Bildet er tatt fra: pixabay.com
Hvor hardt samfunnet velger å straffe ELLER belønne deg er sjeldent spesielt tilfeldig. For hvis du tror at det ikke er så farlig hvem du er, hvem du har blant nærmeste omgangskrets, hvordan du ser ut, eller hva du måtte tjene – ja så tar du så til de grader feil.
Foreksempel: La oss si at du er mer av den negative typen som liker å blogge om ting som irriterer deg, at du er en såkalt “syteblogger”. Da vil det alltid være de som kommenterer: “herregud, ta deg sammen!! Det finnes faktisk verre ting her i verden”. Men har du litt ustelte tenner, noe uren hud, kanskje et ekstra lag med fett på kroppen, og til og med født kvinne på 30 år eller mer, ja så er oddsene dessverre større for at du får mer hat enn om akkurat den samme bloggen hadde vært gjort av en mann med hvite, fine tenner,pen hud, og en slank, veltrent kropp.
Et annet eksempel: Du skal til å holde tale for en større befolkning. Du bestemmer deg for å dra en litt dårlig vits. En ganske tørr og igrunn veldig kjedelig vits. Du skal HELST være nokså høyt oppe for at mulighetene for at folk faktisk kommer til å le “ærlig” i en slik situasjon. Du skal HELST være nokså godt likt fra før av for at det hele ikke skal bli bare kleint, for at folk faktisk ikke bare skal le, men for at latteren også ikke skal være spesielt tilgjort. Er du derimot den litt ukjente vaktmesteren med litt dårlig hygiene. Han som ikke har 5000 følgere på Instagram, men kanskje bare 10. Ja da er det ikke sikkert det hjelper om vitsen er spesielt god en gang.
Bildet er tatt fra: pixabay.com
Vi vil helst ikke innrømme dette for oss selv. Men hvor hardt vi dømmer, belønner eller straffer har ikke nødvendigvis sånn alt for mye å gjøre med DET han eller hun har gjort, eller gjør der og da. For dessverre så lønner det seg (stort sett) enda å være mann en rekke steder enn en kvinne. Folk forhåndsdømmer deg gjerne MYE raskere om huden din er noe mørk i stede for noe lys. Og er du det man kan kalle for litt en litt tykk person med kortere hår, ja så skal det (igjen! – stort sett) en del mindre til for å bli hatet på enn om du heller hadde vært en mer slank person med et lengre (og velstelt) hår.
Jeg vet alt dette fordi jeg blant annet tenker, og er slik selv. Det har jeg ingen problemer med å innrømme, selv om jeg helst skulle sett at virkeligheten var en annen. Jeg er som de aller fleste der ute LANGT MER overfladisk enn jeg strengt talt skulle ønske.
Er det greit at det er sånn?
Kjenner dere dere igjen?
#samfunn #fordommer #kropp #helse #ytelse #hat #overfladisk #status #kvinner #menn #urettferdig #overflødig #latter #kjærlighet #ærlighet #virkelighet #mennesker #folkflest #nå
Du er meget ærlig der ja. Overskriften er meget dristig. Selv ser jeg bort fra utseende på mennesker, da oppførselen er det jeg legger merke til. Verden er vel slik at de vellykkede kommer lengre enn de som er mindre vellykkede. Sånn har det alltid vært, og slik vil det alltid komme til å bli.
due: Jepp, ser ikke noe god grunn til å late som noe annet. Selvfølgelig, hvis jeg hadde påstått at jeg ikke brydde meg noe om disse tingene i hele tatt som så veldig mange andre gjør, så hadde det kanskje resultert i at enkelte hadde likt meg litt bedre. Dvs. de hadde ihvertfall likt en side av meg som ikke var ekte, og det er jeg ikke interessert i.
Så da velger jeg heller å si det som det er. Jeg som de aller, aller fleste på denne planeten dømmer og “belønner” folk litt ekstra utifra fasong, hudfarve, etnisitet, hår og etc. Dessverre.
Desverre har du helt rett i det du sier..
Noen av disse gruppene endres imidlertid med tidens gang, mens andre står urokkelig uavhengig av tider & trender. Kvinnesynet er heldigvis i god gang med å utvide seg fra det snevre ungdomsidealet takket være fenomen som 90 -tallsmodellene som fremdeles holder stand & ‘husmødrene’ i ‘Real housewives in …’ Jeg er selv et lysende eksempel på denne utviklingen ved at den muliggjorde et ‘æcomeback’ som modell som ville vært hinsides realistisk kun 10-15 år tidligere.
På minus-siden er det desverre intet nytt under solen hva angår forskjellen som gjøres på bakgrunn av yrke & økonomi..
Jeg må nok desverre oxo bare erkjenne at jeg heller ikke er upåvirket av slike ytre faktorer. Jeg prøver imidlertid å være bevisst på det, noe som forhåpentligvis har en viss effekt med ditto forbedringspotensiale..
Først av alt, veldig provoserende overskrift (men det var vell hensikten også med tanke på innholdet) 😉
Men joda, vi er ofte mer overfladiske enn vi skulle ønske. Men jeg tror til syvende og sist er vi det ikke. Det overfladiske er nok mer et førsteintrykk.
Gry Henriksen: Ja, dessverre. Og du er absolutt og heldigvis inne på noe når det kommer til kvinnesynet. Hvis man f.eks ønsker en filmatisk tidsreise som bevis på det kan man blant annet se gjennom samtlige av James Bond-filmene.
James Bond har alltid hatt en elsk-hat forhold til kvinner grunnet at han ble ganske røft sveket og lurt av en kvinne som sto han veldig, veldig nær i begynnelsen av sin karriere. Men likevel. Hvis man ser gjennom de par første filmene til Sean Connery, og deretter de aller siste til Daniel Craig. Det har faktisk skjedd en merkbar forandring. Heldigvis.
Og når det kommer til det aller siste du skrev angående å være bevisst på disse forhånds-fordømmelsene så er det også noe jeg ihvertfall tror jeg er ganske flink på å “vokte meg” litt for, stort sett. For jeg vil jo ikke være han kødden som dømmer og lar diverse muligheter gå fra meg grunnet et noe skjevt, og i verste fall helt feilaktig førsteinntrykk.
I r l i n: Det skjønner jeg godt at du synes, og det var også meningen ja. Og tja, hva skal jeg egentlig si på det. Jeg “lider” igrunn litt av det stadig omtalte “mye vil ha mer”-“syndromet”. Statistisk sett har jeg stort sett mellom 120-150 norske lesere innom bloggen daglig, noen ganger litt over 200 (og NOEN andre ganger over et par tusen xD..). Og for meg som stadig (noe overfladisk som jeg er) drømmer om å havne et sted på toppen, forså å bli værende der, ihvertfall for en viss periode, så.. Jeg føler altså jeg må krydre bloggen min litt mer nå om dagen enn hva jeg f.eks gjorde for et halvår tilbake da jeg stort sett hadde mellom 80-110 norske lesere hver dag – en tid hvor jeg blant annet brukte en del “snillere” overskrifter enn hva jeg har gjort nå i det siste.
Men for ordens skyld: Jeg mener virkelig IKKE at ingen liker lubne, mørkhudede kvinner. Bare så det er helt, helt klart. 🙂 Og jeg mener heller ikke at jeg ikke gjør det. Som sagt bare en litt billig og kanskje noe desperat(?) overskrift i håp om å nå frem til enda flere folk enn jeg gjør per dags dato.
Når det kommer til det siste der så er det noe jeg skulle ønske at jeg tenkte litt mer på nå når jeg skrev og la ut dette innlegget i går formiddag. For jammen er det en del mennesker jeg har forhåndsdømt litt i starten basert på blant annet utseendet, alder, og til og med kjønn (har stort sett helst foretrukket å henge med jenter nesten hele livet, da jeg blant annet hadde et ganske anstrengende forhold til en del gutter når jeg var mindre som mobbet meg en god del, og da var det stort sett jentene som støttet og trøstet meg. Noe som ihvertfall har hatt en del å si med tanke på hvilket kjønn jeg helst har plukket venner og bekjente fra i ettertiden), bare for å nevne noe. Men STORT SETT så har de tingene gått over ganske fort, altså de feilaktige inntrykkene jeg måtte ha hatt. Og har vi ikke klart å bli venner, så har ikke det vært på grunn av vedkommendes underliv, hudfarve, livssyn, alder, eller kroppsfasong, men først og fremst grunnet vedkommendes oppførsel, eller kanskje aller helst: mangel på oppførsel.
Hva er galt med å forhåndsdømme? Det sparer folk ofte for mye tid. Det som er negativt er om man ikke er villig til å endre syn i ettertid. Om jeg ser på tv så er det meste bygget opp rundt forhåndsdømming på samme måte som samfunnet vårt er det: F.eks Joey i Friends. Alle kan forstå etter 10 sekund at det er meningen at han skal være den sjarmerende, litt dumme mannen som har draget på kvinner. Om vi ikke forhåndsdømte så måtte alle serier gi oss total bakgrunn for alle personene, gitt oss fyldig referat av deres følelsesliv/utdanning/humor osv. Det hadde tatt mye tid….
Forhåndsdømming sparer oss for mye tid. Det å tviholde på den dømmingen er det som er negativt.
Anonym: Det er ikke det at det nødvendigvis er så galt, men jeg syns likevel at det er litt dumt at vi er skrudd sammen sånn, da jeg tenker litt som så at den som fordømmer fordummer, liksom.
Men når det igjen er sagt så er jeg helt med på det du skriver her nå om at det viktigste er selvfølgelig at man ikke tviholder på sine eventuelle feilaktige inntrykk/ bestemmelser over tid.
Når det kommer til den Friends-referansen så.. Jeg har aldri sett noe særlig på Friends. Så litt usikker på hvem Joey er xD Men når det gjelder det andre du skriver om tv-serier mer generelt så er jeg ihvertfall ikke helt enig med deg igjen. For det finnes en del tv-serier hvor hvem han og hun og hun og han er har noe å si i hele tatt. I Happy Three Friends f.eks er alt sånt igrunn totalt irrelevant slik jeg ser det, bare for å nevne ET eksempel.