Da jeg først begynte å blogge fast for 7-8 år siden fikk jeg raskt både en del bloggvenner og blogg”fiender”, samt kjennskap til bloggere jeg bare likte å følge. Og når jeg ser meg tilbake er det med noe blandede følelser. For flere av de jeg hadde kontakt med da, eller bare fulgte, har for lengst lagt ned blogglivet sitt i dag. Og ikke alle disse er folk jeg har kontakt med lengre per dags dato heller, av forskjellige grunner. Men heldigvis så er det NOEN som fremdeles står igjen fra den gang da, som en dag i dag er aktiv med blogg, og blant de finner vi den meget reflekterte, halvgærne (i positiv forstand!) og ikke minst modige Jessica Waldorf, som jeg nå har fått gleden av å gjøre et aldri så lite intervju med! ^^
Og for de av dere som har fulgt meg siden så og si siden starten, så er det nok en kjent sak at intervjuet dere nå skal få lese ikke bestandig har vært en selvfølge at jeg skulle gjøre. For det var en gang en “litt” fordomsfull og TRANGSYNT Aylar Kuklinski som tett og ofte kunne bruke både tid og krefter på å “slakte” andre bloggere, og da spesielt unge jenter med et visst image og rykte. Og dessverre, og dette skammer jeg meg litt over en dag i dag, så var Jessica en av de som fikk gjennomgå litt her inne den gangen. Men heldigvis – ting har forandret seg siden den gang. Jeg har omsider fått kastet de store, tunge skyggelappene, og med tiden innsett hvilken fantastisk person Jessica virkelig er.
Men jau, nå er det nok om meg og mine gamle synder, kviser og fordommer. Kjære alle lesere, her har dere Jessica Waldorf! ^^
Foto: livingdoll.se
Først av alt, takk for at du ville stille til dette intervjuet – hvordan går det med deg for tiden?
– Takk som spør! Her går det supert!
Gjennom alle årene du har hatt blogg har det tydeligvis vært en del som har latt seg provosere. Hvilke ting har du fått aller mest refs for?
– Det må nok være alt som har med vekt å gjøre. Etter å ha slitt med å gå ned i vekt i flere år, fant jeg som nittenåring en metode som fikk kiloene til å rase av, og konkluderte raskt med at dette kunne være til hjelp for andre i samme situasjon også. Dermed delte jeg dietten og treningsplanen min på bloggen, samt før – og ettervekt, noe som ikke ble særlig godt mottatt. Mange mente metoden min var alt for ekstrem og nærmest en “oppskrift på anoreksi”. I ettertid har jeg heldigvis fått et mye sunnere syn på saken og forstår at det jeg drev med faktisk var helt sykt. Det forsto jeg dessverre ikke den gang.
Og mens vi er inne på “provoserende bloggere” – hvilke bloggere har provosert DEG mest gjennom alle tider?
– Kristina Andersen, Ida Wulff og Rannveig Heitmann.
Fins det noe du per dags dato tenker at du ikke vil komme til å blogge om noen sinne, what so ever?
– Nei, det tror jeg ikke. For fem år siden ville jeg sagt at jeg aldri kom til å vise meg toppløs på bloggen, men vi ser jo hvordan det gikk. Haha.
Hvordan takler du det når de aller verste av de verste kommentarene først kommer inn?
– Jeg tenker slik at ingen mennesker som har det bra med seg selv, bruker tiden sin til å hakke på fremmede mennesker. Folk hakker på hverandre av tre grunner: 1) de vil ha oppmerksomhet. 2) De har det så ille med seg selv at den eneste måten de kan føle seg bedre på, er å finne feil hos andre, eller 3) vedkommende man hakker på har gjort noe ugreit. Jeg vet med meg selv at jeg aldri har vært slem mot noen, ergo hakker folk på meg enten fordi de vil ha oppmerksomhet, eller fordi de ikke har det bra med seg selv. I begge tilfeller handler det ikke egentlig om meg, og derfor tar jeg det heller ikke til meg.
Hva føler du er de(n) største forskjellen(e) på bloggeren Jessica Waldorf i dag, kontra bloggeren Jessica Waldorf for fem år siden?
– Den største forskjellen er vel at jeg for fem år siden blogget mest for lesernes del. Jeg ønsket oppmerksomhet og bekreftelse fra andre mennesker fordi det var noe jeg fikk særdeles lite av privat, og vinklet derfor gjerne blogginnleggene mine slik at de fremsto mer underholdende enn de egentlig var. Hendelser ble fremstilt mer dramatisk, meninger ble ytret mye krassere, og overskriftene var for det meste provoserende. I dag er jeg trygg på meg selv og føler ikke lengre jeg trenger å “tigge etter” oppmerksomhet på samme måte. Bloggen min i dag viser et ærlig bilde av livet mitt og meningene mine, og er ikke vinklet for å skape drama.
DERSOM du fikk muligheten til å reise tilbake i tid for å gi en beskjed til deg selv – hvor langt tilbake ville du ha dratt, og HVA ville du ha sagt til deg selv?
– Godt spørsmål. Jeg ville dratt tilbake til sommeren 2008, til onsdagen før sommerferien var over, og fortalt meg selv at den venninnen jeg hang sammen med den dagen, og som jeg var så uendelig glad i, hadde planer om å ta livet av seg. Hadde jeg visst at den dagen ville bli siste gang jeg så henne i live, ville jeg aldri sluppet henne av syne.
Hva mener du er det aller mest positive med bloggnorge per dags dato?
– At flere bloggere tør å snakke om psykisk helse, diagnoser og andre problemer. For bare noen års tid tilbake skulle man male et slags glansbilde av virkeligheten, der alt handlet om å se bra ut, reise mye,være lykkelig og ha masse penger. Nå, derimot, er det helt innafor å fortelle at man har vaginisme, angst og det som ellers er. Det liker jeg. Det er et veldig stort steg i riktig retning, og forhåpentligvis påvirker det yngre jenter og gutter til å tørre å prate med lege, psykolog, foreldre og / eller hverandre dersom de har et problem.
Og hva mener du er det absolutt mest negative?
– At mange bloggere svindler leserne sine. Alle påstår at deres meninger ikke er til salgs, likevel ser vi ofte at de mest populære bloggerne roser tannbleking og betakaroten-piller opp i skyene. Dette til tross for at tannblekingen som selges i Norge ikke inneholder blekemiddel, og at betakaroten slettes ikke gjør deg brun, men farger leveren gul innenfra og dermed gir huden et gulskjær. At betakaroten også er kreftfremkallende og ikke bør brukes av røykere, nevner de heller ikke et ord om. Her snakker vi altså om å bevisst lure sine – ofte svært unge – følgere til å bruke penger på noe som ikke gjør annet enn skade på kroppene deres, og det er absolutt ikke ok!
Hvor ofte er du innom andres blogger, og hvilke blogger følger du?
– Jeg leser sjeldent blogger, men forsøker å holde meg oppdatert i alle fall månedtlig. Da er jeg innom din, stina.blogg.no og mammasom16.blogg.no. Dette er de eneste jeg leser “fast”, men det hender jeg er innom andre blogger også.
Hvem eller hva er din aller største inspirasjon i livet?
– Det høres nok rart ut, men det er faktisk meg selv. Jeg forsøker alltid å være bedre enn den personen jeg var dagen i forveien, og sammenligner meg ikke med andre.
La oss si at det finnes en gud, og at det er “bare” én gud. Plutselig en dag tar gud ferie, og bestemmer seg så for å la deg ta over fullstendig for en ukes tid. Hva ville du brukt denne uken til?
– Hohoho, det skulle vært artig! Det første jeg ville gjort er å vise meg for menneskeheten, så de fikk et bevis på at gud faktisk eksisterte. Deretter ville jeg bedt alle gå hjem og brenne bibelen sin, med klar beskjed om at dette slettes ikke er guds ord og at jeg ikke kan stå for et eneste ord som er skrevet i den. Jeg ville fortalt mennesker at det spiller ingen rolle hvem du har sex med, så lenge dere begge er single og villige. At du ikke kommer til helvete for å ha sex med noen av samme kjønn, eller utenfor ekteskap. At helvete er et sted for dem som begår seksuelle overgrep, er utro mot partnerne sine, mobber, misbruker sin maktposisjon og lignende ondskap. Jeg ville også bedt dem om å ikke gi penger til kirken, men til de fattige.
Videre ville jeg oppfordret dem til å lære bort kjærlighet og medmenneskelighet, istedenfor religion. Å elske verden de har blitt gitt, og hver eneste skapning i den, og jobbe for å bevare planeten, istedenfor å ødelegge den. Jeg ville sagt man ikke trenger å gå i kirken for å prate med gud, men at man like gjerne kan gjøre det hjemme i sitt eget hus.
Viktigst av alt, ville jeg sagt at man ikke skal be om mirakler dersom man selv har muligheten til å være miraklet som trengs. Ikke be om at et mirakel skal redde det syke barnet – ta ham med til sykehus og skaff ham profesjonell hjelp isteden! Ikke be om at et mirakel skal gjøre slutt på fattigdom, men vær selv den som kjøper mindre, så du har mer å gi. Så lenge noen tar mer, vil andre alltid ha mindre. At så lenge du er en god person og gjør ditt beste for å gjøre verden til et bedre sted, har du ingenting å frykte, for jeg som gud ville passe på deg. Er du derimot egoistisk og slem, tenker kun på deg selv og ødelegger for andre for din egen vinning, ville jeg vende deg ryggen, slik du har vendt ryggen til meg.
Til slutt ville jeg reddet dem som fortjente det: Kurert den syke fireåringen med kreft, og gitt hans kreft til en voldtektsmann isteden. Fjernet blindheten fra den snille, gamle damen, og gitt den til et nettroll isteden, og så videre.
Jeg ville brukt mine syv dager som gud på å gjøre verden til et bedre sted, og håpe at den ble værende slik.
Dersom du skulle blitt bestevenn med en dukke som viste seg å være lys levende, og du måtte velge mellom Annabelle, Barbie og Woody (“Toy Story”), hvem ville du gått for da, og hvorfor?
– Hmm.. Det måtte nok blitt Barbie. Hun virker ganske kul, i alle fall i filmene. Toy Story husker jeg i grunn ikke så mye av, ettersom det er år og dag siden jeg så den. Annabelle må jobbe med imaget sitt. Hun er jo ikke hyggelig i det hele tatt! :p
Du skal strande en øde øy på ubestemt tid. Du aner ingen ting om denne øya på forhånd, og for av en eller annen grunn bare lov til å ta med deg 3 ting, døde eller levende. Hva og/ eller hvem ville du ha tatt med?
– Kjæresten min, telt og kniv.
Og helt til slutt: Hvor ser du deg selv om 10 år?
– Om ti år er jeg 38 år, og har forhåpentligvis giftet meg, bosatt meg i hus, og klart å overtale mannen til at det ville være koselig med enda flere katter!
Tusen, tusen takk til deg Jessica som ville stille opp på dette intervjuet. Som nevnt litt tidligere i chat så er dette et intervju jeg har hatt lyst til å gjøre en god stund nå, men som jeg ikke helt har fått meg til å spørre deg om, litt på grunn av noen av de tidligere omtalene jeg kom ut med for noen år siden, men også fordi det alltid føles litt skummelt å skulle intervjue noen som man innerst innen faktisk har såpass respekt for en dag i dag. Det har vært en ære å nå omsider fått lov til å intervjue deg, rett og slett.
Og til alle dere andre. Hvis dere ikke følger bloggen til Jessica enda, så kan dere lett gjøre det ved å klikke her – god fornøyelse! ^^
Stay goregeous!
Hei! Du er utrolig flink til å skrive, og jeg likte dette intervjuet veldig godt! Du skulle blitt journalist, jeg tuller ikke!!!! 🙂 Du er så flink til å skrive, og denne bloggen fikk jeg veldig lyst til å følge selv. 🙂 Tusen takk for et flott innlegg, bra jobba!!! 😀 Skulle du trenge å intervjue noen, så bare å komme å spørre meg! klem
samfunnet: Takk for det! Når det kommer til det med journalist så er jeg litt usikker på hvorvidt jeg ville trivdes som det eller ikke da jeg er veeeldig sær på hva jeg trives å bruke tid på å skrive om og sånn, og ikke. Foretrekker når jeg kan bestemme heeelt selv, sånn som her inne på bloggen. Men ellers tusen takk nok en gang 🙂
Jessica er absolutt ei flott jente med en fin-fin blogg som ihvertfall jeg syns at folk godt kan ta en titt innom. Hun har drevet med blogg leeenge, så hun vet hva hun holder på med ihvertfall, for å si det sånn! ^^
Flott intervju 🙂 Jeg er inne hos Jessica innimellom faktisk 😀
Elevele: Takk! ^^ Så bra, hun fortjener absolutt de leserne hun kan få!!