31.10.2017, 17:05


Bildet er tatt fra: pixabay.com

I følge den kjente sangen så kommer det alltids en dag i morgen. Men er det egentlig så sikkert? Nei, tydeligvis ikke. Stort sett så får man rett i sine såkalte spådommer om både en ny dag og hvor man kommer til å våkne hen. Men absolutt alt her i verden har et unntak. Absolutt alt. Når jeg sto opp i går tenkte jeg at jeg hadde våknet på samme sted som jeg også skulle legge meg igjen 12-14 timer senere. Eller, det gjorde jeg ikke, for det er ikke akkurat sånn at jeg har for vane å tenke over slike ting, men hadde jeg gjort det, ja så hadde det nok vært det jeg hadde tenkt.

Men 24 timer senere ligger jeg verken i min egen seng, og heller ikke på sofaen i stua. Jeg våkner opp delvis nedsnødd på en åpen slette, med absolutt INGEN minner fra natten før. Jeg blir redd og skjønner absolutt ingenting. Hvor er jeg hen? Hvordan har jeg endt opp her? Etter en stund bestemmer jeg meg for å forsøke å reise meg, men det gjør så alt for vondt i hele kroppen så jeg ender opp med å gi meg. Blir bare liggende, liggende å gjøre absolutt ingenting. Jeg bare orker ikke.

Tiden går og en intens følelse av kvalme bygger seg bare mer og mer opp. Til slutt klarer jeg ikke å holde det inne mer og før jeg vet ordet av det er halve ansiktet dekket av mitt eget oppkast. Deretter blir alt helt hvitt. Himmelen fader ut og før jeg rekker å tenke noe som helst ligger jeg omsider i min egen seng igjen. Helt fri for oppkast, snø og is.. Og jeg er ikke lengre alene. Foran meg rett ved siden av sengen står det en ubeskrivelig vakker kvinne. Jeg forsøker å reise meg, men får det fortsatt ikke til. Plutselig er kvinnen ved siden av meg borte. Jeg kan ikke se lengre se henne og snur meg så mot veggen, temmelig lettet for å bare ha drømt. Ja, så feil kan man altså ta.


Bildet er tatt fra: pixabay.com

For så fort jeg bare har snudd meg halvveis skvetter jeg ut av sengen av ren forskrekkelse. Hele sengen, samt store deler av særlig den innerste veggen er dekket med enorme mengder blod. Og to jenter.. Ja det vil si.. Restene av dem. Igjen forsøker jeg å reise meg og denne gangen får jeg det delvis til før jeg så deiser mot gulvet med bakhodet først. Absolutt alt går i svart. Og så skjer det igjen. Jeg våkner på nytt opp og atter en gang på et helt annet sted. Jeg befinner meg nå i en sofa jeg bare så vidt klarer å kjenne igjen. Over meg sitter en meget pen jente jeg først ikke klarer å dra kjensel på. Over panna har jeg en iskald klut. Litt etter litt er det akkurat som deler av ansiktet hennes begynner å flytte på seg, og det allerede veldig vakre ansiktet blir bare penere og penere, og hun virker mer og mer kjent. "Sabina?" hører jeg det omsider komme fra min egen munn. Hun smiler, tar meg i hånden og sier: "Faen så redd jeg ble. Det føles som du har vært borte i et helt år".


Bildet er tatt fra: pixabay.com

FY SÅ GOTH DET ER Å VÆRE TILBAKE!..



#halloween #sabina #ijustfoundher #trickandtreat #trickortreat #knaspellerknep #spøk #lureri #blod #vampyr #vampyrer #mareritt #fiksjon #edderkopp #densorteenke #død #forferdelse #monster


Iselin Renée

01.11.2017 kl.23:05

Må si dette var interessant lesning, blir nysgjerrig på om det er kreativ skrivning, en drøm eller om det er noe realitet i det. Tittelen på innlegget minner meg om en bok jeg så i butikken for litt siden, Jenta som sluttet å snakke. Husker jeg så den og tenkte at den boken faktisk kunne ha blitt brukt som en trussel hvis jeg sendte den til noen haha :')

Aylar Von Kuklinski

01.11.2017 kl.23:41

Iselin Renée: Hmm, la oss se sånn på det: Og la oss nå si at det er en drøm, eller kreativ skriving: I og med at dette innlegget nå ser ut til å eksistere i den virkelige verden, som for meg virker ganske reel.

Eller for å si det sånn. Hvis en person har en fantasi, så kan man vel på en måte si at det som foregår i den fantasien er en del av realiteten så lenge personen med disse fantasien altså er det? :o Hmm, jeg innser nå at jeg neppe kommer til å skifte navn på denne bloggen med det aller første! xD

Elise

02.11.2017 kl.18:44

Du skriver så utrolig bra!

Aylar Von Kuklinski

06.11.2017 kl.06:00

Elise: Takk! ^^

Doner en dråpe blod



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits