13.06.2017, 16:07



Det er nå bare noen snaue minutter siden sto jeg ved klesstativet og tenkte: "...Liker jeg egentlig å dele seng med noen?". Og jeg er ikke helt sikker, men jeg tror at når alt kommer til alt så ender opp med et svar som er noe sammenspleiset. Så ikke et ja, heller ikke noe nei, men kanskje heller det vi får når vi kaster disse to inn i en og samme tørketrommel forså å ta de ut igjen, noe sammenklistret - Et ganske så velkjent: Tja...

Før jeg nå går særlig mer i detalj på hva som ligger og drar i nei-enden så vil jeg bare få sagt følgende: Det er IKKE sånn at jeg IKKE har satt pris på å dele seng med en og annen tidligere. For det å slippe å våkne opp alene noen få dager i året må jeg bare si har vært veldig hyggelig stort sett, de få gangene det har skjedd.  Og det er IKKE sånn at jeg IKKE har satt pris på å bare ligge i senga og snakke tull i flere timer med en og annen venninne de gangene det har skjedd heller, for ikke å snakke om det som har med kos å gjøre. Nam.



Nei, når sant skal sies så er det egentlig mer den delen som ligger mellom disse tingene jeg har hatt litt mer trøbbel med, altså selve sove-delen. Og jeg tenker litt nå: de få gangene jeg har hatt problemer med å sove under overnatting kan godt i bunn og grunn skyldes at disse gangene rett og slett har vært så.. Ja, rett og slett så FÅ. At det simpelthen er det velkjente dyret "vanen" (som for all del ikke må forveksles med sin kjære svoger fra Moss - svanen!) som ligger å klør litt i hjernebarken.

Og mest sannsynlig så er det nok det. Men jeg er samtidig ikke helt sikker. For jeg tenker.. Dersom jeg hadde fått meg en samboer en gang (det skjer ikke!!), hadde jeg da kommet til å sette pris på den sove sammen-delen etterhvert I TILLEGG til at jeg hadde vendt meg til det, eller hadde jeg først og fremst bare vendt meg til det? For hovedproblemet mitt når det kommer til å sove sammen med noen er at jeg plutselig nesten ikke tør å bevege en finger en gang. Rett og slett fordi jeg så absolutt ikke ønsker å komme borti den som legger ved siden av meg, og aller minst være den som faktisk vekker vedkommende. Uansett hvor langt inni drømmeriket (også kjent som Vagina-land) h*n er eller ikke.



Og det at nettopp disse tingene lammer meg såpass som det gjør nesten hver eneste gang er jo egentlig litt rart. For jeg har jo f.eks aldri funnet det særlig plagsomt når den andre halvparten selv har snudd seg i senga. Og det har også skjedd at jeg såvidt det er har fått en og annen albue i fjeset, men heller det har egentlig aldri gjort meg noe særlig. Så HVORFOR blir likevel JEG liggende da og tenke at disse tingene skulle plage den andre om JEG mot all formodning skulle være den som gjorde noen av de?

Jeg vet ikke. Kanskje jeg rett og slett bare skulle betale en eller annen venninne av meg til å komme til Oppdal og sove over fast i noen måneder? For desto mer jeg tenker over det nå, desto mer sikker blir jeg på at det først og fremst er SOVE-delen jeg sliter litt med, og altså ikke "før-spillet" eller "oppvåkningen". Akkurat nå, i denne skrivende stund tenker jeg at det å dele seng med noen rett og slett er som en god, iskald kartong iskfaffe fra Tine. Var ikke sånn superkeen på det heller i starten, men i dag kan jeg nesten ikke klare meg uten.



Noe som igjen fører meg inn på en annen tanke - Kanskje er det like greit at jeg ikke har blitt alt for vandt til å ha noen liggende ved siden av meg enda.. For med tanke på hvor avhengig jeg fort kan bli av ting når jeg virkelig "faller for det" så.. Jeg mener.. Jeg vil jo ikke risikere å ende opp som en slitsom overnattings-junkie heller? Og jeg tror ihvertfall IKKE at vennene mine ønsker at jeg skal ende opp som akkurat det.. Så igjen, jeg vet ikke helt jeg. VIL JEG sånn egentlig dele seng med noen? Tørketrommelen sier fortsatt tja..

Og dere!: - Det er vel ikke blitt forbudt å betale folk for å bare sove ved siden av seg enda, eller har K. Ottar og SV fucket det til for resten av norge der også?.. Noen som vet? :-)

Hvor mange har du delt seng med?

stay goregeous 



#seng #rompartner #sengekos #soverom #søvn #komfort #natt #dag #overnatting #venn #venner #vennskap #samboer #samboerskap #rammemadrass #sove #våken #forstyrrelse #sensitiv


Celina Noir

13.06.2017 kl.17:43

"Akkurat nå, i denne skrivende stund tenker jeg at det å dele seng med noen rett og slett er som en god, iskald kartong iskaffe fra Tine." - Aylar Von Kuklinski

Du er rett og slett en legende.

Jeg vil aldri sove i samme seng med et annet menneske, men det kom neppe som noen overraskelse xD

Aylar Von Kuklinski

13.06.2017 kl.19:51

Celina Noir: Hehe, må man ikke være død egentlig for å være en legende? Jeg er ihvertfall ikke død. Enda.

Helene Aspergerinformator

13.06.2017 kl.17:58

Jeg har bare delt seng med mamma og pappa. Jeg sa allerede da jeg var 15 at om jeg skal gifte meg en gang, skal vi ha hvert vårt soverom og dele seng bare i helga. Alle lo av meg, trodde jeg spøkte. Men jeg tror det er sånn jeg måtte hatt det.

Aylar Von Kuklinski

13.06.2017 kl.19:53

Helene Aspergerinformator: Akkurat når det kommer til eget soverom så er jeg enig. Selv vil jeg faktisk ikke ha noe samboer i hele tatt, så OM jeg skulle få meg en kjæreste igjen så vil det nok også da bli sånn at vi ikke bor på samme sted. Kjenner jeg får litt klaus bare av tanken.

Celina Noir

13.06.2017 kl.21:54

Nei, man må ikke være død for å være en legende.

s

14.06.2017 kl.08:18

as the calm and tranquil sun sets

Oslo looking so ever beautiful

as the day fills the many with joy and contentness

and then there are the many

who come home

to their laptops

to masturbate the day away

getting stuck with feeling of

lonely emptyness

as the peak through the blinds of the window

to see the beauty of a setting sun

#extremefappin #foreveralone #morningpoetry

Aylar Von Kuklinski

14.06.2017 kl.10:54

s: Hmm, originalt ihvertfall, om ikke noe annet! xD

Marthe Sofie

14.06.2017 kl.10:48

Jeg hater å sove alene, det er seriøst det verste jeg vet og jeg sover dobbelt så godt med noen ved siden av :)

Aylar Von Kuklinski

14.06.2017 kl.10:56

Marthe Sofie: Interessant. Vet du noe om hvorfor det er sånn selv, eller liker bare ganske enkelt ikke å sove alene?

Marthe Sofie

14.06.2017 kl.10:58

Tror mest det bare er fordi det er sånn, det føles så mye tryggere med en ved siden av

Aylar Von Kuklinski

14.06.2017 kl.11:21

Marthe Sofie: Oki, en helt ærlig sak det :-) Kanskje ville jeg følt det sånn jeg også, om jeg bare hadde vendt meg til å sove sammen med noen.

Doner en dråpe blod



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...
hits