Bildet er tatt fra: pixabay.com
Har du noen gang hatt en veldig sterk følelse av noe du egentlig ikke helt har klart å forklare eller forstå verken der og da eller i senere tid, men som på en eller annen måte likevel har visst seg å faktisk stemme? Har du noen gang sett en person inn i øynene og følt at dette er siste gangen, og bare få dager senere så har du fått vite at vedkommende akkurat har gått bort, og det til tross for at det ikke egentlig har vært noe logisk som har tilsagt at det faktisk ville skje? Har dere noen gang følt at “i dag vil det komme til å skje noe helt forferdelig” og så et par timer senere blir en rekke uskyldige mennesker drept på verst utenkelig måte? Vel, det har jeg.
Hva denslags faktisk kommer av (eller kommer fra), eller er for noe aner jeg ikke, jeg bare vet at “det” er der. Kanskje går jeg rundt med synske evner som bare venter på at jeg skal gripe ordentlig tak i de og bruke de for alt de er verdt. Eller kanskje er jeg litt som hun ene i den boken jeg driver å leser i for tiden – at jeg er som en enveis-radio som kan motta, men ikke sende, og som bare kan motta når de forskjellige radiovertene vil at jeg skal høre noe? Jeg vet ikke. Alt jeg vet er at jeg oppgjennom livet har fått visse frampek som bare har vært med meg en gang i blant, som har prøvd å fortelle meg et og annet, og som etter en stund har vist seg å faktisk stemme.
Bildet er tatt fra: pixabay.com
Og i kveld har jeg ihvertfall delvis følt litt på disse “evnene” igjen. For for bare en knapp halvtime siden ble jeg nemlig oppringt av et ukjent nummer. Det i seg selv er ikke noe spesielt, men greia er at jeg på en måte har gått og ventet på denne oppringingen så og si i hele dag uten at jeg fremdeles vet hvorfor. Og selv om jeg aldri tar den når den ringer med ukjent nummer lengre så visste jeg likevel at jeg skulle komme til å ta den når den skulle ringe igjen i kveld, og at det ville være et eller annet med denne oppringingen som ville virke kjent på et vis.. Og med fare for å gjenta meg selv – jeg vet ikke hvorfor, men alt skulle nok en gang vise seg å stemme (på en såkalt prikk).
Telefonen ringte, jeg tok den, og det var utvilsomt noe kjent med stemmen i den andre enden. Eller skal jeg si, lyden av stemmebåndet. For det ble ikke sagt så veldig mye fra den andre parten, faktisk ikke et eneste ord. Og jeg vet ikke hvor mye jeg bør eller vil gå inn på her inne, men jeg hørte lyder som hørtes ut som de kom fra noen jeg enten kjenner eller kan ha kjent en gang i tiden. Ja, det er vel alt jeg har å si om den saken – for denne gang. Eller, det er en ting til jeg vil legge til.. Hvis du som nå valgte å ringe meg i kveld på et eller annet tidspunkt skulle komme til å lese dette innlegget.. I skrivende stund sitter her og klarer ikke helt å forstå hvor jeg har stemmen din fra, men hvem du enn måte være, hva enn det er du har å slite med – Vit at du ikke er alene.
Bildet er tatt fra: pixabay.com
#denandresiden #evner #synsk #åndenesmakt #telefon #oppringing #radio #tragedie #psyke #sabina #wheressabina #ingenleserhashtagslikevel #gjørduvel #fiksjon #halloween #oktober #skrekk #it
Hvorfor er noen bokstaver røde?
Har opplevd lignende før. Drømte en gang bestefaren min døde. På morgenen var det som om jeg visste han hadde strøket med. Moren min kom gråtende inn på rommet mitt den dagen og informert om bestefars bortgang.
Har også hatt et tilfelle hvor jeg ventet på noe, men jeg visste ikke hva jeg ventet på. Det var da en pakke jeg fikk i posten, uten forvarsel fra vedkommende.
Så du er ikke alene der, føler meg litt synsk innimellom jeg og. Kanskje det var en kvinnelig beundrer som ringte deg.
Sabin?
Celina Noir: Hmm, er det det? Å kanskje du mener – hmm..
Rare greier. Men har begynt å lure på om slike ting er langt vanligere enn hva man først skulle tro. Har tenkt litt ekstra på dette i det siste og har nå kommet på at jeg ihvertfall vet om ihvertfall en person til som også har opplevd noe lignende et par ganger gjennom livet.
Hmm. Nei.
Vilde: Hmm?
Ja. I siste avsnitt for eksempel er n-en i ordet “stemmebåndet” rød.
Igår skjedde det faktisk igjen, noen timer etter jeg skrev her. Det er ikke tull!
Ikke det, neivel 🙁
Sånn har jeg hatt det hele livet og det har vært både til glede og sorg,men nå har jeg kommet såpass langt i livet at jeg innser at det kunne ikke vært annerledes for meg.
Kan jeg komme med et råd til deg så må det være : å bare gi etter,om du tror du har evner så må du bruke litt tid på å finne det ut,tid for deg selv,stillhet og meditasjon er viktig,og har du evner så vil sånne ting få fart på prosessen.
Hopp av verden en liten stund hver dag,så vil alt komme til deg “av seg selv”
Lykke til – det er en spennende reise,om du velger å reise den 🙂
Hilsen synskepeggy.
synskepeggy: Ah, da har du vært heldig, tror jeg. For, det er mulig at jeg tar feil og at det er noe jeg har glemt, men av hva jeg kan huske her og nå har det foreløpig ihvertfall ikke vært hyggelige ting som har blitt “varslet” på forhånd.
Men takk for rådene du kom med her 🙂
Jeg lurte på om det ble et ord av de røde bokstavene. Sabin ble det.
Vilde: Hmmm.. Kanskje du er inne på noe, men du, sikker på at det ikke er noe du har oversett?
sabina?