Det skal jeg ha. Jeg husker ikke alltid hva jeg har å stå opp for, men jeg står likevel opp – som regel. Og jeg vet ikke alltid hva jeg har å fylle bloggen med, men på en aller annen måte klarer jeg alltids å holde liv i den likevel.. Aller helst skulle jeg sett at dette var et litt mindre seriøst innlegg, noe som attpåtil kunne være litt underholdende, men jeg er “redd” vi får nøye oss med litt 50 shades of hverdagskost igjen – enn så lenge. Ja, så får vi se da om jeg ikke klarer (eventuelt gidder) å feie opp noen gull og diamanter igjen. Om et lite øyeblikk. Men ikke nå, nei.
I skrivende stund er det HELDIGVIS ikke så lenge igjen til den lenge etterlengtede tannlegetimen min er et unnagjort kapittel. Bare to døgn igjen nå og så kan jeg lettere begynne å fokusere mer på helt andre ting igjen. Hehe, i og med at jeg personlig syns jeg har hatt NOK med distraheringer nå i det siste så var det egentlig meningen at denne tannlegetimen skulle bli det siste innbroderte i kalenderen på en god stund nå, men selvfølgelig klarte jeg å snike inn enda en ekstra “avtale” her forleden. Riktignok en noe mindre “viktig” “deal” – noe jeg lettere kan utsette – ja til og med kansellere helt. Men jeg får nok bare ta og gjennomføre det også, først som sist. Alt i alt så er jeg jo ihvertfall STORT SETT en som fullfører det jeg har påbegynt.
Lat som det faktisk står noe, okey?
Flott 🙂 Ja hva er vitsen med å stå opp? Hadde vært ille om du kun hadde holdt sengen. Stor fare for liggesår! De beste innleggene er de som er skrevet rett frem og rett ned. Ønsker deg en fin dag, vennen min <3
Uff tannlegen, det er alltid like gøy hehe 😛
due: Hmm, ja du sier noe. Men.. Ikke helt enig nødvendigvis når det kommer til hvilke innlegg som er de beste da, hehe..
Takk.
Iselin Renée: Pirrende gøy!