– Bildet er tatt av Rune Heggvoll.
Det var en gang for ikke så alt for mange år siden hvor det helt klart rant litt for mye klaging ned de såkalte blogg-veggene. En tid hvor det aller meste føltes skrekkelig meningsløst i en alt for lang periode. En tid hvor hodet mitt var skremmende forurenset med giftige tanker om at alt og alle misliker meg STERKT og ikke egentlig vil ha noe med meg å gjøre, og hvor jeg mer eller mindre hadde lagt meg selv og det aller meste rundt omkring for hat.
Sånn er det heldigvis ikke lengre i dag (med unntak av en veldig sjelden og kort enkelt-periode en gang i blant), og jeg håper at det aldri i verdens land og rike blir så ille igjen. Men selv om jeg egentlig er ganske fornøyd med det aller meste nå så er det alltids NOE som kan bedre seg likevel. Men akkurat sånn her og nå er det heller noe annet som preger mine tanker litt mer enn ting som kan og bør forandres på.
For i skrivende stund føler jeg det er en stund siden sist jeg følte på noe særlig til mestringsfølelse igjen. En følelse som for oss mennesker faktisk er ganske mye viktigere enn det mange der ute skulle tro. Jeg har lyst til å oppleve noe litt utenfor det som stort sett er min normale hverdag igjen. Det trenger ikke nødvendigvis være en ny vane, det kan godt være en en-gangs-opplevelse. Men hva? DET er det store spørsmålet.
– Bildet er tatt av Rune Heggvoll.
Heldigvis så er jeg ikke lengre den personen som stort sett holder meg innenfor komfortsona (eller asperger-land som man også skal få lov å kalle det) i frykt for alt det skumle som KAN dukke opp dersom jeg beveger meg litt på utsiden. Det føler jeg at jeg har bevist mange nok ganger nå for både dere, og ikke minst meg selv. Så samme hva jeg måtte finne på etterhvert, så skal nok ikke det bli noe særlig til hinder. Den største utfordringen her og nå er egentlig bare å finne ut hva jeg har mest lyst til. For jeg kan oppnå absolutt hva jeg vil her i livet, bare jeg gidder å motivere meg godt nok.
Og sånn umiddelbart så dukker det faktisk opp et par potensielle planer, ting jeg både håper og tror kan bli realitet om ikke alt for kjempelenge. Ikke riktig enda, men snart. Må “bare” spare bittelitt penger først, samt forhøre meg litt her og der. Og ja, jeg snakker om å ta meg en tur til et eller annet sted jeg-vet-ikke-helt-hvor igjen. Men av en og annen grunn så føler jeg at jeg fortsatt kan legge til ihvertfall en eller annen ting til nå på listen over et og annet jeg håper på at jeg SKAL oppleve i løpet av dette året. For å reise bort har jeg jo allerede gjort et par ganger nå. Det er jo ikke noe som er helt nytt for meg lengre. Og det er først og fremst DET som er greia, jeg vil oppleve noe helt splitter nytt igjen nå!!!
Ah, og mens vi/ jeg er sånn noen lunde inne på det – Dersom jeg hadde hatt noe splitter pine superkonkret i tankene nå hadde det kanskje vært lurest å ikke fortelle noen om det før jeg hadde vært mer eller mindre skråsikker på at det faktisk blir gjennomført. For, jeg mener, det har jo vært tilfeller et par ganger for mye nå at jeg har snakket litt for høyt og litt for lenge om et eller annet jeg har tenkt å fikse, men som inntil videre ikke har blitt noe av i praksis. Noen som husker den boka jeg skrev om for et par år siden, liksom?
– Bildet er tatt av Rune Heggvoll.
Men en ting kan jeg love. Ikke først og fremst love dere, men meg selv. Jeg er langt i fra ferdig med å utfordre meg selv og livets rariteter enda. Jeg vet ikke helt hvor neste tog stopper, men det jeg derimot kan fortelle med en høyst sikkerhet, denne karen har ikke tenkt å bli værende på denne stasjonen stort lengre nå. Så da kokes alt til syvende og sist ned til følgende spørsmål – hvor går veien videre?
Har du noe du ønsker å få oppleve i løpet av en ikke alt for fjern fremtid?
Stay goregeous!
Jeg trur utfordringer i form av å gå litt utenfor komfortsonen sin er viktig for alle, uansett hvor i livet man føler man er 🙂
Og, jeg trur ikke det finnes noen i verdens som ikke liker deg- du er jo så ærlig og herlig 🙂 Man må ta folk for den de er og slik de er- viktig å ikke tenke at alle skal være like, og heller fokusere på at folk er forskjellige og at man er unik på sin helt egne måte, og finne de spesielle tingene som gjør deg til deg og like deg for akkurat det 🙂
Elin Slåen: Det tenker jeg også. Men samtidig så mener jeg og at det er visse aldersgrupper som må “jobbe” litt mer med det enn andre. F.eks føler jeg at jeg må anstrenge meg litt mer i dag enn hva som strengt talt var nødvendig da jeg var barn. For som barn så var jeg stort sett såpass nysgjerrig uansett at da var det egentlig ikke noe sak. Mens i dag må jeg altså “tvinge” meg selv litt mer enn jeg f.eks måtte for 10 år tilbake.
Naaw, først og fremst – takk for det. Men jeg vet ikke helt om du har rett altså. Ihvertfall ikke i det første om at det ikke finnes noen i verden(s) som ikke liker meg. Finnes et par kommentarer både her inne på bloggen, Facebook, Youtube og Instagram som ihvertfall kan hinte litt om det motsatte. Men takk likevel 🙂
Oooog når det kommer til at det er viktig å tenke at folk er dem de er så er jeg selvfølgelig mer eller mindre helt enig. Med unntak av de aller mest ekstreme tilfellene der ute som de f.eks som har valgt å vie livet sitt til nynazismen.. Men ellers, ganske så enig.
Det pleier å være slitsomt å reise til nye byer og land. Jeg er personlig lite interessert i å reise på nye oppdagelser, ville aldri takket ja til en gratisreise ut av Europa, uansett destinasjon.
Det er bare snakk om å reise på tur til et nytt sted eller? Ikke flytte? Har du tenkt deg til utlandet? Reise alene?! 😮
C Noir: Aha, jeg for min del syns ihvertfall ikke det er SÅ stress å reise til andre steder i Norge lengre ettersom jeg har tatt et par turer nå. En tur til Bergen, tre til Voss, samt en til Nordfjordeid i Sogn og Fjordane. Totalt fem reiser på egenhånd et godt stykke unna “mitt eget distrikt”.
I år håper jeg på å reise til Bergen igjen, eller til et eller annet “nytt” sted i Sogn og Fjordane. Liker meg godt i de områdene der. Ellers hadde det ikke vært så dårlig hvis jeg fikk til en tur til Trondheim på egenhånd også. Der har jeg jo vært noen ganger, men da har det alltid vært i skole- eller familie-sammenheng.
Men ja, jeg har et par tanker som går ut på å reise alene ja. Ser ikke noe vits i å ta med meg noen noen steds her og nå ihvertfall. Hehe.
Når det så kommer til ditt spørmål om flytting så skal det sies at jeg tenker på å flytte fra den leiligheten jeg bor i nå. Men usikker på om det blir i løpet av dette året eller ikke.
Barn og ungdom, og barn og voksne kan jo nesten ikke sammenlignes da- barn er jo så “uvitende” og nysgjerrige av natur, at det stort sett bare er gøy (ingen regel uten unntak, selvsagt) 🙂
Man skal ikke høre på teitinger som bruker nettet til å snakke stygt om en. De telles ikke. Er det noen som er tøffe nok til å si det rett i fleisen på deg, så javel, men da kan du i alle fall ha sjansen til å vise dem feil 🙂
Og selvsagt- visse holdninger er ikke ok. Jeg liker ikke mordere, selv om de kanskje har en herlig personlighet til det vanlige 😛 Man må liksom snakke om de som ikke er “kriminelle, farlige eller what so ever”, men som likevel kan være unike på sin måte, selv om de kanskje ikke følger “standarden” for “normal”. Jeg veit ikke en gang hva standarden for normal er, men man kan jo føle det noen ganger 🙂
Elin Slåen: Forsåvidt sant det med de nettrolla. Som regel er ikke disse menneskene i NÆRHETEN en gang av å være like tøff “i virkeligheten” som de er gjennom det store verdensvevet kalt Internett. På en annen side så syns jeg fortsatt det er bedre å være “hatet” fremfor at folk stiller seg mer eller mindre likegyldige. Så jeg personlig har ikke så veldig i mot å motta litt hat i ny og ne. Da vet jeg at det ihvertfall er NOEN som har sett det jeg har lagt ut.
Når det kommer til mordere så tenker jeg at det ikke nødvendigvis trenger å være noe negativt i seg selv. Kommer litt an på hvem det er som har drept hvem, hvorfor og hvordan. At det ikke nødvendigvis er så gærent med skyting, så lenge det er de riktige folka som blir skutt. Foreksempel hadde det ikke gjort meg så veldig om noen hadde gitt den påtroppende presidenten i USA et krater i panna, gjerne før den 20.
Eller for å si det sånn. I mitt verdensbilde er Rambo mer enn helt fremfor noe “kriminell”/ “skurk”.
He he.. Jeg har vel også noen på listen som jeg syns fortjener et nakkeskudd, eller tre 😛