Som jeg har vært inne på et par ganger før, kanskje til det kjedsommelige – jeg er ikke så alt for god på å lage mat. Men til tross for det så har jeg fortsatt ikke gitt helt opp. Slik jeg ser det så er jeg ikke en som gir meg. Det hender en gang i blant at jeg både tenker og føler at jeg har gjort det, men heldigvis er det aldri permanent. Jeg er og blir en mann i forandring, en som aldri helt gir meg til jeg har nådd mine mål.
Og i dag tidlig var det på tide å utfordre meg selv igjen, denne gangen ved å fikse meg hjemmelaget pizza. Vel, hjemmelaget og hjemmelaget. Jeg har ikke laget deigen selv (eller noen av ingrediensene for den saks skyld), da jeg i stede gikk for en sånn flat, ferdigfikset pizzadeig fra Peppes. Men hvis vi ser bort fra det, så har jeg “laget” min aller første “hjemmelagde” pizza i dag.
Og det skal sies. Det aller første jeg begynte å tenke på etter at jeg hadde fått ut pizzadeigen fra pakningen var – “skulle jeg hatt noe mel likevel?”. For dette er noe jeg har lurt på i et par dager nå, men jeg har likevel latt være å kjøpe noe fordi ei veldig god venninne av meg mente det ikke trengtes i dette tilfellet. Men etter at jeg hadde rullet den ut ble jeg plutselig litt usikker likevel siden jeg syntes deigen var så godt fastklistret til det bakepapiret som fulgte med. Men heldigvis så skulle det vise seg at det stemte som min gode venninne hadde sagt, mel ikke nødvendig. For selv om deigen var noe klistret til papiret så var heldigvis ikke den ferdige pizzaen det etter at jeg tok den ut fra ovnen.
Dessverre var det noe annet som skulle irritere meg litt når det kom til selve pizza-faen. Først og fremst liker jeg ikke helt fargen på den, noe som kan tyde på at jeg burde tatt den ut litt tidligere. Og dessverre så syns jeg ikke at den ble så alt for god heller, og en tredje ting, ikke spesielt mettende. Var fortsatt sulten etter at den var ferdig oppspist. Så, note til meg selv: Litt større deig til neste gang, og kanskje litt mildere dosering av pizzakrydder. Men hey, jeg spiste den ihvertfall opp, så totalt mislykket var det vel ikke?..
Ah, dere vet det gamle ordtaket om at “en ulykke kommer sjeldent alene”, eller “et halvveis mislykket prosjekt har gjerne en bror”? Enyway, poenget er – pizzamekkingen skulle fort vise seg å ikke bli det eneste prosjektet jeg skulle ha gående på kjøkkenet i dag tidlig. For etter at jeg hadde satt pizzaen inn i ovnen bestemte jeg meg like så godt å gi popping av popcorn et ærlig forsøk også.
Og tja.. I første omgang trenger jeg vel ikke å påpeke at jeg nok skulle gjort det med en litt større kjele.. Men sånn utenom det så ble heldigvis ikke det prosjektet så mislykket, sett bortifra at den ene brannalarmen begynte å skrike så fort jeg hadde hatt i to spiseskje smør…
Men joda. Når alle ender er gode er det meste heldigvis godt. Dessverre gjaldt det altså ikke pizzaen denne omgang. Men hey – jeg prøvde ihvertfall, og hey – jeg orket faktisk å spise den opp selv om det føltes som jeg spiste et noe seigt knekkebrød med ost, pølse, pizzasaus og krydder på, og he-he-hey – jeg har fortsatt ikke gitt opp håpet om å få til noe hakket mer vellykket i litt senere.
Alt i alt vil jeg gi det hele terningkast tre. Men pizzaen i seg selv klarer jeg dessverre ikke å gi mer enn en toer. For eh, ja… Jeg likte den som sagt ikke sånn kjempemasse. Og jeg gjorde det ikke akkurat bedre for meg selv ved å utsette spisingen litt fordi jeg prioriterte Instagram og diverse hashtags før jeg gadd å feste tenna mine. Så den ble på toppen av det hele også litt kald etter en stund… xD
Hvordan er du på å lage mat?
Stay goregeous!
jeg er heller ikke flink til å lage mat, haha. kan bare å koke og steke ting, thats it, ikke noe avanserte greier xD
Jeg lager stort sett alle middager fra bunn av nå. Det er jo mange fordeler både smaksmessig og sunnhet. Det begynnte for noen år siden. Jeg ville ha en viltgryte, for jeg er glad i kantareller. På butikken finner jeg Toro pose viltgryte men, jeg kjøper den ikke. Jeg leser på innholdet og handler det som står der utenom smaksforsterkere og div E’er. Ta gjerne et bilde av baksiden så har du rekkefølgen, krydderlista og fremgangsmåten. Det som står først på innholdsfortegnelsen er det mest av så da får man en viss anelse. På denne måten får du også oppleve hvordan ting fremhever hverandre og blir kjent med nye kombinasjoner. Eks: eple som brukes i mange posegryter har en veldig fin egenskap som får frem andre smaker. Prøv med alle mulige poser, tomatsuppe: kjøp 2 bokser skrelte tomater, ha i 4 grovhakket båter hvitløk, en halv hakket løk, kok opp og stavmiks etterpå, tilsett litt fløte etter ønske og basillikum 🙂 Lykke til videre i spiskammerset
Hege Kristin: Vel, du er ihvertfall litt flinkere enn hva jeg er utifra det jeg har sett på bloggen din fra tid til annen 🙂
NUK: Takk for kommentaren din. Skal prøve å huske på dette neste gang jeg skulle få lyst på viltgryte, tomatsuppe eller noe lignende 🙂