Bildet er hentet fra: pixabay.com
I dag er en sånn dag hvor alt bare føles feil samme hva jeg enn velger å ta for meg. I løpet av særlig det aller siste døgnet har jeg igjen klart å rote meg ned i søppelkjelleren forså å dra frem det ene etter det andre av dritt og giftigheter som verken jeg eller de “rundt meg” på noen måte har noe godt av. Og nå får jeg bare ikke til å vaske bort den fordømte stanken, den etsende syren, eller den mildt sagt kvelende atmosfæren. Samme hvilke gjenstander jeg nå måtte forsøke å dra frem fra den langt mer sunne og oppbyggende delen av sinnet så skjer alltid det samme – de giftige stoffene rundt fingrene mine gjør at det bare etser opp, og blir borte.
Det er så fordømt fortvilende, for dette skulle jo ikke skje denne måneden her. November skulle jo bli nok en slik måned som jeg utelukkende skulle forbinde med gode opplevelser, positive følelser og hyggelige tanker. Men i stede så sitter jeg her med skam og et passe aggressivt hat rettet ene og alene mot meg selv. En følelse av å ikke strekke til. En følelse av å være en belastning for de jeg er glad i. En følelse av at de jeg er glad i ikke EGENTLIG er glad i meg, men først og fremst bare føler seg “tvunget” til å være ihvertfall sånn noen lunde høflig og vennlig mot meg fordi de innerst inne synes mest synd i meg. En følelse av at samme hva samme jeg enn foretar meg så er det galt. Feil.
Og som vanlig har jeg ingen å klandre. For det er ikke slik at noen har vært “slemme” mot meg eller noe sånt. Det er ingen som direkte har sagt til meg at jeg er en vandrende katastrofe. Det er ingen som foreløpig har innrømmet at de blir flau av å være i nærheten av meg. Og det er forsåvidt heller ingen som sånn egentlig har gitt meg en særlig god grunn til å føle og tenke som jeg gjør her akkurat nå. Så HVORFOR sitter jeg nå da med alle disse forråtne tankene, alle disse altoppslukende følelsene? Med tanke på alt det flotte og hyggelige jeg faktisk har opplevd den siste tiden.. Med tanke på alt det potensielt awesome jeg enda har i vente – HVORFOR er alt jeg kan føle her og nå bare så uutholdelig dritt? Hva er det egentlig som er galt med meg?
Hva feiler det meg?
#depresjon #annerledes #asperger #aspergers #autisme #frustrasjon #mislykket #outsider #sinne #psykiskhelse #angst #nederlag #ensomhet #smerte #opplevelser #høst #mørke #selvforakt #hat
Sterkt å lese..kjenner meg en go del selv i det du skriver! ønsker deg all lykke og omtanke fremover 🙂
Mariell Arntsen: Takk.. <3
Dette innlegget gjorde inntrykk på meg. Sterkt! Sender deg en god klem<3
Helene: Takk.. <3
https://m.youtube.com/watch?v=Nj3gJFPS9ow
Og det er faktisk lov av og til..å ha en dårlig dag. Hvordan skal du ellers kunne vite når du har fine dager?
Hei Aylar.
Du ser verden, og livet og deg selv gjennom sinnet. Roten til alle dine problemer er sinnet. Det går ikke ann å “slå det av”men det går ann å bare se tankestrømmen uten å identifisere seg med det.
Sistnevnte kalles for meditasjon, og er noe man kan gjøre hvor som helst, når som helst. Det er en universal energi som flyter gjennom atomer, og vi består jo av atomer. Denne energien er intelligent. Noen kaller det for Gud, universet, livskraft osv.
Poenget er at det kan i realiteten ikke kalles for noe, fordi det er forbi ord, ideer, konsepter, tanker, lyd… Det er kilden. Og kilden er med deg her og nå. Bare tillat deg selv å være, hva enn du er. Legg energien din i å stole på at det er godt nok. Så prøver du å synke inn i det så mye som mulig.
Ikke undervurder din prana (pust) som er din sanne livskraft. Ingen spurte deg om du ville bli født, så livet er ikke i dine hender. Er ikke det en enorm lettelse? Men fortsatt så er du her. Vær takknemlig for at du er. Omfavn dine mørke sider. Jo mer du stritter imot, jo verre blir det.
Takknemlighet er veien å gå….
Voff: Det er forsåvidt sant, men den ehm, eh.. Det igjen betyr på ingen måte at jeg “liker” de dårligere tidene noe bedre? :p
Entreprenører: Hmm, jeg har tenkt litt på hvordan jeg skal svare på denne kommentaren en stund nå for å ikke virke alt for fordomsfull, uhøflig eller negativ.. Og det eneste jeg kommer på å svare deg akkurat her, akkurat nå er.. Nei du, jeg kommer visst ikke på noe.
Til deg /entreprenører
Eh, det er ikke så lett skal jeg si deg. Mange sliter med pysisk lidelser og skal si deg en ting jeg snakker fra leveren, og nå skal jeg si noe Kom med noe bedre enn det der. Du har sikkert et forbanna “fint” liv, men ikke alle har et jævlig fint liv. Vel noen er takknemlig for live fordi de lever et liv som er falskt egentlig med gode venner osv. Men når du ikke er der så baksnakke de deg sikkert ellers så prøve de å ungå deg egentlig pga hvordan du er og vist du har dame/ type så er det fint for deg , man kan bare stole på seg selv. Man blir født alene og dør alene. Det som er med pysisk lidelser er noe dritt , gode dager og jævlig dårlig dager. Dritt lei at alle skal komme med : ha takknemlighet for live og andre ting folk sier.
Prøv å forstå pysisk lidelser isteden for å vær fordomsfull.
Nå til def aylar
Trist å høre at du har det sånn , men love er noe dritt fra a til å.
Det er ingenting feil med deg , er bare en forbanna dritt sykdom mange sliter med (sånn som du har det nå)
Du er sikkert en Go fyr å vær kompis med og har nok mange gode egen kvalifikasjoner når du er 100% i form 🙂
Vist du trenge en kompis så lar eg e-posten min Derby den greiå
Og til dere andre som sliter pysisk som lese denne bloggen. Det er bra at noen tar dette opp, og håpe at andre som ikke sliter pysisk kan lære litt pga de trenge dt.
Mvh Tor
Tor: Hmm, det er visst ikke bare denne Entreprenøren jeg skal slite med å vite helt eksakt hvordan jeg skal svare denne uken her..
Nå skal det være sagt, jeg er enig med deg at det er veldig irriterende når folk har slike holdninger som “ta deg sammen”, “det er folk som har det verre enn deg”, etc, etc. Men måten du har svart han/henne på her syns jeg også er noe respektløs dessverre..
Mens Entreprenøren virket litt i overkant positiv/ optimistisk i sin kommentar, syns jeg derimot mye av det du har skrevet her nå virker litt i overkant pessimistisk og negativt, og jeg har helt ærlig litt problemer med å finne på noe å særlig klokt å svare til noen av dere.. Annet enn takk for støtten, men, ja..
jeg er til tider født altfor åessimistisk og eksistensiell; det er min sak – trenger ikke noen kommentar tilbake heller, alt jeg kan finne på å si er atte det ekke no stort problem med deg, bortsett fra om du dreper uskyldige små katter eller voldtar bestemødre…altså, du skjønner sikkert greia – at tinger kjipt, greit – fokkit…av og til sier jeg bare til meg selv at jeg er en hest, at jeg burde sy et jævla pledd eller noe helt meningsløst…så jeg tenker atte vertfall du skrev et innlegg på bloggen; ikke minst beskriver den ganske poetisk, mørkt o bra…
om man skal ha no prana o dype pust i henhold tiø entreprenør; javel jeg vet ikke jeg – kan ta meg litt prana en gang i blandt, søke lykken i å meditere og slappe av i kroppen så at man promper; noen dager trenger man ikke forstå en dritt; så lenge man ikke tar livet av katter etc…
beklager ordbruk om sepsifikt kattekrek osv – men tenker atte er greit å tro på flyvende grønne kuer så lenge man ikke er kjip….
Kjenner ofte på selvforakt selv. Føler meg ofte hjelpeløs. Opplever oftest at jeg er til bry, og det jeg gjør ikke strekker til. Tidligere denne uken hadde jeg et ganske “alvorlig tilfelle” som kunne gitt fatale konsekvenser for meg.
Jeg håper du kommer deg ut av “kjelleren”. Du er bra nok akkurat som du er. Du er kreativ og smart. Du er morsom. Det er ikke alt verken du eller jeg kan noe for, og vi må ikke la det ødelegge oss.
Sterkt innlegg! Fint at noen tørr å snakke om følelsene sine slikt! Ha en fin dag videre!
Daniel Øyen: Takk for det! 🙂 Håper du får en flott onsdag.