hits


0
15.07.2018, 08:08

ADVARSEL: Dette innlegget kan for enkelte virke noe depressivt og dystert. Hvis du for tiden sliter med, eller nokså nylig har slitt med depresjon og dystert tankemønster er dette innlegget kanskje ikke noe du bør lese med det aller første. Leses på eget ansvar.




Foto er hentet fra: pixabay.com

Har du noen gang hørt om karusell-gutten? Jimmy Crack var hans navn. Som barn gikk Jimmy mye for seg selv. Og rett som det var sto han utenfor byens store tivoli mens han drømte seg bort og glante på alle de andre barna som helt sikkert hadde det ti tusen ganger morsommere enn han selv, fordi de hadde hverandre, og de hadde alle en plass på karusellen. Jimmy derimot hadde bare seg selv, ja og så et par fantasivenner. Men han var ikke dum, han visste innerst inne at de ikke teltes, ikke egentlig, fordi de fantes bare i hans hode. De hadde riktignok aldri sveket han. De snakket aldri dritt bak ryggen på han, og de holdt han aldri for hån når han dukket opp i et par teite filler foreldrene hans hadde tvunget på han. Men igjen, de var jo bare fantasi. De var ikke ekte.

Natt og dag gikk han rundt i sitt eget hode og bare drømte om å en dag få muligheten til å ta den samme store karusellen som alle de andre barna. Han visste aldri helt sikkert hvorfor, men det hele virket av en eller annen grunn bare så spennende, så annerledes fra det lille han selv kjente til og hadde prøvd. Og hvis han bare turte å sette seg på den samme karusellen som alle de andre trengte han ikke Ken og Morten mer, eller noen av de andre fantasi-skapningene fantasien hans hadde skapt. Da kunne ting endelig skje mer på ekte. Da kunne han slutte å drømme, slutte å fantaser, og i stede leve helt på ordentlig som alle andre. Som alle de normale barna i byen.


Foto er hentet fra: pixabay.com

Ettersom årene gikk begynte Jimmy stadig å kjenne seg litt tøffere. Og til slutt kom endelig den store dagen han hadde ventet på så lenge, dagen hvor han omsider hadde klart å samle til seg nok mot. Så han slengte på seg noen klær, pusset tennene, og løp så ut for å endelig kunne sitte med på den store karusellen. Men i det samme han var fremme og karusellen hadde begynt å spinne kjente Jimmy fort at han var begynt å bli litt uvel. Det var da slettes ikke sånn det skulle være? Joda, det var litt gøy også, men etter en liten stund kjente Jimmy at han hadde fått nok. Han ville av. Han ville tilbake til alt det trygge, alle fantasi-vennene, alle luftslottene. Men nei, nå var det for sent.

"Du er en av oss nå", ropte Ole Marius som satt rett ved siden. "Nå er du endelig blant de normale", skrek Mari Ann som satt fem seter unna. "Jeg vet du syns det virker rart, men du lærer å venne deg til det etter hvert". "Er det ikke litt deilig også? Jeg mener nå trenger du ikke dikte opp vennene dine mer. Greit nok, det er ingen av oss som egentlig liker deg noe særlig, men fordelen med oss er at vi er veldig god til å late som, og vi er i det minste for real!". "Haha, du er så dum du!". "Ikke ta deg nær av det. Du lærer deg å leve med det etterhvert, som Karsten nettopp sa. Vi sårer kanskje følelsene dine, men vi er i det minste ikke noe dum fantasi". Jimmy ville av. Han ville av nå, men han var nærmest lenket fast til karusellen, og den ville simpelthen ikke stoppe.


Foto er hentet fra: pixabay.com

Etter et par år hadde barna på karusellen stadig blitt færre, og færre. Noen hadde vært litt uheldige med sikkerhetsbeltene og ramlet ut helt ufrivillig, mens andre hadde fått nok og funnet en måte å komme seg ut på. "Det er slikt som skjer. Hva hadde du egentlig trodd? At alle skulle smile og le sammen i fellesskap helt inn i evigheten?". "Jeg vet det er brutalt, men sånn er det bare. Karusell er ikke for alle. Noen faller simpelthen av før den en dag stopper av seg selv, ja også er det de som bare ikke takler det mer, og finner en måte å hoppe av på. Du må bare venne deg til det du som alle oss andre. Hvilke andre valg har du egentlig? Ja nettopp, ja. Ingen tingen!".

På dette tidspunktet var Jimmy så svimmel som han aldri hadde vært før, men det var ikke stort annet å gjøre enn å vente på at karusellen en dag skulle stoppe, av seg selv.



#tivoli #karusell #livet #samfunn #samfunnet #skjebnen #normalen #outsider #outsideren #ensomhet #angst #frykt #psykiskhelse #fantasi #drømmer #fantasivenner #håp #glede


Doner en dråpe blod

Aylar Von Kuklinski




I know that I`m not so beautiful, sweet and pretty... BUT, I still belivie in myselv, and I know who I am. Do you?



FORSIDE





Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...