Når livet slår sprekker

Livet, en fortelling så kort og så skjør
før man vet det lukkes dens dør.

Men før den tid er det fint å ha en venn,
en som er der når alt havner i klem.

En som tror deg og støtter, samme hva,
enten like i nærheten, eller langt i fra.

En som står igjen der andre går,
ja en som varmer der kulda rår.

En å lene seg på når håpet ikke virker,
en du kan stole på når alt annet knirker.

10 kommentarer
    1. Menneskerelasjoner er noe av det viktigste. Et fint dikt som uttrykker det. Fikk meg til å tenke på min bestevenn som døde. Han er ikke lenger en å lene seg på, og han står ikke igjen selv om alle andre går 🙁 nå er han bare luft og minner og aske xD..
      Liker starten på diktet. “Før man vet det lukkes dens dør.” Liker at du gir ordet “dør” to betydninger; en dør å gå igjennom, og “dør” som i at alle dæææææver 🙂 du er flink til å skrive dikt! Har selv skrevet en god del poesi

    2. Celina Noir: Ja, det er sant det 🙂 Ihvertfall på denne planeten kalt jorden, si ^^ Okei, jeg vet det kan være irriterende med all den “si”ingen min, men, kan NESTEN ikke noe for det lengre, si xD

      Igjen, trist å høre om bestevennen din som gikk bort :/ Og takk: Jeg liker å kunne lage ting som generelt gir litt mer enn “bare” en tanke i hodet på mine “ofre” samtidig. Kan jeg forvirre folk f.eks litt på et passende sted, så gjør jeg gjerne det. Og takk igjen 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg