saks skyld når jeg er ute og lufter lakkskoa mine! Hey, kanskje er det de som tar vekk fokus! For jeg har merket meg at veldig mange faktisk fester blikket på skoene mine når jeg en sjelden gang våger å gå ut døren!


Tilfeldig bilde av Røtveivegen i Oppdal - Her holder jeg til et sted! ;-)

I såfall skal jeg neste gang hive skoene mine etter dere! Pass dere Oppdal! Jeg er klin gæern!
Vi reblogges!

En stund siden sist jeg nå skrev noe mer om den såkalte boka mi.
Som skrevet før skriver jeg altså på en bok. Det er nå enda en gang en god stund siden jeg var aktiv med det prosjektet sist, og det går treigt, mildt sagt.



Har så vidt gått over litt av det jeg siste kapitlet jeg har skrevet på. Herregud, så rotete skrevet mye av det er. Ord og gramatikkfeil, og som om det ikke er nok så er det enkelte ord som er så oppbrukt og veldig gjentagende.
Boken er i skrivende stund på 42 390 ord. Panthera Publishing har et miniumskrav på 70 000 ord, "bare" litt mindre enn 30 000 ord igjen.

Men så tenker jeg litt nå, ikke på grunn av miniumskrav på ord og slike ting.. Men generelt:
Phantera Publishing eller Cappelen Damm? Foreksempel!
Phantera satser riktignok mer spesifikt på yngre forfattere under 23 år, men hvis boken blir bra nok så er vel Cappelen det selskapet som vil gjøre boken mest mulig synlig av disse to?

På en annen side så skriver jeg ikke denne boken fordi jeg håper på så og så mange solgte eksemplarer, jeg vil egentlig bare skrive en bok som setter fokus på asperger syndrom, diagnosen min!

Men hva tenker dere? Altså angående selskap? Noen skrivekåte sjeler der ute som har vært borti begge to?
Vi reblogges!

Hei min lille venn, du som nå har funnet mine ord.
Jeg ser en verden, et land kalt for Norge. Jeg ser de som er forlatt. Jeg ser de som er bedratt.

Jeg ser de utellelige, de som gråter.
Jeg ser de utellelige, de som skjelver.
Jeg ser de utellelige, de som ler.
Jeg ser de utellelige, de som smiler.

Jeg ser hun som har oppdaget at flere hun trodde var venner, har slettet henne fra facebook, fordi hun ikke var perfekt da hun lå med en som hun ikke visste hadde kjæreste fra før av.

Jeg ser de som utellelige som denne uken har blitt banket opp utenfor skolen av en gjeng. 10 mot 1, 10 like mot 1 unik... Han hadde kanskje ikke samme hudfarge, legning... Eller kanskje det var bare den ene meningen eller troen som gjorde han så hatet.

Vi lever i en verden, hvor det er slitsomt og risikabelt å være seg selv. Du kan miste venner på facebook... Enda verre, du kan miste de i virkeligheten. Rent bortsett fra at man mister ikke noe man aldri har hatt.

Jeg ser tåpen som bedrar èn annen. Jeg ser avskummet som har det vanskelig akkurat nå, og missbruker en annen til å høre på. Men når avskummet kommer seg opp igjen, og dagens lytter en gang vil tale om sine vonde vanskeligheter, da dukker skuffelsen opp. For det var ikke gjensidig, vennskapet gikk bare en vei. Missbruk kjenner ingen skam.

Jeg ser en verden med så mange mennesker. Så mange ensomme. Til tross for så mange mennesker på jorden, er så mange alene.

Jeg tenner et lys inni tankene mine for hvert eneste menneske på vår planet.
Skulle ønske jeg kunne gjort det til et faktum, men så mange lys som det finnes mennesker og dyr, det har jeg ikke.
Vi er alle like, egentlig. Vi har alle de samme følsene. Egentlig.

Ved fødselen er vi alle mennesker, uansett en eller tre føtter. Uansett, mørk eller lys hud. Uansett ikke noe, litt eller veldig, veldig mye hår... Enten du er født med pels, eller hud. Vi er alle individer.
Kun samfunnet rundt oss, og oppveksten gjør at vi har skilt oss mer ut fra hverandre i ettertid.

Igjen, vi er alle på samme planet. Jeg tenner igjen et tankelys for deg, og alle de du kjenner, alle de du har kjent, og alle du skal kjenne.
Jeg ønsker en verden med større samhold, mindre missbruk, mindre smerter, mindre ensomhet, mer kjærlighet, mer forståelse og respekt for alle og enhver!

God helg alle sammen <3
Vi reblogges!

Opp gjennom årene har barn fått en del trusler og skremsler fra foreldre som jeg ikke syns hører til noe sted.
La oss begynne med at mange barn er glade i lek, morro og grimaser.
Da jeg var mindre fikk jeg høre av min mor og mormor blant annet at jeg ikke skulle gjøre det og det med ansiktet, for da kom jeg til å bli sånn etter hvert! Det skremte meg ikke spessielt, men jeg lot likevel være tror jeg...
Når man er barn er det veldig lite som skal til for at man tar foreldrene på alvor og man kan fort la seg skremme, og om man ikke lar seg skremme, så er det likevel utrolig unødvendig fra foreldrene uansett hvor spøkefulle de er.



Er det også en ting til jeg ikke liker, som jeg fremdeles hører at spessielt enkelte mødre gjør, så er det å gi sønnen eller dattera si en ørefik. Kjære mødre og fedre i inn og utland; Hva for noe godt skal det føre til?
Ja, det kan godt hende at barnet har oppført seg helt uakseptabelt og at det har vært utrolig oppkjeftig mot deg/dere eller andre, men man SLÅR BARE IKKE uansett! Det er tapere som slår! Og la meg gjøre det klart, barn flest har kanskje ikke foreldrene sine som sine absolutt største idoler, i hvertfall ikke etter en viss tid, men det er likevel veldig mye barnet kopierer fra dere også. Vil dere oppdra et barn som slår? Uansett hvor fortjent det måtte være? Jeg syns at dere som mener ja, kan likegodt drite i å følge bloggen min videre, for slike har jeg lite til overs med!

Også enn annen ting, det er enkelte foreldre som fortsatt tar tak og rister ungene sine... Jeg blir oppgitt, jeg har selv ingen barn, og jeg vet hvor irriterende barn kan være, men jeg syns at alle foreldre, foresatte og andre som rister, klyper eller slår barn UANSETT setting, burde nesten fått fratatt foreldreretten! Jeg er streng, det vet jeg! Men fy faen som dere fortjener å høre det. Barn skal ikke få gjøre som de vil, men vold er ikke veien. I mitt syn er det å klype ungen i arma en dråpe vold i mitt hode. Og vold er for feige tapere! Jeg sier det, det er en taperoppdragelse når foreldre innimellom uansett hvor sjelden det er tar og gir barnet en ørefik, rister dem eller klyper dem. Det hender selvfølgelig at man kan miste besinnelsen littegrann og at det kan skje en gang, og at man angrer på det, men da er det søren hakke meg viktig å be barnet om unnskyld etterpå! For slik er jeg veldig motstander av.



En siste ting er når foreldre truer med å vaske barnas munn med såpe om de sier noe stygt, eller noe foreldrene ikke liker. Veldig få gjør dette, heldigvis... Men la meg banke en tanke i hodet på dere. Barn har mer samvittighet enn dere tror, og kanskje en gang kan det hende at nettopp ditt barn finner ideen om å straffe seg selv med såpe, fordi det føler at det har sagt noe feil! Jeg bare sier det... Barn er oppfinnsome, barn er uerfarne og de er smartere enn de tror, og mange veldig følsomme. Barn i dag er kanskje ikke like følsom og lettskremt som de som var barn for 20-15 år siden, men det er ikke noe unnskyldning!

Og en ting til: Øynene blir ikke firkantet av å se på tv, det er bare enkelte tanker i hjernen din som kan bli det etterhvert, og ja du kan bli mindre smart av å se på for mye tv, hvis du ikke er sterk nok psykisk! Men øynene dine kan du være veldig trygg på!

Vi reblogges!

Sara Helene

Sara, sammen med Camilla så er du min absolutt beste venn. Jeg har ikke kjent deg lenge, ikke et år en gang. Og til tross for at vi ikke har møtt hverandre på ordentlig enda, så er jeg blitt utrolig, utrolig glad i deg. Det vil jeg du skal vite at jeg virkelig mener. I går sendte du meg en sms for å sjekke hvordan jeg hadde det bare, og det er det ikke mange som gjør. Du er et utrolig godt menneske, som jeg prissetter kjempehøyt, og jeg vil ikke miste deg for noe som helst.
Du er så utrolig vennlig, og du er forsiktig og vil absolutt ikke såre eller utsette noen for ubehag, du er veldig, veldig god, og det finnes ingen som deg. Du er helt unik, spessiell og jeg håper at du vet at du har et veldig spessielt sted i livet mitt.

Det å få snakke med deg over cam på Skype, de få gangene vi har gjort det, har vært utrolig gode for meg. Da vi snakket sammen dagen før i går, var jeg kjempelangt nede, helt til video og lyd av deg dukket opp. Og da kom en god del godfølelser tilbake, tusen takk Sara, takk for at du er min venn. Jeg vil veldig gjerne komme og besøke deg snart, og jeg vet at det er bare å ta turen, men du vet det med meg, og reising, forandringer generelt..
I tillegg til alt dette, så har du utrolig god smak for både musikk, film og mote. Du er utrolig pen, du har utrolig vakre og flotte øyne, jeg hadde vært den blodsjalue bitcha om jeg var jente og bodde i nærheten av deg. Du er så utrolig skjønn, og du har så veldig, veldig kule og vakre klær. Du er utrolig snill, du er utrolig oppegående, smart og morsom, og du er rett og slett veldig mye for meg. Jeg føler at du og Camilla er de eneste som forstår meg så godt som dere gjør, dere er de eneste jeg føler meg helt trygge på uten at jeg skal bli fniset av eller forsiktig vitset av når jeg skal si noe som jeg ikke syns er veldig gøy..

Stor klem fra meg til deg!

Camilla

Camilla, akkurat som Sara så er også du min bestevenn. For meg er dere like mye verdt og jeg vil du skal vite at jeg er utrolig, utrolig glad i deg. Du har en helt spessiell varme over deg, som du deler med andre mennesker. Du ser folk, du lytter til folk. Og hvis noen er trist eller lei, så vet du å trøste. Du vet å oppmundre, og gi kjærlighet. Du har en veldig spessiell og sær humor, som jeg ikke alltid ler av, og det er ikke fordi vitsene dine er dårlige, for det er de absolutt ikke, det er bare at jeg ikke alltid er god på å tolke poenget, og det vet du. Du er ei ordentlig blidjente som er umulig å misslike, et godt følelsesmenneske med et stort hjerte.

Selv i tider hvor jeg kan være sånn passe idiot over cam, og jeg delvis kan missforstå enkelte ting, noe som kanskje til og med kan gå videre til din tremening, min andre bestevenn, så slår du ikke hånden av meg. Hehe.. Skal la det ligge jeg nå, tenker jeg :P.
I tillegg til at du også som Sara er utrolig godhjertet, varm og åpen så er du også fantastisk til å synge, og jeg skulle ønske at jeg en gang kunne oppleve å sitte i samme rom som du synger/opptrer. Det sier jeg ikke nei takk til om sjansen byr seg, noe jeg virkelig håper den gjør.
Som jeg skrev til Sara så er dere to de eneste jeg føler forstår meg så høyt som dere gjør, jeg vet jeg kan komme til deg/dere, og jeg håper også du vet at du kan snakke med meg. For jeg vil gjerne lytte til deg, og være her for deg.

Stor klem fra meg til deg

Siri

Siri, deg har jeg ikke kjent en måned en gang enda, likevel har du fått en veldig stor del i livet mitt nå. Du skulle virkelig visst hvor mye du betyr for meg, det tror jeg aldri jeg kan forklare eller vise godt nok. Du er utrolig, utrolig morsom, og veldig kul. Du er fordømt søt og vakker, og jeg savnet deg kanskje litt vel mye de dagene du var i Bergen. Det var utrolig godt å få møtt deg igjen fredag og det var utrolig godt å få klemt deg igjen to ganger den kvelden før jeg dro igjen..

At du spørr om jeg vil være med å hjelpe deg med flytting og andre ting nå syns jeg er koselig å bli spurt om, og jeg vil du skal ha noe helt klart, jeg liker å vise deg at jeg er her, og jeg er veldig glad i å kunne gjøre noe om det er til hjelp for deg uansett. Jeg er lei meg for at jeg ikke kanskje har vært den vennen jeg var for noen få dager siden akkurat nå, du fortjener bedre, og jeg skammer meg over at jeg er så utrolig kort akkurat nå de få gangene vi har hatt noe å gjøre med hverandre siden fredag. Fredag var forresten utrolig koselig, var veldig hyggelig å spille hangman med og mot deg, og den kvelden du døgnet hos meg, den savner jeg veldig sårt nå, du er utrolig koselig menneske Siri, og vit at jeg har plassert deg veeeldig høyt i livet mitt på veeldig kort tid. Masse glad i deg.

Stor klem fra meg til deg.

Kine

Kine, humoristen min. "Hadebrød" og Gudene vet, du er ei utrolig morsom jente som jeg synes veldig mye godt om du også. Dessverre er det ikke veldig ofte vi har snakket sammen heller, og som Sara og Camilla ovenfor har jeg dessverre ikke møtt deg heller enda.. Du er en kjempesøt og vakker jente, som er veldig snill, hyggelig og god. Du er blitt som en lillesøster for meg, rett og slett, en lillesøster som jeg ikke vil miste kontakten med, for noe. Selv de gangene jeg snakker fort, mye, random og som alltid på dialekt, så svarer du over cam, de 2-3 gangene vi har cammet. Det er synd at det er så få ganger det har vært mulig å cammet med deg i det siste, savner det veldig masse.
Gleder meg til å en gang få møtt deg, og jeg håper du vet at du betyr mye for meg.

Stor klem fra meg til deg.

Hanne Lisa

Hanne Lisa, vi har vært venner på blogg.no en stund. Men vi har liksom ikke kommunisert så veldig mye. Det er vel først den siste uken vi har kommunisert noe med hverandre, og det begynte da du spilte meg det kjempekoselige spørsmålet om vi skulle starte en blogg sammen, noe som du hadde tenkt på en stund. At du ville spørre meg av alle i hele verden om å være din medbloggern på theblogpolice.blogg.no, har gitt meg et lite løft opp. Nå har jeg mer positive ting å fokusere på, samtidlig som det funket som en liten bekreftelse på at noen faktisk liker meg for noe. Du er den første og eneste som har gitt meg en sånn positiv komplemang som dette, på den måten. Som regel er det nesten alltid jeg som spørr folk om de vil møtes, finne på noe, eller starte en hobby sammen. Og for en gangs skyld har det nå vært noen som har villet spørt meg først, gleder meg masse til å utvikle fellesbloggen vår sammen med deg, og vit en ting til. Om du vil ha meg som en venn du kan snakke med, eller noe som helst annet, jeg er her jeg.
Og en siste ting, vi må møtes en gang vi også! :-)

Stor klem fra meg til deg.

Kristine

Kristine, Kristine, Kristine! Sjarmtrollet, gledessprederen og enda en av humoristene mine. Du er ei ordentlig god, uerstattelige og trofast venninne, veldig moden for alderen, og veldig rettferdig, vis og varm. Du er veldig flink på gode og oppmuntrende smser, du er ikke en som bare vil snakke når du selv eventuelt føler deg litt utafor, du er veldig flink til å spørre om vi kan snakkes ellers også, og det skal du vite at jeg synes er kjempehyggelig, søtt og vennlig gjort av deg. Du er ei jente du også som jeg har blitt kjempeglad i, på veldig kort tid. Du har så utrolig søtt og vakkert ansikt, du er helt umulig å vise surt ansikt til, uansett! Du er rett og slett en kjempe oppmuntring, med masse forståelse, humor og samtidlig en positiv mystikk som farer rundt deg. Jeg liker deg, og det vet du håper jeg!

Stor klem fra meg til deg.

Emelie

Emelie, først og fremst vil jeg starte med å takke deg for de siste facebook-samtalene. Sammen med Siri, er du den eneste av de jeg skriver om nå, som jeg faktisk har møtt ansikt til ansikt, eller face2face som ungdommene liker. Hehe.
Akkurat nå så savner jeg den dagen i sommer da jeg og du og Lise satt på Aunasenteret og snakket, det er virkelig lenge siden vi har snakket samme ordenlig utenfor nettet nå. Sist gang jeg så deg, oppdaga jeg deg ikke før jeg nesten var gått forbi, samtidlig som du trodde at jeg ikke så meg, og omvendt.. Hehe.
Du er utrolig støttende å ha, og jeg håper ikke det kan være så lenge til vi møtes igjen, håper på å se en film sammen eller gjerne flere filmer sammen, vi bor jo ikke sååå langt unna hverandre når du ikke er ute og reiser utenfor Oppdal.
I tillegg til at du er en god støtte, en god og uerstattelig, trofast venn så er du også veldig, veldig vakker. Andreas, kjæresten din er heldig som har deg! :-)

Stor klem fra meg til deg.

Til slutt vil jeg også veldig ydmykt få takke mine gode venner "vanilje og pepper"(usikker på om jeg skal bruke det ekte navnet..), Randi, Elin C, Elin S, Alexsandra, Iris, Merethe, Håkon, Jenny, Christina og Catrine.
Og tusen takk til alle andre også.
Jeg har ikke veldig mange venner, av jeg har best kontakt med er det totalt 4 av alle som nevnes i hele innlegget som jeg har møtt på ordentlig. Og jeg håper å få møtt alle sammen en gang, dere er veldig god støtte for meg alle sammen.

Nå er de to første bloggene på bloggpolitets blogg anmeldt.
Jeg vil få gjenta det som Hanne Lisa alerede har skrevet på bloggen i natt av informasjon til alle sammen.
Det vil bli litt rot de første dagene på bloggen, på flere måter. Jeg håper at alle sammen klarer å ignorere enkelte rot og feil noen dager/uker, og håper at dere vil like den! Den er litt småkjedelig foreløpig, men det skal komme seg etterhvert! Jeg og Hanne Lisa skal sparke hverandre litt i rumpa, slik at det ordner seg til! :-)


(Klikk på bildet for å komme til bloggen til meg og Hanne)

I går ble forøvrig to blogger anmeldt. Jeg sto for anmeldelsen av dobbie.blogg.no, mens Hanne Lisa sto for å sette jern på hendene til victoriaoeienbrekke.blogg.no!

Da skal jeg snart bort til Siri om en times tid, vi snakkes!
Vi reblogges!

(bloggersalchemy.com)

Har nå sittet og lest litt på nettet om SOPA og PIPA.
Kort fortalt er SOPA og PIPA to tvillingselskap som jobber mot at andre bruker andres åndsverk.
Foreksempel vil ikke SOPA at noen av dere skal kunne kopiere bildene mine, eller bruke videoene mine uten min tillatelse.

Wikipedia har for ikke lenge siden stengt sin side i protest mot SOPA, da de kom med nye lovforslag som blant annet kan være med på å true wikipedia, facebook og youtube, og de fleste blogger i verden, for den saks skyld.
Bloggen min kan bli stengt, bloggen din kan bli stengt, alle youtube-videoene du noen gang har likt kan forsvinne for godt. Facebook kan bli stengt.

Kort fortalt så er spessielt amerikanske, store nettsider truet med å bli stengt, eller å måtte gjennomgå store forandringer. Det kan bli totalforbud mot å foreksempel ha Johnny Depp som profilbilde på facebook, så lenge du ikke kan bevise at det var du som tok bildet.

Det er lov å ikke være for bekymret, for flere politikere har trukket sine støtter til SOPA etter nye lovforslag. Og facebook og wikipedia er en av flere sider som nylig har gått i tydelig og sterk protest mot denne dette, og jeg er ikke noe dårligere.

Det Hvite Hus blant annet sier nå nei til SOPA, og Obama har uttalt at de ikke støtter noe som truer ytringsfrihet.
For det er ikke bare kopiering av bilder, foto og video som SOPA vil totalforhindre mest mulig effektivt og sjapt, men også muligheten for at andre kan kopiere andre sine statuser foreksempel på facebook, eller annen tekst på nettet.

Selv er jeg dritlei av andre som bruker andres facebook-statuser, og er for late til å finne på egne statuser. Og jeg skjønner også at spessielt mange artister, filmskapere, forfattere og andre kunstnere ikke vil jobbe gratis for folk. Men likevel, fildeling tror jeg virkelig ikke man skal klare stoppe totalt uansett. Enten må man totalforby absolutt ALL form for kommunikasjon, eller gi faen. For så lenge vi har msn, skype, mobil så vil det alltid finne en vei. Og hvis man skulle forby alt, så vil det også gå utover jævlig mye uskyldig fildeling, som foreksempel at en stolt mor sender bilde av sin nye baby til søsknene over mobil foreksempel.

Vil du lese mer om hva SOPA (eller Internet-Hitler) som det også kan kalles, så klikk her!

Seriøst i helvete, det er en ting jeg vil spørre dere jenter om. Først og fremst vil jeg spørre enkelte av dere om å utvide ordforådet litt. Det finnes flere ord i verden enn "hore", "billig", "tykk" og "fin" når dere skal snakke om andre jenter som ikke er i nærheten.


(Bilde: google.no)

For det andre, hvis dere ser pen ut så hjelper det ikke mye hvis du er en overfladisk bitch som er sykelig opptatt av deg selv, og bloggen din. Jeg skal være helt ærlig med dere, ingen liker helt alvorlig selvopptatte megger som har det eneste av noe som helst under klærne, sminket og lommeboka. Du kan kline på deg så mye sminke du vil, du kan ha så perfekte pupper du vil, men du vil til slutt, forhåpentligvis ikke klare å finne lykken.

Mange jenter (som gutter) ønsker seg barn i fremtiden. Ikke mange barn er stolt av å høre at de er født ut av fitthølet på hun jenta som alltid baksnakket, knullet alle gutta (som senere er blitt mer kvalmende menn), drakk seg dritings på julebordet og sugde presten i fylla. "Morra mi var på blogg.no da hun var yngre, mest fordi hun hadde store pupper, liten hjerne og var et Satan på "Fin blogg, kommenter tilbake"".
"Og de gangene hun ikke fikk nok oppmerksom het gråt hun og klaget over hvor mange det var som ikke likte henne".

Wow... For det var rart. Det er ikke lett å slite med seg selv, og jeg vet det er mange jenter der ute som bruker mye av tiden deres på å drikke, baksnakke andre, og generelt gjøre mye teit for å glemme hvor udugelige dere egentlig føler dere på innsiden. Jeg vil komme med en liten tankevekker, useriøs kanskje for noen, men likevel en tankevekker.


(Bilde: hotblog.no)

En av de største popidolene, som har hatt mest gale tilhengere og fans, i lengst muligtid.... Han var i følge noen sønn av en snekker... Og ikke fetteren til Jan Thomas eller Justin Bieber.
Vel, egentlig var han ikke sønn av en snekker. Det finnes flere teorier om faren hans, og moren hans var liksom "jomfru". Jeg snakker om Jesus, det eneste dere har til felles var at det er ikke utenkelig at morra deres var/er ei hore!

Men Jesus ble ingen gal, selvopptatt person av den grunn. Han levde uten mobiltelefon, mascara, Justin Bieber, Hotel Cæsar, blogg.no, snus og røyk. Seriøst? JA!
Saken min er, det er ikke deres skyld opprinnelig at mange av dere jenter er blitt noen overdesperate, selvopptatte, ignorante bedrevitere. Problemet er; forbildene til folk i dag er ikke de samme som før!

Før så folk opp til Jesus, et fabeldyr som kunne fly uten vinger. En fyr som var god og snill mot de gode, og som ga sitt eget liv for godhet! I dag har vi kjendiser som er opptatte av å få flere Twitter-fans enn andre kjendiser, kjendiser som voldtar sitt eget rykte for å få pr uansett hva... Kjendiser som sier at du skal se så slank ut, så rynkefri ut, og at du skal ha de og de klærne; hvis ikke er du ei fattig HORE!


(Bilde: drama16.info)

Verden er blitt sånn. Eller, ja, jeg setter det på kanten! Men det er litt med vilje, men dere bør forstå poenget!
Verden faller ikke sammen selv om du ikke får nok oppmerksomhet på festene, verden går ikke i knus selv om du må sammarbeide en uke med feite-Tove fremfor din beste venninne, eller han du er så jævlig betatt av. Det er bare de selvopptatte "vennene" dine som bryr seg om du blir sett sammen med kvise-Lars som spiller WoW halve døgnet...
Og de vennene, de burde du virkelig revurdere! For når var de for deg sånn ordentlig når du virkelig trang det sist? Og da snakker jeg ikke om da du med et uhell fikk en ripe i den ene neglen eller iPhonen din! Da snakker jeg om den gangen du foreksempel ble dumpet av eksen din fordi han hadde funnet ei annen som var flinkere enn deg til å lytte og å suge pikk! Du fortjente å bli dumpa, men du fortjente likevel ikke å føle deg sviktet av "vennene dine".

Vet dere hva? Jeg tilbyr meg herved å være alle deres venn, på noen premisser:
- Jeg driter i hvordan du ser ut! Så slutt å klag!
- Jeg driter i hvor teit Lise i klassen din er!
- Jeg driter i hvor populær du er blant venner, eller på blogg.no...
- Jeg kan kanskje lese bloggen din, men da er det fordi jeg selv syns du har noe interesangt, ikke fordi du syns du har det.
- Jeg gir faen i om foreldrene dine tvang deg til å gå på skolen en eller flere ganger du ikke hadde lyst under ungdomskolen eller barneskolen.
- Jeg gir faen i om du gikk glipp av en eller flere episoder av, hva som helst!

Ja... Det ble egentlig en god del premisser!
Men, jeg vil veldig gjerne du skal ha en venn som faktisk driter i utseendet ditt. Du kan være så pen du vil, men for meg kan du like gjerne se ut som en mongo fra Tangerubakken, for de er i hvertfall inteligente, snille og morsomme.
God natt til alle sammen!

Ps: Drapstrussler mottar jeg helst på sms, er så lei av spam på bloggen ;-)

Vi reblogges!

PS: Dette er IKKE rettet mot alle jenter: Kun 5-8 prosent av Norges jenter som passer denne beskrivelsen noen lunde! De fleste jenter er faktisk ikke så ille i hele tatt! Så ikke tro jeg er mannsjåvenist! For det er jeg ikke! Dette gjelder kun et fåtall av jenter/kvinner i dagens samfunn! Just saying! ;-)

Jeg må spørre om en ting.. Hvor mange av dere der ute er det som går gjennom grammatikk, skrivefeil, ord og uttrykk når dere skriver? Ikke bare på bloggen, men generelt?

Hvor mange sjekker at dere har komma og mellomrom og punktum på rett sted? Og tenker dere ofte gjennom hvordan dere skriver ting, hvordan folk kan oppfatte det, og ikke minst deg som står bak innlegget?



La oss begynne med et eksempel... La oss si at du jobber i reklamebransjen og skal skrive for et begravelsesbyrå.
"Dødsrått begravelsebyrå"

Joda, de jobber med døde mennesker, og mange av de menneskene som ligger i jorden har sikkert vært veldig rå en gang i tiden, men hvor mange gamliser tror dere lar seg fasinerer av "Dødssrått begravelsebyrå"?

Jeg personlig hadde forelsket meg på sekundet! Men det er en annen sak, med andre bokstaver og annet punktum.

Det er også viktig å kunne det med en enkel og dobbel konsonant.
"Jeg kan godt fikse blekket i pennen din, blyantene må du spise selv"
"Jeg kan godt fikse blekket i pennen din, blyantene må du spisse selv"

"Morra mi mater dyra på gården"
"Morra mi matter dyra på gården" (Hvis hun gjør de matt, får jeg zolofile, ekle tanker...)

Og i ordboka er det også en del ord som rimer eller minner om hverandre, som betyr helt forskjellige ting:
"Det var så varmt i går at jeg enset ikke sola"
"Det var så varmt i går at jeg etset ikke sola"

"I går fikk vi et kilogram pepper"
"I går fikk vi en kilometer pepper"

"Jeg er mer glad i tallet fem, lærerinna er mer glad i seks"
"Jeg er mer glad i tallet fem, lærerinna er mer glad i sex"

Ja, så var det det med liten og STOR bokstav da:
"For litt siden fikk jeg stein i hode"
"For litt siden fikk jeg Stein i hode"

"Farfar jobbet mye med tørris som ung"
"Farfar jobbet mye med Tørris som ung"

"Bergensere liker Brann" (forbanna Brann-supportere)
"Bergensere liker brann" (forbanna pyromaner)

For ikke å snakke om, mellomrom:
"Pappa er flink til å se mellomrom"
"Pappa er flink til å se mellom rom"

"Presten maler gråstein"
"Presten maler grå stein"

"Tivoliet er litt fabelaktig"
"Tivoliet er litt fabel aktig"

Hm, så var det å plassere komma riktig:
"Sola smelter iskremen, går ned nå... (Sola smelter altså isen, og du går ned)
"Sola smelter, iskremen går ned nå" (Haha....)

"Bestemor døde, ikke uventet"
"Bestemor døde ikke, uventet" (Har du prøvd å kverke`a for tidligere arv?)

"Faen, tror jeg skal spise snart"
"Faen tror, jeg skal spise snart"

"Rampus hoster, veldig flott" (Her hoster Rampus på en fin måte?)
"Rampus hoster veldig, flott" (Her hoster Rampus mer enn sist)

"Mamma elsker pappa, låter ikke bra" (Du liker ikke at foreldrene elsker)
"Mamma elsker, pappa låter ikke bra" (Morra di er utro)

Med alle disse eksemplene ser jeg gledelig frem til å endelig spisse frokost!
Vi reblogges!

Leste nettopp en artikkel på tv2. Aner ikke hva slags konkurranse det er snakk om, eller om det er det i hele tatt.
Det eneste jeg har lest er at Plumbo har mottat en pris eller noe og at det var Madcom-gutta (som er negre/mørkhudete for dere som er kjærringfin på det) og da har visstnok Plumbomannen sagt noe som dette:
"Når jeg står her får Møkkaman en ny mening: Moccaman"

DET ER JO GENIALT! Hvorfor bue ut en så god spøk!
Har Anders Byhring Breivik gjort oss for overfølsomme den 22. juli? Skal vi ta alt for godt vare på alle?
Er slettes IKKE rasist! Og vet dere hva; jeg syns det er rasistisk å bue ut Plumbo for dette! Det sier mer om publikum enn om Plumbo, faktisk!

Mørkhudete er moccaman, og det skal i hvertfall ikke JEG, beklage meg for!


(Bilde: Vg.no)
Her ser vi den ene Moccamanen reagere som ei kjærring... Og siden vi ikke ser Tshawe så godt på bildet..:


(Bilde google.no)
Mocca er for kjedelig å ha bilde av..

Hvis noen tror at jeg føler meg slem nå, så sier det mer om dere som noen kjærringer dere måtte være!
Jeg kommer ikke til å beklage en dritt! Apropo dritt: MADCON! Hehe..

Om jeg syns det er provoserende at Plumbo har kommet med et slit utsagn! Det er ikke utsagn det er en vits, og det beklager meg at Norske artister og idoler beklager seg for god, uskyldig humor! RÆVSLIKKERE!
Tror rett og slett at artistnorge er suger møkkamankukk jeg, og det skjønner jeg ikke at de klarer. For jeg kom akkurat på et annet ord: Hestkuk!
Har dere sett hvor lang kuk møkkamenn har egentlig?

God natt!

Vi reblogges!

Skrive litt, kommentere til flere! Om å gjøre å utvide egoet litt. For du er tross alt bare en selvvisk, uviten blogger!
Du jobber hardt for å få opp statistikken. 0 unike lesere! Du har startet, nettopp opprettet en blogg, kanskje din femte blogg!
5 lesere... 10 lesere, 20 lesere, 40 lesere... Bloggshoute det siste innlegget, legge det ut på blogshout.no... Fortelle mest mulig på facebook om at du har blogget igjen.. Skrive et parr private meldinger for å dele budskapet; du har oppdatert bloggen din!



50 lesere... 60 lesere.... 80...
Opprette gruppe på facebook, invitere alle dine 888 venner, bare 88 av de kjenner du eller vet av i virkeligheten. Alle de 800 andre er folk som har godkjent deg ved flaks, eller som har samme egoisme som deg.
Du skriver nå et nytt innlegg, mest bare for at folk skal klikke innom når de ser din nye overskrift:
"Jeg holdt på å dø på meg"!
Du holdt på å dø fordi..... Du har bare ikke klart å være mer kreativ, så du legger ut et bilde hvor du ligger på gulvet og ler av... At du har hele munnen full av lakrissnører... Spennende!

Mens du ligger der, tar bilde, og legger ut på bloggen ser du på statistikken din... 10 minutter senere sjekker du den igjen... 5 minutter sjekker du den enda en gang! Du er hekta! Koster hva det koster vil... Du SKAL høyere opp. 100 unike lesere på en dag...

Du sender flere unike venneforespørsler i hytt og pine. Samtidlig skriver du en kommentar, som du skriver om igjen og om igjen, sender til flere og flere:
"Jeg elsker bloggen din. Innom hver dag, dagen blir ikke det samme uten! Aldri slutt å blogg"!

Koselig melding, hadde det ikke vært for det faktum at:
1. Du har aldri lest NOEN av de bloggene før...
2. Flere av de kommer du ALDRI til å besøke igjen... Fordi du bryr deg ikke!
3. Samtlige av bloggene du "følger hver dag"... De har blitt opprettet enten i går, eller faktisk på dagen!

Jaja, det ser ikke du... Du ser ikke overskriften en gang!
Det eneste du ser er... Din egen overskrift, din egen statistikk, som er hittil mest bassert på flaks.

Du blir enda mindre kreativ, enda mer respektløs. Enda mer unødvendig, og enda mer... Irriterende:
"Elsker bloggen din! Leser hver dag!"
Nå er kommentaren din enda kortere, for at du skal rekke å sende til enda flere i løpet av kortere tid, i håp om at de tilfeldigvis skal klikke på navnet ditt i kommentaren, forså å gi deg et tall høyere på statistikken!



Et frø er plantet... En plante gror opp i ditt hode. Egoismens plante. Dine vaner forblir en uvane, egoet ditt vokser... Dine falske venner blir flere, og dine ekte venner blir færre. De er lei av deg og ditt, men du er for blind. Du kjører på... Plutselig en dag er du lei, du er alene... Og må starte på nytt! Tenk om du bare kunne brukt tiden litt bedre, på noe mer betydelig. Så hadde du kanskje også klart å få lesere som fulgte deg i lengre tid også, ikke bare så midlertidlig...
Et virus har du blitt, og nå er du bitt!

Vi reblogges!

Jeg har aldri helt hatt sansen for midlertidlige ting. På nett er det mye som er midlertidlig for mange. Midlertidlige blogger, midlertidlige facebookstatuser, midlertidlige bilder...
Noen kan legge ut et bilde, forså å slette det igjen etter en stund. Har de lagt ut et bilde av noen andre UTEN deres tillatelse, da forstår jeg det. Og hvis vedkommende har blitt kraftig trakkasert, mobbet eller lignende så er det også forståelig. Også finnes det også folk som senere sletter facebookstatuser, blogginnlegg eller hele blogger, bilder eller andre ting med hensyn til å få seg eller bevare en jobb også der forstår jeg det.

Meeeeen.. Det er ikke de DELETE-tilfellene jeg skal kritisere nå, for jeg ser egentlig ingen grunn til å henge meg opp i slikt, når det er slike årsaker som ligger bak.
Uansett så er det ikke noe jeg har noe med, at andre sletter sine egne ting, eller hvis du skal være mer generell, og gå utenfor nettet; kaster!

Men det er mye som kastes, slettes og fjernes fra verden uten grunn også.
Jeg har ikke statistikk på det, men hvor mange bloggere er det ikke som har fått mer å gjøre i det siste, eller som er lei av å blogge, eller som bare skal opprette en ny blogg, og BARE derfor velger å SLETTE den gamle bloggen! Jeg har reddet noen blogger fra å bli totalslettet, og det er jeg glad for. Jeg har aldri helt skjønt det derre med "jeg gidder ikke blogge mer, derfor kan jeg likesågodt slette den helt"... Eller, "jeg sletter denne bloggen, men jeg lager en ny"...

Valget er individuelt, men uten at det står noen spessiell årsak bak, så syns jeg virkelig ikke noe om at ting blir fjernet. Jeg skal innrømme nå; jeg er en stalker på nett! Jeg elsker å gå gjennom bilder på facebook om igjen og om igjen. Jeg kan noen ganger få et spontant øyeblikk hvor jeg går gjennom en eller flere blogger, som ikke nødvendigvis er oppdatert på flere år, og som ikke nødvendigvis heller er superbra, men som jeg likevel syns er greit nok å bare glo på.. Kall meg rar, veldig gjerne! Jeg har en bønn, uten at jeg gidder å plassere knærne mine på gulvet og be alt for ydmykt om å bli hørt: Ikke gidd å slett noe!



Jaja, jeg har asperger og det er mulig jeg er mer fanatisk opptatt av ikkeforandringer, trygge rammer, og at det som er skal bevares, mer enn andre! Og det er også en fordel med at noe blir slettet der og da, man utsetter den datoen hvor nettet en gang kan risikere å stoppe opp på grunn av overbelastet plass. Men det vil skje en gang uansett! Eller, vil det?

Enyway alle brødskalker og tomatsnopper!
Vi reblogges!

Det er ikke alltid alt som er like lett å forstå, verken når noe forekommer, eller etterpå.
Vi menneskerer så utrolig ulike, og samtidlig veldig like. Mange av oss snakker om ting vi kan noe om, mens andre plaprer om ting de tror de vet noe om. Og de to tingene er veldig forskjellig.

Vi vet så utrolig mye om ting, men plutselig kan det forekomme at tvilen slår til! Vi utaler oss, og har tenkt en god del på både smått og godt, stort og vondt! Vi er alle plassert på en rund ball, populært kalt jordkloden, den samme ballen skal vi også plukkes bort fra også. Noen blir prikket ut veldig plutselig under det vi kaller for ulykke eller drap, noen vissner bort, og noen andre velger å trekke seg selv fra det store kartet. Det vi alle har til felles, uansett hvor vi er plassert henn; vi er alle født, og vi vil alle bli utryddet, utvisket, erstattet og glemt en gang!

Vi er alle sammen uerstattelig, samtidlig er vi ikke det! Om du dør så er det flere enn du aner som vil sørge og mest sannsynlig savne deg hver eneste dag til de selv fordufter. Men i det store og hele kan alle erstattes, vi er alle ulike, ingen har det hjertet som bare du har! Men i det store og hele finnes det alltid noen som kan "ta din plass", og det er alltid noen som kan gjøre noe bedre.

Det er kanskje kynisk, men vi mennesker er veldig lett sånn, noen lettere enn andre, til å "glemme" de døde til fordel for de levende. Poenget mitt er; selv ett mors beste barn KAN faktisk teoretisk sett erstattes, vi mennesker er alle lette ofre for hjernevasking. De døde vil alltid forbli savnet hos de som kjente èn, likevel, og igjen; Alle KAN faktisk erstattes selv om de er helt uerstattelige!

Det verste noen kan gjøre mot de som er glad i èn, er å ta sitt eget liv!
Selvmord er fortsatt i 2012 et tabulagt tema for mange, og tabupleddet vil ikke bli tatt vekk med det første, mest sannsynlig aldri. Og det er heller ikke noe mål i seg selv, at det skal bli. For vi er alle sammen ulike, noen mer sårbar enn andre, og det er slik det skal være. Likevel er det en person som tørr å skitne seg til, som har sine egne tanker om temaet og som til tross for, helt sikkert noen reaksjoner, likevel vil si hva jeg tenker i det frie Norge, om selvmord.

Jeg har kjent til en person som har begått sitt eget liv, en person som var den siste i mitt hode som jeg rent teoretisk trodde skulle ta livet sitt. En person som alltid fremstillte seg selv som en gledelig blomst, som ingen kunne knekke stilken og magien i. En person som alltid var positiv ladet, med humor og oppmuntringer. En person jeg ikke kjente veldig godt personlig, men som jeg likevel har hatt en god del med å gjøre i 1-2 år. Når jeg nå hører at andre snakker om denne personen er det nesten med et sukk. For det folk flest omtaler vedkommende i dag som, er "h*n som tok livet av seg, da og fordi......". Hvorfor er det absolutt selvmordet, og den overaskende exiten som folk snakker om når vedkommende først skal snakkes. Hvorfor ikke heller snakke om alt det vedkommende gjorde før h*n gikk sin egen vei til et annet sted?

Selvmord er et fordømmende tema, ofte omtalt som svik, en skuffende avgjørelse og feighet. DET syns jeg er veldig skuffende at mange sier! Ja, det er trist når noen gjør noe slik. Og, ja; livet går opp og ned, og du finner alltid noen som har det verre, som faktisk ikke har gitt opp til tross! Men det er nettopp der poenget mitt ligger også! Vi er alle så forskjellige. Det er en grunn til at enkelte som har det tøffere enn andre, likevel velger å leve, mens andre som har det litt mindre tøft velger å avlive seg selv. Alle som snakker om, og fordømmer selvmord har ikke gjort det selv, enda! Derfor blir det også litt rart at vi som enda lever skal fordømme det. Men også der skal jeg faktisk si; vi er alle forskjellige...



Jeg har absolutt ingen mening med å beskytte selvmord i seg selv, men likevel, jeg har en forståelse for at det blir gjort i enkelte tilfeller, til tross for at vedkommende hadde mange venner og familiemedlemmer som var/er verdens beste! Poenget mitt er; selvmord er et individuelt valg, akkurat som alt annet! Og akkurat som alt annet vi selv ikke har vært borti, og gjort, så er også selvmord noe jeg syns vi heller skal prøve å forstå, fremfor å forkaste! Jeg oppfordrer på ingen måte IKKE til selvmord. Jeg syns bare ikke vi som levende individer skal fordømme det, for alt har sin årsak i verden, enten det er snakk om spontanhet, mental blackout, eller noe helt annet!

Du kan kanskje sitte og fordømme selvmord og dette innlegget akkurat nå! Men hvem vet, kanskje er det nettopp du som en gang som sitter med tanken, og kanskje i verste fall velger å gjøre tanken om til en drastisk handling? Jeg har kjent folk som jeg har vært glad i, og som har betydd mye for meg. Og jeg har vært lei meg for at folk har gjort en slik ting, men jeg har likevel ikke klandret dem for det, heller prøvd å forstått. For det er virkelig ikke alt som skal være like enkelt i verden, det kommer det aldri til å være. Det gjelder bare å leve best mulig som den vi er, og forsøke å forstå best mulig, og helst holde hodet mest mulig kaldt, og alltid fokusere på lyset, som faktisk alltid finnes, selv om det er slukket, og vi ikke kan se det der og da!

Vi reblogges!

........
...........
..............

Punktum er som regel bare en prikk. Men også det lille punktum-prikket har i løpet av tiden fått en egen rolle.
I mange bøker er det vanlig med som regel ett punktum etter at en setning er fullført, men det finnes også bøker hvor man kan finne tre punktum etter hverandre i forskjellige settinger. Enda mer vanlig er det nok med flere prikker etter hverandre i enten brev, eller mer moderne alternativ; sms, mail, facebook-statuser, blogginnlegg, kommentarer, gjestebøker og generelt andre ting!

Jeg har et spørsmål angående nettopp DIN forbruk av punktum og prikker. Når du skriver flere enn bare ett punktum etter hverandre, betyr det noe spessielt?

Er det forskjell på disse to?
"Jeg er glad i deg."
"Jeg er glad i deg..."

Eller disse:
"Jeg er sliten.
"Jeg er sliten....."

Eller:
"Ok."
og
"Ok..."?

Er flere prikker/punktum et større hint om at du er mer lei, irritert eller noe lignende, enn om du hadde brukt kun ett punktum? Eller bruker du punktum/prikker mer av en vane, uten å tenke mer over bruken selv?
Selv varierer det, tror jeg. Det kan hende at jeg mer underbevist bruker flere punktum på rad av en årsak, når jeg først gjør det.... Men som regel er det mer uten at jeg tenker over det, og uten at jeg føler at det ikke nødvendigvis er noe nedvergende tegn.

Hvordan er det med dere? Blir dere mer skeptisk hvis folk skriver "..." fremfor bare "." etter en setning?
Vi reblogges!

"And I`m not a slave to a God, that doesen`t exist" sier jeg og Marilyn Manson.
"And I`m not a slave to my teacher, that doesn`t smell eny good", sier jeg også!



Ok, litt usakelig start.
Saken er at jeg kom over en tv2.no-artikkel, (TRYKK HER FOR Å LESE ARTIKKELEN) takket være ei god venninne her på blogg.no og facebook.
Artikkelen handler om at lærere ikke har lov til å tvinge elevene til å gjøre lekser. De har selvfølgelig lov til å gi elever lekser, men i følge utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde (Kjellbjørg, er du transvestitt?) så er det ingen lov i Norge som sier at elever uansett alder må gjøre leksene, om de ikke vil det.

Haha, nå formulerte jeg meg klønete med vilje. Ikke spessielt mange VIL gjøre lekse fordi de synes det er gøy. Saken er, lærerne kan aldri kreve at du skal gjøre lekser i det hele tatt. Med andre ord, du kan selv bestemme at du vil ende opp som ett dumt, lat og uintelligent null! "Hver så god, her har du lekseplanen, hvis du vil kan du brenne den eller tørke deg bak med den."...

På skolen hadde jeg ett problem. Jeg trodde innimellom at jeg gjorde leksene for lærernes skyld, alle andre enn meg selv kort fortalt. Jeg visste innerst inne at det var ikke sånn, MEN det FØLTES som om jeg gjorde det for at lærerne og foreldrene mine ikke skulle bli sure, og true med å sende meg opp til rektor. En gang ble jeg fersket for å ha krysset av alt på lekseplanen, uten å ha gjort det. Kontaktlærerinna jeg hadde fra 2-7 i barneskolen truet med å sende meg opp til rektor... Vel, er det rart at enkelte har ekstra stort hat til skole, enkelte lærere og spessielt lekser?
Hvis lærere, foreldre eller andre får deg til å føle at du gjør lekser for leksenes skyld, så er det noe som er galt!

Jeg er for lekser, jeg er for at elever skal gjøre lekser. Meeen, jeg er for at de skal gjøres PÅ SKOLEN, og ikke hjemme! I hvertfall på barne og ungdomskolen syns jeg at ALLE har krav på en total leksefri fritid! Skolene i Norge burde heller bli flinkere på å justere timeplanen, kutte ned på x antall unødvendige fag, som spessielt nynorsk, og heller skifte de ut med mer tid til lekser. Nynorsk bør være mer frivillig, for de få som eventuelt har noe interesse av det, slik som alle andre språk utenom norsk og engelsk.

Heldigvis er Norge fremdeles et noe lunde fritt land, og jeg syns det er helt greit at det ikke er en lov om at man MÅ gjøre lekser. Men jeg håper likevel at fremtidens arvtakere, det vil si alle som går skole nå, og alle som skal det i fremtiden; jeg håper at dere er smarte nok til å likevel ikke kutte ut alle leksene. Dere trenger ikke gjøre absolutt alt, for å gjøre alt som står i lekseplanen er ikke nødvendig. Meeen, gjør det dere har tid tid, og hver så snill og forstå at dere kommer til å slite med å få en god jobb etter skolen, om dere ikke gjør leksene deres ordentlig!



Når det kommer til kjæreste så er ikke inteligensen så viktig i dagens samfunn lenger, heldigvis! Og det bør det heller aldri bli, for alle fortjener en god kjæreste eller nær følgesvenn i livet uansett hvor intelligent du er eller ikke. Men det samme kan jeg ikke si om arbeidslivet. Og ja, det finnes mennesker som har skippet skolen totalt, og oppnådd jævlig fettmye bra i livet. Men ikke alle er slik som meg! Hehe... :-P Ok, nå ble jeg litt usakelig igjen...

Jeg håper dere forstår hva jeg mener. Dere trenger ikke lekser, for det er ingen lov i Norge om at du trenger å være smart og vellykket, det er fritt valg! Det er nettopp det det er, valget er ditt! Til alle dere jenter i Norge: Det krever ingen utdanning for å være horer og tjene penger på klamydia og sex, MEN takket være Kvinnegruppa Ottar er det ikke lov lenger det heller! ;-)

Vi reblogges!

(bilde: bloggfiler.no)

Utroskap kan være så mye. Det kan være sexuelt, eller ikke nødvendigvis. I dag har jeg tenkt at vi skal forholde oss til utroskap i forbinnelse med to eller flere mennesker som er sammen, og ikke økonomisk utroskap foreksempel.
Som regel er man vel helst utro bak ryggen på den eller de partnerne man eventuelt har, men det finnes også noe som heter arrangert utroskap. Noe jeg ikke var 100% sikker på hva det var før jeg fikk det forklart over privat facebook-melding i dag.

Etter det jeg forsto den venninnen som forklarte arrangert ekteskap for meg i dag, så er det noe som dette:
Ta foreksempel å si at jeg er sammen med en kvinne som heter Frøken X. Frøken X og jeg har planlagt at jeg skal møte en annen, enten for sex, dype samtaler eller noe annet som har med utroskap å gjøre. Som regel for at hun/han/de nye skal gi meg noe jeg savner i forholdet, eller noe den jeg alerede er sammen med ikke kan gi meg...

Det var mer også, men jeg tror vi fleste forstår nok nå hva jeg/hun mener.
Personlig så synes jeg at alle må få gjøre hva man vill, og jeg har ikke noe i mot at andre arrangerer utroskap med hverandre, eller hvordan jeg skal skrive det. Men samtidlig skal jeg legge til at jeg heller ikke syns noe om det. Blant annet fordi jeg mener at det høres ikke helt ut som om folk som driver med foreksempel arrangert utroskap kan være glade nok i hverandre, og at det høres ut som om det er enkelte følelser som mangler.
Ja, det er forskjell på folk, og det er noen som er sterkere og har høyere selvtillitt enn andre, men likevel; Jeg synes ikke at arrangert utroskap høres ut som noe folk med ekte følelser for hverandre driver med.

(bilde tatt fra: www.helenedrage.com)

Personlig er jeg i mot all form for utroskap. Og jeg kjenner også en god del mennesker som kan ha fortalt meg hvor jævlig det er. Selv har jeg aldri vært i noe forhold, jeg er jomfru og hele pakka. Så jeg har aldri opplevd at noen har vært utro mot meg, sånn sett. Men likevel så er dette de tankene jeg og meningene jeg har rundt dette! Jeg syns dette virker som det er noe folk enten med lavere selvtillitt enn meg driver med, eller folk som ikke lenger har følelser for den/de andre i forholdet.

Hva mener dere? Tror dere på arrangert utroskap? Ville dere gjort noe slik, for partneren deres?
Vi reblogges?

Verden er full av fordomsfulle drittunge

r i alle aldre og kjønn, uavhengig av religion eller ikke-religion.
Og det varierer selvfølgelig fra sted til sted hvor mye fordommer og bedrevitere vi møter på.
Men det er noe jeg har tenkt på... Går det ann å være oppvokst i et miljø hvor både foreldrene dine, søsknene dine, alle vennene dine og kort sagt alle rundt deg er folk uten dannelse, og liten hjerne, som fort sier sårende ting uten å i hele tatt skjønne at det er galt? Altså, er hvor stor sannsynlighet er det for at som den eneste i det miljøet blir stikk motsatt fra alle de andre?

Jeg kjenner barn i alderen 13-16 år cirka som kommer ut med ord og utrykk som "jævla syking", "forbanna homse", "neger" og andre uinteligente setninger. Og uten å kjenne til foreldrene til disse barna/ungdommene så har jeg likevel fått med meg andre navn de er i slekt med, som godt kunne fortjent å bli satt noe på plass når det gjelder hva de sier om eller til andre.

Når det kommer til meg selv, så kunne jeg ikke brydd meg mindre om hva folk sier om meg, verken til meg personlig, bak ryggen på meg eller på blogg.no.

Jeg syns det er flott jeg at enkelte folk gjør meg den jobben å fortelle meg det jeg alerede vet selv, og er også vant til at slike mennesker også forteller meg ting jeg IKKE vet om meg selv før jeg har hørt det fra noen andre, som igjen har hørt det fra noen andre, men det er en annen sak.

Vel, tilbake til poenget! Hvordan er det folk blir mest fordomsfulle? Miljø eller arv?
Jeg kjenner barn som er utrolig korttenkte med hva de sier, barn som rekker finger eller gir tunge når de passerer forbi, såkalte drittunger. Men det er egentlig ikke de jeg ønsker å fokusere på. Hvem har skylden? Jeg sier absolutt ikke at slik oppførsel er greit, men hvem har skylden? Foreldrene, alle barna rundt èn, tantene deres i teselskapene? I dont know? Jeg bare vet at fordommer vokser ikke på trær, selv om det virker sånn.



Hvordan er miljøet der du bor? Er det mange barn, ungdommer, voksne og eldre folk som er stor i kjeften der? Er det mye utbredt hat/fordommer/baksnakking? Og hvordan er DU selv på den fronten?
Jeg vet selv at jeg kan virke krass på enkelte fronter her på bloggen, spessielt når jeg til tider får litt lyst til å småprovosere med tanke på religion, og derfor gidder jeg heller ikke å bry meg når jeg får noe tilbake, fordi jeg fortjener det litt. Og jeg syns også det er gøy å få kommentarer uansett om de er positive, negative, saklige eller usakelige. Men igjen; er fordommer, kortenkte setninger og ord, baksnakking og idioti arvelig eller miljøsmittende?

Og en annen ting, hvor mange er det som er helt trygg på seg selv, og som har god selvtillitt som driver med baksnakking, og kort sagt ting generelt som kan virke sårende på andre? Jeg kjenner folk som er veldig høyt oppe, og som likevel driver å rakker ned på andre, men er det kanskje et tegn på at de ikke har det så bra innerst inne, likevel? I dont know, I just still the questions! :-)

Vi reblogges! ;-)

Verden er stappfull av ikke feilfrie mennesker. Faktisk, så er det ikke et eneste feilfritt menneske i hele universet. Slike dyr har aldri eksistert, og vil aldri forekomme heller, og det er aldri meningen.
De syv dødssyndene er i følge katolsk teologi og tradisjon synd som fører til laster og synder. Og som også fører til åndelig død, brudd med Gud (han eventyrfiguren med langt skjegg), og evig fordømmelse! Kuuuuult! :-)

Det er ikke med vilje at jeg bryter regelmessig de 7 dødssyndene flere ganger i uken. Men jeg gjør heller ingenting for å ikke bryte dem, jeg tror ikke på eventyr og fantasi, for meg er Star Wars et mer troverdig eventyr enn bibelen, men enyway. Her skal dere få et lite innblikk i hvordan jeg bryter de syv hærlige dødssyndene ukentlig!

Begjær:
Onanerer 3-4 ganger daglig, er ofte innom xnxx.com og elsker å ta småpornografiske, småfrekke bilder av meg selv som jeg gjerne legger ut her på bloggen, facebook og tumblr.

Fråtseri:
Kan på en måned bruke opptil 4000 kroner på meg selv når det gjelder hobbyting, godteri, brus, energidrikker, kule klær jeg egentlig ikke trenger, film og musikk!

Grådighet:
Nesten det samme som fråtseri, så jeg bruker det samme svaret mitt her som under Fråtseri, men er ikke den grådigste. I går kjøpte jeg en pakke røyk til en venninne uten at jeg da eller senere har tenkt på å ha pengene tilbake! :-) Så jeg er litt snill jeg også :-)

Latskap:
Sitter alt for mange timer i sofaen og glor på pc/tv-skjermen, gidder nesten ikke gå ut og jeg haaater når terapauter og slike freakye helsefreak prøver å få meg til å gå mer ut og slik! BÆSJ!

Vrede:
Vrede er ikke et særlig stort tema hos meg lenger. Men jeg har mine stunder jeg også, som regel går det utpå at jeg blåser min vrede utover facebook, eller at jeg kan finne på å kaste enkelte ting i veggen, som foreksempel mobilen min! Haha!

Misunnelse:
Er sterkt preget av sjalusi, helst knyttet til venninner jeg er veldig glad i, uten at jeg nødvendigvis trenger å være forelsket. Sliter litt med å akseptere hvis en av mine venner generelt får nye venner slik at kontakten jeg har med vedkommende kan bli litt redusert, enten de får nye venner, eller bare at de forteller om en engangsflørt på en pubb eller lignende kvelden før eller noe. Høsten 2010 drev enkelte sjalusiproblemer jeg hadde knyttet til en nesten 16 år eldre venninne meg til at jeg vurderte å begå selvmord fordi jeg ikke taklet all oppmerksomheten hun fikk fra andre menn.

Hovmod:
Kanskje en av de dødssyndene jeg har lavest score på. Jeg elsker å få oppmerksomhet, og jeg elsker å lage liv rundt meg selv, og gjør ofte en del for å bli sett og for at det skal handle om meg selv, men likevel føler jeg ikke at det er sååå ille. "Hovmod står for fall"? TØRK DEG I RUMPA! :-) Er ikke galt å ha høye tanker om seg selv, og heller ikke noe galt i å tro at mann er bedre enn andre, så lenge man ikke går rundt å skryter for mye av det, så syns jeg det er helt ok.

Og en ting til;
hvis det er noe her som enkelte religiøse reagerer på: Jeg kommer IKKE til å redigere noe, jeg har respekt for dere, men syns likevel det er JÆVLIG morsomt med blasfemi, og når enkelte av dere reagerer så smålig! :-)
Gud er bare en stor dritt som jeg ikke liker! ;-) Og Satan er min venn <3

Vi reblogges!

Vil bare dele en ting med dere. Jeg er lovlig pedofil.
Jeg har hatt sexuelle tanker om meg og ei jente på 15 år, og det kan tenke seg at jeg har mastrubert til et bilde av henne. I følge Norges lover er jeg pedofil av det grunnlaget at jeg har onanert mens jeg har tenkt på ei jente som enda ikke er fylt 16 år.



Men jeg er ikke ulovlig pedofil da jeg aldri har forgripet meg på noen! :-)
Ville bare komme ut av skapet!
HEHE!
Vi reblogges!
(PS: er ikke hundre prosent om det er sånn, men i følge ei venninne som har lest Norges Lover er jeg pedo på grunn av at jeg har onanert etter bilde fra ei jente som enda er bare 15)

- I enden av tunnelen skulle det i dette tilfelle vært et tog ↑

Kjære alle eldre mennekser i dette land! Dette er til alle dere gamliser som enda ikke har funnet enden av tunnelet som alltid har et tog.
Først og fremst vil jeg si at jeg syns det er synd at mange av dere som enda ikke er på pleiehjem, mest sannsynlig veldig snart har en fremtid i vente som jeg bare unner èn eneste nordmann i dette landet; Breivik!
Jeg syns det er leit at mange av dere har en fremtid som består av leggetid før barne-tv, og vekking før God Morgen Norge. Jeg syns opprinnelig synd på dere for at mange av dere i deres siste år skal leve på rød saft, varmt vann, kjøttboller, litt gulrøtter og ris.. Samt en pille eller ti til vannet.

Og den eneste musikken dere får hørt er trekkspill, piano og Erik By.
For ikke alle dere gamliser er like heller. Jeg vet det finnes noen mennesker over 70 som er foretrekker heller Alice Cooper og Marilyn Monroe. Men når dere nå snart skal hjelpes inn på eldresenteret, bare fordi de andre i familien ikke gidder å passe på deg lenger, fordi de har sitt eget liv, ja da må du leve på Erik By, Nidarosdommens guttekor og trekkspillhelvete fra Odd Nordstoga til du skal dumpes som den døde kjøteren du er, ned i jordens grunn.

Det jeg bare ikke forstår... Kjære alle gamliser... Det jeg ikke forstår er, når dere først skulle sette opp dette landet som deres etterkommere mer eller mindre er i jævlig god ferd med å rassere igjen... Hvorfor tenkte dere på nesten alt da dere bygget Norge, men bare ikke eldrehjem eller pleiehjem? Hadde dere så liten tro på dere selv under krigen at dere ikke trodde dere skulle oppleve å fylle 60? Eller hadde dere så god tro på at dere skulle forbli frisk og rask, absolutt alle sammen og at gamlehjem aldri skulle ramme deres liv?
Jaja, dere gamle, inngrodde rosinmennesker er mennesker dere også, og det er så menneskelig som det kan gå ann å feilberegne! Gjort er gjort, og spist er spist, sa Reven. Og gjort er gjort i buksa, sa sykepleieren! (som mest sannsynlig slutter i jobben om 2-3 år, med god grunn)

Det er viktig at dere gamlinger nyter den siste tiden dere har. Hver gæern, men ikke plag andre! Dere er flinke på det første, men så jævlig elendige på det siste! Når dere står i butikken foreksempel og teller de jævla småkronene deres, bak dere står det yngre mennesker som på det tidspunktet (beklager å si det) er mer verdifulle enn dere. Der står de og har dårlig tid, fordi det er ting de faktisk skal rekke, mens dere står der, og roter og roter! Når mennesket når det bunnpunktet der, syns jeg det er lov med en debatt om avlivning av mennesker også!
For dere er så grusomt i veien, mange av dere, der dere blokkerer veien med rulatorene deres! "SE på meg, nå skal jeg bare vise ett par hundre irriterte mennesker til den nye rulatoren før det kommer en trailer og sender meg til Jesus Kristus"...

 
Dessverre er det ikke lov å kjøre over dere eldre som sinker trafikken heller. Når dere skal krysse veien, og lyset har blitt rødt, så har lyset vært rødt minst 13 ganger FØR dere er på den andre siden! Og folk lurer fortsatt på hvordan rushtrafikk oppstår... Det er ett par ting dere kunne gjort for å øke sjansen for at dere ikke skulle få den helsa dere har endt opp med... Dere kunne blant annet gitt faen i å kjøpe den støvete sofaen med masse fjær og faenskap i som dere kjøpte på en Ikea-lignendes butikk en gang på 50-tallet, og dere kunne i hvertfall gitt faen i å produsere etterkommerne deres i den sofaen som nå er en av flere ting som gjør at det høres ut som dere har fått kols!

Og forresten, dere peker på yngre mennesker som har tatovert seg her og der, og sier "Tenk på hvordan det der vil se ut når du er på min alder"... Kjære søte deg, hvis meg EN ting på kroppen din som i hele tatt ser pent ut! Rosiner er det ikke mange som onanerer til, og det er ikke helt uten grunn at mange av dere blir "glemt igjen" i skap og den slags! Vi er rett og slett bare glad for å bli kvitt dere! Og ikke kom å si at dere ikke har tatoveringer dere heller, jeg har nok sett de tallene og bokstavene som dere fikk under KRIGEN! HA!

Men for all del, forsøpl gata med brødsmuler som har gått ut på dato som dere lurer fuglene våre til å spise, forurens lufta vår enda mer med kroppslukta deres og for Guds skyld: Fortell oss hvor mye bedre det var før i tiden! Den tiden da Hitler herjet! Den tiden da tven var i sorthvitt og Nrk hadde monopol, den tiden hvor stuene deres så ut som de hadde blitt voldtatt av en fargeblind designer, den tiden hvor jødemannen ble gasset ihjel til stor lættis for tyskerne og den tiden folk var enda mer kvinne og rasefiendtlige enn vi er i dag! Jeg ønsker dere et godt nytt år, og håper at når dere spiller bingo på nyåret, at dere vinner en så stor sum som får hjertene deres til å si stopp! For den gleden unner jeg dere virkelig, er ikke bare kaldhjertet heller <3

Nei, seriøst, gjør det dere er god til; bingo, kryssord, strikking og kaffeslurping! Og lev til dere dør! Som alle andre mennesker, forsåvidt.

Foto: Knut O.

Vennlig hilsen den aldri satiriske, alltid veldig hyggelige og ikke minst forpult ærlige
Aylar Von Kuklinski!

Vi blogges!

From all of me, to all of you! Dette er min nyttårsgave til alle kvinner og menn som leter etter nye sjekkereplikker!

Bildet er tatt fra en dude på skyebyen.no som ei venninne har sendt meg. Søtt ♥

Sjekkereplikker til menn:
1. "Morra di er så fin, men viss du ligger med meg i natt, så kanskje du måler deg med henne?"
2. "Jeg bakte nettopp, også fant jeg ut at brødet mitt var stjålet. Og jeg fant det igjen mellom beina dine nå"
3. "Egentlig er jeg homse, og jeg vet at du er litt nazi, men hvis du puler meg, kanskje jeg skifter mening?"
4. "Å, akkurat nå fikk jeg mitt homofile øyeblikk, kan jeg få smake på leppestiften din?"
5. "Hei gamla, har du lyst til å leke pedofil med meg i natt"
6. "Vil du bli med på kjøkkenet og bake, jeg er genuint glad i å legge boller i ovnen"
7. "Oioioi... Her var det mye parfyme, rene nazityskland... *hosthost* Vil du bli med på soverommet så kan jeg være jøden din?"
8. "Du er genuint heit, vil du rundbrenne litt?"
9. "Heter du Camilla, Sara eller Leif? Samma da, du har fin kropp uansett. Skal vi pule?"
10. "Du var jævlig støgg i sta.... Men fy faen så fin du ble etter whiskyen min frelste meg nylig"


Sjekkereplikker til kvinner:
1. "Du ser hardhendt ut, er du genykolog eller rørlegger? Har litt vondt i bakrøret"
2. "Fy som du svetter, har du lyst til å svette litt over meg?"
3. "Så bra at fotballlaget ditt vant i kveld, har du lyst til å ta en innersvinger i målet mitt"
4. "Jeg var syk på 17. mai i år... Så jeg gikk glipp av da pappa heiste flagget.. Vil du heise flagget for min skyld her og nå?"
5. "Du er så sinnsykt barsnlig, men det er greit.. Vil du bli med på lekerommet og leke Thomas Toget?"
6. "Jeg er genuint opptatt av historie. Vil du vise meg en strak heil-hitler?"
7. "Jeg har ikke klippet plenen min på lenge, vil du utforske den likevel?"
8. "Faren din er så sykt kjekk, vil du ligge med meg?"
9. "Du er en utrolig dyp person, vil du se hvor dyp jeg er?"
10. "Du er utrolig femi kledd i dag, skal vi lesbe sammen?"
alternativ version: "Du ser ut som Justin Bieber, vil du være Bieberbeliver-lespa mi?"


Bilde: http://community2.metalreview.com

Alle sjekkereplikkene er skrevet av meg selv, og alle som kopierer uten lov skal jeg dukke opp på døra til, og kjøre en stor Max Mekker-dildo inn i!
Vi blogges!

"Jeg hater meg selv så mye at det eneste jeg kan gjøre for å føle meg bedre, er å kutte meg"

Dette er dessverre en tankegang for mange mennesker i dag, spessielt unge. Cirka halvparten av mine få venner som består av bare en gutt, og resten jenter, har enten hatt en fortid med selvskading, eller plages med det enda.
De fleste av de som jeg vet om kutter seg selv, det er som regel det jeg har fått høre om, og beskrevet enten på bloggen til enkelte, eller over samtaler mer direkte.

Har ikke hørt om noen som slår seg selv til vanlig, slik som jeg gjorde en del før når jeg enten ble skuffet, provosert, lei meg eller møtte på annen type motgang, og som regel var det ikke mye mer enn en diskusjon med foreksempel mamma om hvordan jeg skulle kle meg, eller hvorfor jeg ikke orket å være på skolen de siste dagene som skulle til...
Den siste tiden oppstå de voldeligere episodene mot meg selv helst på grunn av facebook, eller ting jeg hadde lest på andres msn eller Skype-statuser... Jeg hatet å lese om andre som skulle ut med andre, i perioder hvor jeg selv følte meg ekstra usikker, alene og sårbår.. Og jeg hater fortsatt å høre om når andre skal ut. Eller, det er ikke favoritten.

De tingene jeg har gjort med meg selv, er ikke veldig varierte, og mange, men alvorlige nok. Det "verste" jeg gjorde var å ta et stramt buksebelte rundt halsen, og stramme det mest mulig, slik at jeg nesten ikke fikk puste, hodet føltes som det skulle sprenge, og jeg nesten skulle svime av.. Utenom det, så gikk det stort sett ut på å bruke buksebeltet til å slå meg selv hardest mulig mot enten magen, arma eller... Hodet!

Jeg kunne også bruke mine egne hender til å gjøre ting verre for meg selv, kunne foreksempel kaste ting mot veggen slik at det i noen tilfeller ble ødelagt. Mobilen har jeg kastet noen ganger, ikke på grunn av en sms nødvendigvis eller samtale, men fordi jeg "trengte" å ha noe å kaste... Og mobilen var noe av det... Har også brukt hendene til å slappe til meg selv hardest mulig mot kinnet eller andre steder i hodet. Og også med knyttet knyttneve slått nesten pusten ut av meg selv, ved å slå hardest mulig mot magen...

Leste nettop en artikkel på tv2 sine sider om at selvskading "smitter"... Jeg kan herved komme med en liten faktaopplysning om meg selv. Da jeg begynte, hadde jeg enda ingen venner jeg visste om drev på med selvskading, verken med kutting, slåing, det å brenne seg selv, eller noe som helst. Jeg hadde hørt om venner som hadde tenkt selvmordstanker, og ønsket å hoppe ned fra forskjellige steder, men ikke noe om selvskading. Så i mitt tilfelle var jeg verken "påvirket" av andre, eller noe. Da jeg begynte visste jeg IKKE om facebook eller blogg.no, for jeg begynte nokså tidlig med å torturere meg selv, fordi jeg hatet meg selv, noe jeg fortsatt gjør. Bare at jeg prøver, å kjempe litt mer i dag, selv om jeg helst bare vil gi meg, og dø.

Trykk her, for å se artikkelen fra God Morgen Norge om selvskading.
Som regel ville dette innlegget blitt kategorisert av meg som "I kjelleren", men denne gangen velger jeg budskap, fordi meningen med å skrive dette innlegget var å få frem at det ikke er nødvendigvis andre som påvirker andre til å begynne med selvskading. I såfall var det ikke sånn med meg, jeg fant på å skade meg selv, fordi jeg følte det var mest rettferdig, og fordi jeg fortjente å lide fordi det var noe galt med meg, uten at jeg visste hva...



For mange er og blir selvskading løsning på problemer. Dessverre skaper det i lengre perspektiv bare flere problemer, men det føles riktig der og da. Det er lett å dømme andre som skader seg selv, eller som har gjort det. Men ha en ting godt plantet i minnet: Det kunne så gjerne vært deg! Så ikke døm!
Jeg dømmer ingen som skader seg selv, og jeg vil veldig gjerne være en best mulig venn for alle som lider, hvis noen ønsker å snakke, og ha noen som bryr seg, så er jeg der. Ingen er verdiløse, det føles slik. Og merk at jeg ikke skrev; det føles bare slik. For, er det noe jeg også missliker så er det når uvitenhet slår til og når folk bagatelliserer selvskading og andre sine problemer uansett hva det er snakk om! Hastalavista!

Vi blogges!

Ps: Bildene i dette innlegget er illusjonsbilder, men teksten er sann!

Penisen, kuken, penisen, lillemann, tissen, pee-pee, brannslangen, Johnny Depp, jojoen, presidenten, veslekaren, pipa... Skjønne barn har skjønne navn!
I dag tenkte jeg å dele litt penisfakta med dere som må kategoriseres for spessielt intereserte, om dere i det hele tatt eksisterer?

Penisen er først og fremst mannens lekegrind og godtepose, og selvfølgelig den slangen som skal spyle ut det man har drukket i løpet av en dag. Penisen består av samme vevtype som oh skjønne klitoris, noe som gjør at de to skjønne skapningene tilsvares! SEX KALLES DET!
Vil dere ha litt nerdefakta for geografifanatikere? Penis er et latinsk ord og betyr "hale". Og jeg bare sier det, jeg går ALLTID med halen mellom beina... Eller, nei... Drit i det!

Mennesket er et av får arter i verden som får erigert penis ved hjelp av blodtrykk, om jeg har forstått wikipedia rett!
Og om det er størrelsen som telles? Det vet jeg ikke, men alle dere kåte kvinnefitter der ute; ring 1881 og spør etter telefonnumret til Jonah Falcon, som har verdens lengste penis, på 34,3 centimeter (cm). Om vedkommende er neger vet jeg ikke, og ikke er han sånn fabeldyr som er halvt hest heller, men kineser er han i hvertfall. Samme ulla!
34 cm er sånn cirka lengden på ei vanlig brusflaske! Bare sånn til å sammenligne det med noe!
Verdens korteste kuk, sies å være på èn centimeter, og det kaller ikke jeg kuk. Vedkommende ser jeg for meg blir invitert til kvinnelige fester, KUN for å delta som ørepropp mot høy musikk for enkelte som er lei bråkete musikk.

Alle normale mennesker har en penis som vokser bittelitt hver dag frem til den skjebnesvangerte puberteten slår til over alle skog og kratter! Men har man ikke nådd målet i puberteten, når det kommer til størrelsen så finnes det folk i verden som er villig til å hjelpe deg om du ikke prøvetester eksosanlegget på den gamle volvoen til faren din. På www.penisforlenger.no kan DU få hjelp til å få en større kuk! Stryk den siste linja, hvis du er kvinne!

Ikke alle har like stort utstyr, og det er forskjell på folk, mann til mann. Faktisk er det bare 6 prosent menn som trenger å eventuelt kjøpe ekstra store kondomer under et knull, i følge kondomprodusenter rundt om kring.
De kongelige har i følge sagnet blått blod i hele kroppen, noe som selvfølgelig er like sant som at det fantes en kis som het Jesus og sto opp igjen etter sin død... Men enyway, apropo blått: Vi menn kan få blå kuk! Hvis blodet i kuken er "fanget" i ballene, blir den fort blå, og vips har "blåmandag" fått en ny betydning! Og dere kvinner, har mannen din fått blå kuk, så hjelp han? Det beste som kan hjelpe mot blåkuk er faktisk sex.
Til dere menn, ikke fortell noen kvinner at varmt vann eller aspirin kan gjøre nytten, det bør forbli en hemmelighet mellom oss menn! Stå på krava, eller send kjærringa i grava!

Og til kåte kvinner som ikke har fått liv i mannen deres på en stund? Riv opp døra når han sitter på do, enkelte menn kan faktisk få orgasmiske følelse ved å kun sitte på toalettet. Og når det gjelder om man kan måle lengten på en manns kuk ut etter selvtillitten? Vel, det kan man! For selvtilliten min er ikke stor nok, men større enn en god del andre jeg kjenner! Og jeg har sett noen kuker oppgjennom 20 år!

Vi blogges!

Oh, what was that? A bird?
No, I really dont think so.
Maybe it was a flying newspaper with poo?
Noo, thats just gross.
Superman?
He don`t exist you stupid, retard kid!
What about...
Come on now, go home!

Det den ungen skulle si til slutt før faren hans dro han hjem etter ankelen var:
"Its a fucking bat!"!

(Vampyrflaggermus)
Bilde: aftenposten.no

Og helt riktig, dagens tema er faktisk flaggermusa!
La oss først kategorisere denne vimsemusa, sånn at vi har det helt klart. Flaggermusen er et pattedyr, noe som betyr at de ikke legger egg. Og faktisk, noe som gjør denne musa litt ekstra unik; flaggermusa er det eneste pattedyret som kan fly aktivt ved å slå med vingene med muskelkraft.
For mange insekter er nok flaggermusa litt fryktet, for i følge wikipedia kan èn flaggermus spise opp rundt 3000, og det til tross for at flaggermusa er blind og ikke kan se!
Det er tidligere gjettet på at det eksisterer rundt 950 arter, men man regner nå med at det stemmer bedre med 1100 flaggermusarter i hele verden, i Norge er det registrert 13 arter.

Det er ikke store hemmeligheten at mange store dyr lever gjerne lengre enn smådyr, men der har en del flaggermuser faktisk klart å være et unntak. Skogflaggermusa foreksempel, KAN bli 41 år, minst! Med andre ord, kunne man i teorien hatt en skogflaggermus som en bestevenn et halvt liv! Noe som frister?

Og det er ikke meningen å få dere til å miste søvnen nå, men vampyrflaggermusa har drept cirka 54 mennesker, inkludert alle barna i en landsby i Venezuela i Sør-Amerika. Vampyrflaggermusa angriper sine ofre helst når de sover og kan lett bevege seg ved å gå til fots, uten å bli særlig godt hørt!


(To kvinnelige Warao-indianere sørger over kroppen til en av sine nærmeste som er blitt drept av flaggermus)
Bilde tatt fra: Vg.no

Hva gjør forresten vampyrmusa om de ikke har fått nok mat? Jo, de får låne fra andre vampyrflaggermus, mot at de får pelsstell tilbake! Så søtt!
Mange som ønsker seg flaggermus til bursdagen sin, om det hadde vært lov i Norge? Ja, jeg!

Vi blogges!

Ps: tusen takk til Sara Helene som ville dele den nederste og siste faktalinjen med meg :-) Elsker deg Sara <3 :-)

Ja, who the fuck is Aylar Von Kuklinski!
Kjære horer og horekunder, ladier og gentleman. Aylar Von Kuklinski, det er meg!
Men nei, jeg ble dog ikke døpt for Aylar Von Kuklinski av mine foreldre og jeg heter ikke det på ordentlig, dessverre.
I hvertfall er jeg ikke registrert som det i folkeregisteret og den slags enda.

Aylar Von Kuklinski er sammensmurningen av to forskjellige vesener som begge eksisterer i virkeligheten, eller har eksistert.
Aylar-navnet er plukket fra den norsk-iranske, tidligere glamourmodellen Aylar Lie, og Kuklinski er tatt fra den amerikanske leiemorderen og massemorderen Richard Kuklinski. Von la jeg bare midt i mellom fordi det ble etter min smak enda litt bedre da.
Jeg representerer det onde og det gode, det perverse og det groteske, det pene og det stygge, den vennlige og uvennlige, skjønnheten og udyret!

Nå skal jeg hjelpe dere med å bli litt mer kjent med de to personene som jeg har hentet navn fra!

Aylar Lie

(Bilde tatt fra: beauty-sw.blogspot.com)

Aylar Lie er født og kommer fra Iran, men er oppvokst i Norge. Faren hennes ble tidlig arrestert etter at han hadde overfalt Aylars mor med en kniv. På grunn av forskjellige årsaker havner Lie på barnehjem da hun var 5 år ung, men to år senere havnet hun på norsk forsterhjem.
Da hun ble 16 år ble hun tvangsflyttet i 2 år mot sin egen vilje til Iran, hvor hun skulle treffe nær familie. Og i følge henne selv ble det begått tre selvmordsforsøk i løpet av den tiden.

Da hun kom hjem igjen til Norge reiste hun til USA for å treffe igjen moren som hun ikke hadde fått sett på veldig, veldig lenge. Der havnet hun på den feile siden, hun havnet i dårlig selvskap med narkotikamissbruk. Og for dem som trodde at Aylar Lie debuterte som skuespiller på filmlerettet i barnefilmen Yohan, må tro om igjen. Aylar Lie debuterte i filmverdenen under en helt annen sjanger, hardpornosjangeren. I følge wikipedia har hun spillt i 8 hardpornofilmer, hvor flere av de en dag i dag enda er lett å finne på diversje pornosider i inn og ut-land.
I 2004 sjokkerte hun sammen med Lene Alexandra ved å påstå at de hadde hatt en hett natt sammen med den store, britiske artisten Robbie Williams... Robbie avblåste disse ryktene, men så ut til å ta lett på det. Han nevnte forresten såvidt disse falske ryktene da han gjestet Thomas Numme og Harald Rønneberg i "Senkveld" samme året!

I dag har Aylar sluttet helt med glamour og pornograffi, og har startet et helt nytt og bedre liv.
For dere som ønsker å følge Aylar Lie tettere i dag, så har hun en blogg på blogg.no, og den kan følges her:
aylar.blogg.no

(Hun er perr dags dato opptatt med skole, og har midlertidlig lagt ned bloggen, men hun har åpnet for at hun kan komme tilbake senere eventuelt)

Richard Kuklinski

(Bilde tatt fra myspace.com)

Richard Kuklinski er en tidligere massemorder og leiemorder født og oppvokst i USA. Han hadde også tilnavnet/kallenavnet "The iceman".
Han vokste opp under fattige omstendigheter, hans far var alkoholiker som med jevnlige mellomrom misshandlet han og broren. Broren til Richard døde da Richard var 5 år gammel, broren døde av farens vold...

Richard var ikke verdens mest dyrevennlige, dessverre både plaget han og drepte dyr. Hunder og katter var blant dyrene som fikk lide, og noen av dem brant han ihjel. Hvorfor skal fanden vite. Han var tidlig en veldig aggressiv og voldelig person, alerede som 16åring drepte han første gang. Charlie Lane het mannen han drepte som var lederen for en gjeng. Lane ble av Kuklinski slått til døde og dumpet i en kald innsjø, ETTER at Richard hadde kuttet av fingrene og fjernet tennene på han. Og ikke nok med det, etter han hadde gjort det slo han resten av gjengen halvt ihjel med en jernstang.

Litt senere fikk han kontakt med mafiaen, og det var på den tiden han fikk kallenavnet "The iceman"! Årsaken til dette kallenavnet var på grunn av at han alltid pakken inn likene i is, noe som skapte usikkerhet og forvirring rundt når offerne døde.
Richard ble i 1986 arrestert, og i 1988 ble han dømt til fengsel livet ut.
De siste leveårene han hadde igjen stilte han ofte opp på intervjuer for pressen.
Richard ble til slutt 70 år gammel og døde 11. april 2006. Så skal jeg legge til en siste ting som sikkert vil sjokkere noen, Richard var GIFT og fikk 5 barn. Så det er sjans for alle der ute!

Richard Kuklinski har nok aldri hatt noen blogg, for å si det sånn, i hvertfall ikke på blogg.no! :-P

Hvordan kom jeg på å sette disse to KOLLOSALT forskjellige menneskene sammen som to legoklosser med lim i midten? Ideen har jeg rappet fra mitt største forbilde Marilyn Manson som tok sine navn fra Marilyn Monroe (glamourmodellen og skuespilleren og sangerinnen og flørten til Bill Clinton) og Charles Manson (hippien, artisten og massemorderen).

So this is me: Aylar Von Kuklinski!


Vi blogges <3

Aldersgrenser er noen gang bare tull, men mange ganger også en veldig god grunn for at de er der.
Blogg.no flyter av mindreårige som rett og slett er for ung til å ha blogg!

Nå er det sikkert mange som tenker at jeg skal ta opp det med mobbing og at mange unge er naive og har lett for å legge ut bilder, informasjon og andre ting som de vil angre på senere... Siden så mange andre har skrevet om det skal jeg heller skrive om en annen grunn til hvorfor foreksempel en 15 års grense på blogg.no hadde vært smart!


Bilde: funver.com

Jeg var nettopp inn på bloggen til ei jente som bare er 12 år. Hun hadde blåst seg opp over en videoblogg som en 20 åring hadde lagt ut for en liten stund siden.
I videoen sier han at jenter selv har skylden for at de blir voldtatt, og kaller jenter for dumme. Han sier også at det ikke er gutta sin skyld at jenter blir voldtatt, og han tar litt hardt i med tanke på at det er en 12 åring som har kommet over denne videoen.

Poenget mitt er at jeg som er litt eldre forstår hva han mente, og ser ikke på den 20 år gamle gutten som spessielt mannsjåvenistisk egentlig. Han minnet meg faktisk litt mer om meg selv, og jeg har ikke sett mye av denne guttens blogg tidligere, ikke før nå faktisk. Men for meg virket det som han brukte litt sterkt krutt for å få frem poenget sitt: At alt for mange jenter er veldig naive og faktisk på grensen av dumme, at mange jenter (som gutter og menn også) bør være mer forsiktig med drikking når de er ute, spessielt hvis de er alene eller med lite venner!

(Hvis du er så dum at du en sen kveld går alene, noe beruset og uten noe spessielt å forsvare deg med, så kan du like gjerne gå med en post-it lapp i panna hvor det stor "VOLDTA MEG!", sorry jenter... Men mange av dere går rundt som et sexuelt og drita disneyland uten sikkerhetsvakter og sikkerhetskontroll for dere selv)


Bilde tatt fra: reece-eu.net

Dette var min oppfatning, og det jeg vil frem til her er at mange barn i foreksempel 12 års alderen er ikke gamle nok enda til å forstå sarkasme, ironi og slikt. For det finnes mange "ekstrem"-bloggere med store ord som mange kan føle er i grenseland, jeg anser meg selv som en slik blogger. Og jeg har fått bekreftet det igjen og igjen; de fleste barn under 15/16 år sliter med å forstå det som egentlig sies og menes, og tolker det veldig lett alt for bokstavelig!

Det er ikke lenge siden jeg så at min gode venn Daeva ble missforstått da mange trodde at hun faktisk bokstavelig talt hadde planlagt å havne i samme celle som Norges kjekkeste mann Anders Byhring Breivik. Noen nedvergende kommentarer kom inn, skal sies at det var ikke bare mindreårige, men folk over 20 også... Men tilbake til saken: Gutter og jenter, transvestitter og intetkjønn under 15 år: Hold dere til barne-tv, blogg.no er ikke noe for dere!

Før noen kommenterer: ja, det finnes barn under 15 som er langt mer moden og smartere for alderen også. Men i skrivende stund kommer jeg bare på ei jente som er 13 år, og hun er den eneste jenta i hele verden som jeg kommer på som er under 15 som godt kan fortsette å ha blogg! :-) Har skrevet om vedkommende to ganger før, og hun heter Ingeborg og er Stavangers søteste!


(Gir herved bloggen min mental 18-årsgrense, men 15 og 16 åringer som er litt smartere enn de andre i aldersgruppen kan få lov til å innom så lenge dere oppførerer dere pent :-) )
Bilde: tv2.no

Vel, da skal jeg ta frokost!
Og alle under 15 år: Jeg har ikke noe i mot dere, men dere er dessverre ikke modne nok til å ha blogg! Og det er av langt flere årsaker enn det lille jeg har skrevet ned nå!

God jul, gå hjem og pul i skjul! (Det gjelder helst ikke 15, 14, 13, 12, 11-åringer... men allle andre, som har lyst, vil ikke ha onkel politi på døra for å ambefale 11 åringer å knulle noen i ræva før jul...)

Vi blogges!

Enda en beskjed til alle barn (og voksne):
Det er på tide å kreve nye foreldre! Verken julenissen, påskeharen, Jesus, Gud, Max Mekker, tannfeen, Snehvit, jomfru Maria, Justin Bieber, Hanna MontanaTornerose eller Darth Wader eksisterer, alt er bare fake eller oppdiktete vesener for å suge pengekontoen til folk, for ikke å snakke om livene deres!
Men Satan derimot! Han leser dere jævlig godt fra akkurat nå!

(Bilde: nav.no)

Er noe jeg vil finne ut av, slik at jeg helst skal slippe å tenke på det i resten av jula..
Som normalt pleier jeg å få utbetalt av Nav hver 14 dag, hver 14 mandag. Sist mandag var denne uken. Går det som vanlig blir neste gang den 2. januar. Men så lurer jeg på, er det større sannsynligheter for at utbetalingen vil skje den 3. eller verste fall 4. januar i stede på grunn av andre og tredje nyttårsdag eller noe slik? Vet ikke om det er noe som heter tredje nyttårsdag, men...

Noen som har logisk svar. Hva er oddsene for at arbeidsavklaringspengene IKKE kommer mandag den 2. januar, men eller den 3. januar, feks? :-)
Vil bare ikke gå rundt å bekymre meg unødig, så leter etter noen som kan svare meg mer nøyaktig.

Takk på forhånd!

(bilde tatt fra: kvinesdal.no)

Og en annen ting! Ser at flere bloggere har manglet bilde når de har kommentert. Og at det også gjelder mange av mine faste lesere som vanligvis har bilde. Noe som betyr at mange kanskje ikke merker at jeg har svart dem, med mindre de er INNEPÅ BLOGGEN min igjen selv og sjekker om jeg svarer dem, fremfor å se under "Svar" hos dem selv.

Noen som vet mer om dette også?

Kjære alle lesere!
Kan jeg be dere om en tjeneste? Flott!
Den skjønne lillesøstra til Daeva har bursdag! 20 år tror jeg, (søstrene Tollnes får bare skyte meg hvor de vil om jeg skriver feil nå), og hun fortjener helt sykt all den oppmerksomheten og de kommentarene hun kan få.


(Håper Frøken Lillesøster 20 år ikke har såååå stor klovnetraumer. mohohohoho.)
(Bilde rappet fra endlessparadigm.com)

Har dere noe menneskelige instinkter og følser i dere så gjør dere det! Det koster dere ikke en jævla dritt og jeg krever det, ellers så sender jeg en ond forbannelse på dere alle!

Gå inn HER for å ønske verdens yngste 20 åring alt godt! Jeg følger med på hvem som eventuelt skulle skippe det! Just saying!


Bilde tatt fra: hvacprotech.com

GRATULERER SYKT MYE MED 20 ÅR! HAHA NÅ ER DU NESTEN LIKE GAMMEL SOM MEG SMÅEN, BARE AT JEG ER CIRKA 6 MÅNEDER ELDRE! :-D
Klemses og friendly kisses!

Herre antikrist... Tenk å bli 20 år den 20. desember da. Jeg ble 15 år den 15. juni! Ehm, glem det...

Vi blogges!

Det er ikke meningen å virke veldig bløt, sentimental og fullstendig følelsesladdet nå, men det er nok likevel det jeg kommer til å bli de neste linjene nedover.
Jeg har så lyst på kjærlighet. Rett og slett, der sa jeg det! Jeg har lyst til å gi kjærlighet. Ha ei som betyr alt for meg, for meg selv. Høre på alt hun har å si, lytte og faktisk også vise at jeg forstår og bryr meg.
Har så inderlig lyst til å ha ei søt jente som jeg kan dele alt med, gjøre alt med. Ei som det ikke er en eneste ting jeg ikke ville gjort noe med. Ei jeg kunne dratt på lange reiser med, konkurrert med i diversje spill. Ei som jeg kunne gitt masse forståelse, kjærlighet og tillitt til.


bilde: infinityiitd.com

Er i dag 20 år, og har aldri hatt kjæreste. Når det kommer til det sexuelle og den slags så betyr ikke det så mye for min del. Jeg er riktignok jomfru, hvis man ser bort fra 2-3 håndplukkede jobber om dagen. Men sex betyr virkelig ikke noe mye, altså ja, jeg MÅ tilfredstilles sexuelt minst en gang for dagen. Men det trenger jeg ingen hjelp til, for å si det sånn.

Jeg høres sikkert helt potte patetisk ut, jeg har ingen i sikte eller noe nå. Men jeg ligger mange ganger i sofaen, holder rundt noen myke puter og bare prøver å fantasere om hvor flott det faktisk hadde vært å hatt en bestevennkjæreste som hadde fortstått meg, og som jeg hadde forstått. Og det vi ikke nødvendigvis hadde forstått, hadde vi likevel akseptert, og elsker hverandre for den vi er.
Sitter og tenker nå, har ikke blitt klemmet siden august. Jeg er riktignok autist, og det er mange med asperger som ikke liker glemmer. Men jeg forguder klemmer. Bare ikke fra gutter, nær familie, også sånn. Men kvinner og jenter nesten generelt elsker jeg å klemme på. Bare følsen av å holde rundt noen å få bekreftet at noen er glad i en, er helt ubeskrivelig. Og akkurat i siste tilfelle tenker jeg ikke på forhold og kjæresteri. Når jeg snakker om klemmer nå tenker jeg på klemmer fra gode venninner generelt, enten det er ekstra følser eller ikke.

Det å føle et kinn annet menneskets rene og myke kinn mot mitt eget er noe av det beste som fins. Jeg vet at dette innlegget skurrer litt med personligheten, ryktet mitt og bloggen min, men er det noe jeg gir faen i så er det det. Jeg kommer alltid til å skrive det jeg føler for, mener og det jeg vil. Uansett negativt eller positivt, kritikk eller ikke-kritikk. Og akkurat nå følte jeg for å lage et mer uvanlig innlegg fra min side. Få ut litt av mine tanker rundt vennskap, kjærlighet, felleskap og det å akseptere og elske andre mennesker. Å elske noen trenger ikke bare å være snakk om forelskelse.

Jeg har noen helt spessielle venner jeg elsker, som en venn og jeg vil gjerne nevne spessielt noen som jeg aldri vil miste, og som betyr vanvittig mye for meg.
Kjære Camilla, Sara, Daeva, Kristine, Elin, "Vaniljeogpepper", Alexsandra, Marte, Ingeborg, og Kathrine. Dere er alle venner jeg har fått takket være blogg.no. Noen mener at man ikke får mye godt ut av internett, men jeg har "bare" fått mine beste venner derfra. Jeg har aldri møtt noen av dere face2face, men vit at jeg setter stor pris på dere alle, og jeg håper jeg får møtt dere alle. Dere gir meg masse glede og positivitet og jeg ønsker dere alle en god uke :-)

Ta vare på dere selv, alle sammen!
Vi blogges!

Man kan aldri vite hva folk tenker nøyaktig med hensyn til hva og når. Ingen av dere kan noen gang kontrollere eller skjønne meg, eller vite hva jeg tenker til en hver tid. Likevel vil jeg fortelle dere litt om hvordan jeg tenker. Jeg vil prøve å slippe dere litt tettere til.
Hei alle sammen jeg kaller meg på nettet Aylar Von Kuklinski, men er døpt i KRISTEN kirke... Som Andreas Flatås Storli.



Jeg ble født den 15. juni 1991, og nå skal dere få et lite innblikk i min verden.
Alle og enhver har alle en form for diagnose. Enten den er mild, nøytral eller ekstrem!
Jeg har både aspergers syndrom og add. Add er på mange måter litt likt adhd, bare at det er uten den hyperaktiviteten.

Ber alle og en hver om å forstå at dette er meg, og jeg skriver kun for meg selv nå. Ikke for andre med noe som helst syndrom eller diagnose. For aspergeremennesker er forskjellige fra hverandre, add-mennesker er forskjellige fra hverandre, akkurat som alle andre. Just write it on!

Vil først starte med de mer vanskelige tingene som er veldig inntense, jævlige og utfordrende når det først forekommer. Jeg har ingen psykologisk forklaring på dette selv, og har ikke fått det av noen heller, men jeg kan ikke være til stede hvis noen prater om noe som helst som har med hår eller frisørting å gjøre. Om folk såvidt nevner hårfarging i 15 sekunder, og så snakker om noe helt annet igjen, så er det gjerne nok til at jeg ikke klarer å la være å tenke på det, og blir gjerne fysisk dårlig og kan kollapse eller kaste opp. Husker spessielt godt for mange år siden at broren min skulle til frisøren og gjøre noe som jeg ikke kan tenke på eller skrive om fordi jeg er redd for å bli svimmel... Det var noe mer enn selve klipping, og jeg ble fysisk dårlig. Kort fortalt lider jeg mest sannsynlig av en helt spessiell form for tvangstanker som ikke kan forklares. Jeg kan ikke sitte utenfor en frisørsalong, uten å bli varm, uten å håre freselyder i hodet, og uten å få et ekstremt behov for å stikke av.

Det er ikke saksa eller sånne skarpe ting som jeg er redd for, det er ingen ting jeg er redd for sånn sett. Men alt annet gjør meg kvalm, alt som er vått, flytendes og ja... Alt utenom vanlig klipping kort sagt! Bare noen sprayer vann i håret, bare tanken gjør meg svimmel. Så dere kan si at jeg nå tøyer mine egne grenser når jeg nå prøver å forklare. Hver gang noen inviterer meg til å møtes, eller snakke sammen enten det er ansikt til ansikt eller over nett, så tenker jeg over om jeg har fortalt vedkommende om mine plager, og om hvor stor sannsynligheten er for at den eller de eventuelt vil glemme seg. Jeg kan til og med være redd for å gå i en vanlig butikk, forså å glemme å ta med høy musikk på begge øra. Det skal nesten ingentting til for at jeg ikke skal treffe bakken og bli liggende til noen plukker meg opp og legger en kald klut mot panna mi.

Sånn er det også med hensyn til hvis folk snakker om piercing eller tatoveringsrelaterte temaer. Jeg kan ikke se tatoveringsprogrammer på tven. Det er ikke bare nåla som freaker meg ut, det er alt. Alt som har med fargestoffer i kropp og hår, eller andre unaturlige ting, det gjør at jeg kjenner magen ta et opprør og at hodet er i ferd med å kobles av før jeg kan risikiere å senere våkne opp, og finne ut at jeg har kastet opp.
Så jeg ber alle mine kontakter og venner som jeg eventuelt skal møte eller ha dialog med i fremtiden; hver så snill ikke la NOE med hår, frisørting, tatoveringer eller piercing bli et tema, ikke i 10 sekunder en gang.

Jeg vil runne av dette temaet med en ting. Ingen trenger å skjule noen tatoveringer eller piercinger for meg, bare hver så snill ikke nevn det. Du kan ha hele arma tatovert for min del, så lenge dere vet å ikke snakke eller hinte til temaet.
Vil nå veldig gjerne stoppe å tenke og skrive om dette, men hver så snill. Bruk kommentar feltet for hva det er verdt! Spørr meg ut om hva dere vil, på blogg.no går det å spørre meg om alt. Nesten, er litt verre med face2face. Så bare spørr!

Jeg vil bare si at de tre tingene jeg har tvangstanker eller plager rundt, ikke er typisk for andre aspergere. Jeg er den eneste jeg vet som sliter med så sterke følser og kvalmer rundt de tre tingene, men det er ikke utypisk at mange med asperger spessielt kan slite med noe som folk flest tar som en selvfølge. For meg er det veldig mye jeg syns er både uaktuelt, vondt og vanskelig av ting som mange andre tar som en selvfølge i hverdagen og ikke har noe utfordringer med overhode. Igjen, folk er forskjellig fra hverandre.

Er det noe annet jeg er, så er det at jeg er en stor tenker. Jeg er ikke spessielt genial eller smart, meg likevel bruker jeg veldig mye energi på å tenke, spekulere og slite med å legge ting fra meg. Som den siste tiden har søvn vært et problem blant annet, siden jeg har tenkt for mye på religion. Jeg blir ikke svimmel eller kvalm på noen måte av religion. Men jeg tenker veldig mye på det, og jeg plages av det. Skulle ønske jeg kunne slutte å utsette meg selv for å gå innpå evangelisten.blogg.no eller andre kristne blogger. Har veldig lett for å stenge meg veldig inne i et bestemt tema, og fokuserer veldig på en bestemt ting, enten det er bra eller dårlig. Og når jeg først er inne på noe, så tar det lang tid gjerne før jeg kan gå videre. Og nå har jeg dessverre begynt å tenke for mye, og hekte meg for mye opp i religion, Jehovas vitne og slike ting. Jeg ber alle religiøse om en ting: Vit at jeg ikke dømmer dere for noe, men hver så snill ikke skriv "Guds fred" eller noe på min blogg. Jeg vil helst bare glemme Gud, Jesus og religion for en stund nå. Jeg har ikke noe problem med at folk tror på noe, men jeg syns ting generelt som går ut på at man ikke skal få leve som man vil og la andre bestemme over seg er både tragisk og trist. Bare for å nevne noe. Så hver så snill, tro på hva dere vil, lev som dere vil, men ikke prøv å overbevis eller hjernevaske meg med noe!


(Dette bilde er ment for å illustrere konsentrasjonsvansker, og har lite med Ringenes Herre-boka å gjøre)

Ja, så har jeg vel skrevet nok om religion generelt for en stund. Poenget mitt var ikke knyttet til religion denne gangen, men at jeg generelt tenker veldig lenge innen et bestemt tema eller tanke, før jeg klarer å glemme det en stund. Og folk har forsøkt lenge å distrahere meg over til andre ting, men det er et slit!
Slik er jeg som sagt generelt. Og jeg har store konsentrasjonsvansker. Det mest utfordrende er å la vær å tenke på ting når jeg skal på jobb. Både når jeg er på jobben, men også før jeg skal på jobb, spessielt før! For jeg har alltid hatt veldig stort fravær både innen jobb og skole. Mange av gangene har skyldtes mangel på motivasjon, og det faktum at jeg enten har sovet lite og er veldig trett, eller at jeg ikke har motivasjon eller at jeg ikke skjønner vitsen med å gå ut. Kall meg gjerne dum, men noen ganger sliter jeg med å forstå hvorfor det er smart for meg å gå ut generelt!
Men det jeg egentlig skulle fortelle nå var at også tankene har forstyrret meg fra å komme meg på jobb. Noen ganger har jeg ligget i senga, egentlig lys våken og uthvilt, men likevel har jeg tenkt så mye på en ting at jeg ikke har tenkt på å gjøre noe annet. Og det er ikke fordi jeg er dum, eller glemsk, men jeg sliter veldig med konsentrasjonen, og den har i mange år spilt en stor rolle i livet mitt, helst negativt. Mange ganger så kan jeg stå opp 10, men ikke lage frokost før klokken 15. Kanskje fordi jeg sitter i sofaen og tenker så mye på en hendelse, person, eller tema, og ikke kommer på at jeg har ting jeg skal gjøre. Og jeg har prøvd huskelapper og slike ting, men det er ikke alltid det hjelper meg!

Men jeg har også noen ganger fått positivitet ut av mine konsentrasjons"problemer" og i dette tilfelle skal vi stryke ordet "problem":

Men jeg har også noen ganger fått positivitet ut av mine konsentrasjonsproblemerer. For når jeg først begynner med noe som fenger meg og interesserer meg, ja da er jeg også langt vekk fra alt annet, men da er det positivt. Dessverre har jeg aldri opplevd at jeg har vært langt inne i jobben når det gjelder fokus positivt, men hobbyer som blogging, filmproduksjon, tegneserier og slik. Det er ikke alltid at jeg er fokusert på det heller, jeg kan sitte en dag å skrive et blogginnlegg om noe som fenger meg, men slite med at konsentrasjonen likevel er på noe helt annet. Men jeg har heldigvis ikke så store forstyrringer når jeg driver med noe jeg liker. Enkelte tv-spill er jeg veldig inn i, og veldig konsentrert på. Bare for å ta ett eksempel. Noen som forstår budskapet mitt? :-)
Budskapet er: Jeg tenker veldig fort på spessielt en ting, og da er det vanskelig å konstentrere meg om noe annet på en stund generelt!



Jeg vil og håper at dere tørr å stille meg spørsmål. Jeg hater å holde ting skjult, jeg er ikke glad i hemmeligheter og overaskelser, og jeg vil at dere skal tømme sjela deres for alt dere tenker nå. Skriv det dere føler, ikke sensurer dere for mye, spørr; og husk; ingen spørsmål, tanker eller noe annet er teit å skrive til meg. Det er tross alt meg det er snakk om, mannen som blogglegger seg på internett, mannen som tar nakenbilder av seg selv i dusjen, mannen som spiser 6 bananer på under 4 minutter, mannen som gledelig driter ut sitt eget rykte og ære!
Så kom igjen! Spørr om det er noe!
Jeg er her for å svare på ALT!

Vi blogges!

For noen dager siden la jeg ut mitt innlegg "JEHOVAS VITNER"s ondskap!". Der la jeg ut et nesten 9 minutter langt videoklipp fra Nrk2s nyheter, hvor to gjester var intervjuet. En eldre mann som i flere år har vært medlem, men senere trukket seg ut av flere grunner, og også hans barn og kone. De har i ettertid blitt utstøtt og blitt hatet av Jehovas.
Mitt engasjemang innen for Jehovas Vitne ligger som sagt i at en venn av meg skal melde seg inn dit, og jeg har nå innsett at hun er pliktig til å hate meg i nærmeste tid, for det er visstnok noe Jehovas vitner er pliktig til, å hate de som ikke er Jehovas vitner!


bilde tatt fra: kristenbloggen.net

Har vært inne på mange sider. Også offisielle kristne sider hvor dette står skrevet svart på hvitt, selvfølgelig finner man vel ikke den bekreftelsen på Vakttårnes egen nettside, men desto flere saklige kilder jeg leser dette på, jo mer urolig og sikker blir jeg på min sak.

Har også vært inne på Klara Kloks nettside, enn nettside som folk kan stille inn spørsmål til seriøse fagpersoner innen for religion, helse, lov og rett, ja alt nesten. De har personer som er ansatt og vet sine tema i flere kategorier, og vil gjerne vise det siste jeg nettopp har lest!

Spørsmål:

"Hei presten!

Jeg har lest igjennom alle jehovas vitne spørsmålene som er sendt inn her til klara klok og det var spesielt et svar jeg kom over som jeg reagerte litt på. Du (eller presten da) betegnet jehovas vitner med flere negative grunner! Jeg er helt enig i mange av disse punktene selv og er imot jehovas vitner på disse punktene, men finnes det virkelig ingen positive sider ved dem? Det virker som en skummel og negativ religion, men det må da finnes positive sider?

Jeg har en vennine som er jehovas vitner og jeg føler at det er vanskelig å komme nær på hun når hun har en så vanskelig religion! Det virker ikke som om hun har fått lov til å være barn eller tenåring og hun har ikke vært tilstede på noen av feiringene vi har hatt (begrunn av jehovas vitner). Jeg har veldig lyst til å snakke med hun om dette har du noen tips til hvordan jeg kan spørre uten å gå rett på sak og gå for dypt inn på emnet?

Innsendt av jente 14 år"

Svar:

"hei!

Jeg har studert lukkede religiøse samfunn i endel år, og har sett gjennom mange avhoppere hvordan dette lukkede samfunnet (Jehovas Vitner) har fungert. Og jeg kan jo si noe av det som er usunt ved  Jehovas Vitner:

1. Du får ikke lov til å ha kjæreste utenfor menigheten.

2.Dersom du er uenig med lederne, eller har en kjærest utenfor menigheten,eller har sex med andre enn den du er gift med, så blir du utstøtt.

3. Inntil nylig kunne ikke familiemedlemmer snakke med sin egen sønn, datter eller søsken dersom han/hun var utstøtt. Dette har i årenes løp ført til at mange som ble utstøtt ble innlagt på psykiatriske sykehus, og enkelte har til og med tatt sitt eget liv. Det sier seg selv at mange familier har blitt svært negativt preget på grunn av slike hendelser.

4. Jehovas Vitner lærer at Jesus kommer tilbake i slaget ved Hermageddon for å slakte ned alle sine fiender, alle som ikke er med i Jehovas Vitner vil da bli utslettet. Dette rimer ikke med det bildet Bibelen gir av Jesus, der han sier "Kom til meg alle som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.

De som underkaster seg disse punktene og fullt og fast tror på dem vil nok ha utbytte av å være i menigheten, men da kan man nesten ikke ha noe nettverk utenfor, som stiller spørsmål.

Og som om dette ikke skulle være nok, så er også Jehovas Vitner lite positiv til å ta høyere utdanning og kvalifisere seg for arbeidsmarkedet. Dersom man gir avkall på utdannelse og blir såkalt pioner( en som går omkring og snakker om Jehovas vitner på heltid) blir du satt mye større pris på i menigheten enn om du tar en mastergrad.

Dersom du (på biblioteket) kan få tak i en dansk film som heter "To verdener"(2002) så får du et sterkt innblikk i hvordan ei jente som vokser opp i Jehovas vitner langt på vei får sitt liv ødelagt når hun forsøker å finne sin egen vei.

Og hva kan du så snakke med henne om? Kanskje spørre hvordan det er i menigheten hennes, hva de gjør på møtene sine?

vennlig hilsen

presten"

bilde tatt fra: cheesy-world.blogspot.com

Hvorfor skal Jehovas vitne absolutt utstøte og hate ikke-medlemmer? Og verst av alt, hvorfor skal medlemer av Jehova hate sin familiemedlemmer som IKKE ER JEHOVAS!

Det skal sies at min venninne har vært Jehovas Vitne før hun og jeg ble kjent. Vedkommende har en blogg som jeg har vært innom en god del, og jeg har også hatt veldig mye kontakt med vedkommende. I og med at jeg ikke vil skrive nedsettende om noen konkrete personer skal jeg ikke oppgi HVEM jeg snakker om. Men jeg er ikke overasket om det som er sagt på Nyhetene, og som også står i offisielle, ordentlige nettsider er sant om Jehovas. For av godt voksne mennesker som den jeg tenker på, nesten på grensen av å røpe hvem, så er det få som den det gjelder som har skrevet så på grensen av hatske og kritiske innlegg om andre, blant annet yngre jenter på blogg.no. Det er ikke noe galt i å være kritisk mot verken unge eller eldre gutter, men vedkommende har også skrevet om enkeltindivider, på en noe mobbete måte. Dessverre har jeg ikke så mye å si, som dessverre har gjort noe av de samme feilene selv.

Det blir for dumt å skylde på noen, for jeg har selv ansvar for enkelte innlegg jeg har lagt ut, som selv har kunne virket støtende mot enkeltpersoner. SIKTER IKKE TIL MINE GENERELLE ROSABLOGG-INNLEGG ELLER ANTI-RELIGIØSE INNLEGG, men til noen innlegg jeg har kommet med mot enkeltpersoner på blogg.no sin toppliste foreksempel.

Kan også nevne at denne personen har hatt noen utakknmemlige og småkrenkende utallelser ovenfor enkelte i familien sin, når jeg og h*n har snakket over msn. Jeg har lenket til vedkommendes blogg inntil nå, og vil ikke lenger reklamere for den bloggeren, som inntil nå har vært blant mine beste venner, frem til jeg nå har begynt å forstå noe, og jeg burde egentlig reagert litt tidligere også, med tanke på enkelte useriøse utsagn vedkommende har hatt fremfor spessielt enkelte tidligere venner og andre bekjentskapelser som jeg egentlig aldri har trengt å hørt.



Sist jeg og vedkommende snakket så spurte jeg en god del rettpåsak-spørsmål og fikk bekreftet at jeg som mange andre var styrt av djevelen, men at jeg ikke ville komme i helvete. Fordi helvete finnes ikke, men likevel er jeg styrt av djevelen, og bare Jehovas kan redde meg. Men likevel var vedkommende så generøs at hun lover å ikke kritisere meg, til tross for at jeg er styrt av jævelen.

Ønsker alle en god dag videre!
Vi blogges!

Ble for litt siden forsøkt oppringt av et telefonnummer jeg ikke kjente igjen. Ikke et skjult nummer, men i og med at telefonumret var lengre enn 8 siffer, så vet jeg at det er fra utlandet. Og spessielt under slike hendelser tar jeg ikke telefonen. Er fort gjort at det er en svindel foreksempel.

Har googlet telefonnumret som forsøkte å ringe meg opp: +46927651399
Og det jeg har funnet ut i følge www.telefonterror.no er at telefonnummeret blir advart mot på den nettsiden, og at det visstnok er et svensk nummer som først og fremst spørr om veldig personlige opplysninger som de ikke har noe med, samtidlig som de forsøker så godt de kan til å manipulere og svindle deg til å kjøpe det ene og det andre.

Flere enn meg som har blitt oppringt av det numret?
Skal sies at jeg aldri tar telefonen så lenge jeg ikke har vedkommende i telefonlista mi. Uansett om det er et norsk nummer eller ikke, jeg tar ALDRI telefonen så lenge det ikke er noen jeg har lagret i lista mi som ringer. Og det er av sikkerhetsskyldte årsaker! Tar noen forhåndsregler jeg også i livet, selv om det ikke virker sånn.

Så til alle som ringer med skjult nummer, utenlandsk nummer eller et annet nummer jeg ikke har lagret: Haha, du har større sjanse til å få napp sexuelt hos den store nabobikkja, en sjansen er for at jeg tar telefonen når du ringer!

Vi blogges!

OPPFORDRER STERKT TIL Å TA EN TITT PÅ VIDEOEN OVENFOR FØR DERE LESER!

"Jehovas Vitner" er for mange et kjent navn. De fleste har vel hørt om denne sekten, og har sine bilder, meninger og tanker.

Det kanskje ikke alle er så klar over er den gedigne falske, manipulerende, onde og kyniske siden til denne sekten!
Jeg er en stor motstander mot "Jehovas Vitner", og ovenfor kan dere selv se et klipp som BURDE få selv de svakeste i samfunnet til å tenke seg om.

I videoen ovenfor ser vi blant annet en svært sterk kilde som har vært medlem der i årevis, hvor nå han og hele hans familie har meldt seg ut av Jehovas Vitne, og deretter tatt kraftig og offentlig avstand fra denne religiøse, manipulerende gruppen.

Nå vet jeg at det er både unge og eldre i alle slags kategorier som melder seg inn i denne sekten, friske oppegående mennesker, men også lidende, syke og kanskje også desperate mennesker som føler seg langt nede. Og spessielt de siste er et lett offer, dessverre!

Jeg har flere ganger skrevet om religion, og jeg vet at det sikkert er mange som tror at jeg hater religion generelt. Det er ikke tilfelle. Jeg syns det er bra at folk har sin tro, uansett hvor virkelighetsflyktende og fjern troen og tankene hos andre individer måtte være. Det jeg derimot IKKE SYNS ER OK er slike sekter som foreksempel Jehovas vitne som både er en økonomisk svindel, og også en religiøs svindel som lurer og manipulerer folk.

Er sterkt forbredt på enkelte kommentarer fra folk som beskytter denne sekten nå, som sagt så blir det sagt i videoen ovenfor at denne gruppen er veldig god på å hjernevaske og manipulere folk, både eldre og yngre, syke og friske, også videre.

Årsaken til at jeg har blitt litt opptatt av Jehovas Vitne i det siste er at en av mine nærmeste venner har bestemt seg for å gå inn i denne galskapen, noe som beskymrer meg sterkt. Dessverre tror jeg ikke det er noe jeg kan gjøre for å redde henne. Tror ikke at vedkommende vil ta sitt eget liv, men syns likevel det er litt vemodig å vite at jeg har en veldig god venn som går inn i denne sekten. Men aksepterer h*n selvfølgelig like mye som VENN som før.
MITT BUDSKAP ER Å SPRE budskapet om å være forsiktig med å melde seg inn i noen, uansett om det er en religiøs sekt eller ikke. Jeg er IKKE ute etter å ta noen religion, for å ta den/dem. Men jeg syns det er greit at folk tenker selv, og er klar over ting før man eventuelt tar noen valg som man kan angre på bittert senere! Jehovas Vitner er ikke annet enn en manipulerende, utnyttende og også en trussel for samfunnet i min verden.

Har forresten vært inne på Jehovas Vitne sin nettside og plukket opp noe som de FORBUDER sine medlemer og også ambefaler og påbuder alle som er medlem:

Forbud:

1.     Blodoverføring

2.     Å utføre symbolske handlinger som kan assosieres med hedenskap eller åndelig utroskap, for eksempel feiring av fødselsdag, jule- og   påskefeiring og hilsing med flagg

3.     Å eie gjenstander som symboliserer et hedensk opphav eller en falsk religion

4.      Deltagelse i krigsindustri

5.     Deltagelse i ulike patriotiske, militærlignende og kirketilknyttede virksomheter.

6.     Bønn til andre enn Jehova

7.      Samleie utenom ekteskap

8.      Masturbasjon

9.     Abort

10. Røyking

11.Overdreven bruk av alkohol

12.Gambling, tipping, lotteri, osv

13. Deltagelse i politisk arbeid

14.Militærtjeneste

15.Kritisere Selskapet Vakttårnet

Gjentagende handlinger av de som du har lagt under forbud er noe som kan resultere i eksklusjon. Dette er dersom det ikke vises/uttrykkes anger.

Frarådninger:

1.     Drap av dyr for sportens skyld

2.     Lesing av litteratur som er kritisk til Jehovas vitner, eller bøker fra andre religioner

3.     Grove vitser

4.     Bruk av pornografi

5.     Privat omgang med tidligere vitner

6.     Gi støtte til ulike frivillige organisasjoner som for eksempel Røde Kors - dette gjelder kun dersom det dreier seg om religiøse organisasjoner

7.     Dyrkelse av pop-, film- og TV-stjerner

8.     Deltagelse i religiøse seremonier utenom Jehovas vitner

9.     Deltagelse i bønn ledet av andre enn Jehovas vitner

10.Stemmegivning

11.Ukritisk bruk av Internett

12.Deltagelse i spill og konkurranser som kan fremme fiendskap mellom mennesker

13.Bruke mye tid på aktiviteter som ikke er knyttet til fellesskapet (for eksempel ulike hobbies)

14.Unnlate å møte opp i ?Rikets sal? uten gyldig grunn

 Påbud:

1.     At mannen i familien tar et overordnet ansvar for familien

2.     At kvinnen i familien underordner seg mannen

3.     At ektefeller utfører normale seksuelle aktiviteter seg imellom

4.     At barna er lydige mot sine foreldre (når de er Jehovas vitner)

5.     At foreldrene tar ansvar for å oppdra barna sine

6.     At foreldre bruker mye tid sammen med barna sine

7.     Vitnetjeneste

Anbefalinger:

1.     Generelt vise sparsommelighet og nøkternhet i omgang med penger, og bruk av klær og materielle verdier

2.     Se fram til Harmageddon med glede og forventning

3.     Oppmuntre andre vitner til å gjøre det samme

4.     Oppmuntre andre vitner til å følge aktuelle forbud, frarådninger og påbud

5.     Bruke mye tid på å støtte andre vitner

6.     Støtte og hjelpe medlemmer som av ulike årsaker er kommet i en vanskelig situasjon

7.     Deltagelse i dugnadsarbeid, for eksempel ved bygging av nye menighetshus

Tidligere i år ville jeg gratulere min gode venninne Ingeborg med dagen hennes.
I kveld har jeg veldig lyst til å igjen gi denne skjønne jenta litt oppmerksomhet og kjærlighet igjen.


(et "gammelt" bilde fra arkivet: tatt tidligere i vår)

Hun er ikke gammel overhode, hun er bare 13 år og har blitt kalt for bitch, fet, dum og det som verre er siden hun var enda en del yngre enn hun er nå. Jeg har et stort ønske, og jeg ber alle mine lesere og venner om å være med å fortelle denne fantastiske personen at hun er et godt menneske. Jeg vet at dere ikke kjenner henne, i hvertfall ikke som jeg har lært meg å kjenne henne i det siste året. Men tro meg, Ingeborg er verdens beste 13åring!
Hun er en av de mest trofaste og beste personene jeg har hatt, og til å være så ung så er hun veldig moden for alderen. Hun er ikke av de ungjentene som prøver å være mer voksen enn hun er, og det syns jeg er utrolig fint med denne jenta.

Det er ikke noen spessielle bilder av henne ute på bloggen, av diversje årsaker. Men drit i det! Alt dere trenger å gjøre er å stole på meg når jeg sier at dette er et medmenneske som er fylt av kjærlighet og mange gode egenskaper! Hver et godt menneske å gi denne personen et hjertevarmt innlegg! Hun forteller all oppmuntring og ros hun kan få! Hun er som sagt bare 13 år, og har alerede i min verden en del triste tanker og syn på ting som jeg som hennes venn skal gjøre alt som står i min makt for å gjøre noe med! Jeg bryr meg for faen om henne, og vil veldig gjerne at hun skal vokse opp, og få igjen selvtilliten og selvbilde.
Ja, mobbing og den slags gjør at mange blir bedre mennesker og enda mer oppmerksom på andre, men det kan også føre til selvskading foreksempel i tillegg! Og jeg vil virkelig ikke at denne mirakelvennen jeg er så heldig å kjenne skal leve sine unge år med frykt, depresjon, redsel, svekket selvbilde, ensomhet og mangel på kjærlighet og forståelse!

Her er en video som hun har lagt ut i dag, hvor hun forteller en liten brøkdel av situasjonen sin:

Ingeborg, selv om vi aldri har møttes! Så skal du vite at jeg er veldig glad i deg, og du har blitt som en søster for meg. Jeg setter stor pris på alle msn-samtalene og facebook-samtalene vi har hatt det lille året vi har kjent hverandre. Og jeg er her alltid for deg, og det får du ikke tvile på et eneste minutt i døgnet!

Gå inn på bloggen hennes, ved å klikke her!
Selv om det er stygge folk på skolen og der hun bor som mobber henne daglig, så vil jeg i hvertfall at hun skal finne noe kjærlighet og vennlighet på nettet! For hun fortjener virkelig ikke å bli mobbet som hun blir nå!

Til slutt vil jeg også dele en video som dere fleste muligens har sett før, dette er en fyr jeg aldri har hatt kontakt med, men som også fortjener all oppmerksomhet, kjærlighet og støtte han kan få. Hans navn er Jonah Mowry, og her er videoen han har lagt ut om seg selv:


Til slutt vil jeg komme med en advarsel til alle som driver med mobbing, baksnakking, vold, trusler mot andre, erting og andre ting som ikke er bra:
Jeg håper dere har det jævlig med dere selv, jeg vet dere har det jævlig med dere selv. Og jeg bryr meg ikke om dere! Så lenge dere lar skitten deres gå utover andre i så alvorlige grader, så er det eneste dere fortjener en langsom vei inn i helvete. Alle dere som mobber, erter og plager andre er stygge i hode, og jeg driter i bakgrunnen deres, dere er patetiske, ynkelige krek som jeg håper får en real omgang juling, dere fortjener en gammeldags hard voldekt i rumpa som ødelegger anusen deres. Dere fortjener så mye bank at dere blir sittende i en rullestol resten av livet, lam fra topp til tå! Håper at dere faller ned i mentalhelvete og begynner på dop, og om noen år passerer deres nåværende ofre forbi dere mens dere ligger skjelven, alene og ødelagt i ei bakgate full av dop, samtidlig som dere ser at dere har feilet. Og de dere kalte stygg og det som verre er; de har fått et perfekt liv, mens dere lider deres siste dager i et mentalt helvete!

Jeg er på lag til alle som blir mobbet, trakkasert, truet, baksnakket, ertet, offer for vold og tvang! Mens de som står bak den faenskapen ønsker jeg alt det jævlige dere bare kan forestille dere!

Ingen fortjener å bli mobbet, ikke egentlig de som mobber heller! Og ja, jeg har mulig virket litt overdreven brutal på slutten nå, men det er for å vise hva jeg mener om folk som plager andre! Jeg er på lag til de som lider, uansett størrelse, legning, religion, hudfarge, bakgrunn, utseende, livstil og hveremåte!

Vi blogges!

Aylar Von Kuklinski (meg):


Evangelisten svarte (evangelisten.blogg.no):


Les mer om kristen musikk og andre meninger fra denne intresange mannen på:
http://evangelisten.blogg.no/1322966485_rer_vi_gud.html

Ps: Ikke hvem som helst som får godkjent sine kommentarer. Denne mannen er veldig klar på rett og galt og vil dere ha svar gjelder det å være ORDENTLIG og noen lunde saklig, akkurat like saklig som denne fyren!
Intresang mann der altså!

3 Mos 18,22:
Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom

3 Mos 20,13:
Når en mann har omgang med en annen mann slik som en har omgang (meta arsenos koitên) med en kvinne, har de begge gjort en avskyelig gjerning. De skal dø; det hviler blodskyld på dem.



Dette er bare et spørsmål!
Er kristendommen EGENTLIG verre en satanismen? Vel... Jeg vet ikke, jeg skal ikke utale meg på det. Eneste jeg kan si er at jeg har venner som er satanister og jeg har venner som er kristne.
Kun èn av de kristne vennene jeg har har null og niks i mot homofili overhode, mens de andre er mer skeptisk, og uten å nødvendigvis ha noe i mot homofili så syns de det er feil!

Hvordan kan det å elske det samme kjønn være feil? Hva er galt med å knulle det samme kjønn hardt i ræva? Hvis man virkelig elsker en person av det samme kjønn, uansett om det er jenter eller gutter? Fortell meg! Hva er galt med det! Hvorfor skal ikke to jenter eller to gutter kunne holde hverandre i hånda når de går nedover gata? Hvorfor skal ikke to av det samme kjønn få være sammen og LEVE ut forelskelsen og livet sitt som hetrofile?
Because; The bible tell me so?

Jeg sier en ting! Brenn bibelen! Jeg vil gå så langt i å påsta at vi kanskje ikke hadde hatt nazisme i verden om det ikke hadde vært for bibelen! Gud er god, Jesus er god! Men bibelen har mange onde sider! Bokstavelig talt!
Jeg bare sier det, og husk dette er bare ord: Hitler var kristen, Anders B. Breivik er kristen!
Jaaa, Hitler var ute etter jødene og ikke veldig spesifikt homofile. Men han ville også ha et rent samfunn, ET RENT SAMFUNN! Under krigen var det størst fokus på å kvitte seg med jødemannen i gata, men glem ikke at nazisme generelt dreier seg om å utrydde mer enn bare jøder, vi snakker også om narkomane, vi snakker også om psykisk utviklingshemmede, vi snakker om mørkhudete og vi snakker om HOMSER!

Har riktignok ikke funnet noe bibelsitater som virker krenkende mot utviklingshemmede eller mørkhudetet. Men poenget er at i hvertfall gammeltestamentet er veldig krenkende mot homofile!
GUD SKAPTE HOMSENE! GUD ELSKER HOMOFILE! GUD ELSKER JØDER! GUD ELSKER NEGRE! Men jeg tror at han skammer seg litt over de kristne FANATIKERNE der ute! Hadde Gud og Jesus fortsatt levd hadde de meldt seg ut av statskirken, og kanskje tatt hevn på de menneskene som har voldtatt ryktet deres ved å tatovere det satanistiske symbolet både forran og bak!

Jeg vurderer å finne meg en tatoveringsjappe hvor det er lov å drikke seg full når man tar tatoveringen, for å roe nærvene også skal jeg ha teksten "JESUS HATE THE BIBLE" på magen, mens jeg har et stort brennende satanistsymbol på ryggen!
For i mitt syn så er ikke satanismen så ille! Jeg tenker ikke hat når jeg hører "satanist", jeg tenker fortere hat når jeg hører "bibelen".
Jeg tror at Satan bare er en missforstått fyr, som liker å ha sex orgier, en som elsker homofile, og en som drikker sprit fra morra til kveld. Jeg tror ikke at Satan er en fyr som gjør andre noe vondt! Han er bare glad i sex, drugs and rockn roll!
Jesus og Gud er kanskje mer straight, men: GUD OG JESUS HATER IKKE HOMSEMANNEN!
Så dere som tar avstand fra homofili på grunn av noen tilbakestående linjer i bibelen! Verken Gud eller Jesus har skrevet den eventyrboka. Og den er godt mulig bassert på noen sanne hendelser. Men få dette inn i hode: Gud skapte hetrofile, Gud skapte alle slags hudfarger, Gud skapte homofile!

Men Gud har ikke skapt fordommer og hat! Dessverre så lå han litt på latsiden den siste dagen i sin kreative uke, hadde han jobbet litt på den søndagen så hadde han lagt inn en del i menneskehetens hjerne som hadde sørget for at nazisme, kristne fanatikere og rasister ikke hadde vært et tema en gang!
Gud er god! Jesus er god! Men de som skrev bibelen er både og!
Så brenn bibelen, elsk Jesus, elsk Gud, elsk homser, elsk menneskeheten, hat hatet, og fjern fordommer!

Jeg har ikke fordommer mot kristne, jeg har ikke fordommer mot satanister, jeg har ikke fordommer mot Gud, men jeg har fordommer mot de som ikke er i stand til å tenke selv, og har en iq på under 50: Slik som de som f.eks gjør ekstreme handlinger i "Guds navn"!



Trenger jeg skrive mer! For dere som ikke forstår meg; hva gjør dere her overhode? Legg dere og vent til barnetimen for de minste kommer så kanskje det kommer noe som dere forstår dere på!

Frem til visse deler av bibelen ikke blir kraftig skrevet om så er satanismen det nærmeste jeg kommer en religion jeg vil stå for!
Because I said so, nobody else tell me what I wanna do! Because I am not retard in my brain!

Vi blogges!
666 <3

Du handler, du har fylt opp handlekurven din og spenningen er til å ta og beføle!
Snart skal du bli eieren av et eller annet. Enten det er en splitter ny tv, eller "bare" litt leverpostei og en gulost til frokosten i morgen! Uansett, du handler! Og snart må du gjennom et meget kontroversielt og livsviktig spørsmål!
Herregud, herregud, herregud, hva om du svarer det motsatte av det du tenker, forså å ikke høre det selv, og så glemme å rette det opp før det er for sent!



Det må ikke skje. Ja, nå er det bare hun tykke overvektige kua og tannregulerings-Kåre som står forran deg i køen. Nei, vent Lille homofile dverge-Jon også, han så du ikke. Greit, da er det tre som må betale før det er din tur! Du har litt bedre tid enn ventet på å forbrede deg!

Ha! Jon svarte feil! Han sa "nei takk", for en idiot, greit at han er homse altså, og liker Justin Bieber. Men hallo! Nei, ta deg sammen, dette kan skje den beste, selv deg! Greit, ikke diss Jon mer i tankene dine nå, pass heller på deg selv.

Der var Jon gått og det er nå reguleringsmonsteret som står å betaler for seg... Gud, så spennende. Du kjenner du kan kollapse når som helst, og det hadde ikke passet dårligere. Bak deg står tross alt mannen/kvinnen i ditt liv som du alltid har drømt å falle i hendene på, forså å bli der for alltid og evigheten, og gjerne litt til!

Du kjenner en stimulerende kåthet i ditt dirrende underliv, herregud (beklager blasfemien) så flaut, du kjenner deg stiv/våt! Bare det ikke synes. Nei, nei, nei! Du må fokusere på det som er avgjørende nå og her!
Sabla Sabeltann så fort reguleringsmonsteret brukte på å betale, nå er det bare tykke fettberget forran deg, og deretter er det din tur.
En tanke svermer gjennom hodet på deg, "Kanskje jeg kan la den vakre skjønnheten bak meg få stå forran meg!". Ja, og så generøs som du er så blir det slik.

Nå er det atter en gang to mennesker forran deg igjen, og heldigvis har kjærligheten i livet ditt handlet MYE. Så du har ekstra MYE god tid!
Neeeeei! Du står der med varene mellom henda, og du kjenner for at nå må du drite. Du har ikke tømt rasshølet i deg siden i går, og du må på nærmeste WC veldig snart... Knipe igjen, puste rolig og rør minst mulig på deg, dette går så fint. Snart er du i bilen, og du kan i verste fall drite i baksetet forså å tvinge polakkene til å rense bilen din i morgen!



Ja, der var altså kua gått ut av kjøpesenteret. Nå er det bare det eventyret av varer fra kjærligheten i livet ditt som venter, før det er din tur! Herregud så mye h*n handler! Hvor kommer pengene fra? Vel, det er ikke ditt problem, så du slutter å tenke på det, og tenker heller på din egen avføring som i et bilde i hodet ditt renner nedover låret ditt. OKEY, du går tilbake til å tenke på hva din store forelskelse handler i stede! Same shit!

1 minutt, 2 minutt, 3 minutt! Fire minutter! God damn!
Endelig var h*n ferdig! Det er DIN tur! Nå gjelder det å holde buksa ren, tunge rett i munn og svar "ja" på rett spørsmål.

Kassadamen: Skal du ha pose?
Du: Neida, jeg spiser alt her jeg!

Kassadamen forstå ironien og du får med to poser til maten, dvdene, bladene og vaskemidlene du har handlet inn.

Kassadamen: Kvittering?
Du: Neitakk, er ikke så viktig!

Du soper sammen varene i en pose, løper inn i bilen, låser inn alle varene, løper ned i barnehagen og driter fra deg i sandkassa. Du tørker deg med noe sand mens veldig sjokkerte barn og voksne stirrer på deg. Akkurat som om de ikke har sett noen gjøre fra seg offentlig før, akkurat som KATTER og HUNDER ikke gjør det hele tiden. Nei, likerett for alle!

Du er glad og fornøyd i det en skam plutselig trer inn i hodet på deg, og du innser først NÅ hva du har gjort!
DU HAR SAGT NEEEEEI TIL KVITTERING PÅ VARENE!
Hvis noen tilfeldigvis savner en flaske Zalo og de har kvittering på det, kan DU bli beskyldt for å ha stjelt den flasken du faktisk har kjøpt, bare fordi han eller hun har kvittering på det og IKKE du. Nå kan du havne i arresten for Zalo-tyveri! Og få en dråpe Zalo på rullebladet! Fuck avføringen din som distraherte deg!



You gonna die in jail, just because you said NO to kvitteringa på Prix!
Vi blogges!

Tenkte å gjøre litt som de fjortissa her på blogg dott no!
Er så mange som liker å vise seg frem, uten at de drar den ordentlig ut liksom.. Og det har jeg sett meg lei av. Og jeg er ikke en person som bare skriver meningene mine uten å stå for de.

Jeg vil gjerne blottlegge meg litt bokstavelig talt for å vise dere ungjenter hvordan virkelige outfitbilder KAN taes!
Dette er det beste jeg får til innenfor et tilbakestående regelverk. Så tilgi det beskjedne håndkledet!

Tilatt at jeg ikke har spessielt rene føtter, men det er jo bare veldig representativt for hele bloggen! Skittent, og ærlig!

Ikke kom å si at jeg ikke har baller! (Eller pupper...)
Vi blogges!

Har noe å meddele dere alle. I motsetning til en del mennesker som er jenter og kvinner så er jeg veldig glad i puppene mine. Og med årenes løp har jeg innsett så som så, det er ikke størrelsen som teller. Mine pupper er kanskje ikke like store og saftige som kvinners, men dere skal vite at det virkelig er kjærlighet og erotiske soner i puppene mine også.

Hvis jeg en gang skulle bli far ser jeg ikke bort ifra at jeg vil tilby moren å slippe hengepupper, ved å la meg selv få amme barnet med min hvite melk. Hvis jeg en gang får en dame så skal hun godt få slike puppene mine som en kåt man ville slikke en kvinnes bryst. Mine pupper er fantastiske, og husk, ikke døm de etter størrelsen.

Jeg vil veldig gjerne selge litt melk til alle som trenger det, og det er bare å kontkte sekretæren min så noterer hun bestillinger. Jeg tar også i mot kunder som vil suge på puppene mine direkte, om det skulle være ønskelig.

Ønsker alle puppeskjønne vesener i det norske land en fin natt. Tenk at dette er den siste måneden på lenge med en oppfølger før vi går inn i en ny måned i samme år! (Sikkert ingen som skjønte siste setning: November er den siste måneden i året med en måned som kommer etter. Desember er ikke en måned i året med en oppfulgningsmåned i samme år).

Klem og god natt.
Vi blogges om en måneds tid, det vil si i morgen, da det er en ny måned!

Huff, er forresten siste gangen nå at jeg skal reklamere for Kiddy i slutten av hvert innlegg. Litt velmodig... Nyt det siste øyeblikket:

Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-)
kiddys.blogg.no

Barn er flotte monstre som plukker opp mye og mangt, ja faktisk mer enn du aner. Er barnet ditt bare 8 år enda, ikke undervurder det! Er barnet ditt 5 år bare? Ikke undervurder det!
Barn er veldig gjerne mye smartere enn mange tror, og kan fort høre og se mer enn du tar for gitt.


(Tilfeldig bilde av meg som en god del yngre enn jeg er nå, gamle 90-tallet en gang :P)

Alerede før et barn settes til verden kan det være greit å ha enkelte svar forbredt på forhånd. Det er klart, alt kan man aldri forbrede seg på, og det er heller ikke meningen. For barn har en veldig stor fantasi, grenseløs stor, og større enn uendelig.
Man lærer aldri helt å kjenne noen, verken barnet sitt eller seg selv, tror jeg. Nei kjære mødre og fedre, jeg har dog ingen barn selv, men jeg tror faktisk aldri at det går ann å bli kjent med noen 100%. Og det syns jeg heller ikke skal være meningen!

Men du vakre mamma eller pappa der ute, eller du lille vesen som kanskje blir foredre i fremtiden. Jeg er bare nysjerrig og vil høre hva dere forteller barna deres på følgende spørsmål. Ditt barn er i dette tilfelle enten 8 eller 11 år, det kan du bestemme selv:

- Mamma/pappa, hva skjedde egentlig den 22. juli (2011)?

- Mamma/pappa, hva betyr å pule?

- Mamma/pappa, er ikke du glad i mamma/pappa lenger, dere virker så sinte hele tiden?

- Mamma/pappa, er mamma/pappa mindre glad i meg fordi jeg er mer hos deg?

- Mamma/pappa, hva skjer med deg og mamma/pappa etter dere er døde? Blir jeg helt alene da?

- Mamma/pappa, mamma/pappa snakket om å skille seg i går, hva betyr egentlig det?

- Mamma/pappa, skal du dø før meg?

- Mamma/pappa, hvorfor ble du så rar på julaften? (I dette tilfelle har du ikke nødvendigvis blitt full, men lettere beruset og ikke trodd at det ble lagt merke til)

- Mamma/pappa, jeg hørte noen snakke om pedofile på skolen i dag. Hva betyr egentlig "pedofil"?

- Mamma og pappa, hva gjorde dere på soverommet i går? Hvorfor hadde du mamma pappas tissetass i munn?

(bilde: google.com)

Vel, dette er noen spørsmål som kan være litt vanskelig å svare på. Og noen av dere vil mest sannsynlig prøve å la hver å svare ved å vri dere unna, ved å foreksempel skifte tema? Akkurat som om ungen(e) dine slutter å tenke på spørsmålet av det...

Jeg bare er nysjerrig, hvordan svarer DU på dette til ditt barn på 5/8/11 år?
Ønsker alle en god mandagsettermiddag videre! Ta godt vare på hverandre.

Vi blogges! :-)

Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-)
kiddys.blogg.no

Fant denne på bloggen til min gode venninne Vicci i dag. Syns dette er et veldig godt budskap, mange som later som, og man skal ikke ta det forgitt at en nødvendigvis har det så godt som man vil late som. Hver flinke til å gi hverandre en god klem, og ta godt vare på hverandre, gi masse kjærlighet, respekt og tro til hverandre. Hver gode venner, vær hverandres beste venner! :-)

Love can never be big enough!
Vi blogges!

Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-)
kiddys.blogg.no

Asperger syndrom
I vår skrev jeg 3 innlegg om livet mitt med asperger syndrom. Eller egentlig 2.
Skrev først et innlegg om barndommen min, samt litt om ungdomskolen og videregående, hvordan de periodene har vært å leve med diagnosen min. For å se innlegget kan dere klikke her!

Senere på våren skrev jeg også et innlegg om min nåværende situasjon med aspergers syndrom, og det innlegget kan dere lese her!


(bilde: http://dakirr.blogspot.com)

ADD
Det jeg derimot ikke har skrevet noe særlig om er at jeg også har ADD, i tillegg til Aspergers syndrom.
Jeg har nevnt noen ganger at jeg har diagnosen, men ikke skrevet noe mer konkret. Og siden jeg er litt trett nå, og ikke helt i humør, så velger jeg å kopiere en tekst fra aspergersyndrom.no hvor det står noe om ADD, asperger og ADD har del felles...

"ADD er forkortelse for attention deficit disorder. Som vil si konsentrasjons/oppmerksomhets problemer.

Tegn på ADD

Uoppmerksomme
Sky
Umodne sosialt
Snakker med lav stemme
Motorisk rolig
Oftere lærevansker
Glemsomme
Rotete/vimsete
Lite effektive
Følsomme for kritikk
Initiativløs
"Lat"

ADD minner gjerne om adhd hos jenter.
ADD blir ofte betegnet som adhd uten hyperaktivitet, det er til en vis grad rett men man kan ikke sammenligne en med ADD og en med adhd. Adhd gutten er mer frampå og vil vise hva han kan mens ADD gutten er mer sjenert og trekker seg unna.

Det er vanskelig å finne god norsk litteratur om ADD, mer info vil komme etterhvert."


(bilde: http://www.drthomasebrown.com)

Vil bare kommentere det med "ADD gutten er mer sjenert...". Ja, jeg virker kanskje ikke slik, men i virkelige verden er jeg mye mer sjenert enn her inne. Turte ikke en gang fremføre noe sang i en sangkonkurranse med to venninner over webcam i natt. Bare så det er sagt. Jeg er i virkeligheten nokså usikker og sjenert, og veldig tilbaketrukket, holder meg mye for meg selv. Og mye av det fordi jeg føler meg FOR umoden i forhold til folk flest... Det har dere vel latt merke til?

Er det noe dere vil vite om meg, add eller asperger? Eller noe annet som dere tror jeg kan svare på, just ask me, I want kill you! Just almost!

Ønsker alle en god natt...
Vi blogges!

Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-)
kiddys.blogg.no

Gratulerer med dagen alle som leser dette innlegget.
Dere lever alle i dag, og dere levde alle i går. Men morgendagen finnes ingen garanti på, ikke overhode.
Som i tvprogrammet "1000 way to die", så har også livet minst 1000 måter å dø på.

Livet er et spill, du er hovedpersonen i spillet ditt. Alt annet er bare en verktøykasse, noen assistenter og en ukontrolert bøtte med glovarmt, middels passende og til tider iskaldt vann! Metaforisk sett, off course!

Klokken er bare en illusjon, livet ditt er bare en illusjon. Det er egentlig revne likegyldig hva vi mennesker gjør. Vi dør alle en gang uansett, og når lokket er lagt på kommer det aldri lys igjen. Ikke et glimt.
Det er mulig du har en utrolig tøff dag i dag, at du alerede ser nok mørke, og skulle ønske at alt tok slutt. Kanskje har forholdet til den du elsker gått raka veien, kanskje har du fått sparken fra jobben, blitt mobbet på skolen, blitt uvenn med en venn, mistet noen du er glad i, brukket et bein, mistet mobiltelefonen din til 20 000 kroner i do, kanskje du sliter med spiseforestyrrelser, eller et annet syndrom eller en sykdom... Kanskje sitter du akkurat nå å bare drømmer deg bort, og ønsker å dø.



Vel, skal ta fokuset bort fra den mer depressive siden av livet nå.
Kanskje du ikke har det så verst, men føler livet er blitt et kjedelig repriseprogram? Du våkner opp i den samme sengen. Du spiser den samme frokosten, pusser tenna og går på skolen eller jobb og gjør det samme du har gjort i så mange år. I helgen skal du kanskje enten sitte hjemme med en film, eller ut med noen venner og ta "ett" glass øl, forså å ligge kvalm dagen derpå. Du har det ikke så ille kanskje, du bare er lei av det samme livet. Rutiner, gjentagelser. Et enda stort hjul.

Kanskje er du mer som meg, sitter mye alene? Jobber lite, og har lite kontakt med venner og andre mennesker generelt?
Eller kanskje er du en overarbeidet alene mor, du står opp tidlig og drar på jobben, og kommer sent hjem igjen, hver dag, også i helgene. Du jobber hver eneste dag, for at det skal finnes pålegg på brødskiven til ungene dine. Og du har fri kanskje ti dager i året! Og på de bruker du til møter, eller avtaler med venner som du har lovet, avtaler som ikke betyr så mye lenger, men du må bare gjøre det fordi du har lovet det, og ikke vil ha dårlig samvittighet. Enda du ikke syns det er så gøy. Du selv har det nesten aldri gøy eller bra lenger.



Eller kanskje du er en person som har akkurat nok fritid, og akkurat nok jobb. Men du velger å leve etter en bok, og etter en mann som du aldri har møtt. Som kansje har vært død, eller ikke aldri har eksistert. Du går i kirken fordi Jesus vil det, og fordi du ikke vil skuffe Jesus, fordi du er glad i Jesus, du elsker Jesus. Men kanskje har du begynt å tvile på at Jesus elsker deg... Nei, selvfølgelig har du ikke tvilt på det. Jesus elsker alle! Tross alt... Du har jo tross alt følt Jesus noen ganger, du har følt hans godhet, hans renhet. Han er i blant oss alle, du bare vet det! Det står jo i den hellige bok. Tross alt...

Nei, du er faktisk ikke religiøs, du er heller ikke overarbeidet, og du har nok fritid. Men du sliter likevel. Du har venner, du møter dem faktisk mer enn mange andre møter vennene sine. For ti minutter siden sto du foran speilet. Du sto og anstrengte deg for å få på deg den rette skjorte, den rette buksen, og lurer på om det er lenge siden du gikk til frisøren. Egentlig ser du faktisk utrolig flott ut i manges øyne, det har du fått hørt selv også, men tviler... Hva vet vel de? Du følte et lite ubehag i går, blant vennegjengen. Du følte at alt var så mye mer stille enn ellers, kanskje hadde du kledd deg feil? Det tror du, mens sannheten egentlig var at samtlige av vennene dine sliter enda mer enn du gjør, og har hatt en dårlig dag før dere alle møttes, og ingen vil snakke om noe! I årevis har du levd i frykt for å ikke være godnok, enten fordi media og samfunnet har blitt så stivt og strengt. Eller fordi at du for en stund tilbake hadde traumatiske opplevelser med noen som rakket ned på deg. Og nå har de vunnet ved at du har blitt mer som den, og alle andre.



Eller kanskje ikke det er deg heller? Kanskje du nettopp stakk en nål i huden din. Var tross alt en stund siden siste stikk nå. Forran deg ligger deg flasker overalt. Gamle klær som du ikke har vasket på en måned. Katta di ligger halvdau i ei skål og har fått alt for dårlig og lite næring. Du drakk deg dritings i går og skal nå sprute inn en ny dose heroin i årene, før du sniffer en liten stripe cola etterpå. Rusen er det eneste du lever for, venna dine har forlatt deg. Den eneste vennen du har nå er han feite overtatoverte gangsteren i Spygata. Du skjelver, er livredd for at purken skal rasere leiligheten din, avlive katten din helt, og kaste deg i fengsel for noen brekk du har gjort for å få råd til absolutt siste dose.

Det er også større sjanse for at ingen av disse beskrivelsene passer deg, men at du likevel ikke har det helt greit. Eller, er du en av de heldige i verden som har det utrolig godt. Du har akkurat nok av det du bryr deg om og det er lite du savner. Kanskje er du en av de ytterst få menneskene i verden som lever livet, gjør mye ut av livet. Gjør det som betyr noe for deg, enten det er å glede andre, gjøre mange sprøe og vulgære ting de fleste ikke tørr tenke på engang, eller kanskje din glede rett og slett er din religion? Jeg dømmer deg ikke for noe. Uansett hva slags liv du har, eller ikke har, jeg dømmer deg virkelig ikke! Men jeg vil du skal vite en ting, uansett hva du gjør, har gjort, og har opplevd, og opplever nå; Du er ikke alene om noe! Mange har opplevd alt du har opplevd før.

Men det var egentlig ikke poenget. Poenget er... Livet venter ikke. Du har kanskje gjort noen feil oppover åra, det har alle. Og kanskje har du tilfredsstilt de ønskene og drømmene du har svært lite, eller ikke i hele tatt. Det er ikke for sent akkurat nå. Men det kan være det i morgen. Har du noe du skulle ha gjort, ikke utsett det. Enten det er å treffe familien igjen, vennene dine, eller en annen stor drøm eller noe annet. Ikke vent, alt er mulig, det eneste du ikke kan er å leve for alltid!



Ønsker alle sammen en god og fin lørdagskveld. Ta godt vare på dere selv, og husk at livet er ikke alltid en dans på roser, det er også en dans på torner innimellom! Gi de menneskene dere er glade i en god klem ofte, fortell dem hva dere liker ved dem og fortell hvor mye de betyr for dere. Lev ut deres villeste drømmer, og ta vare på dere selv, deres helse og deres liv!

Vi blogges!

Reklame: Ta turen innom Kiddys fantastiske blogg. En 21 år ung jente som med en designer i maven! :-)
kiddys.blogg.no