Konfliktene bare de aller færreste kjenner til


Bildet er tatt fra: pixabay.com

Først og fremst vil jeg bare få sagt at jeg på ingen måte er i nærheten av å befinne meg på mitt livs verste stadie nå. Men likevel er det et par ting jeg har holdt noe igjen på en stund. I går kveld fant jeg ut at tiden var moden for å bytte profilbilde på Facebook igjen, og nok en gang var det INGEN som hadde reagert på det etter at den første timen var gått. Da ble det nok en runde med meg selv og mitt i den stadig så kalde kjelleren, og det ble ikke akkurat bedre av at jeg igjen hadde reklamert for bilde-byttet på blant annet Snapchat (My Story), at jeg merket meg flere navn på flere nære venner og familiemedlemmer som hadde sett posten – samtidig som ingen av de hadde ofret bildet så mye som et eneste lite museklikk. Ikke noen tommel opp, ikke et eneste hjerte, ikke en gang et sint fjes. Ikke et eneste et. Ingenting.

Slikt gjør vondt. Jeg tror egentlig ingen av de som kjenner meg sånn noen lunde vet hvor vondt dette faktisk er for meg, men det føles der og da ut som et lite svik, som et hardt slag i magen vær eneste gang. Men igjen så kan jeg ikke si at jeg klandrer folk heller. For jeg selv av den oppfatning av at man skal ikke like og kommentere på hva som helst, og folk bør heller ikke reagere og kommentere på ting bare fordi ting er lagt ut av nære venner av seg. Såpass ærlig og bevisst må man liksom være. Så når jeg ikke helt oppnår den responsen jeg hadde håpet på står det ene og alene på meg selv. Det jeg legger ut, det jeg gjør er ikke bra nok, rett og slett. JEG er ikke bra nok, så da må jeg bare først som sist igjen ta meg selv i nakkeskinnet, og jobbe videre med å forbedre meg som både medmenneske og “kunstner”.


Bildet er tatt fra: pixabay.com

Men ja, det med profilbildet mitt var jo i går. Men som sagt har det egentlig vært litt vanskelig i en lengre periode nå, grunnet  helt andre ting som ikke har noe som helst med min hobby og liv i sosiale media å gjøre. Det har vært ting som har opptatt tankene mine egentlig ganske så lenge. Ting som til tider føles så utfordrende at de har gått på bekostning av livskvaliteten min tvers gjennom. Ting jeg faktisk kan gjøre noe med, men som jeg foreløpig ikke har våget å ta helt tak i, fordi jeg frykter konsekvensene. Akkurat nå er det først og fremst jeg som lider pga disse tingene, og hvis jeg først skulle ta ordentlig tak i dem, ja så er det en viss sjanse for at jeg bare gjør vondt enda litt verre for meg selv. Samtidig som jeg også vil risikere å såre noen andre. Forhåpentligvis har jeg kanskje overanalysert ting litt vel mye (igjen), men enn så lenge er det ikke en sjanse jeg har vært særlig villig til å ta.. Enn så lenge får jeg prøve så godt jeg kan, å lide mest mulig i stillhet..

Stay goregeous!


#psykiskhelse #tanker #depresjon #depressiv #selvforakt #problemer #problembarn #samfunn #sosialemedia #uoverensstemmelser #bråk #konflikter #konfliktsky #fremtiden #bekymringer

7 kommentarer
    1. trist å høre hvordan du har det og hvordan verden er blitt, jeg selv har opplevd gang på gang, nettopp det du beskriver her, at man prøver å fiffe seg litt opp og bli litt staselig og vil lage et nytt bilde, også legger man det ut, også er det ingen som viser interesse eller bryr seg på noen som helst måte. det gjør veldig vondt og er utrolig smertefullt langt inn til hjerterota. har virkelig verden blitt så kald, kynisk og overfladig at vi ikke kan ta oss 5 minutter og koble oss fra hverdagens stress og mas og faktisk anerkjenne de som ikke har det så greit. jeg mener at å gi komplimenter og rose en person aldri kan skade noen, det kan faktisk hjelpe noen i veldig stor grad, uten at man trenger å være klar over det selv, og det beste er at det er helt gratis å gi komplimenter, det koster så lite, det kan være alt fra bare et lite smil eller blunk, eller et hei på gaten eller en lang og fin klem, det å vise litt medmenneskelig og bare ta seg tid til å bry seg om de som er rundt seg er en veldig fin egenskap, som dessverre veldig mange mennesker mangler i dagens moderne samfunn.
      Du skal vite at selv om jeg ikke har en anelse om hvem du er eller hvor du kommer fra, så bryr jeg meg om deg som person og menneske. Jeg føler at du er veldig viktig for meg som person, og vi trenger deg her i dette livet. du er en ressurs (hjelp) på en veldig stor måte. ikke bare for meg, men helt sikkert for mange andre som er i samme situasjon mer eller mindre.
      Jeg heier på deg og jeg har troen på at ting vil ordne seg for deg.
      jeg ser opp til deg :). Du gjør verden til et bedre sted
      Du skriver så mange gode, sterke og emosjonelle innlegg, og jeg føler at jeg har et lyspunkt i hverdagen gjennom din blogg, og det er å få muligheten til å lese dine innlegg hvor du deler dine tanker og refleksjoner.
      Tusen takk for at du er her 🙂

    2. Joachim Hovland Vik: Med fare for å virke krenkende nå sånn med tanke på blasfemi og alt det der. HALLELUJAH!

      Har ikke tenkt så veldig på alt det du skrev her nå, men jeg er dessverre litt for enig. Nå skal det sies at jeg er såpass selvreflektert at jeg vet jeg kan være en ganske så slitsom og forvokst drittunge til tider (ingen vits i å motsi meg på det, jeg ER det!), og jeg skal ikke akkurat si at ganske mange av de på vennelista mi nok har en grunn til å ikke følge meg og sånn lengre (usikker på om jeg hadde orket det selv nemlig xD), men akkurat når det kommer til det med at verden er blitt et kaldt sted å være.. Der er jeg enig.

      Usikker på om det er så mye verre nå kontra for noen år tilbake, da verden igrunn alltid har vært et svært og rundt rasshøl etter min mening, med litt glitter og diverse i ny og ne, men.. Ja, verden kunne definitivt ha godt av å bli oppvarmet litt, og da tenker jeg ikke på den typen som fører til alle de forbaska klimaendringene og sånn, som jeg ikke kan si at jeg er så veldig fan av..

      Hyggelig at du liker bloggen min.

      Forresten: Hva skjedde med den bloggen du kommenterte fra i går?

    3. fikk bare hat og dritmeldinger fra folk, derfor også en grunn til det jeg skrev. godt å se at ikke alle mennesker er rasshøl, godt å se at noen faktisk har et hjerte og greier å vise medmenneskelighet

    4. Joachim Hovland Vik: Nytter ikke å legge ned en blogg forså å opprette ny om man vil unngå det, dessverre.

      Hvis man vil unngå sånne kommentarer får man enten bare stenge kommentarfeltet helt. Eller la være å ha blogg i hele tatt. For så lenge man har en blogg med åpent kommentarfelt vil det alltid være noen fra tid til annen som vil benytte seg av muligheten til å skrive noe som ikke er så veldig snilt eller hyggelig.

      Samme hvilket kjønn man tilhører, hvordan man ser ut, hva man tror på eller ikke tror på, og uansett hudfarve.. Alle som bloggere vil komme til å oppleve å motta dritt fra tid til annen, samme hva.

      Så, ikke at jeg har noe med det. Men det beste er egentlig bare å heve seg over akkurat det så godt man kan, eller å altså bare ikke ha et åpent kommentarfelt 🙂

    5. Jeg bruker ikke facebook, ellers ville jeg sikkert likt bildet ditt Aylar 🙂
      Du er trist for noe, sier du, men du kan gjøre noe med det. Dette kan gjøre deg mer glad, men også potensielt mer trist, forstår jeg rett? Da pleier jeg å tenke sånn: det er bedre å angre seg noe man har prøvd, enn å ergre seg over noe man ikke prøvde. (Så sant det ikke gjelder destruktive handlinger)

    6. Celina Noir: Hmm, men du har ihvertfall Facebook enda ser jeg, så.. Hmm.

      Ikke trist, men til tider kraftig Irritert, noe provosert og lettere oppgitt. Og ja, jeg er forsåvidt ganske så enig i det siste der. Og statistisk sett så har livet vist seg at det faktisk stemmer også, når jeg først har gjort en handel på livets handlebånd, men noen ganger bruker jeg rett og slett bare alt for lang tid i hyllene før jeg skal betale fordi det simpelthen ikke alltid er bare-bare å velge hva jeg skal ta med meg videre og hva jeg bør la stå igjen i butikken.

    7. Jeg var sist innlogget på facebook i høst en gang for å like pussy-bildet ditt ;P Ikke vært innlogget siden. Facebook er for meg uinteressant.
      Gjør det du mener er best, er lov å bruke lang tid. Syns ofte det kan være vanskelig å ta avgjørelser selv, og så drøyer jeg ut..

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg