Fremtiden er og blir som et fuktig glasshus overfylt med tåke og dugg. Man kan kanskje se et og annet, men det er stort sett nokså vanskelig å kunne se noe som helst alt for klart. Og med tanke på hvor mange erfaringer jeg nå har med å foreksempel grue meg til en ting, som så IKKE har skjedd fordi det i stede har hendt noe HELT ANNET, ja så er det igrunn ganske tullerusk at jeg fremdeles sløser bort så mye energi på å uro meg for en rekke nokså så spesifikke ting.
Det er blant annet ikke ingen hemmelighet at jo eldre man blir, jo mer øker muligheten for at man får et eller annet man rett og slett ikke vil ha. Kreft, demens, hjerteinfarkt, slag, nyrestein, ja hele forbanna morskaka. Slike ting man helst ikke skal sløse bort tiden man har som frisk (og noen lunde ung) på å tenke på, men som jeg har tatt meg selv i å tenke ganske mye på den siste tiden. Og det blir ikke akkurat bedre når først har begynt å ransake familietreet mitt..
Men jo da, selv om ganske mange i familien min, på både mor og far-siden, har vært offer for en del forskjellige ting som uten å overdrive skremmer meg en del, så er det likevel ingen garanti for at JEG får noen av disse tingene. For det første så var jo de aller fleste av de jeg vet om over en viss alder da de forskjellige tingene først kom. For det andre kommer jo heldigvis verden stadig litt nærmere den awesome oppfinnelsen innen medisin og jalla-jalla etter den andre. Og for det tredje, jeg er verken pappa, mamma, søsknene mine, onklene mine, eller tantene mine.
Og for det fjerde.. Ja så er det jo også en mulighet for at neste gang jeg går ut for å pese luft så har det klikket fullstendig for naboen som bestemmer seg for å slå inn skallen min med en ståldildo før jeg i hele tatt rekker å registrere noe som helst, og for å si det sånn.. Døden er jeg ikke så veldig bekymret for. Det er alle de forferdelige tingene man KAN bli utsatt for mens man enda lever jeg virkelig frykter, og så godt jeg kan PRØVER å ikke tenke for mye på..
Bekymrer du deg mye for sykdommer og slikt?
Hei på deg du har kjempefin blogg vil du se på diktene mine ❤️ Å hjerne følge meg på Min vei 😊 du har verdens fineste blogg eit godt innlegg ❤️ Ha ein fin dag videre😊 vil du følge diktene mine på ferden 🥰
Iver Valved Korsvik: Hei. Jeg skal VURDERE å vise deg og bloggen din respekt hvis du først kan gjøre det samme mot meg og min blogg, ved å i stede for å skamløst reklamere for deg selv, heller kan kommentere noe som faktisk er relevant for det blogginnlegget du akkurat har kommentert under.. :p
Haha off, jeg får nesten av angst av å tenke på angsten om det der. Jeg har arvet så sykt mye av farmor, og hun døde veldig tidlig av bryst kreft og masse andre ting stakkars. Heldigvis som du sier blir jo medisiner bedre og bedre, så det er håp når vi blir gamle å grå.. men udødelige blir vi nok aldri uansett dessverre :’D Min største frykt med døden er at folk må se på liket mitt etterpå.. Jeg føler meg skamfull over det. Ganske teit, ikke sant? Haha
selvverd: Så leit å høre. Vi får bare krysse både armer og tær på at du slipper å gå gjennom det samme som farmoren din.. <3
Akkurat når det kommer til udødelighet så er det ihvertfall ikke noe jeg STORT SETT ønsker meg (dvs. jeg har jo noen dager hvor jeg tenker det motsatte, men de er ikke akkurat i flertall for tiden). For en gang vil jo solen slutte å eksistere, og.. Ja, jeg vil helt ærlig neppe ønske å være i livet når det skjer, for å si det sånn 😮
Haha jeg tenker også på det med sola noen ganger, men jeg tror kanskje at planeten er død lenge før sola dør.. en 3 eller 4 verdenskrig, who knows :’D Det hadde vært kjipt å være udødelig da uansett.. Om det hadde funnet andre planeter der ute med liv, hadde det vært en helt annen sak igjen da.. Med teknologien våres kan man jo kanskje lage noen syke romskip etter hvert. (jeg skravler så sykt mye)
Jøss snakk om timing! Tenker veldig mye på dette nå, så mye at jeg blir deprimert. Kjipt å tenke på at til syvende og sist vil noe som dette skje før eller siden! Har vært litt ute av meg de siste dagene pga det fordi det har vært et brått dødsfall i familien pga dette. Benmargskreft.. enken til min bestefar fikk lide for det nå i sommer etter å ha hatt det i to år pluss noe hjerteflimmer og annet svineri.. plutselig full kollaps og død etter noen dager på sykehus… Besøkte henne to timer før hun gikk bort, det var forferdelig. Så ikke fredelig ut i det hele tatt! Hvis/Når jeg dør så vil jeg gjøre det ute, mens jeg står. Aldri på sykehus. Håper jeg ikke ble for intens i denne kommentaren.
Dark Elf: Nja, det er ikke sikkert det vil skje noe særlig da, sånn utenom det helt, helt uungåelige som at forbrenningen blir dårligere, sammen med synet, hørselen og, ja.. Du vet. Eller.. Helt uungåelig er ikke nødvendigvis det heller, da jeg ihvertfall har et visst håp om at alderdom faktisk kan stanses en dag, og at det mer er et spørsmål om når enn hvis! 🙂
Men skjønner meget godt at dette plager deg, da det som sagt uroer meg noe også for tiden.. Ja, nei, du er ihvertfall ikke alene om denne frykten, for å si det sånn.